Årsrapport til Statens forurensningstilsyn. StatoilHydro BRAGE AU-EPN ONS MAS-00116

Transkript

1 Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 27 StatoilHydro BRAGE AU-EPN ONS MAS-116

2

3 Innhold 1 FELTETS STATUS GENERELT PRODUKSJON AV OLJE/GASS GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE OVERSKRIDELSER AV UTSLIPPSTILLATELSER / AVVIK KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET BRØNNSTATUS BORING BORING MED VANNBASERTE BOREVÆSKER BORING MED OLJEBASERTE BOREVÆSKER BORING MED SYNTETISKE BOREVÆSKER UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKL OLJEHOLDIGE KOMPONENTER OG TUNGMETALLER OLJE-/VANNSTRØMMER OG RENSEANLEGG sstrømmer og vannbehandling Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann UTSLIPP AV OLJE UTSLIPP AV LØSTE KOMPONENTER I PRODUSERT VANN UTSLIPP AV TUNGMETALLER UTSLIPP AV RADIOAKTIVE KOMPONENTER BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSVANNKJEMIKALIER RØRLEDNINGSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEKJEMIKALIER KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER RESERVOARSTYRING VANNSPORSTOFFER EVALUERING AV KJEMIKALIER OPPSUMMERING AV KJEMIKALIENE BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSVANNKJEMIKALIER RØRLEDNINGSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEKJEMIKALIER KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER RESERVOARSTYRING BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER OG FORURENSNINGER I PRODUKTER UTSLIPP TIL LUFT FORBRENNINGSPROSESSER UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV OLJE... 4

4 7.3 DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING BRUK OG UTSLIPP AV GASSPORSTOFFER AKUTT FORURENSNING AKUTT OLJEFORURENSNING AKUTT FORURENSNING AV BOREVÆSKER OG KJEMIKALIER AKUTT FORURENSNING TIL LUFT AVFALL FARLIG AVFALL AVFALL VEDLEGG... 47

5 1 Feltets status 1.1 Generelt Brage er et oljefelt med noe gass 12 kilometer nordvest for Bergen. Brageplattformen er en integrert bolig-, prosess- og boreplattform med stålunderstell, og utbyggingen av feltet ble godkjent i Stortinget og feltet startet produksjonen (Statfjord- og Fensfjordformasjonene). Det var prøveutvinning fra Sognefjordformasjonen høsten 1997, og denne formasjonen ble godkjent utbygd ved kongelig resolusjon av Oljen transporteres i rørledning til Oseberg og videre gjennom rørledningen i Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. En rørledning for gass er knyttet til Statpipe. Fiskal måling av olje og gass skjer på Brageplattformen. Eierfordelingen for Brage er følgende : Rettighetshavere Andel i prosent StatoilHydro (operatør) 32,7 Talisman 34,25 Petoro 13,4 Altinex 12,62 Endeavour 4,44 Revus 2,57 Bragefeltet består av sandsteinsresevoar av Jura-alder. Statfjordformasjonen er tidlig-, Brent av mellom- og Fensfjord/Sognefjord av sen-jura. Utvinningen foregår ved vanninjeksjon i Statfjord- og Fensfjordformasjonene Brent og Sognefjord produseres med naturlig trykkavlastning. Produksjonen fra Brage nådde produksjonstopp i 1998 og er nå i avtrappingsfasen. Det er betydelige gjenværende mengder olje i reservoarene, og Brage startet ny borekampanje høsten 26 som skal vare ut feltets levetid. 1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Brage. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Brage. Data i begge tabellene er gitt av Oljedirektoratet (OD) basert på tall rapportert løpende fra StatoilHydro/tidligere Hydro i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering relatert til CO 2 -avgift. Side 5 av 55

6 Måned Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.a) Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 28 (RNB8, Ressursklasse 2) som operatørene leverer til OD hvert år. Side 6 av 55

7 Produksjon av olje Produksjon av gass Prognose oljeproduksjon Prognose gassproduksjon Mengde oljeproduksjon [Sm3] År Mengde gassproduksjon [Mill Sm3] Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet. Den blå kurven viser historiske data for oljeproduksjon i perioden 1993 til 27, og den gule angir prognosert oljeproduksjon frem til 215. Den røde kurven viser historiske data for gassproduksjon på Brage fra 1993 til 27, mens den grønne kurven viser prognose for gassproduksjon frem til 215. Tall for prognoser er tatt fra RNB8, mens produksjonstall er basert på tall som StatoilHydro kontinuerlig rapporterer til Oljedirektoratet. Oljeproduksjonen er generelt avtagende på Brage etter produksjonstoppen i 1998, men på grunn av oppstart av ny borekampanje vil nedgangen bremses og forhåpentligvis stabiliseres noe. Økningen i produksjon av gass i 25/26 skyldes oppstart av brønn A-31 i Sognefjord. De største forventningene med hensyn til forlenget levetid ligger i nye brønner i Statfjord- og i Brage Nord-områdene. 1.3 Gjeldende utslippstillatelse Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelse er gjeldende på Brage 1 stillatelse Dato Referanse Boring og produksjon på Bragefeltet Vedtak om endret tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med bruk av vokshemmer SFT 22/ Boring og produksjon på Bragefeltet - Vedtak om endret tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring og produksjon SFT 22/ Boring og produksjon på Bragefeltet - Vedtak om endret tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med borekampanje NH/SFT-B-4451/3 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik Det er i 27 sendt en søknad om oppdatering av utslippstillatelsen til Brage i forbindelse med borekampanje. Denne er ikke ferdigbehandlet, og er dermed ikke gyldig tillatelse. I følge utslippstillatelsen for Brage datert har Brage i 27 brukt mer oljebasert borevæske og brukt mer røde kjemikalier til boring enn det tillatelsen tilsier. I den nye utslippssøknaden er økning i boreaktivitet tatt hensyn til, og det søkes endring av utslippstillatelsen i henhold til dette. 1 Søknad for oppdatering av rammetillatelse for Brage er per dags dato til behandling hos SFT. Side 7 av 55

8 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.4 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.4 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Drift PI Utfaset PI-743 Bore- og brønnvæsker Bentone Ingen fullgodt alternativ funnet. Ny frist for utfasting Versatrol Mulig erstatter funnet. Ny frist for utfasing Versapro P/S Ingen fullgodt alternativ funnet. Ny frist for utfasing Flowzan Liquid Gul erstatter funnet. Frist for utfasing satt til Sement FL-63L Utfaset FL-67LE Gjengefett Jet Lube Kopr Kote Utfaset Jet Lube NCS-3 (NCS) 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Som det tidligere er blitt informert om er forutsetninger i Nullutslipps-rapporten pr for Brage ikke lenger gyldige. Økning i produsert vann bidrar til å øke utslippene. Ved økt levetid vil Brage finne varige nullutslippsløsninger. SFT er informert om prosessen. Brage har vurdert ulike tiltak. Tiltak for å redusere bruk og utslipp av H 2 S-fjerner er gjennomført og tiltak for å øke renseeffekten i EPCON har gitt god effekt på olje-i-vann nivået ut fra EPCON. Brage installerte EPCON i oktober-6, og har etter dette redusert hydrokarbonmengden i produsertvannet. Status for nullutslippsarbeidet er gitt i rapporter sendt SFT i juni og oktober- 6. Ledelsesmøte i Boring konkluderte med at tidligere Hydros borevæskestrategi (nå omdøpt til Væskeprosessen eller Fluid Prosess ), Total Fluid Management (TFM) og null utilsiktede utslipp var de viktigste tiltak i forbindelse med nullutslippsarbeidet i Boring i 25. Dette ble begrunnet med at en i disse aktivitetene forventet størst miljøeffekt. Dette arbeidet ble videreført i 26. Væskeprosessen ble i 26 implementert i Hydros styringssystem APOS (Fluid Process BO7-4.3). I forbindelse med oppstart av nullutslippsarbeidet i 23, ble det etablert en aktivitetsliste med forpliktende miljøtiltak. Aktivitetene ble organisert under tre overskrifter, der status er: Utfasing av miljøskadelige kjemikalier Forpliktelser ble oppfylt i 25, med følgende kommentarer for 27: - Rødt stoff i sement er i all hovedsak utfaset. Tidligere Hydros leverandører av sement tilbyr røde stoff for spesielle situasjoner. Dette er enten sementløsninger som Hydro ikke har brukt på flere år, som Hydro har et begrenset bruk av (fleksibel sement), eller kjemikalier for en beredskapssituasjon ( leak detection ). Bruk krever intern avviksbehandling. De røde kjemikaliene er beskrevet i leverandørenes utfasingsplaner. Side 8 av 55

9 Det er bare brukt grønne og gule sementeringskjemikalier på Brage i Tidligere Hydro anbefalte gule gjengefett som standard. Det kreves røde og svart gjengefett for noen operasjoner (avhengig av nødvendig stålkvalitet, teknisk/sikkerhetsmessig begrunnet), noe som medfører intern avviksbehandling. Det er bare brukt gule gjengefett på Brage i 27. Generell reduksjon av utslipp innen 25 : Forpliktelsene ble oppfylt i 25. Ny teknologi / Nye teknikker innen 25: Forpliktelsene ble oppfylt i 25. Full reinjeksjon er planlagt ferdigstilt Q3 28. For detaljert oppfølging, se tidligere Hydros årsrapporter for 25. Tabell 1.5 viser status for EIF (Environmental Impact Factor). Tabell 1.5 EIF informasjon EIF EIF-beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 23), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. EIF-beregninger for 27 vil for alle StatoilHydro-felt bli utført i mars Brønnstatus Tabell 1.6 gir en oversikt over brønnstatus pr Tabell 1.6 Brønnstatus 27 antall brønner i aktivitet på Brage Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Kaksinjektor Gassinjektor VAG 2 -injektor Brage Vann, Alternerende Gass Side 9 av 55

10 2 Boring Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Det ble boret tre brønner på Brage i 27. Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en faktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. Denne faktoren er brønnspesifikk og er beregnet ut fra seksjonsspesifikke faktorer gitt i StatoilHydros miljøregnskap. Kjemikaliebruk fra disse aktivitetene er gitt i kapittel Boring med vannbaserte borevæsker Tabell 2.1 og 2.2 gir en oversikt over boring med vannbaserte borevæsker. Figur 2.1 gir en grafisk oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker i perioden mellom 1997 og 27 på Brage. Brønnbane Tabell 2.1 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.1) Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 31/4-A-28 A BRAGE Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 31/4-A-28 A 654 BRAGE 654 Side 1 av 55

11 Forbruk 12 Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske [m3] År Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker på Brage i perioden 1997 til 27. De blå søylene angir mengde forbruk, mens de lilla søylene viser mengde utslipp av vannbaserte borevæsker. 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2.3 og 2.4 samt figur 2.2 gir en oversikt over forbruk og utslipp av oljeholdig borevæske og disponering av kaks på Brage. Brønnbane Tabell 2.3 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.3) Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 31/4-A-16 A 31/4-A-28 A 31/4-A-4 A BRAGE BRAGE BRAGE Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks Innretning 31/4-A-16 A 31/4-A-28 A 31/4-A-4 A BRAGE BRAGE BRAGE Side 11 av 55

12 Forbruk Forbruk av oljebasert borevæske [m3] År Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker på Brage i perioden 1999 til Boring med syntetiske borevæsker Tidligere Hydro har gjennom sin Borevæskestrategi valgt å ikke benytte syntetiske borevæsker. Syntetiske borevæsker har ikke vært i bruk under tidligere Hydros operasjoner siden 2. Side 12 av 55

13 3 av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke inntatt i kapittel Olje-/vannstrømmer og renseanlegg sstrømmer og vannbehandling Oljeholdig vann fra Brageplattformen kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Brage har reinjeksjon av produsert vann. Dette anlegget har normalt en regularitet på cirka 9 prosent. Vannbehandlingsanlegget på Brage er designet for å ta imot væske- og gassrater avhengig av hverandre (for eksempel 2,1 MSm 3 /d gass og 38 Sm 3 /d væske). Sikkerhetsventiler på produksjonsmanifold er flaskehalser. Renseanlegget består av hydrosykloner, avgassingstank (design 23 m 3 /d) og Epcon CFU (design 6 m 3 /d) enhet, som står i parallell med avgassingstanken. Injeksjonsanlegget for produsert vann har en designkapasitet på 18 m 3 /d, det resterende vannet og alt fra Epcon går til sjø. Injektiviteten har avtatt i injeksjonsbrønnene og dette forbedres med jevnlig oppsprekking med kaldt Utsiravann. I 27 ble 61 prosent av den totale produsert vannmengden på Brage ble sluppet til sjø, mens 39 prosent ble injisert Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Generell beskrivelse/krav, tidligere Hydro; Måleprogram for produsert vann - olje i vann analyser Kontroll av hydrokarbonholdig avløpsvann gjennomføres daglig, og analyse av vannprøver utføres i henhold til standard GC-analyse, OSPAR Reference method Det skal tas prøve av hver avløpsstrøm separat. Prøvetakingspunktene skal plasseres slik at prøver er representative for det reelle utslippet. Total mengde produsert vann sluppet ut skal bestemmes ved kontinuerlige målinger, og registreres hvert døgn. Døgnblandeprøver bestående av fire representative prøver analyseres. Dersom analysen viser høyere enn 3 mg/l tas ytterligere prøver for umiddelbar analyse. Måleprogram for drenasjevann Den enkelte installasjon skal etablere og vedlikeholde egne rutiner for kontroll av drenasjevann fra områder der det kan forekomme olje. Både vannmengde og oljekonsentrasjon kan estimeres på basis av regelmessig prøvetaking og analyser. Prøvetaking Side 13 av 55

14 og analyse skal skje i henhold til laboratoriehåndbok. Prøvetaking skal skje nedstrøms renseenhet. Årlig karakterisering av produsert vann I 27 ble det gjennomføret en full karakterisering av produsert vann i henhold til OLFs veiledning. Dette gjelder aromatiske hydrokarboner, alkylfenoler, organiske syrer, samt metaller. Disse analysene koordineres fra HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø slik at alle feltene benytter samme laboratorium. Analyseresultatene fra denne årlige karakteriseringen blir lagt inn i Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) som grunnlag for beregning av utslipp av komponenter i produsert vann. Analyseprosedyre for jetteoperasjoner Ved første gangs sandrensing eller jetspyling skal det, i samråd med HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø, utarbeides program for prøvetaking av vann/sand i perioden arbeidsoperasjonen pågår. Ved senere jetteoperasjoner skal program for prøvetaking baseres på erfaring fra tidligere operasjoner og gjennomføres slik at de beskriver utslippsforholdene så representativt som mulig. Prøvetaking og analyser skal foretas i henhold til laboratoriehåndbok. Vannvolum og mengde sand sluppet til sjø skal måles (eventuelt estimeres dersom måling ikke er mulig). Analyseresultatene skal innrapporteres til Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) i etterkant av hver jetteoperasjon. Brage har i 27 ikke hatt jetteoperasjoner. Spesifikt for Brage System for analysering av produsert vann Døgnprøve og spottprøve tas ved angitt prøvetakingspunkt nedstrøms avgassingstanken VD og Epcon CFU. Mengde renset vann til sjø måles kontinuerlig (FT 4428) fra avgassingstanken og døgnvis avlesning via lokal mengdemåler (FI4413). System for analysering av åpent avløpssystem Oljeinnholdet i renset vann til sjø fra åpent avløpssystem måles basert på prøvetaking når avløpssentrifugene er i drift. Døgn- og spottprøve tas fra angitt prøvetakingspunkt på vannutløpet nedstrøms sentrifugeenheten CC-568A/B. Prøve skal ikke tas når sentrifuge "skyter", eller når den går i sirkulasjon på grunn av for mye olje. Generelt skal vannet renne i minst 3 sekunder før prøve tas. Mengde vann til sjø måles kontinuerlig (56-FT2). 3.2 av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i 27. Vanntype Total vannmengd e (m3) Tabell 3.1 av olje og oljeholdig vann (EW Tabell nr 3.1) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengd e (m3) Vannvolu m til sjø (m3) Eksportert vannmengd e (m3) Impo rtert vann meng de (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert Fortregning. Drenasje Side 14 av 55

15 Total vannmengde i produsert vann gitt i tabell 3.1 er gitt i produksjonsregnskapet brukt av Brage; databasen PROFF. Total produsert vannmengde inkluderer vann i oljeeksporten. Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø. Olje til sjø Oljeholdig vann til sjø 16 6 Mengde olje til sjø [tonn] Mengde produsert vann til sjø [m3] År Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø fra Brage i perioden 1993 til 27. Den røde kurven angir volum oljeholdig vann til sjø, og den blå kurven viser utvikling av mengde olje til sjø mellom 1993 og 27. Brage er et felt i haleproduksjon, og dette medfører at det produseres fra brønner med høyt vannkutt. For Brage har derfor mengde produsert vann økt fram til år 25, men har stabilisert seg i årene etterpå. Andelen av produsert vann som går til sjø har økt fra 54 prosent i 26 til 61 prosent i 27. I 28 vil eventuelle nye injeksjonsløsninger bidra til betydelig reduksjon av utslipp. Figur 3.1 viser en nedgang i mengde olje til sjø fra av løste komponenter i produsert vann For beregning av utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Konsentrasjonsfaktorene for løste organiske komponenter er gitt i tabell Tabell gir en oversikt over utslipp av aromater og alkylfenoler fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.2 av løste komponenter i produsert vann, olje i vann (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Tabell 3.3 av løste komponenter i produsert vann, BTEX (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen Side 15 av 55

16 Gruppe Stoff (kg) Xylen Tabell 3.4 av løste komponenter i produsert vann, PAH (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen* C1-naftalen 973. C2-naftalen 317. C3-naftalen 124. Fenantren* 51.7 Antrasen*.87 C1-Fenantren 4.9 C2-Fenantren 36.1 C3-Fenantren 19.6 Dibenzotiofen 11.2 C1-dibenzotiofen 22.7 C2-dibenzotiofen 14.7 C3-dibenzotiofen 1.5 Acenaftylen*.5 Acenaften* 7.48 Fluoren* 32.2 Fluoranten* 1.9 Pyren* 1.63 Krysen* 1.68 Benzo(a)antrasen*.43 Benzo(a)pyren*.16 Benzo(g,h,i)perylen*.22 Benzo(b)fluoranten*.38 Benzo(k)fluoranten*.11 Indeno(1,2,3-c,d)pyren*.5 Dibenz(a,h)antrasen* Tabell 3.5 av løste komponenter i produsert vann, sum NPD (EW Tabell nr 3.2.4) NPD (kg) Tabell 3.6 av løste komponenter i produsert vann, sum 16 EPA-PAH (med stjerne) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår Tabell 3.7 av løste komponenter i produsert vann, fenoler (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler Side 16 av 55

17 Gruppe Forbindelse (kg) C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler 345. C5-Alkylfenoler 86. C6-Alkylfenoler 5.2 C7-Alkylfenoler.92 C8-Alkylfenoler.7 C9-Alkylfenoler Tabell 3.8 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C1-C3 (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 (kg) Tabell 3.9 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C4-C5 (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 (kg) Tabell 3.1 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C6-C9 (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) 6.88 Tabell 3.11 av løste komponenter i produsert vann, Organiske syrer (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse (kg) Organiske syrer Maursyre 5 42 Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre 5 42 Naftensyrer Figur 3.2 gir en oversikt over utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann. Side 17 av 55

18 BTEX, [kg] EPA-PAH, [kg] Alkylfenol C4-C9, [kg] PAH, [kg] Fenol, [kg] Organiske Syrer, [tonn] NPD, [kg] Alkylfenol C1-C3, [kg] Andre, [kg] Figur 3.2 Historisk utvikling i utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann på Brage i perioden 22 til av tungmetaller For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Analysene ble foretatt høsten 27. Konsentrasjonsfaktorene for tungmetaller er gitt i tabell Tabell 3.12 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.12 av tungmetaller (EW Tabell nr ) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen.3 Bly.3 Kadmium 2.3 Kobber 1.4 Krom 1.4 Kvikksølv.3 Nikkel 23.4 Zink 66. Barium Jern Side 18 av 55

19 Figur 3.3 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. År av tungmetall [kg] Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Figur 3.3 av tungmetaller i perioden 21 til 27 på Brage. 3.5 av radioaktive komponenter For beregning av radioaktivt utslipp i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktor. Disse etableres etter snittverdi for analyser av produsert vann. Fra mai ble det utført månedlige analyser, etter krav fra Statens Strålevern. Konsentrasjonsfaktor for radioaktivt utslipp er gitt i tabell Tabell 3.13 av radioaktive komponenter i produsert vann (EW Tabell nr ) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra Ra Pb SFT påpekte i de generelle kommentarene til fjorårets rapporter at det er store svingninger i utslipp av løste komponenter. Dette gjelder både organiske komponenter og innholdet av tungmetaller. StatoilHydros forskningslaboratorier har jobbet med denne problemstillingen og i tabellen nedenfor er det listet de faktorer som en til nå vet påvirker analysene av det produserte vannet. Side 19 av 55

20 Tabell 3.14 : Oversikt over faktorer som kan gi variasjon i resultater av analyser av produsert vann 3 Analyseparametre Faktorer som kan gi variasjon Olje i vann Type og drift av separasjonssystem oppstrøms behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) Type og drift av behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) BTEX Reservoaravhengig, forventer lave konsentrasjoner fra tunge oljer Forhøyede BTEX-verdier kan forekomme dersom naturgass brukes til trykkstøtte, eller ved bruk av kondensat (som i C-tour) SVOC Prøvetaking er kritisk for komponenter bundet til partikler (PAH) Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) Type og drift av separasjonssystem oppstrøms behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) Type og drift av behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) Organiske syrer Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) Hyppig bruk av biosider kan gi forhøyet konsentrasjon av syrer. Behandlingsanlegg for produsertvann reduserer ikke konsentrasjonen av organiske syrer Elementer Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) Kan også stamme fra materialbruk, som følge av korrosjon. Rustfritt stål inneholder 5% Ni, 22% Cr, 2-3% Mo, resten er Fe. Hvis Ni er høy, men ikke Cr, skyldes det antagelig ikke korrosjon. Sn og Pb kan stamme fra reservoarer med høyt svovelinnhold Prøvetaking er kritisk for noen elementer som binder seg til partikler 3 Forkortelser BTEX: PAH: VOC: SVOC: Ni: Cr: Mo: Fe: Sn: Pb: Benzen, Toluen, Etylbenzen og Xylener Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner Volatile Organic Compounds Flyktige Organiske Stoffer Semi-Volatile Organic Compounds Delvis Flyktige Organiske Stoffer Nikkel Krom Molybden Jern Tinn Bly Side 2 av 55

21 For å redusere usikkerheten knyttet til analyse av organiske komponenter og innholdet av tungmetaller er det besluttet at disse analysene skal gjennomføres fire ganger per år fra 28 for felt som har store vannmengder. I tillegg vil det bli utarbeidet felles beskrivelser av hvordan prøvene skal tas. Side 21 av 55

22 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i StatoilHydros miljøregnskap, TEAMS. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF 4 beskrivelsene, er benyttet til å estimere utslipp. Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 1 tabell og er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. For historikk fra tidligere år henvises det til årsrapporter fra installasjonen. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp fra 1998 til 27. Tabell 4.1 samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier 7 7 D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 58 H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Harmonised Offshore Chemical Notification Format Side 22 av 55

23 Forbruk Reinjeksjon Forbruk og utslipp av kjemikalier [tonn] År Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på Brage i perioden 1998 til 27.De blå søylene angir mengde forbruk, de lilla søylene angir mengde utslipp og de gule søylene angir mengde kjemikalier som er reinjisert på Brage. Hovedbidraget til forbruk av kjemikalier i 27 kommer fra bore- og brønnkjemikalier samt produksjonskjemikalier og gassbehandlingskjemikalier. Mengden kjemikalier har økt betraktelig fra 26 til 27 på grunn av økt boreaktivitet på feltet etter oppstart av ny borekampanje høsten 26. Bidrag til utslipp fordeler seg på bore- og brønnkjemikalier, produksjonskjemikalier, gassbehandlings-kjemikalier og hjelpekjemikalier med hovedvekt på de to første gruppene. Bore- og brønnkjemikalier utgjør hoveddelen av reinjiserte kjemikalier. Økningen av bore- og brønnkjemikalier er på grunn av at brønner som er boret er vanskelige å bore og blir boret lengre enn tidligere, noe som øker kjemikalieforbruket. 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i Tabell 4.2. Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdiene er oppgitt i tonn. Figur 4.2 gir en historisk oversikt. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. ID-Nr Funksjon Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (EW Tabell nr ) Forbruk Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Skumdemper Oksygenfjerner Gasstørkekjemikalier Side 23 av 55

24 ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 11 ph regulerende kjemikalier Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Leirskiferstabilisator Emulgeringsmiddel Gjengefett Smøremidler Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Vaske- og rensemidler Oljebasert basevæske Andre Forbruk Reinjisert Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier [tonn] År Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i perioden 1998 til 27. De blå søylene viser forbruk, de lilla viser mengde utslipp og gule søyler viser mengde kjemikalier som er reinjisert. Hovedvekten av kjemikalieforbruket av bore- og brønnkjemikalier var i 27 vektstoffer og oljebasert basevæske i oljebasert borevæske, med til sammen 85 prosent av totalt kjemikalieforbruk. Grunnen til denne høye prosentandelen er boring av vanskelige og lange seksjoner i tre brønner i 27. Hovedandelen av kjemikalier som går til utslipp er vektstoffer og gasstørkekjemikalier, samt sementeringskjemikalier og avleiringshemmer. Vektstoffer og oljebaserte basevæske utgjør størstedelen av kjemikaliemengden som går til reinjeksjon. 4.3 Produksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i Tabell 4.3. Figur 4.3 gir en historisk oversikt. Mengdene er oppgitt som tonn handelsvare. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i Kapittel 1, Tabell Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av StatoilHydros Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.2). Modellen er bygget inn i Side 24 av 55

25 TEAMS og ved hjelp av en rekke feltspesifikk informasjon beregnes mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Produksjonskjemikalier er en sammensatt kjemikaliegruppe, og det er ikke mulig å ha felles måleteknikk for alle typer kjemikalier. Kilden til disse koeffisientene er enten log Pow verdier hentet fra HOCNF skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. I løpet av 27 ble fordelingsfaktorer til utvalgte kjemikalier målt både for å verifisere tidligere data, men også for å videreutvikle metodikk for olje-vannfordeling for oljefeltskjemiklaier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hver innretning og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fåes ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: 1) Kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, det vil si kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. 2) Kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, det vil si at en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. Andre kjemikalier, som for eksempel H 2 S-fjernere, oppfyller verken antagelse nummer 1 eller 2. Dermed kan modellen ikke brukes for beregning av utslippsfaktor. I dette tilfellet benyttes en utslippsfaktor som er blitt etablert ved hjelp av for eksempel fordelingsforsøk. Tabell 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 3 Avleiringshemmer Flokkulant Emulsjonsbryte Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier [tonn] Forbruk Reinjisert År Figur 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier på Brage i perioden 1998 til 27. Side 25 av 55

26 De blå søylene angir mengde forbruk, de lilla søylene angir mengde utslipp og de gule søylene angir mengde produksjonskjemikalier som reinjiseres på Brage. Avleiringshemmeren SI-453 utgjør hovedmengden av forbruket og utslippet av produksjonskjemikalier i 27. Bruken av flokkulant har økt fra 49,5 tonn i 26 til 74 tonn i 27, mens bruk av emulsjonsbryter ligger i 27 på samme nivå som året før. 4.4 Injeksjonsvannkjemikalier Tabell 4.4 gir en oversikt over forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.4 gir en historisk oversikt. Tabell 4.4 Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer Forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier [tonn] Forbruk Reinjisert År Figur 4.4 Forbruk og reinjeksjon av injeksjonskjemikalier på Brage i perioden 1998 til 27. De blå søylene angir mengde kjemikalie som har blitt brukt, mens de lilla søylene angir mengde injeksjonskjemikalier som har blitt injisert på Brage. Etter lavt forbruk av korrosjonshemmer i 24 og 25, økte forbruket i 26. Dette var på grunn av oppstart av vanninjektoren A-12 der korrosjonshemmer brukes siden den har stålkvalitet som krever korrosjonsbeskyttelse. I de resterende injeksjonsbrønnene er det ikke behov for korrosjonshemmer på grunn av god stålkvalitet. Det har i 27 vært nedgang i bruken av korrosjonshemmeren KI-384 i forhold til i 26. Dette er på grunn av en nedgang i injisert vann i 27 i forhold til 26, som medførte mindre behov for korrosjonshemmer. 4.5 Rørledningskjemikalier Tabell 4.5 gir en oversikt over forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier i rapporteringsåret. Det har ikke vært benyttet denne typen kjemikalier i 27. Tabell 4.5 Forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert Side 26 av 55

27 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 4.6 gir en oversikt over forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.5 gir en historisk oversikt. Tabell 4.6 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 8 Gasstørkekjemikalier H2S Fjerner Forbruk, utslipp og injeksjon av gassbehandlingskjemikalier [tonn] Forbruk Injisert År Figur 4.5 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av gassbehandlingskjemikalierpå Brage i perioden 1998 til 27. De blå søylene viser mengde kjemikalier som har blitt brukt, de lilla søylene angir mengde kjemikalier som har blitt sluppet til sjø mens de gule søylene angir mengde gassbehandlingskjemikalier som går til injeksjon på Brage. Forbruket av gassbehandlingskjemikalier steg noe fra 26 til 27. Dette er en trend og skyldes økt behov for både H 2 S-fjerner og Trietylenglykol (TEG) til gasstørking. Denne trenden har sammenheng med at gassmengden har økt noe og at H 2 S-konsentrasjon fra brønnene har økt. Det er montert en inline mixer for injeksjon av H 2 S-fjerner i produksjonsstrømmen for å optimalisere doseringen. 4.7 Hjelpekjemikalier Tabell 4.7 gir en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.6 gir en historisk oversikt. ID-Nr Funksjon Tabell 4.7 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (EW Tabell nr ) Forbruk Injisert 1 Biosid Avleiringshemmer Hydrathemmer Gasstørkekjemikalier Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Vaske- og rensemidler Andre... Side 27 av 55

28 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier [tonn] Forbruk Injeksjon År Figur 4.6 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier i perioden 1998 til 27. De blå søylene viser mengde kjemikalier som har blitt brukt, de lilla søylene angir mengde kjemikalier sluppet ut til sjø mens de gule søylene viser mengde kjemikalier som blir reinjisert på Brage. Fra 26 er det en nedgang i forbruk av avleiringshemmer fra 64,6 tonn til 4,8 tonn i 27, mens forbruket av hydrathemmer øker fra 6,7 tonn i 26 til 13.2 tonn i 27. Forbruket av vaskemidler sank også i 27 fra 25,9 tonn i 26 til 15,5 tonn i 27. Forbruk av hjelpekjemikalier sank fra 26 til 27, og var i 27 på nivå med forbruket i 24. Hovedandelen av kjemikalieforbruket er biosidet MB 544-C, vaske- og rensemidlene Microcit 2 og Microcit 12 M i tillegg til hydrathemmeren metanol. 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 4.8 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen i rapporteringsåret. Figur 4.7 gir en historisk oversikt. Tabell 4.8 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer Voksinhibitor Side 28 av 55

29 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av eksportkjemikalier [tonn] Forbruk Injisert År Figur 4.7 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier som går med eksportstrømmen i perioden 1998 til 27. De blå søylene viser mengde kjemikalier som har blitt brukt, de lilla søylene angir utslippsmengde og de gule søylene viser hvor mye kjemikalier som har blitt reinjisert på Brage. Forbruk av korrosjonshemmer har gått fra 33,5 tonn i 26 til 26,3 tonn i 27, mens forbruket av voksinhibitor har gått fra 21,5 tonn i 26 til 31,3 tonn i 27. Voksinhibitoren er et kombinasjonsprodukt som inhiberer voks samtidig som produktet har en dispergeringseffekt på voks-kim. Det slippes ikke ut denne typen kjemikalier på feltet da tilsatt mengde følger eksportstrømmen til Oseberg og videre til Sture-terminalen. 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Som det framgår av Tabell 4.9 har det ikke vært benyttet kjemikalier fra andre produksjonssteder i rapporteringsåret. Tabell 4.9 Forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4.1 Reservoarstyring Som det framgår av Tabell 4.1 har det ikke vært brukt reservoarstyringskjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 4.1 Forbruk og utslipp av reservoarstyringskjemikalier (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4.11 Vannsporstoffer Som det framgår av Tabell 4.11 har det ikke vært brukt vannsporstoffer i rapporteringsåret. Tabell 4.11 Forbruk, utslipp og injeksjon av vannsporstoffer (EW Tabell nr 4.3) Handelsnavn Forbruk (kg) (kg) Injisert (kg) Side 29 av 55

30 5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems. Testkjemikalier og enkelte andre produkter ligger ikke inne i Chems, og evaluering av disse er basert på tilsendt informasjon fra leverandør. I Chemsdatabasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). I HOCNF oppgis nedbrytbarheten. Komponenter som oppnår mellom 2 og 6 prosent nedbrytbarhet skal klassifiseres som Y-1, Y-2 eller Y-3. Y-1 forventes å brytes fullstendig ned, Y-2 vil degradere til ufarlige komponenter og Y-3 vil ha miljøfarlige nedbrytningsprodukter. I henhold til regelverket skal også substitusjon vurderes for gule og grønne kjemikalier, og det pågår en kontinuerlig dialog og et tett samarbeid med leverandørene for å kartlegge Y-klassingen og substituere innenfor Y-2 og Y-3. Aktivitetene vil dokumenteres i leverandørspesifikke substitusjonsplaner der hvert produkt vurderes. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid innen enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Eksempelvis vil man fremover vurdere erstatninger for metanol og MEG. Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 4 i årsrapporten. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 gir en miljøevaluering av stoffer fordelt på SFTs utfasingskriterier. Tabell 5.1 Samlet miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier (EW Tabell nr 5.1) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 3. 6 Rød.5 7 Rød Side 3 av 55

31 SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 93.3 Andre Kjemikalier 1 Gul % % Forbruk % 27 % 33 % Grønne Gule Røde Svarte Grønne Gule Røde Svarte 66 % 73 % Figur 5.1 Figurene viser fordeling på utfasingsgrupper; figuren til venstre viser forbruk av kjemikalier i 27 mens figuren til høyre viser utslipp i 27. Fargene i kakediagrammet gjenspeiler fargene på utfasingsgruppene Grønne stoff [Tonn] Gule stoff [Tonn] Røde stoff [Tonn],3,25,2,15,1, Svarte stoff [Tonn] Figur 5.2 Historisk utvikling av mengde kjemikalier som går til utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori på Brage mellom 1999 og 27. et av grønne kjemikalier har hatt en nedgang fra 481 tonn i 26 til 395 tonn i 27, samtidig som forbruket har økt fra 736 tonn i 26 til 4816 tonn i 27. Hovedandelen av forbruket i rød kategori er bore- og brønnkjemikalier, og økning i forbruket fra 26 er på grunn av boring på Brage i 27. Et hjelpekjemikalie og et kjemikalie som tilsettes eksportstrømmen er også i rød kategori, men ingen av kjemikaliene går til utslipp. Side 31 av 55

32 av gule kjemikalier er i 27 på samme nivå som i 26 samtidig som forbruket av gule kjemikalier gikk opp fra 38 tonn i 26 til 2426 tonn i 27. Økningen er i hovedsak på grunn av boring på Brage i Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.2 Miljøevaluering av bore- og brønnkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.2) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart Rød.4. 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.3 Miljøevaluering av produksjonskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.3) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 5 3 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul Side 32 av 55

33 5.4 Injeksjonsvannkjemikalier Tabell 5.4 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.4 Miljøevaluering av injeksjonsvannkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.4) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 4.73 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn.8 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul Rørledningskjemikalier Tabell 5.5 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.5 Miljøevaluering av rørledningskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.5) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% Andre Kjemikalier 2 Grønn 21 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 1 Gul Side 33 av 55