Planprogram for kommuneplanrevisjonen 2012 Kommuneplan for Eid kommune 2013-2025 SAMFUNN og AREAL Forslag til planprogram, ute på høyring frå 31.august til 13. oktober 2012.
Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 1.1. Planprogrammet sin rolle... 4 1.2. Formål med planarbeidet... 4 2. Rammer for planarbeidet... 4 2.1. Kommunen sine rollar... 5 2.1.1. Tenesteytar... 5 2.1.2. Myndeutøvar og forvaltar av fellesskapet sine verdiar... 5 2.1.3. Samfunnsutviklar... 5 3. Kommuneplanen sin samfunnsdel... 6 3.1. Gjeldande samfunnsdel... 6 3.2. Føringar for utarbeiding av samfunnsdelen... 6 3.3. Vurdering av viktige område i planarbeidet knytt til samfunnsdelen... 6 3.4 Planarbeidet knytt til samfunnsdelen... 7 3.4.1. Bu i Eid... 7 3.4.2. Arbeide/drive næring i Eid... 8 3.4.3. Fritid i Eid... 8 3.4.4. Folkehelse, berekraftig utvikling, kommunikasjon og kommuneorganisasjonen... 8 4. Kommuneplanen sin arealdel... 8 4.1. Gjeldande arealdel... 8 4.2. Føringar for utarbeiding av arealdelen... 9 4.2.1. Juridisk bindande... 9 4.3. Vurdering av viktige område i planarbeidet knytt til arealdelen... 9 4.3.1. Byggeområde... 9 4.3.2. Strandsonevurdering... 9 4.3.3. Overordna risiko- og sårbarheitsanalyse... 9 4.3.4. Reguleringsplanar... 9 4.3.5. Andre endringar frå noverande arealplan... 9 4.3.6. Viktige partar for å oppnå bruk og vern i tråd med ynskje om samfunnsutvikling... 10 4.4. Delar av arealplanen som ikkje vert prioritert under denne revisjonen... 10 4.4.1. Kjerneområde landbruk... 10 4.4.2. Hornindalsvassdraget... 10 4.5. Planarbeidet knytt til arealdelen... 10 4.5.1. Barnetråkk... 10 4.5.2. Sentrumsutvikling... 10 4.5.3. Tankespinn for framtidig arealdisponering... 10 5. Planprosessen... 11 1
5.1. Avgjerdstruktur ved politisk handsaming... 11 5.2. Administrativ organisering av planarbeidet... 11 5.3. Temagrupper... 13 6. Opplegg for medverknad... 13 6.1. Barn og unge... 14 6.2. Vurdering av innspel til kommuneplanen... 15 7. Framdriftsplan... 15 2
1. Bakgrunn for planarbeidet I planstrategien for Eid kommune 2012 2016, er det lagt opp til revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel og arealdel. Noverande samfunnsdel var vedteken av kommunestyret den 16. mars 2006, arealdelen vart vedteken den 16. august 2007. Revisjon av kommuneplanen er knytt til behovet for oppdaterte planar. Ny plan- og bygningslov medfører nye heimlar og stiller ein del andre krav til kommuneplanen. Kommuneplanen skal bestå av ein samfunnsdel med handlingsdel og ein arealdel, jf. plan- og bygningslova 11-1. Samfunnet og organisasjonen er i stadig endring, ei oppdatering av grunnlaget for vidare utvikling i kommunen er viktig om kommuneplanen skal fungere som eit effektivt politisk og administrativt styringsverktøy. Framtidig politikk vert forma i planane. Når nytt kommunestyre vedtek kommuneplanen tidleg i kommunestyreperioden, aukar sjansen for at planane vert følgt opp gjennom handlingsdelen og økonomiplanen seinare i kommunestyreperioden. Figuren under syner plansystemet i Eid kommune. Når kommuneplanen vert revidert vil det påverke kva som skal omsettast til handling i organisasjonen. Samfunnsdelen er førande for alle andre planar etter plan- og bygningslova. Arealdelen bygger på mål og strategiar frå samfunnsdelen og gir føringar for framtidig bruk og vern av areal i kommunen. Kommuneplanen sin samfunnsdel og arealdel skal ha eit heilskapleg og langsiktig perspektiv. Gjennom kommunedelplanar vert det gitt meir utdjupande mål og strategiar for å følgje opp tenesteområde og tema. Arealdelen vert utdjupa gjennom område- og detaljregulering for avgrensa geografiske område i kommunen. Kommuneplanen har eit tidsperspektiv på tolv år, og eventuell revisjon skal vurderast kvart fjerde år i samband med rullering av den kommunale planstrategien. Kommuneplanen vert omsett til handling gjennom handlingsdelen og økonomiplanen. Konkrete tiltak for å følgje opp mål og strategiar i samfunnsdelen, vert gjennomført for å utvikle samfunnet og organisasjonen i den ynskte retninga. Handlingsdelen er eit viktig styrings- og rapporteringsverktøy. 3
Den har eit fireårig perspektiv og vert rullert årleg i samband med økonomiplanen. Handlingsdelen gir kommunen muligheit til å justere handlingane i tråd med nye eller endra behov og føresetnadar. 1.1. Planprogrammet sin rolle Rammene for planarbeidet vert klargjort i planprogrammet. Dette inneber formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medverknad. Klare rammer, mellom anna med informasjon om medverknadsmuligheiter i planarbeidet, dannar grunnlag for ein open planprosess. Planprosessen knytt til kommuneplanen, strekker ut i tid og er svært omfattande. Difor vert det lagt vekt på hovudrammer i planprogrammet, noko som opnar for fleksibilitet. Detaljert opplegg vert tilpassa undervegs etter nærare behov i planprosessen. 1.2. Formål med planarbeidet Planarbeidet skal skape engasjement rundt samfunnsdebatten om kva framtid vi ynskjer for Eid kommune. Kommuneplanen skal bidra til å skape den ynskte samfunnsutviklinga og legge klare føringar for bruk og vern av areal i Eid. Kommuneplanen skal vere eit godt politisk og administrativt styringsverktøy for Eid kommune. 2. Rammer for planarbeidet I planarbeidet må kommunen ta omsyn til dei føringane som er knytt til planlegging i kommunane. Plan- og bygningslova (2008) er grunnlaget for å utarbeide kommuneplan. Den generelle delen og plandelen i denne lova, gir føringar både for prosessen og for innehald i kommuneplanen sin samfunnsdel og arealdel. Andre lover som vil påverke planinnhaldet i stor grad er: - Folkehelselova (2011) - Naturmangfaldlova (2009) - Kulturminnelova (1978) - Sivilbeskyttelseslova (2010) Kart- og planforskriften (2009) vil legge føringar for kommuneplanen sin arealdel, spesielt kapittel tre vil vere aktuell. Forskrift om konsekvensutredninger (2009) er og aktuell. Miljøverndepartementet har publisert "Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging". Forventingane skal ligge til grunn i planarbeidet, og er inndelt i følgjande kategoriar: - Klima og energi - By- og tettstadsutvikling - Samferdsel og infrastruktur - Verdiskaping og næringsutvikling - Natur, kulturmiljø og landskap - Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Nasjonale forventingar er igjen konkretisert gjennom statlege planretningslinjer. Dei aktuelle statlege planretningslinjene er lista opp under: 4
- Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011) - Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009) - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995) - Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (1994) - Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) Fylkesmannen i Sogn og Fjordane skal følgje opp vedtak, mål og retningslinjer frå statleg hold. Ansvaret er knytt til følgjande område: helse og sosial, kommunal forvaltning, samfunnstryggleik, miljøvern, barn og familie, utdanning og barnehage, og landbruk. Fylkesmannen lagar utfyllande strategiar og retningslinjer for oppfølging av nasjonale mål i kommunane i Sogn og Fjordane. Vi må ta omsyn til regionale planar i den kommunale planlegginga. Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 2012-2016, er under utarbeiding og skal behandlast av Fylkestinget 17. oktober 2012. Den regionale planstrategien klargjer overordna mål og strategiar og gir ein oversikt over eksisterande planar og vurdering av desse samt forslag til nye planar i perioden. Fylkeskommunen føl opp regional politikk, og har oppgåver innan følgjande område: opplæring, tannhelse, samferdsle, kultur, næringsutvikling, fylkesvegar, energipolitikk og planlegging. Fylkeskommunen sin rolle som regional utviklingsaktør er under utvikling. 2.1. Kommunen sine rollar Kommunen har mange ulike rollar i samfunnet. Det lokale sjølvstyret varierer med dei ulike rollane. Gjennom kommuneplanen kan dei folkevalde setje mål for utviklinga utover den statlege styringa. Ulike rollar opnar for ulikt handlingsrom. Økonomien i kommunen er avgjerande for i kva grad ein kan følgje opp måla med tiltak i handlingsdel og økonomiplan. I nokre roller har kommunen stort handlingsrom og makt til å ta avgjersler for å oppnå ynskt utvikling. I andre roller er kommunen avhengig av samarbeid med andre aktørar for å oppnå resultat for samfunnet. Sjølv om kommunen har mål knytt til ei heilskapleg samfunnsutvikling, vil enkelte område vere heilt overlaten til andre aktørar, her har kommunen lite innflytelse på resultatet. Men på dei fleste område kan kommunen påverke. Prioritering av strategiar i samfunnsdelen vil syne kvar kommunen skal legge ressursane sine for å oppnå mål. 2.1.1. Tenesteytar Det viktigaste grunnlaget for dagens kommuneorganisasjon er den omfattande tenesteytinga til innbyggarane i kommunen. Tenester knytt til oppvekst, helse og omsorg er døme på det. Omfanget av tenestene varierer med kommunen sine økonomiske ressursar. 2.1.2. Myndeutøvar og forvaltar av fellesskapet sine verdiar Kommunen vedtek pålegg av plikter og tildeling av rettar innanfor gitte rammer i lovverk og retningslinjer. Innan ein del område har likevel kommunen muligheit til å sjølv definere eigne prioriteringar og rammer så lenge desse ikkje strir med nasjonale føringar. 2.1.3. Samfunnsutviklar Lokale og regionale pådrivarar er viktige aktørar i samfunnsutviklinga. Kommunen sin rolle er ofte å legge til rette for samfunnsutvikling gjennom å samarbeide med ulike aktørar i samfunnet. På område som har høg prioritet eller har liten grad av ynskt utvikling, går ofte kommunen inn med prosjekt for å få i gang den ynskte utviklinga. Det private initiativet for aktivitetar og utvikling i 5
lokalsamfunnet er det som driver utviklinga framover. Meir fart på samfunnsutviklinga får ein gjennom samhandling der fleire aktørar samlast for å drive utviklinga i same retning. 3. Kommuneplanen sin samfunnsdel 3.1. Gjeldande samfunnsdel Kommuneplan for Eid kommune 2005-2016, samfunnsdelen, vart vedteken av kommunestyret 16. mars 2006. Visjonen i gjeldande kommuneplan er: "Eid ei levande og attraktiv kommune med rom for utvikling og nyskaping" For å nærme seg visjonen er det i mål og strategidelen sett fokus på seks innsatsområde: folkehelse, næringsliv, kultur, kommunikasjon, busetnad og offentlege tenester. 3.2. Føringar for utarbeiding av samfunnsdelen Samfunnsdelen skal omfatte mål og strategiar for kommunesamfunnet som heilskap og for kommunen som organisasjon, jf. plan- og bygningslova 11-2. Planane skal gi retning for gjennomføring av kommunen sitt eige virke og for samarbeid med andre offentlege organ og private aktørar. Kommunedelplanane som er omtalt i planstrategien, og som skal reviderast gjennom kommunestyreperioden, skal bygge på samfunnsdelen. Kommunedelplanane gir meir utdjupande føringar for kommunen sitt virke innan ulike tenesteområde eller tema. Kommuneplanen sin handlingsdel skal konkretisere tiltaka for å jobbe i retning av måla i kommuneplanen. Handlingsdelen i Eid kommune vert første gang utarbeidd for budsjettåret 2013, og er kopla til økonomiplanen for gjennomføring i tråd med økonomiske ressursar. Samfunnsdelen vert av betyding først når planmane vert omgjort til handling ved gjennomføring av konkrete tiltak. Det er viktig å setje mål for utviklinga av samfunnet, organisasjonen og samhandlinga mellom desse, i kommuneplanen sin samfunnsdel. Gjennom planarbeidet vil vi søke å forme felles mål som vi kan strekke oss etter. Måla er ofte altomfattande, det er difor viktig å ta vegval i planarbeidet, slik at ein får ei prioritering av dei viktigaste strategiane for å nå måla. Måla skal gi retning både for det politiske og administrative arbeidet dei komande åra. Perspektivet skal vere langsiktig og heilskapleg. 3.3. Vurdering av viktige område i planarbeidet knytt til samfunnsdelen Alle kommunedelplanar og kommuneplanen sin arealdel skal vere forankra i kommuneplanen sin samfunnsdel, difor må vi sørgje for å få overbyggande målsetjingar knytt til dei planen som går fram av "Planstrategi for Eid kommune 2012-2016". Aktuelle tema vil vere: oppvekst, helse, omsorg, idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, næringsutvikling, veg, trafikktrygging, energi, klima, vatn, avløp, skulekrinsar, kulturminne, samfunnstryggleik og arealkonsekvensar for ynskt utvikling. Alle avdelingane i kommunen må ha ei forankring i ei overbyggande målsetting, slik at organisasjonen har noko å bygge vidare på. Kommunen har fem rammeområde: sentraladministrasjon, oppvekst og kultur, pleie og omsorg, helse og sosial og teknisk. Menneskeleg innsats er den største ressursen kommunen har for at organisasjonen skal nå måla som vert sett. 6
Kommunen må difor vere bevisst sitt ansvar som arbeidsgjevar i tillegg til dei ulike rollane som er nemnt i kapittel 2.1. Koplingane mellom samfunn og organisasjon er tette, det er difor viktig å ta med den heilskaplege tilnærminga inn i planarbeidet. Planarbeidet skal fremme berekraftig utvikling, jf. plan- og bygninglova 1-1. Oppgåver og omsyn i planlegginga er utdjupa i plan- og bygningslova 3-1. I planen skal det setjast mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklinga i kommunen. Planen skal sikre jordressursane, kvalitetar i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljø. Det skal leggast til rette for verdiskaping og næringsutvikling, gode bumiljø og gode oppvekst- og levekår. Planane skal fremme innbyggarane si helse, motverke sosiale helseskilnadar og førebygge kriminalitet. Gjennom løysingar for energiforsyning og transport skal ein ta omsyn til klimaet. Samfunnstryggleik skal fremmast ved å førebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur og materielle verdiar. Folkehelselova skal bidra til å fremme folkehelse og utjamne sosiale helseforskjellar. Gjennom folkehelsearbeidet skal helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold fremmast, medan psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding skal førebyggast. Naturmangfaldlova skal bidra til å gi grunnlag for menneskja si verksemd, kultur, helse og trivsel, no og i framtida. Dette skal skje gjennom berekraftig bruk og vern som tar vare på naturen med biologisk mangfald, landskapsmessig og geologisk mangfald og økologiske prosessar. Kulturminnelova vernar om kulturminner og kulturmiljø som ein del av vår kulturarv og identitet. Dette skal bidra til å gi oppleving, sjølvforståing, trivsel og verksemd både for nolevande og framtidige generasjonar. 3.4 Planarbeidet knytt til samfunnsdelen Arbeidet med samfunnsdelen er omfattande. For å legge til rette for ein god debatt og gi ein peikepinn på kva vi må finne ut av er det under lagt inn spørsmål som skal få tankane i gong for kva mål vi vil setje oss for framtida. Det er og lagt inn ei ordsky basert på resultatet av Vårt Eid ope møte for å gi litt stikkord for dei ulike kategoriane. Ordskya i kapittel 3.4.3. er retta mot kommuneorganisasjonen. 3.4.1. Bu i Eid Korleis vil vi at framtida skal vere for alle dei som bur i Eid? 7
3.4.2. Arbeide/drive næring i Eid Korleis vil vi at framtida skal vere for alle dei som arbeider eller driver næring i Eid? 3.4.3. Fritid i Eid Korleis ynskjer vi at framtida skal vere for alle innbyggarar og tilreisande som nyttar fritida si i Eid? 3.4.4. Folkehelse, berekraftig utvikling, kommunikasjon og kommuneorganisasjonen Vi må og setje oss mål for tema som inngår i alle kategoriar og krev handling på tvers for å bli følgt opp. Dette gjeld mellom anna tema som folkehelse, berekraftig utvikling, kommunikasjon og kommuneorganisasjonen. Korleis vil vi integrere desse tema i planane for framtida? 4. Kommuneplanen sin arealdel 4.1. Gjeldande arealdel Arealdelen som er gjeldande i Eid kommune i dag, var vedteken 16. august 2007. Denne består av ein kartdel og ein del med utfyllande føresegner og retningslinjer. Strandsonevurdering og kjerneområde 8
landbruk er vedlagt arealdelen. Arealdelen omfattar ikkje Hjelmelandsdalen, som har ein eigen kommunedelplan. 4.2. Føringar for utarbeiding av arealdelen Kommuneplanen sin arealdel skal angi hovudformål for ulike område i kommunen, slik at bruk og vern av areal vert i tråd med den samfunnsutviklinga det er lagt opp til i kommuneplanen sin samfunnsdel. Heile kommunen skal vere omfatta av arealplan, og denne skal omfatte plankart, føresegner og planbeskriving, jf. plan- og bygningslova 11-5. 4.2.1. Juridisk bindande For å gi føreseielege rammer for aktørane som skal gjere tiltak i kommunen, er kommuneplanen sin arealdel juridisk bindande, jf. plan- og bygningslova 11-6. 4.3. Vurdering av viktige område i planarbeidet knytt til arealdelen 4.3.1. Byggeområde Både område og dei generelle reglane for byggeområde til bu, næring og fritidsformål vil bli vurdert i samband med revisjonen av arealplanen. 4.3.2. Strandsonevurdering Strandsonevurderinga tar sikte på å vurdere attraktive område for allmenta. Vurderinga som er gjort må sjåast i samanheng med pågang frå havbruksnæring, til dømes skjeldyrking. Vurderinga handla om å kartlegge område som burde skjermast for slik utbygging i sjø. Strandsonevurderinga tar for seg område av interesse, med tilkomst frå land eller sjø. Ved denne revisjonen må strandsonevurderinga oppdaterast, slik at den kan danne grunnlag for byggegrenser som kan opne opp for tiltak innanfor 100-meterbeltet, jf. plan- og bygningslova 1-8 og 11-9 nr. 5. Eid fell inn under "7. Områder med mindre press på arealene" i dei statlege retningslinjene for differensiert forvaltning av strandsona langs sjøen. Ei god disponering av arealressursane i strandsona skal sikre allmenta tilgjenge, både frå land og sjø. 4.3.3. Overordna risiko- og sårbarheitsanalyse I samband med beredskapsplanen skal det utførast ei risiko- og sårbarheitsanalyse for heile kommunen, denne analysen er under utarbeiding. Denne risiko- og sårbarheitsanalysen skal leggast til grunn for kommunen sitt arbeid med samfunnstryggleik her under ved utarbeiding av planar etter plan- og bygningslova, jf. sivilbeskyttelseslova 14. 4.3.4. Reguleringsplanar I noverande arealdel er det krav om utbyggingsplan for fleire område. Utbyggingsplan er ikkje lenger eit omgrep i ny plan- og bygningslov. Desse områda må vurderast i forhold til reguleringsplankrav. I tillegg må det gjennomførast ei vurdering av eksisterande reguleringsplanar, i forhold til om dei skal gjelde før arealdelen. 4.3.5. Andre endringar frå noverande arealplan Kommunedelplanen for Hjelmelandsdalen skal opphevast, området skal inngå i kommuneplanen sin arealdel. 9
4.3.6. Viktige partar for å oppnå bruk og vern i tråd med ynskje om samfunnsutvikling Bygdelag og grunneigarar vil vere viktige aktørar i arbeidet med arealdelen. I sentrum er det ikkje nokon organisasjon som har rolla tilsvarande bygdelag i bygdene. I sentrum vil, i tillegg til grunneigarane, utbyggarar vere aktuelle samarbeidspartar. 4.4. Delar av arealplanen som ikkje vert prioritert under denne revisjonen 4.4.1. Kjerneområde landbruk Det er ikkje lagt opp til endring av kjerneområde landbruk. 4.4.2. Hornindalsvassdraget Det er ikkje lagt opp til endring av kommunedelplan for differensiert forvaltning av Hornindalsvassdraget. 4.5. Planarbeidet knytt til arealdelen Revisjonen av arealdelen skal bygge på samfunnsdelen, difor vert arbeidet med arealdelen sett i gong når arbeidet med samfunnsdelen nærmar seg vedtak. Oppdatering av arealplankart og føresegner vil bli prioritert for å sørgje for at planen er i tråd med nytt lovverk. Arbeidet med å velje ut område for framtidig busetnad i kommunen vil bli prioritert, spesielt med tanke på avgrensing av eksisterande LNF-B område i dagens plan. Dette er eit omfattande arbeid som kan gi eit betre styringsverktøy for å gi løyve til framtidige tiltak i områda. 4.5.1. Barnetråkk Vi har liten kunnskap om born og unge sin arealbruk i kommunen. Barnetråkk er eit verktøy som kan nyttast i skulen for å auke kunnskapen om kva område som er viktige og kva område som er farlege for born og unge i kommunen. Barnetråkk er basert på born og unge sine oppfatningar av nærmiljøet og gjennom deira eigne registreringar på kart vil vi auke kunnskapen om born og unge sin arealbruk i kommunen. 4.5.2. Sentrumsutvikling Ei sentrumsanalyse knytt til dagens bruk og mulige retningar for utvikling av sentrum vil danne grunnlag for debatten om korleis arealet knytt til Nordfjordeid skal disponerast. 4.5.3. Tankespinn for framtidig arealdisponering Spørsmåla under skal bidra til å få tankane i gong om korleis vi ynskjer at framtidig arealdisponering skal vere. 10
5. Planprosessen Planlegging skal sikre openheit, føreseielegheit og medverknad for alle interesserte og styresmakter som er rørt av planen, jf. plan- og bygningslova 1-1. Gjennom samordning og samarbeid om oppgåveløysinga skal planlegginga fremme heilskap ved å sjå alle sektorar, oppgåver og interesser i eit område under eitt. Her er ei grov skildring av planprosessen med informasjon om dei viktigaste punkta for medverknad. 5.1. Avgjerdstruktur ved politisk handsaming Figuren under syner kven som har mynde til å ta avgjersler på ulike stadium ved den politiske behandlinga av kommuneplanen. Resultatet frå medverknadsaktivitetane vert nytta som grunnlag i temagruppene sitt arbeid. Prosjektgruppa legg fram forslag til plan til styringsgruppa. Dette forslaget skal baserast på resultatet frå arbeidet i dei ulike temagruppene. Styringsgruppa er ansvarleg for rådmannen si innstilling for kommuneplanen sin samfunnsdel og arealdel. Driftsutvalet, utval for samfunnsutvikling, eldrerådet, råd for funksjonshemma og ungdomsrådet får gi uttale til rådmannen si innstilling før kommuneplanen vert behandla i formannskapet. Kommunestyret fattar endeleg planvedtak for samfunnsdelen og arealdelen. 5.2. Administrativ organisering av planarbeidet Skissa under illustrerer organiseringa av planarbeidet. Den skal bidra til å klargjere rollane til dei ulike aktørane. Alle gruppene er knytt til prosjektgruppa. Under skissa er det gitt ei nærare forklaring på rolla til dei ulike gruppene/interessentane. 11
Styringsgruppe: Har hovudansvar for å følgje opp politiske vedtak i planprosessen og organisere planarbeidet innanfor kommuneorganisasjonen sine rammer. Gruppa bestemmer kven som skal delta i temagruppene utover dei som er nemnt i planprogrammet. Prosjektgruppe: Skal halde kontakt med dei ulike gruppene/interessentane undervegs, og har hovudansvar for framdrift i planarbeidet. Plan- og utviklingssjefen har ansvar for økonomistyringa i planarbeidet. Referansegruppe for samfunnsretta aktivitetar: Skal bidra med innspel i samband med dei samfunnsretta aktivitetane i planarbeidet. Politiske utval: Skal bidra med uttale til planutkast, som ein del av den politiske behandlinga. Råda vil bli invitert med i ein innleiande del av planprosessen. Temagrupper: Bidrar rådgjevande til planinnhaldet, gjennom å samordne ulike innspel og interesser, og knyte det til planane. Det vil vere aktuelt å jobbe nærare med ulike tema knytt til både samfunnsdelen og arealdelen. Temagruppene vil bli etablert og sett saman etter behov undervegs i planprosessen utover det som er nemnt i planprogrammet. Andre med interesser i planarbeidet: Gjennom ulike former for medverknad og samordning skal denne gruppa ha muligheit til å kome med innspel til planarbeidet. 12
5.3. Temagrupper Temagruppene vil ha ein viktig funksjon i planarbeidet. Arbeidet i temagruppene vil vere tufta på resultatet av medverknaden i dei opne møta og kunnskapen som representantane i temagruppa bidrar med. For å skape eit godt politisk og administrativt styringsverktøy for Eid kommune, er det viktig å involvere representantar frå dei folkevalde og frå administrasjonen. Involvering vil påverke evna til gjennomføring for å følgje opp måla som vert sett i planane. Utgangspunktet for temagruppene vil vere å forme mål og strategiar knytt til utvikling av samfunnet og organisasjonen. Dei gruppene som arbeidar med tema som har store arealkonsekvensar vil bli vurdert vidareført i arbeidet med utarbeiding av arealplanen. Tabellen under syner dei ulike temagruppene, og kva politiske utval og rammeområde som skal vere representert i dei. Inndeling i tema og representantar som skal delta er gjort for å få ei effektiv framdrift i planarbeidet. Temaa må ikkje vere for omfattande og gruppene må bestå av eit passande tal representantar til at ein kan jobbe fram mål og strategiar på ein effektiv måte. Alle temagruppene er knytt til framtidig samfunnsutvikling i Eid kommune. Temagruppene "oppvekst" og "helse og omsorg" er i stor grad knytt til tenestene som kommunen leverer til innbyggarane i Eid. Desse gruppene er knytt til å bu i Eid, sidan ein må vere innbyggar for å få desse tenestene. Dei som arbeider eller driv næring i Eid er ikkje alltid innbyggarar i Eid. Det er og mange som nyttar fritida si i Eid, både innbyggarar og andre med og utan tilknyting til Eid. Tema som folkehelse, berekraftig utvikling, kommuneorganisasjonen og arealkonsekvensar vil vere aktuelle for alle temagruppene. Difor vil desse tema bli intregret i arbeidet til kvar temagruppe. Rammeområda og dei politiske utvala nemner sjølv opp sine representantar i temagruppene. Justeringar i temagruppene kan skje undervegs i planprosessen, både i forhold til tema og representantar. 6. Opplegg for medverknad Kommuneplanen legg føringar for utviklinga i kommunen i mange år framover. Innhaldet i planane, måla som vert sett og arealplanane som vert lagt, har innverknad på innbyggarane i Eid og andre som har tilknyting til Eid. Det er lagt opp til ein open planprosess der medverknad spelar ei viktig rolle. 13
Alle som har interesse av utviklinga i Eid kommune kan påverke utfallet av planarbeidet ved å delta i aktivitetane knytt til medverknad. Tidspunkt og detaljar knytt til gjennomføring av ulike medverknadsaktivitetar, vil bli fastsett og kunngjort undervegs i planprosessen. I planprogrammet vil opplegget for medverknad bli skissert i grove trekk. Brei medverknad vil skje tidleg i planarbeidet slik innspel vil vere med å forme temagruppene sitt arbeidsgrunnlag. Opplegget for medverknad vil vere knytt til opne møter i bygdene og i sentrum, og opne temamøter. Formålet med dei opne møta er å finne ut kva vi vil. Resultatet av denne debatten vil danne eit betre grunnlag for å velje kva mål vi vil setje for samfunnsutviklinga i Eid og for utvikling av kommuneorganisasjonen. Tabellen under syner korleis ein kan medverke i planarbeidet. Tidspunktet for dei ulike aktivitetane kan endre seg om det oppstår forseinkingar i planarbeidet. Framdrifta i planarbeidet kan følgjast gjennom oppdateringar på heimesidene og facebooksidene til kommunen. I tillegg vil aktivitetane i oversikta over, bli annonsert i avis. Ved å delta på møte kan du påverke utfallet av møtet, noko som igjen vil påverke utfallet av planarbeidet. Når planane er på høyring, kan du gi konkrete innspel til sjølve planen. Dette kan føre til at planen vert endra ved politisk behandling. Alle kan kome med uttale til plan, både enkeltpersonar og grupperingar i form av lag og organisasjonar, verksemder nabokommunar, offentlege instansar og liknande. 6.1. Barn og unge Opplegg for medverknad tilpassa born og unge, vert utforma undervegs i planprosessen. Opplegg for born i barnehage og barneskule, vil bli utarbeidd i samråd med representantar frå rammeområde "oppvekst og kultur" i kommunen. Opplegg for unge i ungdomsskule og i vidaregåande opplæring, vil bli utarbeidd i samråd med ungdomsrådet. Ungdomsrådet skal ivareta born og unge sine interesser i plansaker, og vil difor få anledning til å kome med uttale til rådmannen sitt forslag til samfunnsdel og arealdel. 14
6.2. Vurdering av innspel til kommuneplanen Alle formelle innspel som kjem inn til kommunen i samband med planarbeidet, vil bli vurdert i forhold til planinnhaldet. Prosjektgruppa vurderer og kjem med tilråding for innkomne innspel. Styringsgruppa godkjenner vurderinga og tilrådinga, og denne vert lagt ved som ein del av saka ved politisk behandling av planprogram, samfunnsdel og arealdel. 7. Framdriftsplan Framdriftsplanen gir ei tidsmessig oversikt over dei viktigaste elementa i planprosessen. Nærare opplegg for dei ulike aktivitetane knytt til medverknad, vil bli annonsert i avis, på heimesidene og facebook, når dei er aktuelle. Om det ikkje blir einigheit om forslaget til kommuneplan i politisk behandling etter førstegongs høyring, vil det bli gjennomført fleire høyringar til planen vert vedteken. Om det må gjennomførast fleire høyringar, vil planprosessen ta lenger tid. Om ein får ein betre plan ved å gå ein ekstra runde, vil det vere verdt den ekstra tida som går med før planen er klar til bruk. 15