Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at ansatte er kjent med begrepet basale rutiner. Omfang Gjelder ansatte med pasientkontakt. Generelt Basale rutiner er grunnleggende for en effektiv forebygging og kontroll av sykehusinfeksjoner. Basale rutiner samler alle tiltak som tar sikte på å redusere risikoen for overføring av sykdomsfremkallende mikrober fra både kjente og ukjente smittekilder i sykehus, og rettes mot alle pasienter uavhengig av diagnose eller mulig infeksjonstilstand. Basale rutiner skal verne alle pasienter mot smittestoffer i alle kroppsvæsker, inkludert blod, sekreter og ekskreter (unntatt svette), uavhengig av om kroppsvæskene inneholder synlig blod. De retter også oppmerksomhet mot hud som ikke er intakt, og slimhinner. Forholdsregler for å forebygge blodsmitte er ivaretatt av basale rutiner. Gjennomføring av basale rutiner overfor alle pasienter er en forutsetning for et effektivt vern mot sykehusinfeksjoner, og danner basis for isolering som infeksjonsforebyggende tiltak. Bruk av basale rutiner 1. Ved kontakt med alle pasienter Utfør håndhygiene 2. Ved kontakt med pasienter der det er risiko for å komme i kontakt med kroppsvæsker, ikke-intakt hud eller slimhinner Vurder de andre basale rutinene i tillegg til håndhygiene 3. Ved kontakt med pasienter med kjent eller mistenkte smittestoff Vurder forsterkede smitteverntiltak (isoleringsregimer) 1. Håndhygiene Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Side 1 av 5
Håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smittespredning i helsetjenesten. Forutsetningen for å kunne utføre korrekt håndygiene er at neglene er kortklipte (< 2mm fra fingertuppen), uten kunstige negler, neglelakk, ringer, armbånd eller armbåndsur. Hånddesinfeksjon med alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel er førstevalget som metode. Unntaket er når hendene er synlig tilskitnet, da benyttes håndvask. Bruk vanlig såpe og vann når hendene er synlig tilskitnet og tørk deretter med engangshåndklær. Håndhygiene utføres før rene og etter urene arbeidssituasjoner/prosedyrer, slik som: før og etter kontakt med pasienter mellom uren og ren kontakt hos samme pasient mellom forskjellige prosedyrer på samme pasient etter kontakt med forurensede gjenstander før håndtering av rent utstyr før legemiddelhåndtering før matutlevering etter hansker er tatt av 2. Hansker Hensikt med bruk av hansker Hindre smitte fra pasienten til helsearbeideren. Hindre smitte fra helsearbeiderens hender til pasienten. Hindre smitte mellom pasienter. Verne hendene mot skadelig stoff. Når bruke hansker Bruk hansker ved kontakt med alle kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud og forurensede gjenstander og overflater. Arbeid fra rent til skittent og begrens forurensing av overflater til det aller nødvendigste. Ved lettere stell og andre vanlige rutineoppgaver der man ikke forventer kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud eller forurensede gjenstander og overflater, er det i liten grad behov for å bruke hansker. Helsepersonell med sår eller eksem på hendene bør være ekstra påpasselige med å bruke hansker. Sår bør dekkes med vanntett plaster. Gjennomføring Ha rene hender før hansker tas på. Når hansker brukes sammen med annet beskyttelsesutstyr, ta hanskene på til slutt. Hansker skiftes mellom arbeidsoppgaver, også hos samme pasient, dersom hanskene har kommet i kontakt med områder som kan være forurenset. Hanskene fjernes umiddelbart etter avsluttet prosedyre og kastes. Utfør håndhygiene straks hanskene er tatt av. 3. Munnbind Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Side 2 av 5
Bruk kirurgisk munnbind for å beskytte nese og munn ved prosedyrer der det kan oppstå sprut av kroppsvæsker, inklusiv blod, sekreter og ekskreter eller annet flytende materiale som kan inneholde smittestoffer, for eksempel ved nærkontakt med pasienter som hoster eller nyser. Munnbindet skal dekke både nese og munn. Fest det så det blir minst mulig lekkasje langs kantene. Et munnbind blir under bruk forurenset både av smittestoffer i luften og fra bærerens nese og svelg. La det derfor ikke henge rundt halsen, men bruk det bare én gang og kast det umiddelbart etter bruk. Gjennomfør håndhygiene etterpå. Kirurgisk munnbind brukes også for å forhindre smitteoverføring fra den som bærer munnbindet, for eksempel ved operasjoner, først og fremst ved å hindre spredning av større dråper fra nese og munn. 4. Øyebeskyttelse Bruk øyebeskyttelse (visir eller briller) for å beskytte slimhinnene i øynene ved prosedyrer der det kan oppstå sprut av kroppsvæsker, inkl. blod, sekreter og ekskreter eller annet flytende materiale som kan inneholde smittestoffer. Fjern øyebeskyttelse etter å ha fjernet hansker og utført håndhygiene. Festebånd og brillestang er vanligvis ikke tilsølt og kan berøres med bare hender. 5. Beskyttelsesfrakk Bruk beskyttelsesfrakk for å beskytte hud og arbeidsdrakt ved prosedyrer der det kan oppstå sprut av blod, kroppsvæsker, sekreter eller annen forurensning av arbeidstøyet kan forventes. Ved store mengder søl bør det brukes vannbestandig frakk eller plastforkle. Bruk engangs-plastforkle/beskyttelsesfrakk ved pleie av pasient i seng, ved sengereiing og ved stell av sår. Bytt flergangs beskyttelsesfrakken minst én gang per døgn, og alltid når den er blitt våt og ved synlig forurensing. Frakken skal være pasientbundet, dvs. kun brukes til en pasient. Utfør håndhygiene etter at fakken er tatt av. 6. Håndtering av utstyr Brukt utstyr som er forurenset med alle typer kroppsvæsker, inkl. blod, sekreter og ekskreter eller som på annen måte kan være forurenset med mikroorganismer, skal håndteres slik at det ikke kommer i kontakt med hud eller slimhinner, tøy eller annet utstyr, og derved overfører mikroorganismer til andre pasienter eller miljøet. Alt utstyr som skal brukes om igjen, må være omhyggelig rengjort og desinfisert før det brukes til andre pasienter. Engangsutstyr skal aldri brukes om igjen. Pass på at engangsutstyr blir tatt hånd om slik at det ikke kan forurense miljøet eller skade noen. 7. Renhold Vanlig renhold utføres i tråd med sykehusets renholdsplan Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Side 3 av 5
Flekkdesinfeksjon skal gjennomføres ved søl av kroppsvæsker på inventar, berøringspunkter og flater. 8. Sengetøy og tekstiler Sengetøy og tekstiler som er forurenset med blod, sekreter, ekskreter eller kroppsvæsker må håndteres, emballeres og transporteres som smittetøy, og på en slik måte at det ikke kommer i direkte eller indirekte kontakt med hud eller slimhinner. Synlig tilskitnet arbeidstøy byttes straks, ellers skal skifte arbeidstøyet daglig. 9.Avfall Smittefarlig avfall skal håndteres på en forsvarlig måte. Internkontrollsystem for håndtering av avfall, inkludert rutiner for håndtering av smittefarlig avfall skal følges. 10. Pasientplassering Pasienter som kan forventes å forurense omgivelsene plasseres i enerom for å hindre smitteoverføring til andre pasienter og miljøet, for eksempel sår med puss, diaré, oppkast eller hos pasienter som ikke er i stand til å ivareta personlig hygiene. Immunsvekkede og andre pasienter med økt risiko for å utvikle infeksjon bør også plasseres på enerom. Ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelte smittestoffer, isoleres pasienten (se prosedyrene om isolering) 11. Hostehygiene Ved hosting, nysing og økt sekresjon fra luftveiene er det viktig å utvise forsiktighet for å hindre smitte. Unngå å hoste eller nyse direkte mot andre. Ved hosting og nysing dekk til munn og nese med papir som umiddelbart kastes Det kan vurderes om den som hoster og nyser skal bruke munnbind i spesielle situasjoner. Gjennomfør håndhygiene etter kontakt med luftveissekreter. 12. Trygg injeksjonspraksis Bruk aseptisk teknikk og sterilt injeksjonsutstyr. Bruk ny sprøyte for hver pasient, selv om spissen skiftes. Bruk sterile engangsinfusjonssett og intravenøse væsker for hver pasient. Anse sprøyte og spiss som kontaminert når de har vært benyttet på en pasients infusjonssett eller intravenøspose. Engangsampuller eller -hetteglass bør brukes fremfor flerdosehetteglass. Ikke bruk samme engangsampulle eller -hetteglass til flere pasienter og ikke spar på rester til senere bruk. Ikke oppbevar flerdosehetteglass i nærheten av pasientbehandlingsområdet. Alle membraner på hetteglass desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel. 13. Beskyttelse mot stikkskader Håndter skjærende og stikkende utstyr på en slik måte at du unngår skader. Ikke sett beskyttelseshetter tilbake på brukte kanyler. Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Side 4 av 5
Ikke fjern brukte kanyler fra sprøyter med hendene, og ikke bryt og bøy kanyler med hendene. Plasser brukt skjærende og stikkende engangsutstyr i bokser som ikke kan gå i stykker, og så nær brukerstedet som mulig. Fyll boksene bare ¾ fulle, og forsegl dem før transport. 14. Desinfeksjon av hud Ved venepunksjon og før intradermale, subkutane eller intramuskulære injeksjoner anbefales desinfeksjon av huden før man utfører prosedyrene i helseinstitusjoner. Korttidsvirkened huddesinfeksjonsmiddel (alkoholer) er tilstrekkelig. Ved tapping av blod til blodbank, innleggelse av perifere eller sentrale intravaskulære katetre, preoperativt og før invasive radiologiske prosedyrer desinfiseres huden med et desinfeksjonsmiddel som har både korttids- og langtidseffekt (f.eks klorheksidinsprit) Hud som er synlig tilskitnet, vaskes først og desinfiseres deretter før punksjonen. Referanser Forskrift om smittevern i helsetjenesten http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo- 20050617-0610.html Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19971219-1322.html Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv. http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-20051011-1196.html Standarder NS-EN 1500 Hånddesinfeksjonsmidler NS-EN 12791 Kirurgisk hånddesinfeksjon NS-EN 149:2001/AC2002 Åndedrettsvern NS-EN 455 1-3 Hansker NS-EN 14683 Kirurgisk munnbind Arbeidstilsynet Faktasider om hansker http://www.arbeidstilsynet.no/c26976/faktaside/vis.html?tid=28214 Personlig verneutstyr http://www.arbeidstilsynet.no/stikkord/vis.html?tid=28407 Veileder til forskrift om biologiske faktorer http://www.arbeidstilsynet.no/c28864/artikkel/vis.html?tid=28908 Veiledere fra Folkehelseinstituttet Smittevern 9 Isoleringsveilederen http://www.fhi.no/dav/a6c04cb312.pdf Smittevern 11 håndhygieneveilederen http://www.fhi.no/dav/a670b7f77d.pdf Smittevern 15 Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta http://www.fhi.no/dav/912976c21a.pdf Smittevern 18 Smittevernhåndboka Guideline for isolation precautions: Preventing Transmission of Infectious Agents in Healthcare Settings 2007. http://www.cdc.gov/ncidod/dhqp/pdf/guidelines/isolation2007.pdf Slutt på prosedyren Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Side 5 av 5