Momenter i tilrettelegging for barn og unge med spesifikke språkvansker Læringsstrategier Begrepslæring Støtte for minne Visuell støtte Sosiale ferdigheter 2
Læringsstrategier brukes for å: Aktivere bakgrunnskunnskap Hva vet barnet om dette fra før? Som igjen forsterker innlæringen Organisere kunnskap på en oversiktlig måte som gir økt læringsutbytte 3
Eksempel på læringsstrategier: Før en leser bøker er det fint å bruke tid på å se og ta på boken: Hvordan ser boken ut Hva er det bilde av? Hva kan «flyvende tallerkener» være/bety? Hva betyr tittelen på boken? Hva står det bak? Hva tror du boken handler om? 4
Tankekart 5
BISON-blikk (udir.no) B for Bilder og Bildetekster I for Innledning eller Ingress S for Sammendrag eller Siste avsnitt O for Overskrift N for Nye eller NB-ord (spesielle ord å legge merke til i teksten) Når eleven har brukt BISON-blikk har han/hun dannet seg en oversikt over stoffet og kan gå dypere inn i teksten etterpå 6
«Lære å lære» (C. Santa) 1. Bakgrunnskunnskap 2. Klare mål/hensikter 3. Forfatterens håndverk 4. Aktive elever 5. Organisere/reorganisere 6. Metakognisjon 7
Begrepslæring Systematisk begrepstrening kan bidra til en sterk og solid trestamme! 8
Form + Innhold = Sant! 9
Hvordan jobbe systematisk med begreper? Velge ut fokusord som er relevant for barnet og sette opp en ord-liste Alle voksne rundt barnet vet hva som er ukas/dagens «fokus-ord» Voksne rundt barnet bruker fokus-ordet aktivt Læringsstrategier 10
SMART-Plan (Delamain & Spring, 2007) Elevens navn:.. Ansvarlig pedagog:.. Ordet Spesifikt mål Tidsrom Måloppnåelse Hud Per skal vite hva ordet hud betyr Uke 7 Ja/nei skjelett Lise Ski i går 11
En heldig bieffekt! Lærer seg også andre ord det ikke har øvd på Fremgang på verbalt minne (setningsminne) Ottem, E., Platou, F., Sæverud, O., & Forseth, B. U. (2009 Vol. 44, 5). Begrepslæring for barn og unge med språkvansker effekten av en strukturert undervisningsmodell. Skolepsykologi, ss. 5-16. 12
Solid grunnmur! Det er mange barn og unge med språkvansker som mangler mange grunnbegreper Gutt 16 år, var usikker på hva ordene «kalv», «bekymret» «kollektiv» betydde Viktig å «avsløre» hvilke begreper de ikke kan 13
Støtte for verbalt minne Styrket begrepsapparat = styrket verbalt minne Barn med språkvansker trenger mange repetisjoner Fokus på innhold Enklere å huske det en kan se visuell støtte 14
Visuell støtte Det visuelle er en styrkeside hos de fleste av oss Lettere å formidle med støtte i det visuelle Visuell støtte vil gjøre det enklere å huske det som blir formidlet. støtte for verbalt minne Visuell støtte kan bidra til at samtalen blir mer konkret Kan hindre misforståelser 15
Eksempel på visuell støtte er: Bruk av konkreter Bruk av bilder og video Tankekart SmartBoard PowerPoint Dagtavle IKT: PC/iPad 16
Sosiale ferdigheter Ferdigheter vi har som gjør at vi kan tilpasse oss språket og bruke det på en fleksibel måte Dette kan være: Evne til å starte, opprettholde og avslutte en samtale Tilpasse språkbruk etter situasjon Vente på tur Snakke passe høyt Humor Tilpasse seg samtaleemnet og samtalepartner 17
Hvordan systematisere for trening av sosial ferdigheter Få en oversikt over sosiale ferdigheter til barnet/eleven Hva er de sosiale styrkene? Hvilken sosiale ferdigheter trenger barnet/eleven å trene eksplisitt på? 18
(skjemaet er fritt oversatt fra «Super Skills», J. Coucouvanis,2005) Skjema som kan identifisere sosiale kommunikasjonsvansker Dato:. Barnets navn:.. Utfyller:. Her er en oversikt over sosiale ferdigheter. Fyll ut kolonnene med X der du synes ditt barn/din elev passer inn Alder:.. Relasjon til barnet: Grunnleggende sosiale ferdigheter Øyekontakt Adekvat ansiktsuttrykk Adekvat stemmevolum God timing (tilpasse seg samtalepartneren) Sosiale initiativ Hilser Bruke navn på personer Sier «hade» Presenterer seg Spør om hjelp Gir kompliment Starter en samtale Blir med i en samtale Kan introduserer nye element i en samtale (Deltar i en samtale) Avslutter en samtale Inviterer til lek/aktivitet Komme inn i lek/aktivitet Snakker om seg selv Gir uttrykk for misnøye Stiller hensiktsmessige spørsmål Uttrykker meninger Utrykker grunnleggende følelser (eks. glad, trist, sur) Uttrykker komplekse følelser (eks. skam, skyld, bekymring, samvittighet) Veldig vanskelig vanskelig Litt vanskelig Verken vanskelig eller lett Litt enkelt enkelt 0 1 2 3 4 5 6 Veldig enkelt Sosiale respons Svarer Responderer på kompliment lytter Følger beskjeder Gir verbal/ ikke-verbal tilbakemelding i samtale («ja», nikker, «hmm», «mmm») Holder seg til emnet Venter (Holder seg til aktiviteten) Tilbyr hjelp Gir oppmuntring til andre Leser andres kroppsspråk Leser andres følelser Håndterer misforståelser Håndterer sinne Nekter, når dette er hensiktsmessig Komme overens med andre Tar tur (i samtale) Deler Følger spilleregler Beklager/sier unnskyld Er rettferdig Real/er en god lagspiller Prater vennlig Er fleksibel Ber om tillatelse/lov Samarbeider Håndterer «nei» Inngår kompromiss Takler utfordringer Tar imot forslag Gir forslag Lar andre prate Viser interesse for andre Bruker humor Kan være uenig på en høflig måte Takler erting/tulling Er en god vinner og taper 19
Individuell SMART plan Elevens navn:.. Ansvarlig pedagog:.. Sosial ferdighet Spesifikt mål Tidsrom Måloppnåelse Hilse Eleven skal hilse når hun treffer på elever fra klassen 1 uke Ja/nei 20
Hilse Når du kommer inn i ett rom, ser noen du kjenner eller møter nye mennesker, er det høflig/lurt å hilse Når du hilser på noen, du 1 Smiler 2 Se på personen 3 Bruke en vennlig stemme 4 Si «hei» og personens navn (om du vet navnet) Vise interesse for andre Det er vennlig/lurt å vise interesse for andre. Spesielt om du ønsker å bli venn med noen For å vise interesse for andre, du: 1 Viser et vennlig ansikt og vennlig stemme 2 Ser 3 Spør et spørsmål, eller kommenterer noe: a. Hva personen gjør b. Hva personen tenker på c. Hva personen føler Invitere noen inn i leken Det er gøy å leke og spille med andre. For å spille eller leke med andre, spør du om de vil være med For å invitere andre til å være med å leke/spille, du 1 Velger noen 2 Går nærmere 3 Smiler 4 Spør 5 Om «ja» gå å lek 6 Om «nei» spør noen andre for å svare noen som vil være med å leke, du: 1 Smiler 2 Ser 3 Svarer Starte en samtale Når du treffer noen du kjenner, eller møter noen nye, er det høflig å snakke om noe som begge kan prate om For å starte en samtale, du 1 Viser et vennlig ansikt og smil 2 Begynn med å hils, «hei» 3 Prat om noe som begge liker 4 Spør et høflig spørsmål eller kommenter noe på en høflig måte 21
Hilse Smil bruk en vennlig stemme Se på personen si «hei (navnet)» 22
23
24
Barn og unge med språkvansker trenger Mer tid Både til å oppfatte, fasthold, og tolke språk og til å produsere språk (uttrykke seg) Støtte for hukommelsen De fleste barn og unge med språkvansker strever med å huske. Vi må tilpasse vår språkbruk til det enkelte barns begrensninger og være oppmerksomme på vår egen bruk av språk, for eksempel tempo, pauser, mengde informasjon, setningsoppbygging og lignende Mange repetisjoner Ord, begreper, grammatikk, og lignende må gjentas mange ganger Visuell støtte Språk må understøttes og tydeliggjøres, for eksempel med bilder, symboler, peking, gester, mimikk Tilpassing Språket må tilpasses barnets/den unges språklige ferdigheter og språklige nivå
Generelle retningslinjer for bedre kommunikasjon med barn og unge som har språkvansker. Vær sikker på at du har barnets oppmerksomhet når du snakker til ham eller henne Bruk korte, enkle setninger. Lange beskjeder bør deles opp Gi barnet god tid til å gi respons dersom du spør om noe eller gir beskjed Vær forsiktig med å bruke ironi og ord med dobbeltbetydning La barnet være den som spør mest Vær oppmerksom på at noen barn med språkvansker er svært vare for bakgrunnsstøy og/eller høye lyder
Gi barnet mye visuell støtte (bilder, symboler, tegn, konkreter) Understrek og tydeliggjør innholdet med gester, mimikk, peking, blikk etc. Reduser taletempoet Understrek viktige aspekter med intonasjon, trykk, tonefall Legg vekt på hva barnet sier, ikke hvordan det sier det Gi barnet god tid til å oppfatte og bearbeide til å uttrykke seg
Aktuell litteratur: Coucouvanis, J (2005). Super Skilla.- A Social Group program for Children with Asperg Stndrom, High-Functioning Autim and Related Challenges Baker, J (2004). Social Skills Training for Children and Adolescents with Asperger Syndrom ans Social-Communication Problems Delamain & Spring (2007). Achieving Speech and Language Targets: A Resource For Individual Education Planning Espenakk, E.,Mørk, M. og Ottem, E. (2012). Begreps- og ordforrådsarbeid i førskolealder, - en strukturert tilnærming. Psykologi i kommunen nr.2, 2012 Espenakk, E.,Mørk, M. og Ottem, E. (2012). Kan strukturert ordforrådsarbeid i førskolealder gi varige positive resultater? Psykologi i kommunen nr.5, 2012 Grove, Ingvild Aas (2012). «Grep om begreper». En metode for strukturert begrepslæring i barnehagen. Psykologi i kommunen nr.3, 2012 Ottem, E., Platou, F., Sæverud, O., & Forseth, B. U. (2009 Vol. 44, 5). Begrepslæring for barn og unge med språkvansker effekten av en strukturert undervisningsmodell. Skolepsykologi, ss. 5-16. Parsons, S., Law, J., & Gascoigne, M. (2005 21, Februar). Teaching receptive vocabulary to children with specific language impairment: a curriculum -based approach. Child Language Teaching and Therapy, ss. 39-59 Santa, C. (2003). Lære å lære. Stiftelsen dysleksiforeningen Scheving, F. (2012). Minoritetsspråklige elever og ordlæring. Et ordlæringsprosjekt i en ordinær andreklasse. Psykologi i kommunen nr.1, 2012 Sæverud, O, Forseth, B.U., Ottem, E og Platou, F (2011). En veileder om begrepslæring. En strukturert undervisningsmodell for barn og unge med språkvansker. Bredtvet kompetansesenter Tverbekkmo, A.K. (2013). «En gang språksvak alltid språksvak?» Del 1, Psykologi i kommunen nr. 3, 2013 Tverbekkmo, A.K. (2013), «En gang språksvak alltid språksvak?» Del 2, Psykologi i kommunen nr. 4, 2013 Utdanningsdirektoratet: www.udir.no
Apper Inspiration Kidspiration Skoleskrift IntoWords imovie PuppetPalsHD StripDesign ibooks PicWall Plus Doodlecast Staveren Lydhør Book Creator 29