Janicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017
MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING
«The mankind owes to the child the best it has to give» Declaration of the rights of the Child (the 1924 Declaration of Geneva)
Barnekonvensjonen 1989 egen konvensjon Undertegnet av Norge 20.januar 1990 Ratifisert 8. jan 1991 Inkorporert i Menneskerettighetsloven i 2003
Barnets beste Et grunnleggende (primary) hensyn Alle handlinger som berører barn Offentlige og private Domstoler og forvaltingsorgan BK art 3
Retten til å bli hørt Retten til fritt å gi uttrykk for sine synspunkt Alle forhold som berører barnet Meningen skal tillegges behørig vekt i tråd med alder og forutsetninger BK art 12
( Filmen fra ungdomshøringen i Bodø )
Retten til utdanning Anerkjenne barnets rett til utdanning. Oppmuntre utviklingen av forskjellige former for videregående opplæring, og gjøre dem tilgjengelig og oppnåelig for ethvert barn. BK art 28
Med alle egnede midler gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle. Oppmuntre til regelmessig skolegang og redusere antallet av dem som ikke fullfører. BK art 28
Barnets rett til utdanning er ikke bare et spørsmål om tilgjengelighet, men også et spørsmål om innhold FN barnerettsskomite General comments nr.1,
Utdanningens formål Utvikle barnets personlighet, talenter og evner så langt det er mulig BK art 29
( ) Med lærere som ikke er utdannet som engelsklærer engang, så går det som det går. (Gutt 17 år)
Elever med funksjonsnedsettelser har et særlig vern. Convention on the Rights of Persons with Disabilities - CRPD
CRPD - opplæring Partene skal sikre et inkluderende utdanningssystem på alle nivåer, samt livslang læring at menneskets muligheter og forståelsen av dets verdighet og egenverdi utvikles fullt ut CRPD art 24
CRPD opplæring tilgang til inkluderende, god og gratis grunnutdanning og videregående opplæring i sitt lokalsamfunn, på lik linje med andre.. effektive støttetiltak tilpasset den enkeltes behov, i et miljø som gir størst mulig faglig og sosial utvikling, i tråd med målet om full inkludering. CRPD art 24
Retten til ikke diskriminering Respektere og sikre rettigheter fastsatt i konvensjonen uten diskriminering av noe slag, uten hensyn til rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, funksjonshemming BK art 2
Retten til læring Opplæringsloven kap 9a gir elever rett til et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring Opplæringsloven 1-3 gir kommunene plikt til å tilpasse opplæringen til elevens evner og forutsetninger Opplæringsloven kap5 gir elever rett til spesialundervisning, som skal være likeverdig, og legge vekt på elevens utviklingsmuligheter.
«Jeg tror de syntes det var for mye strev å undervise meg ( ) Jeg hadde så veldig enkel engelsk ( ) jeg kan ikke akkurat dra til England og telle til ti for å spørre om veien».
( Filmen om Daniel )
FÅR ELEVENE FORSVARLIG OPPLÆRING?
NÅR TILRETTELEGGING IKKE ER NOK
Den spesialpedagogiske tiltakskjeden (modell hentet fra: regjeringen.no)
LITT OM SKOLEN
Lærere uten nok kompetanse
Elever med spesialundervisning undervises av assistenter og voksne uten godkjent utdanning oftere enn andre elever.
I fjor fikk vi ark for 5. klasse. Da lærte jeg ikke noe i hvert fall - for vi måtte lære hva «red» var og sånn. Og det kan vi. (Jente i 8. trinn)
Lærere har lave forventninger til elever som får spesialundervisning.
LITT OM PP-TJENESTEN
Jeg ble forklart hvorfor jeg var der, men jeg skjønte liksom ikke helt hvorfor, fordi jeg hadde aldri fått noen direkte forklaring fra noen lærer om at «Du har det og det», «Vi tror det er det og det». Det hadde vært fint om jeg kunne det, for da vet du liksom litt om hva du strever med selv, og hva du kunne gjort annerledes. For jeg tror at til og med i sånn ung alder kan du fortsatt lagt opp til det og prøvd litt hardere. Jeg fikk bare beskjed om at det var en voksen her som skulle snakke med meg, så satt jeg der og tok masse tester og trodde det var helt normalt. (gutt 15, om møte med PPT i barneskolen)
PPT må bidra til å sikre kvaliteten på gjennomføringen av spesialundervisningen
ELEVENES SKOLEMILJØ
80 prosent av barn med utviklingshemming opplever mobbing
Elevene føler seg utrygge, ofte lite betydningsfulle, og de opplever seg ekskludert fra klassens fellesskap.
Hatt lærere som har kalt meg dum. Det er litt spesielt synes jeg (Gutt 16 år)
Det er ikke mulig å få til gode overganger dersom ikke eleven er samarbeidsvillig. (Spesialpedagog)
Medvirkning Elevene opplever ikke å få medvirke i planlegging, gjennomføring eller evaluering av spesialundervisningen «Jeg skulle gjerne ønsket at de hørte etter oftere og mer»
Skolen sier ikke fra om når du får spesialundervisning, du bare får det rett i ansiktet. Jeg vil helst at de skal forberede meg litt på det da. ( ) Men jeg får ikke noe varsel på det, skolen er ikke noe flink å si fra på det. Det er litt irriterende for meg som trenger det. (Jente 17 år med autisme)
Det hender mer at det ikke skjer noe, enn at det skjer noe. ( ) De kjører på sitt eget plan på en måte. De kjører på sin egen vei mens vi prøver å følge etter med en bil som kjører på den veien. Lærerne går en vei, og vi prøver å følge etter. Det går ikke alltid like bra. Som å kjøre moped på motorveien som ikke går særlig fort liksom. Da går jo den bilen bare lenger bortover. (Jente 8. trinn)
BEHOV FOR ENDRING
( Filmen om Maren )
Barneombudets fagrapport 2017