Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Presentasjon av kurset Sentral matrikkelmyndighet, 2013 Innhold 1. Hvorfor dette kurset, den enkle forklaringen 2.Hvorfor dette kurset, den litt mindre enkle forklaringen 3.Er innholdet i kurset relevant for meg? Del 1 Hvorfor dette kurset, den enkle forklaringen 1
Lovbestemt (1) Det følger av matrikkelloven 22 at: Føring av opplysningar i matrikkelen kan berre utførast av person som er godkjend av sentral matrikkelstyresmakt. Lovbestemt (2) Dette er konkretisert i matrikkelforskriften 5: (1) Person som skal føre opplysninger i matrikkelen, skal ha gjennomført Statens kartverks kurs i matrikkelføring. Dersom vedkommende ikke lenger skal føre opplysninger i matrikkelen, skal kommunen straks gi melding til Statens kartverk som skal trekke godkjenningen tilbake. Tilsvarende gjelder offentlige organer som fører opplysninger i matrikkelen med hjemmel i matrikkellova 22 tredje ledd. Lovbestemt (2) (2) Statens kartverk kan trekke tilbake godkjenning dersom godkjent person behandler matrikkelen i strid med regler i eller med hjemmel i matrikkellova. 2
Del 2 Hvorfor dette kurset, den litt mindre enkle forklaringen Føring i matrikkelen er en myndighetsoppgave I Ot.prp. nr. 70 (2004-2005) kap 1.3 heter det bl.a.: Alle element av offentleg avgjerdsmakt blir lagt til den andre delen, føring av matrikkelen, som framleis skal vere ei oppgåve for kommunen som offentleg avgjerdsmakt. Gjennom kurset skal kursdeltakerne bli klar over at de utøver offentlig myndighet når de fører matrikkelen. Og føringen som foretas vil i stor grad være vedtak / enkelt vedtak etter forvaltningsloven, med de krav som følger med det å utøve offentlig myndighet. Matrikkelen er et basisregister Matrikkelen er et av landets tre basisregistre. Folkeregisteret Enhetsregisteret Matrikkelen 3
Matrikkelen er et basisregister Disse tre registrene er også tre av 5 felleskomponenter i regjeringens digitaliseringsstrategi, som ble presentert våren 2012. Dette betyr bl.a. at en stor og økende antall fagområder, samfunnsfunksjoner m.m. benytter matrikkelinformasjon. Kurset skal derfor gi forståelse for hvorfor det er avgjørende viktig at matrikkelen er oppdatert ihht til tidsfristene for føring. Matrikkelloven er bl.a. konfliktforebyggende Som nevnt er det å føre / endre informasjon i matrikkelen en myndighetsoppgave, som ofte har status som vedtak / enkeltvedtak. D.v.s. at informasjonen som føres i matrikkelen påvirker rettigheter og plikter til enkeltpersoner. Det er også slik at informasjonen i matrikkelen vil ha stor bevisverdi i tvist mellom naboer om f.eks. eiendomsgrense. Kurset skal derfor gi forståelse for matrikkellovens regler om involvering og underretning av parter, på lik linje med annen offentlig vedtaksproduksjon. Matrikkelen oppfyller kravet til publisitet Noe av føringen i matrikkelen er ikke i seg selv å regne som vedtak, men som publisering av vedtak gjort etter annet lovverk. Et eksempel på bruk av matrikkelen til publisering, er informasjon om forurenset grunn. Før matrikkelloven ble innført 1. januar 2010 så ble slike vedtak publisert gjennom tinglysing. Nå er dette erstattet med publisering gjennom matrikkelen. 4
Matrikkelen oppfyller kravet til publisitet Kurset skal gi forståelse for at folk skal og kan forholde seg til informasjonen i matrikkelen for hva som gjelder for en bygning eller matrikkelenhet. Matrikkelloven har mange grenseflater Matrikkelloven grenser til en rekke andre lover, og kommunen som matrikkelfører må ha nødvendig kunnskap til disse for å sikre korrekt føring av matrikkelen. Kurset skal gi kunnskap om og forståelse for noen av de mest sentrale tilgrensende lovene, i tillegg til matrikkelloven. Del 3 Er innholdet i kurset relevant for meg? 5
Kartverket mener ja Uavhengig av om en fører alle typer informasjon som kommunen skal føre i matrikkelen eller bare utvalgte deler, f.eks. bygning. Så mener vi de aller fleste temaene er relevante for alle. Alle må skjønne helheten til matrikkelen og matrikkelloven, slik at de bl.a. vet når en sak berører f.eks. andre bestemmelser i enten matrikkelloven eller tilgrensende lov. Kartverket mener ja F.eks. må bygningsmiljøet i kommunen vite nok om matrikkelenhetsdelen til å vite om søknader og tillatelser knyttet til bygning burde håndteres annerledes, f.eks. om en med punktfeste søker om å sette opp mer enn ett bygg. Og også knyttet til søknader om anleggseiendom som har en byggfase før den blir til matrikkelenhet. Kan dette anlegget matrikuleres slik det legges opp til i byggfasen, eller må en tenke eierseksjonering (eller annet) i stedet? 6