Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL

Transkript

1 Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014 Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Oktober 2014

2 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon Draugenfeltet Bakgrunn for søknaden og beskrivelse av brønnoperasjonen Kontraktører Kjemikalievurdering Miljøvurdering av kjemikalier til sjø Begrunnelse for bruk av svart kjemikalie til luft Beredskapskjemikalier Tiltak for å begrense forurensning fra brønnoperasjonene... 8 Tabell liste Tabell 4-1 Totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier for E1 i de ulike fargekategoriene fordelt på bruksområde... 6 Tabell 4-2 Oppsummering av kjemikalier for E1 fordelt på funksjon og fargekode... 6 Tabell 7-1 Beredskapskjemikalier... 8 Figur liste Figur 1-1 Kart over Draugenfeltet... 4

3 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 3 av 8 Søknad om tilatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med brønnintervensjon på E1 brønnen på Draugenfeltet AS Norske Shell søker herved om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med brønnintervensjonen på E1 brønnen på Draugenfeltet. Planlagt oppstart er i februar Brønnintervensjonen vil bli utført av fartøyet Island Constructor og har antatt en varighet på 35 dager. 1 Generell informasjon Draugenfeltet Draugenfeltet i produksjonslisens PL093 (blokk 6407/9) på Haltenbanken ligger ca. 140 km nord av Kristiansund. Feltet ble funnet i 1984 og ble satt i produksjon i Draugenfeltet har i dag en fallende oljeproduksjon med tilhørende økende vannproduksjon. Det har vært utført borekampanjer og nye brønner er satt i drift som et tiltak for å forlenge oljeutvinningen og utsette en ytterligere økning i vannproduksjonen. Draugenfeltet har i dag 11 produserende brønner, 5 plattformbrønner og 6 havbunnsbrønner. En havbunns gassinjeksjonsbrønn er midlertidig forlatt og to havbunnsbrønner er nedstengt. I tillegg er 2 vanninjeksjonsbrønner i drift. En oversikt over brønner og undervannssystemer på Draugen er vist i figuren under.

4 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 4 av 8 Figur 1-1 Kart over Draugenfeltet

5 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 5 av 8 2 Bakgrunn for søknaden og beskrivelse av brønnoperasjonen E1 Det er utført en planlagt nedstegning av Draugen plattformen. Da brønnene ble åpnet for produksjon, startet ikke E-1 brønnen som forventet. Det ble gjort en feilsøking fra Draugen plattformen og resultatet av den viste at årsaken til at E-1 brønnen ikke startet som forventet var en nedihullsventil (TRSSV) som ikke fungerer som den skal. Det er i tillegg observert at juletreet har mulige integritetsproblemer. I forbindelse med arbeidet vil en utføre tester av juletreet for å sjekke om det eventuelt må trekkes og repareres. Island Constructor skal tilbake på Draugen feltet i februar og har anledning til å gjøre en brønnintervensjon for å feilsøke og reparere nedihullsventilen. Arbeidet er forventet å vare i dager. Arbeidet som Island Constructor vil gjøre er: Fjerne ventiltrekappe Kople på brønnkontroll utstyr Logge brønnen for å finne generell tilstand og sjekke integriteten av brønnen Feilsøke brønnen Alternativ 1, prøve å bearbeide og åpne ventilen mekanisk Alternativ 2, sette inn ny TRSSV på innsiden av eksisterende ventil Kjøre nødvendige funksjons- og trykktester Rigge ned utstyr og gi brønnen tilbake til platform for oppstart av produksjon. Hvis det viser seg at videre produksjon fra E1 ikke lar seg gjøre vil følgende arbeid bli gjennomført: Plugge og sikre brønnen Trekke juletre Etter at juletreet er trukket, vil det bli sent til reparasjon. Juletreet blir så testet før det igjen blir installert. Etter installasjon av juletreet vil barriere pluggene bli trukket for å sette i gang produksjon. Dette arbeidet er estimert til å vare dager. Installere juletre Funksjons- og trykkteste installert juletre Trekke barriere plugger 3 Kontraktører Følgende kontraktør vil bli benyttet under intervensjonen: Island Constructor: fartøy / intervensjon FMC/Aker: undervannsutstyr Halliburton: nedihullsventil

6 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 6 av 8 4 Kjemikalievurdering Kjemikaliene er i hovedsak i gul og grønn kategori, bortsett fra Oceanic HW540 v2 (kontroll hydraulikkvæske av subsea utstyr). Begrunnelser for bruk av Oceanic HW540 v2 er gitt i seksjon 5. Dette kjemikaliet vil bli brukt i et lukket system. Tabell 4-1 Totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier for E1 i de ulike fargekategoriene fordelt på bruksområde Brønnkjemikalier 0,9 1, Tabell 4-2 Oppsummering av kjemikalier for E1 fordelt på funksjon og fargekode Kjemikalie Funksjon Farge Kategori % % % % y2 % Oceanic HW 443 ND Castrol Brayco Micronic SV/B Oceanic HW540 v V300 RLWI - wireline fluid MEG (monethylgylcol) Citric Acid Cleanrig HP SUM 0,9 1,

7 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 7 av Miljøvurdering av kjemikalier til sjø Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet er gjennomført på bakgrunn av økotoksikologisk dokumentajon i form av HOCNF og utført i henhold til aktivitetsforskrftens 62 og 63. De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert både fra tekniske kriterier og HMS-egenskaper. Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut fra denne boreoperasjonen er identifisert for utfasing, og kjemikaliene som planlegges sluppet ut vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i gul eller grønn kategori. De gule kjemiakliene er vurdert mht nedbrytingsprodukter. Inndelingen av gule komponenter i underkategorier er basert på SKIM sin veiledning. Ingen av de gule stoffene som er planlagt sluppet ut er kategorisert i klasse Y1, Y2 eller Y3. PLONOR kjemikalier (grønne) PLONOR kjemikalier (Pose Little Or No Risk to the environment) er kjemikalier som er vannløslige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske naturlige forekommende stoffer med minimal eller ingen kjent miljøskadelig effekt. Dette er kjemikalier som er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene selv om utslipp av slike kjemikalier, som f.eks barytt og sement, kan gi et lokalt tidsbegrenset slør av finpartikulært materiale. Denne effekten er helt lokal, og vil derfor være begrenset til et mindre geografisk område og tidsbegrenset til perioden med utslipp. Gule kjemikalier Det søkes også om utslipp av kjemikalier i gul fargekategori (miljøakseptable). Dette er produkter som er lite giftige og fortynnet ut slik at miljøeffekten av slike utslipp regnes som ubetydelige. 5 Begrunnelse for bruk av svart kjemikalie AS Norske Shell benytter hydraulikkvæsken Oceanic HW 540 v2 i systemet for styring og kontroll av havbunnsinstallasjonene på Draugenfeltet. Systemet ble designet og konstruert som et lukket system for å kunne opereres med vann/glykol væske med egne returlinjer for væsken for å forhindre utslipp til sjø. Dette var ansett å være den mest miljøvennlige løsningen for slike system da Draugenfeltet ble utbygd i motsetning til andre løsninger der væsken slippes ut ved drift av systemet. For å sikre kompabilitet med den eksisterende væsken i systemet søkes det om tillatelse til bruk av 500 kg Oceanic HW 540 v2. Den sorte andelen utgjør 0,9 kg.

8 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 8 av 8 6 til luft Island Constructor er utstyrt med clean design dieselmotorer og vil bli dynamisk posisjonert over brønnen. Basert på 35 dagers operasjon er det forventet et forbruk på 560 tonn diesel. Dette vil føre til et utslipp på tonn CO 2 og 26 tonn NO x. 7 Beredskapskjemikalier Følgende kjemikalier er beregnet brukt hvis en beredskapssituasjon oppstår under arbeidet på E1 brønnen. Tabell 7-1 Beredskapskjemikalier Kjemikalie Bruksområde Fargekategori NaCl Brine Andre Duo-Vis Plus NS Viskositetsendrende kjemikalie Trol FL Filtreringstapskontroll Safe Carb 40 LCM Safe Carb 250 LCM RX-72TL Brine Lubricant Friksjonsreduserende kjemikalie MEG Brønndrepevæske HCl Fjerning av marin begroing 8 Tiltak for å begrense forurensning fra brønnoperasjonene Denne operasjonen medfører bruk av begrensede mengder væske i brønnen. Fartøysoperasjonen medfører pumping av MEG/ferskvannsblanding i forbindelse med kjøring av kabel og trykktesting av brønnens kontrollpakke. Denne spyle- og testvæsken er alltid MEG/ferskvannsblanding og dette er en forholdsregel som blir tatt for å hindre at det dannes hydrater hvis det finnes hydrogengass i borehullet som kan komme i kontakt med fritt vann. En mindre mengde MEG vil bli injisert i brønnen via PCH (Pressure Control Head) for å forhindre hydratdannelse i WCP-systemet (Well Control Package). Eksisterende brønnvolumer fra WCP til SSCSV (Sub Surface Controlled Safety Valve) vil bli erstattet med MEG og fortrengt inn i brønnen og isolert med plugger.