Årsrapport til Klima og Forurensningsdirektoratet 2011 Leteboring Nexen Inc

Transkript

1 Årsrapport til Klima og Forurensningsdirektoratet 2011 Leteboring Nexen Inc

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING STATUS Generelt Oversikt tillatelse til boring Oppfølging av tillatelsen til boring Status for nullutslippsarbeidet Kjemikalier prioritert for substitusjon UTSLIPP FRA BORING Boring med vannbasert borevæske Boring med oljebaserte borevæsker Boring med syntetiske borevæsker UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKLUDERT LØSTE OLJEKOMPONENTER OG TUNGMETALLER Utslipp av olje og oljeholdig vann BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER Samlet forbruk og utslipp Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) Bruk og utslipp av vannsporstoffer (Bruksområde K) EVALUERING AV KJEMIKALIER Samlet forbruk og utslipp Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Rørledningskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som går med eksportstrømmen... 17

3 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Vannsporstoffer BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Forbindelser som står på Prioritetslisten som tilsetninger Forbindelser som står på Prioritetslisten som forurensninger UTSLIPP TIL LUFT Forbrenningsprosesser Utslipp ved lagring og lasting av råolje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoffer AKUTT FORURENSNING Akutt oljeforurensning Akutt forurensning av kjemikalier og borevæske Akutte utslipp til luft AVFALL Farlig avfall Kildesortert avfall VEDLEGG... 26

4 INNLEDNING Denne rapporten dekker utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra Nexens aktivitet i Kontaktpersoner for årsrapporten: Jean Claude Sinet Manager Design and Operations Integrity Global Drilling and Completion e-post: Jean-Claude_Sinet@nexeninc.com TLF: +44 (0) Are Børjesson HMS Ingeniør Ross Offshore Well Management e-post: are.borjesson@rossoffshore.no TLF:

5 1 STATUS 1.1 Generelt Rapporten dekker forholdene vedrørende utslipp til luft og sjø samt håndtering av avfall for rapporteringsåret Nexen Exploration Norge AS, heretter kalt NENA, boret i 2011 letebrønnen 6507/8-8, Ronaldo. Brønnen ble boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Songa Delta (tidligere Deepsea Delta), som eies av Songa Offshores AS og opereres av Odfjell Drilling AS. Nexen er operatør med 49 % eierandel, medeiere er Concedo ASA med 21% eierandel, Noreco ASA med 20 % eierandel og E.ON-Ruhrgas Norge AS med 10% eierandel. Ronaldo ble boret i perioden 17. februar til 20. april Leteaktiviteten er oppsummert i Tabell 1.1 nedenfor. Tabell 1.1: Letebrønn boret av Nexen Exploration Norge AS i 2011 Brønn Type aktivitet Tidsrom Rigg Borevæskesystem Brønntest 6507/8-8 Leteboring Songa Delta Vannbasert borevæske (WBM) Nei (PL 434) Ved boringen av brønnen ble det benyttet vannbasert borevæske ved boring av alle seksjoner. Borekaks med vedheng av vannbasert borevæske ble sluppet ut til sjø. Letebrønnen var planlagt med brønntest, men dette ble ikke gjennomført. Mange av kapitlene i denne rapporten er ikke aktuelle for letevirksomheten, men i hht kapittel 1.2 i «TA2718 Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs» er alle kapitlene inkludert. De kapitlene som ikke er relevante i denne forbindelsen er merket med "ikke aktuell".

6 1.2 Oversikt tillatelse til boring Tabell 1.2: Oversikt over utslippssøknader og -tillatelser for brønnen Dokument Dato Referanse Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL434, letebrønn Ronaldo Oppdatert søknad og informasjon fra Nexen Exploration Norge AS (NENA) Oppdatert søknad og informasjon fra Nexen Exploration Norge AS (NENA) Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6507/8-8 PL434 Ronaldo. Endret tillatelse til boring av letebrønn 6507/8-8 Ronaldo i PL Juli September September / / I tillatelsen til boring ligger følgende til grunn: Tillatelsen omfatter ikke utslipp av kjemikalier som inneholder stoff i rød eller svart kategori. Mengden av stoffer i gul kategori som operatør planlegger å slippe ut er 69 tonn. Tilsvarende er det planlagt å slippe ut 1059 tonn av stoffer i grønn kategori. Klif forutsetter i utslippstillatelsen at NENA utarbeider og gjennomfører et overvåkningsprogram for partikkelspredning og sedimentering i forbindelse med utslipp av kaks. Det er ikke stilt særskilte krav til utslipp til luft i tillatelsen. 1.3 Oppfølging av tillatelsen til boring NENAs leteboringsaktivitet er utført i henhold til de vilkårene som er gitt i tillatelsen til boring av letebrønn 6507/8-8 Ronaldo med ett unntak. Klif ble 7. juli 2011 informert per e- post fra NENA om at et rødt kjemikalie man frem til juni 2011 hadde definert som kjemikalie i lukket system med null utslipp til ytre miljø likevel viste seg å gå til utslipp. Kjemikaliet, Jet Lube Alco EP 73 Plus, ble brukt som smøremiddel ved sammenkobling av Blow Out Preventer og brønnhode. Av forbruket på ca 4 kg ventes ca 10% å ha gått til utslipp. Kjemikaliet er i ettertid substituert med et gult kjemikalie. I sitt svar av 10. august 2011 skriver Klif at de tar funnet til etterretning og at de forutsetter at operatøren i fremtiden søker om all bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med sin aktivitet. Forbruk og utslipp under boreoperasjonen ble fulgt opp seksjonsvis i forhold til mengder gitt i tillatelsen. Tabell 1.3 viser status etter endt operasjon for brønnen.

7 Tabell 1.3: Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier for 6507/ /8-8 Faktiske forbruk (Tonn) Omsøkte forbruk (Tonn) % forbruk av tillatelsen PLONOR % GULT 52, % RØDT 0, /8-8 Faktiske utslipp (Tonn) Omsøkte utslipp (Tonn) % utslipp ift.tillatelsen PLONOR % GULT 35, % RØDT 0, Etter at endret tillatelse til boring ble gitt var det nødvendig med ytterligere en endring av boreprogrammet med dertil økte forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori. Endringen i boreprogrammet førte til økt planlagt forbruk i grønn kategori på 64 tonn og i gul kategori på 2 tonn. De tilsvarende planlagte økte utslippene var på 58 tonn i grønn kategori og 2 tonn i gul kategori. NENA informerte Klif om den planlagte endringen per e-post 9. februar 2011 og fikk svar per e-post 11. februar 2011 fra Klif. I svaret bekrefter Klif at endringene ikke er vurdert til å føre til skade eller ulempe for miljøet og at Klif derfor ikke ser behov for å endre tillatelsen. Forbruk og utslipp av PLONOR kjemikalier er over de omsøkte mengdene. Grunnen til dette er delvis de godkjente endringene i boreprogrammet som er beskrevet over og delvis operasjonelle forhold underveis i brønnen. Forbruk og utslipp av kjemikalier i gul kategori ligger godt innenfor utslippstillatelsens rammer på tross av økningen på 2 tonn forbruk og utslipp grunnet endret boreprogram som beskrevet over. Forbruk og utslipp av kjemikalier i rød kategori var ikke omfattet av utslippstillatelsen. Av forbruket på 50 kg rødt kjemikalie i tabell 1.3 stammer ca 20 kg fra hydraulikkvæsken Erifon 818, et kjemikalie i lukket system uten utslipp til ytre miljø, og 30 kg fra gjengefettet Jet Lube Alco EP 73 Plus som er beskrevet tidligere i rapporten. Det ble først antatt at Jet Lube Alco EP 73 Plus var et kjemikalie i lukket system uten utslipp til ytre miljø, men det viste seg så at dette ikke stemte og Klif ble derfor varslet. Utslippet på 0,0004 tonn (400 gram) rødt kjemikalie stammer fra nevnte gjengefett. Som oppfølging av krav gitt i utslippstillatelsen datert den , punkt ble det utarbeidet et overvåkingsprogram på spredning av partikler i vannsøylen i forbindelse med utslipp av kaks. Kravet hadde bakgrunn i tilstedeværelsen av koraller i området. Programmet var ferdigstilt 12. januar 2011 og rapporten etter endt gjennomføring ble oversendt Klif 4. juli

8 2011. NENAs vurdering av resultatene samlet sett fra miljøovervåkningen er at korallene i området ikke har blitt eksponert for partikler eller kaks av betydning. 1.4 Status for nullutslippsarbeidet For brønn 6507/8-8 Ronaldo har det vært følgende utslippsreduserende tiltak for leteboringsaktiviteten i 2011: Brønnen er optimalisert med størst mulig bruk av grønne kjemikalier i borevæske og sement. På Songa Delta er det fulgt opp at riggen opprettholder etablerte barrierer mot utslipp. Det er installert Liquid Additiv System (LAS) på riggen som gjør at man kan tilsette sementkjemikaliene direkte i sementblanderen. For å optimalisere energiforbruket på Songa delta er det installert Power management System og kapasitetsfilter (Dynacomp filter). Det ble i forkant av brønnen gjennomført opplæring for forbedring av rutiner, bruk og vedlikehold av screens på shakere, for rensing av kaks med vedheng av borevæske. Borevæske har blitt gjenbrukt i den grad borevæsken er teknisk akseptabel. Det er installert renseanlegg for spillvann (slop) på Songa Delta for å redusere transport av spillvann for behandling på land. Renset spillvann blir målt for å kontrollere oljeinnhold før utslipp til sjø. Ref. kapittel Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon for Songa Delta. Tabell 1.5: Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) (handelsnavn) FL-67LE Utfasing *Arbeid pågår FP-16LG Utfasing **Arbeid pågår Glutaraldehyd Utfasing ***Mil-Bio NS Status substitusjon *Et alternativ til FL-67 er FL-59L. FL-59L er et PLONOR produkt, men har tekniske begrensninger som gjør at den ikke fullgod erstatter FL-67LE. Eksempelvis er det ikke mulig å bruke FL-59L i HPHT sement systemer. En mulig kandidat har blitt identifisert og vil bli evaluert for dets tekniske egenskaper før miljøegenskapene eventuelt bestemmes ved økotox testing. ** Forbruket av FP-16LG er på årsbasis meget liten, og utslipp enda mindre. Det har aktivt blitt unlatt/minimalisert et forbruk av FP-16LG på installasjoner der utslipp ikke kan uteukkes. *** Glutaraldehyd brukes for å forhindre baterievekst i borevæsken, enten når borevæsken brukes til boring eller under lagring. Kjemikaliet lukter stygt, er etsende og allergifremmende og det ble derfor besluttet å fase det ut. Glutaraldehyd er erstattet av Mil-Bio NS i 2011 som planlagt. Mil-Bio NS inneholder en større andel stoffer i gul kategori enn Glutaraldehyd, men

9 på grunn av helsemessige vurderinger ved håndtering av produktet så anses Mil-Bio NS likevel å være foretrukket. Hverken Glutaraldehyd eller Mil-Bio NS ble benyttet på 6507/8-8 Ronaldo, men Glutaraldehyd sto på listene for både beredskapskjemikalier og testkjemikalier.

10 2 UTSLIPP FRA BORING Ronaldo ble boret i perioden 21. februar til 8. april Boring med vannbasert borevæske Vannbasert borevæske ble benyttet ved boring av 9 5/8" pilothull, 36" -, 26" -, 17"x20", 14 3/4"x17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" hullseksjoner. Pilothull og 36" hull ble boret med sjøvann/viskøse piller, og fortrengt til bentonitt/polymer borevæske. 26" og 17"x20" hullseksjonene ble boret med KCl polymer borevæske, mens 14 3/4"x17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" hullseksjonene ble boret med den vannbaserte borevæsken Aqua-Drill. En oversikt over bruk og utslipp av vannbasert borevæske fremgår av Tabell 2. 1 og Tabell Bakgrunnstabeller er gitt i vedlegg 10. Merk at det i tabell 2.2 er lagt inn manuelt total mengde kaks generert da det ikke er mulighet for redigering i Environment Web (EW). Det vil derfor stå 0 tonn kaks generert i den tilsvarende tabellen i EW. Tabell 2.1: Boring med vannbasert borevæske (EW tabell 2.1). Innretning Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske SONGA DELTA 6507/ Tabell 2.2: Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW tabell 2. 2) Innretning Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt SONGA DELTA 6507/ Boring med oljebaserte borevæsker 2.3 Boring med syntetiske borevæsker

11 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKLUDERT LØSTE OLJEKOMPONENTER OG TUNGMETALLER 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av olje og oljeholdig vann. Det ble sluppet ut 498 m 3 oljeholdig vann med et totalt oljeinnhold på 6,5 liter olje. Det er installert anlegg for rensing av spillvann på Songa Delta. Renseenheten er en tre-fase separator (dekanter, olje/vann sentrifuge og filterenhet for ytterligere fjerning av hydrokarboner) som skiller olje og vann samt fast stoff opp til 0,5%. Det inngår ikke kjemikalier til bruk av renseenheten. Hydrokarboninnholdet blir målt for å kontrollere at rensegraden tilfredsstiller krav før væskestrømmen går til utslipp. Der man ikke oppnådde god nok rensegrad på riggen, ble spillvann ilandført til godkjent mottaksanlegg for behandling. Drenering fra maskinområder går via eget renseanlegg til sjø eller det blir ilandsendt som oljeholdig avfall. Tabell 3.1: Utslipp av olje og oljeholdig vann (EW tabell 3. 1) Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert 0 Fortregning 0 Drenasje

12 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 4.1 Samlet forbruk og utslipp En oversikt over samlet forbruk og utslipp av kjemikalier sluppet til sjø i forbindelse med NENAs leteaktivitet i 2011 er vist i tabell Resterende volum ble enten forlatt/tapt i brønnen eller sendt til land (ref tabell 9. 1). Tabell 4.1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW tabell 4. 1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B C D E Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Samlet forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier fra NENAs leteboring i 2011 er gitt i tabell 5. 2 og tabell på komponentnivå. Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier og sementkjemikalier er basert på rapportert forbruk og utslipp for hver enkelt seksjon/jobb. 4.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) 4.4 Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) 4.5 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D)

13 4.6 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) 4.7 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier er gitt i tabell 5. 7 og tabell på komponentnivå. 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) 4.10 Bruk og utslipp av vannsporstoffer (Bruksområde K)

14 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER Klassifisering av kjemikaliene er utført på stoffnivå og er i henhold til klassifiseringen i Nems Chemicals. Stoff er definert som de enkelte komponentene i det kjemiske produktet. Klassifiseringen er gjort utfra aktivitetsforskriften 63 etter stoffenes: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som det skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 6-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ( Andre kjemikalier ) Grønne: PLONOR- kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gul, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Datagrunnlaget for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel Samlet forbruk og utslipp Tabell 5.1 gir en oversikt over komponentene i det totale forbruket og utslipp av kjemikalier fra leteboring i 2011 fordelt på Klifs kategorisering. Tabell 5.1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW tabell 5.1) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul

15 Kjemikaliene i svart kategori er i lukket system uten utslipp til ytre miljø. Fra januar 2010 ble det satt krav til HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg per innretning per år. En del av disse kjemikaliene er ikke testet i henhold til OSPAR og følgelig foreligger ikke HOCNF. Inntil HOCNF foreligger blir slike kjemikalier rapportert som svarte. Den utvidete rapporteringsplikten vil være årsaken til det rapporterte forbruket av svarte kjemikalier i Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker og oljer i lukkede systemer etter Aktivitetsforskriften 62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier, som har et krav om HOCNF. Basert på erfaring og operasjonstid har Songa Delta identifisert fem kjemikalier/hydraulikkvæsker som går i lukket system med et forventet årlig forbruk over 3000 kg per år per innretning. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk av kjemikaliet. Fire av kjemikaliene har ikke registrert HOCNF i databasen Nems Chemicals. I samarbeid med riggkontraktør, operatør og leverandører pågår det arbeid med å fremskaffe nødvendig økotoksikologisk dokumentasjon på de kjemikalier hvor dette ikke foreligger. Arbeidet med å fremskaffe HOCNF fra leverandørene er en tidkrevende prosess. Tabell 3.4 oppsummerer identifiserte kjemikalier med et estimert årlig forbruk og systemvolum. Utslippet av gjengefettet Jet Lube Alco EP 73 Plus stammer fra innrapportert forbruk som smøremiddel ved sammenkobling av Blow Out Preventer og brønnhode. Dette utgjør et utslipp på 0,4 kg og er hele utslippet av røde kjemikalier i denne boreperioden. Kjemikaliet var ikke omsøkt brukt og et eget brev ble sendt til Klif da det ble oppdaget at kjemikaliet gikk delvis til utslipp. 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en oversikt over fordelingen av komponenter i borekjemikaliene som ble brukt og sluppet ut til sjø i henhold til Klifs kategorisering. Tabell 5.2: Bore- og brønnkjemikalier (EW tabell 5.2) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød

16 Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul I januar 2011 ble boreprogrammet oppdatert for å optimalisere borevæsken for kjerneboring. I denne oppdateringen ble det gule kjemikaliet BIO-PAQ lagt til. Kjemikaliet var ikke omfattet av søknad om utslippstillatelse, men kjemikaliet er gult og «stoffer i gul kategori tillates i det omfant som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene» (fra utslippstillatelsen). Ved betydelig økning skal operatøren avklare eventuell søknad med Klif, men det var her snakk om en økning på under 0,6% av totale utslipp i gul kategori og enda mindre andel av forbruket i gul kategori. Det ble derfor besluttet at en ny søknad til Klif ikke var nødvendig. Kjemikaliet ble interngodkjent. 5.3 Produksjonskjemikalier 5.4 Injeksjonskjemikalier 5.5 Gassbehandlingskjemikalier 5.6 Rørledningskjemikalier

17 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.3 gir en oversikt over fordelingen av komponenter i hjelpekjemikalier brukt og sluppet ut til sjø i henhold til Klifs kategorisering. Tabell 5.7: Hjelpekjemikalier (EW tabell 5.7) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Kjemikalier som går med eksportstrømmen 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder 5.10 Vannsporstoffer

18 6 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som i henhold til miljøegenskapene faller under betegnelsen svarte eller røde kjemikalier 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Data Vedrørende kapittel 6.1 er unntatt offentlighet og inkluderes derfor ikke i denne rapporten. Dette er i hht offentlighetsloven 5a, jmf forvaltningsloven 13,1. ledd nr 2. Tabell 6.1: Miljøfarlige forbindelser i produkter Ikke med i denne rapporten pga konfidensialitet. Se Environment Web 6.2 Forbindelser som står på Prioritetslisten som tilsetninger Det ble ikke brukt eller sluppet ut miljøfarlige forbindelser som inngår som tilsetninger i kjemiske produkter, se tabell 6.2 Tabell 6.2: Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter (kg) (EW tabell 6.2) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Forbindelser som står på Prioritetslisten som forurensninger En del mineralbaserte kjemikalier, som barytt og bentonitt, inneholder mindre mengder metallforurensninger. Utslipp av miljøfarlige forbindelser som inngår som forurensning i kjemiske produkter i forhold til de kriteriene som er satt opp til rapportering er gitt i tabell 6.3.

19 Tabell 6.3: Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg) (EW tabell 6.3) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre

20 7 UTSLIPP TIL LUFT 7.1 Forbrenningsprosesser Kilde til utslipp til luft fra NENAs boreaktiviteter i 2011 var forbrenning av diesel til kraftgenerering og oppvarming av kjeler. Der har ikke vært utført brønntesting. Utslippene fremgår av tabell 7.1. For beregning av utslipp til luft er det for NOx utslipp benyttet oppdatert riggspesifikk utslippsfaktor for dieselmotorer, målt til 0,04481 tonn/tonn. I søknaden er OLF faktor 0,07 tonn/tonn NOx benyttet, som da fører til et høyere estimert forbruk enn virkelig forbruk. Utslippsfaktor for SOx er basert på innhold av svovel i diesel på 0,5 g/kg. Tetthet av diesel er 0,855 tonn/m3. For de andre utslippsfaktorene for motor og kjele er det benyttet OLF spesifikke faktorer (ref OLF Veiledning til den Årlige Utslippsrapporteringen). Tabell 7.1: Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flytbare innretninger (EW tabell 7.1b) Kilde Fakkel Mengde flytende brennsto ff Mengde brennga ss (m3) Utslip p CO2 (tonn ) Utslip p NOx (tonn ) Utslip p nmvo C (tonn ) Utslip p CH4 (tonn ) Utslip p SOx (tonn ) Utslip p PCB (tonn ) Utslip p PAH (tonn ) Utslipp dioksin er Utslipp til sjø - fall-out fra brønnte st Oljeforbr uk Kjel Turbin Ovn Motor Brønnte st Andre kilder Kraftgenerering: Totalt ble det forbrukt 1317 m 3 diesel for kraftgenerering. I utslippssøknaden ble det søkt om et forbruk på 1897 m 3, tilsvarende 1622 tonn. Forbruket er 31 % lavere enn hva som ble omsøkt i utslippssøknaden. Dette skyldes i hovedsak at reelt forbruk per døgn var lavere enn antatt. Tabell 7.2 viser en sammenligning av omsøkt og reelt utslipp til luft. Det ble ikke utført brønntesting, men selve operasjonsfasen ble 11 dager lengre enn planlagt. I planene lå det inne 52 dager for boring og 20 dager for testing. Grunnet lengre tidsforbruk blant annet pga grunn gass og behov for re-spuding ble brønnen boret i 63 dager.

21 Tabell 7.2 Utslipp til luft Forbruk diesel Omsøkt 6507/8-8 Reelt 6507/8-8 Brønntesting: Det ble ikke utført brønntesting Utslipp CO 2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp SOx ,33 8,08 1, ,55 5,63 0, Utslipp ved lagring og lasting av råolje. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering. 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer.

22 8 AKUTT FORURENSNING Akutt forurensning er definert i forurensningsloven 38 slik: Med akutt forurensning menes forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse eller i medhold av denne lov. Synergi benyttes for rapportering av hendelser, inkludert akutt forurensning. Det har ikke vært akutt forurensning for brønnen. 8.1 Akutt oljeforurensning 8.2 Akutt forurensning av kjemikalier og borevæske 8.3 Akutte utslipp til luft

23 9 AVFALL Kapittelet gir en kort presentasjon av systemet for håndtering av farlig avfall og næringsavfall som ble generert på Songa Delta. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til OLF sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene, blir avvikshåntert. Alt avfall som er sendt til land i forbindelse med NENAs leteboringaktivitet håndteres av kontraktører. Krav til avfallshåndtering er regulert gjennom kontakter NENA har etablert med: Baker Hughes Inteq - oljeholdig avfall Veolia Miljø Mongstadbase - Næring, bulk, metall og farlig avfall 9.1 Farlig avfall Tabell 9.1 gir en oversikt over mengder farlig avfall i rapporteringsåret. Det gjøres oppmerksom på at det ikke nødvendigvis er overensstemmelse mellom generert mengder boreavfall i kapittel 2, tabell 2.4 og kapittel 9 tabell 9.1, selv om avfallet stammer fra identiske boreoperasjoner. Det er tre grunner til dette: Etterslep i registrering og rapportering. Generelt avfall et år kan sluttbehandles i avfallsmottak påfølgende år Datagrunnlaget i kapittel 2 er estimerte verdier fra offshore boreoperasjoner, mens kapittel 9 baseres mengdene på faktisk innveiing. Avfallet fraktes til land. Den faktiske mengden avfall kan endres noe som følge av avrenning og fuktinnhold (regn, sjøsprøyt), ettersom mye av avfallet lagres ute. Tabell 9.1: Farlig avfall (EW tabell 9.1) Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet andre emulsjoner annet brensel (herunder blandinger) Maling, lim og lakk, løsemiddelbasert, små Oljeholdig boreslam/slop/mud, bulk Oljeholdige filler, lenser etc. fat/cont Spillolje<30% vann bulk Spraybokser, små Tomme fat/kanner med oljerester (EAL Code: , Waste Code: 7012) Batterier Blybatteri (Backup-strøm) Diverse blandede batterier Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium Blåsesand Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi

24 i forskrift) Boreavfall Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Kjemikalieblanding m/halogen Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Væske fra brønnbehandling uten saltvann Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling 2 komponent maling, uherdet Fast malingsavfall, uherdet Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Oljeholdig avfall Avfall fra pigging Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Drivstoffrester (diesel/helifuel) Fett (gjengefett, smørefett) Filterduk fra renseenhet Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) Spillolje div.blanding Tomme fat/kanner med oljerester Rene kjemikalier m/halogen KFK fra kuldemøbler Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Slukkevæske, halon Rene kjemikalier m/tungmetall Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Kvikksølv fra lab-utstyr Rester av tungmetallholdige kjemikalier Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) Rester av rengjøringsmidler Rester av syre (f.eks. saltsyre) Rester av syre (f.eks. sitronsyre) Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser

25 9.2 Kildesortert avfall Tabell 9.2: kildesortert avfall (EWrapport 9.2) Innretning Type Mengde Songa Delta (Ronaldo) Matbefengt avfall 1.39 Songa Delta (Ronaldo) Våtorganisk avfall 1.02 Songa Delta (Ronaldo) Papir 1.00 Songa Delta (Ronaldo) Papp (brunt papir) 1.71 Songa Delta (Ronaldo) Treverk 3.13 Songa Delta (Ronaldo) Glass 0.28 Songa Delta (Ronaldo) Plast 0.95 Songa Delta (Ronaldo) EE-avfall 2.18 Songa Delta (Ronaldo) Restavfall 2.78 Songa Delta (Ronaldo) Metall 8.93 Songa Delta (Ronaldo) Blåsesand Songa Delta (Ronaldo) Sprengstoff Songa Delta (Ronaldo) Annet 23.40

26 10 VEDLEGG Vedleggene består av følgende tabeller: Tabell Månedsoversikt av oljeinnhold for drenasjevann Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell Massebalanse for bore- og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp A-3L 25 Sementeringskjemikalier Grønn A-7L 25 Sementeringskjemikalier Grønn AQUACOL D 37 Andre Gul BA-58L 8 Gasstørkekjemikalier Grønn Klifs fargekategori BARITE / MILBAR 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn BARYTT 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn BIO-PAQ 37 Andre Gul BUFFER 4 11 ph regulerende kjemikalier Grønn CALCIUM CARBONATE (CaCO3) 37 Andre Grønn CD-34L 19 Dispergeringsmidler Gul CITRIC ACID, W ph regulerende kjemikalier Grønn FL-67LE 25 Sementeringskjemikalier Gul FP-16LG 4 Skumdemper Gul GW Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn LC LUBE 37 Andre Grønn LIME, CALSIUM HYDROXIDE, 11 ph regulerende kjemikalier Grønn

27 Ca(OH)2 MILPAC (All Grades) 37 Andre Grønn MPA-1 25 Sementeringskjemikalier Grønn PERMALOSE HT 37 Andre Grønn POTASSIUM CHLORIDE (KCl) POTASSIUM CHLORIDE (KCl) BRINE 21 Leirskiferstabilisator Grønn 21 Leirskiferstabilisator Grønn R-12L 25 Sementeringskjemikalier Grønn SealBond Plus 25 Sementeringskjemikalier Grønn SEMENT KLASSE ""G"" SODA ASH, SODIUM CARBONATE SODA ASH, SODIUM CARBONATE 25 Sementeringskjemikalier Grønn 11 ph regulerende kjemikalier Grønn 37 Andre Grønn Sodium Bicarbonate 37 Andre Grønn Soluflake 37 Andre Grønn SUGAR 37 Andre Grønn WYOMING BENTONITE / MILGEL / MILGEL NT 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn XAN-PLEX T 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn

28 Tabell Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Handelsnavn Hovedko mponent Funksjons gruppe Funksjon Bruk Forbruk Injiser t Utslipp SFT farge klass e Har erstatte t Antifreeze 9 Frostvæske Svart Bestolife ""3010"" NM SPECIAL 23 Gjengefett Gul Erifon 818 HydraWay HMA Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Rød Svart JET-LUBE ALCO EP 73 PLUS JET-LUBE SEAL- GUARD(TM) ECF 23 Gjengefett Rød 23 Gjengefett Gul Marway Gjengefett Svart Microsit Polar 27 Vaske- og rensemidler Gul Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate Pelagic Stack Glycol V2 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Gul Grønn