Årsrapport til Klima og forurensningsdirektoratet 2011 for Leteboring

Transkript

1 Project: 35/7-1 S, Exploration Well, Prospect Apollon Title: Årsrapport til Klima og forurensningsdirektoratet 2011 for Leteboring Document number: P-003-IPN-S-RA-0025 Edition: Rev. 0, February16, 2012

2 Document Control Document title Owner Årsrapport til Klima og forurensningsdirektoratet 2011 for Leteboring HSE&Q Manager, Apollon Project Document no. P-003-IPN-S-RA-0025 Revision history Rev N. M. Smith B. Natvig D. Helland-Hansen Version Date Reason for issue Prepared Accepted Approved Note: This document is electronically signed within Idemitsu and has therefore no signature Grading Distribution Public, Exempt public disclosure, Restricted, Confidential, Highly confidential IPN, PSA, License partners, Drilling contractor Summary/abstract/purpose Rapport utarbeidet av Nicky Maxwell Smith, Senior miljøkonsulent i Add Novatech for Idemitsu Petroleum Norge AS. Key words

3 Tittel: Årsrapport til Klima og forurensningsdirektoratet 2011 for Leteboring Innholdsfortegnelse 1 Feltets status Generelt Produksjon av olje/gass Gjeldende utslippstillatelse Oppfølging av tillatelser til boring Overskridelser av utslippstillatelse Kjemikalier prioritert for substitusjon Status for nullutslippsarbeidet Boring Vannbaserte borevæsker Boring med oljebaserte borevæsker Boring med syntetiske borevæsker Utslipp av oljeholdig vann Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Utslipp av olje Utslipp av tungmetaller Utslipp av løste komponenter i produsert vann Utslipp av radioaktive komponenter Bruk og utslipp av kjemikalier Evaluering av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoarstyring Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Forbindelser som står på Prioritetslisten som tilsetninger Forbindelser som står på Prioritetslisten som forurensninger Utslipp til luft Forbrenningsprosesser Kraftgenerering Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoffer Akutte utslipp Akutte oljeutslipp Akutte kjemikalieutslipp Akutt forurensning til luft Avfall Vedlegg i

4 Tittel: Årsrapport til Klima og forurensningsdirektoratet 2011 for Leteboring FIGURER Figur 5-1 Fordelingen av utslipp av kjemikaliene på de ulike fargekategoriene... 9 TABELLER Tabell 1-1 Eierandeler i feltene... 3 Tabell 1-2 Gjeldende utslippstillatelse for brønnene... 3 Tabell 1-3 Oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier og hjelpekjemikalier... 4 Tabell 1-4 Status for utfasing av kjemikalier... 4 Tabell 2-1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske... 6 Tabell 2-2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske... 6 Tabell 2-3 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske... 6 Tabell 2-4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske... 6 Tabell 3-1 Utslipp av olje og oljeholdig vann... 7 Tabell 4-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier... 8 Tabell 5-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier... 9 Tabell 5-2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5-3 Utslipp av hjelpekjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW tabell 5.7) Tabell 6-1 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg)(ew tabell 6.2) Tabell 6-2 Miljøfarlige forbindelse som forurensning i produkter (kg) (EW tabell 6.3) Tabell 7-1 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretning(ew Tabell nr. 7.1b) 13 Tabell 7-2 Utslipp til luft ved kraftgenerering Tabell 9-1 Farlig avfall Tabell 9-2 Kildesortert næringsavfall Tabell 10-1 Månedsoversikt av oljeinnhold for drenasjevann (EW tabell ) Tabell 10-2 Massebalanse for bore- og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent (EW tabell ) Tabell 10-3 Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent (EW tabell ) ii

5 1 Feltets status 1.1 Generelt Rapporten dekker forhold vedrørende utslipp til luft og sjø samt håndtering av avfall i rapporteringsåret 2011, i forbindelse med leteboring i følgende brønn: 35/7-1 ST2 Apollon. Brønnen ble boret med den halvt nedsenkbare riggen Aker Barents Idemitsu har vært operatør for denne brønnen. Tabell 1-1gir en oversikt over eierandelene i brønnen. Tabell 1-1 Eierandeler i feltene 1 Operatør/partner (Apollon, lisens PL 377 S, brønner 35/7-1 ST2) Eierandel [%] Idemitsu 30 Bayerngas Norge AS 30 Spring Energy Norway AS 20 GDF Suez E & P 20 Mange av kapitlene i denne rapporten er ikke aktuelle for letevirksomheten, men iht. vedlegg 1 i Opplysningspliktforskriften skal kapitlene tas med, men merkes som "ikke aktuelle". 1.1 Produksjon av olje/gass Ingen produksjon av olje og gass ved leteboring 1.2 Gjeldende utslippstillatelse Tabell 1-2 angir gjeldende utslippstillatelse for leteboringen. Tabell 1-2 Gjeldende utslippstillatelse for brønnene Utslippstillatelse Dato Referanse (Ptil/SFT) Boring av letebrønn 35/7-1 S Apollon, PL 377 S, Idemitsu Norge AS / Oppfølging av tillatelser til boring Idemitsus leteboringsaktiviteter er utført innenfor vilkårene gitt som del av tillatelse til boring. Detaljer er gitt for bønnen nedenfor. Forbruk og utslipp under operasjonen ble fulgt opp seksjonsvis i forhold til mengder gitt i tillatelsen. Tabell 1-3 viser status for forbruk av grønne, gule og røde produkt eller stoff samt utslipp av grønt og gult stoff etter endt operasjon for brønnen. Det har ikke vært utslipp av stoff i rød eller svart kategori. 1 Kilde: Ods interaktive faktasider; 3 of 24

6 Tabell 1-3 Oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier og hjelpekjemikalier Bruk Rødt Rødt Utslipp stoff PLONOR* Gult PLONOR* Gult stoff Brukt 2788,26 964,45 25,26 Utslipp 808,86 251,7 0 Omsøkt 8319,9 1868,7 108,8 Omsøkt 3344,5 1085,8 0 0 Ikke brukt 5531,64 904,24 83,53 Ikke sluppet ut 2535, % bruk i forhold til % sluppet omsøkt ut i forhold 33,51 51,61 23,21 til omsøkt 24,18 23,18 * Vann er inkludert i verdien for PLONOR da dette er i samsvar med opplysningene i søknaden 1.4 Overskridelser av utslippstillatelse Det har ikke vært avvik fra utslippstillatelsen i Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1-4 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon og som er brukt på leteriggen Aker Barents i forbindelse med leteboringen. Alle kjemikaliene er i rød kategori iht. Aktivtetsforskriften 56b. Dato for stilt vilkår er iht. gitt tidspunkt for gjeldende utslippstillatelse, se Tabell 1-2. Tabell 1-4 Status for utfasing av kjemikalier Handelsnavn/ undersøkelsebrønn Funksjon SFT fargeklasse Vilkår stilt dato Status substitusjon Bentone 128 Viscosifier Rød Planlegges for utfasing på sikt. Na Bentone 42 Viscosifier Rød Planlegges for utfasing på sikt. na Bentone 38 Viscosifier Rød Teknisk vanskelig å teste. na Versatrol + Sirkulasjonstap Rød Planlegges for utfasing på sikt. na Versatrol HT Sirkulasjonstap Rød Planlegges for utfasing på sikt. na Nytt kjemikalie 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Aker Barents Aker Barents er designet ut ifra strenge miljømessige kriterier og hovedfokus på null uhellsutslipp (utilsiktede utslipp til sjø), bl. a. ved et tett rigg design. Dette innebærer blant annet at det er fokus på doble fysiske barrierer for å hindre at søl og uhell på riggen skal kunne gå til sjø. Dreneringssystemet samler opp alt av vann som genereres i forbindelse med boring, rigg-/tankvask osv. for enten rensing på riggen eller oppsamling i sloptank før forsendelse til land. Riggen er utstyrt med to renseenheter for oljeholdig vann. Alt vann som slippes ut er kontrollert for oljeinnhold før utslipp. Rensing av oljeholdig drenasjevann fra riggen skal utvikles videre, og målet er å redusere mengde slopvann som sendes til land. Det er etablert et samarbeid med riggselskap, samt leverandørene for boreslam og sement, for vurdering og eventuell substitusjon av kjemikalier. Substitusjon er basert på deres egenskaper innenfor miljø, men også innenfor helse og sikkerhet er det etablert kriterier for substitusjon. Rigg vask er byttet til Microcit Polar, som er bedre egnet og miljømessig vurdert tilsvarende eller bedre enn opprinnelig benyttet kjemikalie. Det er også innledet arbeid med identifisering og oppfølging mot leverandører av hydraulikk- og smørekjemikalier som faller inn under nye krav i Aktivitetsforskriften. 4 of 24

7 I det videre arbeidet for ytterligere miljøforbedringer vil det bli lagt vekt på utvikling av tett rigg konseptet, med barriere fokus, også der to fysiske barrierer ikke er praktisk mulig. Det er etablert moderne systemer for kildesortering av avfall på riggen. Det er fokusert på i første rekke avfallsminimering, samt at avfall som genereres skal sorteres størst mulig grad for gjenbruk og gjenvinning. 5 of 24

8 2 Boring 2.1 Vannbaserte borevæsker Error! Reference source not found. gir en oversikt over bruk og utslipp av vannbasert borevæske. Borevæsken som er sendt til land blir gjenbrukt. Tabell 2-1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 35/7-1 S Error! Reference source not found. gir en oversikt for hvordan borekaks med vedheng av vannbasert borevæske er håndtert. Tabell 2-2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 35/7-1 S Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2-3 gir en oversikt over bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebaserte borevæsker. Tabell 2-3 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 35/7-1 S Tabell 2 4 gir en oversikt over hvordan borekaks med oljevedheng er håndtert. Kaks sendt til land er deklarert som farlig avfall. Det er ikke nødvendigvis overensstemmelse mellom generert mengde boreavfall i kapitlene 2 og 9, selv om avfallet stammer fra identiske boreoperasjoner. Det er tre grunner til dette: Etterslep i registrering og rapportering. Generert avfall et år kan sluttbehandles i avfallsmottak påfølgende år. Datagrunnlaget i kapittel 2 er estimerte verdier fra offshoreboreoperasjoner, mens i kapittel 9 baseres mengdeverdier på faktisk innveiing Avfallet fraktes til land. Den faktiske mengden avfall kan endres noe som følge av avrenning og fuktinnhold (regn, sjøsprøyt), ettersom mye avfallet lagres ute. Tabell 2-4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 35/7-1 S Boring med syntetiske borevæsker. 6 of 24

9 3 Utslipp av oljeholdig vann Ved boringene med bruk av installasjonen Aker Barents er det sluppet ut oljeholdig slopvann som er renset før utslipp, se Tabell Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Aker Barents har renseanlegg for å behandle slopvann fra drenasjesystemene på riggen. Riggen har en såkalt Enviro Unit som kontinuerlig måler konsentrasjon av olje i vann etter rensing og leder dette vannet til sjø dersom oljeinnholdet er under 30 mg olje per liter vann. Det benyttes kjemikalier i forbindelse med behandling av slopvannet. Renset slopvann som overstiger grenseverdien, samles på egen tank og fraktes til land. Aker Barents har etablert rutiner for å sikre at utslippet er i henhold til gjeldende forskrifter og Aktivitetsforskriften 69. Ved boring med oljebasert borevæske ledes drenasjevann fra boreområdet direkte til en oppsamlingstank som transporteres til land. 3.2 Utslipp av olje Det er brukt oljebasert mud men alt oljeholdig drenasjevann og slop vann samles opp og blir ført til land for behandling. Tabell 3-1viser utslipp av drenasje vann fra Aker Barents. Tabell 3-1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt (m3) vannvolum Midlere (mg/l) oljeinnhold Olje til sjø Injisert (m3) vann Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert 0 Fortrenging 0 Drenasje Utslipp av tungmetaller 3.4 Utslipp av løste komponenter i produsert vann 3.5 Utslipp av radioaktive komponenter 7 of 24

10 4 Bruk og utslipp av kjemikalier En oversikt over samlet forbruk og utslipp av kjemikalier sluppet ut til sjø i forbindelse med Idemitsu s leteaktivitet i 2011 er gitt i Tabell 4.1. Resterende volum ble enten forlatt/tapt i brønnen eller sendt til land (ref. Tabell 9.1). Tabell 4-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C D Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Det har vært brukt 700 liter brannskum i 2011, med null utslipp til sjø. 8 of 24

11 5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 5.1 gir en oversikt over komponentene i det totale forbruk og utslipp av kjemikalier fra leteboring i 2011 fordelt på KLIFs kriterier for klassifisering av kjemikalier (ref. Aktivitetsforskriften 63).Fordelingen av utslipp av kjemikaliene på de ulike fargekategoriene er vist i Figur 5-1. Av kjemikaliene sluppet ut til sjø fra leteaktiviteten i 2011 var ca. 53 % kategorisert som grønne. Tabell 5-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT klasse farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 1 Svart 2 Svart 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Forbruk av kjemikalier i rød kategori er brukt i oljebaserte borevæsker og ikke sluppet til sjø. Det har ikke vært bruk av kjemikalier i svart kategori. Kategorisering av utslipp 23,8 22,8 53,4 Vann Grønn Gul Figur 5-1 Fordelingen av utslipp av kjemikaliene på de ulike fargekategoriene 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5-2 gir en oversikt over utslipp av produktenes stoffer fordelt på de ulike Klifklassene. 9 of 24

12 Tabell 5-2 Bore- og brønnkjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT klasse farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Produksjonskjemikalier 5.4 Injeksjonskjemikalier 5.5 Rørledningskjemikalier 5.6 Gassbehandlingskjemikalier 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5-3 gir en oversikt over utslipp av produktenes stoffer fordelt på de ulike Klifklassene. Tabell 5-3 Utslipp av hjelpekjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW tabell 5.7) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT klasse farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul of 24

13 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder 5.10 Reservoarstyring 11 of 24

14 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som i henhold til miljøegenskapene faller under betegnelsen svarte eller røde kjemikalier (se kategori 1-8 i Tabell 5-1). 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser I Idemitsus operasjoner er det ikke benyttet kjemikalier med miljøfarlige forbindelser i forhold til de kriteriene som er satt til rapportering (ref. Tabell 16, side 36 i OLFs Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen). Se også Tabell 6.1 og Tabell Forbindelser som står på Prioritetslisten som tilsetninger Det ble ikke forbrukt eller sluppet ut miljøfarlige forbindelser som inngår som tilsetninger i kjemiske produkter, se Tabell 6.1. Tabell 6-1 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg)(ew tabell 6.2) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre 6.3 Forbindelser som står på Prioritetslisten som forurensninger En del mineralbaserte borekjemikalier, som barytt og bentonitt, inneholder mindre mengder metallforurensinger. Utslipp av miljøfarlige forbindelser som inngår som forurensninger i kjemiske produkter i forhold til de kriteriene som er satt til rapportering er gitt i Tabell 6.2. Tabell 6-2 Miljøfarlige forbindelse som forurensning i produkter (kg) (EW tabell 6.3) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre of 24

15 7 Utslipp til luft Kilde til utslipp til luft fra Idemitsu sin leteboringsaktivitet i 2011 var forbrenning av diesel til energiproduksjon. Utslippene er beskrevet i seksjon 7.1 nedenfor. For Aker Barents er sertifisert NOx utslippsfaktor på 45,6 kg/tonn diesel benyttet for beregning av NOx utslipp. 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7-1 gir en oversikt over utslipp til luft fra flyttbare innretninger. Kilden for utslipp til luft er relatert til kraftgenerering ved bruk av dieselmotorer. Tabell 7-1 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretning(ew Tabell nr. 7.1b) Kilde Fakkel Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksiner Utslipp til sjø - fall-out fra brønntest Oljeforbruk Kjel Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder Kraftgenerering Totalt ble det forbrukt 2738,65 tonn diesel til energiproduksjon i forbindelse med Idemitsu sin leteboringsaktivitet i Forbruk av diesel i forbindelse med boring av Idemitsu sin letebrønn ble på 50,72 % lavere enn omsøkt forbruk. For boringene med Aker Barents var det forventet et gjennomsnittlig diesel forbruk på 60 tonn/døgn. Det gjennomsnittlige dieselforbruket for boring av brønnene ble på omtrent 25,35 tonn/døgn. Boringen ble planlagt med en varighet på 90 døgn og ble gjennomført på 108 dager. 17 ½ seksjonen ble sidesteget på grunn av formasjonstap og ble boret to ganger. Dette er årsaken til forlenget boreperiode for brønnen. Tabell 7-2 Utslipp til luft ved kraftgenerering Forbruk diesel Utslipp CO 2 Utslipp NO X Utslipp nmvoc Omsøkt Reelt 2738, ,5 125,98 13,69 Reelt andel av omsøkt % 50,72 50,72 50,80 50,70 Det ble ikke foretatt produksjonstesting av brønnen. 7.2 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer 13 of 24

16 8 Akutte utslipp Akutte utslipp er definert i henhold til Forurensningsloven, og kriterier for mengder som skal defineres som varslingspliktige akutte utslipp er gitt i interne styrende dokumenter. Det er ikke rapportert uhellsutslipp fra arbeidet med letebrønnen Apollon. 8.1 Akutte oljeutslipp. 8.2 Akutte kjemikalieutslipp 8.3 Akutt forurensning til luft 14 of 24

17 9 Avfall Kapittelet gir en kort presentasjon av systemet for håndtering av farlig avfall og næringsavfall som ble generert på riggen Aker Barents. Avfallet kildesorteres på riggen i henhold til OLF sine anbefalte avfallskategorier, og sendes til land der avfallskontraktøren Maritime Waste Management har hatt ansvaret for sluttbehandlingen av avfallet fra Apollon. Tabell 9-1 Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet andre emulsjoner annet brensel (herunder blandinger) batterier og akkumulatorer som omfattes av , eller og usorterte batterier og akkumulatorer som inneholder slike batterier gass i trykkbeholdere (herunder haloner) som inneholder farlige stoffer (EAL Code: , Waste Code: 7055) kasserte organiske kjemikalier som består av eller inneholder farlige stoffer (EAL Code: , Waste Code: 7152) Maling, lim og lakk, løsemiddelbasert, små maling- og lakkavfall som inneholder organiske løsemidler eller andre farlige stoffer (EAL Code: 80111, Waste Code: 7051) Oljefiltre, med stålkappe, fat Oljeholdig boreslam/slop/mud, bulk Oljeholdige filler, lenser etc. fat/cont rengjøringsmidler som inneholder farlige stoffer Spraybokser,fat Tomme fat/kanner med oljerester (EAL Code: , Waste Code: 7012) voks- og fettavfall Batterier Blybatteri (Backup-strøm) Diverse blandede batterier Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium Blåsesand Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Boreavfall Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Kjemikalieblanding m/halogen Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Kjemikalieblanding u/tungmetaller u/halogen Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Væske fra brønnbehandling uten saltvann Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling 2 komponent maling, uherdet Fast malingsavfall, uherdet Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler of 24

18 Avfallstype Beskrivelse Oljeholdig avfall Avfall fra pigging EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Drivstoffrester (diesel/helifuel) Fett (gjengefett, smørefett) Filterduk fra renseenhet Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) Spillolje div.blanding Tomme fat/kanner med oljerester Rene kjemikalier m/halogen KFK fra kuldemøbler Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Slukkevæske, halon Rene kjemikalier m/tungmetall Kvikksølv fra lab-utstyr Rester av tungmetallholdige kjemikalier Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) Rester av rengjøringsmidler Rester av syre (f.eks. saltsyre) Rester av syre (f.eks. sitronsyre) Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser Tabell 9-2 Kildesortert næringsavfall Type Mengde Matbefengt avfall 0.3 Våtorganisk avfall Papir 2.7 Papp (brunt papir) Treverk 7.0 Glass 0.6 Plast 0.8 EE-avfall 0.5 Restavfall 0.1 Metall 13.1 Blåsesand Sprengstoff Annet of 24

19 10 Vedlegg Vedlegget består av følgende tabeller: Tabell 10-1 Månedsoversikt av oljeinnhold for drenasjevann (EW tabell ). Aker Barents Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember of 20

20 Tabell 10-2 Massebalanse for bore- og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent (EW tabell ). Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Barite 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn Barite (All Grades) 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn Bentone Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Rød Bentone Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Rød Bentonite Ocma 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn Calcium Carbonate Fine/Medium/Coarse 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn Calcium Chloride 25 Sementeringskjemikalier Grønn Calcium Chloride Powder (All Grades) 37 Andre Grønn Cement Class G & I 25 Sementeringskjemikalier Grønn Cement Class G with EZ-Flo II and SSA-1 25 Sementeringskjemikalier Grønn CFR-8L 25 Sementeringskjemikalier Gul Citric Acid 32 Vannbehandlingskjemikalier Grønn Duotec NS 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn EDC 95/11 29 Oljebasert basevæske Gul EDC 99 DW 29 Oljebasert basevæske Gul EZ-Flo II 25 Sementeringskjemikalier Grønn Flowzan 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn Fordacal (All Grades) 37 Andre Grønn G-SEAL 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn Gascon Sementeringskjemikalier Grønn Glydril MC 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Gul Halad-300L NS 25 Sementeringskjemikalier Gul Halad-350L 25 Sementeringskjemikalier Gul Halad-99LE+ 25 Sementeringskjemikalier Gul HR-25L N 25 Sementeringskjemikalier Gul HR-4L 25 Sementeringskjemikalier Grønn HR-5L 25 Sementeringskjemikalier Grønn KCL Brine w/glydril MC 7 Hydrathemmer Gul Lime 25 Sementeringskjemikalier Grønn 18 of 20

21 Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Lime/Hydratkalk 11 ph regulerende kjemikalier Grønn Microsilica Liquid 25 Sementeringskjemikalier Grønn Musol Solvent 25 Sementeringskjemikalier Gul NF-6 25 Sementeringskjemikalier Gul Optiseal II 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn Paramul 22 Emulgeringsmiddel Gul Parawet 22 Emulgeringsmiddel Gul Polypac R/UL/ELV 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn Potassium Chloride Brine 37 Andre Grønn SA Sementeringskjemikalier Grønn SCR-100L NS 25 Sementeringskjemikalier Gul SEM 8 25 Sementeringskjemikalier Gul Soda Ash 11 ph regulerende kjemikalier Grønn Sodium Bicarbonate 37 Andre Grønn SSA-1 25 Sementeringskjemikalier Grønn Sugar 37 Andre Grønn Tuned Light XL E 25 Sementeringskjemikalier Grønn Tuned Spacer E+ 25 Sementeringskjemikalier Grønn Versatrol 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Rød Versatrol HT 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Rød of 20

22 Tabell 10-3 Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent (EW tabell ). Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet JET-LUBE NCS-30ECF 23 Gjengefett Gul JET-LUBE SEAL-GUARD(TM) ECF 23 Gjengefett Gul Microsit Polar 23 Gjengefett Gul Microsit Polar 27 Vaske- og rensemidler Gul Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate 37 Andre Gul Pelagic Stack Glycol V2 37 Andre Grønn of 20