UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992

Transkript

1 UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I

2 INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslippet til sjø av olje og kjemikalier fra offshore installasjoner på den norske kontinentalsokkelen i Tallene baserer seg på oljeselskapenes egenrapportering til SFT og Oljedirektoratets årsberetning SAMMENDRAG Utslipp av olje Det ble tilsammen sluppet ut 1491 tonn olje fra plattformene på kontinentalsokkelen til norske havområder i ,6 % av dette ble sluppet ut i forbindelse med boring med oljebasert borevæske, og 41,1 % fulgte med produksjonsvann og ballastvann, og de resterende 53,3 % stammer fra søl i forbindelse med annen riggaktivitet. Tabell 1 viser utslipp av olje i tonn fordelt på de ulike kildene. Tabell 1 : Totalt utslipp av olje, 1992 Kilde Utslipp (tonn) Antall Boring ( olje på kaks) brønner Produksjon (oljeholdig vann) installasjoner Produksjonsuhell (søl) søl over1 m 3 Totalt oljeutslipp 1491 Total mengde olje sluppet ut i 1992 er tilnærmet uendret i forhold til 1991 (1481 tonn). Utslippet av olje i forbindelse med bruk av oljeholdig borekaks er sterkt redusert, fra 741 tonn olje i 1991 til 83 tonn i Dette skyldes delvis bedre rensing av kakset som er sluppet ut, samt at en betydelig del av kakset er reinjisert i formasjonene eller transportert til land. Når det gjelder utslipp av olje fra produksjonsuhell og søl er det en økning fra 254 tonn olje i 1991 til 795 tonn olje i Et uhell på Statfjord B plattformen står for 90 % av oljemengden som er sluppet ut ved søl. Ved 6 installasjoner ble konsentrasjonsgrensen for olje i produsertvann og fortrengningsvann overskredet. Det var ingen overskridelser av utslippsgrensen for oljeholdig kaks. Tabell 2 og tilhørende figur illustrerer utviklingen når det gjelder utslipp av olje fra offshorevirksomheten de siste årene. Tabellen inneholder ikke noen oversikt over hvor mange brønner som er boret, eller hvor mye olje som har blitt produsert, noe som vil være nødvendig for å få full forståelse av tallenes virkelige betydning. 1

3 Tabell 2: Oversikt over utslipp av olje de siste årene. Tallene angir mengde olje sluppet ut i tonn. År Boring Produksjon Fortrengning Uhell / søl Totalt År Boring Produksjon Fortrengning Uhell / søl Totalt Figur 1 viser grafisk utviklingen med hensyn til mengde olje sluppet ut de siste årene. Figur 1 : Totale utslippsmengder av olje

4 Utslipp av kjemikalier Det ble tilsammen sluppet ut tonn kjemikalier fra oljevirksomheten på norsk kontinentalsokkel i Dette er en økning på ca 13 % i forhold til Forbruket av kjemikalier har imidlertid økt med ca 46 %, fra tonn i 1991 til tonn i Reinjisering og ilandføring av borekaks og borevæske kan ha bidratt til at utslippet av kjemikalier ikke har økt i like stor grad som forbruket av kjemikalier i Se figur 2 for en oversikt over utviklingen i bruk og utslipp av kjemikalier fra 1988 til Figur 2: Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier

5 UTSLIPP AV OLJE FRA OLJEVIRKSOMHETEN PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL Boring Det ble ifølge Oljedirektoratets årsberetning for 1992 påbegynt boring i 43 letebrønner og 86 produksjonsbrønner på norsk sokkel i Oljeselskapene har rapportert utslipp av vann-, olje-, eller pseudooljebaserte borevæsker og/eller kaks fra boring av 141 brønner i Dette antallet gjenspeiler antall påbegynte boringer i 1992 pluss antall brønner som var under boring pr Tabell 2 viser en oversikt over hvor mange av disse brønnene som ble boret med henholdsvis vannbasert, oljebasert eller alternativ borevæske, og hvor mange som var letebrønner eller produksjonbrønner. I brønnene som er angitt boret med oljebasert borevæske og alternative borevæsker, er de øvre seksjoner boret med vannbasert borevæske. Tabell 2: Oversikt over hvor mange brønner som ble boret i 1992 Vannbaserte Oljebaserte Alternative Totalt borevæsker borevæsker borevæsker Produksjonsboring Leteboring Totalt Fram til september 1991 var utslippsgrensen for brønner boret med oljebasert borevæske 100 g olje per kg tørr kaks. Fra september 1991 er utslipp av oljekontaminert borekaks forbudt. Dette gjelder imidlertid ikke når Oljedirektoratet har gitt tillatelse; grensen er da 10 g olje per kg tørr kaks. For installasjoner som var i drift før forbudet trådte i kraft er det tillatt med et oljeinnhold på 60 g olje per kg tørr kaks. Snorre TLP og Oseberg C er de eneste produksjonsplattformene som er satt i drift etter september Det er kun benyttet godkjent vannbasert borevæske under boring med Snorre TLP, mens det ble brukt oljebasert borevæske ved boring av nedre seksjoner i tre brønner på Oseberg C. For å overholde utslippsgrensen på 10 g olje / kg tørr kaks på Oseberg C, ble alt kaks kontaminert med oljebasert borevæske fraktet til land for destruksjon. For alle andre brønner boret med oljebasert borevæske i 1992 var det tillatte utslipp av olje 60 g olje / kg tørr kaks. Oljeholdig borekaks ble sluppet ut fra 11 brønner på 3 felt, og i alle brønner ble grensen overholdt. Se tabell 3a og 3b. Til sammenlikning ble det i 1991 sluppet ut oljeholdig borekaks fra 22 brønner på 9 felt. Gjennomsnittlig utslipp av olje var 31 tonn olje per brønn. Det ble gjennomsnittlig sluppet ut 7,5 tonn olje per brønn i 1992; dette er en 76 % reduksjon i forhold til Dette skyldes hovedsakelig at en betydelig del av kakset er fraktet til land, renset eller reinjisert i brønnen. Bruk av borevæsker som ikke klassifiseres som vann- eller oljebaserte borevæsker, såkalte pseudooljebaserte borevæsker, som alternativ til oljebasert 4

6 borevæske har også bidratt til reduksjonen i utslipp av olje som vedheng til kaks. Se tabell 6 for en oversikt over hvilke brønner det ble benyttet slike alternative borevæsker. I 1992 ble det fraktet i land oljeholdig borekaks fra 32 brønner på feltene Oseberg, Valhall, Gullfaks, Veslefrikk og Statfjord og fra 6 letebrønner til Hydro. Det ble også fraktet 259 tonn borekaks kontaminert med esterbasert borevæske fra en brønn på Loke. Tilsammen ble ca tonn kaks fraktet til land. Se tabell 4a og 4b. Reinjisering av utboret borekaks ble praktisert på 4 felt; Valhall, Gyda, Gullfaks og Veslefrikk. Se tabell 5 for en oversikt over brønnene hvor kaks er blitt injisert. Tabell 3a viser et sammendrag av utslippene som ble gjort i forbindelse med boring med oljebasert borevæske for de enkelte feltene. Tabell 3a : Sammendrag av utslipp fra boreoperasjoner Operatør Felt Antall brønner Mengde kaks (tonn) Mengde olje (tonn) Amoco Valhall 2 138,7 9,2 Statoil Gullfaks 6 144,8 14,6 Statoil Veslefrikk 3 598,1 58,9 Totalt ,6 82,7 Tabell 3b viser en detaljert oversikt over brønnene som ble boret med oljebasert borevæske. Tabell 3b : Utslipp fra boring med oljebasert borevæske Operatør Felt Brønn Type Mengde kaks (tonn) sluppet ut Mengde olje (tonn) sluppet ut Oljekons. (g/kg) Amoco Valhall 2/8A-5A Produksjon 5,8 0,44 6,0 Amoco Valhall 2/8A-26 Produksjon 132,9 8,73 7,9 Statoil Gullfaks B-19 Produksjon 19,2 1,74 30,0 Statoil Gullfaks B-20 Produksjon 25,0 1,35 24,0 Statoil Gullfaks B-21 Produksjon 26,6 3,35 49,7 Statoil Gullfaks B-23 Produksjon 46,6 4,10 47,6 Statoil Gullfaks C-11 Produksjon 8,9 0,60 18,6 Statoil Gullfaks C-14 Produksjon 18,5 3,50 55,0 Statoil Veslefrikk A-13 Produksjon 55,5 8,77 52,3 Statoil Veslefrikk 30/3-5 Letebrønn 216,4 22,75 56,2 Statoil Veslefrikk A-15 Produksjon 326,2 27,40 57,9 Sum ,6 82,73 5

7 Tabell 4a viser en oversikt over feltene hvor alt eller deler av kakset ble fraktet til land. Tabell 4a : Oversikt over felter hvor oljeholdig borekaks ble ilandført Operatør Felt Antall brønner Mengde kaks/borevæske til land (tonn) Amoco Valhall 1 19,0 Hydro Oseberg ,0 Hydro Leteboring ,0 Statoil Statfjord ,0 Statoil Gullfaks ,6 Statoil Veslefrikk 3 447,6 Statoil Loke* 1 259,0 Sum ,2 *Borevæsken som ble fraktet i land fra Loke er esterbasert, ikke oljebasert. Tabell 4 viser en detaljert oversikt over brønner hvor utboret kaks ble fraktet til land. Tabell 4b : Oversikt over brønner hvor oljeholdig borekaks ble ilandført Operatør Felt/rigg Brønn Type brønn Mengde kaks (tonn) Hydro Oseberg 30/9-B01 Produksjon 267 Hydro Oseberg 30/9-B18 Produksjon 831 Hydro Oseberg 30/9-B32 Produksjon 360 Hydro Oseberg 30/9-B38 Produksjon 1673 Hydro Oseberg 30/9-C01 Produksjon 1494 Hydro Oseberg 30/9-C15 Produksjon 678 Hydro Oseberg 30/9-C04 Produksjon 717 Hydro Vildkat, 31/4 31/4-A02, A03, A04, A05, A06 5 letebrønner 4320 Hydro Trans-ocean 8, 31/2-17 SA, 1 letebrønn /2 SB Amoco Valhall 2/8A-5A Produksjon 19 Statoil Gullfaks A 34/10-A-35 Produksjon 49,5 Statoil Gullfaks A 34/10-A-36 Produksjon 63,9 Statoil Gullfaks A 34/10-A-37 Produksjon 35,1 Statoil Gullfaks A 34/10-A-38 Produksjon 101,4 Statoil Gullfaks B 34/10-B-19 Produksjon 38,1 Statoil Gullfaks B 34/10-B-19A Produksjon 23,4 Statoil Gullfaks B 34/10-B-20 Produksjon 31,2 Statoil Gullfaks B 34/10-B-21 Produksjon 40,8 Statoil Gullfaks B 34/10-B-23 Produksjon 39,0 6

8 Tabell 4b fortsatt: Operatør Felt/rigg Brønn Type brønn Mengde kaks (tonn) Statoil Gullfaks B 34/10-B-24 Produksjon 88,8 Statoil Gullfaks C 34/10-C-11 Produksjon 22,8 Statoil Gullfaks C 34/10-C-12 Produksjon 45,9 Statoil Gullfaks C 34/10-C-14 Produksjon 54,3 Statoil Gullfaks C 34/10-C-15 Produksjon 134,4 og C-15A Statoil Veslefrikk 30/3-A-13 Produksjon 112,5 Statoil Veslefrikk 30/3-A-15 Produksjon 146,7 Statoil Veslefrikk 30/3-3 Letebrønn 188,4 Statoil Loke 15/9-19S Produksjon 259 Statoil Statfjord A-23 Produksjon 543 Statoil Statfjord B-02A Produksjon 273 Statoil Statfjord C-20 Produksjon 63 Statoil Statfjord C-24 Produksjon 894 Statoil Statfjord C-27 Produksjon 94 Statoil Statfjord B-02AT2 Produksjon 813 Totalt ,2 *Borevæsken som ble fraktet i land fra Loke er esterbasert, ikke oljebasert I 1992 ble en stor del av utboret kaks reinjisert i formasjonene. Tabell 5 viser en oversikt over brønnene hvor kaks er blitt injisert. Tabell 5 : Injisering av oljeholdig kaks Operatør Felt Injisering i brønn Amoco Valhall 2/8A m 3 BP Gyda 7 brønner 9378 m 3 Statoil Gullfaks A-29, B-11, B- 16, C-03, C-05, C-07 Mengde kaks og olje injisert 8803 m 3 Statoil Veslefrikk A m 3 Statoil Statfjord C C m 3 Totalt m 3 7

9 Borevæsker som ikke klassifiseres som olje- eller vannbaserte borevæsker, såkalte pseudooljebaserte eller alternative borevæsker, ble benyttet i 9 brønner. Tabell 6 viser en oversikt over hvilke brønner det ble brukt alternative borevæsker og hvor mye borevæske som ble sluppet ut fra brønnene. Tabell 6: Bruk og utslipp av pseudooljebaserte/ alternative borevæsker Operatør Felt, brønn Type borevæske Mengde borevæske sluppet ut BP Letebrønn 2/1-9A eterbasert 16,7 tonn Hydro Oseberg C, 30/9-C25 eterbasert 23 tonn / 27m 3 Phillips Ekofisk, 2/K-25 polyalphaolefin 285,7 tonn Phillips Ekofisk, 2/4D-13A kationisk 785 tonn borevæske Statoil Loke, 15/9-19S esterbasert 150 tonn ester / 386 tonn borevæske Statoil Statfjord A, A-10, A-24 og A-35 esterbasert 227 tonn ester / 996 tonn borevæske Statoil Statfjord C, C-02 esterbasert 154 tonn ester / 161 tonn borevæske Totalt 9 brønner 2653 tonn borevæsker 8

10 Produksjon Det ble rapportert utslipp av oljeholdig vann fra 22 installasjoner. Av disse er det 11 installasjoner som slapp ut mer enn 5 tonn olje i løpet av hele året. Det er to kilder til utslipp : 1. Produsert formasjonsvann er vann som følger med oljestrømmen fra brønnen og så separeres fra oljen på plattformen. 2. Fortrengningsvann er ballastvannet i lagercellene på betongplattformene (gjelder feltene Gullfaks og Statfjord) og fortrenges når olje produseres. På enkelte plattformer føres det egen oversikt med oljeholdig drenasjevann, dvs. vann som er brukt for å spyle dekk, regnvann etc. For disse plattformene er dette vannet gruppert sammen med fortrengningsvann. Total utslippsmengde av produsert vann var ca m 3 / dag. Med vannet ble det sluppet ut 446 tonn olje i Dette er 40 % mer enn i 1991, samtidig som vannraten har økt med 33 %. 5 plattformer (Statfjord A, B og C, og Gullfaks A og C ) har celler for lagring av olje, og dermed utslipp av fortrengningsvann. I tillegg måler Gullfaks B, Snorre TLP, Valhall, Oseberg Feltsenter og Oseberg C utslipp av drenasje- og spillvann. Dette medførte et totalt utslipp av ca 167 tonn olje med fortrengningsvannet og drenasjevannet. Utslipp fra denne kilden har vært stabilt de siste årene, og utgjør ca 10 % av det totale utslipp. Totale utslipp av oljeholdig vann fra produksjon og lagring av olje og gass utgjorde dermed 613 tonn olje i Fra de 6 installasjonene Ula, Veslefrikk, Ekofisk 2/4-K, Valhall, Oseberg Feltsenter og Snorre TLP ble utslippsgrensen på 40 mg/l overskredet på årsbasis. Kravet om at hydrokarboninnholdet ikke skal overskride 40 mg/l gjelder per måned. Tabell 7 viser en oversikt over utslipp i forbindelse med produksjon. 9

11 Tabell 7 : Utslipp av oljeholdig vann Plattform Totalt vannvolum Produsert vann Vannrate Oljekons. m 3 /dag (mg/l) Mengde olje (tonn) Fortrengningsvann og avløpsvann Vannrate m 3 /dag Totalt vannvolum Oljekons. (mg/l) Mengde olje (tonn) Ula ,6 42,9 16,1 Gyda ,9 30,3 4,8 Gullfaks A ,8 97, ,0 5,3 67,1 Gullfaks B ,4 81, ,0 27,9 12,7 Gullfaks C ,8 4, ,0 1,7 16,8 Veslefrikk ,5 3,05 Statfjord A ,8 43, ,0 2,0 34,2 Statfjord B ,9 68, ,0 1,0 10,5 Statfjord C ,8 42, ,0 1,7 18,8 Heimdal 5074,9 13,9 11,0 0,06 Frigg Snorre-TLP ,0 134,3 1,1 Tor 2/4-E ,0 12,9 Tank 2/4-T ,0 11,0 Ekofisk ,0 3,3 2/4K Albuskjell ,0 0,6 1/6A Eldfisk 2/ ,0 1,6 A & FTP Eldfisk 2/7 B ,0 2,2 Edda 2/7 C ,0 2,2 Cod 7/11 A ,0 0,1 Valhall , ,6 37,0 0,1 Oseberg ,0 11, ,0 20,0 5,0 feltsenter Oseberg C ,0 3, ,0 31,0 0,2 Totalt ,4 446, ,9 166,5 10

12 ANDRE OLJEUTSLIPP Det ble innrapportert til SFT 24 utslipp av olje som hver utgjorde mer enn 1 m 3, og som ikke stammer fra utslipp av oljeholdig produksjons/ballastvann eller fra kaks utboret med oljebasert slam. Disse utslippene utgjorde tilsammen ca 795 tonn. Menneskelig svikt alene eller sammen med mekaniske feil er viktigste årsak til de sølene som grupperes under produksjonsuhell. Overfylte tanker eller slangebrudd ved lasting av olje sammen med ventilsvikt er de viktigste direkte kildene til sølene. Men også brudd på eller svikt i de interne rutiner ved risikofylte operasjoner tilskrives en del av uhellene. Det største sølet skjedde ved lasting fra Statfjord B plattformen, hvor 900 m 3 råolje ble sluppet ut. Dette tilsvarer ca 720 tonn olje, og utgjør ca 90% av det totale oljeutslipp forårsaket av søl. I forhold til 1991 er antallet søl tilnærmet det samme; i 1991 var det 27 søl større enn 1 m 3. Men totalutslippet av olje er vesentlig større i 1992, som i hovedsak skyldes det ovenfor nevnte søl. I 1991 var totalutslippet 254 tonn olje. Når det gjelder søl mindre enn 1 m 3, er det rapportert 112 søl som utgjør en oljemengde på ca 18 tonn. Tallene for 1991 er 100 søl som førte til utslipp av 33 tonn olje. Totalutslipp av olje fra ulykker/søl under og over 1 m 3 har dermed økt fra 287 tonn i 1991 til 813 tonn i

13 UTSLIPP AV KJEMIKALIER Det ble i 1992 brukt totalt tonn kjemikalier med et påfølgende utslipp av tonn kjemikalier til sjø. I 1991 var forbruket av kjemikalier tonn, mens utslippet var tonn. Dette tilsvarer en økning på 46 % i totalt forbruk av kjemikalier og en økning på 13 % i utslipp av kjemikalier til sjø fra 1991 til Kjemikaliene er gruppert etter bruksområdet, og benevnes da som produksjonskjemikalier, borekjemikalier, rørledningskjemikalier og injeksjonskjemikalier. Videre er de også gruppert etter funksjon. Borekjemikaliene utgjør den største gruppen, med et totalt forbruk på tonn, og et utslipp på tonn. Gjennomsnittlig utslipp av borekjemikalier per brønn som er boret i 1992 er 1318 tonn. Til sammenlikning ble det i 1991 sluppet ut tonn borekjemikalier, som tilsvarer utslipp av 1702 tonn borekjemikalier per brønn. Det vil altså si at det har skjedd en økning på ca 13 % i totalt utslipp av borekjemikalier, mens det har vært en utslippsreduksjon på 23 % i utslipp av borekjemikalier per brønn. Se tabell 8 og 12. Oljeløselige kjemikalier vil slippes ut i samme relative forhold som oljemengde på kaks, mens vannløselige eller inerte kjemikalier slippes ut i samme relative forhold som mengde baritt som følger kakset. Reduksjon i utslipp av oljeholdig kaks vil derfor også medføre reduksjon i utslipp av oljeløselige kjemikalier. Ilandføring og reinjisering av borevæske og kaks kan derfor ha bidratt til at kjemikalieutslippet per brønn er redusert. Når det gjelder utslipp av produksjonskjemikalier og rørledningskjemikalier er det skjedd en økning i utslipp på henholdsvis 25 % og 20 % fra 1991, mens det har vært en reduksjon i utslippet av injeksjonskjemikalier på 13 % fra Se forøvrig tabell 9, 10, 11 og 12. I tabellene er den totale mengde kjemikalier brukt og sluppet i sjøen oppgitt. For mange av kjemikaliene er utslippsmengden kun et estimat på grunn av problemer med å beregne de eksakte mengdene. I og med at oversikten over kjemikalieforbruket er basert på operatørenes rapporter vil grupperingen av enkelte kjemikalier være gjenstand for diskusjon. Enkelte kjemikalier kan også falle inn under flere kategorier. I kjemikalie oversikten er forbruket og utslippet av olje som tidligere er behandlet i rapporten ikke tatt med. 12

14 Tabell 8: Utslipp av borekjemikalier Funksjon 1. Vektstoffer og uorganiske gellingskjemikalier Uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Lignosulfonat, lignitt etc Filterreduserende og viskositetsendrende polymerer Asfaltener og asfaltbaserte produkter Skumreduserende kjemikalier Biosider Korrosjonshindrende stoffer Avleiringsinhibitorer Smøremidler Kjemikalier for å løsne fastsittende borestreng Dispergeringsmidler Oksygenfjerningskjemikalier Tensider Kaksrensekjemikalier Leirskiferinhibitor Emulgeringsmidler Gjengefett ( " dope " ) Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Andre kjemikalier , , , ,3 754,0 489,5 704,8 495,4 6906,7 559,6 120,4 155,5 214,0 108,8 206,8 82,0 285,2 32,4 744,5 4410,0 5247, ,7 31, ,5 5408,4 6692,8 4347,7 266,9 93,2 111,0 121,6 40,3 118,8 54,1 200,3 28,9 464,4 74,5 4336,5 202,5 13,7 2531,0 2739,7 115,3 Totalt borekjemikalier , ,0 13

15 Tabell 9: Utslipp av produksjonskjemikalier Funksjon 1. Biosider Korrosjonshindrende kjemikalier Oksygenfjerningskjemikalier Avleiringsinhibitorer Emulgeringsbrytere Koagulerings- /oljefjerningskjemikalier Skumrensende kjemikalier ( ulike typer ) Flokkuleringsmidler Dispergeringsmidler Fortynnere Kjemikalier for å hindre tap av fluid til form Viskositetsendrende kjemikalier Emulgeringsmidler Tensider Rensemidler Gassbehandlingskjemikalier Hydraulikkvæske Gjengefett ("Dope") Andre kjemikalier ,7 17,1 1308,2 75,2 1, ,9 449,5 469,2 36, ,7 1,2 268,5 71, , ,4 67, ,9 193,9 2,9 2, ,3 1014,6 Totalt produksjonskjemikalier 17597,9 1930,0 Tabell 10: Utslipp av rørledningskjemikalier Funksjon 1. Korrosjonsinhibitorer Biosider Emulgeringsbrytere Oksygenfjerningskjemikalier Gellingskjemikalier Rensefluider Fargestoffer Transportkjemikalier Voksinhibitor Andre kjemikalier (gassbehandl.) ,7 188,5 2,6 1, ,1 3, ,3 1,1 1219,3 496,0 16,6 0,1 3543,0 0 Total rørledningskjemikalier 5474,6 690,7 14

16 Tabell 11: Utslipp av injeksjonskjemikalier Funksjon 1. Korrosjonshindrende stoffer Biosider Skumreduserende kjemikalier Oksygenfjerningskjemikalier Avleiringshemmer Flokkuleringsmidler Rensemidler Filter rensemidler Andre kjemikalier ,8 27,7 178,6 13,6 1396,0 7,9 386,8 74,7 49,8 11,1 37,8 11, ,2 0,1 Total injeksjonskjemikalier 5648,0 146,3 Tabell 12 viser de totale utslipp av bore-, produksjons-, rørlednings- og injeksjonskjemikalier i Tabell 12 : Oversikt over bruk og utslipp av kjemikalier i 1991 Brukt (tonn) Utslipp (tonn) Borekjemikalier Produksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Injeksjonskjemikalier Totalt Tabell viser bruk og utslipp av kjemikalier fordelt på felt. 15

17 Tabell 13 : BOREKJEMIKALIER FORDELT PÅ FELT 1992 Borekjemikalier Hydro / Oseberg Hydro / Hydro / Phillips / BP / Ula BP / Gyda Feltsenter Oseberg C leteboring Ekofisk Funksjon Mengde (tonn) Brukt Til sjø Mengde (tonn) Brukt Til sjø Mengde (tonn) Brukt Til sjø Mengde (tonn) Brukt Til sjø Mengde (tonn) Brukt Til sjø Mengde (tonn) Brukt Til sjø 1 Vektstoffer og uorganiske 5037,5 3214,3 5738,5 1815, , 24179, gellingskjemikalier Uorganiske kjemikalier 230,5 54,3 131,7 49,6 6458, ,6 169,7 769,2 769,2 284,6 284,6 3 Kjemikalier for å hindre tapt 11 1,4 18,5 4,5 10, , ,9 0,4 sirkulasjon 4 Lignosulfonat, lignitt etc. 0,8 0,8 200,4 135,4 82,2 25,7 5 Filterreduserende og 142,8 99,9 349,8 160, ,8 296,5 3,52 3,52 84,7 46,5 viskositetsendre. polymerer 6 Asfaltener og asfaltbaserte produkter 25,8 0,4 5,9 393, ,6 0,1 7 Skumreduserende kjemikalier 1,2 0 0,6 0,1 5,2 5 31,5 22,2 0,3 0,3 8 Biosider 3,6 3 4,3 1,8 3,1 2 6,8 3,4 0,32 0,32 1,38 1,28 9 Korrosjonshindrende stoffer 21,9 16, ,8 32, ,9 2,2 0,07 0,07 1,4 0,2 1 Avleiringsinhibitorer 0 0 0,3 89,3 21,1 0 1 Smøremidler (ikke gjengefett) 1,3 0 6,8 6,2 58, , Kjemikalier for å løsne fastsittende 2,3 0,1 1, ,2 3 2 borestreng 1 Dispergeringsmidler 5,9 5,8 2,6 1,5 55, ,4 79,4 13,3 12,1 3 1 Oksygenfjerningskjemikalier 0 0 1, ,4 4 1 Tensider (overflateaktive stoffer) 0, , ,6 91,5 24,7 9, Kaksrensekjemikalier

18 1 Leirskiferinhibitor 973,4 772,7 919,8 656,2 523, ,4 290,5 57,6 57,6 7 1 Emulgeringsmidler 46,7 0,4 220,4 25,2 342, ,2 16,7 8 1 Gjengefett ("dope") 1,5 0,9 1,3 0,8 2,2 2 0,7 0,3 9 2 Sementeringskjemikalier ,2 120,7 2020, Kompletteringskjemikalier 0 0 0, Andre kjemikalier 762,4 13,36 238, , ,9 2 TOTAL 7269,3 4184,0 8754,1 2861, , 25933, 1865,7 1865, ,

19 Tabell 13 : BOREKJEMIKALIER FORDELT PÅ FELT 1992 frts Borekjemikalier BP / Leteboring Amoco / Valhall Elf / Heimdal Elf / Frigg Elf / Forboring & Leteboring Funksjon Mengde (tonn) Brukt Til sjø Mengde (tonn) Brukt Til sjø Mengde (tonn) Brukt Til sjø Mengde (tonn) Brukt Til sjø Mengde (tonn) Brukt Til sjø Mobil / Leteboring Mengde (tonn) Brukt Til sjø 1 Vektstoffer og uorganiske 4484,4 3989,6 3837,3 10, , ,8 3363, gellingskjemikalier 2 Uorganiske kjemikalier 72,8 52,5 1739,2 120,4 531,3 406,2 534,9 455,1 3 Kjemikalier for å hindre tapt 0,9 0,4 20,6 10,4 7,1 6,4 sirkulasjon 4 Lignosulfonat, lignitt etc. 27,2 25 2, ,9 7,6 6,7 5 Filterreduserende og 50,2 46,1 69,4 0,2 238,4 196,3 71,6 64 viskositetsendre. polymerer 6 Asfaltener og asfaltbaserte produkter 44,6 0,1 4,8 4,7 7 Skumreduserende kjemikalier 0,4 0,3 2,5 6,4 4,2 8 7,5 8 Biosider 1,5 1,3 0, ,2 0,2 9 Korrosjonshindrende stoffer 0,6 0,2 16,5 0,4 0,4 1 Avleiringsinhibitorer 0 1 Smøremidler (ikke gjengefett) 0,6 0,1 52,9 0,4 1 1 Kjemikalier for å løsne fastsittende 0,5 0,4 2 borestreng 1 Dispergeringsmidler 13,3 12,2 13,3 3 1 Oksygenfjerningskjemikalier 0,65 15,4 15,3 4 1 Tensider (overflateaktive stoffer) 16,9 2 26,2 17,2 16, Kaksrensekjemikalier 19

20 1 Leirskiferinhibitor 7 1 Emulgeringsmidler ,5 0, Gjengefett ("dope") 2,2 0,4 5 0,2 0,1 9 2 Sementeringskjemikalier 1181,2 1373,7 0,9 0 2 Kompletteringskjemikalier 9, Andre kjemikalier 569,3 38,4 4,7 2 TOTAL 5238,1 4168, ,5 132, , ,2 5437,3 3686,6 20

21 Tabell 13 : BOREKJEMIKALIER FORDELT PÅ FELT 1992 frts Borekjemikalier Saga Shell lete Conoco lete, forbor Funksjon 1 Vektstoffer og uorganiske ,3 2790,3 gellingskjemikalier 2 Uorganiske kjemikalier ,5 716,1 3 Kjemikalier for å hindre tapt ,3 17,3 sirkulasjon 4 Lignosulfonat, lignitt etc Filterreduserende og ,7 90 viskositetsendre. polymerer 6 Asfaltener og asfaltbaserte produkter 7 Skumreduserende kjemikalier ,5 1,5 0,4 0,4 8 Biosider 1,8 1,8 5,2 5 3,5 1,3 9 Korrosjonshindrende stoffer ,4 2,4 4,1 2 1 Avleiringsinhibitorer 2,2 2,2 0 1 Smøremidler (ikke gjengefett) ,1 0,1 1 1 Kjemikalier for å løsne fastsittende 3, borestreng 1 Dispergeringsmidler 37,5 37,5 3 1 Oksygenfjerningskjemikalier 0,3 0,3 7,5 7,5 4 1 Tensider (overflateaktive stoffer) 5,8 5, ,6 2,6 5 1 Kaksrensekjemikalier Leirskiferinhibitor ,3 107, Emulgeringsmidler

22 1 Gjengefett ("dope") 3, ,3 9 2 Sementeringskjemikalier ,4 40,9 0 2 Kompletteringskjemikalier Andre kjemikalier 13,5 13,5 2 TOTAL 23046, , , ,7 5739,4 3768,2 22

23 Tabell 13 : BOREKJEMIKALIER FORDELT PÅ FELT 1992 frts Borekjemikalier Statoil / Gullfaks Statoil / Veslefrikk Statoil /Statfjord Statoil / Sleipner øst, Statoil / Leteboring Loke Funksjon 1 Vektstoffer og uorganiske ,5 gellingskjemikalier 2 Uorganiske kjemikalier ,9 818,6 3 Kjemikalier for å hindre tapt ,2 2, ,5 0,2 28,4 0,8 sirkulasjon 4 Lignosulfonat, lignitt etc. 1,7 1, ,5 105, Filterreduserende og ,8 460,9 viskositetsendre. polymerer 6 Asfaltener og asfaltbaserte produkter 27 33,2 1, Skumreduserende kjemikalier 1,7 1, ,3 2,4 2,2 8 Biosider 39,7 15,8 8,6 7, , Korrosjonshindrende stoffer ,6 3,6 1 Avleiringsinhibitorer Smøremidler (ikke gjengefett) 1 1 Kjemikalier for å løsne fastsittende 5,4 0,6 1,5 4,7 2 borestreng 1 Dispergeringsmidler ,5 0,8 3 1 Oksygenfjerningskjemikalier 1 0,4 4 1 Tensider (overflateaktive stoffer) 52,2 0,3 7,4 0, ,5 2,5 5 1 Kaksrensekjemikalier , , Leirskiferinhibitor 283,3 223,1 24,4 22,

24 1 Emulgeringsmidler 40,8 0,4 50,9 4, Gjengefett ("dope") 6 6 1,2 1,2 4 0,5 9 2 Sementeringskjemikalier ,2 764,3 31,3 0 2 Kompletteringskjemikalier ,6 463,7 1 2 Andre kjemikalier 2 TOTAL 45776, , , ,4 3439,9 2104, , ,5 24

25 Tabell 14 : PRODUKSJONSKJEMIKALIER FORDELT PÅ FELT 1992 Produksjonskjemikalier Hydro / Oseberg Hydro / Oseberg C Hydro / Phillips / Ekofisk BP / Gyda BP / Ula Feltsenter Leteboring Funksjon 1 Biosider 6,2 4,6 0,5 0, ,8 2 Korrosjonshindrende kjemikalier 5,3 0 9, ,5 3 Oksygenfjerningskjemikalier 0 0 1,2 4 Avleiringsinhibitorer 81,8 61,7 1,9 1,9 118,1 75,8 5 Emulgeringsbrytere 8,7 0 27,4 25,7 0,3 16,8 50,4 6,7 6 Koagulerings-/oljefjerningskjemikalier Skumreduserende kjemikalier (ulike oljer) 154,9 0 47,9 29,2 0,3 8 Flokkuleringsmidler 1,8 1,7 5, ,5 11 1,1 9 Dispergeringsmidler Fortynnere Kjemikalier for å hindre tap av fluid til form Viskositetsendrende kjemikalier Emuleringsmidler Tensider (overflateaktive stoffer) Rensemidler Gassbehandlingskjemikalier ,8 48,5 3,2 4,3 17 Hydraulikkvæske 2,9 2,9 18 Gjengefett ("dope") Andre kjemikalier 556,4 272,2 1500,7 742, ,2 TOTAL ,1 1592,6 744, , ,9 7,8 25

26 Tabell 14 : PRODUKSJONSKJEMIKALIER FORDELT PÅ FELT 1992 frts Produksjonskjemikalier BP / Lete Amoco / Valhall Elf / Heimdal Elf / Frigg Elf / Forboring & Leteboring Funksjon 1Biosider 0,1 0,1 2 Korrosjonshindrende kjemikalier 2,96 1,64 0,1 0,4 0,2 3 Oksygenfjerningskjemikalier 4 Avleiringsinhibitorer 16,7 16,7 5 Emulgeringsbrytere Koagulerings-/oljefjerningskjemikalier 7 Skumreduserende kjemikalier (ulike oljer) 20,1 8 Flokkuleringsmidler 28, Dispergeringsmidler 10 Fortynnere 11 Kjemikalier for å hindre tap av fluid til form. 12 Viskositetsendrende kjemikalier 13 Emuleringsmidler 14 Tensider (overflateaktive stoffer) 15 Rensemidler 1,2 1,2 0,2 0,2 16 Gassbehandlingskjemikalier 215,3 152,9 20,7 8567, Hydraulikkvæske 18 Gjengefett ("dope") 20 Andre kjemikalier Mobil / Leteboring TOTAL ,2 33,5 153,0 20,7 8568,4 0,

27 Tabell 14 : PRODUKSJONSKJEMIKALIER FORDELT PÅ FELT 1992 frts Produksjonskjemikalier Saga Shell / Leteboring Conoco / Lete- & Forboring Funksjon 1 Biosider 5,3 1,3 2 Korrosjonshindrende kjemikalier 22 3 Oksygenfjerningskjemikalier 4 Avleiringsinhibitorer 5 Emulgeringsbrytere 6 Koagulerings-/oljefjerningskjemikalier 7 Skumreduserende kjemikalier (ulike oljer) 8 Flokkuleringsmidler 9 Dispergeringsmidler 10 Fortynnere Kjemikalier for å hindre tap av fluid til form. 12 Viskositetsendrende kjemikalier 13 Emuleringsmidler 14 Tensider (overflateaktive stoffer) 15 Rensemidler 16 Gassbehandlingskjemikalier Hydraulikkvæske 18 Gjengefett ("dope") 20 Andre kjemikalier TOTAL 202,3 1,

28 Tabell 14 : PRODUKSJONSKJEMIKALIER FORDELT PÅ FELT 1992 frts Produksjonskjemikalier Statoil / Gullfaks Statoil / Veslefrikk Statoil / Statfjord Statoil / Sleipner Øst, Loke Funksjon 1Biosider 34,6 5,2 2 Korrosjonshindrende kjemikalier 466,9 23,4 16,2 0,8 212,2 17,7 3 Oksygenfjerningskjemikalier 4 Avleiringsinhibitorer 268,8 67,2 6,8 1,7 319,8 224,5 5 Emulgeringsbrytere 190,7 28,6 10,9 91,6 0,9 6 Koagulerings-/oljefjerningskjemikalier 7 Skumreduserende kjemikalier (ulike oljer) 80,9 92,7 0,9 8 Flokkuleringsmidler 72,4 10,9 81,3 32,5 9 Dispergeringsmidler 10 Fortynnere 11 Kjemikalier for å hindre tap av fluid til form. 12 Viskositetsendrende kjemikalier 13 Emuleringsmidler 14 Tensider (overflateaktive stoffer) 15 Rensemidler 16 Gassbehandlingskjemikalier 576,9 2,8 68,4 1202,4 121,9 17 Hydraulikkvæske 18 Gjengefett ("dope") 20 Andre kjemikalier Statoil / Leteboring TOTAL 1656,6 132,9 102,3 2,5 2034,6 403,

29 Tabell 15 : RØRLEDNINGSKJEMIKALIER FORDELT PÅ FELT 1992 Rørledningskjemikalier Hydro / Oseberg Hydro / Hydro / Phillips / Ekofisk BP / Gyda BP / Ula Feltsenter Oseberg C Leteboring Funksjon 1 Korrosjonshindrende kjemikalier 129,4 21,4 12,4 463,4 167,1 21,9 38,3 2 Biosider 0,4 0 0,5 3 Emulgeringsbrytere 4 Oksygenfjerningskjemikalier 0,3 0,2 5 Gellingskjemikalier 6Rensefluider 7 Fargestoffer 0,2 8 Transportkjemikalier 227, Voks inhibitor 16,6 0,1 10 Andre Kjemikalier 3543 TOTAL 3900,6 21,4 12, ,7 663,2 21,9 0 38,3 0 29

30 Tabell 15 : RØRLEDNINGSKJEMIKALIER FORDELT PÅ FELT 1992 frts Rørledningskjemikalier BP / Leteboring Amoco / Valhall Elf / Heimdal Elf / Frigg Elf / Lete- og Forboring Funksjon 1 Korrosjonshindrende kjemikalier 22,3 2Biosider 0,3 3 Emulgeringsbrytere 4 Oksygenfjerningskjemikalier 5 Gellingskjemikalier 6Rensefluider 7 Fargestoffer 8 Transportkjemikalier 9 Voks inhibitor 10 Andre Kjemikalier Mobil / Leteboring TOTAL ,

31 Tabell 15 : RØRLEDNINGSKJEMIKALIER FORDELT PÅ FELT 1992 frts Rørledningskjemikalier Saga Shell / Leteboring Conoco / Lete- og Forboring Funksjon Bruk Til sjø Bruk Til sjø Bruk Til sjø 1 Korrosjonshindrende kjemikalier 2 Biosider 0,7 0,7 3 Emulgeringsbrytere 4 Oksygenfjerningskjemikalier 1,9 1,9 5 Gellingskjemikalier 6Rensefluider 7 Fargestoffer 0,4 0,4 8 Transportkjemikalier 9 Voks inhibitor 10 Andre Kjemikalier TOTAL

32 Tabell 15 : RØRLEDNINGSKJEMIKALIER FORDELT PÅ FELT 1992 frts Rørledningskjemikalier Statoil / Gullfaks Statoil / Veslefrikk Funksjon Statoil / Statfjord Statoil / Sleipner Øst, Loke Statoil / Leteboring 1 Korrosjonshindrende kjemikalier 2 Biosider 0,7 0,7 3 Emulgeringsbrytere 4 Oksygenfjerningskjemikalier 1,7 1,7 5 Gellingskjemikalier 6 Rensefluider 7 Fargestoffer 0,7 0,7 8 Transportkjemikalier 9 Voks inhibitor 1 Andre kjemikalier 0 TOTAL ,1 3,

33 Tabell 16 : INJEKSJONSKJEMIKALIER FORDELT PÅ FELT 1992 Injeksjonskjemikalier Hydro / Oseberg Hydro / Hydro / Phillips / Ekofisk BP / Gyda BP / Ula Feltsenter Oseberg C Leteboring Funksjon 1 Korrosjonshindrende kjemikalier 2 Biosider 40,4 17,7 2041,5 2 50,5 190,9 3 Skumreduserende kjemikalier 0,2 11,5 39,1 4 Oksygenfjerningskjemikalier 61,4 5,5 93, Avleirings hemmere 13,1 0, ,8 16,3 6 Flokkuleringsmidler 13,6 11,1 13,2 7 Rensemidler 11,2 11,2 8 Filterrensemidler 9 Andre kjemikalier TOTAL 115,6 34,3 13,1 0, , ,3 0 33

34 Tabell 16 : INJEKSJONSKJEMIKALIER FORDELT PÅ FELT 1992 frts Injeksjonskjemikalier BP / Leteboring Amoco / Valhall Elf / Heimdal Elf / Frigg Elf / Lete- og Forboring Mobil / Leteboring Funksjon 1 Korrosjonshindrende kjemikalier 2 Biosider 23,8 3,3 3 Skumreduserende kjemikalier 94,9 13,6 4 Oksygenfjerningskjemikalier 5 Avleirings hemmere 6 Flokkuleringsmidler 7 Rensemidler 8 Filterrensemidler 9 Andre kjemikalier TOTAL ,7 16,

35 Tabell 16 : INJEKSJONSKJEMIKALIER FORDELT PÅ FELT 1992 frts Injeksjonskjemikalier Saga Shell / Leteboring Conoco / Lete- og Forboring Funksjon 1 Korrosjonshindrende kjemikalier 2Biosider 3 Skumreduserende kjemikalier 4 Oksygenfjerningskjemikalier 5 Avleirings hemmere 6 Flokkuleringsmidler 7 Rensemidler 8 Filterrensemidler 9 Andre kjemikalier TOTAL

36 Tabell 16 : INJEKSJONSKJEMIKALIER FORDELT PÅ FELT 1992 frts Injeksjonskjemikalier Statoil / Gullfaks Statoil / Veslefrikk Statoil / Statfjord Statoil / Loke, Sleipner Øst, Funksjon 1 Korrosjonshindrende kjemikalier 2 Biosider 328,8 4,7 79, Skumreduserende kjemikalier 27,4 5,5 4 Oksygenfjerningskjemikalier , ,4 5 Avleirings hemmere 6,1 4,5 4, Flokkuleringsmidler 22,8 0,2 7 Rensemidler 26,6 8 Filterrensemidler 9 Andre kjemikalier 0,2 0,1 Statoil / Leteboring TOTAL 699,7 4,7 172,7 4,5 1553,2 72,