UTSLIPPSRAPPORT for Eldfisk feltet

UTSLIPPSRAPPORT 2007 for Eldfisk feltet

Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Eldfisk-feltet i år 2007. Kontaktpersoner hos ConocoPhillips (COPNO) er: Kontaktperson Telefon E-postadresse Gro Alice Gingstad 5202 2425 Gro.gingstad@conocophillips.com Monica Aasberg 5202 2315 Monica.aasberg@conocophillips.com ii

Innholdsfortegnelse 1 STATUS...1 1.1 FELTETS STATUS...1 1.1.1 Generelt...1 1.1.2 Beskrivelse Eldfisk-feltet...1 1.2 MILJØPROSJEK TER I 2007...3 1.3 MILJØRELATERTE OLF-PROSJEKTER CONOCOPHILLIPS HAR DELTATT I...3 1.4 AVVIK SBEHAN DLING AV OVERSKRIDELSER I ÅR 2007...6 1.4.1 Avvik ift. utslippstillatelser på feltet...7 1.5 STATUS FOR PRO DUKSJONSMENGDER...9 1.6 STATUS NULLUTSLIPPSARBEIDET... 12 1.6.1 Kjemikalier Bore og Brønnservice... 13 1.7 UTFASNINGSPLANER... 13 2 UTSLIPP FRA BORING... 18 2.1 BRØNNSTATUS... 18 2.2 BORIN G MED VANNBASERT BOREVÆSK E... 18 2.3 BORIN G MED OLJEBASERT BOREVÆSKE... 18 2.4 BORIN G MED SYNTETISKBASERT BOREVÆSKE... 19 2.5 TRANSPORT AV SLAM OG K AKS FRA ANNET FELT TIL ELDFISK... 19 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN... 20 3.1 UTSLIPP AV OLJE O G OLJEHOLDIG VANN... 20 3.1.1 Samlede utslipp av hver utslippstype i år 2007... 20 3.1.2 Avvik... 20 3.1.3 Beskrivelse av renseanleggene... 21 3.1.4 Analyser av olje i vann... 24 3.2 UTSLIPP AV TUNGMETALLER MED PRODUSERT VANN... 24 3.3 UTSLIPP AV AROMATER OG ALKYLFENOLER MED PRODUSERT VANN... 24 3.4 UTSLIPP AV RADIOAKTIVITET... 24 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 31 4.1 SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP... 31 4.2 BORE- O G BRØNNKJEMIK ALIER (BRUKSO MRÅDE A)... 31 4.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE B)... 33 4.4 INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE C)... 35 4.5 RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE D)... 36 4.6 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (BRUKSO MRÅDE E)... 36 4.7 HJELPEK JEMIK ALIER (BRUKSOMRÅDE F)... 37 4.8 KJEMIKALIER SO M TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G)... 38 4.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (BRUK SOMRÅDE H)... 38 4.10 VAN NSPORSTOFFER... 38 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER... 39 5.1 SAMLET UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 40 5.2 BOREKJEMIKALIER... 41 5.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER... 42 5.4 INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER... 44 5.5 RØRLEDIN GSKJEMIKALIER... 45 5.6 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER... 46 5.7 HJELPEK JEMIK ALIER... 47 5.8 KJEMIKALIER SO M GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN... 48 5.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER... 48 5.10 VAN NSPORSTOFFER... 48 6 RAPPORTERING TIL OSPAR... 49 6.1 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER... 49 6.2 BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØ FARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER I PRODUKTER... 49 6.3 BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØ FARLIGE FORBINDELSER SOM FO RURENSNINGER I PRODUKTER... 49 iii

7 UTSLIPP TIL LUFT... 50 7.1 UTSLIPP TIL LUFT FRA FORBRENNINGSPROSESSER... 51 7.1.1 Permanent plasserte innretninger, geografisk splitt... 51 7.2 UTSLIPP VED LAGRIN G OG LASTING AV RÅOLJE... 53 7.3 DIFFUSE UTSLIPP O G KALDVEN TILERING... 53 8 AKUTT FORURENSNING TIL SJØ... 54 8.1 AKUTTE OLJEUTSLIPP... 54 8.2 AKUTT FORURENSNING AV K JEMIKALIER OG BORESLAM... 54 8.3 AKUTT FORURENSNING TIL LUFT... 54 8.4 HISTORISK O VERSIKT FOR AKUTTE FORURENSN IN GER... 54 9 AVFALL... 56 9.1 9.2 FARLIG AVFALL... 56 KILDESORTERT AVFALL... 57 9.3 SO RTERINGSGRAD... 57 10 VEDLEGG... 58 10.1 OVERSIKT AV OLJEINNHOLD FOR HVER VANN TYPE... 59 10.2 MASSEBALANSE FOR ALLE KJEMIKALIER ETTER FUNK SJONSGRUPPE... 63 10.3 OVERSIKT OVER ALLE AKUTT UTSLIPP... 79 10.4 OVERSIKT OVER NEDSTENGN IN GER I 2007... 81 iv

1 STATUS 1.1 Feltets status 1.1.1 Generelt Denne utslippsrapporten dekker utslipp fra aktiviteter på Eldfisk feltet innen utvinningslisens 018, der ConocoPhillips Skandinavia er operatør. Rettighetshavere i utvinningstillatelse 018: Status pr. 31.12.2007 1 TOTAL E&P Norge AS 39,896% ConocoPhillips Skandinavia AS 35,112% Eni Norge AS 12,388% Norsk Hydro Produksjon a.s 6,654% Petoro AS 5,000% Statoil ASA 0,950% 1 K ilde: Olje- og Energ idep., F akta 2005 No rsk petro le um svirksom he t Gassproduksjonen fra Eldfisk går til Ekofisk 2/4 J, mens oljen fraktes via Ekofisk 2/4J til Teesside terminalen i England. 1.1.2 Beskrivelse Eldfisk-feltet PLATTFORM TYPE/FUNKSJON Eldfisk 2/7 A(lpha)* Brønnhodeplattform Eldfisk 2/7 FTP* Prosesseringsplattform Eldfisk 2/7 B(ravo) Integrert plattform (brønnhode/prosess) Eldfisk 2/7 E* Installert i 1999 Vann- og gassinjeksjonsplattform * Disse tre plattfomene er sammenknyttet i Eldfisk kompleks Produksjonen på Eldfisk startet i 1979. Vanninnsprøyting i reservoaret startet i mars 2000, og gassinnsprøyting i september 2000. Eldfisk 2/7 E plattformen ble installert på feltet i juli 1999. Eldfisk 2/7 E ble verdens første plattform som bruker eksosvarmen fra gassturbinene til produksjon av elektrisk kraft. Totalt kan pioneranlegget produsere i overkant av 10 MW. Sammen med diesel generatorer på Eldfisk 2/7 A, forsyner Eldfisk 2/7 E både Eldfisk A, FTP og E samt den ubemannede Embla-plattformen med elektrisitet. På grunn av fremskredet korrosjon i oljerørledningen mellom Eldfisk 2/7 B og Ekofisk 2/4 J ble deler av denne erstattet av ny rørledning i oktober 2007. Den nye rørledningen erstatter 9,7 km av den 17,4 km lange rørledningen, og tilsvarer det som utgjorde den eldste delen av rørledningen (fra Eldfisk 2/7 B mot Ekofisk kompleks). Port Reval, med 354 tilgjengelige senger, er leid inn som ekstra boligkvarter på Eldfisk kompleks fra begynnelsen av august 2007. Flotellet ligger nå forankret med bruforbindelse til Eldfisk 2/7 E, der det blir liggende fram til sommeren 2008. 1

Det har vært 30 nedstegninger på Eldfisk i 2007. Dette inkluderer både feltnedstegninger, plattformnedstegninger og unit nedstegninger. For fullstendig oversikt over disse nedstegningene se vedlegg 10.4. 2

1.2 Miljøprosjekter i 2007 Substitusjon av kjemikalier Det har i 2007 vært utfasing av en rød korrosjonshemmer. Det er få røde kjemikalier igjen å substituere, og disse er det også teknisk vanskelig å erstatte. Av kjemikalier med utslipp til sjø er det kun ett rødt kjemikalie igjen. Resultater av substitusjonsarbeidet er gitt i seksjon 1.7 Utfasningsplaner. ERMS prosjektet ConocoPhillips har deltatt i ERMS (Environmental Risk Management System) som ble avsluttet I 2007. Vi viser til kapittel om forskning og utvikling for dette prosjektet. Etablering av felles utslippsbasis og tre års reduksjonsplan En av nøkkelaksjonene innenfor HMS arbeidet i (NSBU) North Sea Business Unit i 2004-2006 var å velge ut prosjekter for videre oppfølging innen for satsingen Establish baseline and three year reduction plan Prosjekter som ble sett videre på er: Fakkelgass re-kompressor re-installering. Dette prosjektet er satt på vent som følge av stor usikkerhet med hensyn på teknologien som finnes. Man skal se på evt. ny teknologi/applikasjon av teknologi i 2008. Mulig installasjon av varmegjenvinning på turbiner på 2/4J for elektrisitetsproduksjon i en dampturbin. Aker Kværner har utført en studie på dette til en kostnad av ca 2 mill. Kr. En mulighetsstudie viser at det antagelig er mulig å installere ett slikt anlegg som kan produsere opp til 29 MW med ingen eller lav økning i CO2 utslipp. COPSAS har gjort kost/nytte vurderinger av ett slikt anlegg som viser dårlig kost/nytte. Videre er behov for offshorearbeid på ca 800.000 timer så stort at gjennomføring er uaktuell. 1.3 Miljørelaterte OLF-prosjekter ConocoPhillips har deltatt i ConocoPhillips deltar i de fleste arbeidsgrupper i OLF som jobber med ulike miljøproblemstillinger. Arbeidsgrupper som vi deltar aktivt i er; Utslipp til sjø: Koordineringsgruppe for Miljøovervåkning Akutte utslipp Rapportering Arbeidsgruppe utslipp til sjø Utslipp til luft: Arbeidsgruppe teknologi og kompetanse Virkemiddelgruppe 3

Annet: ConocoPhillips er også representert i utvalg for ytre miljø 4

Forskning og utvikling Innsatsen innen forskning har i 2007 resultert i en FoU prosjekt portofølge som består av 116 prosjekter med en kostnad ramme på 111 millioner kroner. De prosjektene vi går inn i har en klar knytning opp mot våre operasjonelle behov. 22 prosjekter er avsluttet i løpet av året og mange av disse er tatt i bruk i våre opperasjoner med betydelige kostnadsbesparelser og suksess. NSBU 2007 budget Operations Improvem ent 28% Productivity Enhancem ent 3% Re servoir Characte ris ation 10% Se ism ic Imaging 6% Integrated Operations 15% ER 12% Arctic and Environment 17% Advanced Drilling 9% Et av initiativene som har blitt iverksatt i FoU avdelingen i løpet av 2007 er å etablere et program for "Asset Integrity" (Infrastruktur integritet). Eksempel på tema i dette programmet er korrosjon deteksjon og bekjempelse, struktur analyser og bølge kraft beregninger. Dette er problemstillinger vi som selskap stadig søker mer kunnskap om og som er av stor viktighet for våre opperasjoner. Programmet består i dag av 20 ulike prosjekter og har en total kostnadsramme på nær 16 millioner kroner. Et annet av prosjektene vi har hatt i løpet av 2007 er "Safe Sea Lift". Dette prosjektet sikter mot å øke sikkerheten av plattform kranløft aktiviteter fra båt. Man har utviklet og installert utstyr og programvare på lastebåt og plattformkran som muliggjør at Kranfører og båt kaptein har full oversikt over hvor mye lasten på båt dekket beveger seg vertikalt i forhold til hvor den stå på dekket. Dette vil være svært viktig informasjon å ha tilgang til og vil kunne forhindre at man foretar løft i de tilfellene der man har for mye sjøgang. Pr i dag beregnes dette ut fra tabeller og man har faktisk estimert at man med dette nyutviklede programmet vil kunne øke tilgjengeligheten av sjøløft med opp til 20% og fortsatt ha en sikrere operasjon. ConocoPhillips har også i 2007 hatt et omfattende miljøprogram som består av 12 prosjekter relatert til forskning innen Arktisk miljø. Det ble bl.a. arrangert en arktisk miljøkonferanse i Calgary høsten 2007 der deltakere fra Norske FoU institusjoner, forskningsrådet, Demo2000, Canadiske FoU miljøer, myndigheter og representanter fra urbefolkningen i Canada og Alaska deltok. Prosjektene spenner over et bredt spekter og inkluderer blant annet: vær og klima, polartorsk, Isbreens tilbaketrekning og studier og felt forsøk der man ser på muligheten for CO2 lagring i grunnen på Svalbard. "Oil in ice infested waters - programmet" tester ut eksisterende oljesamlings teknologi samt utvikler forbedret utstyr og prosedyrer for bruk i arktiske områder. Det har vært gjennomført et feltforsøk med olje i is på Svalbard med fokus på å studere forvitringsegenskapene til olje i is fylte farvann samt intervall for brenning av olje i is. 5

En annen viktig aktivitet i det Arktiske programmet har vært å etablere miljøkonferansen Arctic Frontiers. Denne ble arrangert for andre gang i Tromsø i januar og samlet 500 deltakere fra 20 nasjoner. ConocoPhillips har også kjørt flere miljø prosjekter i 2007 med fokus på ytre miljø i forhold til våre daglige aktiviteter. Av eksempler kan nevnes effekt av produsert vann fra Ekofisk på torsk før start av renseteknologien CTOUR, Nitritt som mulig alternativ til biocid i rørledninger og katalytisk oksidasjon av produsert vann som alternativ rensemetode. Videre har ConocoPhillips Norge en lang tradisjon med samarbeid med Universiteter i Norden og UK. Vi har over flere år kjørt spennende prosjekter sammen med dem og har støttet flere PhD studenter i deres arbeid. I løpet av 2007 så har 60 FoU prosjekter vært kjørt hos disse Universitetene og vi har støttet 72 PhD-studenter. 1.4 Avviksbehandling av overskridelser i år 2007 I forbindelse med avviksbehandlingen av overskridelser i år 2007 listet i tabell 1-1, er intern prosedyre 4920 benyttet. Alle unntak behandles ved hjelp av ConocoPhillips sitt interne rapporteringssystem SAP. Her vil de berørte parter ha ansvar for å identifisere årsaken til avviket, tiltak som må iverksettes i organisasjonen og hvordan dette skal unngås i ettertid. 6

1.4.1 Avvik ift. utslippstillatelser på feltet Avvik Plattform Type COPNO ref. Overskridelse Avvik Kommentarer Eldfisk 2/7 A Drenasje vann 12534674 Olje i vann Jan.-des. 37 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 FTP Drenasje vann 12534671 Olje i vann Jan- des. 37 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 E Drenasje vann 12629530 Olje i vann Jan. 32 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 E Drenasje vann 12629530 Olje i vann Mar. 94 mg(l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 E Drenasje vann 12629530 Olje i vann Apr. 40 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 E Drenasje vann 12629530 Olje i vann Mai. 67 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 E Drenasje vann 12629530 Olje i vann Jun. 113 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 E Drenasje vann 12629530 Olje i vann Aug. 111 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 E Drenasje vann 12629530 Olje i vann Sep. 316 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 E Drenasje vann 12629530 Olje i vann Okt. 123 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 E Drenasje vann 12629530 Olje i vann Nov. 293 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 E Drenasje vann 12629530 Olje i vann Des. 35 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 B Kjemikalie 12401467 Bruk uten tillatelse Tros TC 1010 Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 A Kjemikalie 12126908 Manglende økotoks. testing CRO 82307 Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP, avvikssøknad sendt SFT - avslag Eldfisk 2/7 FTP Produsert vann 12710175 Olje i vann Jun. 36,54 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk E drenasjevann: I juni 2007 ble drainrør fra avgassingstank for klorinator lagt om fra non-hazardeous drain tank til direkte over bord (ref. PMO 3852201 - Bygge om drain fra klortank). Dette for å unngå opphopning av salter i draintank etter den daglige utflushingen fra avgassingstanken. Salter fra avgassingstanken har gitt oss store problemer med instrumenteringen i draintanken, med den følge at pumper har blitt kjørt tørre og ikke fungert. Det er fortsatt en del problemer rundt instrumenteringen, og det vil bli gjort en ny gjennomgang av denne nå i februar/mars 2008. Gjeldende utslippstilletelse for PL018: not. 12237550 Oppdatering av tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven, boring og produksjon på Ekofiskområdet (PL018) ConocoPhillips, datert 19.12.2007, SFT ref. 2006/777 448.1 not. 11559349 "Bruk og utslipp av kjemikalier og utslipp til luft knyttet til produksjon på Ekofisk 2/4M" - denne inkluderer oppdatering av rammetillatelse PL 018 datert 8/7-05, SFT re. 2005/41-21 448.1. 7

not 11428574 "tillatelse til bruk av kjemikalier Eldfisk og Ekofisk ConocoPhillips" - dette gjelder egentlig bruk av CRO 80147 på ELDB, men rammen er også oppdatert 2/2-2005, SFT ref. 2005/41 448.1. Tillegg: not. 11703671 " Bruk av eksportkjemikalie på Ekofisk 2/4J, SFT ref. 2005/41-36 448.1, datert 5/12/-05 not. 11547336 " Tillatelse til bruk og utslipp av sporstoffer Ekofisk 2/4X ConocoPhillips", SFT ref. 2005/41 448.1, datert 22/6-2005 Not. 12118029 Tillatelse til bruk og utslipp av fargestoff MS200 Conocophillips, SFT ref. 2006/777 448.1, datert 14.12.2006 Not. 11989269, Utslipp av tritiert vann til grunn på Tor, datert 28.08.2006. Not. 12112904, Utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer i forb. med petroleumsvirksomhet, datert 20.12.2006 Not. 12112699, Utslipp av tritium i forbindelse med tracerundersøkelser på Ekofisk og Eldfisk, datert 20.12.2006. Not. 11628291, Injeksjon av kvikksølvholdig materiale fra rør-og produksjonsanlegg på Ekofisk, SFT ref. 2003/1068 545.9, datert 29.09.2005. Not. 12273049, Tillatelser til utslipp og bruk av fargestoff MS 1571 for testing av sea-sumper på Ekofisk 2/4 B og Eldfisk 2/7 FTP, ref. e-poster datert 11. mai og 19. okt. 2007. 8

1.5 Status for produksjonsmengder Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 2 420 164 691 779 164 432 9 879 439 799 000 Februar 1 350 442 539 618 56 471 8 848 423 390 000 Mars 11 060 416 588 766 723 103 10 325 847 445 000 April 1 726 470 634 664 132 999 9 991 058 400 000 Mai 1 888 931 659 967 417 028 9 243 668 450 000 Juni 706 205 88 675 242 839 2 038 355 754 000 Juli 1 039 159 499 796 262 812 7 256 011 645 000 August 686 265 594 710 390 363 9 045 763 585 000 September 3 408 075 428 100 346 612 6 376 702 0 Oktober 2 715 290 205 639 297 223 3 932 349 1 051 500 November 3 288 529 465 168 489 075 7 591 319 517 200 Desember 1 637 093 676 325 574 734 9 770 955 844 000 31 927 039 6 073 207 4 097 691 94 299 889 6 880 700 Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 250 736 257 354 0 76 633 538 5 536 800 91 955 11 873 Februar 230 081 237 642 0 70 457 413 4 975 000 78 982 10 476 Mars 244 633 251 556 0 81 003 004 4 856 700 89 663 10 978 April 246 089 254 814 0 83 405 629 6 058 900 101 772 12 812 Mai 233 582 240 159 0 69 931 287 4 975 400 88 262 11 405 Juni 56 382 58 476 0 17 387 869 1 155 800 23 025 1 954 Juli 252 066 256 628 0 72 294 343 5 221 000 80 661 11 401 August 265 528 273 185 0 78 840 838 5 835 100 101 498 13 351 September 180 924 190 027 0 51 960 584 3 485 800 64 483 8 089 Oktober 118 985 116 598 0 30 492 454 1 929 400 38 325 5 301 November 221 129 226 536 0 57 953 276 4 006 900 69 925 10 327 Desember 274 246 280 277 0 77 994 754 5 433 400 98 593 12 979 2 574 381 2 643 252 0 0 768 354 989 53 470 200 927 144 120 946 9

Historiske data og prognoser Figur 1-1 Produksjon av olje på feltet (Sm 3 o.e.) Eldfisk Oljeproduksjon 1992-2007 + prognose 2008-2028 5 000 000 4 500 000 4 000 000 3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 År 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 Figur 1-2 Produksjon av gass på feltet (mill. Sm3 o.e.) Eldfisk Gassproduksjon 1992-2007 + prognose 2008-2028 2.5 2 1.5 1 0.5 0 År 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 10

Figur 1-3 Produsert vann (m 3 ) ELDFISK (inkl. Embla) FELTET Vannproduksjon 1971-2007 + prognose 2008-2028 3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 m3 1 500 000 1 000 000 500 000 0 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 2019 2023 2027 Vannproduksjon fra Embla er inkludert på Eldfisk, fordi produksjonen fra Embla går til Eldfisk kompleks for prosessering, og produsert vannet slippes ut fra Eldfisk 2/7 FTP. 11

1.6 Status nullutslippsarbeidet Det har i 2007 ikke blitt levert egne rapporter angående status på nullutslippsarbeidet. I 2006 ble det levert to rapporter til SFT som omhandler status på nullutslippsarbeidet i PL 018 området. Rapportering av kostnadstall og EIF verdier i forbindelse med nullutslippstiltak, juni 2006. Ekstrarapportering i forbindelse med nullutslippsarbeidet 2006, oktober 2006. Status på nullutslippsarbeidet i PL 018 området ble også presentert i en egen rapport til SFT i juni 2003, samt kommunisert til SFT i april 2005. Nedenfor er det gitt en oppdatering av nullutslippstiltak utført for Eldfisk feltet. Den relativt lave miljørisikoen knyttet til produsert vann utslippene fra Eldfisk-feltet gjør det lite hensiktsmessig med store kapitalkrevende modifikasjonsprosjekter for å redusere utslippene. Fokus har derfor vært på prosessoptimalisering, eliminering av utslipp og substitusjon av kjemikalier. EIF kjøringer i 2004 og i 2005 har bekreftet dette bildet. Prosessoptimalisering: Under feltnedstengningen i 2004 ble det utført mye arbeid for å bedre separasjon og optimalisere prosessen på Eldfisk plattformene. Nye coalescerpakker i separatorer og omfattende rengjøring av rørsystemer bidro til at olje i vann konsentrasjonen ble redusert betraktelig. Installering av sandhåndteringssystem bidro også til denne reduksjonen. Eliminering av utslipp: I 2005 ble injeksjonspunktet for korrosjonshemmer for oljerørledningen fra Eldfisk 2/7 B til Teesside, England flyttet fra oppstrøms separator til nedstrøms separator. Dette medfører en betydelig reduksjon i miljørisiko, da EIF beregninger har vist at rundt 50 % av miljørisiko fra Eldfisk 2/7 B stammet fra denne korrosjonshemmeren. Et nytt injeksjonspunkt for biosid (korrosjonsbeskyttelse for oljerørledningen) ble videre installert nedstrøms separator, for å hindre utlekking av kjemikaliekomponenter til sjø. Vudering av renseteknologi: PECT-F ble testet på Eldfisk 2/7FTP og Eldfisk 2/7 B i 2002. Installasjon av PECT-F ble vurdert i 2005 for Eldfisk 2/7B. Under 2004 Shutdown ble det klargjort for PECT-F installering, men nye EIF beregninger viste en EIF reduksjon på 10 20 % ved en renseeffektivitet for olje i vann på 35 53 %. Sammen med oppdaterte kostnadstall hadde tiltaket en kost nytte effekt i størrelsesorden 318 000 454 000 NOK/EIF redusert. Installasjon av PECT-F på Eldfisk 2/7 B ble på denne bakgrunn ikke vurdert til å være kostnadseffektivt, og tiltaket ble ikke gjennomført. Resultatene og erfaringene fra testing av EPCON på EKOJ ble evaluert i 2004. En kost/nytte vurdering for installasjon av EPCON på Eldfisk 2/7FTP ble utarbeidet i 2005. En renseeffekt på 40 80 % av olje i vann nivå ble vurdert å gi en EIF reduksjon på 15 35 %. Tiltaket hadde en kost nytte effekt i størrelsesorden 665 000 1240 000 NOK/EIF redusert. Installasjon av EPCON på Eldfisk 2/7 FTP ble på denne bakgrunn ikke vurdert til å være kostnadseffektivt, og tiltaket ble ikke gjennomført. 12

1.6.1 Kjemikalier Bore og Brønnservice I 2007 ConocoPhillips kjørte KIV beregning på komponent nivå for alle brønnintervensjonskjemikalier. Resultat fra disse beregningene viser en vesentlig reduksjon av rød komponenter sluppet ut til sjø (se kapittelet som omhandler utfasningsplaner for mer informasjon). Figurene under viser prosentandel fordeling av utslipp av kjemikalier i boring og brønnservice fordelt på SFT fargeklassifisering for 2007. I boring er utslipp av røde og sorte kjemikalier 0% av total utslipp. I tillegg er alle røde gjengefett og jekkefett også faset ut. I brønnservice er utslipp av røde kjemikalier på 0,0001% kontra 1% in 2006 (og 2% i 2005). 2007 Utslipp av brønnserv ice-kjemikalier per fargekategori 2 % 1 % 0.00 % Grønn Gul Rød Vann 97 % 1.7 Utfasningsplaner Følgende kategorier er opprettet av SFT som støtte for klassifisering av kjemikalier som prioriterte for substitusjon med hensyn til ytre miljø: 1) Sort kategori Sort kategori omfatter stoffer som inngår i følgende lister: Prioritetslisten fra St. meld. Nr. 21 (2004-2005). OSPAR List of Chemicals for Priority Action, jf OSPAR Strategy with regard to Hazardous Substances I tillegg skal stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper kategoriseres som sorte: Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og bioakkumuleringspotensial Log Pow 5. Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og er giftig (LC50 eller EC50 10mg/l) 13

Stoff som er antatt å være arvestoffskadelig eller er reproduksjonsskadelige. 2) Rød kategori Rød kategori omfatter stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper: Uorganiske stoffer som er meget giftige (EC50 eller LC50 1 mg/l) Organiske stoffer med bionedbrytbarhet BOD28 < 20 % Organiske stoffer eller stoffblandinger som møter to av tre av de følgende kriterier: 1. Bionedbrytbarhet, BOD28 < 60 % eller 2. Bioakkumuleringspotensial, Log Pow 3 og molekylvekt <700 eller 3. Giftig, LC50 eller EC50 10 mg/l For stoffer som er moderat nedbrytbare (tilsvarende biodegradering BOD28 mellom 20 og 60%) skal egenskapene til nedbrytningsproduktene vurderes. Nedbrytningsprodukter som vurderes som miljøfarlige skal prioriteres for substitusjon. Alle produkter i etterfølgende tabeller er identifisert som prioritert for utfasing. Samtidig har produktene blitt klassifisert, hvor dette er mulig, som høy, medium eller lav i forhold til prioritert rekkefølge basert på alvorlighetsgrad og teknologimuligheter basert på BAT (Best Available Technology). Prioriteringen er basert på en vurdering av faktorer som inkluderer: Iboende egenskaper, kategorisering i gul, rød eller svart gruppe Utslippsvolumet for et produkt. Bidrag til EIF Klassifisering i forhold til Helse- og arbeidsmiljø All annen informasjon relatert til kjent miljørisiko for miljøbetenkelige komponenter Flere detaljer omkring utfasings-planene er tilgjengelig hos ConocoPhillips. Utfasingsplanene som er laget i fellesskap med leverandørene dokumenterer planlagte og utførte tiltak. Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Utfasing av kjemikalier i Boring Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kje mikalie Be grunne lse Utslipp til sjø? Priorite t 1-bromonapthalene 01.01.2008 Erstatningsprodukt ikke identifisert RØD NEI LAV Bentone 128 01.02.2009 Erstatningsprodukt ikke identifisert RØD NEI LAV Bentone 42 31.12.2009 Erstatningsprodukt ikke identifisert RØD NEI LAV 14

Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kje mikalie Be grunne lse Utslipp til sjø? Priorite t Bestolife 2010 NM Ultra Bestolife 3010 Ultra Jet Lube Kop r Kote Utfaset 2007 Jet Lube Seal Guard ECF RØD JA HØY Utfaset 2007 Bestolife 3010 Special RØD JA HØY Utfaset 2007 Jet Lube NCS-30 (ECF) RØD JA HØY Emul HT 31.12.2009 Ingen erstatningsprodukt identifisert. RØD NEI MED Flozan L Injeksjons- og beredskapskjemikalie. 30.09.2008 Gult erstatningsprodukt identifisert, kan implementeres 3Q 2008. RØD NEI MED SCR-500L Beredskapskjemikalier / HPHT Retarder 31.12.2008 Evaluering av nytt erstatningsprodukt er pågående. RØD JA MED Statoil Multidope Utfaset 2007 Jet Lube Jacking Grease RØD JA HØY VersaTrol 05.02.2008 Parafloss RØD NEI LAV Versatrol HT 01.02.2008 WARP. Erstattet med Parafloss for lavtemperatur boring. RØD NEI MED Utfasing av kjemikalier i Brønnservice Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Utslipp til sjø? Priorite t Liquid Stone LSP-1 FL-32L 31.12.2008 Mulig erstatningsprodukt identifisert RØD NEI MED B208 31.12.2008 Erstatningsprodukt identifisert (B297) RØD JA LAV J564 Fortsatt i bruk pga kost/nytte verdi (se egen begrunnelse) RØD JA LAV 15

Kjemikalier for brønnintervensjon - KIV beregning og kjemikaliesubstitusjon ConocoPhillips utførte I 2007 KIV-beregninger på alle brønnintervensjonskjemikalier for å beregne andelen vannløselige komponenter som slippes ut til sjø via produsert vann. Brønnintervensjonskjemikalier (fra syrestimulering, etc.) produseres fra brønnen når den settes tilbake i produksjon etter intervensjon. Den første delen av tilbakestrømninger fra Ekofisk-feltet rutes til Teesside via oljestrømmen, men etter en stund dirigeres brønnstrømmen til produksjonsseparatorene. Her blandes tilbakestrømningen med produsert vann og slippes ut til sjø. Tidligere har ConocoPhillips brukt 1/3-regelen for å kalkulere kjemikalieutslippene til sjø. Denne metoden tar ikke hensyn til vannløselighet til kjemikaliekomponentene eller vanninnhold i produksjonen. Resultatene av KIV-beregningene viste helt andre utslippsfaktorer enn 1/3, spesielt for de få kjemikaliene med røde komponenter. Disse er generelt oljeløselige. Når det gjelder J564 (se utfasingsplan) er reduksjonen i de beregnede mengdene røde komponenter sluppet ut til sjø redusert med mer enn 99% (utslippsfaktoren ble redusert fra 33% til <0,1%). Denne informasjonen ble brukt i en kost-nytte beregning for å evaluere utfasing av dette kjemikaliet til fordel for et gult erstatningskjemikalie. I tillegg til markant økte kostnader for det gule produktet, ville det også være nødvendig med et tilleggsprodukt, og volumet av de gule produktene ville være større enn volumet av J564. For arbeidsmiljø ble det konkludert at forbedringene ville være minimale ved overgang til de gule produktene. Det ble også utført en EIF-analyse for J564. Denne bekreftet at bruk og utslipp av J564 ikke vil bidra til økning av den totale EIF fra produsert vann fra Ekofisk. Dermed, gitt den lave andelen røde komponenter som vil slippes til sjø og den store kostnadsøkningen, ble det besluttet å fortsette å bruke J564 inntil videre. Bakgrunn og resultat av denne evalueringen ble presentert for SFT (Nina Mari Jørgensen) i mai 2007. Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Rød oljeløselig korrosjonshemmer brukt tidligere er ikke lenger i bruk på Eldfisk 2/7A. På grunn av fortsatt behov for korrosjonshemmer topside, benyttes nå FX 1850 som er i gul kategori. Korrosjonshemmer FX 2772 beskrevet nedenfor under eksportkjemikalier brukes også i mindre mengder i gassrørledning til Ekofisk 2/4J. Dette skyldes at korrosjonshemmer for oljeeksportledning og gassrørledning (produksjonskjemikalie) tar produkt fra samme tank. Det er opprettet to arbeidsordrer for separasjon av de to kjemikaliesystemene på henholdsvis 2/7 B og 2/7 FTP for å skille disse tankene. Arbeidet planlegges utført i løpet av 2008/2009. Produksjonskjemikalier Substitusjons Status Kjemikalie utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Priorite t FX 2772 korrosjonshemmer 2008/2009 FX 1850 er aktuell kandidat etter separasjon av systemene RØD HØY 16

Eksportkjemikalier (Bruksområde G) Det brukes korrosjonshemmer CRO 80147 på Eldfisk 2/7 B oljerørledning for å hindre korrosjon i rørledningen. Leverandør Nalco utreder alternativer, men ingen er klare enda. Korrosjonshemmer FX 2772 i rød kategori ble tatt i bruk på Eldfiskfeltet som erstatning for CRW 85365 grunnet økende korrosjon i eksportrørledningen. Applikasjonen er meget krevende teknisk. Det trenges en lengre periode med teknisk overvåkning av dette nye produktet. Miljømessig er det også svært viktig at korrosjonshemmeren som beskytter hovedrørledningen opprettholder den tekniske integriteten av rørledningen. Aquateam har i løpet av 2007 gjennomført en studie som konkluderer med at bruk av både CRO 80147 og FX 2772 medfører lav risiko ved utslipp i Teesside. Utslippsmengdene av røde stoffer vurderes å være lave. Vi ønske å gjøre en fullstendig vurdering av kjemikalienes tekniske effekter over tid før det vurderes ytterligere substitusjon av disse to produktene. Eksportkjemikalier Substitusjons Kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Priorite t Korrosjonshemmer FX 2772 CRO 80147 Effekt av kjemikalie må vurderes en periode Effekt av kjemikalie må vurderes en periode FX 1850 er mulig kandidat. I alt fire alternativer vurderes teknisk/miljømessig Leverandør Nalco vurderer kandidater. RØD RØD EC6207A Ikke identifisert Yrkeshygiene Medium Høy Høy Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Ingen injeksjonskjemikalier er prioritert for substitusjon. Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Rørledningskjemikalier brukt under normal operasjon i 2007 er alle, utenom en, i gul kategori. Fargestoff MS 200 som er i rød kategori er det ikke funnet alternativer til. Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Ingen gassbehandlingskjemikalier prioritert for substitusjon Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Alle hjelpekjemikalier i bruk er i gul kategori, og vurderes videre ikke å gi høy miljørisiko. Det er ingen hjelpekjemikalier som er prioritert for substitusjon. 17

2 UTSLIPP FRA BORING 2.1 Brønnstatus Brønnfordeling på feltet og tilhørende satelittfelt pr. 31.12.07 Produserende Produserbare Gassinjektorer Vanninjeksjons- Reinjeksjon brønner brønner brønner Eldfisk 30 36 3 4 1 Bore-operasjoner på feltet i 2007 Brønn Type Vannbasert Olje 2/7 A-30 B Produksjon Slot recovery 8 ½, 12 ¼, 14 2/7 B-16 A Produksjon 36 9 7/8, 6 ½ 2.2 Boring med vannbasert borevæske Tabell 2.1 - Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 2/7-A-30 B 945 0 352 431 162 ELDFISK A 2/7-B-16 A 1 294 1 185 0 0 109 ELDFISK B 2 239 1 185 352 431 270 Tabell 2.2. - Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 2/7-A-30 B 0 0 0 0 0 0 0 ELDFISK A 2/7-B-16 A 153 100 301 0 301 0 0 ELDFISK B 153 301 0 301 0 0 Borekaks fra Eldfisk B blir transportert til Ekofisk 2/4 X for reinjeksjon. 2.3 Boring med oljebasert borevæske Borevæske som følger som vedheng til borekaks samt selve borekakset er reinjisert for alle brønnene. Prosent vedheng av basevæske til borekaks er på grunn av dette heller ikke oppgitt i vedlegg 10.1-2. Det vises til samme vedlegg for detaljer per brønn boret med oljebasert borevæske. 18

Tabell 2.3 - Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 2/7-A-30 B 1 115 0 399 522 362 ELDFISK A 2/7-B-16 A 1 681 0 434 0 1 247 ELDFISK B 2 796 0 832 522 1 609 Tabell 2.4 - Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert 2/7-A-30 B 1 561 0 399 800 362 ELDFISK A Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning 0 0 0 ELDFISK A 2/7-B-16 A 1 681 0 434 0 1 247 ELDFISK B 0 0 0 ELDFISK B 3 242 0 832 800 1 609 0 0 0 Kaks fra boring på Eldfisk B ble sendt til Ekofisk 2/4 X for reinjeksjon. 2.4 Boring med syntetiskbasert borevæske Det har ikke vært boret med syntetiskbasert borevæske i år 2007. 2.5 Transport av slam og kaks fra annet felt til Eldfisk Tabell 2.7 - Borekaks importert fra felt Væsketype Importert fra annet felt Oljebasert 0 Syntetisk 0 0 19

3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann 3.1.1 Samlede utslipp av hver utslippstype i år 2007 Tabell 3.1 - Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannme ngde (m3) Dispergert oljekonsen trasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengd e til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmen gde (m3) Vannvolu m til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmeng de (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert 940 362 22.5 20.5 15.4 14.0 0 910 064 0 0 30 297 Fortregning 0.0 0.0 Drenasje 17 447 44.3 0.8 44.3 0.8 0 17 447 0 0 0 957 808 21.3 14.8 0 927 511 0 0 30 297 Kommentarer ang. drenasjevann: Eldfisk B: På bakgrunn av de nye grensene for olje-i-vann fra 1.1.2007, ble det gjort en ny gjennomgang av estimatene for olje-i-vann konsentrasjonen for drenvann på Eldfisk B. De tidligere estimatene var basert på målinger som er gjort på utløpet fra sea-sumpen på Ekofisk 2/4 B, som er en enkel type sea-sump med ett kammer. I vurderingen av estimatene er det tatt hensyn til at sea-sumpen på Eldfisk B er av en to-kamret utførelse med forventet høyere virkningsgrad. Nytt estimat for Eldfisk B er satt til 25 mg/l. Eld A og Eld FTP: På bakgrunn av de nye grensene for olje-i-vann fra 1.1.2007, ble det gjort en ny gjennomgang av estimatene for olje-i-vann konsentrasjonen for drenvann. De tidligere estimatene var basert på målinger som er gjort på utløpet fra sea-sumpen på Ekofisk 2/4 B, som er en enkel type sea-sump med ett kammer. Det var forventet at estimatene for olje-i-vann konsentrasjonen fra sea-sumpene på Eldfisk 2/7 A og Eldfisk 2/7 FTP kunne settes ned fordi disse sea-sumpene er to-kamret med forventet høyere virkningsgrad. Basert på tilbakemeldinger fra personell offshore om at sea-sumpene ikke fungerer tilfredsstillende har vi besluttet å ikke justere olje-i-vann konsentrasjonen for disse seasumpene, som dermed beholder estimatet på 37 mg/l inntil videre. I løpet av høsten 2007 har begge sea-sumpene blitt inspisert utvendig med ROV og med bruk av fargestoff, uten at det ble identifisert hull eller andre skader på det ytre kammeret. Det planlegges videre feilsøking i form av rengjøring og inspeksjon av indre kammer i sea-sumpene. 3.1.2 Avvik Det er registrert 12 avvik for drenasjevann på Eldfisk, og ett avvik for produsert vann. Se kap. 1.3.1 for nærmere beskrivelse. 20

3.1.3 Beskrivelse av renseanleggene Eldfisk 2/7FTP Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann, Eldfisk 2/7 FTP S e p a r a to r D e g. p o t s jø Et temporært produsertvannanlegg ble i mai/juni 2002 erstattet av et nytt anlegg tilpasset produsertvannproduksjonen i feltets levetid. Vannbehandlingsanlegget består av tre hydrosykloner, en for produksjonsseparator, en felles og en for testseparator, som mottar vann fra produksjonsseparatoren og testseparatoren. Oljeholdig utløp fra hydrosyklonene ledes til oljekammeret i degasser vessel, og pumpes herfra tilbake til produksjonsseparatoren. Det "rene" vannet fra hydrosyklonene ledes til vannsida av degasser vessel. Her skimmes oljelaget på toppen av og renner over til oljekammeret av tanken. Fra degasser vessel slippes det rene vannet overbord. Anlegget er designet for en produsertvann rate på 60 000 BPD. Det har i løpet av 2007 blitt satt i gang ny korrosjonsbehandling på manifolder på Eld 2/7 A, noe som gav et negativt utslag på OIW verdiene. Ratene er optimalisert med god virkning, i tillegg er ny flokkulant under uttesting for å bedre separasjonen ytterligere. Eldfisk 2/7 B Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann, Eldfisk 2/7B S e p a r a to r D e g. p o t s jø Permanent vannbehandlingsanlegg ble satt i drift i februar 2001. Vannbehandlingsanlegget består av tre hydrosykloner, en for produksjonsseparator, en felles og en for testseparator, som mottar vann fra produksjonsseparatoren og testseparatoren. Oljeholdig utløp fra hydrosyklonene ledes til oljekammeret i degasser vessel, og pumpes herfra tilbake til produksjonsseparatoren. Det "rene" vannet fra hydrosyklonene ledes til vannsida av degasser vessel. Her skimmes oljelaget på toppen 21

av og renner over til oljekammeret av tanken. Fra degasser vessel slippes det rene vannet overbord. Hydrosyklonpakken er designet for 35 000 BPD. Figur 3-1 Utviklingen av mengde produsert vann (Utsluppet vann) Eldfisk feltet Utviklinge n av mengde produsert v ann (til sjø) 1998-2007 1 200 000 1 000 000 800 000 m3 600 000 400 000 200 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 22

Figur 3-2 Utvikling av total mengde utsluppet olje Eldfisk felte t Total mengde olje som er sluppet ut med produsert v ann 1998-2007 20 18 16 14 12 tonn 10 8 6 4 2 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 3-3 Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann 45 40 35 30 Eldfisk felte t Utviklingen av oljekonsentrasjonen i produsert vann 1998-2007 mg/l 25 20 15 10 5 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 23

3.1.4 Analyser av olje i vann Analysefrekvens for olje i vann På alle plattformene tas det vannprøver fra alle utløpene for produsert vann til sjøen hver dag for analyse av innhold av dispergert olje. I henhold til etablerte rutiner tas en blandprøve av det produserte vannet 4 ganger daglig, og denne blandprøven analyseres daglig. 1 desember 2005 skiftet Eldfisk 2/7 E lab til GC-analyse ved metode ISO 9377-2. Fra oktober 2006 gikk Eldfisk E lab over til å bruke ISO 9377-2-mod. Resultatene ble sjekket mot gammel metode, men det var ikke grunnlag for bruk av korrollering. 3.2 Utslipp av tungmetaller med produsert vann Det er utført to analyser av tungmetaller i produsert vann for 2007 for Eldfisk FTP og Eldfisk B, der det foreligger 3 prøveresultater for hver av analysene. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført av West Lab Services i samarbeid med Analytica. Analysemetode eksl. kvikksøv: EPA 200.7og EPA 200.8, teknikk ICP-SMS Analysemetode for kvikksølv: EPA 200.7og EPA 200.8, teknikk atomfluorens. 3.3 Utslipp av aromater og alkylfenoler med produsert vann Det er utført to analyse av tungmetaller i produsert vann for 2007 for Eldfisk FTP og Eldfisk B, der det foreligger 3 prøveresultater for hver av analysene. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført av West Lab Services. Analysemetode: PAH/NPD, alkylfenoler: BTEX, org.syrer, metanol: 3.4 Utslipp av radioaktivitet. M-036, GC-MS etter inndamping, GC-FID med Headspace -injektor. Det er utført fire analyse av radioaktivitet i produsert vann for Eldfisk FTP og fire analyser av radioaktivitet i produsert vann for Eldfisk B. Det foreligger 3 analyseresultater for de to første analysene for hver av plattformene. For de to siste analysene foreligger det ett analyseresultat. Alle disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført av IFE. Metode: Høyoppløselig gammaspektrometri 24

Tabell 3.2. 1 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 10 325 Denne verdien er basert på 2 dager da miljøanalysene ble tatt. Olje-i vann verdien disse dagene kan ikke sies å være representativ for året. De årlige analysen for EldFTP viste en oljekonsentrasjon på 17,5 mg/l. Årsnittet for de daglige analysene ligger imidlertid på 17,04 mg/l. Tilsvarende for Eldfisk B, der de årlige analysene viste en oljekonsentrasjon på 7,4 mg/l, mens snittet for de daglige analysene ligger på 14,4 mg/l. For et representativt utslipp over hele 2007 se figur 3.2. Tabell 3.2. 2 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen 5 970 Toluen 4 002 Etylbenzen 230 Xylen 1 451 11 652 Tabell 3.2. 3 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* 175.00 C1-naftalen 223.00 C2-naftalen 96.50 C3-naftalen 56.70 Fenantren* 7.97 Antrasen* 0.16 C1-Fenantren 14.90 C2-Fenantren 16.80 C3-Fenantren 2.46 Dibenzotiofen 1.77 C1-dibenzotiofen 3.92 C2-dibenzotiofen 4.68 C3-dibenzotiofen 0.20 Acenaftylen* 0.35 Acenaften* 0.83 Fluoren* 5.44 Fluoranten* 0.18 Pyren* 0.40 Krysen* 0.25 Benzo(a)antrasen* 0.08 Benzo(a)pyren* 0.04 Benzo(g,h,i)perylen* 0.04 Benzo(b)fluoranten* 0.07 Benzo(k)fluoranten* 0.03 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.01 25

Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Dibenz(a,h)antrasen* 0.03 612.00 Tabell 3.2. 4 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) 604 Tabell 3.2. 5 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår 191 2007 Tabell 3.2. 6 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol 2 671.0 C1-Alkylfenoler 3 815.0 C2-Alkylfenoler 771.0 C3-Alkylfenoler 76.4 C4-Alkylfenoler 5.6 C5-Alkylfenoler 0.8 C6-Alkylfenoler 0.2 C7-Alkylfenoler 0.1 C8-Alkylfenoler 0.2 C9-Alkylfenoler 1.3 7 342.0 Tabell 3.2. 7 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 4 662 Tabell 3.2. 8 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) 6.35092519603636 Tabell 3.2. 9 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 1.83 Tabell 3.2.10 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Organiske syrer Maursyre 910 26

Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Eddiksyre 287 397 Propionsyre 27 356 Butansyre 9 274 Pentansyre 2 275 Naftensyrer 0 327 212 Tabell 3.2.11 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 0.68 Bly 0.64 Kadmium 0.05 Kobber 0.47 Krom 2.56 Kvikksølv 0.03 Nikkel 1.04 Zink 231.00 Barium 12 335.00 Jern 6 904.00 Tabell 3.2.12 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra 7 421 830 812 228Ra 976 559 058 210Pb 434 410 371 Den høye 226 Ra verdien skyldes høy aktivitetskonsentrasjon på Eldfisk B. 27

Figur 3-4 Sammenligning av tungmetallutslipp i perioden 1997-2007. Utvikling Tungmetallutslipp (eksl. jern, barium) Eldfisk feltet 1997-2007 400 350 300 250 kg 200 150 100 Sink Nikkel Kvikksølv Krom Kobber Kadmium Bly Arsen 50 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 De årlige analysene for EldFTP viste en oljekonsentrasjon på 10,6 mg/l i 2006, mens den i 2007 lå på 17,8 mg/l. For Eldfisk B viste den årlige analysen en oljekonsentrasjon på 12,2 mg/l i 2006, mens den i 2007 lå på 7,4 mg/l. Det har vært en betydelig nedgang i utslipp av metaller i 2007 sammenlignet med 2006, da utslippene var forholdsvis høye. Det antas at dette skyldes en intensivering av korrosjonsbehandlingen i 2007. 28

Figur 3-5 Sammenligning av barium og jernutslipp i perioden 2002-2007. Utvikling utslipp barium og jern Eldfisk feltet 2002-2007 25000 20000 kg 15000 10000 Jern Barium 5000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 De årlige analysene for EldFTP viste en oljekonsentrasjon på 10,6 mg/l i 2006, mens den i 2007 lå på 17,8 mg/l. For Eldfisk B viste den årlige analysen en oljekonsentrasjon på 12,2 mg/l i 2006, mens den i 2007 lå på 7,4 mg/l. Det har vært en betydelig nedgang i utslipp av metaller i 2007 sammenlignet med 2006, da utslippene var forholdsvis høye. Det antas at dette skyldes en intensivering av korrosjonsbehandlingen i 2007. Unntaket er utslipp av Barium som har hatt en økning på 600% sammenlignet med 2006. Det høye bariumnivået på Eld B skyldes en endring i vannkjemien/ionesammensetningen fra brønnene 29

Figur 3-6 Sammenligning av utslipp for 1997-2007. [kg] 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 PAH Sammenligning av utslippene 1998-2007 Eldfisk-feltet BTX Alkylfenoler Fenoler Karboksylsyrer (x100) 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 De årlige analysene for EldFTP viste en oljekonsentrasjon på 10,6 mg/l i 2006, mens den i 2007 lå på 17,8 mg/l. For Eldfisk B viste den årlige analysen en oljekonsentrasjon på 12,2 mg/l i 2006, mens den i 2007 lå på 7,4 mg/l Utslipp av komponentene i produsert vann synes å ha en relativt stabil konsentrasjon over de siste årene, men med en liten nedgang i 2007. Det kan generelt se ut som konsentrasjonene i 2005 lå forholdsvis lavt sammenlignet med trenden for produsert vann og de tilhørende trendene for totalmengder av komponentene. For alkylfenoler ser vi en økning i totalmengde i 2006 og 2007 sammenlignet med tidligere år. Dette skyldes en forholdsvis stor konsentrasjonsøkning av de lette komponentene, C1- Alkylfenoler. Siden denne er vannløselig kan den ikke knyttes direkte mot konsentrasjonen av olje i vann. 30

4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier 6 254 1 075 1 191 B Produksjonskjemikalier 411 306 0 C Injeksjonskjemikalier 1 107 16 0 D Rørledningskjemikalier 16 16 0 E Gassbehandlingskjemikalier 16 16 0 F Hjelpekjemikalier 60 35 25 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 307 0 0 H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 8 170 1 464 1 216 Figur 4-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier per produsert enhet Totalt forbruk og utslipp av kje mikalier pr produsert enhe t Eldfisk feltet 0.014 6 000 000 tonn/mill sm3 0.012 0.010 0.008 0.006 0.004 0.002 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 000 000 1 000 000 produksjon sm3 forbruk tonn/sm3 0.000 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 utslipp tonn/sm 3 Produksjon sm3 o.e 0 Det økte forbruket av kjemikalier har foregått i Bruksområde A Bore-og brønnkjemikalier. Det er i all hovedsak økt forbruk av HCl i brønnstimuleringsjobber som har bidratt. 4.2 Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Bore-og brønnkjemikalier inkluderer kjemikalier som brukes ved boreoperasjoner, komplettering, milling, sementering, gjengefett og til slutt kjemikalier som injiseres i brønn 31

og senere følger brønnstrømmen opp (eksempelvis stimuleringsoperasjoner, syrevask, scale squeeze og andre brønnbehandlingsoperasjoner). Tabell 4.2.1 Oversikt over forbruk og utslipp av borekjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid 95.40 3.1 0.81 2 Korrosjonshemmer 26.20 17.3 3.19 3 Avleiringshemmer 46.60 6.4 0.00 5 Oksygenfjerner 3.74 0.0 1.82 7 Hydrathemmer 0.23 0.0 0.02 11 ph regulerende kjemikalier 53.10 2.3 12.30 12 Friksjonsreduserende kjemikalier 5.55 0.8 0.04 15 Emulsjonsbryte 2.16 0.0 1.79 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 2 741.00 0.0 627.00 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 1 303.00 1 030.0 0.94 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 44.80 9.0 6.98 19 Dispergeringsmidler 2.59 0.0 0.14 20 Tensider 8.08 5.7 0.00 23 Gjengefett 0.02 0.0 0.02 25 Sementeringskjemikalier 168.00 0.0 2.98 26 Kompletteringskjemikalier 103.00 0.0 20.40 27 Vaske- og rensemidler 3.00 0.0 3.00 29 Oljebasert basevæske 690.00 0.0 166.00 37 Andre 958.00 0.8 343.00 6 254.00 1 075.0 1 191.00 32

Figur 4-2 Historiske utslipp av borekjemikalier Forbruk og utslipp av bore -og brønnkjemikalie r Eldfisk feltet 25 000 20 000 Tonn 15 000 10 000 Forbruk Utslipp 5 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Økningen I forbruk I 2007 skyldes: Økt forbruk av HCl. 4.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Produksjonskjemikalier inkluderer kjemikalier som tilsettes i produksjonsprosessen og andre som følger med produsertvannstrømmen til sjø. Produksjonskjemikalier inkluderer også kjemikalier som tilsettes produksjon fra feltet og som transporteres med rørsystemene til prosessering på Ekofisk komplekset. Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i tabell 4.2.2. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier i dette bruksområdet er gitt i vedlegg 10.2-2. Mengdene er i hovedsak oppgitt som målt forbruk. Mengdene er kryssjekket mot andre kilder. Utslippene er videre beregnet ut i fra forbruk multiplisert med utslippsfaktor. Utslippsfaktorene er vurdert og beregnet i en massebalansemodell Tabell 4.2.2 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer 37.1 8.50 0 3 Avleiringshemmer 71.0 50.80 0 6 Flokkulant 0.1 0.08 0 7 Hydrathemmer 265.0 245.00 0 15 Emulsjonsbryte 37.6 2.20 0 411.0 306.00 0 33