Årsrapport for forbruk og utslipp i 2015 for leteboring

Transkript

1 Årsrapport for forbruk og utslipp i 2015 for leteboring Final Rev No. Date Description The Accountable Owner of this document is: Johan Bodsberg This document and its contents are the sole property of DEA E&P Norge AS. This document is uncontrolled when printed, downloaded or copied. Any distribution or use of this document shall be at the discretion of DEA E&P Norge AS.

2

3 Contents 1 INNLEDNING Generelt Oversikt over tillatelse til boring Oppfølging av tillatelse til boring Kjemikalier prioritert for substitusjon STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET Brannvannsystemer UTSLIPP FRA BORING Boring med vannbasert Borevæske Boring med oljebasert borevæske Boring med syntetisk borevæske UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN Olje/vannstrømmer og renseanlegg Utslipp av olje Utslipp av organiske forbindelser og tungmetaller Utslipp av løste komponenter i produsert vann Utslipp av radioaktive komponenter BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER Samlet forbruk og utslipp Evaluering av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIG STOFF Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Forbindelser som står på Prioritetslisten Prop. 1S ( ) som tilsetninger i produkter Forbindelser som står på Prioritetslisten Prop. 1S ( ) som forurensinger i produkter 14 7 UTSLIPP TIL LUFT Forbrenningsprosesser Utslipp ved lagring og lasting av råolje Diffuse utslipp og kaldventilering... 16

4 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoff UTILSIKTET UTSLIPP Utilsiktet utslipp av olje Utilsiktet utslipp av kjemikalier og borevæske Utilsiktet utslipp til luft AVFALL VEDLEGG... 19

5 1 INNLEDNING Denne rapporten dekker utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra DEA E&P Norge AS sin leteboringsaktivitet i Merk at aktiviteten som beskrives i denne rapporten ble utført av E.ON E&P Norge AS. Selskapet ble imidlertid kjøpt av DEA Norge AS i sluttet av 2015, og skiftet navn til DEA E&P Norge AS (DEA). Kontaktpersoner for årsrapporten: Anita Oplenskedal DEA E&P Norge AS Postboks 640 Sentrum, 4003 Stavanger Telefon: e-post: anita.oplenskedal@dea-group.com 1.1 Generelt Rapporten dekker forhold vedrørende utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall for rapporteringsåret E.ON E&P Norge AS (EPN) boret i 2015 letebrønnen 6507/3-11 Salander i PL 650. EPN/DEA hadde ingen produksjonsaktivitet i Salander er lokalisert i Norskehavet, på Haltenbanken og ble boret med den halvt nedsenkbare riggen Borgland Dolphin som eies av Dolphin Drilling AS. Boretiden var beregnet til totalt 63 dager inkludert boring av sidesteg. Det var ikke planlagt noen brønntesting. Faktisk boretid ble 33 dager. Det ble ikke boret sidesteg da brønnen viste seg å være tørr. Utslipp til luft og kjemikalier til drift av riggen vil være redusert som følge av kansellert sidesteg. Leteaktiviteten er oppsummert i tabell 1.1 nedenfor. Det ble benyttet vannbasert borevæske for 36" og 17 ½" samt 8 ½" seksjonene og borekaks med vedheng av borevæske ble sluppet til sjø med unntak fra 8 ½ seksjonen som ble tatt til land siden det var risiko for forurensing av kakset med olje fra reservoaret. For Salander ble det den 10. juni 2015 gjennomført en verifikasjonsøvelse ved NOFO sine lokaler i Stavanger for å verifisere den beredskapsløsningen som ble lagt frem i beredskapsanalysen. Øvelsen simulerte en hendelse som omfattet overflateutslipp av oljen Skarv olje med dimensjonerende rate. Mobilisering av oljevernressurser ble gjennomført i henhold til oljevernplanen og alle barrierer ble etablert innenfor tidskravene som var satt. Flere av kapitlene i denne rapporten er ikke aktuelle for letevirksomhet, men i henhold til Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs M-107/2014 er alle kapitler inkludert. De kapitler som ikke er relevante i denne forbindelse er merket med ikke aktuelt.

6 Tabell 1.1: Oversikt over EPNs/DEAs aktiviteter i 2015 Brønn Type aktivitet Tidsrom Rigg Borevæskesystem 6507/3 11 Salander Leteboring Borgland Dolphin WBM: 9 7/8" pilothull 36", 17 ½ og 8 ½" OBM: 12 ¼" 1.2 Oversikt over tillatelse til boring Tillatelse for boring av letebrønn 6507/3-11 S Salander ble gitt 22. juni 2015 (saksnummer 2015/3247). 1.3 Oppfølging av tillatelse til boring Boreaktiviteten er gjennomført innenfor vilkårene gitt som del av tillatelsene til boring. Mindre endringer er forklart nedenfor. Status etter endt boring er vist i Tabell 1.2. Tabell 1.2: Oversikt over all forbruk og utslipp av kjemikalier for Salander Grønt/ PLONOR Gult Rødt Svart Forbruk Utslipp Forbruk Utslipp Forbruk Utslipp Forbruk Utslipp Omsøkt , ,2 0 (tonn) Bruk/utslipp ,7 0 0,1 0 % brukt i 35% 61% 26% 10% 28% 50% forhold til omsøkt *Vann er ikke inkludert i verdien for grønne kjemikalier da dette er i samsvar med opplysningene i søknaden Det ble forbrukt og sluppet ut lavere mengder kjemikalier enn omsøkt, spesielt innenfor kategoriene grønne/plonor og gule kjemikalier. Dette har sammenheng med redusert boretid som følge av tørr brønn og boring av sidesteg ble derfor ikke gjennomført. I tabell 1.2 inngår også beredskapskjemikalier som ble benyttet under boreoperasjonen på Salander og kjemikalier i lukket system. Forbruk av svarte kjemikalier kommer fra kjemikalier i lukket system samt brannbekjempingskjemikalier. Det ble forbrukt 1,3 tonn av den svarte hydraulikkoljen Hyspin AWH-M 46 under boring av Salander. Dette skyldes at i boreperioden for Salander hadde Borgland Dolphin en periodisk utskiftning av hydraulikkoljene i henhold til sine interne prosedyrer. Det ble også brukt 60 kg AFFF som er omtalt i kapittel 2.6.

7 1.4 Kjemikalier prioritert for substitusjon DEA har en løpende dialog med riggselskapene og underleverandører om bruk, utslipp og substitusjon av kjemiske produkter. Det er etablert substitusjonsplaner med kjemikalieleverandørene. For boring av brønn 6507/3-11S Salander er kjemikalier prioritert for substitusjon vist i tabell 1.3. Leverandøren av bore- og sementkjemikalier, Halliburton, har per utgangen av 2015 ikke lykkes med å finne en erstatning for Performatrol som er teknisk like bra (eller bedre) og i tillegg mer miljøvennlig. For SCR-100 L NS er det fortsatt aktuelt å erstatte denne med FDP-C (skiftet navn til SCR-200L) etter erfaringer innhentet i senere tid, men utfordringen med å finne et sterkere dispergeringsmiddel er ikke tilfredsstillende og utsetter dermed substitusjonsprosessen. Tabell 1-3: Substitusjonsliste Handelsnavn Kategori Funksjon Performatrol 102 Leire stabilisator Miljøklassifisering Gul (Y2) Status Halliburton jobber sammen med leverandøren av Performatrol for å finne en substitutt. De har identifisert en mulig erstatning, men tekniske tester må ferdigstilles før en kan konkludere. SCR-100 L NS 102 Hemmer / Forsinker prosess for sementering Gul (Y2) Arbeid pågår En mulig erstatter er FDP-C959-09, med klassifisering gul (Y1). Trenger et sterkere dispergeringsmiddel for å kunne bruke FDP-C for Norcem G sement. Testing pågår. 2 STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET I planene for Salander inngikk operative vurderinger for gjenbruk av vannbasert borevæske i den grad borevæsken var teknisk akseptabel. Ved boring av Salander ble borevæske (Performadril) fra 8 ½" gjenbrukt eller overført til ny seksjon/brønnprosjekt. Renseanlegget installert på Borgland Dolphin for behandling av oljeholdig vann skal redusere transport av spillvann til land. Renset spillvann ble analysert og kontrollert for at innholdet av hydrokarboner skulle tilfredsstille myndighetskrav, mindre en 30 mg/l, før det går til utslipp. Under boring av Salander ble imidlertid ikke noe vann behandlet med renseanlegget. 2.1 Brannvannsystemer Borgland Dolphin bruker brannskummet Arctic Foam 203 AFFF 3 % både på helidekk og på boredekk. Kjemikalien har HOCNF og klassifisert som svart. Under boreperioden ble det rapportert et forbruk av 60 liter AFFF som skyldes årlig prøvetaking fra kanonene på helidekk,

8 samt månedlig vedlikehold på skum kanoner. I tillegg ble tankene på helidekk etterfylt i august. Det er også brukt noe skum til øvelser. 3 UTSLIPP FRA BORING Dette kapittelet gir en oversikt over borevæske benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. EPN har boret en letebrønn i løpet av 2015, 6507/3-11S Salander. Ved beregning av mengde utboret kaks er det anvendt en brønnspesifikk faktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og mengde kaks. 3,0 tonn kaks per m 3 teoretisk utboret hullvolum. 3.1 Boring med vannbasert Borevæske Ved boring av brønn Salander ble det benyttet vannbasert borevæske til boring av pilothull, 36", 17 ½", samt 8 ½" seksjonene, og all kaks generert fra disse seksjonene ble sluppet til sjø. Se tabell 2.1 og 2.2. Bakgrunnstabeller for boring med vannbasert borevæske er vist i vedlegg, kapittel 10. Tabell 2.1: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske Borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske 6507/3 11 S 1 275,72 0,00 207,50 0, ,22 SUM 1 275,72 0,00 207,50 0, ,22 Tabell 2.2: Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Total mengde Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum [m3] kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt 6507/3 11 S ,61 508,83 473,03 0,00 35,81 0,00 0,00 SUM ,61 508,83 473,03 0,00 35,81 0,00 0,00

9 3.2 Boring med oljebasert borevæske Tabell 2.3: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske 6507/3 11 S 0,00 0,00 191,40 285,65 477,05 SUM 0,00 0,00 191,40 285,65 477,05 Tabell 2.4: Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Total mengde Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum [m3] kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt 6507/3 11 S ,13 264,38 0,00 0,00 264,38 0,00 0,00 SUM ,13 264,38 0,00 0,00 264,38 0,00 0, Boring med syntetisk borevæske Ikke aktuelt 4 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN Utslipp i form av utilsiktede utslipp er rapportert i kapittel 8, og er ikke tatt med i kapittel 4. Oljeholdig vann fra Borgland Dolphin kommer i hovedsak fra drenasjevann. Det har ikke vært produsert vann under leteboringen. Det er derfor ikke rapportert utslipp av løste komponenter i produsert vann og tungmetaller. Det ble ikke benyttet radioaktive sporstoff ved den aktuelle brønnen. 4.1 Olje/vannstrømmer og renseanlegg Borgland Dolphin er delt inn i følgende områder: 1. Åpne avløpssystem 2. Lukket avløpssystem 3. Lukket avløpssystem med rensing De åpne systemene defineres av hvor det ikke er mulighet for forurensning, eksempelvis avløp fra tak og fra mesteparten av hoveddekksområdene. Her blir vannet ledet direkte til sjø. Lukket

10 avløpssystem er drenasje fra prosessområdene, det vil si områder med fare for utslipp fra utstyr som kan lekke olje. Drenering av maskinrom og helifuelanlegg skjer gjennom et lukket system til tank. Renseanlegget på Borgland Dolphin er levert av Halliburton og er en «Offshore Slop Treatment Unit». Anlegget er basert på flokkulering og flotasjonsprinsippet somt benytter kjemikalier for å rense vannet slik at olje og vann skilles på en mest mulig effektiv måte. I første trinn behandles det oljeholdige vannet med emulsjonsbryter for å skille olje og vann. Vannfasen går videre og behandles deretter med flokkulant for å fjerne resterende dispergert olje. Det rensede vannet slippes til sjø mens resterende slam etter behandlingen sendes til land og behandles som farlig avfall. Målinger utføres kontinuerlig under rensingen, og det rensede vannet går til utslipp dersom målingene er under 30 mg/l. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad på riggen vil slopvann bli fraktet til land til godkjent behandlingsanlegg. 4.2 Utslipp av olje Tabell 3.1a gir en oversikt over utslipp av olje og oljeholdig vann. Tabell 3.1.a: Utslipp av oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum [m3] Midlere oljeinnhold [mg/l] Olje til sjø Injisert vann [m3] Vann til sjø [m3] Eksportert prod vann [m3] Importert prod vann [m3] Produsert Fortrengning Drenasje 148 7,02 0, Annet Sum 148 7,02 0, Utslipp av organiske forbindelser og tungmetaller Ikke aktuelt 4.4 Utslipp av løste komponenter i produsert vann Ikke aktuelt 4.5 Utslipp av radioaktive komponenter Ikke aktuelt

11 5 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 5.1 Samlet forbruk og utslipp En oversikt over samlet forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med EPN sin leteaktivitet i 2015 er gitt i Tabell 4.1. Resterende volum ble enten forlatt/tapt i brønnen eller sendt til land, se tabell 9-1. Tabell 4.1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier 1 393,43 552,55 0,00 B Produksjonskjemikalier C Injeksjonsvannkjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 7,75 3,85 0,00 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoarstyring SUM 1 401,18 556,40 0,00 I tabell 4.1 inngår forbruk og utslipp av beredskapskjemikalier som ble benyttet under boring av Salander. I alt 4 kjemikalier ble benyttet: Citric Acid - Fungerer som alkalitetsregulator. (100 % grønt) Starcide - er en biosid. (100 % gult). Sodium Bicarbonate - Fungerer som alkalitetsregulator. (100 % grøn) Sourscav - Fungerer som hydrogensulfid (H2S) fjerner. (100 % gult) Totalt ble det forbrukt 1,9 tonn og sluppet ut 0,1 tonn med beredskapskjemikalier under boreoperasjonen på Salander. 5.2 Evaluering av kjemikalier Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som i henhold til miljøegenskapene faller under betegnelsen svarte eller røde kjemikalier (Tabell 6-1). Kjemikaliene er klassifisert ut fra stoffenes: Bionedbrytbarhet Bioakkumulering

12 Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (kategori 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (kategori 6-8) Gule: Kjemikalier som akseptable miljøegenskaper Grønne: PLONOR kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. aktivitetsforskriften) og SKIM veiledningen med hensyn til Y-klassifisering for gule kjemikalier. Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 4, tabell Samlet forbruk og utslipp Tabell 5.1 viser samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på de ulike fargekategoriene som beskrevet i aktivitetsforskriften 63. Av totale utslipp til sjø fra leteaktiviteten i 2015 var 99% av kjemikaliene kategorisert som grønne.

13 Tabell 5.1: Forbruk og utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Miljødirektoratets Utslipp Kategori fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 32,25 4,84 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 1 161,49 546,57 REACH Annex IV 204 Grønn REACH Annex V 205 Grønn 2,37 0,00 Mangler testdata 0 Svart 0,11 0,00 Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 0,0014 0,00 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød 1,21 0,00 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 2,48 0,00 Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV og V 99 Gul 0,16 0,00 Andre Kjemikalier 100 Gul 178,93 4,03 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul 13,24 0,96 Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul 8,93 0,01 Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul Sum 1 401,18 556,40

14 6 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIG STOFF Kapittelet gir en samlet oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff. Dette er kjemikalier som i henhold til miljøegenskapene betegnes som røde eller svarte og som inneholder stoff som faller inn under kategori Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Ved boring av 6507/3-11 Salander var det ikke benyttet kjemikalier med miljøfarlige stoff i forhold til de kriteriene som er satt til rapportering. 6.2 Forbindelser som står på Prioritetslisten Prop. 1S ( ) som tilsetninger i produkter Det ble ikke forbrukt eller sluppet ut miljøfarlige forbindelser som inngår som tilsetninger i kjemiske produkter. 6.3 Forbindelser som står på Prioritetslisten Prop. 1S ( ) som forurensinger i produkter Mineralbaserte borekjemikalier, som barytt og bentonitt (definert som komponentgruppe A), inneholder mindre mengder metallforurensinger. En oversikt over utslipp av miljøfarlige forbindelser som inngår som forurensninger i disse produktene er vist i tabell 6.3. Tabell 6.3: Stoff som står på Prioritetslisten som forurensninger i produkter [kg] Stoff/komponent A B C D E F G H K Sum Kvikksølv 0,79 0,79 Kadmium 0,24 0,24 Bly 12,3 12,3 Krom 2,41 2,41 Arsen 3,32 3,32 Tributyltinnforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Sum 19,05 19,05

15 7 UTSLIPP TIL LUFT Kilde til utslipp til luft fra leteboringsaktiviteten i 2015 var forbrenning av diesel tilknyttet energiproduksjon. Norsk olje & gass sine standard utslippsfaktorer er benyttet for å beregne utslipp til luft, med unntak av NOx og SOx, se tabell 7.1. Tabell 7.1: Faktorer benyttet for beregning av utslipp til luft CO2 faktor NOx faktor* nmvoc faktor SOx faktor** 3,17 tonn/tonn 0,02675 tonn/tonn 0,005 tonn/tonn 0,001 tonn/tonn * Riggspesifikk, ** Dieselspesifikk 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7.2 gir en oversikt over utslipp til luft fra flyttbare innretninger. Dieselmotorer er eneste kilde for utslipp til luft relatert til forbrenningsprosesser fra boring av Salander. Borgland Dolphin er utstyrt med 5 dieselmotorer, fire 4500 kva Caterpillar 3612 TA, og en nødgenerator av typen 2280 kva Caterpillar 3500 B. Totalt ble det forbrukt 433 tonn diesel til energiproduksjon i forbindelse med EPN sin leteboringsaktivitet i Utslipp til luft som følge av forbrenning av diesel er dermed mindre enn de estimerte 1070 tonn som følge av kortere boreperiode. Tabell 7.2: Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass [Sm3] CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB/PAH/ Dioksiner [kg] Fallout olje ved brønntest Fakkel Turbiner (DLE) Turbiner (SAC) Motorer ,80 2,20 0,00 0,04 0,00 0,00 Fyrte kjeler Brønntest/ opprenskning Andre kilder Sum alle kilder ,80 2,20 0,00 0,04 0,00 0, Utslipp ved lagring og lasting av råolje Ikke aktuelt

16 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Ikke aktuelt 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoff Ikke aktuelt 8 UTILSIKTET UTSLIPP Akutt forurensning er definert i forurensningsloven kapittel 6, Med akutt forurensning menes forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av denne lov. Miljødirektoratet ønsker at alle utilsiktede utslipp skal rapporteres ikke bare forurensing av betydning. Mengdekriterier for hvilke utilsiktede utslipp EPN definerer som varslingspliktig og forurensning av betydning, er gitt internt i varslingsmatrisen "Incident Accident Notification". Hendelser blir rapportert i selskapets rapporteringssystem, Synergi. EPN hadde ingen utilsiktede utslipp fra leteboringsaktiviteten i Utilsiktet utslipp av olje Ikke aktuelt 8.2 Utilsiktet utslipp av kjemikalier og borevæske Ikke aktuelt 8.3 Utilsiktet utslipp til luft Ikke aktuelt

17 9 AVFALL Tabell 9-1 og 9-2 gir en oversikt over henholdsvis farlig avfall og kildesortert vanlig avfall generert i forbindelse med EPN sin leteaktivitet i Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje & gass sin veiledning " 093 anbefalte retningslinjer for avfallsstyring i offshorevirksomheten". Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert. Avfallet som er sendt til land i forbindelse med EPN sin leteboringsaktivitet håndteres av kontraktører. Krav til avfallshåndtering er regulert gjennom kontrakter EPN har etablert med: Maritime Waste Management - Næring, bulk, metall og farlig avfall Halliburton - Oljeholdig avfall Tabell 9.1: Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoffnr. Tatt til land Brønnrelatert avfall Oljeholdige emulsjoner fra boredekk ,00 Kjemikalier Organisk avfall uten halogen ,30 Kjemikalier Spillolje, ikke refusjonsberettiget ,06 Kjemikalier Uorganiske salter og annet fast stoff ,22 Maling, alle typer Maling, lim, lakk som er farlig avfall ,24 Oljeholdig avfall Drivstoff og fyringsolje ,19 Oljeholdig avfall Oljefiltre ,44 Oljeholdig avfall Oljeforurenset masse ,80 Oljeholdig avfall Spillolje, ikke refusjonsberettiget ,30 Spraybokser Spraybokser ,05 Sum 468,60

18 Tabell 9.2: Kildesortert vanlig avfall Type Mengde Matbefengt avfall 4,52 Våtorganisk avfall Papir 0,73 Papp (brunt papir) Treverk 1,54 Glass 0,18 Plast 0,24 EE avfall 0,06 Restavfall 0,28 Metall 11,19 Blåsesand Sprengstoff Annet Sum 18,74

19 10 VEDLEGG Her presenteres oversikt over oljeinnhold for utslipp av vann (tabell 10.1) og oversikt over massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe (tabell 10.2 og 10.3). Tabell 10.1a: BORGLAND DOLPHIN / Drenasje. Månedsoversikt av oljeinnhold. Måned Mengde vann [m3] Mengde reinjisert vann [m3] Mengde vann sluppet til sjø [m3] Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø [mg/l] Oljemengde til sjø Juli 99,00 0,00 99,00 10,00 0,00 August 49,00 0,00 49,00 1,00 0,00 Sum 148,00 0,00 148,00 7,02 0,00 Tabell 10.2a: BORGLAND DOLPHIN / A Bore og brønnkjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori Starcide 01 Biosid 0,53 0,00 0,00 Gul NF 6 04 Skumdemper 0,51 0,19 0,00 Gul Citric acid 11 ph regulerende kjemikalier 0,21 0,10 0,00 Grønn Lime 11 ph regulerende kjemikalier 2,99 0,00 0,00 Grønn Soda ash 11 ph regulerende kjemikalier 2,67 1,99 0,00 Grønn SODIUM BICARBONATE 11 ph regulerende kjemikalier 0,16 0,00 0,00 Grønn PAC RE 12 Friksjonsreduserende kjemikalier 5,58 5,58 0,00 Grønn PAC LE/PAC L 12 Friksjonsreduserende kjemikalier 6,86 5,27 0,00 Grønn Barite 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 762,27 430,48 0,00 Grønn Baracarb (all grades) 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 14,21 0,00 0,00 Grønn BDF Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 2,48 0,00 0,00 Rød STEELSEAL(all grades) 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 2,37 0,00 0,00 Grønn

20 Barazan 18 Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 4,24 3,82 0,00 Grønn Dextrid E 18 Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 20,91 18,58 0,00 Grønn DRILTREAT 20 Tensider 0,06 0,00 0,00 Grønn Calcium Chloride 21 Leirskiferstabilisator 11,57 0,00 0,00 Grønn GEM GP 21 Leirskiferstabilisator 7,19 0,00 0,00 Gul Performatrol 21 Leirskiferstabilisator 8,74 0,00 0,00 Gul Potassium Chloride 21 Leirskiferstabilisator 86,04 64,81 0,00 Grønn EZ MUL NS 22 Emulgeringsmiddel 10,41 0,00 0,00 Gul Calcium Chloride Brine 25 Sementeringskjemikalier 3,95 0,38 0,00 Grønn CFR 8L 25 Sementeringskjemikalier 4,63 0,42 0,00 Gul ExpandaCem Blend N/D/HT 25 Sementeringskjemikalier 66,00 0,90 0,00 Grønn Gascon Sementeringskjemikalier 9,87 1,03 0,00 Grønn Halad 350L 25 Sementeringskjemikalier 9,76 1,89 0,00 Gul HR 4L 25 Sementeringskjemikalier 4,61 0,49 0,00 Grønn Microsilica Liquid 25 Sementeringskjemikalier 9,25 0,20 0,00 Grønn Musol Solvent 25 Sementeringskjemikalier 2,08 1,29 0,00 Gul SCR 100L NS 25 Sementeringskjemikalier 0,97 0,06 0,00 Gul SEM 8 25 Sementeringskjemikalier 1,21 0,75 0,00 Gul SUGAR 25 Sementeringskjemikalier 0,94 0,00 0,00 Grønn Tuned Light XLE Blend Series 25 Sementeringskjemikalier 163,00 13,00 0,00 Grønn Tuned Spacer E+ 25 Sementeringskjemikalier 3,05 1,32 0,00 Grønn Baraklean Dual 27 Vaske og rensemidler 2,00 0,00 0,00 Gul XP 07 Base Fluid 29 Oljebasert basevæske 153,47 0,00 0,00 Gul Sourscav 33 H2S fjerner 1,00 0,00 0,00 Gul BDF Andre 2,20 0,00 0,00 Gul Tau MOD 37 Andre 5,44 0,00 0,00 Gul Sum 1 393,43 552,55 0,00

21 Tabell 10.2b: BORGLAND DOLPHIN / F Hjelpekjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori Castrol Hyspin AWH M Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 1,32 0,00 0,00 Svart Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 3,85 3,85 0,00 Gul MARCLEAN RC 20 Tensider 1,40 0,00 0,00 Gul JET LUBE ALCO EP ECF 23 Gjengefett 0,00 0,00 0,00 Gul JET LUBE NCS 30ECF 23 Gjengefett 0,00 0,00 0,00 Gul CC TURBOCLEAN 27 Vaske og rensemidler 1,13 0,00 0,00 Gul Arctic Foam 203 AFFF 3% 28 Brannslukkekjemikalier(AFFF) 0,06 0,00 0,00 Svart Sum 7,75 3,85 0,00