Årlig utslippsrapport for E.ON Ruhrgas Norge AS 2011

Transkript

1 Årlig utslippsrapport for E.ON Ruhrgas Norge AS 2011 This document and its contents are the sole property of ERN. This document is uncontrolled when printed, downloaded or copied. Any distribution or use of this document shall be at the discretion of ERN. To receive a copy of the current controlled document contact the Document Control Team.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING STATUS Generelt Oversikt tillatelse til boring Oppfølging av tillatelsen til boring Status for nullutslippsarbeidet Kjemikalier prioritert for substitusjon Brannslukkemiddel UTSLIPP FRA BORING Boring med vannbasert borevæske Boring med oljebaserte borevæsker Boring med syntetiske borevæsker UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKLUDERT LØSTE OLJEKOMPONENTER OG TUNGMETALLER BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER Samlet forbruk og utslipp Kjemikalier i lukkede system EVALUERING AV KJEMIKALIER Samlet forbruk og utslipp Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Forbindelser som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter UTSLIPP TIL LUFT Forbrenningsoperasjoner ved lagring og lasting av råolje Diffuse utslipp Brønntest Bruk og utslipp av gassporstoffer AKUTT FORURENSNING Akutt oljeutslipp Akutt forurensning av kjemikalier og borevæske Akutte utslipp til luft AVFALL REFERANSER VEDLEGG

3 INNLEDNING Denne rapporten dekker årlig forbruk av kjemikalier og diesel og utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra E.ON Ruhrgas Norge AS sin boreaktivitet i løpet av Rapporteringen er gjort i henhold til Klifs Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs 2010, rev. april Kontaktperson for årsrapporten: Anita Oplenskedal E.ON Ruhrgas Norge AS P. boks 640 Sentrum 4007 Stavanger e-post: anita.oplenskedal@eon.com Telefon:

4 1. STATUS 1.1 Generelt Rapporten dekker forhold vedrørende forbruk av kjemikalier og diesel og utslipp til luft og sjø samt håndtering av avfall for rapporteringsåret Rapporteringen er utført i henhold til Styringsforskriften 34c og Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs, refs. /1/ og /2/. I tillegg vises det til OLF veiledningen Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen, ref. /3/. E.ON Ruhrgas Norge AS, heretter kalt ERN, ferdigstilte i 2011 letebrønnen 31/8-1 Breiflabb i PL416. Brønnen ble boret med den halvt nedsenkbare riggen Borgland Dolphin (Dolphin Drilling as). Leteaktiviteten er oppsummert i Tabell 1.1 nedenfor. ERN hadde ingen produksjonsaktivitet i Tabell 1.1: Letebrønn boret av ERN i 2011 Brønn Type aktivitet Tidsrom Rigg Borevæskesystem Brønntest 31/8-1 (PL416) Leteboring VBM = Vannbasert borevæske Borgland Dolphin VBM: 36, 26", 12 ¼, 8 ½ Ved boring av 31/8-1 Breiflabb ble det benyttet vannbasert borevæske i alle seksjoner under boring av brønnen. Borekaks med vedheng av vannbasert borevæske ble sluppet ut til sjø. Nei 1.2 Oversikt tillatelse til boring Tabell 1.2: Følgende tillatelser til boring er gjeldende for leteboring Tillatelser til boring Dato Referanse Tillatelse etter Forurensningsloven for boring av letebrønn 31/8-1, Breiflabb i PL / I tillatelsen til boring ligger følgende til grunn: Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra det som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet Substitusjon av kjemikalier til mindre miljø- og helseskadelige alternativer er en plikt Plikt til å redusere forbruk og utslipp av kjemikalier så langt som mulig av stoffer i rød eller svart kategori er ikke en del av tillatelsen Bruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn (PLONOR) kategori utover anslått mengde skal dokumenteres og rapporteres til luft skal dokumenteres 4

5 1.3 Oppfølging av tillatelsen til boring ERNs leteboringsaktivitet er utført innenfor vilkårene gitt som del av tillatelsene til leteboring. Forbruk og utslipp under operasjonen ble fulgt opp seksjonsvis i forhold til mengder gitt i tillatelsen. Tabell 1.3 viser status etter endt operasjon for Breiflabb-brønnen. Tabell 1.3: Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier, 31/8-1 Breiflabb Brukt PLONOR* Gult Rødt Sluppet ut PLONOR* Gult Rødt Brukt 1056,97 49,37 0,02 Brukt 537,56 18,37 0,002 Omsøkt 3015,00 152,00 0,016 Omsøkt ,00 Ikke brukt 1958,03 102,63-0,004 Ikke brukt ,002 % bruk i forhold til tillatelse 35,06 % 32,48 % 125,00 % % bruk i forhold til tillatelse % % - * Vann er inkludert i verdien for PLONOR da dette er i samsvar med opplysningene i søknaden I oversikten gitt i Tabell 1.3 inngår også beredskapskjemikalier brukt og sluppet ut under operasjon på Breiflabb. Forbruk av røde komponenter høyere enn gitt i utslippstillatelsen for Breiflabb. Det har tidligere vært antatt at dette kjemikaliet ikke ble sluppet til sjø, men ble etter sammenligning med andre stigerørsløsninger valgt å sette 10 % av forbruksvolum som utslipp. Beregningen av det benyttede riggkjemikaliet Jet Lube Alco EP 73 Plus var basert på et snitt på årlig bruk av kjemikaliet for Borgland Dolphin. En fraksjon (2 kg) av dette røde kjemikaliet er antatt sluppet ut under operasjonen, noe som har medført negative tall for riggkjemikalier (se utfyllende informasjon i kap. 1.5). Endring av disse antakelsene har for øvrig blitt meddelt i eget brev til Klif under boring av vår andre brønn, PL 350 Sesam. til luft som følge av forbrenning av diesel til energiproduksjon for Breiflabb utgjorde ca. 31 % av angitt utslippsvolum i tillatelsen, og skyldes langt på vei effektiv fremdrift og gode driftsbetingelser. Som det fremgår av Tabell 5.1 (og Tabell 1.3) er operasjonelle utslipp av bore- og brønnkjemikalier i gul kategori 18,37 tonn for brønnen, og den angitte utslippsmengden i tillatelsene er 141 tonn. 1.4 Status for nullutslippsarbeidet sreduserende tiltak for leteboringsaktiviteten i 2011 var: av kjemikalier Tekniske løsninger og prosedyrer for å redusere forbruk og utslipp av kjemikalier i gul kategori var under kontinuerlig vurdering. Under operasjon på Breiflabb ble 13 % av omsøkt gule kjemikalier sluppet til sjø. Borevæske På Breiflabb ble alle seksjonene boret med vannbasert borevæske. 36 og 26 seksjonene ble boret med sjøvann og høyviskøse piller innimellom for å rense hullet. 12 ¼ og 8 ½ seksjonene ble boret med vannbasert borevæske. 5

6 Oljeholdig drenasjevann Det var ikke utslipp av oljeholdig drenasjevann i forbindelse med boreoperasjonene på Borgland Dolphin. Da det hadde vært en del usikkerhet med å ta representative prøver av drensvannet fra områder der det kan forekomme olje (boredekk, rørdekk), ble alt vann ble ledet til en avfallstank (sloptank). Denne mottar også væsker (kjemikalier, vann, borevæsker mm) fra andre områder på riggen. Oljeholdig vann fra sloptank fraktes til land for behandling i godkjent anlegg. Verifikasjonsaktivitet En ytre miljø verifikasjon ble utført på Borgland Dolphin som en del av Borgland Dolphin konsortiets verifikasjonsplan. 16 observasjoner og 2 avvik ble registrert. Begge avvik er lukket og alle observasjonene er utbedret. 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Det ble ikke benyttet kjemikalier i svart kategori. Det er gjennomført systematisk gjennomgang av stoffer i rød og gul kategori og spesielt av de stoffer som er klassifisert som Y2 og Y3. Det er ikke brukt noen kjemikalier i kategori Y3. Jet Lube Alco EP 73 Plus er klassifisert som 100 % rødt (ref. HOCNF), og hadde inntil Borglandkonsortiet kom i operasjon blitt rapportert og definert som et kjemikalie med null utslipp til ytre miljø. I ettertid kom det imidlertid opp nye opplysninger om at det ved boring allikevel kan avgis noe av fettfragmentene fra kjemikaliet tilsjø. Basert på estimater fra andre rigger har man på Borgland antatt at 10 % av brukt smøremiddel vil gå til utslipp. Det var ikke søkt om utslipp av dette kjemikaliet i forbindelse med operasjon på Breiflabb. ERN sendte et brev til Klif og informerte om dette under boring av PL 350 Sesam, ref. /4/. Det er valgt å sette forbruk og utslipp til henholdsvis 20 kg og 2 kg for samtlige brønner boret med Jet Lube Alco EP 73 Plus på Borgland Dolphin. Kjemikaliet brukes til smøring av bolter og koblinger på marine stigerør. Estimerte forbruksmengder er en bøtte á 20kg per BOP kjøring. Smøremiddelet er meget vannbestandig. ERN har vært i tett dialog med Dolphin Drilling AS i forbindelse med denne saken. Med tanke på substitusjonsplanen har Dolphin satt i gang undersøkelser på hvilke(t) kjemikalier som kan erstatte Jet Lube Alco EP 73 Plus. Per dags dato er intet substitutt funnet som er godkjent av leverandør til bruk på bolter og koblinger på marine stigerør. 1.6 Brannslukkemiddel Brannslukkemiddelet Arctic Foam fins om bord på Borgland Dolphin. Dette ble ikke brukt under operasjon på 31/8-1 Breiflabb. 6

7 2 UTSLIPP FRA BORING Dette kapittelet gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring, samt oversikt over disponering av kaks. ERN har boret en letebrønn i løpet av 2011; 31/8-1 Breiflabb. Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en hullfaktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. 2.1 Boring med vannbasert borevæske Vannbasert borevæske er benyttet ved boring av alle seksjonene for brønn 31/8-1, 36, 26, 12 ¼ og 8 ½. En oversikt over bruk og utslipp av vannbasert borevæske og kaks fremgår av Tabell 2.1 og Tabell 2.2. Bakgrunnstabeller er gitt i VEDLEGG, Tabell 11.1 og Tabell Under boringen av 31/8-1 Breiflabb ble 489 tonn brukt vannbasert borevæske sendt til land for gjenbruk. Tabell 2.1: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbaserte borevæsker (EW tabell 2.1) Innretning Brønnbane av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske BORGLAND DOLPHIN 31/ Tabell 2.2: Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW tabell 2.2) Innretning Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt BORGLAND DOLPHIN 31/ Boring med oljebaserte borevæsker Det ble ikke benyttet oljebaserte borevæsker i den aktuelle boreoperasjonen. 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Det ble ikke benyttet syntetiske borevæsker i den aktuelle boreoperasjonen. 7

8 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKLUDERT LØSTE OLJEKOMPONENTER OG TUNGMETALLER Det ble ikke sluppet ut olje eller oljeholdig vann til sjø i forbindelse med boring med Borgland Dolphin. Drenering av maskinrom og helifuelanlegg skjer gjennom et lukket system til samling i sloptank som deretter fraktes til land. Det samme skjer med akutte utslipp på boredekk f. eks. hydraulikkvæske. Oljeholdig vann ble transportert til land som slop (se Tabell 9.1) for behandling ved godkjent anlegg. Det ble ikke benyttet radioaktive tracere ved operasjon av den aktuelle brønnen. 8

9 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 4.1 Samlet forbruk og utslipp En oversikt over samlet forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med ERNs leteaktivitet i 2011 er gitt i Tabell 4.1. Resterende volum ble enten forlatt/tapt i brønnen eller sendt til land, se Tabell 9.1. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av hvert enkelt kjemikalie er oppgitt i VEDLEGG, Tabell 11.1 og Av tabellene i vedlegg fremgår funksjon, hovedkomponent, løselighet, forbruk og utslipp av kjemikalier. Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier og sementeringskjemikalier er basert på rapportert forbruk og utslipp for hver enkelt seksjon. Tabell 4.1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW tabell 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B C D E Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Kjemikalier i lukkede system Det har vært spesiell fokus på kjemikalier i lukkede systemer. Disse har blitt overvåket mht at årlig forbruk av hydraulikkvæske ikke skal overstige et årlig volum på 3000 liter. Kartleggingen viser at hydraulikkoljen Castrol Hyspin AWHM 46 har first fill på over 3000 liter. I 2011 var ikke forbruket over 3000 liter.. 9

10 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER Kjemikaliene er kategorisert ut fra stoffenes Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet eller Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis tillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 6-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier) Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften) og SKIM veiledningen mht. Y- klassifisering. Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel Samlet forbruk og utslipp Tabell 5.1 gir en oversikt over komponentene i det totale forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på Klifs utfasingskriterier. Tabell 5.1: Forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på deres miljøegenskaper (EW tabell 5.1) Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Av total mengde kjemikalier utsluppet til sjø, utgjør vann og grønne kjemikalier 96,7 %, utslipp av gule kjemikalier utgjør 3,3 % og røde 0,00036 %, se Figur

11 Figur 5.1 av kjemikalier fordelt etter miljøkategori 5.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.1 gir en oversikt over komponentene i forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier fordelt på Klifs utfasingskriterier. Tabell 5.2: Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier fordelt på deres miljøegenskaper (EW tabell 5.2) Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul

12 5.3 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Tabell 5.1 gir en oversikt over komponentene i forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier fordelt på Klifs utfasingskriterier. Tabell 5.3: Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier fordelt på deres miljøegenskaper (EW tabell 5.7) Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul

13 6 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Under ERNs operasjon er det ikke benyttet kjemikalier med miljøfarlige forbindelser i forhold til de kriteriene som er satt til rapportering, ref. /3/. Se også tabell 6.1 og tabell Forbindelser som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Det ble ikke forbrukt eller sluppet ut miljøfarlige forbindelser som inngår som tilsetninger i kjemiske produkter. En del mineralbaserte borekjemikalier, som bl.a. baritt, innholder mindre mengder metallforurensninger. av miljøfarlige forbindelser som inngår som forurensninger i kjemiske produkter i forhold til de kriteriene som er satt til rapportering er gitt i Tabell 6.1. Tabell 6.1: Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg) (EW tabell 6.3) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Baritt, bentonitt- og norcemanalysene avdekket også mindre miljøfarlige forurensninger, se tabell 6.2. Av disse utgjør aluminium, jern, magnesium og mangan 99,4 %. Tabell 6.2: av andre forurensninger i produkter (kg) Stoff/Komponent Baritt (kg) Bentonitt (kg) Norcem G (kg) Sum (kg) Aluminium 92, ,74 0, ,99 Kobolt 0,26 0,41 0,00 0,67 Jern 4010,25 814,19 0, ,44 Magnesium 119,15 620,40 0,00 739,55 Mangan 928,68 22,98 0,00 951,66 Nikkel 0,99 0,31 15,08 16,38 Sink 1,96 1,39 23,20 26, , ,42 38, ,24 13

14 7 UTSLIPP TIL LUFT Kilde til utslipp til luft fra ERNs sin leteboringsaktivitet i 2011 var forbrenning av diesel til energiproduksjon. ene er beskrevet i seksjon 7.1 nedenfor. OLFs standard utslippsfaktorer er benyttet for å beregne utslipp til luft, ref. /3/, unntatt for NO X som er riggspesifikk og SO X som er dieselspesifikk. 7.1 Forbrenningsoperasjoner Tabell 7.1 gir en oversikt over utslipp til luft fra flyttbare innretninger. Kilden for utslipp til luft er relatert til kraftgenerering ved bruk av dieselmotorer. Totalt ble det i 2011 forbrukt 419,5 tonn diesel til energiproduksjon i forbindelse med ERNs leteboringsaktivitet med Borgland Dolphin. Tabell 7.1: til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger (EW tabell 7.1b) Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder ved lagring og lasting av råolje Ikke aktuelt. 7.3 Diffuse utslipp Ikke aktuelt. 7.4 Brønntest Ikke aktuelt. 7.5 Bruk og utslipp av gassporstoffer Ikke aktuelt. 14

15 8 AKUTT FORURENSNING Akutt forurensning er definert iht. Forurensningsloven: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av denne lov. Alle utilsiktede utslipp med forurensning av betydning skal varsles. Mengdekriterier for hvilke utilsiktede utslipp ERN definerer som varslingspliktig og forurensning av betydning, er gitt i varslingsmatrisen BDC Notification Matrix. Guidelines for reporting of Accidents and Near misses, ref. /5/. Synergi ble benyttet til rapportering av hendelser relatert til utilsiktede utslipp og dette er datagrunnlaget for oversikten i kapittel 8. ERN varsler all akutt forurensning over grensene umiddelbart etter hendelsen til Petroleumstilsynet. I tabell 8.1 er all akutt forurensning (alle utilsiktede utslipp som både er varslings- og meldingspliktige) oppført. Det var ingen akutte utslipp under boring av Breiflabb brønnen. Tabell 8.1: Kort beskrivelse av akutt utslipp Dato Type utslipp og mengde Varslingspliktige utslipp (varsel sendt Ptil) 1) Beskrivelse/årsak Tiltak Det var ingen varslingspliktige utslipp i løpet av ERNs Breiflabb operasjon i Meldingspliktige utslipp 1) Det var ingen meldingspliktige utslipp i løpet av ERNs Breiflabb operasjon i ) I henhold til Styringsforskriften 29 15

16 8.1 Akutt oljeutslipp ERN hadde ingen akutte utslipp av olje under Breiflabb operasjonen. 8.2 Akutt forurensning av kjemikalier og borevæske ERN hadde ingen akutte utslipp av kjemikalier og borevæske under Breiflabb operasjonen. 8.3 Akutte utslipp til luft Det forekom ingen akutte utslipp til luft fra ERNs Breiflabb leteboringsaktivitet i

17 9 AVFALL Tabell 9.1 og tabell 9.2 gir en oversikt over henholdsvis farlig avfall og kildesortert vanlig avfall generert i forbindelse med ERNs leteaktivitet i Alt avfall som er sendt i land i forbindelse med ERNs leteboringsaktivitet håndteres av kontraktører. Krav til avfallshåndtering er regulert gjennom kontrakter ERN har etablert med: Maritime Waste Management NorSea Group - Baseleverandør Baker Huges slop, borevæske og borekaks Tabell 9.1: Farlig avfall (EW tabell 9.1) Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Batterier Blybatteri (Backup-strøm) Diverse blandede batterier Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium Blåsesand Boreavfall Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Kjemikalieblanding m/halogen Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Væske fra brønnbehandling uten saltvann Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling 2 komponent maling, uherdet Fast malingsavfall, uherdet Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Oljeholdig avfall Avfall fra pigging Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Drivstoffrester (diesel/helifuel) Fett (gjengefett, smørefett) Filterduk fra renseenhet

18 Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) Spillolje div.blanding Tomme fat/kanner med oljerester Rene kjemikalier m/halogen KFK fra kuldemøbler Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Slukkevæske, halon Rene kjemikalier m/tungmetall Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Kvikksølv fra lab-utstyr Rester av tungmetallholdige kjemikalier Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) Rester av rengjøringsmidler Rester av syre (f.eks. saltsyre) Rester av syre (f.eks. sitronsyre) Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser Tabell 9.2: Kildesortert vanlig avfall (EW tabell 9.2) Innretning Type Mengde BORGLAND DOLPHIN Matbefengt avfall 2.09 BORGLAND DOLPHIN Våtorganisk avfall BORGLAND DOLPHIN Papir 1.29 BORGLAND DOLPHIN Papp (brunt papir) BORGLAND DOLPHIN Treverk 1.03 BORGLAND DOLPHIN Glass 0.09 BORGLAND DOLPHIN Plast 0.37 BORGLAND DOLPHIN EE-avfall 0.31 BORGLAND DOLPHIN Restavfall 4.51 BORGLAND DOLPHIN Metall BORGLAND DOLPHIN Blåsesand BORGLAND DOLPHIN Sprengstoff BORGLAND DOLPHIN Annet

19 10 REFERANSER /1/ Styringsforskriften /2/ Klif, Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs. TA 2718/2010. Ajourført utgave pr. april /3/ OLF, Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen. 8. januar /4/ E.ON Ruhrgas Norge AS. Brev til Klif - Informasjon om avvik fra rapporteringspliktige kjemikalier etter Aktivitetsforskriften 66 Bruk og utslipp av kjemikalier /5/ E.ON Ruhrgas Norge AS; BDC Notification Matrix. Guidelines for reporting of Accidents and Near misses 19

20 11 VEDLEGG Vedlegget består av følgende tabeller: Tabell 11.1 Massebalanse for bore- og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent, 31/8-1. Tabell 11.2 Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent, 31/

21 Tabell 11.1: Massebalanse for bore- og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent, for brønn 31/8-1 (EW tabell ) Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Aquacol D 3 Avleiringshemmer Gul Klifs fargekategori Barite 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn Bentonite 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn Calsium chloride 37 Andre Grønn Cement Class G Dykerhof 25 Sementeringskjemikalier Grønn CFR-8L 25 Sementeringskjemikalier Gul Check Loss pluss 37 Andre Grønn Citric acid 37 Andre Grønn Deep Water Flo Stop (DWFS-NS) 25 Sementeringskjemikalier Grønn Foamer 760NS 25 Sementeringskjemikalier Gul Halad 300L NS 25 Sementeringskjemikalier Gul Halad 400L 25 Sementeringskjemikalier Gul HR-5L 25 Sementeringskjemikalier Grønn LC Lube 37 Andre Grønn Lime 11 ph regulerende kjemikalier Grønn Mica F/M/C 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn Microsilica L 25 Sementeringskjemikalier Grønn Milpac NS 37 Andre Grønn New Drill NY 37 Andre Gul NF-6 25 Sementeringskjemikalier Gul Permalose HT 37 Andre Grønn Potassium chloride KCL brine 24 Smøremidler Grønn SCR-100L NS 25 Sementeringskjemikalier Gul Soda Ash 11 ph regulerende kjemikalier Grønn Sodium Bicarbonate 37 Andre Grønn Tuned Light XL 25 Sementeringskjemikalier Gul Tuned Spacer E+ 25 Sementeringskjemikalier Grønn Xanthan Gum 37 Andre Grønn

22 Tabell 11.2: Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent, for brønn 31/8-1 (EW tabell ) Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Har erstattet CC- Turboclean 27 Vaske- og rensemidler Gul Jet Lube Alco EP 73 Plus Jet Lube NCS 30 ECF Jet Lube Seal Guard ECF 24 Smøremidler Rød 24 Smøremidler Gul 24 Smøremidler Gul Marclean RC 27 Vaske- og rensemidler Gul Pelagic Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Gul Pelagic Stack Glycol V2 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Grønn