studentavisa i Trondheim 14/2003 21. oktober - 4. november 2003 88. årgang Omstridt prispåslag fra Samskipnaden På bakrommet med Public Enemy 50 band kan bli husløse Studielånet i boks
LEDER Statsbudsjettets alkymi I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004 heter det at hele utdanningsstipendet skal gjøres om til konverteringsstipend fra og med undervisningsåret 2004-2005. Hvilket betyr at hvis du stryker til eksamen, må du betale tilbake hver eneste krone du får av Lånekassen. Du har imidlertid åtte år på deg til å rette opp feilen, og dermed forvandle 40 prosent av lånet ditt til stipend. Det er ikke ordningen i seg selv som er betenkelig. Vel er den upedagogisk, og fungerer mer som en pisk enn den gulroten mange studenter trenger for å fullføre gradene sine. Derimot er det formålet med ordningen som burde få et par bjeller til å ringe i lånekassekundenes hoder: Stryker du til eksamen, er du med på å redde en fullfinansiering av kvalitetsreformen. Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), med Kristin Clemet i spissen, har heldigvis bestemt seg for å bevilge hele 517 millioner mer til implementering av kvalitetsreformen, som er kostnadssatt til totalt 1,144 milliarder kroner, for neste år. Med litt mer tålmodighet og planlegging hadde UFD kanskje sluppet å punge ut ekstra nå, men det er en helt annen sak. Nå er det for sent å snu, og pengene må skaffes til veie. Og gullmaker Clemet skal låne dem av strykkandidatene. Departementet regner med at studentene som stryker, kommer til å tilføre staten 133 millioner i tapte stipendkroner. Selv om estimatet helt sikkert er realistisk, er dette et merkelig grep. Vi vil ikke beskylde statsråden for å håpe at så mange stryker, for det er jo nettopp det motsatte som er et av kvalitetsreformens mål. Dette betyr jo bare at utgiftene forskyves noen år fram i tid. De 133 millionene er teknisk sett ikke statens penger. Å kalkulere med strykprosent i statsbudsjettet er en eneste stor selvmotsigelse og en forhastet løsning fra UFD. De spekulerer i strykprosent for å finansiere en reform som har som et mål å få færre til å stryke. Vi håper at regjeringen etter hvert klarer å garantere for disse millionene. Eller at de finner en metode for å lage gull av ingenting. Alle mann til urnene Denne uken startet valget til Studenttinget og til styret ved NTNU. Nå er det viktigere enn noensinne å støtte opp om studentdemokratiet. Flertallet i Ryssdalutvalget vil ha eksternt styreflertall ved universiteter og høyskoler. I tillegg vil de øke avstanden mellom administrasjon og institusjon, ved at rektor blir ansatt og svarer overfor styret snarere enn overfor studenter og ansatte. Denne utviklingen må studentpolitikerne være med på å motvirke. Valget har dessverre fått for dårlig promotering. De siste årenes valgoppslutning har vært skammelig lav. Årsaken er nok at den jevne student ikke ser hvilken jobb Studenttinget og studentrepresentantene i styret gjør for henne. Denne kunnskapsmangelen må være førsteprioritet for valgstyret, og ikke minst for de nyvalgte når de om kort tid inntar sine taburetter. NYHETER INNHOLD 14/2003 3 Strid om Samskipnadens prispåslag 4 Valgtid igjen 9 Strykerne finansierer kvalitetsreformen 13 Ridderlig studiedirektør på plass 14 Hjerneforskerne er alene 10 Men Origo var ikke død Origosenterets leder Tor Bollingmo frykter for hva som kan skje med det populære veiledningssenteret på Dragvoll etter nyttår. Nybakt studiedirektør Hilde Skeie hevder på sin side at senteret skal videreføres og forbedres. 22 Den fattige student 26 Monologens mester 29 Samfunnsfiende stormet Samfundet 32 Koht ville ha barn med en afrikaner 32 Den gode krangelen 30 50 minutes In the middle of fucking nowhere ble det glitter og glamour da 50 Cent landet på trøndersk jord. KULTUR 36 Kan ord kjøpes? 38 Intervjuet: The Cardigans 40 Anmeldelser: Kill Bill og The Strokes 41 Anmeldelse: Forsnakkelser 42 Anmeldelser: Evil Tordivel og Bipersonar 43 Anmeldelser: UKErevy og UKEteater 44 Bølgeblikk: Norsk Film anno 2003 REPORTASJE 34 David mot Goliat 250 musikere står i fare for å bli kastet ut hvis Nedre Ila 5 reguleres om til leiligheter. Er det alltid slik at kulturen må vike for kapitalen?
studentavisa i Trondheim siden 1914 NYHETER ansvarlig redaktør nyhetsredaktør reportasjeredaktør kulturredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig redaksjonssekretær internettansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig sivilarbeider Karen Moe Møllerop Erlend Engh Brekke Gøril Forbord Anniken Eid Kjeserud Espen Nersveen Ragnhild Ask Torvik Karoline Flåm Lene Bertheussen Per Anda Nicolas Mendoza Marte Relling Uri Vegard Eide Dall Journalister Leif Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Jan-Are Hansen, Birger Emanuelsen, Karoline Flåm, Marit Schou Hauger, Simen Rommetveit Halvorsen, Jostein Ihlebæk, Michael Jones, Camilla Kilnes, Solveig Knudsen, Tone Ellefsen Lye, Ingvill Naterstad, Amund A. Nilsen, Nita Steinung, Anja Danielsen Stabell, Christian Skare Stendal, Trine Viken Sumstad og Rannveig Windingstad. Fotografer Hans Inge Berg, Kaja Ida Svarva Denstad, Eivind Hjertholm Fiskerud, Silje K. Frantzen, Birger Jensen og Nils Christian Roschern-Nielsen. Grafiske medarbeidere Ingunn Kristin Forfang, Einar Hallgren, Are Håvard Høien, Heidi Johansen, Gernot Reisenhofer og Erich M. de Vasconcelos. OPPGITT: David Østling er blant dem som rammes hardest av den økte husleien. Det er SiT Bolig som driver opp husleiene i vårt område, påstår han. (Foto: Hans Inge Berg) SiT vrir seg unna husleieloven Tegnere Eir M. Husby og Vegard Stolpnessæter. Annonse og markedsføring Ragnhild Braaten, Kristin Lien og Ingve Løkken. Data Johannes A. Daleng, Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Jan Roald Haugland, Nils Magnus Larsgård, Ronnie Nessa og Ingar Saltvik. Omslag Eivind Hjertholm Fiskerud (Foto) Gernot Reisenhofer (Grafisk utforming) Korrektur Erlend Langeland Haugen, Tommy Halvorsen og Håvard Hamnaberg. telefon 73 53 18 13 73 89 96 70 73 89 96 10 telefax 73 89 96 71 e-post ud@underdusken.no nettadresse www.underdusken.no adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager 09-16 trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersam- SiT Bolig økte i sommer husleien med nesten fem prosent. Ulovlig høyt, mener Jushjelpa. En leietaker som klaget på økningen, fikk et fortrolig forlik med SiT Bolig mot å legge lokk på saken. AV CHRISTIAN SKARE STENDAL skareste@underdusken.no Det var da SiT Bolig i sommer varslet en økning i husleien på hele 4,85 prosent fra og med 1. juli 2003 bråket startet. Dette mener Jushjelpa i Midt- Norge er hele to prosentpoeng for mye, og enkelte studenter rammes hardt av det Jushjelpa kaller en ulovlig høy økning. SiT Bolig legger til grunn økningen i konsumprisindeksen fra februar 2002 til februar 2003, da den lå på et svært høyt nivå. Tre tusen kroner dyrere For David Østling og samboeren Katja Elisabeth Holm betyr forskjellen på to prosentpoeng hele tre tusen kroner i året. Paret bor i en såkalt parleilighet på Nedre Singsakerslette, og er blant dem som rammes hardest av de økte husleiene. Vi har funnet ut at perioden februar 2002 til februar 2003 er den perioden med høyest økning, forteller Østling. Han reagerer på den solide husleieøkningen. Det er SiT Bolig som driver opp husleiene i vårt område. Da blir det lettere for andre, private utleiere å øke prisene også, hevder han. Østling sendte sammen med Holm en e-post, samt et brev, til SiT der han klaget på husleieøkningen. Etter å ha fått negativ respons en rekke ganger, ga han opp. Jushjelpa: For høy økning Ifølge Anniken Thinn ved Jushjelpa skal en eventuell husleieøkning bunne i økningen av konsumprisindeksen det siste året. I dette tilfellet skal konsumprisindeksen fra juli 2002 til juli 2003 være gjeldende. Siden dette kan være praktisk vanskelig skal den siste klarlagte konsumprisindeksøkningen gjelde. Dermed skal man minst kunne forvente at tidsrommet april 2002 til april 2003 kan legges til grunn for husleieøkningen. Konsumprisindeksen økte i dette tidsrommet med 2,9 prosent. Dette er en forskjell på nesten to prosentpoeng fra den reelle økningen. Februarindeksen er valgt av praktiske årsaker, argumenterer administerende direktør i SiT Bolig, Eirikur Ingolfsson. SiT Bolig har helt klart brukt feil indeks, sier Thinn. Fortrolig forlik Under Dusken er kjent med at minst en beboer har inngått et fortrolig forlik med SiT Bolig. Vi har inngått et forlik med en student som klaget etter husleieøkningen i sommer, innrømmer Ingolfsson. Betyr det at denne leietakeren vil få nedsatt husleie? Husleievilkårene er de samme som for alle andre. Hva innebærer da forliket? Det vil jeg ikke gå inn på. Inngår ettårskontrakter Nå har SiT Bolig begynt å inngå ettårskontrakter med sine leietakere. Det betyr at de kan unngå hele problemstillingen med å måtte varsle leietakerne om eventuelle husleieøkninger. Dermed kan SiT Bolig selv diktere hva de vil ta i husleie. Det vil si at vi kan sette husleien uavhengig av konsumprisindeksen, sier Ingolfsson i SiT Bolig.UD fundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Nyheter 3 Utrolig hva redaktører får til når de vil på konsert
Sjukamp om styreplassene Nok en gang er det duket for heftig valgkamp. Sju studenter skal kjempe om å sitte på toppen av universitetshierarkiet, styret på NTNU. Du bestemmer hvem som går seirende ut. AV MARIT SCHOU HAUGER, LENE BERTHEUSSEN OG TRINE VIKEN SUMSTAD ud@underdusken.no Fra 20. til 31. oktober vil campus flomme over av valgplakater og stands som forteller deg hvem du skal stemme på. Dersom du ser bak de fiffige slagordene, hva slags egenskaper bør du se etter når du så skal velge? Sunn fornuft, blandet med en velutviklet evne til å vite når man skal krangle og når man bør inngå kompromisser, er egenskaper som kjennetegner den gode styrerepresentanten, svarer Hanne Skaare Pedersen, studentrepresentant i Styret i 2002. Alder er ikke vesentlig, heller ikke studentpolitisk erfaring, men man bør ha et godt innblikk i hvordan det er å være student, fortsetter hun. Studentrepresentant i 2001, Hans Bøhle Aarhus, sier seg enig. Det er viktig at representanten vet hva studenter er opptatt av. Og så hjelper det godt å være litt sta, forteller han. Så da er det opp til deg å bedømme om noen av disse kandidatene besitter slike egenskaper. KAMPHANER OG -HØNER: Fra venstre Bjørn Olsrud Utgård, Maria Serafia Fjellstad, Svein Brembo, Ragnhild Birgitte Slettebø, Daniel Haugstvedt og Marthe Strickert. (Alle foto: Birger Jensen) Ragnhild Birgitte Slettebø Alder: 24 år Fra: Bø i Telemark Studerer: Siv.ing. elektronikk, har tidligere tatt sosialantropologi på Blindern Bakgrunn: SU-siv.ing., Studenttinget, Fagforvaltningsutvalget for siv.ing.-utdannelsen (FUS), jobbet i Radio Nova, studentradioen i Oslo Slettebø har erfaring fra to studiekulturer og mener dette er en fordel hvis hun skal tale NTNUstudentenes sak i styret. Hun har ingen tradisjonelle kampsaker, men ønsker å se til at implementeringen av Kvalitetsreformen går riktig for seg og at det bevilges nok penger til å gjennomføre den. Samtidig vil hun jobbe for at studentene fortsatt får nok tid til å ha et utenomfaglig engasjement. Videre mener hun at midtsemesterukene må koordineres bedre. Jeg vil være den representanten som vet hvordan det er å være student. Gi styret nye impulser og tanker om hvordan man gjør ting, sier Slettebø. Hun har mange tanker om hvordan hun skal få påvirkningskraft i styret. Som studenter må vi markere Bjørn Olsrud Utgård Svein Brembo Hanne Marie Sørensen 4 Nyheter
oss som konstruktive og samarbeidsvillige, slik at våre meninger blir tillagt tyngde i saker som er viktige for oss. Men jeg kommer ikke til å være stille, lover Slettebø. Hanne Marie Sørensen Alder: 24 år Fra: Porsgrunn Studerer: Historie mellomfag, har tidligere tatt statsvitenskap og psykologi grunnfag Bakgrunn: Instituttstyret, vara-ftr, tillitsvalgt på HF-fakultetet, SU-HSV Det er de store sakene i styret jeg brenner for, forteller Sørensen. Hun er opptatt av den store utdanningsreformen som nå er i gang. Det er viktig at universitetet ikke blir «kjøpt og betalt», at forskningen opprettholder sin uavhengighet i forhold til fakta valget Slik velger du ved årets studenttingsvalg Gå til www.studenttinget.no/valg Klikk på linken der det står Stem her! Logg deg inn med brukernavn og passord (det samme som for å logge på nettverket) Følg anvisningene på valgsidene Det vil være presantasjon av alle kandidatene, både til styret og til studenttinget på nettsidene. fakta styret Styret er NTNUs øverste organ. Styret har 11 medlemmer og ledes av rektor. Studentrepresentantene sitter på deltid i to år, mens de andre styrerepresentantene velges for en treårsperiode. Styret tar avgjørelser i saker av prinsipiell og overordnet karakter, slik som budsjett, utbygging og faglige satsningsomårder. Styret har i dag også ansvar for at universitetet drives innenfor rammene og retningslinjene som er gitt av departementet. næringslivet og at universitetet fortsatt har rom for små, mindre lønnsomme nisjefag, sier Sørensen. Jobben som studentrepresentant går ut på å sørge for at studentene har det så godt som mulig, fortsetter Sørensen. Hun ønsker å se til at lovordene om bedre oppfølging og veiledning av studentene, samt fokusering på tverrfaglighet, blir realisert. Hun vil også presse på for videre utbygging av Dragvoll. Jeg vil synliggjøre at plassproblemet er reelt og at det er viktig at alle studentene har god tilgang til pc og lesesalsplass på skolen, sier Sørensen. Svein Brembo Alder: 25 år Fra: Moss Studerer: Siv.ing. teknisk kybernetikk Bakgrunn: FTR på IME-fakultetet, arbeidsutvalget til STi, vararepresentant i NTNUs styre, internasjonal komité i NSU Den viktigste oppgaven til studentrepresentantene i styret er å bidra med studentperspektivet i sakene som tas opp, sier Brembo. Han tror at bred erfaring fra studentpolitikken, samt en lang fartstid som student, vil være hans fordel i styrerommet. Som vara-representant i fjorårets styre lærte jeg å lese sakspapirer, og jeg fikk et godt innblikk i problemstillingene NTNU står overfor. Som student på fjerde året har jeg opplevd mange store forandringer på universitetet og sett konsekvensene av disse, sier Brembo. Han ønsker å lovfeste gratis utdanning og bedre oppfølgingen av studentene. Samarbeid med næringslivet er ikke nødvendigvis dumt, men staten må ha hovedansvaret for utdanningssektoren, mener Brembo, og avslutter: Jeg er ikke redd for å være uenig, men heller ikke redd for å overbevises om at jeg har tatt feil. Jeg vil være med å skape debatt, og jeg har erfaring som jeg har lyst til å bruke. Daniel Haugstvedt Alder: 20 år Fra: Oslo Studerer: Siv.ing. fysikk og matematikk Bakgrunn: Student Da jeg begynte på NTNU i høst ble jeg skuffet over undervisningsopplegget og informasjonen jeg fikk. Universitetet svarte rett og slett ikke til forventningene mine. Det vil jeg gjøre noe med, og derfor stiller jeg til valg, sier Haugstvedt. Han ser det som en fordel å være ny på universitetet. Jeg vil kunne fokusere på det som kan bli bedre, ikke det som allerede har blitt bedre. Jeg skal fremme saker studenter flest er opptatt av, sier Haugstvedt. Han ønsker å jobbe for flere lesesalplasser og ønsker at NTNU skal ta større ansvar for det sosiale rundt studiene, blant annet ved å finansierere lokaler som Moholt-kjellerne. Som styrerepresentant vil jeg gå direkte til enkeltstudenten. Hvis psykologistudentene har problemer, vil jeg dukke opp på en forelesning, lover Haugstvedt, og avslutter: Jeg lærer fort, jeg er ikke redd for å spørre om hjelp og jeg vokser med oppgavene. Jeg er heller ikke beskjeden. Det viser jeg ved å stille til styret som førsteklassing. Marthe Strickert Alder: 22 år Fra: Trondheim Studerer: Femte semester på medievitenskap Bakgrunn: Studentdemokratiet, to perioder i SU-HSV. Ansvaret for studiemiljøet i Studenttinget. Redaktør i klubbavisa til NTNUI Strickert vil at saken om idrettsbygget skal stå på lista. Men hovedsaken hennes er forholdet rundt studentarbeidsplasser. I tillegg vil hun ha jevnere kjønnsfordeling i alt fra studentassistenter til professorer. For å nå ut til studentene ønsker Strickert å informere tillitsvalgte om at de kan ta kontakt, si det de mener og spørre hvis det er noe. Det at hun selv er student mener hun er en fordel. Jeg er engasjert og viljesterk, men samtidig kanskje også litt naiv, forteller Strickert. Dette, samt at hun er opptatt av samarbeid og flink til å ordlegge seg, mener hun skiller henne fra de andre kandidatene. Dersom jeg blir valgt inn, får jeg god bruk for arbeidsvilligheten min og det at jeg er engasjert og viljesterk, sier hun, og legger til at hun er veldig flink til å oppfylle drømmene sine. Strickert håper at studentene skal bruke stemmeretten sin og tenke over hvem som best kan ivareta dere og deres interesser. Motivasjonen og energien min er på topp. Stem på meg! Navn: Bjørn Olsrud Utgård Alder: 24 år Fra: Sandessjøen/Inderøy Studerer: Har to år på energi og miljø på Gløshaugen. Tar nå organisasjonsteori og personalpsykologi på SVT-fakultetet Bakgrunn: Ett år i Universitetsstyret og i studentutvalget for siv.ing. Klassetillitsrepresentant for energi og miljø. Sitter i styret på engergikontakten, som er et samarbeid mellom studentene, NTNU og fortsetter side 7 Daniel Haugstvedt Maria Serafia Fjellstad Marthe Strickert Ragnhild Birgitte Slettebø Nyheter 5
Fra Til Emne studentinfo@sit.no perkristiansara@stud.alt.hist.no SV: Kunde, klient eller offer? > Studentersamkjipsnadden meg her og der hva slags bedriftsforeningsinstans > er det egentlig dere driver? Er jeg SiTs kunde, klient eller offer? > Perkristiansara Hei! Du er både bruker, kunde og sjef hos oss, faktisk. Noe av det SiT gjør er ren velferd, som idrettstilbudet, barnehagene og den psykososiale helsetjenesten. Der er du en bruker. Kaféene og boligene er forretning, i den betydning at du er kunde og betaler for det du får. Men vi anstrenger oss for å gjøre disse tilbudene så billige som mulig, dermed er det mye velferd i dette også. I tillegg driver vi ren kommersiell forretning overfor andre enn studentene, for eksempel reisebyrå, forlag og boligsalg. Alt vi tjener på kommersiell forretning går tilbake til studentene. Du er også sjef, fordi studentene har styreflertall og styreleder i SiT. Poenget er at alt vi driver med har kun én hensikt: Å bidra til at studentene skal ha et godt liv. Hilsen SiT www.sit.no
fortsatt fra side 5 næringslivet. Utgård forteller at han gjennom sin brede erfaring ser mulighet for samspill mellom organisasjonene. Hans fremste forse er at han er diplomatisk og har lett for å prate med folk. Han tror at styresaker ofte går over hodene på studentene. Han synes media må mer inn i prosessen, og ser sin rolle i den sammenheng som viktig. Det at han har opparbeidet seg en kontakt og respekt hos «folk i gamet» i Norge og i Europa skiller ham fra de andre kandidatene. Jeg er den eneste som har erfaring fra det jeg stiller til valg til. I styret tror han at han får bruk for balansen mellom å kjempe og å gi seg. Jeg har en evne til å forankre argumenter i universitetspolitikken, sier Utgård, og fortsetter: Det å sitte i universitetsstyret og å være student, har gjort meg glad i universitetet. Jeg ser at ting kan bli bedre, men sånn er det jo i alle kjærlighetsforhold. Stem på meg! Maria Serafia Fjellstad Alder: 21 år Fra: Harstad Studerer: Går tredje året på medisin Bakgrunn: To år i Medisinsk studentutvalg, to år som nestleder der, vara-ftr DMT og Studieutvalget. Ett år i Trondheim Ungdommens Røde Kors Jeg tror det er viktig å følge opp de prosessene som allerede er i gang. Fjellstad synes kvalitetsreformen må følges opp og at det er viktig at studentene ikke mister valgfriheten sin. Hun ønsker også å være åpen for saker som faller ned. At studentene ikke bryr seg er et kjempeproblem, og derfor bør studentrepresentantene i styret bli flinkere til å bleste om spennende saker for å øke interessen. Hun tror media kan brukes mer. Jeg tror også jeg må tørre å ta opp ting ute slik at sakene kan bli allmenne tema. Fjellstad forteller at hun havner litt utenfor dragvoll-gløsproblematikken, og at det at hun er medisiner gir henne en fordel. Hun tør å si det hun mener. I styret tror hun at hun får bruk for det at hun er flink til å engasjere og at hun kjenner både positive og negative sider ved seg selv. Fjellstad håper at flest mulig bruker stemmeretten sin. Vi skal drive valgkamp og det er bare å spørre meg dersom det er noe folk lurer på. Stem gjerne på meg.ud Liten valgskredfare fakta valgdeltakelse Fra 20. til 31 oktober skal studentene ved NTNU velge sine fremste representanter. Men gidder noen å bry seg? Om ikke valgdeltakelsen øker dramatisk fra tidligere år, vil om lag én av fem studenter stemme ved årets studenttingsvalg. 18,8 prosent valgdeltagelse er det suverent høyeste som er registrert de siste årene. Håper på bedring Torbjørn Houge, leder for valgstyret som arrangerer valget, mener valgstyret de har gjort sitt. Vi har laget plakater som fokuserer på det studentene er opptatt av, og forsøker å vise hva Studenttinget gjør. Men jeg er litt skuffet over engasjementet rundt slike valg. Nye styretakter Det skal velges to studentrepresentanter til styret. Nytt av året er at representantene får fast honorar, og skal sitte i to år. Det ser ut til å ha gjort valget mer interessant. Seks studenter har meldt sitt kandidatur, flere enn på lenge. Studenttinget prefereres Studentene ved de ulike fakultetene skal også velge sine representanter til Studenttinget. Du må rangere de kandidatene du ønsker. Den du gir første stemme, vil få én stemme. Den du gir andre stemme vil få en tredels stemme, tredjevalget ditt får en femdel, og så videre. Det må rangeres like mange kandidater som det antall mandater det enkelte fakultet har.ud sti-valg styrevalg 1999 2000 2001 2002 fakta fakultetenes representasjon i studenttinget APB IME NT HF IVT DMF 5% 10% 15% 20% 25% 1 1 6,2% 11,4% 10,7% 10,8% SVT 6 1 2 3 4 5 6 3 3 12,1% 12,6% 14,8% 18,8% 5 5 Studentflertall nedstemt AV INGVILL NATERSTAD OG TRINE VIKEN SUMSTAD ud@underdusken.no Velferdstinget ønsket et styreflertall av studenter, eventuelt en styreleder, i SiT Kafé og SiT Bolig. Konsernstyret sa nei. På møtet fredag 17. oktober ble det derimot vedtatt å opprette en nestlederrolle som skal tilfalle en student. Er dere misfornøyd med resultatet? Velferdstinget ønsket jo et styreflertall eller en student som leder. Så lenge vi får et dårligere resultat er vi ikke fornøyde, sier leder Kjersti Marie Stensrud i Velferdstinget. Vi frykter at dette blir en pynterolle, fremholder hun. Det gjenstår jo å se, men vi frykter at dette bare blir konsernstyrets alibi. En som får være med å snakke med direktøren. Konsernstyrene ble opprettet i 2000. En evaluering ble planlagt etter noen år. Dette var den sjansen vi hadde, sier en nedstemt Stensrud. Ola Edvin Vie, studentrepresentant i SiT Kafé, er imidlertid fornøyd. Av SiTs datterselskap er det bare SiT Tapir som har studentflertall. Men flertallsavstemning er en uvanlig måte å løse problemene på. Vi er fornøyde som det er. Studentrepresentantene i SiT Bolig stiller seg også bak dette. Vi er fornøyde. En eventuell styreleder måtte vært samlende, og kan ikke ta ytterliggående standpunkt, fremholder Hans Bøhle Århus. Selv om en student er styreleder, kan han ikke sette seg på bakbena og kreve at kjellerne på Moholt gjenåpnes.ud Nyheter 7
Piggdekkgebyr i Trondheim fra 1. november pr. år: kr 1000, pr. mnd.: kr 350, pr. dag: kr 25, (doble priser for biler over 3,5 tonn) Plutselig en morgen... TRB kommunikasjon Foto: Stone Sector Alarm er et av Nordens største vaktselskap for private boliger og har ca. 45000 kunder fordelt på Norge og Sverige. Vi startet med boligalarmer i 1995 og har kun boliger som satsningsområde. Selskapet har 170 ansatte og er ISO-sertifisert. Kveldsjobb - med gode lønnsvilkår. Sector Alarm AS er inne i en ekspansiv utvikling, og vi søker deg som ønsker å lære mer om salg. Da kan vi tilby full opplæring og kontinuerlig coaching. Her har du en unik mulighet til å få jobberfaring. Vi er interessert i å komme i kontakt med selgere som ønsker å jobbe 3-6 timer på kveldstid, 3-5 ganger i uka. Arbeidet innebærer salg via telefon mot det private boligmarkedet. Sector Alarm AS tilbyr en Forsikringsgodkjent (FG) boligalarm med tilhørende vektertjeneste. Det vil være store påvirkningsmuligheter for den som måtte interessere seg for organisasjonsutvikling og har innspill på hvordan vi best mulig kan nå våre mål. Du vil bli en del av et salgsteam bestående av 20 selgere, som alle skal arbeide i Fjordgata i Trondheim. Klimaet er topp, organisasjonen ung og arbeidet profesjonelt og skarpsindig. Velg piggfritt og legg om når det passer deg Trolig har du allerede skrapt is på frontruta, kanskje også kjørt på delvis glatte veier... Av og til skulle man ha hatt vinterdekk om morgenen og sommerdekk resten av dagen. Så kommer 1. november. Dagen da piggdekkbrukerne står i kø for å legge om for sesongen. Vi har et bedre forslag. Ønskede kvalifikasjoner: - God muntlig kommunikasjon - Positiv innstilling - Resultatorientert - Selvdrevet og robust - Ser muligheter, ikke problemer Hvis du synes dette høres interessant ut, ønsker vi å høre fra deg. Søknadsfrist: 4. november 2003 Søknad sendes: Sector Alarm AS, att.: Trond Bechmann, Fjordgt. 78, 7010 Trondheim. E-mail: tb@sectoralarm.no mobil: 415 63 235 Vi tilbyr: - Nyoppussede og trivelige lokaler - Moderne data- / telefoniløsninger - Avansementsmuligheter til salgsleder - Kursing i salgsteknikk - Gode lønnsvilkår Velg heller piggfrie vinterdekk, så kan du legge om i dag eller i morgen - når det måtte passe. Dermed er du skodd for kalde netter og glatte morgener. Og for turen over fjellet. Dersom du likevel velger piggdekk og gebyr, kan du skaffe deg års- eller månedsoblat på en av følgende måter: E-post: parkering.postmottak@ trondheim.kommune.no Telefaks: 73 52 17 01 Telefon: 72 54 65 01 Besøksadresse: Erling Skakkes gate 40 (Leüthenhaven) Postadresse: Trondheim kommune, Trondheim parkering, 7004 Trondheim Dagsoblat kan du fra 1. november kjøpe på automater på innfartsårer til Trondheim, på Moholt, ved Bakke P-hus og Leüthenhaven P-hus. Eller bruk telefon: Tekstmelding, personbil: PIGGDEKK BIL bilnummer. Hele bilnummeret skal tastes inn, uten skilletegn. Send til 1933. Ringe, personbil: Tlf. 820 40 225 Ved kjøp av dagsoblat med telefon får du ikke utstedt oblat. Gebyret blir belastet telefonen du bruker. Kjøring med piggdekk fører hver vinter til dårlig og helseskadelig luft i Trondheim. Nivået av svevestøv ligger høyt over grenseverdiene som er satt. For å få et sunnere og triveligere miljø er det innført piggdekkgebyr i Trondheim. Målet er at 80 prosent av trafikken skal være piggfri. Så snart målet er nådd, faller gebyret bort. Alle som kjøpte årsoblat forrige sesong, får tilsendt giro for ny sesong i posten. www.piggfritt.com
Stryk redder kvalitetsreformen I forslaget til statsbudsjett for 2004 foreslår regjeringen å ta fra deg stipendet hvis du stryker på eksamen. Slik skal kvalitetsreformen finansieres. AV NITA STEINUNG steinung@underdusken.no Regjeringen foreslår at hele utdanningsstipendet skal bli utbetalt som lån, og omgjort til stipend først når utdanningen er gjennomført, opptil åtte år etter den opprinnelige eksamensdatoen. Det betyr at du ikke får noe av studielånet utbetalt som stipend dersom du stryker på eksamen. På den måten regner regjeringen med å spare 133 millioner kroner, som går med til å finansiere de 1,1 milliardene Universitets- og høgskolerådet mener kvalitetsreformen vil koste. Det er skummelt å ta opp lån, og når alt avhenger av at man må stå på eksamen, tror jeg det kan skremme folk fra å ta høyere utdanning, sier leder Anne Marte Klubbenes i Studentenes landsforbund (StL). Ingen trygghet i bånn Leder Trond Enger i Norsk Studentunion (NSU), tror også den foreslåtte ordningen vil være med i beregningen når elever som går ut av videregående skal velge framtid. Det er mange faktorer som Illustrasjon: Eir M. Husby bestemmer om unge velger å ta høyere utdanning eller ikke, og økonomi er en av dem. Lån kan oppleves som en stor risiko dersom man har dårlig råd, og vi frykter at mange som i utgangspunktet er flinke nok vil vurdere risikoen som for stor. Det er ingen trygghet i bånn, sier NSU-lederen, som likevel er veldig fornøyd med at kvalitetsreformen får nok penger. Fullfinansiert kvalitetsreform Statssekretær Bjørn Haugstad i Utdannings- og forskningsdepartementet forklarer at årsaken er at det var viktig å sette av nok penger til å sikre gjennomføringen av kvalitetsreformen. Dersom man stryker har man åtte år på å ta opp den eksamenen igjen, sier statssekretæren, som legger vekt på at dagens ordninger ved for eksempel graviditet eller sykdom vil forbli intakte. Ikke kostnadsjustert For andre år på rad har ikke studielånet blitt tilpasset den generelle prisstigningen i samfunnet. Det er dramatisk at studiestøtten ikke holder tritt med kostnadsveksten, mener Trond Enger. UFD forklarer at dette har vært et grep for å få statsbudsjettet i havn, men insisterer på at ikkejusteringen ikke skal bli noen regel.ud Utenlandsstudier friere, men dyrere Regjeringen vil la deg velge selv hvor du studerer i utlandet, men vil gjøre om halve skolepengestøtten til lån. Sjokkerende, synes ANSA. På lavere grad foreslår regjeringen å gi halvparten som lån, og halvparten som stipend. For studenter på høyere grad vil 70 prosent bli stipend, og 30 prosent lån. Det er sjokkerende at regjeringen foreslår noe som vil resultere i mer enn 100 000 kroner ekstra i lån for en fireårig bachelorgrad, mener president Gustav Heiberg i ANSA, interesseorganisasjonen for norske utenlandsstudenter. Man kan velge å bli i Norge eller velge et land der det ikke koster penger å studere, som Tyskland eller Frankrike, mener statssekretær Bjørn Haugstad i Utdannings- og forskningsdepartementet. Støtte til språkopplæring Regjeringen vil gjerne at studentene skal velge andre land enn engelskspråklige, og foreslår derfor innføring av et tilretteleggings-semester. Det innebærer støtte til et halvt års språkopplæring dersom man velger å studere i et ikke-engelskspråklig land. 40 prosent av lånet vil gjøres om til stipend når studenten starter opp studiet. Heiberg er veldig fornøyd med at det legges opp til at studenter i større grad skal reise til ikkeengelskspråklige land. Skolepenger er først og fremst knyttet til engelskspråklige land, og det vil være billigere å ta utdanning andre steder, sier ANSApresidenten. Alle stiller likt Om forslaget går gjennom vil skolepengestøtten ikke ha begrensninger i forhold til hvilke studier eller læresteder studenten ønsker å studere ved. Vi er positive til at smørbrødlisten med utdanninger man får støtte til faller ut, sier Heiberg, som likevel mener det er et paradoks at regjeringen forslår å kutte femti millioner i utdanningsstøtten til utenlandsstudentene når de samtidig snakker varmt om internasjonalisering. Han mener det vil bli vanskeligere å studere i utlandet. Dersom regjeringens forslag blir en realitet vil det åpnes for at studenter kan ta opp 50 000 kroner ekstra i lån for å betale eventuelle skolepenger. Statssekretær Haugstad mener forslaget sånn sett er en mer sosial ordning enn den man har i dag. Den enkelte får vurdere om det er klokt å ta opp slike lån, men det er mye bedre at studentene kan låne fra staten enn at de må ta opp private lån, mener han.ud Nyheter 9