Årsrapport Til Statens forurensingstilsyn. Leteboring

Transkript

1 Årsrapport Til Statens forurensingstilsyn 2008 Leteboring

2 Innhold 1 FELTETS STATUS GENERELT PRODUKSJON AV OLJE/GASS GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE OVERSKRIDELSER AV UTSLIPPSTILLATELSE KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET BRØNNSTATUS BORING VANNBASERTE BOREVÆSKER BORING MED OLJEBASERTE BOREVÆSKER BORING MED SYNTETISKE BOREVÆSKER UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKLUDERT VANNLØSTE OLJEKOMPONENTER OG TUNGMETALLER OLJE-/VANNSTRØMMER OG RENSEANLEGG UTSLIPP AV OLJE UTSLIPP AV TUNGMETALLER UTSLIPP AV LØSTE KOMPONENTER I PRODUSERT VANN UTSLIPP AV RADIOAKTIVE KOMPONENTER BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSKJEMIKALIER RØRLEDNINGSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEKJEMIKALIER KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER KJEMIKALIER FRA RESERVOAR STYRING VANNSPORSTOFFER EVALUERING AV KJEMIKALIER OPPSUMMERING AV KJEMIKALIENE BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSKJEMIKALIER RØRLEDNINGSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEKJEMIKALIER KJEMIKALIER SOM TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER RESERVOARSTYRING BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER OG FORURENSNINGER I PRODUKTER UTSLIPP TIL LUFT FORBRENNINGSPROSESSER Side 2 av 29

3 7.2 FYSISKE KARAKTERISTIKA FOR OLJE/KONDENSAT OG UTSLIPPSMENGDER DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING BRUK OG UTSLIPP AV GASSPORSTOFFER AKUTTE UTSLIPP AKUTTE OLJEUTSLIPP AKUTTE KJEMIKALIEUTSLIPP AKUTT FORURENSNING TIL LUFT AVFALL VEDLEGG Tabeller TABELL 1-1 EIERANDELER I FELTENE... 5 TABELL 1-2 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE FOR BRØNNENE... 6 TABELL 1-3 STATUS FOR UTFASING AV KJEMIKALIER, MÆRSK GIANT... 6 TABELL 2-1 BRUK OG UTSLIPP AV VANNBASERT BOREVÆSKE... 7 TABELL 2-2 DISPONERING AV KAKS VED BORING MED VANNBASERT BOREVÆSKE... 8 TABELL 2-3 BRUK OG UTSLIPP AV OLJEBASERT BOREVÆSKE... 8 TABELL 2-4 DISPONERING AV KAKS VED BORING MED OLJEBASERT BOREVÆSKE... 9 TABELL 4-1 SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TABELL 4-2 FORBRUK OG UTSLIPP AV BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER (EW TABELL 4.2.1) TABELL 4-3 FORBRUK OG UTSLIPP AV HJELPEKJEMIKALIER(EW TABELL 4.2.6) TABELL 5-1 SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER FORDELT PÅ UTFASINGSKRITERIER TABELL 5-2 UTSLIPP AV BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER FORDELT PÅ UTFASINGSGRUPPER TABELL 5-3 UTSLIPP AV HJELPEKJEMIKALIER FORDELT PÅ UTFASINGSGRUPPER (EW TABELL 5.7).. 18 TABELL 6-1 MILJØFARLIGE FORBINDELSER I PRODUKTER TABELL 6-2 MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM FORURENSNING I PRODUKTER (EW-TABELL 6.3). 19 TABELL 7-1 UTSLIPP TIL LUFT FRA FORBRENNINGSPROSESSER PÅ FLYTTBARE INNRETNINGER (EW TABELL NR 7.1B) TABELL 7-2 DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING TABELL 9-1 FARLIG AVFALL TABELL 9-2 KILDESORTERT NÆRINGSAVFALL TABELL 10-1 TABELL 10-2 TABELL 10-3 MASSEBALANSE FOR BORE OG BRØNNKJEMIKALIER ETTER FUNKSJONSGRUPPE MED HOVEDKOMPONENT (EW TABELL ). MÆRSK GIANT MASSEBALANSE FOR HJELPEKJEMIKALIER ETTER FUNKSJONSGRUPPE MED HOVEDKOMPONENT (EW TABELL ) UTSLIPP TIL LUFT I FORBINDELSE MED TESTING OG OPPRENSKING AV BRØNNER FRA FLYTTBARE INNRETNINGER (EW TABELL 10.6) Side 3 av 29

4 Figurer FIGUR 2-2 FORBRUK OG UTSLIPP AV OLJEBASERT BOREVÆSKE FIGUR 5-1 FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER I 2008, FORDELT PÅ UTFASINGSGRUPPER FIGUR 5-2 UTSLIPP AV KJEMIKALIER I GRØNN, GUL, RØD OG SVART KATEGORI FIGUR 7-1 UTSLIPP TIL LUFT FIGUR 8-1 AKUTTE UTSLIPP AV OLJER, BOREVÆSKER OG KJEMIKALIER Dato: Rapport utarbeidet av: Ragnhild Båtnes Berntsen Godkjent av: Mike Smith Environmental Advisor AS Side 4 av 29

5 1 Feltets status 1.1 Generelt Rapporten dekker forhold vedrørende utslipp til luft og sjø samt håndtering av avfall i rapporteringsåret 2008, i forbindelse med leteboring på felter hvor Talisman er operatør: Trow Rev (Varg Sør) Lille Ulv Det har vært aktivitet i følgende letebrønner i 2008: Trow 32/2-1 Rev 15/12 D1 H Lille Ulv 15/12 20S = 15/12-A_07A Brønnene (Lille Ulv og Rev) ble boret med den oppjekkbare flyteriggen Mærsk Giant, mens Trow ble boret med en semisub, Transocean Winner. Det ble også utfør arbeid på TR3-brønnen 2/1-13S samt flere brønner på Yme, men disse vil bli rapportert da de blir ferdigstilt. Tabell 1-1 gir en oversikt over eierandeler i feltene. Tabell 1-1 Eierandeler i feltene 1 Operatør/partner (Trow: lisens 369) Eierandel [%] Revus Energy ASA 20 Petro-Canada Norge AS 20 Det norske oljeselskap ASA 20 AS 40 Operatør/partner (Rev: lisens 038 C) Eierandel [%] Petoro AS 30 AS 70 Operatør/partner (Lille Ulv: lisens 038) Eierandel [%] Det norske oljeselskap ASA 5.0 Petoro AS 30.0 AS 65.0 Mange av kapitlene i denne rapporten er ikke aktuelle for letevirksomheten, men iht. vedlegg 1 i Opplysningspliktforskriften skal kapitlene tas med, men merkes med "ikke aktuelle". 1.2 Produksjon av olje/gass Ingen produksjon av olje og gass ved leteboring. 1 Kilde: Ods interaktive faktasider Side 5 av 29

6 1.3 Gjeldende utslippstillatelse Tabell 1-2 angir gjeldende utslippstillatelse for leteboring. Tabell 1-2 Gjeldende utslippstillatelse for brønnene Utslippstillatelse Dato Referanse (SFT) Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 32/2-1 i utvinningstillatelse 369, Trow Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven til boring og produksjon på Vargfeltet PL-038, Rev og Lille Ulv / / Overskridelser av utslippstillatelse Det har ikke vært avvik fra utslippstillatelsen i Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1-3 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon og som er brukt på leteriggen Mærsk Giant i forbindelse med leteboringen. Tabell 1-3 Status for utfasing av kjemikalier, Mærsk Giant Handelsnavn Funksjon Status substitusjon Nytt kjemikalie Magmagel SE Stabiliserende leire Rød Magmagel SE er en leire som gir stabil rheologi og da spesielt når temperaturen og trykken er høy. Det finnes ikke gule alternativer og kjemikaliet blir kun unntaksvis brukt når temperaturer tilsier dette. Erfaringsmessig er det vanskelig å finne alternativer til HTHP produkter siden disse skal være stabile i ekstreme forhold over tid. Det er ikke funnet alternativer til slike applikasjoner og det er derfor foreløpig ingen planer om å fase ut dette produktet. Milbio Sea 98 Biosid Svart MilbioSea98 var gult inntil SFT bestemte seg for at kjemikalier som inneholdt THPS skulle bli kategorisert som svart dette ble forandret høsten Den er nå utfaset, og det benyttes nå MilbioNS og alternativt Glutaraldehyd. MilbioNS Carbomul HT SFT fargeklasse Emulgeringsmiddel Rød Dette produkt ble faset ut i 3Q Carbomul HT-N I forbindelse med leteboring fra Transocean Winner er det ikke søkt om utslipp av røde eller svarte kjemikalier. Det er dermed ingen plan for substitusjon av kjemikalier fra Transocean Winner. 1.6 Status for nullutslippsarbeidet 1.7 Brønnstatus Side 6 av 29

7 2 Boring 2.1 Vannbaserte borevæsker Tabell 2-1 gir en oversikt over bruk og utslipp av vannbasert borevæske. Borevæsken som er sendt til land er transportert til behandling og gjenbruk. Tabell 2-1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 32/ TRANSOCEAN WINNER Figur 2-1 viser historisk forbruk og utslipp av vannbasert borevæske Tonn Forbruk Utslipp Reinjeksjon Tap til formasjon Sendt til land Figur 2-1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Tabell 2-2 gir en oversikt for hvordan borekaks med vedheng av vannbasert borevæske er håndtert. Side 7 av 29

8 Tabell 2-2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 15/12-D1 H MÆRSK GIANT 32/ TRANSOCEAN WINNER Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2-3 gir en oversikt over bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebaserte borevæsker. Tabell 2-3 Bruk og utslipp av oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 15/12-20 S MÆRSK GIANT 15/12-D1 H MÆRSK GIANT Figur 2-2 viser forbruk og utslipp med bruk av oljebasert borevæske Tonn Forbruk Utslipp Reinjeksjon Tap til formasjon Sendt til land Figur 2-2 Forbruk og utslipp av oljebasert borevæske. Tabell 2-4 gir en oversikt over hvordan borekaks med oljevedheng er håndtert. Kaks sendt til land er deklarert som farlig avfall. Det er ikke nødvendigvis overensstemmelse Side 8 av 29

9 mellom generert mengde boreavfall i kapitlene 2 og 9, selv om avfallet stammer fra identiske boreoperasjoner. Det er tre grunner til dette: Etterslep i registrering og rapportering. Generert avfall et år kan sluttbehandles i avfallsmottak påfølgende år. Datagrunnlaget i kapittel 2 er estimerte verdier fra offshoreboreoperasjoner, mens i kapittel 9 baseres mengdeverdier på faktisk innveiing Avfallet fraktes til land. Den faktiske mengden avfall kan endres noe som følge av avrenning og fuktinnhold (regn, sjøsprøyt), ettersom mye avavfallet lagres ute. Tabell 2-4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning 15/12-20 S MÆRSK GIANT 15/12-D1 H MÆRSK GIANT Boring med syntetiske borevæsker Det har ikke vært benyttet syntetisk borevæske ved boring av letebrønner i Side 9 av 29

10 3 Utslipp av oljeholdig vann inkludert vannløste oljekomponenter og tungmetaller Utslipp i form av utilsiktede utslipp er rapportert i kapittel 8, og er ikke tatt med i kapittel Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Oljeholdig vann fra leteplattformen kommer i hovedsak fra drenasjevann. Oljeinnholdet i drensvannet varierer fra rigg til rigg og fra prøve til prøve. Riggene er ikke bygget for å ta representative prøver av drensvannet fra områder der det kan forekomme olje (f.eks. på boredekk og pipedekk), og i de fleste tilfellene har det derfor vært nødvendig å lede vannet til en avfallstank (sloptank). Denne kan samtidig motta væsker (kjemikalier, vann, mudrester ol.) fra andre områder på riggen, noe som har medført problemer med oljeanalysene (pga. av f.eks. emulsjonsdannelse, partikkelinnhold ol.). Det anbefales rensing av drensvann for rigger med samletank. For rigger der drensvann fra dekksområdene vil kunne gå direkte til sjø skal det foreligge prosedyrer for behandling av oljesøl på dekk, samt dokumenterte måle- og beregningsmetoder for vannmengde og forventet oljeinnhold før utslipp til sjø (krav < 30 mg/l). 3.2 Utslipp av olje For Mærsk Giant, som ble benyttet for boring på Rev og Lille Ulv, ble alt drenasjevann fra motorrom, kimming etc. samlet opp, og pumpet til en oppbevaringstank. Dette tas til land for behandling ved godkjent annlegg. Det har derfor ikke vært noe utslipp av drenasjevann fra Mærsk Giant i For Transocean Winner, som ble benyttet for boring på Trow, var boringen en null utslipps operasjon. Boringen ble gjort så nær land at utslippstillatelsen kun tillot utslipp av borekaks fra topphullsseksjonen. 3.3 Utslipp av tungmetaller 3.4 Utslipp av løste komponenter i produsert vann 3.5 Utslipp av radioaktive komponenter Side 10 av 29

11 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Data til årsrapporten er samlet inn fra ulike kilder hos AS, og er registrert i miljøregnskapsdatabasen Nems Accounter. Talisman er medlem av KPD senteret, og oppdaterte økotoksikologisk informasjon i henhold til HOCNF 2 er lagret i Chems for kjemikaliene Talisman bruker. Chems er linket til Nems Accounter slik at utslipp kan estimeres i henhold til Aktivitetsforskriften 56 og vedlegget til aktivitetsforskriften. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4-1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabellen viser at forbruk og utslipp i forbindelse med leteboringen i all hovedsak består av bore- og brønnkjemikalier. Tabell 4-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B C D E Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Figur 4-1 gir en historisk oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier Tonn Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 4-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier 2 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Side 11 av 29

12 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 4-2 gir en oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i rapporteringsåret, mens i Figur 4-2 er den historiske utviklingen grafisk framstilt. Tabell 4-2 viser at kjemikalier med funksjon vektstoffer, sementeringskjemikalier og oljebasert borevæske utgjør størsteparten av bruk og utslipp for leteboringen. Mengden utslipp er dominert av PLONOR kjemikalier. Tabell 4-2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (EW tabell 4.2.1) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Skumdemper ph regulerende kjemikalier Friksjonsreduserende kjemikalier Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Tensider Leirskiferstabilisator Emulgeringsmiddel Smøremidler Sementeringskjemikalier Vaske- og rensemidler Oljebasert basevæske Andre Figur 4-2 gir en historisk oversikt over forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier Tonn Forbruk Utslipp Reinjisert Figur 4-2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Side 12 av 29

13 4.3 Produksjonskjemikalier 4.4 Injeksjonskjemikalier 4.5 Rørledningskjemikalier 4.6 Gassbehandlingskjemikalier 4.7 Hjelpekjemikalier Tabell 4-3 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier i rapporteringsåret, og dette er grafisk framstilt i Figur 4-3 under. Tabell 4-3 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier(ew tabell 4.2.6) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 9 Frostvæske Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Gjengefett Vaske- og rensemidler Tonn Forbruk Utslipp Reinjisert Figur 4-3 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Side 13 av 29

14 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder 4.10 Kjemikalier fra reservoar styring 4.11 Vannsporstoffer Side 14 av 29

15 5 Evaluering av kjemikalier I CHEMS 3 databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 6-8) Gule: Kjemikalier som akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne:Kjemikalier som tillates sluppet ut (PLONOR) Vann: Løsningsmiddel De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref Aktivitetsforskriftens 56). Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 4 i årsrapporten. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5-1 gir en miljøevaluering av stoffer fordelt basert på SFT sine fargeklasser. Tabell 5-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-1 og Figur 5-2 gir en oversikt over fordelingen av SFT-klassene. 3 Chemical Management System. Oljeindustriens nasjonale database med økotoksikologisk informasjon om kjemikalier/stoffer (KPD-senteret). Side 15 av 29

16 Forbruk Utslipp 28 % 72 % 0,4 % Grønne Gule Røde Svarte 98 % 0,0 % 1,6 % Grønne Gule Røde Svarte Figur 5-1 Forbruk og utslipp av kjemikalier i 2008, fordelt på SFT-klassene Grønne kjemikalier [Tonn] Gule kjemikalier [Tonn] 3,000 1,000 2,500 2,000 1,500 1,000 0,500 Røde kjemikalier (Tonn) 0,800 0,600 0,400 0,200 Svarte kjemikalier [Tonn] 0, , Figur 5-2 Utslipp av kjemikalier i grønn, gul, rød og svart kategori Side 16 av 29

17 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5-2 gir en oversikt over utslipp av produktenes stoffer fordelt på de ulike SFT klassene. Tabell 5-2 Utslipp av bore- og brønnkjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Produksjonskjemikalier 5.4 Injeksjonskjemikalier 5.5 Rørledningskjemikalier 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Side 17 av 29

18 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5-3 gir en oversikt over utslipp av produktenes stoffer fordelt på de ulike SFTklassene. Tabell 5-3 Utslipp av hjelpekjemikalier (EW tabell 5.7) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder 5.10 Reservoarstyring Side 18 av 29

19 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Data vedrørende kapittel 6.1 er unntatt offentlighet og inkluderes derfor ikke denne rapporten. Dette er i hht Offentlighetslovens 5a, jf Forvaltningslovens 13, 1. Ledd nr 2. Tabell 6-1 Miljøfarlige forbindelser i produkter Ikke med i denne rapporten pga konfidensialitet. Se Environment Web. I Tabell 6-1 er alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over ført opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, er også ført i Tabell 6-1. Denne tabellen er gitt i Environment Web. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Forurensning i kjemiske produkter er listet i Tabell 6-2. Tabell 6-2 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (EW-tabell 6.3) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Side 19 av 29

20 7 Utslipp til luft Faktorer benyttet ved beregning av utslipp til luft er konsistente med faktorer benyttet i rapportering til revidert nasjonalbudsjett (RNB). Det er også benyttet OLF standard omregningsfaktorer. 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7-1 gir en oversikt over utslipp fra forbrenningsprosesser på flyttbare enheter fra letevirksomheten. Kilder for utslipp til luft relatert til forbrenningsprosesser fra flyttbar innretning er: Turbiner (gass) Dieselmotorer Dieselturbiner Brønntesting For leteriggen som er benyttet i forbindelse med de aktuelle letebrønnene gjelder at det kun er utslipp til luft fra forbrenning av diesel i dieselmotorer, og det er benyttet spesifikke utslippsfaktorer for CO 2, NO x, nmvoc, CH 4 og SO x. Tabell 7-1 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger (EW Tabell nr 7.1b) Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksiner Utslipp til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Andre kilder Motor Brønnte st Figur 7-1 gir en grafisk framstilling for utslipp av CO 2 og NO x i forbindelse med aktivitet i de aktuelle letebrønnene. Side 20 av 29

21 Tonn CO Tonn NO X CO2 NOx Figur 7-1 Utslipp til luft Økningen i utslipp til luft i forbindelse med leteboring i 2007, skyldes flere letebrønner og større boreaktivitet i 2007 da 5 brønner ble boret. I 2008 ble bare 3 brønner boret hvilket forklarer reduksjon i utslipp til luft. 7.2 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7-2 Innretning Diffuse utslipp og kaldventilering nmvoc Utslipp CH4 Utslipp MÆRSK GIANT Mærsk Giant (Rev) TRANSOCEAN WINNER Bruk og utslipp av gassporstoffer Side 21 av 29

22 8 Akutte utslipp Akutte utslipp er definert i hht Forurensningsloven, og kriterier for mengder som skal defineres som varslingspliktige akutte utslipp er gitt i interne styrende dokumenter. SYNERGI benyttes til rapportering av hendelser relatert til akutte utslipp, og dette er datagrunnlaget for oversiktene i kapittel 8. Rapporteringspliktige utslipp rapporteres til Kystverket/Horten med tabeller som inneholder: Dato for hendelsen Installasjon Referanse til Synerginummer Type utslipp (olje, kjemikalier, borevæsker m. m) Mengde av utslipp (liter) Beskrivelse av hendelse (r) Tiltak i fm hendelse(r) Det er i 2008 ikke rapportert om akutte utslipp i forbindelse med letevirksomheten. 8.1 Akutte oljeutslipp Det er ikke rapportert om akutte oljeutslipp i Akutte kjemikalieutslipp Det er ikke rapportert om akutte kjemikalieutslipp i 2008 Figur 8-1 viser historiske akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier. Volum akutte utslipp (m 3 ) Antall akutte utslipp m Olje Kjemikalier Antall Olje Kjemikalier Figur 8-1 Akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier 8.3 Akutt forurensning til luft Det er ikke rapportert om akutt forurensning til luft i 2008 Side 22 av 29

23 9 Avfall Kapittelet gir en kort presentasjon av systemet for håndtering av farlig avfall og næringsavfall som ble generert på riggen Mærsk Giant. Avfallet kildesorteres på riggen i henhold til OLF sine anbefalte avfallskategorier, og sendes til land der avfallskontraktørene, SAR og Veolia, har hatt ansvaret for sluttbehandlingen. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller sorteringskategoriene, avvikshåndteres og ettersorteres på land der dette er hensiktsmessig. Registrering av både næringsavfall og farlig avfall baseres på at avfallet er ferdig administrert, dvs. endelig sluttbehandlet og mengden rapportert tilbake til avfalls-kontraktøren. Dette fører til at noe ferdig administrert avfall for fjoråret (2007) inngår i årets mengder, mens noe av årets mengder vil bli ført på neste år (2009). Tabell 9-1 gir en oversikt over mengder farlig avfall i rapporteringsåret. Den dominerende mengden avfall er oljeholdig avfall. Det er ikke nødvendigvis overensstemmelse mellom generert mengde boreavfall i kapitlene 2 og 9, selv om det stammer fra identiske boreoperasjoner, se kommentar i kap Tabell 9-1 Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet kasserte organiske kjemikalier som består av eller inneholder farlige stoffer Maling, lim og lakk, løsemiddelbasert, små Oljefiltre, med stålkappe, små oljeholdig avfall Oljeholdig boreslam/slop/mud, bulk Oljeholdig masse,fat Oljeholdige filler, lenser etc. fat/cont oljekontaminert borekaks (utboret bergmasse fra boring med oljebasert borevæske, > 1% olje på kaks) Sekkeavfall organisk avfall u/halogen Smørefett og grease, fat Spillolje<30% vann bulk Batterier Blybatteri (Backup-strøm) Diverse blandede batterier Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium Blåsesand Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Boreavfall Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Kjemikalieblanding m/halogen Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Side 23 av 29

24 Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Væske fra brønnbehandling uten saltvann Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling 2 komponent maling, uherdet Fast malingsavfall, uherdet Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Oljeholdig avfall Avfall fra pigging Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Drivstoffrester (diesel/helifuel) Fett (gjengefett, smørefett) Filterduk fra renseenhet Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) Spillolje div.blanding Tomme fat/kanner med oljerester Rene kjemikalier m/halogen KFK fra kuldemøbler Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Slukkevæske, halon Rene kjemikalier m/tungmetall Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Kvikksølv fra lab-utstyr Rester av tungmetallholdige kjemikalier Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) Rester av rengjøringsmidler Rester av syre (f.eks. saltsyre) Rester av syre (f.eks. sitronsyre) Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser Side 24 av 29

25 Tabell 9-2 gir en oversikt over mengder kildesortert avfall i rapporteringsåret. Tabell 9-2 Type Kildesortert næringsavfall Mengde Matbefengt avfall 16.0 Våtorganisk avfall 0.5 Papir 13.5 Papp (brunt papir) Treverk 7.4 Glass Plast 1.3 EE-avfall 1.4 Restavfall 30.3 Metall 32.4 Blåsesand Sprengstoff Annet Side 25 av 29

26 10 Vedlegg Tabell 10-1 Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent (EW tabell ). Mærsk Giant Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet A-419N 12 Friksjonsreduserende kjemikalier Periodisk Gul Baker Clean 5 20 Tensider Periodisk Gul Baker Clean 5 27 Vaske- og rensemidler Periodisk Gul Baker Clean 6 20 Tensider Periodisk Grønn Baker Clean 6 27 Vaske- og rensemidler Periodisk Grønn BARITE / MILBAR 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kontinuerlig Grønn CALCIUM CARBONATE (CaCO3) CALCIUM CARBONATE (CaCO3) CALCIUM CHLORIDE (CaCl2) 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk Grønn 37 Andre Periodisk Grønn 21 Leirskiferstabilisator Kontinuerlig Grønn CARBOGEL 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Kontinuerlig Gul CARBOMUL HT 22 Emulgeringsmiddel Kontinuerlig Rød CARBOMUL HT-N 22 Emulgeringsmiddel Kontinuerlig Gul CEMENT - CLASS G - BULK 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn CFR-8L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul Clairsol NS 29 Oljebasert basevæske Kontinuerlig Gul Dyckerhoff Class "G" Cement -Bulk 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn EZ-FLO 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn FL Andre Periodisk Gul Greenbase(TM) Flowzan Biopolymer 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Gul Halad-350L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul Side 26 av 29

27 HALAD-400L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul LC LUBE 12 Friksjonsreduserende kjemikalier Periodisk Grønn LC LUBE 24 Smøremidler Periodisk Grønn LIME, CALSIUM HYDROXIDE, Ca(OH)2 LIME, CALSIUM HYDROXIDE, Ca(OH)2 11 ph regulerende kjemikalier Kontinuerlig Grønn 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn MAGMA-GEL SE 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Kontinuerlig Rød MAGMA-GEL SE 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Rød MAGMA-TROL 37 Andre Kontinuerlig Gul MICROBOND HT 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn Microsilica Liquid 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn MILBIO NS 1 Biosid Periodisk Gul MILBIO SEA 98 1 Biosid Periodisk Svart Musol Solvent 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul NF-6 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul NUT PLUG F/C 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk Grønn SCR-100L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul SEM 8 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul SIP 2/0 29 Oljebasert basevæske Periodisk Gul SSA-1 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn SUGAR 37 Andre Periodisk Grønn Tuned Spacer E+ 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn W-333N 4 Skumdemper Periodisk Gul Xanthan Gum 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Grønn Side 27 av 29

28 Transocean Winner Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet Calcium Carbonate Fine/Medium/Coarse 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn CMC LV/HV/EHV 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Grønn Duotec NS 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Grønn Fordacal (All Grades) 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn M-I Bar 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn Ocma Bentonite 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Grønn Polypac R/UL/ELV 37 Andre Periodisk Grønn Potassium Carbonate 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn Potassium Formate 37 Andre Periodisk Grønn Soda Ash 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn Trol FL 37 Andre Periodisk Grønn Tabell 10-2 Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent (EW tabell ) Mærsk Giant Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet Bestolife 3010 NM SPECIAL 23 Gjengefett Periodisk Gul CLEANRIG HP 27 Vaske- og rensemidler Periodisk Gul Statoil Multi Dope Yellow 23 Gjengefett Periodisk Gul Side 28 av 29

29 Transocean Winner Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet Aqueous Degreaser 2000NW Bestolife 3010 NM SPECIAL 27 Vaske- og rensemidler Periodisk Gul 23 Gjengefett Periodisk Gul Monoethylene Glycol 9 Frostvæske Periodisk Grønn Stack Magic ECO-F 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Periodisk Gul Tabell 10-3 Utslipp til luft i forbindelse med testing og opprensking av brønner fra flyttbare innretninger (EW tabell 10.6) Brønnbane Total oljemengde Gjenvunnet oljemengde Brent olje Brent gass (m3) 15/12-D1 H Tabell Utslipp til luft i forbindelse med testing og opprensking av brønner fra flyttbare innretninger Brønnbane Total oljemengde Gjenvunnet oljemengde Brent olje Brent gass (m3) 1/ Side 29 av 29