REPORT Prepared by Reference Title Summation/Description Revision Rev. date Reason for issue Prep. by Appr. by

Transkript

1 Prepared by Valborg Birkenes Title Årsrapport til Klima- og forurensningsdirektoratet 2010 Reference 29903/valborgb RE Summation/Description Revision Rev. date Reason for issue Prep. by Appr. by Table 7.1b updated Final version VB VB EB EB

2 Innledning Denne rapporten dekker utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra Wintershalls aktivitet i Kontaktpersoner for årsrapporten: Wintershall Norge ASA Kanalpiren, Hinna Park Laberget 28, PO Box 230 Sentrum 4001 Tlf: Valborg Øverland Birkenes Miljørådgiver Wintershall valborg.birkenes@wintershall.com Tlf: RE Page 2 of 24

3 Table of Contents 1 Status Generelt Oversikt tillatelse til boring Oppfølging av tillatelse til boring Kjemikalier prioritert for substitusjon Status for nullutslippsarbeidet Utslipp fra boring Boring med vannbasert borevæske Boring med oljebasert borevæske Boring med syntetisk borevæske Utslipp av oljeholdig vann Olje/vannstrømmer og renseanlegg Utslipp av olje Utslipp av tungmetaller Utslipp av løste komponenter i produsert vann Utslipp av radioaktive komponenter Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Evaluering av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Rørledningskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som går med eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Vannsporstoffer Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Forbindelser som står på Prioritetslisten som tilsetninger Forbindelser som står på Prioritetslisten som forurensninger Utslipp til luft Forbrenningsprosesser Utslipp ved lagring og lasting av råolje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoffer Akutt forurensning Akutt oljeforurensning Akutt forurensning av kjemikalier og borevæske Akutte utslipp til luft Avfall Vedlegg RE Page 3 of 24

4 1 Status 1.1 Generelt Rapporten dekker forhold vedrørende utslipp til luft og sjø samt håndtering av avfall for rapporteringsåret Wintershall Norge ASA (Wintershall) boret i 2010 letebrønnen 6406/3-8 Maria i produksjonslisens (PL) 475BS. Brønnen ble boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Songa Delta. Leteaktiviteten er oppsummert i Tabell 1-1 under. Wintershall hadde ingen produksjonsaktivitet i Tabell 1-1: Oversikt over leteaktivitet Brønn Type aktivitet Tidsrom Rigg Borevæskesystem Brønntest 6406/3-8 (PL475BS) Leteboring Songa Delta WBM: Pilothull, 36, 26, 20 og deler av 17 ½ OBM: Deler av 17 1/2, 12 1/2 og 8 1/2 WBM = Vannbasert borevæske OBM = Oljebasert borevæske Nei Det ble benyttet vannbasert borevæske i de øverste seksjoner, og borekaks med vedheng av borevæske ble sluppet til sjø. I de nederste seksjonene ble det benyttet oljebasert borevæske, og borekaks med vedheng ble sendt til land for sluttbehandling. Brønnen ble ikke produksjonstestet. Mange av kapitlene i denne rapporten er ikke aktuelle for letevirksomhet, men i hht Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs (TA 2718) er alle kapitler inkludert. De kapitler som ikke er relevante i denne forbindelsen er merket med ikke aktuelt. 1.2 Oversikt tillatelse til boring Oversikt over aktuelle tillatelser for boring av brønn 6406/3-8 er vist i Tabell 1-2. Tabell 1-2: Gjeldende tillatelser for boring Tillatelse til boring Dato Referanse Boretillatelse for brønnbane 6404/3-8 Utvinningstillatelse PL 475BS /184 Samtykke til leteboring med Deepsea Delta på brønn 6406/3-8 Maria, utvinningstillatelse 475BS Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6406/3-8 Maria (PL475BS) /L / Informasjon til KLIF om endringer på borevæskeforbruk og utslipp. Med svar fra KLIF EDOCS#29905 I tillatelsen til boring ligger blant annet følgende til grunn: Stoffer i gul kategori tillates i det omfanget som er nødvendig for gjennomføring av boreaktiviteten Det er ikke begrensninger i tillatelsen til bruk og utslipp av PLONOR-kjemikalier Tillatelse gitt til nødvendig forbruk av oljebasert borevæske. Mengdene skal minimeres. Tillatelse til utslipp av luft basert på omsøkte mengder RE Page 4 of 24

5 1.3 Oppfølging av tillatelse til boring Boreaktiviteten er gjennomført innenfor vilkårene gitt som del av tillatelsene til boring. Under operasjon ble forbruk og utslipp av kjemikalier fulgt opp seksjonsvis i forhold til mengder gitt i tillatelsen. Status etter endt boring er vist i Tabell 1-3. Tabell 1-3: Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier Kategori Totalt forbruk Omsøkt forbruk Forbruk ift. utslippstillatelse (%) GULT % RØDT 1,2 3,4 35 % Kategori Totalt utslipp Omsøkt utslipp Utslipp ift. utslippstillatelse (%) GULT % RØDT Forbruket av borevæskekjemikalier og sementkjemikalier ble høyere enn omsøkt på grunn av boretekniske utfordringer. På grunn av observert grunn gass under boring ble brønnen spuddet tre ganger, og det ble gjort endringer i brønndesign. I 17 ½ seksjonen boret man inn i en sone med stort tap av oljebasert borevæske til formasjonene (ca. 350 m 3 ). Som følge av forkortet 26, installering av BOP og riser da med retur av mud til overflaten, er totale utslipp vesentlig lavere enn omsøkte utslipp. 1.4 Kjemikalier prioritert for substitusjon For boring av brønn 6406/4-8 Maria er kjemikalier prioritert for substitusjon vist i Tabell 1-4. Tabell 1-4: Substitusjonsliste Handelsnavn Klif Status substitusjon Frist fargeklasse Magmagel SE Rød Modifisert leire spesielt designet for høyt trykk og temperatur. Produktet er vanskelig å erstatte da det skal være stabilt i ekstreme forhold over lengre tid. Per dags data finnes det ingen gode alternativ.baker Hughes har startet prosjekt på New Organo-clay FP-16LG Gul, Y2 Forbruket av FP-16LG er på årsbasis meget liten, og utslippet enda mindre. BJ Services har aktivt unnlatt/minimalisert forbruk av FP-16LG på installasjoner der utslipp ikke kan utelukkes. FL-67 LE Gul, Y2 Et alternativ til FL-67LE er FL-59L. FL-59L er et grønt produkt men har tekniske begrensinger som gjør at man kan ikke fullgod erstatte FL-67LE. BJ Services arbeider med å innføre FL-59L på en bredere basis på norsk sokkel, også i systemer der FL-67LE og FL-59L kombineres for å redusere forbruket av FL-67LE. Nye kandidater ble identifisert i 2010, derav minst 2 ikke oppfylte de tekniske krav som filtertapsreduserende tilsetningsstoff. Enda en ny kandidat er identifisert, og som er per i dag i innledningsfasen av utfasingsprosjektet der tekniske egenskaper vurderes før eventuell igangsettelse av miljøtesting RE Page 5 of 24

6 Glutaraldehyde Gul Produktet Glutaraldehyd er i løpet av 2010 erstattet med produktet MilBio NS. Dette produktet er en forbedring med hensyn på arbeidsmiljø. Glutaraldehyd med 19 % gul andel var det beste produktet med hensyn på ytre miljø men har stått på plan for substitusjon på grunn av arbeidsmiljø. Etter total HMS-vurdering er MilBio NS vurdert som et bedre alternativ enn Glutaraldehyd. Microcit 2000 Gul Erstattet i 2010 med Microsit Polar. Microcit Polar har større vaskekraft enn sin forgjenger, er enda mer allsidig i bruk og kan i større grad blandes med vann, alt etter skittenhetsgraden. Microcit Polar vil også kunne redusere bruken av løsemiddelbasert rig-wash (nesten 100% gult innhold) som ofte brukes ifbm. wireline-operasjoner. 1.5 Status for nullutslippsarbeidet Utslippsreduserende tiltak for leteboringsaktiviteten i 2010 var: Brønnen ble boret med bruk av PLONOR kjemikalier og miljømessig akseptable kjemikalier, samt en liten andel rødt kjemikalie i oljebasert borevæske som ble sendt til land for forsvarlig sluttbehandling. Svarte kjemikalier ble ikke benyttet og gjengefett er i gul kategori. Riggen opereres slik at det alltid er definert to barrierer mot søl av olje og kjemikalier. Barrierene kan være fysiske og/eller organisatoriske barriere beskrevet gjennom sjekklister eller prosedyrer. Det ble i 2009 utført tilsyn for å verifisere barriere-status, og identifiserte tiltak følges opp i konsortiet. Det ble installert nytt renseanlegg for spillvann (slop) på Songa Delta i mai 2010 for å redusere transport av spillvann for behandling på land. Renset spillvann blir målt for å kontrollere oljeinnhold før utslipp til sjø. Noe olje blir også gjenvunnet i renseprosessen og gjenbrukt om bord. RE Page 6 of 24

7 2 Utslipp fra boring Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Det er boret én letebrønn i løpet av Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en brønnspesifikk faktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. 2.1 Boring med vannbasert borevæske Ved boring av brønn 6406/3-8 ble det benyttet vannbasert borevæske ved boring av de øverste seksjonene (pilothull, 36, 26", 20 og deler av 17 ½"). Tabell 2-1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske. Disponering av kaks med vannbasert borevæske er vist i Tabell 2-2. Bakgrunnstabeller for boring med vannbasert borevæske og kaks er vist i Tabell 10-2, se vedlegg. Tabell 2-1: Boring med vannbaserte borevæsker (EW tabell 2.1) Innretning Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske SONGA DELTA 6406/ Tabell 2-2: Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW tabell 2.2) Innretning Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt SONGA DELTA 6406/ Boring med oljebasert borevæske Ved boring av brønn 6406/3-8 ble det benyttet oljebasert borevæske ved boring av de nederste seksjonene (deler av 17 ½", 12 ½ og 8 ½ ). Kaksen med vedheng av borevæske ble transportert til land for behandling ved godkjent anlegg. Tabell 2-3 gir en oversikt over forbruk og utslipp av oljebasert borevæske. Disponering av kaks med oljebasert borevæske er vist i Tabell 2-4. Bakgrunnstabeller for boring med oljebasert borevæske og kaks er vist i Tabell 10-2, se vedlegg. Tabell 2-3: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske (EW tabell 2.3) Innretning Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske SONGA DELTA 6406/ RE Page 7 of 24

8 Tabell 2-4: Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW tabell 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 6406/ Boring med syntetisk borevæske Det ble ikke brukt syntetisk borevæske i forbindelse med leteboring i Utslipp av oljeholdig vann Utslipp i form av utilsiktede utslipp er rapportert i kapittel 8, og er ikke tatt med i kapittel 3. Oljeholdig vann fra Songa Delta kommer i hovedsak fra drenasjevann. Det har ikke vært produsert vann under leteboringen. Det er derfor ikke rapportert utslipp av løste komponenter i produsert vann og tungmetaller. Det ble ikke benyttet radioaktive sporstoff ved den aktuelle brønnen. 3.1 Olje/vannstrømmer og renseanlegg Riggen Songa Delta skal opereres slik at det alltid er definert to uavhengige barrierer, fysiske eller organisatoriske, mot søl av olje og kjemikalier. Dekksområdene er delt i prosessområder og rene områder med åpen dren til sjø. I rene områder vil det ikke bli lagret kjemikalier under vanlig drift og drenasje går til sjø gjennom åpent avløp. Prosessområder er fysisk atskilt med spillkanter med høyde 5-10 cm. Drenasje fra prosessområdene, dvs områder med fare for utslipp fra utstyr som kan lekke olje går til lukket avløp. Ved boring med oljebasert borevæske vil det bli generert oljeholdig spillvann, som samles i lukket avløp. I alle områder hvor det kan være fare for utslipp av oljebasert borevæske er det lukket dren som stenges i henhold til prosedyre når oljebasert borevæske benyttes. Det blir benyttet sjekklister for isolering av tanker og drenslinjer i forbindelse med overgang fra vannbasert til oljebasert borevæske. Spillvann fra sloptank blir renset i henhold til myndighetskrav og går til utslipp. Dersom man ikke oppnår god nok rensegrad på riggen, blir spillvann ilandført til godkjent mottaksanlegg for behandling. For å redusere mengden spillvann som må sendes til land ble det før boring av Maria-brønnen installert et nytt renseanlegg levert av Baker Hughes på Songa Delta. Renseenheten består av en dekanter, en olje/vann sentrifuge og en filterenhet for ytterligere fjerning av hydrokarboner. Renseenheten er en trefase-separator som skiller olje og vann samt fast stoff opp til 0,5 %. Det inngår ikke kjemikalier til bruk av renseenheten og maks kapasitet er 15 m 3 /time. Erfaringene med anlegget under boringen av Maria var gode, og reduserte mengden spillvann av kategori 7030 som måtte sendes til land med 100%. I renseprosessen ble det også gjenvunnet 18 m 3 olje som ble gjenbrukt i borevæsken. Drenering fra maskinområder går via eget renseanlegg til sjø eller blir ilandsendt som oljeholdig avfall. RE Page 8 of 24

9 3.2 Utslipp av olje Tabell 3-1 gir en oversikt over utslipp av olje og oljeholdig vann. Tabell 3-1: Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert 0 Fortregning 0 Drenasje Utslipp av tungmetaller Ikke aktuelt 3.4 Utslipp av løste komponenter i produsert vann Ikke aktuelt 3.5 Utslipp av radioaktive komponenter Ikke aktuelt 4 Bruk og utslipp av kjemikalier 4.1 Samlet forbruk og utslipp En oversikt over samlet forbruk og utslipp av kjemikalier sluppet ut til sjø i forbindelse med Wntershalls leteaktivitet i 2010 er gitt i Tabell 4-1. Resterende volum ble enten forlatt/tapt i brønnen eller sendt til land (ref. Tabell 9-1). Tabell 4-1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW tabell 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B C D E Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring RE Page 9 of 24

10 5 Evaluering av kjemikalier Kjemikaliene er klassifisert ut fra stoffenes Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 6-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier ) Grønne: PLONOR kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Datagrunnlag for beregninger av utslippsmengdene er rapportert i kapittel Samlet forbruk og utslipp Tabell 5-1 viser samlet forbruk og utslipp av kjemikalier med en fordeling av de ulike komponentene i henhold til SFTs utfasingskriterier. Fordelingen av kjemikaliene på de ulike fargekategoriene er vist i Figur 5-1. Forbruk av svart kjemikalier stammer fra to kjemikalier som brukes i lukket system der HOCNF foreløpig ikke foreligger. Kjemikaliene er derfor klassifisert som svarte. Tabell 5-1: Forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på deres miljøegenskaper (EW tabell 5.1) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 54 7 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 13 0 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 1 0 Andre Kjemikalier 100 Gul RE Page 10 of 24

11 Figur 5-1: Kategorisering av forbruk og utslipp av kjemikalier 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5-2 gir en oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier med en fordeling av de ulike komponenter i henhold til SFTs utfasingskriterier. Fordelingen av kjemikaliene på de ulike fargekategoriene er vist i Figur 5-2. Tabell 5-2: Bore- og brønnkjemikalier (EW tabell 5.2) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Av bore- og brønnkjemikaliene sluppet ut til sjø fra leteaktiviteten i 2010 var 97% av kjemikaliene kategorisert som grønne. RE Page 11 of 24

12 Figur 5-2: Kategorisering av utslipp av bore- og brønnkjemikalier 5.3 Produksjonskjemikalier Ikke aktuelt 5.4 Injeksjonskjemikalier Ikke aktuelt 5.5 Gassbehandlingskjemikalier Ikke aktuelt 5.6 Rørledningskjemikalier Ikke aktuelt 5.7 Hjelpekjemikalier I Tabell 5-3 er det gitt en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier med en fordeling av de ulike komponentene i henhold til Klifs kriterier. Fordelingen av kjemikaliene på de ulik e fargekategoriene er vist i Figur 5-3. RE Page 12 of 24

13 To hjelpekjemikalier som brukes i lukket system har et forbruk på mer enn 3000 kg/år, og det foreligger per i dag ikke HOCNF på disse kjemikaliene (Marway 1040 og Statoil HVXA 46). Disse kjemikaliene er derfor rapportert som svarte. Tabell 5-3: Hjelpekjemikalier (EW tabell 5.7) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul For det samlede utslippet av bore- og brønnkjemikalier og hjelpekjemikalier utgjør utslipp av hjelpekjemikalier mindre enn 3% av totalt utsluppet mengde. RE Page 13 of 24

14 Figur 5-3: Kategorisering av utslipp av hjelpekjemikalier 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Ikke aktuelt 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt 5.10 Vannsporstoffer Ikke aktuelt RE Page 14 of 24

15 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som i henhold til miljøegenskapene faller under betegnelsen svarte eller røde kjemikalier (se Tabell 5-1). 6.1 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Ved boring av 6406/3-8 var det ikke utslipp til sjø av kjemikalier med miljøfarlige forbindelser i forhold til de kriteriene som er satt til rapportering. 6.2 Forbindelser som står på Prioritetslisten som tilsetninger Det ble ikke forbrukt eller sluppet ut miljøfarlige forbindelser som inngår som tilsetninger i kjemiske produkter, se Tabell 6-1. Tabell 6-1: Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter (EW tabell 6.2) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Forbindelser som står på Prioritetslisten som forurensninger Mineralbaserte borekjemikalier, som baritt og bentonitt (definert som komponentgruppe A), innholder mindre mengder metallforurensninger. En oversikt over utslipp av miljøfarlige forbindelser som inngår som forurensninger i disse produktene er vist i Tabell 6-2. Tabell 6-2: Utslipp av miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (EW tabell 6.3) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre RE Page 15 of 24

16 7 Utslipp til luft Kilde til utslipp til luft fra leteboringsaktiviteten i 2010 var forbrenning av diesel tilknyttet energiproduksjon. Utslippene er beskrevet i Forbrenningsprosesser. OLFs standard utslippsfaktorer er benyttet for å beregne utslipp til luft. For beregning av NOxutslippet er det benyttet spesifikke utslippsfaktorer gjeldende for dieselmotorer og kraner på Songa Delta. 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7-1 gir en oversikt over utslipp til luft fra flyttbare innretninger. Kilder for utslipp til luft er relatert til forbrenningsprosessen i dieselmotorer. Tabell 7-1: Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger (EW tabell 7.1b) Kilde Fakkel Mengde flytende brennstof f Mengde brenngas s (m3) Utslip p CO2 Utslip p NOx Utslip p nmvo C Utslip p CH4 Utslip p SOx Utslip p PCB Utslip p PAH Utslipp dioksine r Utslipp til sjø - fall-out fra brønntes t Oljeforbru k Kjel Turbin Ovn Motor Brønntes t Andre kilder Kraftgenerering Totalt ble det i 2010 forbrukt 1615 tonn diesel til energiproduksjon i forbindelse med Wintershalls leteboringsaktivitet. Forbruk, og dermed utslipp, i forbindelse med boring av 6406/3-8 ble ca. 10 % høyere enn omsøkt på grunn av at boreoperasjonen tok lenger tid enn forventet. Forventet boretid var 65 dager, reell boretid ble ca. 90 dager. Brønntesting Det ble ikke foretatt produksjonstesting av letebrønnen. 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av råolje Ikke aktuelt. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Ikke aktuelt. 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Ikke aktuelt. RE Page 16 of 24

17 8 Akutt forurensning Akutt forurensning er definert i hht Forurensningsloven; Forurensning av betydning, som inntrer plutselig og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av denne lov. Alle utilsiktede utslipp med forurensning av betydning skal varsles. Mengdekriterier for hvilke utilsiktede utslipp Wintershall definerer som varslingspliktig og forurensning av betydning, er gitt internt i Songa Delta konsortiet i Reporting and notification of undesirable incidents. Synergi benyttes til rapportering av hendelser relatert til utilsiktede utslipp og dette er datagrunnlaget for oversiktene i kapittel 8. Wintershall varsler all akutt forurensning over grensene umiddelbart etter hendelsen til Petroleumstilsynet. Akutte utslipp under grensene meldes inn til Petroleumstilsynet. 8.1 Akutt oljeforurensning Wintershall hadde ingen akutte oljeutslipp fra leteboringsaktiviteten i Akutt forurensning av kjemikalier og borevæske Wintershall hadde ingen akutte utslipp av kjemikalier og/eller borevæske under leteboringsaktiviteten i Akutte utslipp til luft Det forekom ingen akutte utslipp til luft fra Wintershalls leteboringsaktivitet i RE Page 17 of 24

18 9 Avfall Tabell 9-1 ogtabell 9-2 gir en oversikt over henholdsvis farlig avfall og kildesortert vanlig avfall generert i forbindelse med Wintershalls leteaktivitet i Alt avfall som er sendt i land i forbindelse med Wintershalls leteboringsaktivitet håndteres av kontraktører. Krav til avfallshåndtering er regulert gjennom kontrakt Songa Delta konsortiet (Wintershall og Det norske oljeselskap) har etablert med Baker Hughes som totalleverandør på borevæske/boretjenester ( Fluids Environmental Services ). Tabell 9-1: Farlig avfall (EW tabell 9.1) Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet andre emulsjoner annet brensel (herunder blandinger) Avfall fra rensing av pits og tanker forurenset med farlige stoffer (EAL Code: , Waste Code: 7165) Maling, lim og lakk, løsemiddelbasert, små oljeholdig avfall (EAL Code: , Waste Code: 7165) Oljeholdig boreslam/slop/mud, bulk Oljeholdige filler, lenser etc. fat/cont Sekkeavfall organisk avfall u/halogen Spillolje<30% vann bulk Spraybokser, små Tomme fat/kanner med oljerester (EAL Code: , Waste Code: 7012) Batterier Blybatteri (Backup-strøm) Diverse blandede batterier Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium Blåsesand Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Boreavfall Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Kjemikalieblanding m/halogen Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Væske fra brønnbehandling uten saltvann Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling 2 komponent maling, uherdet Fast malingsavfall, uherdet RE Page 18 of 24

19 Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Oljeholdig avfall Avfall fra pigging Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Drivstoffrester (diesel/helifuel) Fett (gjengefett, smørefett) Filterduk fra renseenhet Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) Spillolje div.blanding Tomme fat/kanner med oljerester Rene kjemikalier m/halogen KFK fra kuldemøbler Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Slukkevæske, halon Rene kjemikalier m/tungmetall Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Kvikksølv fra lab-utstyr Rester av tungmetallholdige kjemikalier Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) Rester av rengjøringsmidler Rester av syre (f.eks. saltsyre) Rester av syre (f.eks. sitronsyre) Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser Tabell 9-2: Kildesortert avfall (EW tabell 9.2) Innretning Type Mengde Songa Delta (PL475 Maria) Matbefengt avfall 5.8 Songa Delta (PL475 Maria) Våtorganisk avfall 0.5 Songa Delta (PL475 Maria) Papir 1.5 Songa Delta (PL475 Maria) Papp (brunt papir) 1.7 Songa Delta (PL475 Maria) Treverk 6.2 Songa Delta (PL475 Maria) Glass Songa Delta (PL475 Maria) Plast 2.0 Songa Delta (PL475 Maria) EE-avfall 0.5 Songa Delta (PL475 Maria) Restavfall 4.0 Songa Delta (PL475 Maria) Metall 21.0 Songa Delta (PL475 Maria) Blåsesand Songa Delta (PL475 Maria) Sprengstoff Songa Delta (PL475 Maria) Annet 43.3 RE Page 19 of 24

20 10 Vedlegg Vedlegget består av følgende tabeller: Tabell 10-1: Månedsoversikt av oljeinnhold for drenasjevann (EW tabell ). Tabell 10-2: Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent (EW tabell ) Tabell 10-3: Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent (EW tabell ). RE Page 20 of 24

21 Tabell 10-1: Månedsoversikt av oljeinnhold for drenasjevann (EW tabell ). Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

22 Tabell 10-2: Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent (EW tabell ) Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori A-3L 25 Sementeringskjemikalier Grønn A-7L 25 Sementeringskjemikalier Grønn AQUACOL D 21 Leirskiferstabilisator Gul BA-58L 8 Gasstørkekjemikalier Grønn BA-58L 25 Sementeringskjemikalier Grønn BARITE / MILBAR 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn BARYTT 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn BUFFER 4 11 ph regulerende kjemikalier Grønn CALCIUM CARBONATE (CaCO3) 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn CALCIUM CHLORIDE (CaCl2) 21 Leirskiferstabilisator Grønn CARBOGEL 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Gul CARBOMUL HT-N 22 Emulgeringsmiddel Gul CD-34L 19 Dispergeringsmidler Gul CELLO-FLAKE 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn CHEK-LOSS PLUS 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn CITRIC ACID, W ph regulerende kjemikalier Grønn Clairsol NS 29 Oljebasert basevæske Gul D-4GB 20 Tensider Gul FL Andre Gul FL-67LE 25 Sementeringskjemikalier Gul Fordacal (All Grades) 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn FP-16LG 4 Skumdemper Gul GW Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn LC LUBE 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn LIME, CALSIUM HYDROXIDE, Ca(OH)2 11 ph regulerende kjemikalier Grønn MAGMA-GEL SE 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Rød MAGMA-TROL 37 Andre Gul RE Page 22 of 24

23 Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori MAX - SHIELD 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Gul MCS-J 20 Tensider Gul MICA, MILMICA 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn MILPAC (All Grades) 37 Andre Grønn NUT PLUG F/C 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn PERMALOSE HT 37 Andre Grønn POTASSIUM CHLORIDE (KCl) 21 Leirskiferstabilisator Grønn R-12L 25 Sementeringskjemikalier Grønn R-15L 25 Sementeringskjemikalier Grønn SEMENT KLASSE "G" 25 Sementeringskjemikalier Grønn SL-2 25 Sementeringskjemikalier Grønn SODA ASH, SODIUM CARBONATE 11 ph regulerende kjemikalier Grønn Sodium Bicarbonate 11 ph regulerende kjemikalier Grønn Soluflake 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn SUGAR 37 Andre Grønn WYOMING BENTONITE / MILGEL / MILGEL NT 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn XAN-PLEX T 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn RE Page 23 of 24

24 Tabell 10-3: Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent (EW tabell ). Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet Bestolife "3010" NM SPECIAL 23 Gjengefett Periodisk Gul HydraWay HMA Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Periodisk Svart JET-LUBE SEAL- GUARD(TM) ECF 23 Gjengefett Periodisk Gul MarWay Gjengefett Periodisk Svart Microsit Vaske- og rensemidler Periodisk Gul Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Periodisk Gul Pelagic Stack Glycol V2 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Periodisk Grønn RE Page 24 of 24