TILLEGGSINSTALLASJON I TONSTAD KRAFTVERK MED MULIGHET FOR PUMPING FAGRAPPORT LANDSKAP OG FRILUFTSLIV

TILLEGGSINSTALLASJON I TONSTAD KRAFTVERK MED MULIGHET FOR PUMPING FAGRAPPORT LANDSKAP OG FRILUFTSLIV NOVEMBER 2007

Forord Denne rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsesjonssøknaden for en tilleggsinstallasjon i Tonstad kraftverk med mulighet for pumping. Rapporten tar for seg friluftsliv og landskap slik det er krevd i aktuelt utredningsprogram. Senior miljørådgiver Per Øyvind Grimsby i Sira-Kvina kraftselskap har skrevet rapporten, med innspill og kvalitetssikring fra miljørådgiver Ingunn Biørnstad i SWECO Grøner AS. Per Øyvind Grimsby Tonstad, 1. november 2007 1

INNHOLD 1 SAMMENDRAG... 2 1.1.1 Metode og datagrunnlag... 2 1.1.2 Dagens situasjon... 2 1.1.3 Konsekvenser... 3 1.1.4 Avbøtende tiltak... 4 2 INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 5 2.2 INNHOLD OG AVGRENSNING... 5 3 TEKNISKE PLANER... 6 3.1 INNTAK OG TUNNELER... 6 3.2 ANLEGGSGJENNOMFØRING... 7 3.3 AREALBESLAG... 7 4 METODE OG DATAGRUNNLAG... 9 4.1 AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDET... 9 4.2 KONSEKVENSVURDERING... 10 5 PLANSTATUS... 10 6 STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING... 12 6.1 HOMSTØLVATN... 12 6.1.1 Verdivurdering av område Homstølvatnet... 13 6.2 OUSDALSVATNET... 13 6.2.1 Verdivurdering område Ousdalsvatnet... 14 6.3 SIRDALSVATNET... 15 6.3.1 Verdivurdering område Sirdalsvatnet... 15 6.4 ERTSTIPPEN... 16 6.4.1 Verdivurdering område Ertstippen... 16 6.5 KOPLINGSANLEGG... 17 6.5.1 Verdivurdering område for koplingsanlegg... 17 7 OMFANG AV TILTAK... 18 7.1 OMFANG AV TILTAK I ANLEGGSFASEN... 18 7.1.1 Anleggsarbeid inntak Homstølvatn... 18 7.1.2 Anleggsarbeid Tonstad... 18 7.2 OMFANG AV TILTAK I DRIFTSFASEN... 19 7.2.1 Endret kjøremønster... 19 7.2.2 Utvidelse av Ertstippen... 19 7.2.3 Koplingsanlegg Tonstad... 20 7.3 SAMMENSTILLING AV OMFANG... 21 8 AVBØTENDE TILTAK... 22 8.1 REGULERINGSMAGASIN OUSDAL... 22 9 REFERANSER... 23 Vedleggsliste Vedlegg 1. Konsekvensmatrise Vedlegg 2. Kart over kulturminner med turløyper inntegnet 1

1 SAMMENDRAG 1.1.1 Metode og datagrunnlag Utredningen av landskap og friluftsliv er basert på befaringer i området, møte med representanter fra Sirdal og Kvinesdal kommuner, samt kontakt med lokale informanter. Informantene er i hovedsak personer som har tillitsverv i lag og foreninger knyttet til grunneierlag, friluftsliv og jakt. Det er også laget en fotodokumentasjon fra de berørte områdene i egen rapport [9]. Sammendrag fra denne rapporten er inkludert i kapitlene nedenfor. Influensområde for landskap og friluftsliv omfatter områder som vil bli direkte og indirekte berørt av tiltakene. Direkte berørte områder er områder for tippmasse, koplingsanlegg og riggområde. Indirekte berørt vil være områder som kan bli berørt gjennom visuell forstyrrelse og støy. 1.1.2 Dagens situasjon Aktiviteten på Sirdalsvatnet er stor i sommerhalvåret med båttrafikk, fritidsfiske og vannsport. I nordøstre hjørne av vannet ligger et kaianlegg beregnet på fritidsbåter. Vannet har vanligvis lav temperatur gjennom hele sommeren, og det er derfor liten aktivitet knyttet til bading og det er heller ikke tilrettelagte badeplasser. Sirdalsvatnet har et potensial for opplevelsesturisme med båt. Området har spesielt gode visuelle kvaliteter som er unike i et større område og det brukes til nærmiljøaktiviteter. Samlet vurderes området omkring Sirdalsvatnet å ha stor verdi for landskap og friluftsliv. Totalt er det 37 hytter langs eller i umiddelbar nærhet til Homstølvatnet, fordelt med 25 hytter mellom Solhom og Bergetjødn og 12 hytter mellom Homstøl gard og sørenden av vannet. Ingen turløyper er rettet mot Homstølvatnet. Utfart og friluftsinteresser er mer konsentrert om Salmelid og Nesjenområdet, med fritidsfiske og turløyper for sommer og vinter til Kvinen. Området er lite benyttet til friluftslivsformål og har reduserte visuelle landskapskvaliteter. Homstølvatnet og nærmeste omgivelser vurderes til liten/middels verdi for landskap og friluftsliv. Friluftslivsinteresser i Ousdalsvatnet er først og fremst knyttet til fiske og turgåing. Det er en tett fiskebestand i Ousdalsvatnet, men forholdene gjør det vanskelig å sette garn. Nærområdene til Ousdalsvatnet har svært gode bestander av jaktbart vilt. Ousdalstølene ved Myrstøltjønn brukes som rekreasjonsområde. Vannveien har vært viktigste transportvei inn til stølene, men kjøring av magasinet fører til varierende vannstand og følgelig problemer med ankomst til stølsområdene. Ousdalsvatnet er mye benyttet til friluftslivsformål. Området har visuelle kvaliteter som er representative for landskapet i en større region. Samlet verdivurdering av området for friluftsliv og landskap vurderes til middels verdi. Området ved den store, gamle Ertstippen, som ligger i en sidedal øst for Tonstad, har P-plasser og er et viktig utgangspunkt for friluftsliv. Det ligger også noen spredte 2

hytter i tilknytning til tippen og videre inn mot Ertsvatn. Det går en gammel ferdselsvei fra Tonstad og opp til Ertsvatnet. Deler av ferdselsveien er overfylt av tippmasse fra eksisterende tipp. Ny sti går i dag i kanten av tippen. Området er sterkt berørt av tidligere inngrep, men er likevel viktig som utgangspunkt for friluftsliv. Samlet gir dette liten/middels verdi for friluftsliv og landskap. Ved Høgåsen planlegges en utvidelse av eksisterende koplingsanlegg. Like inntil dagens anlegg starter en viktig tursti fra Tonstad til Ovedalsgruene. Landskapet er preget at tett trevegetasjon med furu og bjørk. Visuelt er området ordinært og representativt for omkringliggende landskap. Samlet vurderes området å ha liten/middels verdi. 1.1.3 Konsekvenser Anleggsfasen Landskapsopplevelsen og friluftslivsverdien ved Homstøl reduseres noe i anleggsperioden, som er beregnet til 3 år. Det vil være et betydelig omfang av trafikk og støy i denne perioden. På grunn av betydelig anleggstrafikk vil en trolig måtte påregne noe mer venting i forbindelse med transport videre inn til viktige friluftsområder ved Nesjen og Salmelid. Det må etableres en midlertidig vei til deponi i magasinet. Fritidsbåtanlegget på Tonstad vil bli utsatt for støy på grunn av utlasting av masser fra portalen og deponering i Sirdalsvatnet. Tippvolumet på Ertstippen skal dobles. Området vil bli noe vanskeligere tilgjengelig pga. stor anleggsaktivitet med deponering av masse. Trafikk og støy vil prege området, men det vil fortsatt være mulig å parkere der. Driftsfasen Fluktuasjoner i vannstanden vil ha betydning for friluftsinteressene og opplevelsen av landskapet. Homstølvatnet vil i spesielle situasjoner få betydelige endringer i forhold til dagens kjøremønster med opptil 4-5 meter døgnsenking. Normalsituasjonen vil imidlertid være med mer moderate fluktuasjoner med en døgnsenking på 1,5-2,5 meter. I Ousdalsvatnet vil døgnfluktuasjonene være mer begrenset med maksimale døgnsenkninger på ca. 3 meter. Normalsituasjonen vil være små endringer i forhold til kjøremønster de siste 5 år. Tippmasser deponeres i Homstølmagasinet. Tippflaten vil være dykket ved HRV (497), og synlig ved vannstander under HRV. Massene vil fremstå som et nytt, kunstig element i magasinet, som vil redusere landskapsopplevelsen ytterligere. Forholdene for fiske og båtbruk i Homstøl- og Ousdalsmagasinene vil bli forverret. Dette gjelder både i forhold til oppankring av båt og utøvelse av fiske. Tiltaket vil forverre situasjonen for transport inn til viktige friluftsområder ved Myrstøltjønn i Ousdalen. I Sirdalsvatnet vil endringer i vannstandsvariasjoner vil være ubetydelige i forhold til dagens kjøremønster. Virkningene for friluftslivsinteresser og landskapsbilde vil være små. 3

Utvidelse av eksisterende Ertstipp beslaglegger et nytt areal på 96 daa. Tiltaket berører ferdselsveien opp til Ertsvatn. Ferdig arrondert og revegetert tipp vil kunne gi et bedre visuelt inntrykk av området enn det en får i dag. Koplingsanlegget på Tonstad (Høgåsen) utvides med 30x60 m 2 i sydlig retning. Tiltaket kommer i konflikt med tursti fra Tonstad til Ovedalsgruene. Omfanget av tiltaket for landskap og friluftslivsinteresser er samlet vurdert som middels/lite negativt. Inngrepene er i hovedsak planlagt på steder med eksisterende inngrep. For Ertstippen vil det nye inngrepet gi en noe positiv virkning siden tiltaket også innebærer en bedre utforming av eksisterende tipp. Konsekvensen ved Homstøl er samlet vurdert som liten negativ for landskap og friluftsliv, i Ousdalen som middels negativ og ved Sirdalsvatnet/Tonstad som liten negativ. 1.1.4 Avbøtende tiltak På grunn av utvidet koplingsanlegg vil være nødvendig å flytte utgangspunktet for turstien til Ovedalsgruvene med ca. 30 meter. Det må legges ny trasé for turstien til Ertsvatnet et lite stykke, eventuelt kan denne legges inn i tippen. Det bør vurderes å bygge en terskel mellom Lomstjønn og Store Ousdalsvatnet. Dette vil gi en stabil vannstand mellom Lomstjønn og Myrstøltjønn og dermed gi en betydelig forbedret atkomstmulighet med båt inn i Myrstøltjønn. 4

2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn og formål Sira-Kvina kraftselskap (SKK) søker om konsesjon for bygging av en tilleggsinstallasjon med mulighet for pumping i tilknytning til Tonstad kraftverk. Søknaden omfatter utbygging av kraftstasjon og tunneler parallelt med eksisterende tunnelsystem til Tonstad kraftverk. Etter ny forskrift om konsekvensutredninger av 01.04.05 faller ikke utbyggingen inn under KU-bestemmelsene i plan- og bygningsloven. I henhold til brev fra NVE 23.07.05, er søknad derfor utarbeidet i overensstemmelse med NVEs veileder nr. 1/98 del VII Søknader etter vassdragsreguleringsloven eller vassdragsloven for tiltak som ikke faller innenfor plan- og bygningslovens kapittel VII-a om konsekvensutredninger. Foreliggende rapport er utarbeidet som grunnlagsmateriale til søknaden. Rapporten bygger på Berg (2006) sitt landskapsnotat. Utredningen dekker temaene friluftsliv og landskap. Den inneholder en beskrivelse av dagens situasjon med verdivurdering og vurdering av mulige konsekvenser av tiltaket. Det er også laget forslag til avbøtende tiltak. Utredningen er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens krav om konsekvensutredninger. 2.2 Innhold og avgrensning NVE har gått igjennom forslaget til utredningsprogram (jf. meldingen) og mener dette i stor grad tilfredsstiller de merknader som har kommer inn i høringsprosessen. Selv om omsøkte prosjektet ikke lenger faller inn under KU-bestemmelsene skal det forelagte forslag til utredningsprogram, samt de merknader som er kommet inn i høringsprosessen, legges til grunn ved utarbeidelse av søknaden. Utdrag fra utredningsprogrammet: Landskap og friluftsliv De elementer som vil innvirke på landskapet er utvidelse av eksisterende tipp og utvidelse av koblingsanlegget på Tonstad. Raske vannstandspendlinger i magasinene kan påvirke isforhold og dermed utøvelse av friluftsliv på enkelte magasin. Problemstillinger som vil bli belyst: Hvilke konsekvenser kan en utbygging få for utøvelse av friluftsliv, for eksempel båtbruk på Sirdalsvatn og Homstølvatn, utøvelse av fiske i Homstølvatn, isforhold og bruk av isen på Homstølvatn Hvordan vil utvidelsen av koblingsanlegget framstå i terrenget, visualisering Hvordan bør tippen utformes og etterbehandles for å gli best mulig inn i landskapet Mulige avbøtende tiltak Metode: Innhenting av informasjon om bruk av området til friluftsliv fra myndigheter og organisasjoner Visualisering av tipp i terrenget, inntegnes på kart og skisser, evt. fotos Anleggsvei inntegnes på detaljkart Vurdering av avbøtende tiltak 5

3 TEKNISKE PLANER Det planlegges en tilleggsinstallasjon til Tonstad kraftverk på 960 MW med reversible Francisturbiner, som til sammen har en slukeevne på 250 m 3 /s og pumpeevne på 200 m 3 /s. Utbygningsplanene er vist i Figur 3-1. Den nye stasjonshallen plasseres i fjell i tilknytning til eksisterende Tonstad kraftverk ved Tonstad. Utbyggingen krever sprenging av ca 12,5 km ny tunnel mellom Homstølvatn og Sirdalsvatn. Overføringstunnelen vil gå parallelt med eksisterende overføringstunnel noen hundre meter både ved inntakskonstruksjonen på Homstøl og før fordelingsbassenget på Tonstad. Når prisforholdene i markedet tilsier det, vil vann fra Sirdalsvatn bli pumpet opp i Homstølvatn om natta og kjørt ut gjennom kraftstasjonen på dagtid. De to magasinene vil utnyttes innenfor nåværende reguleringsgrenser. Tilleggsinstallasjonen vil ikke øke den samlede netto energiproduksjonen. Overvåking og styring av stasjonen vil skje på samme sted og måte som for nåværende Sira-Kvina anlegg. Figur 3-1. Planlagte inngrep. 3.1 Inntak og tunneler Nytt inntak for tilleggsinstallasjonen planlegges i Homstølvatn, ca 150 m fra eksisterende inntak, under LRV, på samme nivå som eksisterende inntak. Lukesjakt sprenges opp til lukehus i dagen og eksisterende 22-kV linje forlenges bort til lukehuset. Ny tilløpstunnel med tverrsnitt ca.120 m 2 sprenges fra inntak Homstøl og til fordelingsbasseng Tonstad. Fra fordelingsbassenget vil det bli sprengt to sjakter (stålforet), ned til ny stasjonshall og transformatorhall. Hallene vil bli sprengt ut i tilknytning til eksisterende anlegg. Videre sprenges ny avløpstunnel til Sirdalsvatnet. Av driftstekniske årsaker vil det være en åpen forbindelse mellom eksisterende tilløpstunnel til Tonstad kraftverk og den nye tunnelen mellom Sirdalsvatn og 6

Homstølvatn. Dette medfører at vann vil kunne strømme mellom den nye og den gamle tunnelen og noe av vannet vil derfor under pumping kunne nå Ousdalsvatn. Det vil også være en åpen forbindelse mellom eksisterende avløpstunnel fra Tonstad kraftverk og ny avløpstunnel fra planlagt tilleggsinstallasjon. 3.2 Anleggsgjennomføring Ertsbekken Nedre del av ny tilløpstunnel sprenges via nytt tverrslag nedenfor eksisterende tipp ved Ertsbekken. I anleggsperioden blir det etablert en arbeidsrigg ved/på tippen. Homstøl Utsprengt masse fra inntak og tilløpstunnelen, i alt ca.1,0 mill. m 3 masse (plassert i tipp) deponeres i Homstølvatn ved, eller i nærheten av, eksisterende tipp under HRV. I anleggsperioden blir det etablert en arbeidsrigg ved tverrslaget. Tonstad Den nye stasjonen, tilhørende tunneler og utløpstunnel sprenges via ny adkomsttunnel og hjelpetunneler. Utsprengt masse fra trykksjakter, stasjonshaller og avløpstunnel blir i alt ca. 0,5 mill. m 3 masse (plassert i tipp) som deponeres i Sirdalsvatnet under LRV. I anleggsperioden blir det etablert arbeidsrigg i tilknytning til Sira-Kvinas anlegg på Tonstad. Veger Det vil ikke bli laget noen nye veger i forbindelse med utbyggingen. Noen korte ikke-permanente anleggsveger må påregnes og økte drifts- og vedlikeholdskostnader for enkelte veger må medregnes i anleggsperioden da det blir betydelig massetransport på noen eksisterende veger, om enn over korte distanser. Tyngre elektro-mekanisk utstyr vil bli transportert med båt til Kvinesdal og derfra med trailer til Tonstad. Byggetiden er beregnet til 3 år. 3.3 Arealbeslag Utbyggingens synlige inngrep i naturen vil være begrenset til utvidelse av eksisterende tipp ved Ertsbekken ovenfor Tonstad og utvidelse av koblingsanlegget på Høgåsen ved Tonstad. Det forutsettes ingen utvidelse av eksisterende linjenett. Koplingsanlegg på Tonstad Eksisterende koblingsanlegg må utvides med to felt for de nye aggregatene. Dette krever et tilleggsareal på ca 30x60 m 2 (jf. Figur 3-2). Fra koblingsanlegget går strømmen ut på sentralnettet. 7

Figur 3-2. Flyfoto av koplingsanlegget på Høgåsen ved Tonstad. Utvidet anlegg er markert. Eksisterende koplingsanlegg ligger ca. 200 m fra eksisterende boligfelt. Ved en utvidelse av koblingsanlegget vil det komme marginalt nærmere dette. For å redusere støy og forskjønne det visuelle inntrykket, foreslås det å bygge en tørrmur og nytt rekkverk rundt hele anlegget. Et eksempel er vist i Figur 3-3. Figur 3-3. Eksempel på utforming gjerde rundt koplingsanlegg - tørrmurer og nye gjerde/rekkverksløsninger. Ertstippen på Tonstad Utsprengt masse fra tilløpstunnel og svingesystem, i alt ca. 1,5 mill. m 3 masse legges ved eksisterende tipp (Ertstippen). Dette vil beslaglegge et nytt areal på 96 daa (jf. Figur 3-4). Tippen gis en landskapsmessig god utforming, dekkes med jord og tilsås slik at det skjer en rask revegetering. Samtidig dekkes den delen av eksisterende tipp, som ikke er revegetert. Massen legges på en slik måte at ny tipp nesten ikke blir synlig fra Tonstad. Ferdig arrondert og revegetert vil dette inngrepet bedre det visuelle inntrykket av hele området. 8

Figur 3-4. Ertstippen. Grått felt viser planlagt utvidelse av tippen. 4 METODE OG DATAGRUNNLAG Konsekvensutredningen for landskap og friluftsliv er basert på befaringer i området juni-juli 2006, møte med representanter fra Sirdal kommune og Kvinesdal kommune, samt kontakt med lokale informanter. Informantene er i hovedsak personer som har tillitsverv i lag og foreninger knyttet til grunneierlag, friluftsliv og jakt. I utredningsarbeidet er Homstølvatn, Ousdalsvatn, tippmasse på land (Ertstippen) og koplingsanlegget på Tonstad vektlagt. Befaringer omfatter reguleringsmagasiner fra båt og fra land. Dessuten er det foretatt grundige befaringer ved tippområdet og friluftsanlegget ved Tonstad. I tillegg til fotodokumentasjon av de berørte områdene, er det tidlig i prosjektets utviklingsfase utarbeidet et notat: Landskapsvurderinger av utbyggingsplanene som er lagt til grunn for KU-programmet (Berg 2006). Notatet tar for seg mer om de vurderinger som er lagt til grunn for valg av løsninger. 4.1 Avgrensing av influensområdet Influensområdet for landskap og friluftsliv omfatter områder som vil bli direkte og indirekte berørt av tiltakene. Direkte berørte områder er områder for tippmasse, koplingsanlegg og riggområde. Tiltak som foregår inni fjell (tunnel og kraftstasjon) er ikke vurdert. Indirekte berørt vil være områder som kan bli berørt gjennom visuell forstyrrelse og støy. Områder som antas å kunne bli indirekte berørt vurderes skjønnsmessig, med utgangspunkt i en ca. 100 meters bred sone rundt direkte berørte områder. 9

4.2 Konsekvensvurdering Statens vegvesens Håndbok 140, kapittel 6 Ikke prissatte konsekvenser er lagt til grunn (Statens vegvesen 2006). Metoden bygger på en standardisert 3-trinns prosedyre for fastsetting av verdi, omfang og konsekvens. Verdi representerer hvor verdifullt et område eller miljø er med utgangspunkt i mål og føringer innenfor fagtemaet. Omfanget representerer en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene. Konsekvensen er en faktor av områdets verdi og tiltakets omfang. Konsekvensen fastsettes ved bruk av matrisen (konsekvensvifte) vist i vedlegg 1. 5 PLANSTATUS Nedenfor gis en oversikt over planstatus for influensområdet. Homstølvatnet og området rundt Vannet ligger i buffersonen til Setesdal Ryfylke Vestheiene (SVR) landskapsvernområde (Ytre plansone i Fylkesdelplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane) og inngår i reinbeiteområde for villrein. Sentralt i Fylkesdelplanen står forvaltning av villreinstammen, sikring av andre verneverdier, friluftsliv og tilrettelegging for balansert flerbruk av heiområdene. I retningslinjer knyttet til planen heter det bl.a. Naturressursene i området skal nyttast til det beste for fast busetting gjennom friluftsliv og næring (landbruks, utmarksnæring og reiseliv) utan at naturressursane vert forringa for kommande generasjoner. Vidare skal forvaltningen av området ivareta lokale, regionale og nasjonale natur-, og kulturverdiar og friluftsinteressar. Det er fra vår 2006 satt i gang en prosess initiert fra Forvaltningssekretariatet for SVR for å fornye både avgrensing og forvaltningspraksis i kommunene for det ytre område av Fylkesdelplanen. I gjeldene kommuneplan for Kvinesdal kommune er hele Homstølvatnet og områdene rundt regulert til LNF (landbruk, natur og friluftsliv). I kommunen pågår arbeid med ny kommuneplan for perioden 2006 2015. Det pågår mekling mellom kommunen og Fylkesmannen i enkelte av områdene. Planen er forventet godkjent i løpet av vinteren 2006-2007. To områder (R29 og R30 i Figur 5-1) ved Homstølvatnet er satt av til hytteutbygging. De nordlige områdene langs Homstølvatnet er pr. i dag bebygd med ca. 25 fritidsenheter. I forslag til ny kommuneplan er det lagt inn en fortetting av eksisterende område med 34 nye enheter etter reguleringsplan. I R28 ved Nesjen, nord for Homstølvatn, er det planlagt 100 hytter. Fylkesmannen i Vest-Agder har lagt ned innsigelse mot planene i Nesjenområdet, og det pågår for tiden mekling mellom Kvinesdal kommune og Fylkesmannen. 10

Figur 5-1. Utkast til kommuneplan for Kvinesdal kommune. Ousdalsvatnet og områdene rundt Området er ikke berørt av nasjonale planer og er LNF-område i kommuneplanen. Ved utløpet av vannet er det lagt ut et område for spredt fritidsbebyggelse. Totalt kan det føres opp inntil 22 enheter i hele området (jf. Figur 5-2). Figur 5-2. Område for spredt fritidsbebyggelse Ousdalsvatn (markert med orange på kartet). Sirdalsvatnet og områdene rundt Øykjeheia naturreservat (52 km 2 ) grenser ned til Sirdalsvatnet. Område er vernet som naturreservat på grunnlag av stor andel gammelskog, og lite påvirket av hogst. 11

Områdene langs Sirdalsvatn er i hovedsak regulert til LNF-område i gjeldende kommuneplan for Sirdal kommune (nord) og Flekkefjord kommune i sør. I havneområdet for Tonstad sentrum er det utarbeidet egen kommunedelplan. Deler av strandområdene er regulert til friområde og deler til spesialområde friluftsliv. I reguleringsbestemmelser knyttet til planen er det lagt opp til å etablere tursti og gjennomføring av tilretteleggingsarbeider som steinsetting og trapper ned mot Sirdalsvatnet. Det er også åpnet opp for å etablere brygge- og badeanlegg i vannet utenfor hovedbygget til Sira-Kvina kraftselskap. I tillegg er det lagt ut to områder langs Sirdalsvatnets østside mellom Tonstad og Haughom, for spredt fritidsbebyggelse. Et område like nord for Haughom er lagt ut som byggeområde for tre enheter, mens et område på Bjørkeneset er lagt ut som spredt fritidsbebyggelse for inntil fem enheter. 6 STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING 6.1 Homstølvatn Landskapsrommet er visuelt preget av magasinet som Homstølvatnet i dag utgjør. Tidligere var området et dalføre bestående av Homstølvatnet og Øyuvsvatnet med elvestryk imellom. I indre deler av magasinet, ved Solholm gård, var det en mektig elv, som kom fra Kvifjorden. Denne er regulert bort. Til tross for regulering gir gården og jordbrukslandskapet på Solhom er relativt intakt inntrykk. Selve Homstøl gård som lå innerst ved Homstølvatnet, ble neddemt. Vegetasjonsbildet, utover landbruksområder, domineres av furuskog på næringsfattig mark og tildels fjell som stuper ned i magasinet. Sør- og nordenden av vannet er gruntvannsområder. Ved lav vannstand oppleves landskapet i endene som sterkt berørt, med utvasket og vegetasjonsløs reguleringssone. Utover dette er magasinet dominert av relativt bratte fjell eller urer med grov stein, som gir ikke tilsvarende negativt landskapsbilde. Anleggsveien inn til Solhom kraftstasjon er en helårsvei. Veien har en fin linjeføring parallelt med Homstølmagasinet. Veiskjæringer og fyllinger er i stor grad revegetert. Homstølvatn er regulert med 26.6 meter. Kjøring av magasinet fører allerede i dag til relativt betydelige fluktuasjoner i vannstand. Totalt er det 37 hytter langs eller i umiddelbar nærhet til magasinet, fordelt med 25 hytter mellom Solhom og Bergetjødn og 12 hytter mellom Homstøl gård og sørenden av vatnet. I ny kommuneplan for Kvinesdal er det lagt opp til en fortetting av feltene ved Solhom (jfr. kap. 5). 12

Figur 6-1. Solhom gård i nordenden av Homstølmagasinet. Ingen turløyper, friluftsområder er knyttet til Homstølvatnet. Turløyper er tegnet inn på kart over kulturminner (se vedlegg 2). Utfart, friluftsinteresser er mer konsentrert om Salmelid og Nesjenområdet, hvor det går turløyper sommer/vinter og utøves fritidsfiske inn Kvinen. Hytteturister og dagsturister benytter i liten grad Homstøl som utfartsområde. Det er ikke sikre isforhold på Homstølvatnet, og det er derfor ikke lagt ut skiløyper over magasinet. Jakt er først og fremst knyttet til rådyr- og elgjakt utøvd av rettighetshavere. Det jaktes relativt lite på småvilt ved Homstølmagasinet. 6.1.1 Verdivurdering av område Homstølvatnet Området er lite benyttet til friluftslivsformål og har reduserte visuelle landskapskvaliteter, men det er en del hytter rundt vannet og det er planer om flere. Homstølvatnet og nærmeste omgivelser vurderes til liten/middels verdi for landskap og friluftsliv. 6.2 Ousdalsvatnet Ousdalen er en klart definert tverrdal til Sirdalen i nordøst-sørvestlig retning. Opplevelsen av landskapet er preget av magasinet. På lave vannstander får en inntrykk av et relativt sterkt berørt landskap. Videre innover oppstrøms magasinet bærer landskapet preg av urørthet og mektig natur. Grov gammel furuskog, til dels urskog preger landskapet, kun berørt av enkelte stølshytter. Friluftslivsinteresser i Ousdalsvatnet er først og fremst knyttet til fiske og turgåing. Det er en tett fiskebestand i Ousdalsvatnet. Vannet er tildels overbefolket og består av noe småfallen fisk. Trolig er dette en konsekvens av lite næringstilgang og for lite fiskeinnsats. 13

Forhold for fiske er blitt forverret de senere år. Til dels mye røtter, torv og annet organisk materiale driver i vannet og ligger på bunnen. Vannstandsvariasjonene i dag gjør det vanskelig å sette garn. Nærområdene til Ousdalsvatnet har svært gode bestander av jaktbart vilt. Det jaktes både elg, rådyr, hjort og skogsfugl i dalen. Storviltjakta utøves i fellesskap av lokale grunneiere og bekjente. Småviltjakta er i stor grad leid bort. Før regulering besto Ousdalsvatnet av Lille Ousdalsvatn og Store Ousdalsvatn på kote 482,5, Lomstjønn på kote 491 og Myrstøltjønn på kote 494,5 Ved fullt magasin ligger vannstanden på kote 498. Ved fallende vannstand blir det stryk mellom Myrstøltjønn og Lomstjønn. Ousdalstølene ligger ved Myrstøltjønn. Stølsområdene ved Myrstøltjønn har en identitetsskapende betydning for befolkningen på Ousdal og har en viktig funksjon som rekreasjonsområde. Vannveien har vært viktigste transportvei inn til stølene, men kjøring av magasinet fører til varierende vannstand og følgelig problemer med ankomst til stølsområdene. Figur 6-2. Parti fra østsiden av Ousdalsmagasinet. 6.2.1 Verdivurdering område Ousdalsvatnet Ousdalsvatnet er mye benyttet til friluftslivsformål. Først og fremst er det folk med tilknytning til området som benytter Ousdalen i friluftslivssammenheng. Det er mer begrenset utfart av turister innover Ousdalen. Mye utfart er det imidlertid innerst i dalen fra Donsenområdet. Spesielt Myrstøltjønn har en viktig identitetskapende funksjon for folk med tilhørighet eller røtter i Ousdal. Området har visuelle kvaliteter som er representative for landskapet i en større region. Samlet verdivurdering av området for friluftsliv og landskap vurderes til middels verdi. 14

6.3 Sirdalsvatnet Landskapsrommet gir et visuelt inntrykk av mektig natur. Sirdalsvatnet oppleves som en fjordarm med til dels høye fjell på begge sider som stuper ned i vannet. Vatnet gir ikke inntrykk av å være regulert. Vegetasjonen er frodig med mye varmekjære edellauvskoger, bestående av tresorter som alm, lind, hassel og eik, spesielt på østsiden av vatnet, og helt unik lokalt. Lang østsiden av Sirdalsvatnet går riksveg 42 mot Evje, mens på vestsiden går strekker riksveg mot Sira seg langs vannet. Veiene har mye av linjeføringen knyttet til vannet. Reiseopplevelsen av området er stor. Aktivitet på Sirdalsvatnet er stor i sommerhalvåret med båttrafikk, fritidsfiske og vannsport. Vannet har vanligvis lav temperatur gjennom hele sommeren, og det er derfor liten aktivitet knyttet til bading og det er ikke tilrettelagte badeplasser. Sirdalsvatnet har et potensial for opplevelsesturisme med båt. Tidligere var Sirdalsvatnet en viktig ferdselsåre for reisende mellom Flekkefjord, Sira og Tonstad. Det har vært planer om å gjenåpne reiseruten i reiselivssammenheng, uten at det har ført frem til konkrete prosjekt. Svært få turløyper er orientert mot Sirdalsvatnet. Dette henger først og fremst sammen med at topografien vanskelig tillater dette. Figur 6-3. Parti fra båthavna på Sirdalsvatnet. 6.3.1 Verdivurdering område Sirdalsvatnet Sirdalsvatnet er mye benyttet i friluftslivssammenheng. Det er stor aktivitet knyttet til båtbruk og fritidsfiske. Det er ikke tilrettelagt for turgåing i særlig grad langs vatnet. Området har spesielt gode visuelle kvaliteter som er unike i en større region. Samlet gir dette en Stor verdi. 15

6.4 Ertstippen Ertstippen består av tippmasse fra tverrslag av eksisterende tunnel mellom Homstølvatnet og Sirdalsvatnet. Total består tippen av ca. 1 mill m3 steinmasse. Tippen er lite tilpasset landskapet og bare delvis revegetert, jfr. figur 10.. Området er utgangspunkt for et viktig utfartsområde for Tonstad og til dels dagsturisme. Det ligger også noen hytter spredt i tilknytning til tippen og videre inn over Ertsvatn. En utvidelse av Ertstippen vil berøre en del av en gammel ferdselsvei fra Tonstad og opp til Ertsvann. Denne går i dag i kanten av eksisterende tipp, og vil bli berørt av en utvidelse Figur 6-4. Ertstippen på Tonstad, sett sørfra. Landskapsrommet domineres fullstendig av Ertstippen. Utforming av tippen bryter sterkt med omkringliggende landskap både i henhold til topografi, form og vegetasjon. Helhetsinntrykket av området gir et visuelt kunstig og sterkt påvirket inntrykk. Vegetasjonen rundt tippen består i furuskog med ett tett kronesjikt. 6.4.1 Verdivurdering område Ertstippen Området er sterkt berørt av tidligere inngrep. Bruk av området er knyttet til videre transport. Visuelt er området helt dominert av Ertstippen. Samlet gir dette en Liten verdi 16

6.5 Koplingsanlegg Tiltaket medfører en utvidelse av eksisterende koplingsanlegg til Tonstad kraftverk på 30x60 m 2 i retning sørover mot Høgåsen. Like inntill eksisterende koplingsanlegg er utgangspunktet for en viktig tursti fra Tonstad til Ovedalsgruene. Det er i tillegg regulert inn et boligfelt ca. 200 meter fra koplingsanlegget. Virkningene av dette er vurdert i egen rapport for tema Nærmiljø (Biørnstad, Åbjørsbråten og Farestveit 2007). Landskapet er preget at tett trevegetasjon av furu og bjørk. 6.5.1 Verdivurdering område for koplingsanlegg Området er til tross for sin nære tilknytning til eksisterende inngrep noe benyttet i friluftsammenheng. Visuelt er området ordinært og representativt for omkringliggende landskap. Samlet vurderes området til Liten middels verdi. 17

7 OMFANG AV TILTAK I dette kapitlet vurderes omfang av utbyggingsplanene for friluftslivsinteresser og områdets landskapsbilde i anleggsfasen 7.1 Omfang av tiltak i anleggsfasen Generelt er konsekvensene i anleggsfasen små og håndterbare. Konsekvensene er i første rekke knyttet opp mot støy både på Homstøl og på Tonstad. Støyproblematikk omhandles ytterligere i fagrapport Samfunnsmessige virkninger. Eget notat Landskapsvurderinger av utbyggingsplanene som er lagt til grunn for KU-programmet (Berg 2006) gir nærmere vurdering av tiltakets omfang på hvert enkelt tiltaksområde. 7.1.1 Anleggsarbeid inntak Homstølvatn Det planlagte inntaket til overføringstunnelen ligger i sørvestre del av Homstølvatn. Som et hovedalternativ er det forutsatt deponi i magasinet. Tippflate vil være dykket, og kun synlig ved lave vannstander. Det må etableres en midlertidig vei til deponi i magasinet. Anleggsperiode er satt til 3 år. Landskapsopplevelsen og friluftslivs verdi reduseres noe i anleggsperioden. Det vil være et betydelig omfang av trafikk og støy i denne perioden Det utøves jakt på elg, rådyr og småvilt i området. Tradisjonelt er dette arter som er lite berørt av støy og tilpasningsdyktige i forhold til menneskelig aktivitet. Det finnes en del storfugl langs Homstølvatnet, og forgår noe jakt på denne. Det er mer usikkerhet i forhold til denne artens toleranse for støy. Reinsdyrjakt foregår ikke verken på Homstøl eller Tonstad. Det vil imidlertid være noe redusert opplevelse knyttet til jakt i området som følge av støy. Det er ikke vurdert som nødvendig med avbøtende tiltak i forhold til jakta. Fiske i Homstølvatnet er lite pr. i dag (ikke utsettingspålegg). Bruksverdien på magasinet reduseres noe som følge av anleggstrafikk med midlertidig vei i deponiområde samt støy i anleggsperioden. På grunn av betydelig anleggstrafikk vil en trolig måtte påregne noe mer venting i forbindelse med transport videre inn til viktige friluftsområder ved Nesjen og Salmelid. 7.1.2 Anleggsarbeid Tonstad I planer for installasjonsutvidelse med pumpemulighet på Tonstad er det beregnet et tippvolum på 1.3 1.5 mill m3 deponert på Ertstippen. Dette medfører en dobling av tippvolumet på Ertstippen. Ertstippen er tradisjonelt et utgangspunkt for utfart i forbindelse med dagsturisme sommer og vinter, knyttet til turgåing, bærplukking og lignende. Det er også en del hytter langs Ertsvann som har transport inn forbi Ertstippen. Område vil pga. stor anleggsaktivitet bli noe vanskeligere tilgjengelig. Transport i forbindelse med 18

deponering av masse vil være noe i konflikt til disse aktivitetene, og det bør tenkes avbøtende tiltak i forhold til dette. 7.2 Omfang av tiltak i driftsfasen 7.2.1 Endret kjøremønster Fluktuasjoner i vannstanden vil ha betydning for friluftsinteressene og opplevelse og det visuelle inntrykket av landskapet. Homstølvatnet vil i spesielle situasjoner få betydelige endringer i forhold til dagens kjøremønster med opptil 4-5 meter døgnsenking. Normalsituasjonen vil imidlertid være med mer moderate fluktuasjoner i vannstanden med en døgnsenking på 1.5-2.5 meter. I Ousdalsvatnet vil døgnfluktuasjonene være mer begrenset med maksimale døgnsenkninger på ca. 3 meter. Normalsituasjonen vil være små endringer i forhold til kjøremønster de siste 5 år. Forholdene for fiske og båtbruk i Homstøl- og Ousdalsvatnet vil bli forverret. Dette gjelder både i forhold til oppankring av båt og utøvelse av fiske. I Homstølvatnet foregår det et begrenset fiske i dag. Det er ikke utsettingspålegg i vatnet, og den fisken som er i magasinet er fisk som har gått igjennom tunnelsystemet fra Ousdal eller fiske som har sluppet seg ned ved overløp på Kvifjorden. Fiskebestandene er imidlertid økende, og regulant kan også måtte regne med et fremtidig fiskeutsettingspålegg gjennom gjeldene konsesjonsvilkår. I Ousdalsvatnet er det knyttet fiskeutsettingspålegg. Bestanden er tett og til dels overbefolket med småfallen fisk. Dette skyldes en kombinasjon av for dårlig næringsgrunnlag og for lite fiske. Omfang av tiltak vil forverre situasjonen for transport inn til Myrstøltjønn, som kanskje har den viktigste funksjonen i forhold til rekreasjon og friluftsliv i Ousdal. En risikerer allerede i dag at om en kjører båt inn i Myrstøltjønn om morgenen kan det være umulig å kjøre tilbake igjen på kvelden. Dette vil bli ytterligere forverret. I Sirdalsvatnet vil endringer i vannstandsvariasjoner vil være ubetydelige i forhold til dagens kjøremønster. Forhold for friluftslivsinteresser og landskapsbilde vil være svært små. I Ousdalsmagasinet er det spesielt i Myrstøltjønn og Lomstjønn ennå en del organisk materiale i reguleringssonen. En vil derfor risikere noe mer organisk materiale (rekved) i garnene, spesielt de første årene etter nytt kjøremønster. I Sirdalsvatnet og Homstølvatnet er reguleringssonen allerede utvasket. 7.2.2 Utvidelse av Ertstippen Utvidelse av eksisterende tipp beslaglegger et areal på 96 daa. Tiltaket berører ferdselsveien opp til Ertsvann. Det må legges en ny trase for denne på et lite stykke, eventuelt kan denne legges inn i tippen. Allerede i dag er en del av ferdselsveien overfylt av tippmasse fra eksisterende tipp. Ferdig arrondert og revegetert tipp vil kunne gi et bedre visuelt inntrykk av området enn det en får av området i dag. Tippmasse som ligger der i dag er deponert uten at det er gjort landskapstilpasninger, og nedre deler av tippen er ennå ikke revegetert. 19

Nedfor følger forslag til hvordan tippmasse kan arronderes og gis en bedre form og representere en forskjønning av området Figur 7-1. Visualisering av Ertstippen Tippmasse arronderes og gis en naturlig form. Det gir en mer naturlig overgang mellom eksisterende tipp og omkringliggende landskap. Tippen jorddekkes og tilsås slik at en får en rask revegetering. Samtidig dekkes den del av eksisterende tipp som ikke er revegetert. Massen legges på en slik måte at tipp nesten ikke blir synlig fra Tonstad. Figur 7-2. Utvidelse av tipp sett fra Tonstad sentrum. 7.2.3 Koplingsanlegg Tonstad Koplingsanlegget på Tonstad utvides med 30x60 m 2 i sydlig retning. Tiltaket kommer i konflikt med tursti fra Tonstad til Josdalsgruene. Dette er en tursti som blir relativt mye benyttet. Det vil være nødvendig å flytte utgangspunktet for turstien med ca.30 meter. 20

7.3 Sammenstilling av omfang Nedenfor gis en sammenstilling av omfanget ved en utbygging. I tabellen er omfang av tiltaksområder samlet for de ulike temagruppene. Tema Beskrivelse Omfang/ Kriterium Bruksmuligheter I Homstølvatnet og Ousdalsvatnet vil bruksverdien for friluftsliv med utøvelse av fiske og båtbruk reduseres. I tillegg vil forhold for transport inn til Myrstøltjønn reduseres. ikke merkbare endringer i Sirdalsvatnet. Tiltaket vil redusere bruksmulighetene for området (middels negativt omfang) Barriere for ferdsel og opplevelse Transport inn til Myrstøltjønn forverres ved hurtigere vannstandsvariasjoner Arealutvidelse av koplingsanlegg kommer i konflikt med eksisterende sti til Josdalsgruene Ferdsel videre inn forbi Ertstippen og tverrslag ved Homstølvatn vil kunne bli noe hindret i anleggsperiode Tiltaket vil i noen grad medføre bariærer mellom viktige målepunkter (middels negativt omfang) Attraktivitet Identitetsskapende betydning Tiltakets lokalisering og linjeføring Tiltakets utforming Tiltakets dimensjon/skala Tiltaket vil ikke medføre ytterligerer ferdselsbarrierer Regulering i magasinene har allerede redusert attraktiviteten betydelig. Økt fluktuasjon i driftsfase vil imidlertid gi en forverret opplevelse av området En bedre arrondering av masser på Ertstippen kunne gjøre området på sikt mer attraktivt Spesielt Stølsområdet ved Myrstøltjønn har en viktig identitetsskapende betydning. Tiltaket vil forverre adkomstmuligheter knyttet til området. Tiltakene har stort sett en visuell forankring i landskapet. Ertstippen vil arrondert gi et mer harmonisk bilde av området på sikt En bedre arrondering av Ertstippen og en forblending med steinmur på koplingsanlegget vil styrke omgivelsenes kvaliteter i forhold til 0-alternativet. Området er allerede påvirket av betydelige inngrep. regulerte magasin, Ertstippen og koplingsanlegg Tiltakets vil gjøre området mindre attraktivt (middels negativt omfang) Tiltaket vil forringe områdets identitetskapende betydning (middels negativt omfang) Tiltaket vi stort sett være tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer (lite/intet omfang) Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/særpreg (middels positivt omfang) Tiltakets utforming vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/omgivelsenes skala (lite intet omfang) 21

7.3.1 Omfang av tiltak Stort negativt Middels negativt Lite eller intet Middels positivt Stort positivt ------------------ ------------------ ------------------ ------------------ ------------------ 8 AVBØTENDE TILTAK Detaljplanlegging av de ulike tiltakene vil gi en nærmere fremstilling av avbøtende tiltak ved utbygging. Nedenfor gis en oversikt over aktuelle tiltak 8.1 Reguleringsmagasin Ousdal De største problemene med tiltaket knyttet til friluftslivsutøvelse og landskapsopplevelse i Ousdalsmagasinet, er lokalisert til nordøstre del av magasinet ved Lomstjønn og Myrstøltjønn. Stølsområde ved Myrstøltjønn er et viktig identitetsområde for Ousdølene. Allerede ved dagens kjøring av magasinet resulterer fluktuasjoner i vannstanden i en del problemer med adkomst inn til området. Som et avbøtende tiltak bør det derfor vurderes å bygge en terskel mellom Lomstjønn og Store Ousdalsvatnet. Dette vil gi en stabil vannstand mellom Lomstjønn og Myrstøltjønn og dermed gi en betydelig forbedret adkomstmulighet med båt inn i Myrstøltjønn. 22

9 REFERANSER Berg, E. 2006. Tilleggsinstallasjon med pumpemulighet i Tonstad kraftverk: Landskapsvurderinger av utbyggingsplanene som er lagt til grunn for KUprogrammet. Inter Pares arbeidsnotat 06006:2, 07.09.06. Biørnstad, I. Åbjørsbraten, L.E., T. Farestveit. 2007. Tilleggsinstallasjon i Tonstad kraftverk med mulighet for pumping - virkninger for nærmiljø og bebyggelse. SWECO Grøner. Kontaktpersoner Knut Risnes, Risnes 4480 Kvinesdal Jøren Ola Ousdal, Ousdal, 4440 Tonstad Tor Arne Eiken, Kvinesdal kommune May Britt Ousdal, Jørgen Tjørhom, Alf Sveinung Haughom Sirdal kommune Steinar Tjomlid, 4440 Tonstad 23

VEDLEGG Vedlegg 1. Konsekvensmatrise Vedlegg 2. Kart over kulturminner med turløyper inntegnet

Vedlegg 1. Konsekvensmatrise (Statens vegvesen 2006). TONSTAD KRAFTVERK - TILLEGGSINSTALLASJON

Vedlegg 2. Kart over kulturminner med turløyper inntegnet TONSTAD KRAFTVERK - TILLEGGSINSTALLASJON