UTSLIPPSRAPPORT for TOR feltet (2/4 E)

Transkript

1 UTSLIPPSRAPPORT 2009 for TOR feltet (2/4 E)

2 Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Tor-feltet i år Kontaktpersoner hos ConocoPhillips (COPSAS) er: Kontaktperson Telefon E-postadresse Gro Alice Gingstad gro.gingstad@conocophillips.com Monica Aasberg Monica.aasberg@conocophillips.com 2

3 Innholdsfortegnelse 1 STATUS FELTETS STATUS Feltbeskrivelse MILJØPROSJEK TER I MILJØRELATERTE OLF-PROSJEKTER CONOCOPHILLIPS HAR DELTATT I AVVIK SBEHAN DLING AV OVERSKRIDELSER I ÅR STATUS FOR PRO DUKSJONSMENGDER STATUS NULLUTSLIPPSARBEIDET UTFASNINGSPLANER UTSLIPP FRA BORING BRØNNSTATUS UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN UTSLIPP AV OLJE O G OLJEHOLDIG VANN Samlede utslipp av hver utslippstype i år Beskrivelse av renseanlegget Historisk utvikling for produsert vann Analyser av olje i vann UTSLIPP AV TUNGMETALLER MED PRODUSERT VANN UTSLIPP AV AROMATER OG ALKYLFENOLER MED PRODUSERT VANN UTSLIPP AV RADIOAKTIVITET BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP BORE- O G BRØNNKJEMIK ALIER (BRUKSO MRÅDE A) PRODUKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE B) INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE C) RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE D) GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (BRUKSO MRÅDE E) HJELPEK JEMIK ALIER (BRUKSOMRÅDE F) KJEMIKALIER SO M TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G) KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (BRUK SOMRÅDE H) VAN NSPORSTOFFER EVALUERING AV KJEMIKALIER SAMLET UTSLIPP AV KJEMIKALIER BOREKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEK JEMIK ALIER KJEMIKALIER SO M GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER VAN NSPORSTOFFER RAPPORTERING TIL OSPAR BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØ FARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER I PRODUKTER BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØ FARLIGE FORBINDELSER SOM FO RURENSNINGER I PRODUKTER UTSLIPP TIL LUFT UTSLIPP TIL LUFT FRA FORBRENNINGSPROSESSER Permanent plasserte innretninger UTSLIPP VED LAGRIN G OG LASTING AV RÅOLJE DIFFUSE UTSLIPP O G KALDVEN TILERING AKUTT FORURENSNING TIL SJØ

4 8.1 AKUTTE OLJEUTSLIPP AKUTT FORURENSNING AV K JEMIKALIER OG BORESLAM AKUTT FORURENSNING TIL LUFT HISTORISK O VERSIKT FOR AKUTTE FORURENSN IN GER AVFALL FARLIG AVFALL KILDESORTERT AVFALL SO RTERINGSGRAD VEDLEGG OVERSIKT AV OLJEINNHOLD FOR HVER VANN TYPE MASSEBALANSE FOR ALLE KJEMIKALIER ETTER FUNK SJONSGRUPPE OVERSIKT OVER NEDSTENGN IN GER I

5 1 STATUS 1.1 Feltets status Denne utslippsrapporten dekker utslipp fra aktiviteter på Tor feltet innen utvinningslisens 018, der ConocoPhillips Skandinavia AS er operatør. Rettighetshavere i utvinningstillatelse 018/006: Status pr TOTAL E&P Norge AS 48,20% ConocoPhillips Skandinavia AS 30,66% Eni Norge AS 10,82% Statoil Petroleum AS 6,64% Petoro AS 3,69% 1 K ilde: Olje- og Energ idep., F akta 2009 No rsk petro le umsvirksom he t Feltbeskrivelse Plattformen Tor 2/4 E befinner seg ti kilometer nordøst for Ekofisk-senteret, noe som tilsvarer en flytid på fem minutter. Tor 2/4 E er en kombinert produksjons- og boligplattform, og består av en testseparator, en produksjonsseparator, ett gassløftsystem, ett vanninjeksjonssystem og ett system for produsert vann. Boligmodulen på Tor 2/4 E har 92 senger. Olje- og gassproduksjonen fra Tor 2/4 E eksporteres i rørledninger via Ekofisk 2/4 J til henholdsvis Teesside og Emden. Produsert vann behandles og slippes ut på Tor 2/4 E. Det har vært 10 nedstegninger på Tor i Dette inkluderer både feltnedstegninger, plattformnedstegninger og unit nedstegninger. For fullstendig oversikt over disse nedstegningene se vedlegg Miljøprosjekter i 2009 De fleste kjemikalieskiftene i 2009 er ikke foretatt av miljømessige, men av tekniske grunner. Det har vært ett produksjonskjemikalie i rød kategori (korrosjonshemmer) i bruk på Tor i I brønnservice har det vært utfasing av to røde produkter med utslipp til sjø, en korrosjonshemmer og en slurry gel brukt i syrestimulering. De to gule erstatninsproduktene fases inn i løpet av januar I tillegg ble et svart biosid inneholdende THPS faset ut i april Dette produktet ble erstattet med et rødt biosid. Nærmere informasjon om substitusjonsarbeidet er gitt i kapittel 1.7 Utfasingsplaner. ERMS prosjektet/dream brukergruppe ConocoPhillips har deltatt i ERMS Joint Industry Progam (Environmental Risk Management System) som ble avsluttet i Dette prosjektet utviklet modellen for beregning av EIF, DREAM. Etter at JIP en ble avsluttet har brukergruppa for DREAM modellen fortsatt arbeidet med videre utvikling og oppgradering. I perioden var ConocoPhillips representert i brukergruppa sammen med 5 andre operatørselskaper. Arbeidet resulterte i: 5

6 en oppgradert versjon av DREAM modellen, blant annet med funksjonalitet for å inkludere flere brønnlokasjoner, To rapporter o DREAM sensitivitetsanalyse Effect on size, time and no. of particles on EIFs and selected responses o SERPENT Comparison between DREAM model and SERPENT measurement results on the Midnattsol exploration field in the Norwegian Sea. Brukertest av DREAM modellen Workshops, brukergruppemøter, DREAM kurs. 1.3 Miljørelaterte OLF-prosjekter ConocoPhillips har deltatt i ConocoPhillips deltar i de fleste arbeidsgrupper i OLF som jobber med ulike miljøproblemstillinger. Arbeidsgrupper som vi deltar aktivt i er; Utslipp til sjø: Koordineringsgruppe for Miljøovervåkning Arbeidsgruppe Akutte utslipp Arbeidsgruppe Rapportering Arbeidsgruppe Produsert Vann Arbeidsgruppe LRA Utslipp til luft: Arbeidsgruppe utslipp til luft Det ble etablert en ad hoc arbeidsgruppe for fiskale målinger med deltakelse fra 7 selskap, inkludert ConocoPhillips. Arbeidsgruppens oppgaver var knyttet til kommunikasjon med myndigheter for å finne felles løsninger på faglige og praktiske problemstillinger i forbindelse med oppfølging av Klimakvoteforskriften. Annet: ConocoPhillips er også representert i utvalg for ytre miljø og i arbeidsgruppe teknologi og kompetanse Forskning og utvikling Forsknings-porteføljen for 2009 bestod av 75 prosjekter med en kostnadsramme på 80 millioner kroner. De prosjektene selskapet går inn i har en klar knytning opp mot selskapets operasjonelle behov. Dette dekker viktige områder for å øke effektiviteten og operasjonell tilgjengelighet av utstyr. Vi har sterk fokus på å forstå flerfasestrømning i rør og vi deltar i flere prosjekter innen CO2 forskning relatert til fangst, lagring og CO2 brukt som trykkstøtte i reservoaret. Vi har fokus på å øke kunnskapen om undergrunnen på Ekofisk gjennom et program sammen med IRIS og Universitetet i Stavanger. 6

7 R&D 2009 budget Operasjonell forbedring 33% Produktivitets økning 4% Reservoir karakterisering 11% Seismisk tolking 3% Integrerte operasjoner 15% ER 17% Miljø & Arktisk 17% Selskapets forskningsinnsats har resultert i flere prosjekter som enten er implementert i driften eller som har blitt kommersialisert. Eksempler på dette er: Viziwear - En kommunikasjonspakke med trådløs overføring av høykvalitet bilde og lyd fra offshore til land. Dette har hatt en svært stor betydning for å øke effektiviteten i kommunikasjonen og produktet er tilgjengelig på kommersiell basis. Safe Sea Lift - Det er utviklet og blir installert utstyr og programvare på våre supplybåter og alle plattformkraner som muliggjør at kranfører og båtkaptein har full oversikt over hvor mye lasten på båtdekket beveger seg i forhold til hvor den står på dekket. Tilgjengeligheten for å kunne utføre sikre sjøløft er forventet å øke med opp til 20 prosent og i tillegg forventes det en sikrere operasjon enn tidligere. Som nevnt deltar vi i flere prosjekter innen forskning på CO2. Et av programmets fokusområder går på å øke forståelsen på fangst og lagring av CO2, samtidig som man fokuserer på utfordringene i undergrunnen med permanent lagring. Her er vi med i et feltforsøk i Longyearbyen på Svalbard der CO 2 skal pumpes ned i et porøst sandsteinslag og CO2 ens strømningsmønster skal monitoreres. Universitetet på Svalbard (UNIS) er i gang med å etablere en undervisningsdel som skal være med på å øke kompetansen på dette området og som er knyttet opp mot det nevnte prosjektet. Olje i is prosjektet tester ut eksisterende oljeoppsamlingsteknologi samt utvikler forbedret utstyr og prosedyrer for bruk i arktiske områder. Det ble gjennomført flere feltforsøk med olje i is ved Hopen både i 2007, 2008 og 2009 der det blant annet har blitt gjort forsøk med utslipp av olje i is og uttesting av nye skimmere, dispergering, sleping av lenser i is og brenning av olje. Resultatene fra dette prosjektet ble presentert i Tromsø i januar For tre år siden tok ConocoPhillips initiativ til å etablere en internasjonal Arktisk miljøkonferanse, Arctic Frontiers. Denne ble arrangert for fjerde gang i Tromsø i januar 2010, og det er forventet at at opp til 1000 personer vil være i Tromsø i løpet av denne uken i forbindelse med aktiviteter knyttet til denne konferansen. 7

8 ConocoPhillips har deltatt i et JIP der BiotaGuard systemet i 2009 har blir testet ut videre rundt utslippene fra Mongstad. 1.4 Avviksbehandling av overskridelser i år 2009 Avvik Det har ikke vært avvik i 2009 på Tor. Gjeldende utslippstilletelse for PL018: Not Endring av rammetillatelse for Ekofiskområdet (vilkår som gjelder utslippsgrense for NOx fra energianlegg og etablering av program for dokumentasjon på utslipp), datert , SFT ref. 2008/ Not /not Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for ConocoPhillips Skandinavia AS, Ekofiskområdet og Program for beregning og måling av kvotepliktige utslipp for ConocoPhillips, Ekofiskområdet, datert , SFT ref. 2007/1059. Endring datert , SFT ref. 2007/ not Oppdatering av tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven, boring og produksjon på Ekofiskområdet (PL018) ConocoPhillips, datert , SFT ref. 2006/ not "Bruk og utslipp av kjemikalier og utslipp til luft knyttet til produksjon på Ekofisk 2/4M" - denne inkluderer oppdatering av rammetillatelse PL 018 datert 8/7-05, SFT re. 2005/ not "tillatelse til bruk av kjemikalier Eldfisk og Ekofisk ConocoPhillips" - dette gjelder egentlig bruk av CRO på ELDB, men rammen er også oppdatert 2/2-2005, SFT ref. 2005/ Tillegg: not " Bruk av eksportkjemikalie på Ekofisk 2/4J, SFT ref. 2005/ , datert 5/12/-05 not " Tillatelse til bruk og utslipp av sporstoffer Ekofisk 2/4X ConocoPhillips", SFT ref. 2005/ , datert 22/ Not , Utslipp av tritiert vann til grunn på Tor, datert Not , Utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer i forb. med petroleumsvirksomhet, datert Not , Utslipp av tritium i forbindelse med tracerundersøkelser på Ekofisk og Eldfisk, datert Not , Injeksjon av kvikksølvholdig materiale fra rør-og produksjonsanlegg på Ekofisk, SFT ref. 2003/ , datert

9 1.5 Status for produksjonsmengder Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Differanse mellom dieselmengde i tabell 1.0a og tabell 7.1a skyldes at tab.1.0a viser diesel levert til plattformen, mens tabell 7.1a viser diesel forbrent på plattformen. Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

10 Historiske data og prognoser. Prognoser er basert på RNB2010. Figur 1-1 Produksjon av olje på feltet (Sm 3 o.e.) Tor Oljeproduksjon prognose År Figur 1-2 Produksjon av gass på feltet (mill. Sm3 o.e.) Tor Gassproduksjon prognose År

11 Figur 1-3 Produsert vann (m 3 ) TOR FELTET Vannproduksjon prognose m

12 1.6 Status nullutslippsarbeidet Det ble i 2008 levert en egen nullutslippsrapport angående status og kost-nytte verdi for videre nullutslippsabreid for alle feltene i produksjonslisens 018; Kostnader og nytte for miljø og samfunn ved injeksjon av produsert vann, inkludering av radioaktive stoffer i nullutslippsmålet, samt krav om at det ikke skal være utslipp av borekaks og borevæsker offshore. Status på nullutslippsarbeidet ble også presentert i årsrapport for I 2006 ble det levert to rapporter til SFT som omhandler status på nullutslippsarbeidet i PL 018 området. Rapportering av kostnadstall og EIF verdier i forbindelse med nullutslippstiltak, juni Ekstrarapportering i forbindelse med nullutslippsarbeidet 2006, oktober Status på nullutslippsarbeidet i PL 018 området ble også presentert i en egen rapport til SFT i juni 2003, samt kommunisert til SFT i april På grunn av den lave miljørisikoen knyttet til utslipp fra Tor-feltet er det ikke vurdert tiltak som innebærer fysiske ombygginger på Tor-feltet. De eneste tiltak som vurderes er substitusjon av kjemikalier. ConocoPhillips arbeider kontinuerlig med vurdering av kjemikaliene for å ytterligere redusere miljørisikoen se kap 1.7 Utfasningsplaner. Bore og Brønnservice Figurene under viser prosentandel fordeling av utslipp av kjemikalier i boring og brønnservice fordelt på fargeklassifisering for Tor hadde ingen boreaktivitet i 2009, og kjemikalieforbruk er knyttet til brønnservice. Utslipp av røde kjemikaler utgjør en liten andel ( %) av totale utslipp. Det er brukt ett rødt produkt i brønnserviceoperasjoner (fjerning av avleiring og syrestimulering). Dette er korrosjonshemmerene HAI202, og dette produktene utgjør andelen rødt stoff sluppet ut til sjø. 12

13 2009 Utslipp av boring-og brønnservice-kjemikalier per fargekategori 1 % 8 % Svart Rød Gul Vann Grønn 91 % 1.7 Utfasningsplaner Følgende kategorier er opprettet av SFT som støtte for klassifisering av kjemikalier som prioriterte for substitusjon med hensyn til ytre miljø: 1) Sort kategori Sort kategori omfatter stoffer som inngår i følgende lister: Prioritetslisten fra St. meld.nr. 21 ( ). OSPAR List of Chemicals for Priority Action, jf OSPAR Strategy with regard to Hazardous Substances I tillegg skal stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper kategoriseres som sorte: Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og bioakkumuleringspotensial Log Pow 5. Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og er giftig (LC50 eller EC50 10mg/l) Stoff som er antatt å være arvestoffskadelig eller er reproduksjonsskadelige. 2) Rød kategori Rød kategori omfatter stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper: Uorganiske stoffer som er meget giftige (EC50 eller LC50 1 mg/l) Organiske stoffer med bionedbrytbarhet BOD28 < 20 % Organiske stoffer eller stoffblandinger som møter to av tre av de følgende kriterier: 1. Bionedbrytbarhet, BOD28 < 60 % eller 2. Bioakkumuleringspotensial, Log Pow 3 og molekylvekt < 700 eller 3. Akutt giftighet, LC50 eller EC50 10 mg/l For stoffer som er moderat nedbrytbare (tilsvarende biodegradering BOD28 mellom 20 og 60%) skal egenskapene til nedbrytningsproduktene vurderes. Nedbrytningsprodukter som vurderes som miljøfarlige skal prioriteres for substitusjon. 13

14 Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Utfasing av kjemikalier i brønnservice Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Utslipp til sjø? Priorite t HAI Erstatningsprodukt finnes, se forklaring Polybutene Multigrade Grease som brukes under wireline operasjoner. Erstatningsprodukt ikke identifisert. RØD JA LAV RØD NEI MED Korrosjonshemmeren HAI-202 brukes i brønnintervensjonsoperasjoner. Det finnes et erstatningsprodukt i gul kategori til denne, som krever ganger så stort volum i tillegg til en forsterker/tilleggsprodukt. Erstatningsproduktet har også helsefareklasse 5 og er derfor ikke ønskelig å ta i bruk. ConocoPhillips har vurdert at det ikke er hensiktsmessig å gå over til et produkt som krever så store volumøkninger, verken med tanke på ytre miljø eller arbeidsmiljø. Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Korrosjonshemmer for brønner CRO i rød kategori, ble erstattet i 2007 av FX 2867 som også er i rød kategori, men hvor utslipp av røde stoffer er beregnet til kun 5 % av gammelt produkt. Flere forsøk har vært gjort for å få denne helt gul, men uten å lykkes. Det stilles spesielle krav til FX2867 fordi dette produktet injiseres nede i produksjonsbrønner. Det stilles således krav til termisk stabilitetet ved shut-in betingelser. Det har vist seg å være vanskelig å finne produkter som tilfredsstiller kravene, i tillegg til å være en effektiv korrosjonshemmer og i gul miljøkategori. Bytte fra ST852NW til ST8031D vil føre til en vesentlig miljøforbedring, til tross for at begge kjemikaliene er i gul miljøkategori. Dette da ST8031D viser langt lavere toksisitet enn ST852NW. Skiftet var planlagt i 2009, men dette ble ikke gjennomført før i januar 2010 på grunn av lavt forbruk i forhold til innkjøpt mengde av gammelt kjemikalie. ConocoPhillips leter fortsatt aktivt etter alternative kjemikalier, både av teknsike og miljømessige grunner. Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Prioritet Avleiringshemmer ST852NW Utfasing planlagt i løpet av 2009 Gjennomført i januar 2010 ST8031D Teknisk Lav-Miljø 14

15 Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Prioritet Korrosjonshemmer FX2867 Vurderes 2009 Det letes aktivt etter gule alternativer RØD Medium Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Det er ingen injeksjonskjemikalier prioritert for substitusjon. (Ingen forandringer). Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Det er ingen produkter i denne gruppen som er prioritert for substitusjon.(ingen forandringer) 15

16 2 UTSLIPP FRA BORING 2.1 Brønnstatus Brønnfordeling på feltet pr Produserende Produserbare Gassinjektorer Vanninjeksjons- Reinjeksjon brønner brønner brønner Tor Det har ikke vært boreaktivitet på Torfeltet i

17 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Samlede utslipp av hver utslippstype i år 2009 Tabell 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannme ngde (m3) Dispergert oljekonsen trasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengd e til sjø (IR freon) (tonn) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) (tonn) Injisert vannmen gde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmeng de (m3) Importert vannmeng de (m3) Vann i olje ekspor tert (m3) Produsert Fortregning Drenasje Beskrivelse av renseanlegget testseparator TOR Separator Deg. pot surge tank plate sep. sjø Produsert vann separeres i produksjonsseparatorene og testseparatorene og ledes til vannbehandlingsanlegget. Først sendes separert vann til avgassingstank (degassing pot); formålet er å redusere trykket i væsken til omtrent atmosfærisk trykk, slik at medrevet gass lettere kan frigjøres og dra med seg olje til overflaten. Den samlede strømmen av oljeholdig vann går inn i en surgetank for å jevne ut strømningsraten til oljesepareringsutstyret på nedstrømssiden. Tanken er også nyttig for grovutskilling av olje og partikler fra vannet. Fra surgetankene sendes væsken til plateseparatorene som består av vertikalt monterte platepakker for å fjerne faste partikler og av horisontalt monterte platepakker for å separere olje. Det rensede vannet fra plateseparatoren blir sluppet til sjø. 17

18 3.1.3 Historisk utvikling for produsert vann Figur 3-1 Utviklingen av mengde produsert vann (Utsluppet vann) Tor feltet Utviklingen av mengde produse rt vann (til sjø) m Det har vært en 3,5 % reduksjon i vannmengde til sjø fra 2008 til

19 Figur 3-2 Utvikling av total mengde utsluppet olje 14 Tor feltet Total mengde olje som er sluppet ut med produsert v ann tonn Figur 3-3 Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann Tor fe ltet Utv iklinge n av olje konsentrasjonen i produse rt vann mg/l

20 3.1.4 Analyser av olje i vann I henhold til etablerte prosedyrer tas det daglige vannprøver fra utløp for produsert vann til sjø for analyse av innhold av dispergert olje. 3.2 Utslipp av tungmetaller med produsert vann Det er utført to analyser av tungmetaller i produsert vann for 2009 der det foreligger 3 prøveresultater per analyse. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført i 2009 av Intertek West Lab AS i samarbeid med ALS Scandinavia. Analysemetode eksl. kvikksøv: EPA 200.7og EPA 200.8, teknikk ICP-SMS Analysemetode for kvikksølv: EPA 200.7og EPA 200.8, teknikk atomfluorens. 3.3 Utslipp av aromater og alkylfenoler med produsert vann Det er utført to analyser av aromater og alkylfenoler i produsert vann for 2009 der det foreligger 3 prøveresultater pr. analyse. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført i 2009 av West Lab Services. Analysemetode: PAH/NPD, alkylfenoler: BTEX, org.syrer, metanol: 3.4 Utslipp av radioaktivitet. M-036, GC-MS etter inndamping, GC-FID med Headspace -injektor. Det er utført fire analyser av radioaktivitet i produsert vann for 2009 der det foreligger månedlige snittprøver på grunnlag av krav fra Statens Strålevern. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysene er gjennomført i 2009 av IFE. Metode: Høyoppløselig Gammaspektrometri 20

21 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Denne verdien er basert på 2 dagsprøver da miljøanalysen ble tatt. For Tor ga de halvårlige analysene en representativ verdi på olje i vann konsentrasjonen, en verdi på 6,25 g/m3. De daglige analysene ga et vektet gjennomsnitt for året på 6,7 g/m3. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen 967 Toluen 477 Etylbenzen 24 Xylen Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen* Benzo(b)fluoranten* Benzo(k)fluoranten* Indeno(1,2,3-c,d)pyren*

22 Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Dibenz(a,h)antrasen* Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) 220 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler 8.48 C4-Alkylfenoler 0.60 C5-Alkylfenoler 0.03 C6-Alkylfenoler 0.01 C7-Alkylfenoler 0.01 C8-Alkylfenoler 0.01 C9-Alkylfenoler Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 677 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg)

23 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Organiske syrer Forbindelse Utslipp (kg) Maursyre 377 Eddiksyre Propionsyre Butansyre 942 Pentansyre 942 Naftensyrer Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 1.5 Bly 7.8 Kadmium 0.2 Kobber 0.7 Krom 1.1 Kvikksølv 0.1 Nikkel 1.5 Zink 82.2 Barium Jern Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra Ra Pb Th Det har vært en økning i konsentrasjonen av Ra226 fra 7,56 bq/l i 2008 til 11,93 bq/l i Tilsvarende økning for Ra228: 1,76 bq/l til 3,13 bq/l. For Pb210 har det vært en nedgang fra 2,43 bq/l til 1,825 bq/l. Dette kombinert med en liten økning i vannmengden forklarer økte utslipp av Ra 226 og Ra 228 i bq. Det er ikke analysert på Th 228, da disse estimatene er basert på gammaspektroskopianalyser av Actinium 228. Actinium 228 står mellom Ra 228 og Th 228 i kjeden og gir derfor en representativ måling for både Ra 228 og Th 228. Th 228 kan derfor sies å ha samme verdier som Ra

24 Figur 3-4 Sammenligning av tungmetallutslipp i perioden Utvikling tungmetallutslipp TOR kg Sink Nikkel Kvikksølv Krom Kobber Kadmium Bly Arsen Figur 3-5 Sammenligning av barium og jernutslipp i perioden Utvikling i utslipp barium og jern Tor feltet kg Jern Barium Det har vært en reduksjon i barium konsentrasjon fra 170 g/m3 i 2008 til 107 g/m3 i Dette kombinert med en 3,5% reduksjon i vannmengden fører til lavere utslipp av Barium. 24

25 Figur 3-6 Sammenligning av utslipp for [kg] Sammenligning av utslippene Tor 2/4 E PAH BTX Alkylfenoler Fenoler Karboksylsyrer (x100) Alle komponenter i produsert vann viser en reduksjon av total utsluppet mengde i 2009 vs Olje i vann konsentrasjonen fra miljøanalysene viste en reduksjon fra 2008 på 9,53 mg/l til en verdi på 6,25 mg/l i Det har vært en 3,5% reduksjon i vannmengde til sjø fra 2008 til som gjenspeiles i total mengde utslipp av komponeneter. 25

26 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Injisert (tonn) A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Figur 4-1 Totalt kjemikalieforbruk/-utslipp pr. produsert enhet Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier pr produsert enhet Tor feltet tonn/mill sm produksjon sm3 forbruk tonn/sm3 utslipp tonn/sm3 Produksjon sm Produksjonen hadde en nedgang på 7% i 2009 i forhold til Forbruk av kjemikalier per produserte volumer har nedgang fra 2008, pga. nedgang i kjemikalieforbruk. Det høye kjemikalieforbruket i 2006 skyldes boring av en brønn på Tor. Peaken i 2003 skyldes økt brønnstimuleringsaktivitet, der overgangen til forbruk av 10% HCL utgjør hovedforklaringen. 26

27 4.2 Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Bore-og brønnkjemikalier inkluderer kjemikalier som brukes ved boreoperasjoner, komplettering, milling, sementering, gjengefett og til slutt kjemikalier som injiseres i brønn og senere følger brønnstrømmen opp (eksempelvis stimuleringsoperasjoner, syrevask, scale squeeze og andre brønnbehandlingsoperasjoner). Tabell Forbruk og utslipp av bore og brønn kjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Injisert (tonn) 1 Biosid Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Andre Figur 4-1 Historiske utslipp av bore-og brønnkjemikalier Forbruk og utslipp av bore-og brønnkje mikalier Tor feltet Tonn Forbruk Utslipp I 2006 ble en brønn boret på Tor. I 2009 har det ikke vært boreaktivitet på Tor. I 2009 har det vært andre typer brønnstimuleringsjobber på brønnene på Tor enn i Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Produksjonskjemikalier inkluderer kjemikalier som tilsettes i produksjonsprosessen og andre som følger med produsertvannstrømmen til sjø. Produksjonskjemikalier inkluderer også kjemikalier som tilsettes produksjon fra feltet og som transporteres via rørsystemene til prosessering på Ekofisk kompleks. Mengdene er i hovedsak oppgitt som målt forbruk. Mengdene er kryssjekket mot andre kilder. Utslippene er videre beregnet ut i fra forbruk multiplisert med utslippsfaktor. Utslippsfaktorene er vurdert og beregnet i en massebalansemodell. 27

28 Tabell Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Injisert (tonn) 2 Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Hydrathemmer Figur 4-2 Historiske utslipp av produksjonskjemikalier 160 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Tor feltet Tonn Forbruk Utslipp Økningen i 2007 skyldes økt bruk av korrosjonshemmer og avleiringshemmer, samt et kjemikalie i kategorien Andre. Denne økte bruken er resultat av økt produksjonsvolum og dermed tilsvarende økt kjemikaliebehov. På grunn av utskiftning av kjemikalier faller bruken av kjemikalie i kategorien Andre bort i Redusert bruk av produksjonskjemikalier i 2009 skyldes redusert produksjonsvolum. 4.4 Injeksjonsvannskjemikalier (Bruksområde C) Injeksjonsvannskjemikalier er kjemikalier som tilsettes væske som injiserses i formasjonen for å øke produksjonen av olje og gass, og som kan tilbakeproduseres i produksjonsbrønnene. Kjemikalier tilsettes injiseringsvannet primært for å hindre korrosjon og vekst av sulfatreduserende bakterier. Mengdene er i hovedsak oppgitt som målt forbruk. Mengdene er kryssjekket mot andre kilder. Utslippene er videre beregnet ut i fra forbruk multiplisert med utslippsfaktor. Utslippsfaktorene er vurdert og beregnet i en massebalansemodell 28

29 Tabell Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Injisert (tonn) 1 Biosid Avleiringshemmer Oksygenfjerner Figur 4-3 Historiske utslipp av injeksjonsvannskjemikalier Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier Tor feltet Tonn Forbruk Utslipp Forbruksmengder følger vanninjeksjonsvolum. 4.5 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Rørledningskjemikalier er kjemikalier brukt ved legging, klargjøring, tømming, oppstart og nedstegning av rørledninger. Det har ikke vært forbruk av rørledningskjemikalier på Tor i Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Gassbehandlingskjemikalier er kjemikalier som brukes til tørking av naturgass eller til fjerning av CO 2 og H 2 S av naturgass. Det har ikke vært forbruk av gassbehandlingskjemikalier på Tor i Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Hjelpekjemikalier er kjemikalier som brukes i hjelpeprosesser på plattformene (kjølesystemer, vaskemidler, etc.), kjemikalier som brukes til vaske-og renseoperasjoner på plattformene og som slippes ut gjennom plattformens drenasje-systemer, beskyttelseskjemikalier i strukturer på plattformene m.m. 29

30 Kjemikalieforbruket for hjelpekjemikalier taes fra forbruksrapporter i vårt datasystem SAP, og sjekkes mot innkjøpte mengder. Tabell Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Injisert (tonn) 27 Vaske- og rensemidler Figur 4-4 Historiske utslipp av hjelpekjemikalier Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Tor feltet Tonn 10 8 Forbruk Utslipp Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Dette er kjemikalier som tilsettes i rørtransportsystemene for å utføre funksjoner i transportsystemet (hydrathemmere, friksjonsnedsettende tilsetningsstoffer, korrosjonshemmere og biocider). Det har ikke vært forbruk av eksportkjemikalier på Tor i Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) Det er ikke rapportert kjemikalier fra andre produksjonssteder for år

31 4.10 Vannsporstoffer Vannsporstoffer/tracere er kjemikalier som injiseres i brønnene for bedre reservoarkontroll. Det er ikke rapportert vannsporstoffer for år

32 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER Dette kapittelet oppsummerer kjemikalienes miljøegenskaper, og gjenspeiler rapporteringen under kapittel 4 Bruk og utslipp av kjemikalier. I kapittel 4 rapporteres bruk og utslipp av produktene som CONOCOPHILLIPS har benyttet seg av i år 2009, mens det i kapittel 5 rapporteres på utslippsmengden av komponentene i disse produktene. Disse ingrediensene rapporteres etter forhåndsbestemte kriterier (linjeinndeling), og er gruppert i følgende hovedgrupper: Vann PLONOR kjemikalier Kjemikalier som ikke tillates sluppet ut: Hormonforstyrrende stoffer [Kategori 1] Liste over prioriterte kj.som omfattes av resultatmål 1 (prioriteringslisten) St.meld.nr 21 ( ) [Kategori 2] Bionedbrytbarhet < 20% og Log P ow >= 5 [Kategori 3] Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC 50 eller LC 50 <=10 mg/l [Kategori 4] Kjemikalier som skal fases ut: To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, Log P ow >= 3 og molekylvekt < 700, EC 50 eller LC 50 < 10 mg/l [Kategori 6] Uorganisk og EC 50 eller LC 50 < =1 mg/l [Kategori 7] Bionedbrytbarhet < 20% [Kategori 8] Andre kjemikalier, dvs. kjemikalier som ikke faller i noen av de øvrige gruppene. Dersom det er rapportert om utslipp av kjemikalier i kategorien "Kjemikalier som ikke tillates sluppet ut" (kategori 1, 2, 3 eller 4), er det gitt en forklaring på utslippet. 32

33 5.1 Samlet utslipp av kjemikalier Tabell 5-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt (tonn) Mengde sluppet ut (tonn) Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-1 Fordeling av samlet utslipp for de ulike kategoriene TOR feltet Fordeling av samlet utslipp av kjemikalier i SFT klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og gif tighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 33

34 Figuren under viser den historiske utviklingen for utslipp på de ulike kategoriene i perioden For årene 1998 og 1999 er produkter på SFT-liste B lagt i gruppen Andre kjemikalier. Informasjon fra 1997 er utelatt da data kun eksisterer samlet for Ekofisk-feltet, Tor og Edda. Figur 5-2 Historisk utvikling for de ulike kategoriene År Historisk utvikling for samlet utslipp på ulike kategorier Tor-feltet Tonn Vann PLONOR Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 Kategori 6 Kategori 7 Kategori 8 Andre Kjemikalier Figur 5-2 viser at andelen kjemikalier i grønn kategori er stabilt de siste tre årene, mens andelen gule kjemikalier har gått noe opp i 2008 for så å ha nedgang i Andelen kjemikalier i rød kategori er omtrent uendret fra 2008 til 2009, og skyldes bruken av korrosjonshemmer i rød kategori. 34

35 5.2 Borekjemikalier Tabell 5.2 Bore-og brønnkjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt (tonn) Mengde sluppet ut (tonn) Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-2 Fordeling av produksjonskjemikalier på de forskjellige kriteriene TOR feltet Fordeling av bore&brønnkjemikalier i SFT klasser V ann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 35

36 5.3 Produksjonskjemikalier Tabell 5.2 Produksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt (tonn) Mengde sluppet ut (tonn) Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-3 Fordeling av produksjonskjemikalier på de forskjellige kriteriene TOR feltet Fordeling av produksjons-kjemikalier i SFT klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Kjemikalier i kategori 6 og 8 (rød) skyldes bruk av korrosjonshemmer. 36

37 5.4 Injeksjonsvannskjemikalier Tabell 5-3 Injeksjonsvannskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt (tonn) Mengde sluppet ut (tonn) Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-4 Fordeling av injeksjonsvannskjemikalier på de forskjellige kriteriene TOR feltet Fordeling av injeksjonsvann-kjemikalier i SFT klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Alle injeksjonskjemikaliene har akseptable iboende egenskaper. 37

38 5.5 Gassbehandlingskjemikalier Det har ikke vært forbruk av gassbehandlingskjemikalier på Tor i Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 Hjelpekjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt (tonn) Mengde sluppet ut (tonn) Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-5 Fordeling av hjelpekjemikalier på de forskjellige kriteriene TOR feltet Fordeling av hjelpe-kjemikalier i SFT klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Hjelpekjemikalier har grunnet substitusjoner akseptable iboende miljøegenskaper. 38

39 5.7 Kjemikalier som går med Eksportstrømmen Det er ikke rapportert forbruk av kjemikalier for denne gruppen i år Kjemikalier fra andre produksjonssteder Det er ikke rapportert forbruk av kjemikalier for denne gruppen i år Vannsporstoffer Det er ikke rapportert forbruk av kjemikalier for denne gruppen i år

40 6 RAPPORTERING TIL OSPAR Dette kapittel gir en oversikt over både bruk og eventuelle utslipp av miljøfarlige forbindelser. Vesentlige deler av den informasjonen som gis i dette kapittel er SFT pålagt å videreformidle til Oslo- og Pariskommisjonen (OSPAR). 6.1 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Rapporteringen under dette kapittel gjelder utelukkende for forbindelser som kommer inn under minst en av de følgende kategoriene: Kjemikalier som ikke tillates sluppet ut: Hormonforstyrrende stoffer [Kategori 1] Liste over prioriterte kj.som omfattes av resultatmål 1 (prioriteringslisten) St.meld.nr 25 ( ) [Kategori 2] Bionedbrytbarhet < 20% og Log P ow >= 5 [Kategori 3] Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC 50 eller LC 50 <=10 mg/l [Kategori 4] Kjemikalier som skal fases ut: To av tre kategorier: o Bionedbrytbarhet < 60%, Log P ow >= 3, EC 50 eller LC 50 < 10 mg/l [Kategori 6] Uorganisk og EC 50 eller LC 50 < =1 mg/l [Kategori 7] Bionedbrytbarhet < 20% [Kategori 8] Kjemikalier som er brukt i rapporteringsåret, men ikke sluppet ut er også rapportert. Kjemikalier som er på PLONOR-listen er ikke rapportert, selv om de møter kravene til BOD<20% (eksempelvis cellullose). Oversikt over bruk og utslipp miljøfarlige forbindelser finnes i Environmental Web. Det har ikke vært forbruk av kjemikalier i denne kategorien i Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som tilsetninger i produkter Det har ikke vært forbruk av kjemikalier i denne kategorien i Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som forurensninger i produkter Det har ikke vært forbruk av kjemikalier i denne kategorien i

41 7 UTSLIPP TIL LUFT Beregning av utslipp til luft er basert på utslippsfaktorer og brenselforbruk. ConocoPhillips bruker utslippsfaktorene som er angitt i OLFs retningslinjer for utslippsrapportering, med unntak av faktorene for beregning av CO 2 - og NO X -utslippene fra gassturbinene. Faktoren for beregning av CO2 for brenngass er basert på analyse av brenngassens sammensetning, og er spesifikk for Tor. Faktoren for beregning av CO2 for fakling er standardfaktor fra klimakvoteforskriften. Faktoren for beregning av NOx-utslipp fra motorer ble endret i forbindelse med innføringen av NOx-avgiften og retningslinjene i Særavgiftsforskriften. Faktoren for beregning av NOx-utslipp fra fakkel er endret med grunnlag i en studie som SINTEF har gjennomført i 2007 (NOT ). En oversikt over de faktorene som er brukt for de ulike utslippskildene er gitt nedenunder: Gassturbiner Gjennomsnitt CO 2 : 2,6 kg/sm³ gass (ref. 1) Gjennomsnitt NO X : 11,7 g/ Sm 3 gass (ref. bedriftsspesifikk) Gjennomsnitt VOC : 0,24 g / Sm³ gass (ref. OLF) Gjennomsnitt CH 4 : 0,91 g / Sm³ gass (ref. OLF) Gjennomsnitt CO : 1,70 g / Sm³ gass (ref. OLF) Gjennomsnitt N 2 O : 0,019 g/sm³ gass (ref. OLF) 1) Utslippsfaktoren for brenngass på Tor baseres på sammensetningen av brenngassen. Utslippsfaktoren beregnes i TEAMS ved molberegning. Fakling Gjennomsnitt CO 2 : 3.73 kg/ Sm³ gass (ref. 2) Gjennomsnitt NO X :1,4 g / Sm³ gass (ref. OD) Gjennomsnitt VOC : 0,06 g / Sm³ gass (ref. OLF) Gjennomsnitt CH 4 : 0,24 g / Sm³ gass (ref. OLF) Gjennomsnitt CO : 1,50 g / Sm³ gass (ref. OLF) Gjennomsnitt N 2 O : 0,02 g / Sm³ gass (ref. OLF) 2) standardfaktor fra klimakvoteforskriten Dieselmotorer Gjennomsnitt CO 2 : 3,17 tonn / tonn diesel (ref.3) Gjennomsnitt NO X : 0,055 tonn / tonn diesel (ref. Særavgiftsforskriften) Gjennomsnitt VOC : 5,00 kg / tonn diesel (ref. OLF) Gjennomsnitt SO 2 : 2,8 kg / tonn diesel (ref. OLF) Gjennomsnitt N 2 O : 0,20 kg / tonn diesel (ref. OLF) Gjennomsnitt CO : 7,00 kg / tonn diesel (ref. OLF) Gjennomsnitt CH 4 : - (ref. OLF) 3) standardfaktor fra klimakvoteforskriten 41

42 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser Permanent plasserte innretninger Tabell 7.1a Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff (tonn) Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 (tonn) Utslipp NOx (tonn) Utslipp nmvoc (tonn) Utslipp C H4 (tonn) Utslipp SOx (tonn) Utslipp PCB (tonn) Utslipp PAH (tonn) Utslipp dioksiner (tonn) Utslipp til sjø - fallout fra brønntest (tonn) Oljeforbruk (tonn) Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder Kraftkrevende prosesser med størst utslipp er gassløft og vanninjeksjon. Figur 7-1 Historisk utvikling CO2 utslipp på Tor feltet Historisk utvikling CO2 utslipp T or fe ltet tonn Turbin Motor Fakkel Økningen i CO2 utslipp fra turbin skyldes endret CO2 faktor. Forbrent gassmengde er redusert i forhold til