Ren og rettferdig energi? Cecilie Hirsch Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS)



Like dokumenter
Når store motsetninger står i veien for investeringer dialog som metode

Norsk energibistand Solenergidagen Liv Thoring

Seminar 8.februar: Internasjonale prinsipper, standarder og retningslinjer for utbygging av vannkraft og annen fornybar energi

Investering i fornybar energi. Vinn-vinn for utviklingslandenes fremtidsutsikter og norsk vannkraftkompetanse?

Oslo, 15. desember Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

IHAs protokoll for bærekraftig vannkraft

Norske erfaringer med bruk av internasjonale standarder når det gjelder miljø og sosialt ansvar, og hvordan dette er brukt i utviklingssamarbeidet

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan?

Å avskaffe ekstrem fattigdom innen Polyteknisk forening, 8 november 2017

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016

Globale klimautfordringer og fattigdom kan internasjonale muligheter skape en ny vår for norsk vannkraft? EBL Kjell Roland -

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

BKK s Utenlandsstrategi & Norsk utbytteskatt på utenlandske infrastrukturinvesteringer

Innspill stortingsmelding om ny utviklingspolitikk og bærekraftsmålene

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

Standard hva er nå det?

Shells generelle forretningsprinsipper

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

Investering for utvikling NORWEP Frokostmøte vannkraft. 25. februar Karoline Teien Blystad

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

Strategi for FN-sambandet

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

Konflikter om fornybar energi: Hva kan vi lære av Danmark og Sverige

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Norconsult. Suksessfaktorer og utfordringer for investeringer i fornybar energi i u-land / voksende markeder Seminar Energi Norge 8.

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen?

Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale

Veier ut at fattigdom Hva bør Norges bidrag være?

Knut Lakså, seniorrådgiver, Seksjon for næringsutvikling

Tiltakskonferanse Florø, 3. november 2011

Kampen mot fattigdom - Næringslivets rolle og eiernes ansvar Eierskapskonferansen Anne Kristin Sydnes Utenlandssjef Kirkens Nødhjelp

Bergen en aktiv fairtradeby. Strategi for etisk og rettferdig handel

Innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor, innenfor utviklingssamarbeidet.

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan øke norske private investeringer i fornybar energi i utviklingsland? Norfunds erfaringer og initiativ

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Bevegelser i vindkraftpolitikken og fremtidige utfordringer

Hva hindrer akselerert fornybarutbygging i u-land? 9. Januar 2017

Folk forandrer verden når de står sammen.

Digitalisering i utviklingskontekst

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22.

INITIATIV FOR ETISK HANDEL STRATEGI

Fornybar energi: Norsk eksportindustris posisjon i et voksende internasjonalt marked

Solidaritetshuset Fredensborgveien 6 N-0177 Oslo, Norway. Tlf e-post: fivas@fivas.org

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

1 Atle Harby, CEDREN

Frokostmøte

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

Energipolitiske utfordringer

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet.

MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN

Bakgrunn for lansering Meld St 35 «Sammen om Jobben» om næringsutvikling

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger?

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

ØKT PRODUKSJON OG BEDRE MILJØ

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

Grønn Vekst. Hvem er Per Espen Stoknes? Presentasjon programmet 1.mars.2013

Prekvalifisering. Leverandørrisiko. Kategoritilnærming

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006

Statens eierskap i børsnoterte selskaper

SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast

Norwegian Renewable Energy Partners INTPOW your networking arena Erfaringer fra en Nettverksbygger

GRI-indikator Beskrivelse SpareBank 1 Østlandets rapportering Navn på organisasjonen SpareBank 1 Østlandet

PTK 2012 IEAs vannkraftprogram Aktiviteter og forventet resultat. Torodd Jensen, NVE

Mål og strategi. for. samfunnsansvar

Hvorfor er vindkraft så konfliktfylt? - Utfordringer for fremtidens politikkutvikling

Vann og energi i et verdensperspektiv

NYTT NORE I KRAFTVERK

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta

Den 5. sameparlamentarikerkonferansens uttalelse (/)

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Forvaltning av energi og miljø - uforenlig med dagens system?

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

En Plattform For Samfunnsansvar. Global. Compact. FNs

Mer vannkraft og bedre miljø?

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning?

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016

Evalueringen av energiloven Utredning om vilkår for ny kraftproduksjon

Transkript:

Ren og rettferdig energi? Cecilie Hirsch Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS)

Oversikt presentasjon Internasjonal kontekst vannkraft i verden Utfordringer ved vannkraftutbygging Internasjonale standarder Norsk politikk påp området Hva er ren og rettferdig energi Innspill til norske aktører og energibistand

Internasjonal kontekst Med klimaendringene og fokus påp fornybar energi fremmes vannkraft verden over En mektig bransje - mange aktører involvert: både b statlige og private selskaper, konsulenter, utbyggere, investorer, internasjonale finansinstitusjoner, bistandsaktører etc Viktige spørsm rsmål l som oppstår: Kontroll over og tilgang til land/territorium og vannressurser Lokal kontekst både miljømessig messig og sosialt Deltakelse i beslutningsprosesser Hvem sine interesser vinner frem? Hvem får ta del i godene? Er vannkraft ren energi uavhengig av kontekst?

Utfordringer og konsekvenser Finansielle og tekniske aspekter prioriteres fremfor sosiale og miljømessige messige World Commission on Dams rapporten fra 2000 viste at mange vannkraftprosjekter har uheldige sosiale og miljømessige messige konsekvenser Lokalsamfunn ekskludert fra beslutningsprosesser Lite eller ingen sikring av lokalsamfunns rettigheter Få goder til lokalsamfunn benefit sharing Forverring av livsgrunnlaget for lokalsamfunn WCD rapporten: resultat av to års forskning og konsultasjon med ulike interessegrupper, inkludert berørte rte lokalsamfunn Den mest komplekse, globale evalueringen av utviklingsprosjekter noensinne gjennomført. Unik prosess med deltakelse fra alle ulike interessegrupper

World Commission on Dams Nytt beslutningsrammeverk for prosjekter i vann- og energisektoren, unngå de samme feilene Rettighetsbasert tilnærming rming rette opp i det ubalanserte maktforholdet mellom utbyggere og lokalsamfunn Juridisk bindende rammeverk (med minstestandarder) samt avtaler forhandlet frem med berørte rte grupper Lokalsamfunn livsgrunnlag skal forbedres som følge f av prosjektene Satte fokus påp urfolks rett til konsultasjon og fritt og informert forhånds samtykke (FPIC) NORGE og World Commission on Dams Norge som en av donorene i prosessen med å utvikle internasjonale standarder for damutbygging WCD anbefalningene krevde inkludering av FPIC og Norge har ikke anerkjent anbefalningene fullt ut, kun de overordnede prinsippene Brev fra Ut.Dep (2001) vedr.wcd: Norge er enig i at de som blir direkte berørt rt av en damutbygging bør r trekkes aktivt med i beslutningsprosessene og vil særlig s fremheve nødvendigheten n av å ikke foreta arealinngrep som skader urfolks kultur og naturgrunnlag påp en slik måte m at deres levevei trues. Etter vår v r vurdering har imidlertid kommisjonen gått g for langt når n r det gjelder konsensusbaserte beslutningssystemer. Norge er enig i kommisjonen når n r det gjelder dens anbefalning om rettferdig fordeling av fordelene ene knyttet til damutbygging.

Internasjonale standarder Ekvator prinsippene (2003) Verdensbankgruppens retningslinjer (IFC) IHA - Hydropower Sustainability Assessment (2004 -) Urfolks situasjon er beskrevet og skal tas hensyn til, men det er uklart hva dette skal innebære i praksis Begrepene deltakelse, konsultasjon, lokal aksept blir brukt Ingen av standardene anerkjenner fritt og informert forhåndssamtykke (FPIC), men kaller det Free,, Prior and Informed Consultation Jordspørsm rsmål: ikke alle skiller mellom lokalsamfunn som har formell eiendomsrett til jorda og de som ikke har det Ingen krav til benefit sharing Frivillige retningslinjer, ingen definisjon av minimumsstandarder WCD fremmer bindende kriterier og minimumsstandarder WCD: Urfolksrettigheter anerkjennes, dette gjelder også urfolks rett til konsultasjon og fritt og informert forhåndssamtykke (FPIC)

Norsk politikk påp området Soria Moria 2 Norge skal være v ledende i arbeidet for globale standarder for næringslivets n samfunnsansvar Stortingsmelding nr. 10 Næringslivets N samfunnsansvar (CSR) Det er i den forbindelse sentralt at berørte rte grupper reelt blir konsultert og hørt h ved tiltak som kan påvirke p deres interesser og at regjeringen forventer at norske bedrifter som er involvert i naturressursutvinning ivaretar urfolks rettigheter. Samtidig skal støtte tte til næringsutvikling n fremmes påp en slik måte m at hensynet til menneskerettigheter, miljøsp spørsmål, urfolksgrupper og kvinne- og likestillingsspørsm rsmål l blir ivaretatt påp en tilfredsstillende måte. m te. Er krav til selskaper vedrørende rende urfolksrettigheter tilstrekkelig? Norge fremmer urfolksrettigheter påp mange områder men hva skjer når r dette kommer i konflikt med egne vannkraftinteresser? Se artikkel Development Today: Norway 'speaks with two tongues' on indigenous peoples' rights Nov. 2009

Norsk politikk - energibistand Handlingsplanen for miljørettet utviklingsarbeid (2006) Tilgang påp ren energi for de fattigste er ett av fire temaområder. Økt tilgang til stabile energitjenester til en overkommelig pris for de fattigste er avgjørende for å nå tusenårsm rsmålene. Enkle og desentraliserte løsningerl vil være v sentrale i denne sammenheng. Ren Energi for utvikling initiativet Initiativet er del av implementering av handlingsplanen. Ren energi initiativet har som hovedmål å øke tilgangen påp ren energi til en overkommelig pris, basert påp langsiktig bærekraftig b forvaltning av naturressurser og effektiv energibruk. For effektivt og fleksibelt å kunne imøtekomme utfordringer og behov i fattige land har initiativet i utgangspunktet en teknologinøytral tilnærming rming,, med sikte påp relevante løsningerl som påp en miljømessig messig og økonomisk bærekraftig b måte m øker tilgangen til energitjenester til en overkommelig pris og således s bidrar til utvikling. (s.2) For større vannkraftprosjekter skal internasjonalt anerkjente safeguard policies anvendes for ivaretakelse av miljø og sosiale forhold, herunder urfolk, i planleggingen (s.7)

Ren Energi initiativet Ren energi er viktig i et utviklingsperspektiv, men tiltak måm planlegges ut i fra at utvikling, fattigdomsreduksjon og miljø henger sammen Fattigdomsreduserende OG klimagassreduserende Opplæring/kompetanseoverf ring/kompetanseoverføring i et langtidsperspektiv er viktig Inkludere helhetlige nasjonale energiplaner, som har vært v konsultert lokalt i en åpen, bred og inkluderende politisk prosess Urfolk veldig svak, sås vidt nevnt Teknologinøytralt? Storskala energiproduksjon, spesielt vannkraft, prioriteres fremfor lokale løsninger l og energieffektivisering. Storskala vannkraft energiproduksjon fører ikke nødvendigvis n til at fattige får r tilgang til energitjenester til en overkommelig pris Sivilsamfunnskomponent - ikke konkretisert Lokal økologisk kontekst ikke tatt høyde h for Overføring ring av norsk kompetanse ang lovverk og institusjonelt rammeverk positivt slik som gode høringsprosesser h og hjemfallsrett

Norfund og SN Power SN Power - Statkraft Norfund Power (Statkraft 60% - Norfund 40%) Norfund Statens investeringsfond for næringsutvikling i utviklingsland SN Power har prosjekter i Chile (Mapucheområde), Peru og Brasil (Lat-Am) Eksisterende praksis for bruk av bistandsmidler til energiformål har fra 2002 hatt fokus på stor vannkraft Energibistand 2007: 71 % til SN Power. I 2007 anvendte Norfund 1,2 mrd bistandskroner i forbindelse med SN Powers investeringer i vannkraftverk. SN Power Africa & Central America (SNP Afri-Ca) etablert i 2009 Eies 51% av Statkraft, resten av Norfund, Trønder Energi og BKK Prosjekter i Afrika og Mellom-Amerika. Selskapet vil primært satse på vannkraft i utvalgte markeder, og målet er en prosjektportefølje på 700 MW innen 2015 Åpner lokalt kontor i Costa Rica, foreløpig sett på muligheter i Nicaragua, Costa Rica og Panama Mellom Amerika: prosjekter vil være damprosjekter ikke elvekraftverk ( run of river ) Norfund og SN Power følger International Finance Corporation (IFC) - inkluderer ikke urfolks samtykke (FPIC)

God vannkraftutbygging Ren og rettferdig energi Rettighetsbasert tilnærming Respektere urfolksrettigheter Reell og rettferdig fordeling av godene ( benefit( sharing ): tilgang til strøm m for lokalsamfunn, andel av energi til lokal utvikling, inntekter er til lokalsamfunn/kommune/stat Reell deltakelse i beslutningstaking klare prosedyrer for hvordan dette skal foregå i planlegging, implementering og evaluering Demokratiske og åpne prosesser: alle berørte rte parter tar del, høringsprosesser og har god tilgang påp informasjon Konsultasjon er en kontinuerlig prosess. Handler ikke kun om å gi informasjon om prosjektene til lokalsamfunn gjennom et par møter! m Juridisk bindende avtaler forhandlet frem med berørte rte parter Institusjonelt og juridisk rammeverk som sikrer befolkningens rettigheter

Ren og rettferdig energi 2 MILJØ - økologisk kontekst: Biodiversitet, lokale vannsystemer, tropiske områder (demninger kan føre f til utslipp), urfolk og lokalsamfunn som lever av naturressursene, gode analyser av minste vannføring Miljøkonsekvensanalyser kvalitetssikrede analyser og åpne prosesser med deltakelse fra berørte rte parter, høringsprosesser, h kompetente og uavhengige konsulenter Studier som tar for seg konsekvenser av alle prosjekter som er under planlegging i et land, akkumulert påvirkningp Kartlegge jordforhold: jordfordeling, arealplanlegging, hvem har tilgang til jord, informasjonsplikt om hva jorda skal brukes til Kompensasjon og forflytning av lokalsamfunn, klare kriterier og rettferdig behandling, juridisk sikring av lokalsamfunns rettigheter. Urfolk k kan ikke relokaliseres uten deres samtykke Analyse av alternativer vurdere ulike alternativer for fornybar energi, prosjektets størrelse etc. tilpasset lokal kontekst

FIVAS rapport: Clean and fair energy? Rights, interests and power in the hydropower sector Rapport i tre deler: 1) internasjonal kontekst om vannkraft med internasjonale standarder og urfolksrettigheter 2) Guatemala som casestudy og 3) norsk politikk på området Bakgrunn for studien: Miljø og fornybar energi er definert som et av Norges strategiske satsingsområder i Mellom-Amerika Ren Energi initiativet støtter tter selskaper som vil operere i utviklingsland Guatemala som case: stor andel urbefolkning og stort potensiale for utbygging av vannkraft. Konflikter mellom lokalsamfunn og selskaper SN Power ser påp muligheter for å investere i Mellom-Amerika, hittil har de undersøkt muligheter i Costa Rica, Panama og Nicaragua Norsk privat investeringsforsøk k i San Marcos Guatemala 2009 Det norske selskapet Renewable Energy Invest gjorde forstudier i Guatemala i 2008/2009 med støtte tte fra Norad og inngikk samarbeid med et Guatemalansk selskap, Tres Rios. Kunne ha blitt et Ren Energi prosjekt Se artikkel Norwatch for omtale av saken http://www.norwatch.no/200906051301/vannkraft/annet/norske-vannkraftkonsulenter vannkraftkonsulenter-tatt-til-fange.html Svenske Latinamerika.nu har også skrevet om saken http://www.latinamerika.nu www.latinamerika.nu/onda-och-goda-i-kamp kamp-om-de-sista-naturresurserna

FIVAS rapport: Clean and fair energy? Rights, interests and power in the hydropower sector Guatemala: Institusjonelt og juridisk rammeverk som prioriterer private aktører, og som ikke sikrer befolkningens og urfolks rettigheter Lokalsamfunn ekskludert fra beslutningsarenaer, vanskelig tilgang påp informasjon, ingen konsultasjonsprosesser Få lokale goder, ingen skatt til kommune og stat, ingen energi/strøm m lokalt En stat alliert med kommersielle interesser Mangelfulle og svake miljøkonsekvensanalyser, konsulenter uten kompetanse Ingen helhetlig planlegging ingen akkumulerte studier Som del av et større prosjekt: gruvedrift, maquila industri, motorveiutbygging Jordspørsm rsmål: mange av prosjektene planlegges i områder tett bebodd av urfolksgrupper. Urfolk blir stadig tvangsflyttet etter eksterne interesser Lokale strategier organisering og bruk av demokratiske mekanismer for å fremme lokalsamfunns stemme Selskapenes og statens svar: Kriminalisering av sosial protest og organisering

Innspill til norsk energibistand Vi måm ha klare retningslinjer og en avklaring av hva respekt for urfolksrettigheter faktisk innebærer for norsk energibistand Norge måm sette klare krav til statseide selskaper som SN Power/Statkraft og Norfund og utøve aktivt eierskap, spesielt ved bruk av utviklingsmidler Det er den lokale konteksten (miljømessig messig og sosialt) som måm bestemme hva som skal være v avgjørende for energiprosjekter, ikke hvilken teknologi norske produsenter kan bidra med Prosjekter måm ikke marginalisere lokalbefolkning ytterligere, men bidra til en e forbedring av deres livsgrunnlag Det måm utføres gode analyser av lokal kontekst, lokale maktforhold, jordfordeling og lokal bruk av naturresurser Se til at norske aktører ikke inngår samarbeid med aktører som undertrykker lokalbefolkningen og bryter deres rettigheter Dele norsk kompetanse ang lovverk og institusjonelt rammeverk slik som gode høringsprosesser h og hjemfallsrett

Innspill 2 Avklaring av sivilsamfunnskomponenten i Ren Energi initiativet - involvere lokale organisasjoner fra sivilsamfunn der norske aktører opererer Berørte rte grupper måm reelt bli konsultert og hørth rt,, ta del fra første f stund og ha en faktisk påvirkning p påp utforming av prosjekter som påvirker p deres områder Konsultasjonsprosesser er kontinuerlige prosesser som også selskapene måm følge opp Staten i landet måm oppfordres til konsultasjon av urfolksgrupper i følge f ILO 169 og Urfolksdeklarasjonen fra 2007 og sikre at dette har blitt gjort i de områdene der norske aktører skal operere Selskaper bør b r ikke gåg inn i land der nødvendige rammeverk for å sikre befolkningens rettigheter er påp plass spesielt når n r det gjelder urfolksrettigheter Det bør b r kartlegge hvilke interesser i samarbeidslandene som definerer det som fremstilles som nasjonale energibehov og løsninger, l og hvem sine interesser vinner frem Anerkjenne WCDs anbefalninger

Oppsummering Vi må snakke om ren og rettferdig energi Ren energi avhenger av lokal kontekst Essensielt: åpne og demokratiske prosesser, konsultasjon med lokalbefolkning Åpne prosesser tillater viktige innspill og mulighet for endringer tidlig i planleggingen før eventuell skade har skjedd