UTSLIPPSRAPPORT for TOR feltet (2/4 E)

Transkript

1 UTSLIPPSRAPPORT 2010 for TOR feltet (2/4 E)

2 Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Tor-feltet i år Kontaktpersoner hos ConocoPhillips (COPSAS) er: Kontaktperson Telefon E-postadresse Gro Alice Gingstad gro.gingstad@conocophillips.com Monica Aasberg Monica.aasberg@conocophillips.com 2

3 Innholdsfortegnelse 1 STATUS FELTETS STATUS Feltbeskrivelse MILJØPROSJEK TER I MILJØRELATERTE OLF-PROSJEKTER CONOCOPHILLIPS HAR DELTATT I AVVIK SBEHAN DLING AV OVERSKRIDELSER I ÅR STATUS FOR PRO DUKSJONSMENGDER STATUS NULLUTSLIPPSARBEIDET UTFASNINGSPLANER UTSLIPP FRA BORING BRØNNSTATUS UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN UTSLIPP AV OLJE O G OLJEHOLDIG VANN Samlede utslipp av hver utslippstype i år Beskrivelse av renseanlegget Historisk utvikling for produsert vann Analyser av olje i vann UTSLIPP AV TUNGMETALLER MED PRODUSERT VANN UTSLIPP AV AROMATER OG ALKYLFENOLER MED PRODUSERT VANN UTSLIPP AV RADIOAKTIVITET BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP BORE- O G BRØNNKJEMIK ALIER (BRUKSO MRÅDE A) PRODUKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE B) INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE C) RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE D) GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (BRUKSO MRÅDE E) HJELPEK JEMIK ALIER (BRUKSOMRÅDE F) KJEMIKALIER SO M TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G) KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (BRUK SOMRÅDE H) VAN NSPORSTOFFER EVALUERING AV KJEMIKALIER SAMLET UTSLIPP AV KJEMIKALIER BOREKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEK JEMIK ALIER KJEMIKALIER SO M GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER VAN NSPORSTOFFER RAPPORTERING TIL OSPAR BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØ FARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER I PRODUKTER BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØ FARLIGE FORBINDELSER SOM FO RURENSNINGER I PRODUKTER UTSLIPP TIL LUFT UTSLIPP TIL LUFT FRA FORBRENNINGSPROSESSER Permanent plasserte innretninger UTSLIPP VED LAGRIN G OG LASTING AV RÅOLJE DIFFUSE UTSLIPP O G KALDVEN TILERING AKUTT FORURENSNING TIL SJØ

4 8.1 AKUTTE OLJEUTSLIPP AKUTT FORURENSNING AV K JEMIKALIER OG BORESLAM AKUTT FORURENSNING TIL LUFT HISTORISK O VERSIKT FOR AKUTTE FORURENSN IN GER AVFALL FARLIG AVFALL KILDESORTERT AVFALL SO RTERINGSGRAD VEDLEGG OVERSIKT AV OLJEINNHOLD FOR HVER VANN TYPE MASSEBALANSE FOR ALLE KJEMIKALIER ETTER FUNK SJONSGRUPPE OVERSIKT OVER NEDSTENGN IN GER I

5 1 STATUS 1.1 Feltets status Denne utslippsrapporten dekker utslipp fra aktiviteter på Tor feltet innen utvinningslisens 018, der ConocoPhillips Skandinavia AS er operatør. Rettighetshavere i utvinningstillatelse 018/006: Status pr TOTAL E&P Norge AS 48,20% ConocoPhillips Skandinavia AS 30,66% Eni Norge AS 10,82% Statoil Petroleum AS 6,64% Petoro AS 3,69% 1 K ilde: Olje- og Energ idep., F akta 2010 No rsk petro le umsvirksom he t Feltbeskrivelse Plattformen Tor 2/4 E befinner seg ti kilometer nordøst for Ekofisk-senteret, noe som tilsvarer en flytid på fem minutter. Tor 2/4 E er en kombinert produksjons- og boligplattform, og prosessen består av en testseparator, en produksjonsseparator, ett gassløftsystem, ett vanninjeksjonssystem og ett system for produsert vann. Boligmodulen på Tor 2/4 E har 92 senger. Det har vært 15 nedstegninger på Tor i Dette inkluderer både feltnedstegninger, plattformnedstegninger og unit nedstegninger. For fullstendig oversikt over disse nedstegningene se vedlegg Miljøprosjekter i 2010 I drift har det i 2010 vært utfasing av en avleiringshemmer i gul miljøkategori, med ett annet gult alternativ. Dette ble gjort av tekniske årsaker, på grunn av problemer knyttet til avleiringer. Det ble oppnådd noe miljøforbedring i dette byttet, da det nye kjemikaliet har en lavere andel gult stoff. Det er få røde kjemikalier igjen å substituere, og disse er det også teknisk vanskelig å erstatte. Det er kun ett rødt kjemikalie (korrosjonshemmer) igjen som er brukt på Tor i I boring har det vært utfasing av ett rødt produkt med utslipp til sjø. Dette produktet kan bli brukt til HPHT brønner i fremtiden. I tilegg er to røde borekjemikalier identifisert for utfasing. Den ene en emulsifier og den andre en emulgator. Disse er begge under testing og de er planlagt utfaset i løpet av I brønnservice har det vært utfasing av ett rødt produkt med utslipp til sjø brukt i syrestimulering. Det gule erstatninsproduktet ble faset inn i løpet av i tilegg er ett rødt brønnkjemikalie identifisert til utfasing. Denne en korrosjon inhibitor som er under testing og vil bli faaset ut i løpet av Nærmere informasjon om substitusjonsarbeidet er gitt i kapittel 1.6 og 1.7 Utfasingsplaner 5

6 ERMS prosjektet og DREAM brukergruppe ConocoPhillips har tidligere deltatt i ERMS Joint Industry Project (JIP) (Environmental Risk Management System) som ble avsluttet i Dette prosjektet utviklet DREAM modellen for beregning av EIF. Etter at JIP en ble avsluttet har ConocoPhillips deltat i brukergruppa som har fortsatt arbeidet med vedlikehold, videreutvikling og oppgradering av DREAM modellen. 1.3 Miljørelaterte OLF-prosjekter ConocoPhillips har deltatt i ConocoPhillips deltar i de fleste arbeidsgrupper i OLF som jobber med ulike miljøproblemstillinger. Arbeidsgrupper som vi deltar aktivt i er; til sjø: Koordineringsgruppe for Miljøovervåkning Arbeidsgruppe Akutte utslipp Arbeidsgruppe Rapportering Arbeidsgruppe Produsert Vann Arbeidsgruppe LRA til luft: Arbeidsgruppe utslipp til luft I 2010 har arbeidsgruppen for utslipp til luft fått utført en utredning knyttet til mulig nydannelse av HCB og PCB fra forbrenningsprosesser offshore. Utredingen omfatter også oppdatert informasjon om utslipp av dioksiner. Arbeidet ble gjort med utgangspunkt i et pålegg fra Klif, og den endelige rapporten er oversendt. Annet: ConocoPhillips er også representert i utvalg for ytre miljø og i arbeidsgruppe teknologi og kompetanse Forskning og utvikling Forskningsporteføljen for 2010 bestod av 80 prosjekter med en kostnadsramme på 80,4 millioner kroner. De prosjektene selskapet går inn i har en klar knytning opp mot selskapets operasjonelle behov. Dette dekker viktige områder for å øke effektiviteten og operasjonell tilgjengelighet av utstyr. Vi har sterk fokus på å forstå flerfasestrømning i rør og vi deltar i flere prosjekter innen CO 2 forskning relatert til fangst, lagring og CO 2 brukt som trykkstøtte i reservoaret. Vi har fokus på å øke kunnskapen om undergrunnen på Ekofisk gjennom et program sammen med IRIS og Universitetet i Stavanger. 6

7 2010 R&D budget Operations Improvement 41% Productivity Enhancement 3% Reservoir Char Seismic 8% Imaging 1% Integrated Operations 14% Adv Drilling 2% ER 17% Environment and Arctic 14% Selskapets forskningsinnsats har resultert i flere prosjekter som enten er implementert i driften eller som har blitt kommersialisert. Eksempler på dette er: Viziwear - En kommunikasjonspakke med trådløs overføring av høykvalitet bilde og lyd fra offshore til land. Dette har hatt en svært stor betydning for å øke effektiviteten i kommunikasjonen og produktet er tilgjengelig på kommersiell basis. Safe Sea Lift - Det er utviklet og blir installert utstyr og programvare på våre supplybåter og alle plattformkraner som muliggjør at kranfører og båtkaptein har full oversikt over hvor mye lasten på båtdekket beveger seg i forhold til hvor den står på dekket. Tilgjengeligheten for å kunne utføre sikre sjøløft er forventet å øke med opp til 20 prosent og i tillegg forventes det en sikrere operasjon enn tidligere. Forskning på miljøområdet utgjør en vesentlig delt av vår FoU virksomhet. Som nevnt deltar vi i flere prosjekter innen forskning på CO 2. Et av programmets fokusområder går på å øke forståelsen på fangst og lagring av CO 2, samtidig som man fokuserer på utfordringene i undergrunnen med permanent lagring. Her er vi med i et feltforsøk i Longyearbyen på Svalbard der CO 2 skal pumpes ned i et porøst sandsteinslag og CO 2 ens strømningsmønster skal monitoreres. Universitetet på Svalbard (UNIS) er i gang med å etablere en undervisningsdel som skal være med på å øke kompetansen på dette området og som er knyttet opp mot det nevnte prosjektet. Olje i is prosjektet tester ut eksisterende oljeoppsamlingsteknologi samt utvikler forbedret utstyr og prosedyrer for bruk i arktiske områder. Det ble gjennomført flere feltforsøk med olje i is ved Hopen både i 2007, 2008 og 2009 der det blant annet har blitt gjort forsøk med utslipp av olje i is og uttesting av nye skimmere, dispergering, sleping av lenser i is og brenning av olje. Resultatene fra dette prosjektet ble presentert i Tromsø i januar Presentasjoner av resultatene er også gjort i flere møter i løpet av

8 For fire år siden tok ConocoPhillips initiativ til å etablere en internasjonal Arktisk miljøkonferanse, Arctic Frontiers. Denne ble arrangert for fjerde gang i Tromsø i januar Opp til 1000 personer var til stede i Tromsø i løpet av denne uken i forbindelse med aktiviteter knyttet til denne konferansen. ConocoPhillips har deltatt i et JIP der BiotaGuard systemet i 2009 har blir testet ut videre rundt utslippene fra Mongstad. Dette arbeidet ble rapportert ferdig i ConocoPhillips støtter er flerårig prosjekt kalt The Arctic Sea in the Wintertime styrt fra Høgskolen i Bodø. Her blir gjort studier på økosystemnivå i marine områder rundt Svalbard. Formålet er å øke kunnskapsnivået knyttet til økosystemene i vintersesongen der en før har hatt svært begrenset med informasjon. Prosjektet vil bli ferdigstilt i løpet av ConocoPhillips har i flere år støttet et prosjekt kalt Influence of Climate Change on Persistent Organic Pollutions dynamics i regi av Polarinstituttet. Prosjektet ble avslutet i 2010 da en stipendiat fullførte og forsvarte sin Dr. grad. Resultatene fra prosjektet publiseres internasjonalt og danner et viktig bidrag til forståelsen om hvordan stabile forurensninger oppfører seg i et arktisk miljø. 1.4 Avviksbehandling av overskridelser i år 2010 Avvik Det har ikke vært avvik i 2010 på Tor. Gjeldende utslippstilletelse for PL018: Not Endring av rammetillatelse for Ekofiskområdet (vilkår som gjelder utslippsgrense for NOx fra energianlegg og etablering av program for dokumentasjon på utslipp), datert , SFT ref. 2008/ Not /not Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for ConocoPhillips Skandinavia AS, Ekofiskområdet og Program for beregning og måling av kvotepliktige utslipp for ConocoPhillips, Ekofiskområdet, datert , SFT ref. 2007/1059. Siste endring datert , Klif ref. 2007/ not Oppdatering av tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven, boring og produksjon på Ekofiskområdet (PL018) ConocoPhillips, datert , SFT ref. 2006/ not "Bruk og utslipp av kjemikalier og utslipp til luft knyttet til produksjon på Ekofisk 2/4M" - denne inkluderer oppdatering av rammetillatelse PL 018 datert 8/7-05, SFT re. 2005/ Tillegg: not " Bruk av eksportkjemikalie på Ekofisk 2/4J, SFT ref. 2005/ , datert 5/12/-05 not " Tillatelse til bruk og utslipp av sporstoffer Ekofisk 2/4X ConocoPhillips", SFT ref. 2005/ , datert 22/ Not , av tritiert vann til grunn på Tor, datert Not , av naturlig forekommende radioaktive stoffer i forb. med petroleumsvirksomhet, datert

9 Not , av tritium i forbindelse med tracerundersøkelser på Ekofisk og Eldfisk, datert Not , Injeksjon av kvikksølvholdig materiale fra rør-og produksjonsanlegg på Ekofisk, SFT ref. 2003/ , datert

10 1.5 Status for produksjonsmengder Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Differanse mellom dieselmengde i tabell 1.0a og tabell 7.1a skyldes at tab.1.0a viser diesel levert til plattformen, mens tabell 7.1a viser diesel forbrent på plattformen. Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

11 Historiske data og prognoser. Prognoser er basert på RNB2011. Figur 1-1 Produksjon av olje på feltet (Sm 3 o.e.) Tor Oljeproduksjon prognose År Figur 1-2 Produksjon av gass på feltet (mill. Sm3 o.e.) Tor Gassproduksjon prognose År

12 Figur 1-3 Produsert vann (m 3 ) TOR FELTET Vannproduksjon prognose m

13 1.6 Status nullutslippsarbeidet Det ble i 2008 levert en egen nullutslippsrapport angående status og kost-nytte verdi for videre nullutslippsabreid for alle feltene i produksjonslisens 018; Kostnader og nytte for miljø og samfunn ved injeksjon av produsert vann, inkludering av radioaktive stoffer i nullutslippsmålet, samt krav om at det ikke skal være utslipp av borekaks og borevæsker offshore. Status på nullutslippsarbeidet ble også presentert i årsrapport for I 2006 ble det levert to rapporter til KLIF som omhandler status på nullutslippsarbeidet i PL 018 området. Rapportering av kostnadstall og EIF verdier i forbindelse med nullutslippstiltak, juni Ekstrarapportering i forbindelse med nullutslippsarbeidet 2006, oktober Status på nullutslippsarbeidet i PL 018 området ble også presentert i en egen rapport til KLIF i juni 2003, samt kommunisert til KLIF i april På grunn av den lave miljørisikoen knyttet til utslipp fra Tor-feltet er det ikke vurdert tiltak som innebærer fysiske ombygginger på Tor-feltet. De eneste tiltak som vurderes er substitusjon av kjemikalier. ConocoPhillips arbeider kontinuerlig med vurdering av kjemikaliene for å ytterligere redusere miljørisikoen se kap 1.7 Utfasningsplaner. Bore og Brønnservice I boring og brønnservice utgjør utslipp av røde kjemikaler en liten andel (0,0032 %) av totale utslipp. Det er brukt ett rødt produkt i brønnserviceoperasjoner (fjerning av avleiring og syrestimulering). Dette er korrosjonshemmeren HAI-202, og dette produktet utgjør andelen rødt stoff sluppet ut til sjø. Det brukes hovedsakelig gjengefett i gul kategori. Ett rødt gjengefettprodukt er beholdt i bruk på foringsrør. I 2011 vil selskapet i større grad ta i bruk smøringsfrie foringsrør, med dope-free connections, og målet er å fase ut bruken av gjengefett på foringsrør fullstendig. Det er også brukt tre røde produkter i brønnserviceoperasjoner (syrestimulering og fjerning av avleiring). Dette er korrosjonshemmerene HAI-202, slurry gel J564 og biosidet Proxel XL2. Det er disse produktene som utgjør andelen rødt stoff sluppet ut til sjø. Mot slutten av 2010 ble to gule erstatningsprodukter verifisert for bruk. Disse to vil erstatte HAI-202 og J564 i løpet av Dermed gjenstår nå kun ett rødt produkt med utslipp til sjø på utfasningsplanen for brønnservice. Brønnservicekjemikalier (fra syrestimulering, fjerning av avleiring og annen behandling) produseres fra brønnen når den settes tilbake i produksjon etter intervensjon. Den første delen av tilbakestrømninger (clean-up flow) fra Tor-feltet rutes til testseparator, men etter en stund dirigeres brønnstrømmen til produksjonsseparatorene. Vannløselige kjemikalier følger da vannstrømmen og slippes til sjø. ene av brønnservicekjemikalier beregnes etter KIV-metoden, som tar høyde for stoffenes olje/vann fordelingskoeffisient og dermed 13

14 om stoffene følger olje- eller vannstrømmen. Dette har medført redusert utslippsfaktor for mange av komponentene Utfasningsplaner Følgende kategorier er opprettet av KLIF som støtte for klassifisering av kjemikalier som prioriterte for substitusjon med hensyn til ytre miljø: 1) Sort kategori Sort kategori omfatter stoffer som inngår i følgende lister: Prioritetslisten fra St. meld.nr. 21 ( ). OSPAR List of Chemicals for Priority Action, jf OSPAR Strategy with regard to Hazardous Substances I tillegg skal stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper kategoriseres som sorte: Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og bioakkumuleringspotensial Log Pow 5. Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og er giftig (LC50 eller EC50 10mg/l) Stoff som er antatt å være arvestoffskadelig eller er reproduksjonsskadelige. 2) Rød kategori Rød kategori omfatter stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper: Uorganiske stoffer som er meget giftige (EC50 eller LC50 1 mg/l) Organiske stoffer med bionedbrytbarhet BOD28 < 20 % Organiske stoffer eller stoffblandinger som møter to av tre av de følgende kriterier: 1. Bionedbrytbarhet, BOD28 < 60 % eller 2. Bioakkumuleringspotensial, Log Pow 3 og molekylvekt < 700 eller 3. Akutt giftighet, LC50 eller EC50 10 mg/l For stoffer som er moderat nedbrytbare (tilsvarende biodegradering BOD28 mellom 20 og 60%) skal egenskapene til nedbrytningsproduktene vurderes. Nedbrytningsprodukter som vurderes som miljøfarlige skal prioriteres for substitusjon. Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Utfasing av kjemikalier i Boring Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kje mikalie Be grunne lse til sjø? Priorite t Shell Tellus T Hydraulikkolje. Erstatningsprodukt ikke identifisert. SORT NEI MED Total Equis ZS 32 Texaco Rando HDZ 46 1-bromonapthalene Hydraulikkolje. Erstatningsprodukt ikke identifisert Hydraulikkolje. Erstatningsprodukt ikke identifisert Tracer. Erstatningsprodukt ikke identifisert. Brukes i små mengder, liter per brønn pr år. SORT NEI MED SORT NEI MED RØD NEI LAV 14

15 Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kje mikalie Be grunne lse til sjø? Priorite t Bentone Leire. Erstatningsprodukt for leire er vanskelig, men arbeide, men det er Bentone Leire. Ingen erstatningsprodukt med tilfredsstillende ytelse i HTHT applikasjon identifisert. Kun brukt ved HPHT-brønner. Emul HT Emulsifier. Erstatningsprodukt er identifisert og under testing. SCR-500L Retarder. Bruk av SCR-100L og HR-25L har redusert forbruk av SCR-500L. Vil beholdes som Soltex Fluid loss kjemikalie. Ingen erstatningsprodukt funnet. Kun brukt ved HPHTbrønner Versapro P/S Emulsifier. Erstatningsprodukt funnet, men kan ikke brukes av tekniske årsaker Versatrol Fluid loss controll. Samme som Versapro P/S. Versatrol HT Fluid loss controll. Samme som Versapro P/S. Kun brukt ved HPH T-brønner. Skal fases ut med EMI-993 Versatrol M Fluid loss controll. Samme som Versapro P/S VG Supreme Viscosifier. Erstatningsprodukt ikke identifisert. Kun brukt ved HPHT-brønner. Flowzan Liquid Injection cheimical. Skal fases ut med nytt produkt (EMI-1769 /Gul Y2) EMI Fluid loss controll. Erstatningsprodukt ikke funnet. RØD NEI LAV RØD NEI LAV RØD NEI MED RØD JA MED RØD NEI MED RØD NEI MED RØD NEI MED RØD NEI MED RØD NEI MED RØD NEI MED RØD NEI MED RØD NEI MED 15

16 Utfasing av kjemikalier i brønnservice Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse til sjø? Priorite t HAI Corrosion inhibitor. Erstatningsprodukt (HAI-303/gult) Proxel XL Biosid. Ingen erstatningsprodukt funnet. J Viscosifier. Erstattet med B269 / gult produkt Norpol Cementing chemical. Erstatningsprodukt ikke funnet. Liquid Stone Cementing chemical. Erstatningsprodukt ikke funnet. ThermaSet Cementing chemical. Erstatningsprodukt ikke funnet. Norpol Cementing chemical. Erstatningsprodukt ikke funnet. Norpol Cementing chemical. Erstatningsprodukt ikke funnet. R ØD JA HØY R ØD JA HØY R ØD JA HØY R ØD NEI LAV R ØD NEI LAV R ØD NEI LAV R ØD NEI LAV R ØD NEI LAV Polybutene multigrade Bestolife 2010 NM Ultra Kabeloperasjoner /smøremidler. Erstatningsprodukt ikke funnet Gjengefett casing. Erstatningsprodukt ikke funnet. R ØD NEI LAV R ØD JA MED Korrosjonshemmeren HAI-202 brukes i brønnintervensjonsoperasjoner. Det finnes et erstatningsprodukt som skal fases inn i løpet av Det røde produktet J564 (slurry gel) ble faset ut mot slutten av 2010, og erstatningsprodukter skal være fullstendig innfaset i løpet av Flere røde produkter inngår i de oljebaserte borevæskesystemene Versatec og oljebasert WARP. Ved boring med åpent slamsystem (ved boring av topphull før stigerør er på plass) benyttes baryttfri vannbasert borevæske, så det forekommer ikke utslipp av røde borevæskekjemikalier fra boring. 16

17 Gjengefettproduktet Bestolife 2010 NM Ultra ble i 2007 i stor grad erstattet av Jet Lube Seal Guard ECF for smøring av foringsrør. Da det viste seg at Jet Lube produktet ikke levde opp til de tekniske kravene som leverandøren lovet gikk man tilbake til Bestolife 2010 NM Ultra for flere av operasjonene. ene til sjø av gjengefett brukt på foringsrør forekommer kun ved boring av topphull, og er da estimert til 10 % av forbruket på denne delen av brønnen. Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Korrosjonshemmer for brønner CRO i rød kategori, ble erstattet i 2007 av FX 2867 som også er i rød kategori, men hvor utslipp av røde stoffer er beregnet til kun 5 % av gammelt produkt. Flere forsøk har vært gjort for å få denne helt gul, men uten å lykkes. Det stilles spesielle krav til FX2867 fordi dette produktet injiseres nede i produksjonsbrønner. Det stilles således krav til termisk stabilitet ved shut-in betingelser. Det har vist seg å være vanskelig å finne produkter som tilfredsstiller kravene, i tillegg til å være en effektiv korrosjonshemmer og i gul miljøkategori. Andelen av røde kjemikalier i FX2867 har gått ned som føle av omklassifisering av en av komponentene i produktet fra rødt til gult. Dette skyldes nye tester av kjemikaliene som inngår i produktet. Det benyttes også en gul korrosjonshemmer FX1850 på Tor. Det er planlagt å skifte denne med et gult alternativ FX2538. Bakgrunnen er at dette vil redusere EIF og redusere antall kjemikalier som er i bruk. Bytte fra ST852NW til ST8031D vil føre til en vesentlig miljøforbedring, til tross for at begge kjemikaliene er i gul miljøkategori. Dette da ST8031D viser langt lavere toksisitet enn ST852NW. Skiftet var planlagt i 2009, men dette ble ikke gjennomført før i januar 2010 på grunn av lavt forbruk i forhold til innkjøpt mengde av gammelt kjemikalie. ConocoPhillips leter fortsatt aktivt etter alternative kjemikalier, både av tekniske og miljømessige grunner. Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Prioritet Avleiringshemmer ST852NW Utfasing planlagt i løpet av 2009 Gjennomført i januar 2010 ST8031D Teknisk Lav-Miljø Korrosjonshemmer FX2867 Vurderes fortløpende Det letes aktivt etter gule alternativer RØD Medium Korrosjonshemmer FX1850 Gjennomføres første kvartal 2011 FX2538 Redusert EIF Medium Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Det er ingen injeksjonskjemikalier prioritert for substitusjon. (Ingen forandringer). 17

18 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Det er ingen produkter i denne gruppen som er prioritert for substitusjon.(ingen forandringer) 18

19 2 UTSLIPP FRA BORING 2.1 Brønnstatus Brønnfordeling på feltet pr Produserende Produserbare Gassinjektorer Vanninjeksjons- Reinjeksjon brønner brønner brønner Tor Bore-operasjoner på feltet i 2010 Brønn Vannbasert Olje 2/4 E-5 P&A section 2/4 E-12 P&A section 2/4 E-17 P&A section 19

20 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN 3.1 av olje og oljeholdig vann Samlede utslipp av hver utslippstype i år 2010 Tabell 3.1 av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert Fortregning 0.0 Drenasje Beskrivelse av renseanlegget testseparator TOR Separator Deg. pot surge tank plate sep. sjø Produsert vann separeres i produksjonsseparatoren og testseparatoren og ledes til vannbehandlingsanlegget. Først sendes separert vann til avgassingstank (degassing pot); formålet er å redusere trykket i væsken til omtrent atmosfærisk trykk, slik at medrevet gass lettere kan frigjøres og dra med seg olje til overflaten. Den samlede strømmen av oljeholdig vann går inn i en surgetank for å jevne ut strømningsraten til oljesepareringsutstyret på nedstrømssiden. Tanken er også nyttig for grovutskilling av olje og partikler fra vannet. Fra surgetankene sendes væsken til plateseparatorene som består av vertikalt monterte platepakker for å fjerne faste partikler og av horisontalt monterte platepakker for å separere olje. Det rensede vannet fra plateseparatoren blir sluppet til sjø. 20

21 3.1.3 Historisk utvikling for produsert vann Figur 3-1 Utviklingen av mengde produsert vann (Utsluppet vann) Tor feltet Utviklingen av mengde produsert vann (til sjø) m Det har vært en 41 % reduksjon i vannmengde til sjø fra 2009 til

22 Figur 3-2 Utvikling av total mengde utsluppet olje 14 Tor feltet Total mengde olje som er sluppet ut med produsert v ann tonn Figur 3-3 Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann Tor feltet Utv iklinge n av olje konse ntrasjonen i produsert vann mg/l

23 3.1.4 Analyser av olje i vann I henhold til etablerte prosedyrer tas det daglige vannprøver fra utløp for produsert vann til sjø for analyse av innhold av dispergert olje. 3.2 av tungmetaller med produsert vann Det er utført to analyser av tungmetaller i produsert vann for 2010 der det foreligger 3 prøveresultater per analyse. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført i 2010 av Intertek West Lab AS i samarbeid med ALS Scandinavia. Analysemetode eksl. kvikksøv: EPA 200.7og EPA 200.8, teknikk ICP-SMS Analysemetode for kvikksølv: EPA 200.7og EPA 200.8, teknikk atomfluorens. 3.3 av aromater og alkylfenoler med produsert vann Det er utført to analyser av aromater og alkylfenoler i produsert vann for 2010 der det foreligger 3 prøveresultater pr. analyse. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført i 2010 av West Lab Services. Analysemetode: PAH/NPD, alkylfenoler: BTEX, org.syrer, metanol: 3.4 av radioaktivitet. M-036, GC-MS etter inndamping, GC-FID med Headspace -injektor. Det er utført tre analyser av radioaktivitet i produsert vann for 2010 der det foreligger månedlige snittprøver på grunnlag av krav fra Statens Strålevern. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysene er gjennomført i 2010 av IFE. Metode: Høyoppløselig Gammaspektrometri 23

24 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Denne verdien er basert på 2 dagsprøver da miljøanalysen ble tatt. For Tor ga de halvårlige analysene en representativ verdi på olje i vann konsentrasjonen, en verdi på 7,5 g/m3. De daglige analysene ga et vektet gjennomsnitt for året på 5,99 g/m3. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen 575 Toluen 254 Etylbenzen 11 Xylen Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen* Benzo(b)fluoranten* Benzo(k)fluoranten* Indeno(1,2,3-c,d)pyren*

25 Gruppe Forbindelse (kg) Dibenz(a,h)antrasen* Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD (kg) 124 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler 1.41 C5-Alkylfenoler 0.24 C6-Alkylfenoler 0.01 C7-Alkylfenoler 0.01 C8-Alkylfenoler 0.01 C9-Alkylfenoler Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 388 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 (kg)

26 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Organiske syrer Forbindelse (kg) Maursyre 0 Eddiksyre Propionsyre Butansyre 541 Pentansyre 392 Naftensyrer Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen 1.09 Bly 3.73 Kadmium 0.30 Kobber 0.34 Krom 2.36 Kvikksølv 0.04 Nikkel 3.63 Zink Barium Jern Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra Ra Pb Det har vært en reduksjon i konsentrasjonen av Ra226 fra 11,93 bq/l i 2009 til 10,2 bq/l i Tilsvarende reduksjon for Ra228: 3,13 bq/l til 1,8 bq/l. For Pb210 har det vært en nedgang fra 1,825 bq/l til 0,7 bq/l. Dette kombinert med en stor reduksjon i vannmengden forklarer reduserte utslipp av Ra 226 og Ra 228 i bq. Det er ikke analysert på Th 228, da disse estimatene er basert på gammaspektroskopianalyser av Actinium 228. Actinium 228 står mellom Ra 228 og Th 228 i kjeden og gir derfor en representativ måling for både Ra 228 og Th 228. Th 228 kan derfor sies å ha samme verdier som Ra

27 Figur 3-4 Sammenligning av tungmetallutslipp i perioden Utvikling tungmetallutslipp TOR kg Sink Nikkel Kvikksølv Krom Kobber Kadmium Bly Arsen Figur 3-5 Sammenligning av barium og jernutslipp i perioden Utvikling i utslipp barium og jern Tor feltet kg Jern Barium Det har vært en 41% reduksjon i vannmengden fra 2009 til Barium konsentrasjon har i samme periode hatt en liten økning fra 107 g/m3 i 2009 til 155 g/m3 i Kombinert fører dette til et redusert barium utslipp. 27

28 Figur 3-6 Sammenligning av utslipp for [kg] Sammenligning av utslippene Tor 2/4 E PAH BTX Alkylfenoler Fenoler Karboksylsyrer (x100) Alle komponenter i produsert vann viser en reduksjon av total utsluppet mengde i 2010 vs Det har vært en 41% reduksjon i vannmengde til sjø fra 2009 til 2010 som gjenspeiles i total mengde utslipp av komponeneter. Olje i vann konsentrasjonen fra miljøanalysene viste en økning fra 2009 på 6.25 mg/l til en verdi på 7,5 mg/l i

29 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Figur 4-1 Totalt kjemikalieforbruk/-utslipp pr. produsert enhet Totalt forbruk og utslipp av kje mikalier pr produsert enhet Tor fe ltet tonn/mill sm produksjon sm3 forbruk tonn/sm utslipp tonn/sm3 Produksjon sm3 Produksjonen fortsetter nedgangen fra Forbruk av kjemikalier per produserte volumer har økning i 2010, pga. kjemikalieforbruk ifm. brønnplugging på Tor. Det høye kjemikalieforbruket i 2006 skyldes boring av en brønn på Tor. Peaken i 2003 skyldes økt brønnstimuleringsaktivitet, der overgangen til forbruk av 10% HCL utgjør hovedforklaringen. 4.2 Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Bore-og brønnkjemikalier inkluderer kjemikalier som brukes ved boreoperasjoner, komplettering, milling, sementering, gjengefett og til slutt kjemikalier som injiseres i brønn og senere følger brønnstrømmen opp (eksempelvis stimuleringsoperasjoner, syrevask, scale squeeze og andre brønnbehandlingsoperasjoner). 29

30 Figur 4-1 Historiske utslipp av bore-og brønnkjemikalier Forbruk og utslipp av bore-og brønnkjemikalier Tor feltet Tonn Forbruk I 2006 ble en brønn boret på Tor. I 2010 har det vært pluggeaktivitet på Tor, derfor høyt forbruk av borekjemikalier. 4.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Produksjonskjemikalier inkluderer kjemikalier som tilsettes i produksjonsprosessen og som følger med produsertvannstrømmen til sjø. Produksjonskjemikalier inkluderer også kjemikalier som tilsettes produksjon fra feltet og som transporteres via rørsystemene til prosessering på Ekofisk kompleks. Mengdene er i hovedsak oppgitt som målt forbruk, men er også kryssjekket mot andre kilder. ene er videre beregnet ut i fra forbruk multiplisert med utslippsfaktor. sfaktorene er vurdert og beregnet i en massebalansemodell. 30

31 Figur 4-2 Historiske utslipp av produksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjons kje mikalier Tor fe ltet Tonn Forbruk Økningen i 2007 skyldes økt bruk av korrosjonshemmer og avleiringshemmer, samt et kjemikalie i kategorien Andre. Denne økte bruken er resultat av økt produksjonsvolum og dermed tilsvarende økt kjemikaliebehov. Økt forbruk i 2010 sammenlignet med 2009 skyldes økt bruk av MEG. Forbruket er på tilsvarende nivå som i Injeksjonsvannskjemikalier (Bruksområde C) Injeksjonsvannskjemikalier er kjemikalier som tilsettes væske som injiserses i formasjonen for å øke produksjonen av olje og gass, og som kan tilbakeproduseres i produksjonsbrønnene. Kjemikalier tilsettes injiseringsvannet primært for å hindre korrosjon og vekst av sulfatreduserende bakterier. Mengdene er i hovedsak oppgitt som målt forbruk. Mengdene er kryssjekket mot andre kilder. ene er videre beregnet ut i fra forbruk multiplisert med utslippsfaktor. sfaktorene er vurdert og beregnet i en massebalansemodell 31

32 Figur 4-3 Historiske utslipp av injeksjonsvannskjemikalier Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier Tor feltet Tonn Forbruk Forbruksmengder følger vanninjeksjonsvolum. 4.5 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Rørledningskjemikalier er kjemikalier brukt ved legging, klargjøring, tømming, oppstart og nedstegning av rørledninger. Det har ikke vært forbruk av rørledningskjemikalier på Tor i Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Gassbehandlingskjemikalier er kjemikalier som brukes til tørking av naturgass eller til fjerning av CO 2 og H 2 S av naturgass. Det har ikke vært forbruk av gassbehandlingskjemikalier på Tor i Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Hjelpekjemikalier er kjemikalier som brukes i hjelpeprosesser på plattformene (kjølesystemer, vaskemidler, etc.), kjemikalier som brukes til vaske-og renseoperasjoner på plattformene og som slippes ut gjennom plattformens drenasje-systemer, beskyttelseskjemikalier i strukturer på plattformene m.m. Kjemikalieforbruket for hjelpekjemikalier taes fra forbruksrapporter i vårt datasystem SAP, og sjekkes mot innkjøpte mengder. 32

33 Figur 4-4 Historiske utslipp av hjelpekjemikalier Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Tor feltet Tonn Forbruk Økt forbruk av hjelpekjemikalier skyldes bruk av riggvask på Mærsk Innovator i forbindelse med pluggeaktivitet utført i Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Dette er kjemikalier som tilsettes i rørtransportsystemene for å utføre funksjoner i transportsystemet (hydrathemmere, friksjonsnedsettende tilsetningsstoffer, korrosjonshemmere og biocider). Det har ikke vært forbruk av eksportkjemikalier på Tor i Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) Det er ikke rapportert kjemikalier fra andre produksjonssteder for år Vannsporstoffer Vannsporstoffer/tracere er kjemikalier som injiseres i brønnene for bedre reservoarkontroll. Det er ikke rapportert vannsporstoffer for år

34 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER Dette kapittelet oppsummerer kjemikalienes miljøegenskaper, og gjenspeiler rapporteringen under kapittel 4 Bruk og utslipp av kjemikalier. I kapittel 4 rapporteres bruk og utslipp av produktene som ConocoPhillips har benyttet seg av i år 2010, mens det i kapittel 5 rapporteres på utslippsmengden av komponentene i disse produktene. Disse ingrediensene rapporteres etter forhåndsbestemte kriterier (linjeinndeling), og er gruppert i følgende hovedgrupper: Vann PLONOR kjemikalier Kjemikalier som ikke tillates sluppet ut: Hormonforstyrrende stoffer [Kategori 1] Liste over prioriterte kj.som omfattes av resultatmål 1 (prioriteringslisten) St.meld.nr 21 ( ) [Kategori 2] Bionedbrytbarhet < 20% og Log P ow >= 5 [Kategori 3] Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC 50 eller LC 50 <=10 mg/l [Kategori 4] Kjemikalier som skal fases ut: To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, Log P ow >= 3 og molekylvekt < 700, EC 50 eller LC 50 < 10 mg/l [Kategori 6] Uorganisk og EC 50 eller LC 50 < =1 mg/l [Kategori 7] Bionedbrytbarhet < 20% [Kategori 8] Andre kjemikalier, dvs. kjemikalier som ikke faller i noen av de øvrige gruppene. Dersom det er rapportert om utslipp av kjemikalier i kategorien "Kjemikalier som ikke tillates sluppet ut" (kategori 1, 2, 3 eller 4), er det gitt en forklaring på utslippet. 34

35 5.1 Samlet utslipp av kjemikalier Tabell 5-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-1 Fordeling av samlet utslipp for de ulike kategoriene TOR feltet Fordeling av samlet utslipp av kjemikalier i Klif klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og gif tighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 35

36 Figuren under viser den historiske utviklingen for utslipp på de ulike kategoriene i perioden For årene 1998 og 1999 er produkter på SFT-liste B lagt i gruppen Andre kjemikalier. Informasjon fra 1997 er utelatt da data kun eksisterer samlet for Ekofisk-feltet, Tor og Edda. Figur 5-2 Historisk utvikling for de ulike kategoriene Historisk utvikling for samlet utslipp på ulike kategorier Tor-feltet Tonn Vann PLONOR Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 40 Kategori 5 Kategori År Kategori 7 Kategori 8 Andre Kjemikalier Figur 5-2 Viser at andelen utslipp av kjemikalier i grønn kategori har hatt en økning fra 2009 til 2010, og det har også vært en liten økning i utslipp av kjemikalier i gul kategori. Dette skyldes i hovedsak økt forbruk i forbindelse med bore- og brønnarbeid. Det samlede forbruk og utslipp av røde kjemikalier er gått noe ned. 36

37 5.2 Borekjemikalier Tabell 5.2 Bore-og brønnkjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-2 Fordeling av produksjonskjemikalier på de forskjellige kriteriene TOR feltet Fordeling av bore&brønnkjemikalier i Klif klasser V ann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 37

38 5.3 Produksjonskjemikalier Tabell 5.2 Produksjonskjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-3 Fordeling av produksjonskjemikalier på de forskjellige kriteriene TOR feltet Fordeling av produksjons-kjemikalier i Klif klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Kjemikalier i kategori 6 og 8 (rød) skyldes bruk av korrosjonshemmer. 38

39 5.4 Injeksjonsvannskjemikalier Tabell 5-3 Injeksjonsvannskjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-4 Fordeling av injeksjonsvannskjemikalier på de forskjellige kriteriene TOR feltet Fordeling av injeksjonsvann-kjemikalier i Klif klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Alle injeksjonskjemikaliene har akseptable iboende egenskaper. 39

40 5.5 Gassbehandlingskjemikalier Det har ikke vært forbruk av gassbehandlingskjemikalier på Tor i Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 Hjelpekjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-5 Fordeling av hjelpekjemikalier på de forskjellige kriteriene TOR feltet Fordeling av hjelpe-kjemikalier i Klif klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Hjelpekjemikalier har grunnet substitusjoner akseptable iboende miljøegenskaper. 40

41 5.7 Kjemikalier som går med Eksportstrømmen Det er ikke rapportert forbruk av kjemikalier for denne gruppen i år Kjemikalier fra andre produksjonssteder Det er ikke rapportert forbruk av kjemikalier for denne gruppen i år Vannsporstoffer Det er ikke rapportert forbruk av kjemikalier for denne gruppen i år

42 6 RAPPORTERING TIL OSPAR Dette kapittel gir en oversikt over både bruk og eventuelle utslipp av miljøfarlige forbindelser. Vesentlige deler av den informasjonen som gis i dette kapittel er Klif pålagt å videreformidle til Oslo- og Pariskommisjonen (OSPAR). 6.1 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Rapporteringen under dette kapittel gjelder utelukkende for forbindelser som kommer inn under minst en av de følgende kategoriene: Kjemikalier som ikke tillates sluppet ut: Hormonforstyrrende stoffer [Kategori 1] Liste over prioriterte kj.som omfattes av resultatmål 1 (prioriteringslisten) St.meld.nr 25 ( ) [Kategori 2] Bionedbrytbarhet < 20% og Log P ow >= 5 [Kategori 3] Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC 50 eller LC 50 <=10 mg/l [Kategori 4] Kjemikalier som skal fases ut: To av tre kategorier: o Bionedbrytbarhet < 60%, Log P ow >= 3, EC 50 eller LC 50 < 10 mg/l [Kategori 6] Uorganisk og EC 50 eller LC 50 < =1 mg/l [Kategori 7] Bionedbrytbarhet < 20% [Kategori 8] Kjemikalier som er brukt i rapporteringsåret, men ikke sluppet ut er også rapportert. Kjemikalier som er på PLONOR-listen er ikke rapportert, selv om de møter kravene til BOD<20% (eksempelvis cellullose). Oversikt over bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser finnes i Environmental Web. 6.2 Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som tilsetninger i produkter Det har ikke vært forbruk av kjemikalier i denne kategorien i