Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet



Like dokumenter
3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket.

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Rett bruk av Nøkkelhullet

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Norsk kosthold

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Påbudt merking av matvarer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Kosthold ved overvekt

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Vanlig mat som holder deg frisk

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet

Om effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer. Basert på matvarer spist i Norkost 3

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Kostrådene i praksis

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Tilsyn med bestemmelsene i forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet utført i region Oslo, Akershus og Østfold høsten 2009

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Side 1 av 43 VEILEDER. forskrift 17. juni 2009 nr 665 om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

Attføringsmessen Delseminar kl 10-12

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

N Ø K K E L H U L L E T

Innføring av Nøkkelhullet. Kommunikasjonsstrategi

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Din guide til. Matvalg for god helse. Din mat skal være din medisin!

Mat og måltider i barnehagen

Sunn og økologisk idrettsmat

Næringsstoffer i mat

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Kostholdets betydning

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

Anbefalinger Stor&Sterk

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Bransjeundersøkelse Nøkkelhullet

Landsrepresentativ undersøkelse vedr. befolkningens forhold til kosthold intervju landsrepresentativt januar 2019 gjennomført av Opinion

Fysisk aktivitet og kosthold

1) I del B2 innsettes følgende oppføring for E 960 etter oppføringen for E 959: «E 960. Steviolglykosider»

Mat og rehabilitering

Måltidets mange funksjoner

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Kjøttbransjen er under press

Utviklingen i norsk kosthold

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Sunn livsstil et myndighetsansvar?

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!

Oppskrift for et sunnere kosthold. Dialogarena matvarebransje, forbrukere, forskningsmiljø, myndigheter

HJEMMEBOENDE. Menyen går over 7 uker og vil variere etter årstider

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Sporing og merking. Merking

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Kosthold Barnas hus barnehage

Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom

Nasjonale retningslinjer/råd

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund

Å spise riktig gir deg en bedre dag! atch?v=m_wl0divcdi

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum,

Transkript:

Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i arbeidet med implementeringen i Norge, Sverige og Danmark Nøkkelhullet som verktøy i kommunikasjonsarbeidet

Nøkkelhullet enklere å velge sunt Bakgrunn Utfordringer i befolkningen for å kunne forebygge kostholdsrelaterte sykdommer og helseplager knyttet til for mye fett, særlig mettet fett, sukker og salt for lite kostfiber Sosiale forskjeller i kostholdet bidrar til sosiale ulikheter i helse Formål Bidra til et sunnere kosthold i befolkningen Gjøre det enklere for forbrukere å gjøre sunnere matvarevalg i butikken Bidra til utvikling av flere sunnere produkter

Viktige mål for kostholdet Nøkkelhullet kan bidra til å endre kostholdet i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger Mer: Mindre: grønnsaker og poteter, frukt og bær grove korn- og brødvarer fisk og sjømat sukker, søtsaker og brus, snacks og fete potetprodukter fete meieri- og kjøttprodukter salt

Veiledning til sunnere alternativer Et positivt symbolmerke som er enkelt å forstå uavhengig av språk og kunnskap om ernæring Kan bidra til å utjevne sosiale ulikheter i helse Merket kan brukes på matvarer som er viktige i et sunt kosthold Bygger på norske og nordiske ernæringsanbefalinger

Nøkkelhullet enklere å velge sunt Myndighetenes sunnhetsmerke på matvarer Innføres i Norge, Danmark og Sverige i 2009 som frivillig merkeordning Ferdigpakkede matvarer + fisk, frukt, grønnsaker og poteter uten innpakning Maksimumsinnhold av fett, salt og sukkerarter minimumsinnhold av kostfiber i 25 angitte næringsmiddelgrupper Åpen avtale mellom landene nasjonale forskrifter Utkast til forskrift er til behandling i EU

Settes på pakningen for å gjøre det lettere for forbrukeren å gjøre sunnere valg når de handler i butikken Mindre og sunnere fett, mindre salt og sukker og mer kostfiber enn andre matvarer av samme type Ernæringspåstand - næringsdeklarasjon Andre merkeordninger kan brukes ved siden av Mattilsynet vil føre tilsyn for å kontrollere at reglene overholdes

Hvilke matvarer kan merkes? Matvarer som er viktige i et vanlig sunt kosthold: Gruppe 1,2,4,6,8: Meieriprodukter Gruppe 3,5,7: Vegetabilske produkter med samme bruksområde som meieriprodukter Gruppe 9-10: Margarin og oljer Gruppe 11-13: Kjøtt, fisk og produkter av disse Gruppe 14-17: Ferdigretter (middag, pai/pizza, smørbrød/wraps, supper) Gruppe 18-19: Frukt, bær, poteter, grønnsaker Gruppe 20-25: Brød- og andre kornvarer (knekkebrød, kornblandinger, pasta, mel, grøter) Omfatter ikke: sukkerholdige drikker, syltetøy, juice, øl, sauser, godteri, nøtter, egg, is, pannekaker og kaker eller matvarer med intense søtstoffer

Forbedrede kriterier krav til innhold av grovt mel (fullkorn) i brød, knekkebrød, pasta, mel og gryn utvidede vilkår for fiskeprodukter skjerpet krav for salt i flere grupper. mer frukt og grønnsaker i ferdigmat to nye næringsmiddelgrupper: oljer og flytende margarin + sandwicher, bagetter m. m.

Matvarer som kan merkes A) Generelle vilkår for alle næringsmiddelgrupper: 1) Næringsmidler som inneholder søtstoffer kan ikke merkes med Nøkkelhullet. 2) I fremstillingen av nøkkelhullsmerkede matvarer skal det ikke inngå fettstoffer som har et innhold av industrielt fremstilte transfettsyrer på over 2 gram per 100 g fett 3) I denne forskriften anses fullkorn som hele kornet inklusive skallet. Kornet kan være knust, malt eller lignende, men bestanddelene skal inngå i samme forhold som i hele kornet. Fullkornsdefinisjonen dekker følgende cerealier: Hvete, spelt, rug, havre, bygg, mais, ris, hirse, durra og andre Sorghum-arter.

B) Spesielle vilkår for den enkelte gruppe B) Spesielle vilkår for den enkelte næringsmiddelgruppe Næringsmiddelgruppe 1. Melk og syrnede melkeprodukter uten tilsatt smak Vilkår - fett høyst 0,7 g/100 g 2. Syrnede melkeprodukter med tilsatt smak - fett høyst 0,7 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 9 g/100 g 6. Ferskost og tilsvarende produkter med tilsatt smak 7. Helt eller delvisvegetabilske produkter med samme bruksområde som produktene i gruppe 8 og tilsvarende med tilsatt smak 8. Øvrige oster (ikke smelteost) og tilsvarende produkter med tilsatt smak - fett høyst 5 g/100g - natrium høyst 0,35 g/100 g - fett høyst 17 g/100 g - mettede fettsyrer høyst 20% av totalt fettinnhold - natrium høyst 0,5 g/100 g - fett høyst 17 g/100 g - natrium høyst 0,5 g/100 g

PowerPoint presentasjon B) Spesielle vilkår for den enkelte næringsmiddelgruppe Næringsmiddelgruppe 3. Vegetabilske produkter med samme bruksområde som produkter i gruppe 1. 4. Produkter bestående av en blanding av melk og fløte med samme bruksområde som fløte og tilsvarende syrnede produkter. Kan være tilsatt smak. 5. Helt eller delvis vegetabilske produkter med samme bruksområde som produkter i gruppe 4. Vilkår - fett høyst 1,5 g/100 g - mettede fettsyrer høyst 33 % av totalt fettinnhold - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g - natrium høyst 0,04 g/100 g - fett høyst 5 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g - natrium høyst 0,1 g/100 g - fett høyst 5 g/100 g - mettede fettsyrer høyst 33 % av totalt fettinnhold - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g - natrium høyst 0,1 g/100 g

B) Spesielle vilkår for den enkelte næringsmiddelgruppe Næringsmiddelgruppe 9. Matfett og matfettblandinger som er omfattet og definert i Rådets forordning (EF) nr 2991/94 om smørbare fettstoffer og tilsvarende produkter med tilsatt smak 10. Matoljer, flytende margariner og matfettblandinger Vilkår - fett høyst 41 g/100 g - mettede fettsyrer høyst 33 % av totalt fettinnhold - natrium høyst 0,5 g/100 g - mettede fettsyrer høyst 20 % av totalt fettinnhold - natrium høyst 0,5 g/100 g 11. Kjøtt og lever av storfe, hest, svin, får, geit, fjærkre eller vilt som ikke er bearbeidet utover å være partert, utbenet, hakket, frosset eller tint. - fett høyst 10 g/100 g 12. Fisk, skalldyr, skjell og andre bløtdyr som ikke er bearbeidet utover at de er partert, utbenet, delt i stykker, kvernet, frosset eller tint..

B) Spesielle vilkår for den enkelte næringsmiddelgruppe Næringsmiddelgruppe 13 A. Produkter fremstilt av minst 50 % kjøtt (muskelvev), lever eller blod av storfe, hest, svin, får, geit, fjærkre eller vilt. 13 B. Produkter fremstilt av minst 50 % fisk, skalldyr, skjell og andre bløtdyr. 13 C. Produkter som er beregnet, som den vesentlige proteinkomponenten i et måltid eller som pålegg, og som består av minst 95 % vegetabilske råvarer. Vilkår - fett høyst 10 g/100 g - sukkerarter høyst 5 g/100 g - annet fett enn fiskefett høyst 10 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g - fett høyst 10 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g Produkter under a) til c) kan ikke være panert, men kan inneholde saus eller lake. Andelen gjelder delen som er beregnet til å spise Vilkårene gjelder den delen som er beregnet til å spise

B) Spesielle vilkår for den enkelte næringsmiddelgruppe Næringsmiddelgruppe 14. Ferdigretter, som ikke er omfattet av produktgruppe 16, 16 B og 17, og som er beregnet å utgjøre et hovedmåltid, og som inneholder: - 400-750 kcal (1670-3140 kj) per porsjon - minst 25 g rotfrukter, belgvekster og/eller andre grønnsaker og/eller frukt og bær (eksklusiv poteter) per 100 g produkt. 15. Piroger, pizzaer og andre paier enn dessertpaier basert på cerealier, som inneholder: - minst 250 kcal (1050 kj) per porsjon og - minst 25 g rotfrukter, belgfrukter (unntatt peanøtter) og andre grønnsaker og/eller frukt og bær (eksklusiv poteter) per 100 g produkt. Cerealiedelen skal innholde minst 15 % fullkorn regnet på cerealiedelens tørrstoffinnhold. Vilkår 16. Smørbrød, bagetter, wraps og tilsvarende produkter - som gruppe 15 - høyst 30 % av energiinnholdet kan komme fra fett - dersom produktet inneholder fisk > 10 % fett kan energiinnholdet fra fett være høyst 40 %, dog kan produktet høyst inneholde 5 g annet fett enn fiskefett per porsjon - renfremstilte sukkerarter høyst 3 g/100 g - natrium høyst 0,4 g/100 g - høyst 30 % av energiinnholdet kan komme fra fett - renfremstilte sukkerarter høyst 3 g/100g - natrium høyst 0,5 g/100 g

B) Spesielle vilkår for den enkelte næringsmiddelgruppe Næringsmiddelgruppe 17. Supper (ferdige produkter og tørrsupper etter tilberedning som følger produsentens anvisning for tilsetning av vann og/eller melk) og som per anvist porsjon inneholder: - minst 150 kcal (625 kj) per porsjon - minst 25 g rotfrukter, belgfrukter og andre grønnsaker og/eller frukt og bær (eksklusiv poteter) per 100 g ferdig produkt Vilkår - høyst 30 % av energiinnholdet kan komme fra fett - renfremstilte sukkerarter høyst 3 g/100g - natrium høyst 0,4 g/100 g 18. Frukt og bær som ikke er bearbeidet; de kan være renset, skivet, kjølt, dypfryst, tint eller konservert i vann 19. Poteter, rotfrukter, belgvekster og andre grønnsaker, som ikke er bearbeidet; de kan være tilsatt krydder, blansjert, tørket, kjølt, dypfryst, tint eller konservert i vann - renfremstilte sukkerarter høyst 1 g/100 g - natrium høyst 0,2 g/100 g

PowerPoint presentasjon B) Spesielle vilkår for den enkelte næringsmiddelgruppe Næringsmiddelgruppe 20. Brød og brødmikser hvor kun vann og evt gjær skal tilsettes og som inneholder minst 25 % fullkorn av produktets tørrstoffinnhold 21. Knekkebrød og skonrok som inneholder minst 50% fullkorn av produktets tørrstoffinnhold 22. Pasta (ikke fylt) som inneholder minst 50% fullkorn av produktets tørrstoffinnhold Vilkår - fett høyst 7 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g - natrium høyst 0,5 g/100 g - kostfiber minst 6 g/100 g - fett høyst 7 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g - natrium høyst 0,5 g/100 g - kostfiber minst 6 g/100 g - natrium høyst 0,04 g/100 g av produktets tørrstoffinnhold - kostfiber minst 6 g/100 g av produktets tørrstoffinnhold

PowerPoint presentasjon B) Spesielle vilkår for den enkelte næringsmiddelgruppe Næringsmiddelgruppe 23. Kornblandinger og frokostkorn som inneholder minst 50 % fullkorn av produktets tørrstoffinnhold 24. Mel og gryn av cerealier som inneholder 100 % fullkorn av produktets tørrstoffinnhold samt kli av cerealier 25. Grøt og grøtpulver (for pulver gjelder verdiene for den ferdig tilberedte varen i følge produsentens anvisninger) Vilkår - fett høyst 7 g/100 g - renfremstilte sukkerarter høyst 10 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 13 g/100 g - natrium høyst 0,5 g/100 g - kostfiber minst 6 g/100 g - kostfiber minst 6 g/100 g - fett høyst 5 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g - natrium høyst 0,2 g/100 g - kostfiber minst 6 g/100 g

Videre prosess EU-kommisjonen behandler merkeordningen i slutten av april Evt justeringer i samsvar med ernæringsprofiler i ernærings- og helsepåstandsforordningen Nr 1924/2006 Forskriften trer tidligst i kraft i mai 2009 Arbeid med evaluering, informasjon og kommunikasjon

Videre prosess (2) Veileder til forskriften under utarbeidelse høring før påske Profilprogram for bruk av Nøkkelhullet i kommunikasjon og markedsføring Evaluerings- og forbrukerundersøkelser 0 punkts-måling om forbrukernes kjennskap til og kunnskap om Nøkkelhullsmerket gjennomført i alle tre land i des 08/jan 09

Kommunikasjon Målgrupper: forbrukere som handler mat i butikk og matvarebransjen Alliansebygging og samarbeid med matvarebransjen, utdanningssektoren, helsetjenesten, frivillige organisasjoner med flere er viktig Nøkkelhullet vil brukes i kommunikasjon av kostrådene Mer info: www.helsedir/ernaering www.matportalen.no

Muligheter Forbrukerne ønsker sunnhetsmerking som en hjelp til å finne sunnere matvarer Et positivt symbolmerke er enkelt å forstå uavhengig av språk og kunnskap om ernæring Myndighetene vil tilrettelegge for riktig bruk av merket og vise eierskap til merkeordningen i kommunikasjonen Håper: at produsentene vil bruke merket og stimuleres til utvikle enda flere sunne matvarer og gjennom dette bidrar til det langsiktige målet om et sunnere kosthold og bedre helse i befolkningen Et av flere virkemidler for å bidra til sunnere kosthold i befolkningen