Frøya kommune. Lokal energiutredning 2013

Frøya kommune Lokal energiutredning 2013

Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6 1.4. GENERELT OM INNHOLDET...6 1.5. FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...7 2. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...8 2.1. KORT OM FRØYA KOMMUNE...8 2.2. NÆRINGSVIRKSOMHET...11 2.3. MILJØ I FRØYA KOMMUNE - KLIMAGASSUTSLIPP...12 3. ENERGIPRODUKSJON...12 4. ENERGITRANSPORT...13 4.1. DET ELEKTRISKE KRAFTSYSTEMET I FRØYA KOMMUNE...13 4.1.1. Distribusjonsnettet...13 4.1.2. Regionalnettet...15 5. ENERGIBRUK...17 5.1. ELEKTRISITETSFORBRUK...17 5.2. FORBRUK ANDRE ENERGIBÆRERE...18 5.3. FORBRUK I ALT...20 5.4. ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG...20 6. ENERGITEKNOLOGIER...23 7. ENERGIRESSURSER...23 7.1. BIOENERGI...23 7.2. SMÅ KRAFTVERK...25 7.3. VINDKRAFT...28 7.4. KILDER FOR VARMEPUMPER...31 7.4.1. Sjøvann...31 7.4.2. Berggrunn...31 7.4.3. Grunnvann...31 7.4.4. Jordvarme...32 7.4.5. Luft...32 7.5. ANDRE ENERGIRESSURSER...32 7.5.1. ENØK...32 7.5.2. Solenergi...32 7.5.3. Naturgass...32 7.5.4. Spillvarme...32 8. ENERGISYSTEMET I FRØYA FRAM MOT 2022...33 8.1. ENERGISYSTEMET PÅ FRØYA, PROGNOSER ENERGIBRUK TIL 2022...33 8.1.1. Målsettinger...33 8.1.2. Befolkningsvekst og utbygginger...33 2

8.2. FORVENTET UTVIKLING I ENERGIETTERSPØRSELEN...34 8.2.1. Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år 2022...38 8.3. OMRÅDER FOR ALTERNATIVE VARMELØSNINGER...39 9. EPILOG TIL LOKAL ENERGIUTREDNING I FRØYA...40 9.1. LOKALE ENERGIRESSURSER VS. FORBRUKSØKNING...40 10. KILDEHENVISNINGER...41 3

Forord I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1.1 2003. Etter denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første energiutredning forelå pr. 31.12.2004. Lokal energiutredning (LEU) skal etter 2007 oppdateres hvert andre år. 1 januar 2013 trådte ny forskrift om energiutredninger i kraft, og denne erstatter tidligere forskrifter. Arbeidet med lokale energiutredninger videreføres imidlertid som tidligere. Denne versjonen av LEU er omarbeidet og en del forenklet sammenlignet med tidligere versjoner. Alle kommuner har utarbeidet en "Lokal klima- og energiplan", og er pålagt å drive kommunal klima- og energiplanlegging. Kommunal klima- og energiplan er et viktig kommunalt styringsverktøy, og det er dette dokumentet som vil beskrive konkrete mål og tiltak innenfor disse temaområdene. Lokal energiutredning vil være et grunnlagsdokument for kommunale klima- og energiplaner. Dette er en oppdatering av tidligere energiutredninger. Det betyr at en vil finne opplysninger i tidligere utredninger som nødvendigvis ikke er med i denne utredningen. En oppdatering vil i hovedsak ta for seg de endringer som er skjedd siden siste oppdatering. I denne utgaven av LEU er det i første rekke vektlagt å finne en god prognose for framtidig stasjonært energiforbruk i kommunen. 4

1. Generell beskrivelse av utredningsprosessen En "grønn" satsing på energisiden i Norge innebærer i første rekke: 1. 3 TWh vindkraft innen 2020 (nasjonalt mål) 2. 14 TWh økt utbygging av bioenergi innen 2020 (nasjonalt mål) 3. Bevisst satsing på hydro småkraft. Småkraftforeningen har som mål 10 TWh med ny småkraft innen 2020 4. Bevisst satsing på ENØK. Potensialet her er usikkert, det er antydet inntil 25 TWh Samlet vil dette kunne bedre den nasjonale energibalansen med i overkant av 50 TWh. Forskriften om energiutredninger er et av de politiske virkemidlene for å oppnå de overordnede målsetninger for energipolitikken i Norge. Energiutredningene skal dessuten bidra til å bedre samarbeidet mellom kommune og nettselskap. Fra 1 januar 2012 innfører Norge Grønne elsertifikater. Dette er et markedsbasert virkemiddel som har til hensikt å stimulere til økte investeringer i ny fornybar kraftkapasitet. I et system med pliktige grønne sertifikater, fastsetter myndighetene hvor mye ny kapasitet som skal bygges ut over en bestemt periode, og pålegger strømkundene å kjøpe en tilsvarende mengde grønne sertifikater. Produsenter av fornybar energi får tildelt grønne sertifikater for den mengden (godkjent) fornybar elektrisitet de produserer, for eksempel ett sertifikat per MWh. Strømleverandørene kjøper den fastsatte andelen sertifikater og selger disse videre til forbrukeren. På denne måten har produsenten inntekt fra den vanlige strømprisen pluss forbrukerens avgift til grønne sertifikater. Energiprodusentene vil motta sertifikater i et bestemt antall år, for eksempel 15 år som i Sverige. Markedet avgjør prisen på elsertifikatene. Dersom det produseres mye fornybar kraft vil prisen bli lav, men dersom det bygges ut for lite kapasitet i forhold til de politiske målsettingene, vil etterspørselen etter grønne sertifikat bli større enn tilbudet. Det vil medføre økt pris og dermed gjøre det mer lønnsomt å investere i fornybar elektrisitetsproduksjon. 1.1. Aktører, roller og ansvar Det er områdekonsesjonær med ansvar for den alminnelige elektrisitetsdistribusjon i en kommune som er pålagt å utarbeide lokal energiutredning. TrønderEnergi Nett har ansvar for å utarbeide lokale energiutredninger i 13 kommuner i Sør-Trøndelag. Disse er Tydal, Malvik, Osen, Roan, Åfjord, Frøya, Hitra, Agdenes, Skaun, Melhus, Meldal, Klæbu og Trondheim. De lokale energiutredningene er lagt ut på TrønderEnergis hjemmeside: www.tronderenergi.no 5

1.2. Samarbeid med kommunen Det er viktig at kommunen blir involvert i arbeidet. Kommunale planer er selvsagt et sentralt kildedokument i denne sammenheng. Reguleringsplaner og eventuelle kommunedelplaner kan inneholde konkrete opplysninger av betydelig nytte i energiutredningsarbeidet. Kommunen er en betydelig byggeier og -forvalter. Opplysninger om energibruk i kommunens egne bygg både når det gjelder forbruk, energibærere, planer for rehabilitering og utbygging osv. blir derfor viktig input til energiutredningen. For netteier er det av stor betydning å få tidlig informasjon om planlagte utbygginger, slik at eventuelle nødvendige forsterkinger av nettet kan planlegges i en tidlig fase. I et mer helhetlig perspektiv, vil en vurdering av energiløsninger i forkant av en utbygging, bety at det er større sjanse for at utbyggere velger den mest optimale løsningen. 1.3. Formell prosess Plikten til å utarbeide lokale energiutredninger gjelder kommunevise utredninger, og konsesjonær med konsesjon som dekker flere kommuner må dermed utarbeide flere utredninger. Offentliggjøring av den lokale energiutredningen er ivaretatt ved å legge den ut på TrønderEnergis websider på Internett (www.tronderenergi.no). Hver områdekonsesjonær skal oversende den lokale energiutredningen til den som er utpekt som ansvarlig for den regionale kraftsystemutredningen for området. I Sør-Trøndelag er det TrønderEnergi Nett som er utredningsansvarlig. Områdekonsesjonæren er pålagt å gjennomføre et energiutredningsmøte i kommunen. Hensikten med møtene er å få i gang dialogen om videre utbygging av energiløsninger lokalt. Utredningsansvarlig: Tibor Szabo, TrønderEnergi Nett AS Tlf.: 07 250 E-post: tibor.szabo@tronderenergi.no. 1.4. Generelt om innholdet Hovedinnholdet i energiutredningen er en beskrivelse av eksisterende energisystem, både produksjon, transport og forbruk, videre en beskrivelse av tilgjengelige lokale energiressurser og til slutt en beskrivelse av energisystemet framover i et 10-årsperspektiv. Innhenting av data utgjør en sentral del av arbeidet med lokale energiutredninger. I størst mulig grad er det her benyttet offentlig tilgjengelig statistikk, supplert med konkrete data fra den enkelte kommune. 6

1.5. Forutsetninger for utredningsarbeidet Fra 2012 sluttet SSB å publisere statistikk for kommunal energibruk og klimagassutslipp. Dette fordi man vurderte kvaliteten på det statistiske grunnlagsmaterialet fra kommunene som for upresist. En var redd for at statistikken vil bli brukt til «å måle» parametre den ikke er egnet for å måle. Et viktig prinsipp er at jo mere statistikken kan påvirke viktige beslutninger for brukerne, jo viktigere er det at statistikken er presis. Likeledes er det viktig med god statistikk når den skal brukes til å analysere måloppnåelse. Den kommunale energistatistikken består av underlag som er hentet inn på makronivå, og deretter brutt ned til kommunalt nivå. Dette fører til at mange av endringene som fanges opp i nasjonal- eller fylkesstatistikk vil fordele seg på kommuner til dels uavhengig av i hvilke kommuner det faktisk har skjedd endringer. Med bakgrunn i dette og flere andre forhold har derfor SSB vurdert det som hensiktsmessig at kommunefordelte tall ikke publiseres som en offentlig statistikk. SSB er i dialog med Miljøverndepartementet, Klif og NVE om hvordan en bør rapportere regionale energi- og utslippstall. De siste publiserte verdier for energibruk på kommunalt nivå er fra 2009. Når det gjelder rapportering av salg/forbruk av elektrisitet og fjernvarme er det de enkelte energiselskap som rapporterer direkte til NVE. De siste årene har dette blitt en kommunefordelt rapportering. Det har ført til at kvaliteten på kommunale forbrukstall for disse energibærerne anses som gode. I arbeidet med LEU vil vi inntil SSB igjen publiserer kommunefordelte tall for den totale energibruken ta utgangspunkt i endringene i forbrukstallene for elektrisitet. Dette vil ikke gi et helt korrekt bilde av energibruken i kommunen, men vil likevel være en indikator på endringer i energibruken som finner sted på kommunalt nivå. 7

2. Beskrivelse av dagens lokale energisystem Energibruk og energiressurser i et område er avhengig av geografi, klima, befolkning og næringsstruktur. Beskrivelsen av Frøya kommune danner derfor basisgrunnlaget for energiutredningen. 2.1. Kort om Frøya kommune Frøya kommune er et øysamfunn, j.fr. figur 2.1. Kommunen har grenser i sjø mot Hitra, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen kommuner i Sør-Trøndelag samt Smøla kommune i Møre og Romsdal. Naturen på Frøya er preget av kontakten mot havet. Til sammen 5400, øyer, holmer og skjær gjør kommunen til et øyrike i ordets rette forstand. Det indre av hovedøya består av et åpent, småkupert og treløst landskap med en rekke mindre vann og tjern. Øya har et fuktig og mildt klima. Figur 2.1 Kart over Sør-Trøndelag [1] Kart over Frøya er vist i Figur 2.2. 8

Figur 2.2 Kart over Frøya kommune [2] Kommunesenteret er Sistranda. Hovedtyngden av bosettingen ligger langs aksen Flatval Svellingen (vestsiden av øya), men kommunen er et utpreget grendesamfunn (bl.a. Nesset, Svellingen, Dyrøy, Nordskag, Titran, Flatval, Hamarvik samt øyene Sula, Mausund og Froan). Dette betyr at kommunen har et spredt bosettingsmønster, men bosettingen følger kystlinja. Innbyggertallet pr. april 2013 var 4511. I kommunen er det et stort antall fritidsboliger. Figur 2.3.1 viser befolkningsutviklingen i kommunen i perioden 1999 2013. Det framgår av figuren at denne har vært positiv, med en økning på ca. 9 %. Mindretallet av de kommunene der TrønderEnergi Nett har områdekonsesjon har historisk sett hatt positiv utvikling i folketall. 9

Figur 2.3.1 Befolkningsendring i perioden 1999 2013 [3] Figur 2.3.2 Forventet befolkningsendring i perioden 2013 2022 [3] Figur 2.3.2 viser forventet befolkningsvekst/reduksjon i perioden 2013 2023. Det forventes økt antall innbyggere i Frøya kommune, noe som vil gi økt energiforbruk. 10

2.2. Næringsvirksomhet Kommunen har blomstrende havbruksnæring, med Salmar som dominerende aktør. Statistisk sentralbyrå har endret sin presentasjon av sysselsatte etter næring, og vi har ikke nyere tall en 2010. Det er liten grunn til å anta at fordelingen har forandret seg vesentlig de siste tre år. Sektoren industri har ca 23 % av de sysselsatte, mens jordbruk- skogbruk og fiske og helse- og sosial utgjør 16 % hver, som vist i Figur 2.4 (2010) [3]. Sysselsatte etter næring (2010) 2 % Jordbruk, skogbruk og fiske 16 % 3 % 16 % Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring 7 % 4 % 23 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 2 % 4 % 8 % 10 % 5 % Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting annnen næring Figur 2.4 Oversikt over sysselsatte innen kommunen (Kilde: SSB) Sysselsatte etter yrke (2010) 5 % 6 % 5 % Lederyrker 24 % 14 % Akademiske yrker Høyskoleyrker Kontoryrker 7 % 3 % Salgs- og serviceyrker Bønder, fiskere mv. Håndverkere 14 % 22 % Operatører, sjåfører mv. Andre yrker Figur 2.4.a Oversikt over sysselsatte innen kommunen, fordelt på yrker (Kilde: SSB) Som vist i figur 2.4.a er det flest sysselsatte innen salgs- og serviceyrker, etterfulgt av operatører. 11

2.3. Miljø i Frøya kommune - klimagassutslipp Frøya kommune ferdigstilt i 2010 en energi- og klimaplan, med følgende mål: Klimagassutslippene i Frøya kommune i 2020 skal være maksimalt 18 700 tonn CO2 ekvivalenter. Dette tilsvarer en reduksjon på ca. 30 prosent sett i forhold til en fremskriving av kommunens samlede klimagassutslipp i 2020. Energibruk per arealenhet i kommunale bygg, foretak og selskap skal reduseres med minimum 10 prosent innen 2020 (referanse 2006). Stasjonært energiforbruk for hele kommunen skal reduseres med minimum 12 GWh eller 10 prosent innen 2020 (referanse 2006). For at Frøya kommune skal nå sine klimamål for 2020, må tiltak innen ny fornybar energi redusere utslippene med ca 1200 tonn CO2 ekvivalenter. For å lese mer om Frøya sin energi- og klimaplan kan du finne denne på www.klimakommune.enova.no 3. Energiproduksjon Det fantes tidligere et vindkraftanlegg i kommunen, men dette er nå demontert og dermed ute av drift. Anlegget var eid av TE Kraft og hadde en midlere produksjon på 1,2 GWh pr år. Installert ytelse va 0,4 MW. Det finnes ikke noe anlegg for energiproduksjon på Frøya i dag. 12

4. Energitransport Energi kan transporteres gjennom ledningsbundet og ikke-ledningsbundet distribusjonssystem. Ikke-ledningsbundet transport er frakt av energi via etablert infrastruktur som vei og jernbane. Ledningsbundet distribusjonssystem er system som er bygget for å distribuere energi. Eksempel er elektrisitetsnett, fjernvarmenett og gassrørledninger. Ledningsbundene distribusjonssystemer har høye investeringskostnader. Utbygging av ledningsbundne system setter derfor krav om langsiktige og stabile energileveranser. Det eneste ledningsbundne energisystem i kommunen er elektrisitetsnettet. Dette eies og drives av TrønderEnergi Nett AS. Oppbyggingen av det elektriske kraftsystemet er vist skjematisk i Figur 4.1 [5]. I lokal energiutredning er det distribusjonsnettet som blir beskrevet. I tillegg vil også de deler av regionalnettet som har betydning for kommunen bli omtalt. Figur 4.1 Skisse av det elektriske kraftsystemet i Norge fra kraftproduksjon til forbruker 4.1. Det elektriske kraftsystemet i Frøya kommune 4.1.1. Distribusjonsnettet Distribusjonsnettet i kommunen forsynes fra Fillan og Vikstrøm transformatorstasjoner, som begge ligger i Hitra kommune. Det er bygget en ny 22 kv forbindelse fra Frøya transformatorstasjon til Innovamars nye anlegg på Nordskag. I 22 kv-nettet ellers er det skjedd en del omstrukturering pga. den nye transformatorstasjonen ved Hamarvik. Dette gir bedre forsyningsforhold i distribusjonsnettet. 13

Tabell 4.1 Oppsummering av de viktigste nettdataene i distribusjonsnettet Luftledning [km] Nettdata Kabel Nettstasjoner [km] [Antall] Energiforbruk 2012 [MWh] Forbruksdata Maksimallast [MW] Ikke levert energi 2012 [kwh] Osen 77 32 90 20 456 4,1 5 612 Roan 81 41 85 23 003 5,4 5 612 Åfjord 173 62 250 57 724 10,6 12 204 Frøya 175 85 190 126 260 21,3 7 156 Hitra 273 57 270 101 781 19,8 32 905 Agdenes 162 20 200 39 713 7,0 3 029 Skaun 105 46 210 97 780 20,5 11 622 Melhus 233 68 450 237 298 39,6 49 184 Meldal 97 33 185 70 251 13,5 14 678 Trondheim 110 905 1800 3 110 971 604 80 491 Klæbu 67 37 185 70 977 14,0 14 604 Figur 4.2 gir et bilde på alder på de viktigste nettkomponentene i distribusjonsnettet. Figur 4.2 Alder på nettkomponenter i distribusjonsnettet i Frøya (merk at ca halvparten av nettstasjonene har ukjent fabrikasjonsår). 14

TrønderEnergi Nett har gjennomført beregninger for å kartlegge forsyningskvaliteten (her med vekt på spenningskvalitet) i egne distribusjonsnett. På Frøya begynte visse områder å nærme seg en spenningskvalitet hvor tiltak må settes inn. TE Nett har videreført regionalnettet ut til Frøya, noe som styrket forsyningskvaliteten til hele øya. Dette økte også kapasiteten i nettet for nye etableringer (industri, m.v.). I 2011 ble ny transformatorstasjon på Hamarvik satt i drift, og samtidig ble eksisterende distribusjonsnett på Frøya omstrukturert. Bl.a. forsynes nå Sistranda-området fra den nye transformatorstasjonen på Hamarvik, og ikke fra transformatorstasjonen på Fillan (Hitra). Ombygginger og ny transformatorstasjon gir bedre forsyningsforhold, med reduserte nettap og avbruddskostnader. 4.1.2. Regionalnettet Etter pålegg fra NVE er det utarbeidet Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag 2011 2026 [6]. Denne beskriver forholdene i det elektriske nettet i fylket på regionalnettsnivå. TrønderEnergi Nett har som nevnt videreført sitt regionalnett til Frøya. Dette innebar at det ble etablert en regionalnettsforbindelse fra eksisterende Fillan transformatorstasjon (Hitra) til ny transformatorstasjon på Frøya (Hamarvik-området). TE Kraft/NTE har fått konsesjon for å bygge Frøya vindkraftverk, men det er ikke tatt noen investeringsbeslutning. Dersom anlegget skal bygges, må regionalnettet i området forsterkes innover mot fastlandet. Ovenfornevnte forhold i regionalnettet vil selvsagt berøre Frøya kommune. Tabell 4.2 gir en oversikt over ledig nettkapasitet i eksisterende regionalnett med tanke på utbygging av ny produksjon. Tabell 4.2 Ledig nettkapasitet for ny produksjon i deler av eksisterende regionalnettet Kommune Transformatorstasjon Mulig produksjon [MW] Fullastet ledning Ledig kapasitet bak transformator [MVA] Frøya Vikstrøm 14,0 Snillfjord Fillan 43,0 Hitra Fillan 14,0 Snillfjord Fillan 26,0 Agdenes Agdenes 68,0 Orkdal - Snillfjord 12,5 Åfjord Hubakken 0 1 Straum - Bratli - Osen Straum 0 2 Straum - Bratli - Roan Meldal Meldal 43,0 Svorkmo - Orkdal 18,0 Løkken 50,0 Svorkmo - Orkdal 13,0 Skaun Buvika 48,5 Sagberget - Buvika 22,0 Sagberget 64,0 132/66 kv transf. I Orkdal 20,0 Melhus Gimse 68,0 Sagberget - Gimse 36,0 Lundamo 36,0 Sagberget - Sokna 22,0 1 Det overføres allerede p.t. > 50 MW i perioder, som er grenseverdien mot nettet til NTE i Brattli. Det har da også vært tilfeller der Bessakerfjellet vindkraftverk har måttet redusere produksjon. 2 Det overføres allerede p.t. > 50 MW i perioder, som er grenseverdien mot nettet til NTE i Brattli. Det har da også vært tilfeller der Bessakerfjellet vindkraftverk har måttet redusere produksjon 15

Tabellen viser at det p.t. ikke er ledig nettkapasitet for etablering av ny produksjon i Osen, Roan og Åfjord, mens det er begrenset kapasitet på Frøya og Hitra. Når det gjelder kommunene Agdenes, Meldal, Skaun og Melhus er det en betydelig ledig nettkapasitet, og det ligger derfor godt til rette for å kunne bygge ut ny produksjon her. Det må imidlertid understrekes at distribusjonsnettet som regel har klare begrensninger når det gjelder ledig kapasitet, slik at en tilknytning av ny produksjon på dette nettnivået kan initiere behov for omfattende og kostbare nettforsterkninger. 16

5. Energibruk I det følgende er energibruken i Frøya kommune fordelt på ulike energibærere og forbrukskategorier presentert. Data for energibruken i kommunen er basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og TrønderEnergi Nett. Samlet energiforbruk i Frøya kommune er angitt i to underkategorier. Forbruk elektrisitet og forbruk andre energibærere. 5.1. Elektrisitetsforbruk Tallene for elektrisitetsforbruket er hentet ut fra erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE). Figur 5.1 viser utviklingen i elektrisitetsforbruket etter forbrukskategorier i Frøya kommune for perioden 2003 2012. Tallene er ikke temperaturkorrigerte. Figur 5.1 Historisk utvikling av ikke-temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i Frøya kommune Kategoriene husholdninger/fritidshus og industri har de største andelene av det samlede elektrisitetsforbruket. Dette illustreres for år 2012 i figur 5.2. Frøya er dessuten en betydelig hyttekommune, og forbruk fritidsboliger utgjorde således 14,9 % av samlet forbruk innenfor forbrukskategorien husholdninger/fritidshus. Totalforbruket har økt jevnt i senere år, med en forbruksøkning på 31 % fra 2003 til 2012. Størst forbruk var i 2012 med 82,7 GWh. Det bemerkes at temperaturene varierer noe fra år til år (se figur 5.3), og noe av den tilsynelatende sterke forbruksøkning skyldes at forbruket ikke er korrigert til normalår og dermed ikke tar hensyn til variasjoner i utetemperatur. Som figuren viser var året 2010 vesentlig kaldere enn de andre, noe som vil gi et høyere energiforbruk. 17

Figur 5.2 Forbrukskategorienes andel av totalforbruket i 2012 Figur 5.3 Årsmiddeltemperatur i Trøndelag 5.2. Forbruk andre energibærere Figur 5.4 viser utviklingen i det stasjonære forbruket av andre energibærere enn elektrisitet i Frøya kommune. Det er også her foretatt en inndeling i forbrukskategorier, og i tillegg vises totalforbruket. Industrien er den forbrukskategorien som har størst forbruk når det gjelder andre energibærere enn elektrisitet, i motsetning til mange andre kommuner der kategorien husholdninger/fritidsboliger er størst. Industriforbruket hadde sist år en kraftig omlegging i forbruk fra fyringsolje til gass. I husholdningen brukes mye biobrensel. Størst forbruk var i 2003 med 46,7 GWh. 18

Primærnæringer: Stasjonært energiforbruk utenom elektrisitet [GWh] Industri, bergverk: Stasjonært energiforbruk utenom elektrisitet [GWh] 0,5 40,0 0,4 0,3 0,2 0,1 30,0 20,0 10,0 0,0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0,0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje Tjenesteyting: Stasjonært energiforbruk utenom elektrisitet [GWh] Husholdninger: Stasjonært energiforbruk utenom elektrisitet [GWh] 40,0 20,0 30,0 15,0 20,0 10,0 10,0 5,0 0,0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0,0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje I alt: Stasjonært energiforbruk utenom elektrisitet [GWh] 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje Figur 5.4 Utviklingen i stasjonært forbruk [GWh] utenom elektrisitet i Frøya (Kilde: SSB) 19

5.3. Forbruk i alt Samlet energiforbruk i Frøya er vist i figur 5.4. Figur 5.5 Totalt energiforbruk i Frøya i perioden 2005 2012 Som nevnt tidligere publiserer ikke SSB statistikk for andre energibærere enn elektrisitet etter 2009 (se kapittel 1.5). For å illustrere sammenhengen mellom elektrisitetsforbruk og øvrige energibærere, har vi satt sammen figur 5.5. Det er liten grunn til å anta at forbruk av øvrige energibærere har gått vesentlig ned etter 2009. I perioden 2005 2009 har samlet energiforbruk ligget på 100-110 GWh. De stiplede linjene er beregnet forbruk av andre energibærere med bakgrunn i elektrisitetsforbruk samme år og dennes andel av totalt energiforbruk tidligere år. Forbruket av elektrisitet har i snitt utgjort 62 % av totalforbruket (lav andel sammenlignet med andre kommuner). 5.4. Energiforbruk i kommunale bygg Kommunen med sine bygg og anlegg er i utgangspunktet regnet som en del av sektor for Fordeling av forbruk i kommunale bygg (2007) tjenesteyting. Frøya kommune sitt forbruk på egne bygg utgjør ca 8-9 % av alt stasjonært forbruk i kommunen. Frøya kommune har flere bygg, men de 18 3 % 22 % største har til sammen et areal på ca 22 000 0 % m2. Dette er skolene, barnehagene, helsebygg og rådhus. 54 % 19 % 2 % Til sammen hadde disse byggene et forbruk skoler barnehager på ca 3,7 GWh i 2010 fordelt på ulike typer Administrasjonsbygg idrettshall bygg vist i figur 5.6. omsorg og helse andre bygg I tillegg kan det nevnes at pumpestasjoner og renseanlegg på Frøya står for et forbruk på ca 1,4 GWh i samme år. 20 Figur 5.6: Forbruk i kommunale bygg (2010)

Sistranda skole med svømmehall Nabeita skole Mausund skole Dyrøy skole Nordskag skole Sørburøy skole Sula skole Nesset bhg Hamarvik bhg Skjønhals bhg Frøya rådhus Frøya sykehjem Lokal energiutredning i Frøya kommune Figur 5.6 viser at det er i skolesektoren som i hovedsak er den klart største forbrukeren av energi i kommunale bygg, og da Sistranda skole (ca 70 % av alt forbruk til skole). I samarbeid med kommunen har vi satt opp en oversikt over stasjonært forbruk i kommunale bygg og anlegg. Kommunen har registrert forbruk (olje og el) ved egne bygg i 2004 til 2007. Forbruket er temperaturkorrigert og dermed sammenlignbart fra år til år. Figur 5.7 viser endringer som har skjedd fra 2004 til 2007. Det kan synes som det er et betydelig potensial for reduksjon av energibruken, spesielt ved Mausund skole. 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0-20 000-40 000-60 000 Skoler/BH adm Helse Totalt Figur 5.7: Endring i forbruk i kommunale bygg i perioden 2004-2007 Figur 5.8 viser et utvalg av skoler og barnehager i Frøya kommune sammenlignet med normtall, som er hentet fra Manual for Enøk Normtall (Enova håndbok 2004:2). Normtallene skal være veiledende verdier i forhold til hvor stor energibruken bør være i tilsvarende bygninger ut i fra byggeår og klima. 1 800 000 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 Nabeita skole Mausund skole Dyrøy skole Nordskag skole Sørburøy skole Nesset bhg Hamarvik bhg Merforbruk Skoler Barnehager Totalt Faktisk forbruk Forventet forbruk Figur 5.8: Faktisk forbruk i perioden 2004-2007 Figuren viser at skolene har et høyt faktisk forbruk i forhold til normtall, særlig i skolene. Figur 5.9 viser en sammenligning av forbruk i kommunale bygg i ulike kommuner. Dette er en sammenligning av VIRKELIG temperatur korrigert forbruk. Som vi ser har Frøya kommune et relativt høyt forbruk innen skolebygg. 21

Oppdal Bjugn Skaun Rindal Halsa Orkdal Malvik Renneb Hitra Rissa Meldal Surnada Tydal Røros Klæbu Melhus Åfjord Mgauld Meråker Selbu Frøya Osen Hitra Klæbu Oppdal Rindal Halsa Tydal Meldal Malvik Røros Rissa Skaun Orkdal Surnadal Bjugn Melhus Mgaulda Åfjord Rennebu Selbu Meråker Osen Frøya kwh/m2 kwh/m2 Meråker Orkdal Rissa Bjugn Surnadal Frøya Hitra Oppdal Meldal Malvik Melhus Selbu Halsa Røros Åfjord Skaun Osen Mgaulda Rindal Rennebu Tydal Klæbu Rindal Hitra Surnadal Tydal Oppdal Åfjord Halsa Melhus Selbu Orkdal Meldal Rennebu Bjugn Mgaulda Meråker Malvik Skaun Frøya Osen Klæbu Rissa Røros kwh/m2 kwh/m2 Lokal energiutredning i Frøya kommune 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Forbruk ved skolebygg 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Forbruk ved barnehager 300 Forbruk ved rådhus 400 Forbruk ved helsebygg 250 350 200 150 300 250 200 100 150 50 100 0 50 0 Figur 5.9: Virkelig temperaturkorrigert forbruk pr kvadratmeter i kommunale bygg (gj.snitt 2004-2007) De siste tre år har KS og Enova tatt til orde for å få til energireduksjon i kommunale bygg ved hjelp av EPC (Energy Performance Contracting). Dette innebærer at kommunen utlyser en tilbudskonkurranse og finner en tredje part (en energi entreprenør) som garanterer både kostnader og besparelser ved gjennomføring av energisparetiltak i kommunens bygg. KS har utarbeidet malverktøy og kontrakter kommunene kan bruke, og Enova har holdt informasjonskurs i hele Norge. Frem til sommeren av 2013 har det blitt inngått 39 slike kontrakter i Norske kommuner (ca 1,5 mill m2 bygg), og de garanterte energireduksjoner er i gjennomsnitt 29,6 %. Om resultatene ble overført til Frøya kommune sine bygninger ville garantert energireduksjon vært 1 100 000 kwh (ca 900 000 kr pr år). Investeringen ville ha kostet ca 9 millioner og forventet Enovastøtte ville vært ca 800 000 kr. Det er med andre ord viktig at kommunen har fokus på effektiv energibruk i sine eiendommer. 22

6. Energiteknologier Energiteknologier har vært gjennomgått relativt grundig i tidligere versjoner av lokal energiutredning, og dette vil ikke bli gjentatt her. I stedet henvises til en meget bra Web-side som Enova, NVE, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge står bak. Denne heter Fornybar.no, og hjemmesidens adresse er www.fornybar.no. Web-sidene er en informasjonsressurs for fremtidens energisystemer, der teknologier som solenergi, bioenergi, vindenergi, vannkraft, energi fra havet, geotermisk energi samt andre typer teknologi presenteres på en oversiktlig og grei måte. 7. Energiressurser I dette kapittelet gis det en oversikt over ikke utnyttede energiressurser i kommunen. Økt bruk av lokale og diversifiserte energikilder vil få stor betydning i framtiden. Kommunene bør allerede nå begynne å rette sterkere fokus på lokal energibalanse (dvs. at det lokalt helst skal produseres like mye energi som det forbrukes). Det er ikke lengre et alternativ helt og holdent å overlate ansvaret for lokal energibalanse til regionale og/eller sentrale energiaktører. I denne sammenheng er det nok å nevne den økende motstand slike aktører møter når det skal bygges ut større, nye produksjons- og/eller overføringsanlegg. Behovet for bl.a. nettutbygginger vil bli redusert dersom energi ikke må transporteres over lengre avstander, men i stedet blir produsert lokalt. På Frøya er det i første rekke følgende energikilder som det kan være aktuelt å utnytte til lokal energiproduksjon: Bioenergi Vindkraft Varmepumper basert på sjøvarme eventuelt grunnvarme 7.1. Bioenergi Bioenergi er energi bundet i biomasse. Biomassen omdannes til energi ved forbrenning, og denne prosessen er CO 2 -nøytralt. Dette vil si at det ved forbrenning av biomasse ikke slippes ut mer CO 2 enn det som bindes i skogen. Bioenergi er derfor en viktig energikilde for å nå Norges målsetninger om å redusere utslipp av klimagasser. Når det gjelder husdyrgjødsel, kan det produseres biogass av dette. Gassen består av 60 70 % metan, som også er hovedbestanddelen i naturgass. Biogass vil derfor kunne nyttes til samme formål som naturgass. Siden biogass også dannes naturlig fra husdyrgjødsel under anaerobe forhold (altså uten tilførsel av oksygen), vil man med innfanging og anvendelse av biogassen oppnå en viktig miljøgevinst. For å beregne bioenergipotensialet for kommunen er det sett på følgende mulige energiressurser: Restavfall (Volumdata fra SSB) [3] 23

Halm (Volumdata fra Jordbrukstelling 1999, Sør-Trøndelag. SSB.) [3] Hogstavfall (Volumdata fra Virkestatistikk 2009. SKOG-DATA AS.) [8] Husdyrgjødsel (Energimengdedata fra BioKom rapport 2/2009 Distribusjon av biogassressurser i Sør-Trøndelag. BioKom.) [9] Energimengden i restavfall, halm og hogstavfall er hentet fra NVE rapport 7/2003 Bioenergiressurser i Norge. Avfallsmengden pr. person har økt betydelig i Norge. Samtidig går en stadig større andel av avfallet til avfallsforbrenning der energien gjenvinnes til varme. Restavfallet fra Frøya blir levert til forbrenningsanlegget på Heimdal i Trondheim. Sammenlignet med total kapasitet i dette forbrenningsanlegget, er Frøya kommunes bidrag minimal. Det synes derfor uaktuelt å etablere anlegg for å utnytte energien fra avfallet lokalt. Restavfall kan imidlertid også utnyttes til biogass-framstilling. Bioenergi fra jordbruket kan være bruk av energi fra jordbruksvekster som halm, oljevekster, energigress, energiskog, poteter og andre jordbruksvekster. Halm er et biprodukt ved produksjon av korn og oljevekster. I dag utnyttes denne ressursen til dyrefôr eller den pløyes tilbake i jorda. Imidlertid er det også mulig å utnytte halmen til varmeproduksjon. Siden det ikke dyrkes korn på Frøya, er halm ikke en aktuell ressurs. I dag går mesteparten av biomassen fra skogbruk i Norge til videreforedling. Restproduktene fra denne produksjonen og ved, vil være de viktigste kildene for økt uttak av bioenergi fra skog. Det ligger et stort potensial i å øke bruken av hogstavfall og tynningsvirke til energi. I dag blir ofte 30 % eller mer av ressursene liggende tilbake i skogen som hogstavfall. Hogstavfallet er en viktig næringsressurs for skogen, men ved å la de grønne delene av hogstavfallet bli igjen i skogen opprettholdes den økologiske balansen. Siden det ikke er skogsdrift på Frøya, er dette en uaktuell ressurs. Tabell 7.1 gir en sammenstilling av bioenergipotensialet [GWh/år] i kommunen. I Frøya utgjør dette 4,6 [GWh/år]. Tabell 7.1 Utnyttbart bioenergipotensial [GWh/år] i kommunen Det teoretiske potensialet Osen Roan Åfjord Frøya Hitra Agdenes Skaun Melhus Meldal 305 259 1067 56 829 751 1211 2817 1784 Restavfall 0,3 0,3 1,4 3,3 3,4 1,4 4,8 9,7 2,8 Halm 0 0 1,7 0 0 1,5 16,3 46,0 5,2 Hogstavfall 1,5 0,4 1,5 0 0,1 1,5 12,0 17,0 5,8 Husdyrgjødsel 1,5 1,8 6,1 1,4 1,8 3,4 3,3 13,0 6,2 Totalt utnyttbart potensial 3,3 2,5 10,8 4,6 5,4 7,8 36,4 85,7 20,1 Andel av det teoretiske potensialet [%] 1,1 0,9 1,0 8,2 0,6 1,0 3,0 3,0 1,1 24

7.2. Små kraftverk Etter dereguleringen av det norske kraftmarkedet i 1992 ble adgangen til å levere kraft lettere. Dette har medført en opprusting og økt utbygging av små kraftverk. Små kraftverk defineres som vannkraftverk med ytelse inntil 10 MW, og man opererer gjerne med følgende inndelinger, j.fr. NVE: Småkraftverk 1000 kw - 10000 kw Minikraftverk 100 kw - 1000 kw Mikrokraftverk - 100 kw NVE kartla i 2004 potensialet for små kraftverk i Norge (vernede vassdrag holdes her utenfor). Disse beregningene viser at det ikke er noen aktuelle prosjekt i Frøya kommune, j.fr. tabell 7.2. 25

Tabell 7.2 Potensialet for små kraftverk i sørtrønderske kommuner (Kilde: NVE) Samlet Plan 1000-9999 kw 50-999 kw < 3 kr 1000-9999 kw < 3 kr 50-999 kw 3-5 kr 1000-9999 kw 3-5 kr SUM potensial Kommune Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Trondheim 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 2 0,4 1,7 0 0,0 0,0 2 0,4 1,7 Hemne 2 11,5 39,7 10 5,3 21,5 0 0,0 0,0 24 7,2 29,3 0 0,0 0,0 36 23,9 90,4 Snillfjord 1 2,4 9,7 12 7,6 31,2 2 2,3 9,4 24 5,6 22,8 0 0,0 0,0 39 17,9 73,1 Hitra 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 0,3 1,3 0 0,0 0,0 3 0,3 1,3 Frøya 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Ørland 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Agdenes 0 0,0 0,0 1 0,4 1,8 0 0,0 0,0 9 1,9 7,7 0 0,0 0,0 10 2,3 9,6 Rissa 2 6,5 23,6 14 6,5 26,6 0 0,0 0,0 21 4,2 17,0 0 0,0 0,0 37 17,1 67,1 Bjugn 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 0,4 1,5 0 0,0 0,0 3 0,4 1,5 Åfjord 1 4,0 15,0 6 2,8 11,3 5 6,6 26,8 27 9,5 38,9 1 1,2 5,0 40 24,1 97,0 Roan 0 0,0 0,0 4 2,1 8,5 0 0,0 0,0 11 2,8 11,4 0 0,0 0,0 15 4,9 19,9 Osen 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 1 0,2 0,7 0 0,0 0,0 1 0,2 0,7 Oppdal 1 4,5 13,4 8 5,3 21,5 3 9,8 40,0 21 5,9 24,2 0 0,0 0,0 33 25,4 99,1 Rennebu 2 7,1 24,0 1 0,5 2,1 2 3,5 14,1 12 3,7 15,2 1 1,0 4,2 18 15,8 59,5 Meldal 2 9,8 39,1 6 4,0 16,3 4 6,6 26,9 14 4,8 19,8 0 0,0 0,0 26 25,2 102,1 Orkdal 1 2,1 8,6 3 1,4 5,7 0 0,0 0,0 12 2,5 10,2 0 0,0 0,0 16 6,0 24,5 Røros 1 1,2 7,6 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 11 2,1 8,6 0 0,0 0,0 12 3,3 16,2 Holtålen 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Midtre Gauldal 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Melhus 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Skaun 1 2,7 9,1 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 1,0 4,0 0 0,0 0,0 4 3,7 13,1 Klæbu 0 0,0 0,0 8 4,4 18,1 0 0,0 0,0 3 0,8 3,3 0 0,0 0,0 11 5,2 21,4 Malvik 1 4,7 17,5 0 0,0 0,0 1 2,1 8,4 7 1,2 4,8 0 0,0 0,0 9 7,9 30,7 Selbu 1 2,5 9,2 4 3,3 13,6 1 1,1 4,6 18 4,5 18,6 0 0,0 0,0 24 11,5 46,0 Tydal 0 0,0 0,0 9 4,7 19,4 3 4,4 17,8 19 6,7 27,4 0 0,0 0,0 31 15,8 64,7 SUM: 16 59,0 216,5 86 48,3 197,6 21 36,2 148,1 245 65,6 268,3 2 2,2 9,2 370 211,4 839,7 26

Figur 7.1 Samlet potensial [GWh] for små kraftverk i kommunene i Sør-Trøndelag (Kilde: NVE) 27

7.3. Vindkraft Vindkart for Norge, som Kjeller Vindteknikk har utarbeidet på oppdrag fra NVE, viser at kommunen flere steder har gode vindressurser, j.fr. figur 7.2 Gode vindressurser betyr en middelvindhastighet fra ca. 8 m/s og høyere (fargetoner i kartet fra lys grønn/gul mot brunt). Større arealer egnet til å etablere vindparker, er spesielt interessant for de store aktørene (energiselskaper, kraftselskaper, mv.). På små areal, der vindforholdene er gode, kan det være interessant også for lokale grunneiere å installere en eller noen få vindmøller. Selv om investeringskostnadene er relativt høye, kan det likevel være lønnsomt å bygge ut dersom tilskuddsordningene fra det offentlige blir gode nok. I Frøya er det for tiden et vindkraftprosjekt med konsesjon, og ingen andre under konsesjonsbehandling, j.fr. tabell 7.4. Tabell 7.4 Vindkraftprosjekt i Frøya kommune Vindkraftprosjekt Utbygger Midlere årsproduksjon Installert effekt [MW] [GWh] Frøya TE Kraft/NTE 150 60 I alt 150 60 Anlegget er redusert ifht tidlige planer, for å tilpasse kapasiteten i eksisterende regionalnett ut mot Frøya. 28

Figur 7.2 Kart over vindressursene i kommunen (Kilde: NVE) 29

Figur 7.2 (fortsetter) Kart over vindressursene i kommunen (Kilde: NVE) 30

7.4. Kilder for varmepumper Varme fra omgivelsene kan utnyttes til oppvarming ved bruk av varmepumper. I Frøya kommune finnes flere aktuelle varmekilder for bruk til varmepumper. 7.4.1. Sjøvann Sjøvann er en god energikilde for varmepumper. Temperaturen på sjøvann er stabil gjennom fyringssesongen og det er ubegrenset tilgang på sjøvann. Frøya har en lang strandlinje, og alle områder med tettere befolkning grenser til sjø. Det er spesielt Sistranda, med flere kommunale bygg, videregående skole og en rekke serviceog tjenestetilbud for øvrig, som er lokalisert i nærheten av mulig opptakssted for sjøvann og som har et energibehov av en viss størrelse. Her kan det derfor være interessant å vurdere et fjernvarmenett tilkoblet en varmesentral bestående av varmepumpe med sjøvannsinntak. 7.4.2. Berggrunn Berggrunnens varmeledningsevne er avgjørende for muligheten til opptak av varme fra energibrønner i fjellet. For å benytte energien i berggrunnen til varmepumper må det borres dype brønner. Kostnadene for denne boringen, samt å legge opptakssystem i brønnene, er avhengig av tykkelsen på løsmassene over berggrunnen. Boring og rørlegging i løsmasser er dyrere enn for fast fjell. Berggrunnen i Frøya antas i hovedsak å ha middels god varmeledningsevne 3, j.fr. kartdata hos NGU [7]. I Titran-området består berggrunnen av gneis. Bergartene kvartsitt, sandstein og gneis har god varmeledningsevne, med andre ord fargene gul, pastellgul og oransje. Det er usikkerhet knyttet til hvor egnet berggrunnen er til bruk som varmekilde, da boringer i tilsvarende områder i Sør-Trøndelag viser at det er store variasjoner i de ulike lagene i bergrunnen. Berggrunnen kan være uegnet som varmekilde. NGU har utarbeidet kart over løsmassetykkelsen i kommunen [7]. I områder med tykt og sammenhengende løsmassedekke er det lite aktuelt å borre energibrønner. I Sistrandaområdet er det marin strandavsetning med tykt løsmassedekke. Det er registrert fjorten energibrønner i fjell i kommunen, j.fr. NGU [7]. 7.4.3. Grunnvann I følge opplysninger fra NGU benyttes ikke pr i dag grunnvann som varmekilde i Frøya [7]. I følge kartdata hos NGU [7] er ikke grunnvann som energiressurs aktuelt noen steder i kommunen. 3 Beskriver bergrunnens evne til å lede varme, gitt i [W/mK] 31

7.4.4. Jordvarme Varmepumper med jordvarme som varmekilde utnytter energien som bindes i bakken av solenergi. Det finnes ingen oversikt over eventuelle varmepumper med jordvarme som varmekilde i kommunen. For å utnytte jordvarme kreves et større areal for å legge rør for opptak av varmen. Jordvarme er derfor aktuelt som varmekilde for bygninger lokalisert i områder med store arealer med fuktig jordsmonn (for eksempel i tilknytning til gårdsbruk). 7.4.5. Luft Luft-til-luft og luft-til-vann varmepumper brukes til punktoppvarming i boliger. Det finnes ingen oversikt over antall installasjoner i kommunen, men spesielt luft-til-luft varmepumper har blitt relativt utbredt i senere år. Det viser seg imidlertid at reduksjonen i strømforbruket ofte er begrenset. Det er i første rekke forbruket av ved som går ned. I tillegg økes gjerne komforten innendørs som følge av varmepumpeinstallasjon. 7.5. Andre energiressurser 7.5.1. ENØK Samlet elektrisitetsforbruk i den kommunale eiendomsmassen var i 2010 ca 3,7 GWh. ENØKpotensialet i offentlige bygg ligger gjerne i området 20 50 %. Eksisterende EPC prosjekter (Energy Performance Contracting) viser en gjennomsnittlig energireduksjon på ca 30 %. Dersom det forutsettes et ENØK-potensial på 30 % i de kommunale byggene, vil det hos Frøya kommune være mulig å redusere energibruken med ca. 1,1 GWh. Ordningen med krav om energimerking av bygg, gir insitament til å ha skjerpet fokus på ENØK. 7.5.2. Solenergi Solenergi kan benyttes til oppvarming eller produksjon av elektrisitet. Så langt har det vært vanskelig for solceller å konkurrere med prisen på elektrisitet, men teknologien er under stadig utvikling og prisene er på vei ned. Ved bygging av nye hus kan det være av interesse å benytte solenergi til oppvarming. Ved å benytte solvarmen direkte, eller indirekte ved bruk av solfangere, kan det oppnås store reduksjoner i oppvarmingsbehov for boliger. 7.5.3. Naturgass I regionen finnes det utvinningsanlegg for naturgass. Avstanden fra anlegget på Tjeldbergodden til Frøya er ca. 175 km langs landevei. Transport med skip kan også være et alternativ (vesentlig kortere). 7.5.4. Spillvarme Det finnes til nå ingen produksjon av spillvarme i kommunen som benyttes til oppvarming i større skala. Gjennom utslipp av varmt prosessvann fra Bewi er det tidligere gjort beregninger som viser et energipotensiale på ca 29 GWh. 32

Folketall Lokal energiutredning i Frøya kommune 8. Energisystemet i Frøya fram mot 2022 En energiutredning skal ikke presentere en plan for energibruken i kommunen, den skal heller ikke konkludere med konkrete løsninger. Utredningen skal snarere peke på områder for videre arbeid og undersøkelser, slik at kommunen selv kan velge retningen for det framtidige energiarbeidet. Dette kapittelet viser framskrivinger av energiforbruket i kommunen til 2022. I tillegg presenteres det/de mest aktuelle området/områdene for eventuell utbygging av nær- /fjernvarme. 8.1. Energisystemet på Frøya, prognoser energibruk til 2022 8.1.1. Målsettinger Seneste kommuneplan gjelder for perioden 2007 2017 [2]. I kommuneplanen fokuseres det bl.a. på befolkningsutvikling, kommunikasjon, havbruksnæringen og kystbyutvikling av Sistranda. Kommunen har også utarbeidet en energi- og klimaplan, med målsetninger som berører tema energi. 8.1.2. Befolkningsvekst og utbygginger Forventet befolkningsvekst er også vist i figur 2.3.2 (kapittel 2), og da i sammenheng med øvrige kommuner i fylket. Energibehovet framover vil avhenge av befolkningsvekst, ny bebyggelse og næringsstruktur. SSBs befolkningsprognose (alternativ MMMM = middels nasjonal vekst) forventer en økning i folketallet framover, j.fr. figur 8.1. I henhold til denne prognosen forutsettes et folketall i 2022 på 4863, noe som gir en vekst på ca 7,9 %. 6000 Befolkningsutviklingen i kommunen, alternativ MMMM 5000 4000 3000 2000 1000 0 2011 2012 2013 2015 2020 2025 2030 Figur 8.1 Folkemengden i kommunen framskrevet til 2030, alternativ MMMM.(Kilde: SSB) Med økende innbyggertall i kommunen vil det også være behov for å bygge nye boliger. Frøya er dessuten en betydelig hyttekommune, j.fr. kapittel 5.1. Det forventes at det fortsatt vil bli bygget nye hytter. Utbyggingen skjer langs kysten. 33

Innenfor industri (spesielt havbruksnæringen) og handels- og servicenæringen antas også videre vekst. Nutrimar på Kverva har utvidelsesplaner som kan gi et øket effektuttak på inntil 2 MW. Fiskeforedlingsfabrikk på Nordskag (Innovamar) vil komme i drift fra 2015, og forventes å ha et energiforbruk på ca 25 GWh. Til sammen gir dette en forventet økning i energibehovet også i årene som kommer. 8.2. Forventet utvikling i energietterspørselen Prognoser for elektrisitetsforbruk var i forrige utgave av lokal energiutredning hentet fra Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag 2011 2026 [6]. Kraftsystemutredningen forutsatte en gjennomsnittlig økning i alminnelig forbruk i Sør-Trøndelag lik: Trondheim og Klæbu: 0,7 % økning pr. år Gjennomsnitt i de andre kommunene: 0,9 % økning pr. å Det var også antatt en høyere vekst i elektrisitetsforbruket i Frøya enn gjennomsnittet for Sør- Trøndelag (1,0 % pr år). I denne utgaven av lokal energiutredning benytter vi en datamodell til simulering av fremtidig energibruk. Det er flere faktorer som er av betydning når det gjelder utvikling av lokalt stasjonært energibruk 4. Noen av disse faktorene kan være: Befolkningsutvikling Strukturelle endringer i lokal virksomhet, både offentlig og privat. Endring i bebyggelse og nyetableringer/nedleggelse av arbeidsplasser Energiøkonomisering/effektivisering av energibruken Prisutvikling og holdninger til bruk av energi. Vedtatte planer om etablering av fjernvarmeanlegg eller distribusjonssystemer for naturgass, eventuelt vedtatte planer om utvidelser av eksisterende anlegg. Endringer i offentlige rammevilkår Med mer Prognosene for den framtidige utvikling i energibruk frem mot 2022, bygger på punktene over. Den totale energibruk i kommunen deles opp i brukergrupper. Dette er: Husholdning Tjenesteytende sektor (offentlig og privat) Primærnæring (jordbruk, skogbruk) Fritidsboliger Industri og bergverk Fjernvarme For å lage en god prognose for framtidig forbruksutvikling, hensynstatt den usikkerhet som finnes, benytter vi en modell som simulerer opp til 1000 mulige utfall for hver av de 7 brukergrupper det totale stasjonære energiforbruket er bygd på. Jo mer en vet om framtidige 4 Med energibruk menes alle former for energibruk, ikke bare elektrisitet. 34

planer og de siste års trender i forbruksutviklingen på de enkelte områder, desto bedre prognoser gir modellen. Det er to hovedgrupper input i modellen. En generell del som gjelder for alle brukergrupper, og en spesifikke del som kan være forskjellig for de forskjellige brukergrupper. Modellen lager prognoser/utfallsrom for de enkelte brukergrupper og selvfølgelig for alle kategorier totalt. Figur 8.2 viser historisk forbruk og resultatet av 1000 simuleringer av utviklingen av stasjonært energiforbruk. Forbruket er ikke temperaturkorrigert. Grafen viser prognosen for mulige utfallsrom for forbruksutviklingen. 50 % prosentilen viser det scenarioet (forbruk) hvor halvparten av simuleringene for gjeldende år ligger høyere enn dette scenarioet og den andre halvparten lavere enn dette scenarioet. 900 av 1000 simuleringene ligger mellom 95 % og 5 % prosentilen. Figur 8.2: Forbruksutvikling totalt alle kategorier, 1000 simuleringer Som en ser er det forventet en økning i det stasjonære energiforbruket de kommende år, med et relativt stort sprang fra år 2015 (Innovamar kommer i drift). Flere bedrifter er interessert i å etablere seg her. Dette kommer til å påvirke energietterspørselen. Fra ca. 126 GWh i 2012 og opp til ca. 160 GWh i 2022. Dette er en økning på ca. 21,3 % eller ca 2,1 % pr. år i gjennomsnitt. Økningen kommer i hovedsak i brukerkategoriene industri men og noe innen fritidsnæringen. Prognosen er laget ut fra de opplysninger vi har om framtidige planer i kommunen, og forutsetter at det ikke blir noen større avvik. Som utgangspunkt for prognosen er det i hovedsak benyttet tall fra SSB og NVE. I tillegg er det innhentet opplysninger fra kommunen, det lokale nettselskapet samt de største energiforbrukerne i kommunen i forbindelse med framtidige planer som kan medføre vesentlige endringer i energiforbruket. Prognosen viser at forbruket vil øke med ca 34,4 GWh, til ca 160 GWh i år 2022. 35

Tabellen under viser mer detaljert forventet energibruk de neste 10 år, fordelt på ulike brukergrupper. Vist som MWh. Kategori Prosentil 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 95 % 31 404 35 129 35 562 35 832 36 160 35 936 36 095 36 112 36 425 36 526 36 796 Husholdning 50 % 31 404 31 527 31 859 32 201 32 336 32 233 32 352 32 655 32 625 32 820 32 926 5 % 31 404 28 073 28 436 28 511 28 875 28 714 28 978 29 060 28 970 29 264 29 326 95 % 18 300 19 831 20 050 20 555 20 696 20 749 20 844 20 856 20 895 21 067 21 090 Tjenesteyting 50 % 18 300 18 389 18 631 18 989 19 127 19 209 19 288 19 363 19 354 19 433 19 523 5 % 18 300 16 955 17 147 17 521 17 641 17 774 17 743 17 841 17 799 17 936 17 968 95 % 3 300 3 775 3 850 3 944 4 017 3 964 4 058 4 092 4 112 4 193 4 217 Primærnæring 50 % 3 300 3 274 3 278 3 238 3 229 3 186 3 155 3 147 3 090 3 089 3 058 5 % 3 300 2 690 2 628 2 593 2 590 2 462 2 436 2 376 2 305 2 321 2 245 95 % 5 500 6 386 6 719 7 057 7 358 7 592 7 931 8 281 8 634 8 954 9 386 Fritidsboliger 50 % 5 500 5 724 6 022 6 300 6 565 6 795 7 065 7 384 7 666 7 971 8 305 5 % 5 500 4 626 4 955 4 921 5 349 5 389 5 795 6 146 6 145 6 498 6 874 95 % 67 600 79 816 80 608 109 491 112 626 111 124 114 081 115 747 116 543 117 950 120 520 Industri/bergv 50 % 67 600 67 859 68 388 93 880 94 479 94 486 94 751 95 005 95 950 96 170 97 051 5 % 67 600 52 200 52 126 73 490 71 825 73 887 71 535 72 596 71 963 74 703 73 277 95 % 126 104 144 079 145 861 176 097 178 233 177 870 181 490 184 954 185 409 185 855 188 763 TOTALT 50 % 126 104 126 637 128 458 154 395 154 807 155 625 156 465 157 414 158 172 159 140 160 376 5 % 126 104 106 502 105 922 128 038 128 068 128 213 130 460 128 291 128 162 128 347 130 170 36

Endringen i forbruk frem mot år 2022 vil fordele seg slik som vist i figur 8.3. Som vi ser forventes det størst endring innen industri. Figur 8.4 og 8.5 viser sammensetningen av forbruket i 2012 og 2022. Figur 8.3: Stasjonært energibruk, forventet endring 2012-2022 Figur 8.4: Fordeling av stasjonært forbruk, 2012 Figur 8.5: Fordeling av stasjonært forbruk, 2022 37