Årsrapport til Klima- og forurensingsdirektoratet 2009 Statoil BRAGE AU_EPN ONS MAS-00606

Transkript

1 Årsrapport til Klima- og forurensingsdirektoratet 2009 Statoil BRAGE AU_EPN ONS MAS Side 1 av 64

2

3 Innhold INNLEDNING Feltets status Generelt Produksjon av olje/gass Gjeldende utslippstillatelse Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik Kjemikalier prioritert for substitusjon Status for nullutslippsarbeidet Brønnstatus Boring Boring med vannbaserte borevæsker Boring med oljebaserte borevæsker Boring med syntetiske borevæsker av oljeholdigvann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller Olje-/vannstrømmer og renseanlegg sstrømmer og vannbehandling Analyse og prøvtaking av oljeholdig vann av olje av løste komponenter i produsert vann av tungmetaller av radioaktive komponenter Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som går med eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoarstyring Vannsporstoffer Evaluering av kjemikalier Oppsummering av kjemikaliene Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som går med eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Side 3 av 64

4 5.10 Reservoarstyring Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser av miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensinger i produkter til luft Forbrenningsprosesser ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoffer Akutt forurensing Akutt oljeforurensing Akutt forurensing av borevæsker og kjemikalier Akutt forurensing til luft Avfall Farlig avfall Avfall Vedlegg Side 4 av 64

5 INNLEDNING Rapporten dekker utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra Brage i Rapporten er utarbeidet av EPN ONS HSE, og kontaktperson hos Statoil er myndighetskontakt Randi Breistein (mpdn@statoil.com). Side 5 av 64

6 1 Feltets status 1.1 Generelt Brage er et oljefelt med noe gass 120 kilometer nordvest for Bergen. Brageplattformen er en integrert bolig-, prosess- og boreplattform med stålunderstell, og utbyggingen av feltet ble godkjent i Stortinget og feltet startet produksjonen (Statfjordog Fensfjordformasjonene). Det var prøveutvinning fra Sognefjordformasjonen høsten 1997, og denne formasjonen ble godkjent utbygd ved kongelig resolusjon av Oljen transporteres i rørledning til Oseberg og videre gjennom rørledningen i Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. En rørledning for gass er knyttet til Statpipe. Fiskal måling av olje og gass skjer på Brageplattformen. Bragefeltet består av sandsteinsreservoar av Jura-alder. Statfjordformasjonen er tidlig-, Brent av mellom- og Fensfjord/Sognefjord av sen-jura. Utvinningen foregår ved vanninjeksjon i Statfjord- og Fensfjordformasjonene Brent, og Sognefjord produseres med naturlig trykkavlastning. Produksjonen fra Brage nådde produksjonstopp i 1998 og er nå i avtrappingsfasen. Det er betydelige gjenværende mengder olje i reservoarene, og Brage startet ny borekampanje høsten 2006 som skal vare ut feltets levetid. 1.2 Produksjon av olje/gass Side 6 av 64

7 Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Brage. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Brage. Data i begge tabellene er gitt av Oljedirektoratet (OD) basert på tall rapportert løpende fra Statoil i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering relatert til CO 2 -avgift. Injeksjon av gass startet i februar 2009 i brønn A-35. Side 7 av 64

8 Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.0a) Måned Injisert gass (m3) *Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Injisert produsert vann, ikke sjøvann Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.0b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass Side 8 av 64

9 Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 2010 (RNB2010, Ressursklasse 0 2) som operatørene leverer til OD hvert år. Produksjon av olje Produksjon av gass Prognose oljeproduksjon Prognose gassproduksjon Mengde oljeproduksjon [Sm3] År Mengde gassproduksjon [Mill Sm3] Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet. Den blå kurven viser historiske data for oljeproduksjon i perioden 1993 til 2009, og den gule angir prognosert oljeproduksjon frem til Den røde kurven viser historiske data for gassproduksjon på Brage fra 1993 til 2009, mens den grønne kurven viser prognose for gassproduksjon frem til Tall for prognoser er tatt fra RNB2010, mens produksjonstall er basert på tall som Statoil kontinuerlig rapporterer til Oljedirektoratet. Oljeproduksjonen var generelt avtagende på Brage etter produksjonstoppen i 1998, men på grunn av oppstart av ny borekampanje i 2006 begynte oljeproduksjonen å stige igjen. Økningen i produksjon av gass i 2005/2006 skyldes oppstart av brønn A-31 i Sognefjord. Økningen i produksjon fra 2007 til 2008 skyldes oppstart av brønnene A-28 og A-01. Økning fra 2008 til 2009 skyldes oppstart av A-22 vanninjektor og oppstart av A-13 brønnen. 1.3 Gjeldende utslippstillatelse Tabell 1.3 gir utslippstillatelser som er gjeldende for Brage. Tabell 1.3 Gjeldende utslippstillatelser for Brage stillatelse Dato Referanse Oppdatert rammetillatelse for Bragefeltet / Tillatelse til bruk og utslipp av sporstoff / Endring av tillatelse til bruk av kjemikalie i forbindelse med brønnintervensjon på Brage / Tillatelse til bruk av rødt kjemikalie i forbindelse med brønnintervensjon på Brage / Tillatelse til bruk av sporstoff på Brage / Tillatelse til bruk av rødt kjemikalie i forbindelse med brønnbehandling på Brage / Oppdatert rammetillatelse med NOx krav for Brage / Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for StatoilHydro, Bragefeltet AU-EPN-ON Boring og produksjon på Bragefeltet Vedtak om endret tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med bruk av vokshemmer SFT 2002/ Boring og produksjon på Bragefeltet - Vedtak om endret tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring og produksjon SFT 2002/ Side 9 av 64

10 stillatelse Dato Referanse Boring og produksjon på Bragefeltet - Vedtak om endret tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med borekampanje NH/SFT-B-4451/ Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik Tabell 1.4 viser avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsens vilkår Tabell 1.4 Overskridelser av utslippstillatelse / avvik Referanse Myndighetskrav Avvik Kommentar Oppdatert rammetillatelse med NOx-krav for Brage, ref 2008/ Forbruk av røde kjemikalier til B&B er ikke tillatt fra og med 2009 Har brukt 1,1935 tonn Flowzan L ifm brønnoperasjon Avviket er internt behandlet i Synergi, ref RUH Rester av kjemikalier er sendt i land, og gult erstatningskjemikalie skal brukes fremover. 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.4 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.4 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for Frist for Status utfasing Nytt kjemikalie substitusjon utfasing Bentone Pågående Ikke identifisert Flowzan Liquid pågående EMI-1769 PI Pågående Ikke identifisert Versapro P/S Pågående Ikke identifisert Versatrol M Pågående Mulig erstatter identifisert Versatrol Pågående Mulig erstatter identifisert 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Som det tidligere er blitt informert om er forutsetninger i Nullutslippsrapporten pr for Brage ikke lenger gyldige. Økning i produsert vann bidrar til å øke utslippene. Ved økt levetid vil Brage finne varige nullutslippsløsninger. Klima- og forurensingsdirektoratet er informert om prosessen. Brage har vurdert ulike tiltak. Tiltak for å redusere bruk og utslipp av H 2 S-fjerner er gjennomført, og tiltak for å øke renseeffekten i EPCON har gitt god effekt på olje-i-vann nivået ut fra EPCON. Brage installerte EPCON i oktober-06, og har etter dette redusert hydrokarbonmengden i produsertvannet. Som en del av produsertvannprosjektet på Brage har det i 2008 blitt installert ny booster- og vanninjeksjonspumpe; Statfjordpumpen. Status for nullutslippsarbeidet er gitt i rapporter sendt Klima- og forurensingsdirektoratet i juni og oktober 2006, og senest høsten Det henvises til disse rapportene for detaljer angående nullutslippstiltak på Brage. Tabell 1.5 viser status for EIF (Environmental Impact Factor) Tabell 1.5 EIF informasjon EIF Side 10 av 64

11 EIF-beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 2003), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. Figur 1.2 gir en oversikt over hvilke komponenter som bidrar til EIF for Brage, basert på kjemikalieforbruk og utslipp i Weighted contribution to risk, EIF =53 BTEX 10% Napthalenes 5% MB544C 35% PAH 2-3 ring 9% PAH 4 ring+ 1% Phenols C0-C3 6% Phenols C4-C5 6% HR % Disp.olje 12% Phenols C6+ 1% Figur 1.2 Bidrag til EIF for Brage, basert på 2008-data Det største bidraget til EIF kommer fra biosidet MB 544-C og H 2 S-fjerneren HR-2500, som til sammen utgjør 51 prosent. 1.7 Brønnstatus Tabell 1.6 gir en oversikt over brønnstatus pr Tabell 1.6 Brønnstatus 2009 antall brønner i aktivitet på Brage Innretning Produsenter Vanninjektor Kaksinjektor Gassinjektor VAG-injektor (olje og/eller (Vann, alternerende gass) gass) Brage Side 11 av 64

12 2 Boring Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Det ble boret tre brønner på Brage i Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en faktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. Denne faktoren er brønnspesifikk og er beregnet ut fra seksjonsspesifikke faktorer gitt i Statoils miljøregnskap. Kjemikaliebruk fra disse aktivitetene er gitt i kapittel Boring med vannbaserte borevæsker Tabell 2.1 og 2.2 gir en oversikt over boring med vannbaserte borevæsker. Figur 2.1 gir en grafisk oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker i perioden mellom 1997 og 2009 på Brage. I tabell 2.1 er det oppgitt ingen gjenbruk av borevæske. Den reelle mengde gjenbrukt WBM er 45,6 % (har vært brukt tidligere), og 12.6 % kan gjenbrukes videre. Tabell 2.1 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.1) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 31/4-A BRAGE 31/4-A-22 A BRAGE 31/4-A-32 A BRAGE 31/4-A-34 A BRAGE Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 31/4-A BRAGE 31/4-A-22 A BRAGE 31/4-A-32 A BRAGE 31/4-A-34 A BRAGE Side 12 av 64

13 Forbruk Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske [m3] År Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker på Brage i perioden 1997 til De blå søylene angir mengde forbruk, mens de lilla søylene viser mengde utslipp av vannbaserte borevæsker. I 2009 har Brage ikke boret nye brønner med vannbasert borevæske, men utført re-entry på fire brønner, mot en brønn i Dette forklarer økningen i forbruk av vannbasert borevæske fra forrige rapporteringsår. Brage injiserer borevæske, også vannbasert, så det har heller ikke i 2009 vært utslipp av vannbasert borevæske på feltet. 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2.3 og 2.4 samt figur 2.2 gir en oversikt over forbruk og utslipp av oljeholdig borevæske og disponering av kaks på Brage. I tabell 2.3 er det ikke registrert gjenbrukt borevæske. Den reelle mengde gjenbrukt OBM er 71,0 % (har vært brukt tidligere), og 72.3 % kan gjenbrukes videre. Tabell 2.3 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.3) Borevæske Forbruk av av Borevæske Sendt etterlatt i hull Gjenbrukt Eksportert Brønnbane borevæske borevæske - injisert borevæske til eller tapt til borevæske borevæske Innretning masse land formasjon 31/4-A-13 A BRAGE 31/4-A-13 B BRAGE 31/4-A-22 A BRAGE 31/4-A-32 A BRAGE 31/4-A-34 A BRAGE 31/4-A-34 B BRAGE Side 13 av 64

14 Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks Innretning 31/4-A-13 A BRAGE 31/4-A-13 B BRAGE 31/4-A-22 A BRAGE 31/4-A-32 A BRAGE 31/4-A-34 A BRAGE 31/4-A-34 B BRAGE Mengde kaks generert er en teoretisk verdi som blir regnet ut i miljøregnskapet TEAMS ut i fra lengde boret og teoretisk hullvolum. I EW blir mengde kaks som genereres regnet ut per brønn (wellbore), mens det i TEAMS blir regnet per seksjon. Dersom en brønn inneholder flere seksjoner med ulike teoretiske hullvolum blir det regnet ut et gjennomsnitt av disse for brønnen ved overføring av data til EW. På grunn av dette vil ikke kaksbalansen i tabell 2.2 og 2.4 gå helt opp i tilfeller der brønnene inneholder seksjoner med ulike teoretiske hullvolum. Forbruk Forbruk av oljebasert borevæske [m3] År Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker på Brage i perioden 1999 til Boring med syntetiske borevæsker Tidligere Hydro har gjennom sin Borevæskestrategi valgt å ikke benytte syntetiske borevæsker. Syntetiske borevæsker har ikke vært i bruk under tidligere Hydros operasjoner siden Side 14 av 64

15 3 av oljeholdigvann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke inntatt i kapittel Olje-/vannstrømmer og renseanlegg sstrømmer og vannbehandling Oljeholdig vann fra Brageplattformen kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Brage har reinjeksjon av produsert vann. Dette anlegget har normalt en regularitet på cirka 90 prosent. Vannbehandlingsanlegget på Brage er designet for å ta imot væske- og gassrater avhengig av hverandre (for eksempel 2,1 MSm 3 /d gass og Sm 3 /d væske). Sikkerhetsventiler på produksjonsmanifold er flaskehalser. Renseanlegget består av hydrosykloner, avgassingstank (design m 3 /d) og to Epcon CFU (design 6000 m 3 /d per enhet) enheter, som står i parallell med avgassingstanken. Injeksjonsanlegget for produsert vann har en designkapasitet på m 3 /d, det resterende vannet går til sjø. I 2009 ble 34 prosent av den totale produserte vannmengden på Brage sluppet til sjø, mens 66 prosent ble injisert. Dette er på samme nivå som i 2008, da 32 prosent ble sluppet til sjø. Siden 2007 har mengden injisert økt som en følge av igangsettingen av den injeksjonspumpen for produsert vann, Sognefjordpumpen, som ble satt i drift i Analyse og prøvtaking av oljeholdig vann System for analysering av produsert vann Døgnprøve og spottprøve tas ved angitt prøvetakingspunkt nedstrøms avgassingstanken VD og Epcon CFU. Mengde renset vann til sjø måles kontinuerlig (FT ) fra avgassingstanken og døgnvis avlesning via lokal mengdemåler (FI441030). System for analysering av åpent avløpssystem Oljeinnholdet i renset vann til sjø fra åpent avløpssystem måles basert på prøvetaking når avløpssentrifugene er i drift. Døgn- og spottprøve tas fra angitt prøvetakingspunkt på vannutløpet nedstrøms sentrifugeenheten CC-56008A/B. Prøve skal ikke tas når sentrifuge "skyter", eller når den går i sirkulasjon på grunn av for mye olje. Generelt skal vannet renne i minst 30 sekunder før prøve tas. Mengde vann til sjø måles kontinuerlig (56-FT0020). Side 15 av 64

16 3.2 av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i Tabell 3.1 av olje og oljeholdig vann (EW Tabell nr 3.1) Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert Fortregning Drenasje Total vannmengde i produsert vann gitt i tabell 3.1 er gitt i produksjonsregnskapet brukt av Brage; databasen PROFF. Total produsert vannmengde inkluderer vann i oljeeksporten. Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø. Olje til sjø Oljeholdig vann til sjø Prognose oljeholdig vann til sjø Mengde olje til sjø [tonn] Mengde produsert vann til sjø [m3] År 2008 Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø fra Brage i perioden 1993 til Den røde kurven angir volum oljeholdig vann til sjø, og den blå kurven viser utvikling av mengde olje til sjø Brage er et felt i haleproduksjon, og dette medfører at det produseres fra brønner med høyt vannkutt. For Brage har derfor mengde produsert vann økt fram til år 2005, men har stabilisert seg i årene etter. Side 16 av 64

17 I 2008 ble ny injeksjonspumpe satt i drift, noe som medfører reduksjon av produsert vann til sjø. Reduksjonen vil fortsette inntil trykket i reservoaret er blitt stabil, og utslipp av produsert vann til sjø vil øke noe på grunn av økt mengde produsert vann totalt. Andelen av produsert vann som går til sjø har gått ned fra 61 prosent i 2007 til 34 prosent i 2009, samtidig som konsentrasjonen i det oljeholdige vannet har blitt redusert fra 17,4 mg/l i 2008 til 17.1 mg/l i av løste komponenter i produsert vann For beregning av utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Konsentrasjonsfaktorene for løste organiske komponenter er gitt i tabell Laboratorier, metoder, akkreditering og instrumentering som inngår i miljøanalysene tatt i 2009 er gitt i tabellen under. Tabell 3.2 Laboratorier, metoder, akkreditering og instrumentering som inngår i miljøanalyser 2009 Komponent- Gruppe Laboratorium Metode Akkreditert Metode Ikke akkreditert Metode Analytisk måleprinsipp/ Instrument Olje i vann (C7-C40) IWL OSPAR x GC/MS PAH/NPD IWL Intern metode x GC/MS M-036 Alkylerte fenoler Battelle Mod EPA 8270 x GC/MS Analysis for PAH and Phenols BTEX IWL Intern metode x GC/FID Headspace M-024 Metanol IWL Intern metode x GC/FID Headspace M-024 Metansyre (C1) ALS Scandinavia NEST-CHO-SEA x Isotacoforese Etansyre (C2) til IWL Intern metode x GC/FID Headspace heksansyre (C6) M-024 Hg ALS Scandinavia Mod EPA x Atomfluorescens 200.7/200.8 As ALS Scandinavia Mod EPA 200.7/200.8 x ICP/SMS (Magnetfelt ICP-MS) Øvrige tungmetaller ALS Mod EPA 200.7/200.8 x ICP/SMS (Magnetfelt ICP-MS) Statoil har beregnet usikkerhet i analysene av løste komponenter målt i Beregning av usikkerhet i analysene av løste komponenter er svært omfattende og det har derfor ikke vært mulig å gjøre nye beregninger for 2009-data innen fristen for denne rapporten resultatene ble presentert i møte med Klima- og forurensingsdirektoratet Kort oppsummert kan en si at det var generelt godt samsvar mellom de to måleseriene i 2008 med unntak av to installasjoner. Usikkerhet i måleresultatene var for: BTEX <4 % Organiske syrer <4% Total Co-C3 < 15 % 16-PAH < 10% Statoil har i 2009 gjennomført følgende tiltak for ytterligere å bedre kvaliteten på analysene av løste komponenter: Side 17 av 64

18 Innført matriks spike Deuterert intern standard for PAH/NPD-analyser. Dette gir en bedre identifikasjon og kvantifikasjon. Generell fokus på økt kvalitet i analysene. Tabell gir en oversikt over utslipp av aromater og alkylfenoler fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.2 av løste komponenter i produsert vann, olje i vann (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Tabell 3.3 av løste komponenter i produsert vann, BTEX (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen Xylen Tabell 3.4 av løste komponenter i produsert vann, PAH (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* Antrasen* 0.44 C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen 5.12 C1-dibenzotiofen 9.08 C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen 0.23 Acenaftylen* 1.58 Acenaften* 5.04 Fluoren* Fluoranten* 0.76 Pyren* 1.27 Krysen* 1.20 Side 18 av 64

19 Gruppe Forbindelse (kg) Benzo(a)antrasen* 0.25 Benzo(a)pyren* 0.12 Benzo(g,h,i)perylen* 0.18 Benzo(b)fluoranten* 0.28 Benzo(k)fluoranten* 0.04 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.07 Dibenz(a,h)antrasen* Tabell 3.5 av løste komponenter i produsert vann, sum NPD (EW Tabell nr 3.2.4) NPD (kg) Tabell 3.6 av løste komponenter i produsert vann, sum 16 EPA-PAH (med stjerne) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår Tabell 3.7 av løste komponenter i produsert vann, fenoler (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler 36.5 C6-Alkylfenoler 2.0 C7-Alkylfenoler 0.8 C8-Alkylfenoler 0.2 C9-Alkylfenoler Tabell 3.8 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C1-C3 (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 (kg) Side 19 av 64

20 Tabell 3.9 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C4-C5 (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 (kg) Tabell 3.10 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C6-C9 (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) 3.90 Tabell 3.11 av løste komponenter i produsert vann, Organiske syrer (EW Tabell nr ) Gruppe Organiske syrer Forbindelse (kg) Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer Figur 3.2 gir en oversikt over utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann BTEX, [kg] EPA-PAH, [kg] PAH, [kg] Fenol, [kg] NPD, [kg] Alkylfenol C1-C3, [kg] Side 20 av 64

21 Alkylfenol C4-C9, [kg] Organiske Syrer, [tonn] 1000 Andre, [kg] Figur 3.2 Historisk utvikling i utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann på Brage i perioden 2002 til av tungmetaller For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter halvårlige analyser av produsert vann. Analysene ble foretatt i april og august for utløp etter avgassingstank, og i juni og august for utløp etter Epcon. Konsentrasjonsfaktorene for tungmetaller er gitt i tabell Tabell 3.12 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.12 av tungmetaller (EW Tabell nr ) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen 5.2 Bly 1.3 Kadmium 0.3 Kobber 2.0 Krom 2.6 Kvikksølv 0.1 Nikkel 2.4 Zink 33.4 Barium Jern Figur 3.3 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. Side 21 av 64

22 År av tungmetall [kg] Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Figur 3.3 av tungmetaller i perioden 2001 til 2009 på Brage. Side 22 av 64

23 3.5 av radioaktive komponenter Prøver av produsert vann for å bestemme radioaktivitet i produsert vann er analysert av Institutt for energiteknikk (IFE). For beregning av radioaktivt utslipp i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktor. Disse etableres etter snittverdi for analyser av produsert vann. Det ble i 2009 utført månedlige analyser. Konsentrasjonsfaktor for radioaktivt utslipp er gitt i tabell Tabell 3.13 av radioaktive komponenter i produsert vann (EW Tabell nr ) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra Ra Pb Th 0 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i Statoils miljøregnskap, TEAMS. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF beskrivelsene, er benyttet til å estimere utslipp. Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kapittel 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. For historikk fra tidligere år henvises det til årsrapporter fra installasjonen. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier (EW-tabell 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoar styring Side 23 av 64

24 Forbruk Reinjeksjon Forbruk og utslipp av kjemikalier [tonn] År Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på Brage i perioden 1998 til De blå søylene angir mengde forbruk, de lilla søylene angir mengde utslipp og de gule søylene angir mengde kjemikalier som er reinjisert på Brage. Hovedbidraget til forbruk av kjemikalier kommer i 2009 fra bore- og brønnkjemikalier. Mengden kjemikalier har økt betraktelig fra 2006 til 2007 på grunn av økt boreaktivitet på feltet etter oppstart av ny borekampanje høsten Boreaktiviteten fra 2008 til 2009 har også økt, noe som har bidratt til økt kjemikalieforbruk. Bidrag til utslipp fordeler seg på produksjonskjemikalier, bore- og brønnkjemikalier, gassbehandlingskjemikalier og hjelpekjemikalier. 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i Tabell 4.2. Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på Klima- og forurensingsdirektoratets standard funksjonsgrupper. Alle verdiene er oppgitt i tonn. Figur 4.2 gir en historisk oversikt. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Skumdemper Oksygenfjerner Frostvæske ph regulerende kjemikalier Friksjonsreduserende kjemikalier Side 24 av 64

25 ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Tensider Leirskiferstabilisator Emulgeringsmiddel Gjengefett Smøremidler Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Vaske- og rensemidler Oljebasert basevæske H2S Fjerner Andre Forbruk Reinjisert Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier [tonn] År Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i perioden 1998 til De blå søylene viser forbruk, de lilla viser mengde utslipp og gule søyler viser mengde kjemikalier som er reinjisert. Brage har i 2009 boret flere og lengre brønner enn i Dette har medført økning i forbruk og reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier. 4.3 Produksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i Tabell 4.3. Figur 4.3 gir en historisk oversikt. Mengdene er oppgitt som tonn handelsvare. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i kapittel 10, tabell Side 25 av 64

26 Beregning og utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Denne modellen er beskrevet i tidligere årsrapporter for Brage. Tabell 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 3 Avleiringshemmer Flokkulant Emulsjonsbryte Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier [tonn] Forbruk Reinjisert År Figur 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier på Brage i perioden 1998 til De blå søylene angir mengde forbruk, de lilla søylene angir mengde utslipp og de gule søylene angir mengde produksjonskjemikalier som reinjiseres på Brage. 4.4 Injeksjonskjemikalier Tabell 4.4 gir en oversikt over forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.4 gir en historisk oversikt. Tabell 4.4 Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer Side 26 av 64

27 350 Forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier [tonn] Forbruk Reinjisert År Figur 4.4 Forbruk og reinjeksjon av injeksjonskjemikalier på Brage i perioden 1998 til De blå søylene angir mengde kjemikalie som har blitt brukt, mens de lilla søylene angir mengde injeksjonskjemikalier som har blitt injisert på Brage. Etter lavt forbruk av korrosjonshemmer i 2004 og 2005, økte forbruket i Dette var på grunn av oppstart av vanninjektoren A-12 der korrosjonshemmer brukes siden den har stålkvalitet som krever korrosjonsbeskyttelse. I de resterende injeksjonsbrønnene er det ikke behov for korrosjonshemmer på grunn av god stålkvalitet. Det har i 2008 eller 2009 ikke blitt injisert i brønn A-12, og det har dermed ikke vært noe behov for korrosjonshemmer i rapporteringsåret. 4.5 Rørledningskjemikalier Ikke aktuelt 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 4.6 gir en oversikt over forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.5 gir en historisk oversikt. Tabell 4.5 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.5) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 8 Gasstørkekjemikalier H2S Fjerner Side 27 av 64

28 Forbruk, utslipp og injeksjon av gassbehandlingskjemikalier [tonn] Forbruk Injisert År Figur 4.5 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av gassbehandlingskjemikalierpå Brage i perioden 1998 til De blå søylene viser mengde kjemikalier som har blitt brukt, de lilla søylene angir mengde kjemikalier som har blitt sluppet til sjø mens de gule søylene angir mengde gassbehandlingskjemikalier som går til injeksjon på Brage. Forbruket av gassbehandlingskjemikalier steg noe fra 2006 til Dette skyldes økt behov for både H 2 S-fjerner og Trietylenglykol (TEG) til gasstørking, og er på grunn av at gassmengden har økt noe og at H 2 S-konsentrasjon fra brønnene har økt. Det ble montert en inline mixer for injeksjon av H 2 S-fjerner i produksjonsstrømmen for å optimalisere doseringen. Brønn A-32 produserer mye H 2 S, men i 2008 har nye brønner, A-01 og A-28, gjort at det mulig å ikke holde denne brønnen i drift i deler av året. Dette gir mindre H 2 S i produksjonen, og dermed mindre behov for H 2 S-fjerner. I 2009 ble A-32 plugget og ikke blitt brukt i det hele tatt. Derfor har behovet for H2S-fjerner blitt ytterligere redusert. 4.7 Hjelpekjemikalier Tabell 4.7 gir en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.6 gir en historisk oversikt. Tabell 4.6 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (EW Tabell nr 4.2.6) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid Avleiringshemmer Hydrathemmer Gasstørkekjemikalier Vaske- og rensemidler Andre Side 28 av 64

29 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier [tonn] Forbruk Injeksjon År Figur 4.6 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier i perioden 1998 til De blå søylene viser mengde kjemikalier som har blitt brukt, de lilla søylene angir mengde kjemikalier sluppet ut til sjø mens de gule søylene viser mengde kjemikalier som blir reinjisert på Brage. Økt forbruk i 2006 har sammenheng med start av borekampanje på plattformen. Det har vært en økning i kjemikaliebruken fra 2008 til 2009, dette gjelder i hovedsak vaske- og rensemidler. 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 4.7 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen i rapporteringsåret. Figur 4.7 gir en historisk oversikt. Tabell 4.7 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen (EW Tabell nr 4.2.7) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer Voksinhibitor Side 29 av 64

30 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av eksportkjemikalier [tonn] Forbruk Injisert År Figur 4.7 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier som går med eksportstrømmen i perioden 1998 til De blå søylene viser mengde kjemikalier som har blitt brukt, de lilla søylene angir utslippsmengde og de gule søylene viser hvor mye kjemikalier som har blitt reinjisert på Brage. Voksinhibitoren som brukes på Brage er et kombinasjonsprodukt som inhiberer voks samtidig som produktet har en dispergeringseffekt på voks-kim. Det slippes ikke ut denne typen kjemikalier på feltet da tilsatt mengde følger eksportstrømmen til Oseberg og videre til Sture-terminalen. Grunnet ny pigg og bedre rutiner ved pigging samt økt produksjon har Brage ikke behov for voksinhibitor lenger. I 2009 har det vært en økning i bruk av korrosjonshemmer (KI-3817) grunnet økt doseringsrate. 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt 4.10 Reservoarstyring Tabell 4.8 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra reservoarstyring i rapporteringåret. Tabell 4.8 Forbruk og utslipp av kjemikalier fra reservoarstyring (EW-tabell 4.2.9) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 37 Andre Side 30 av 64

31 4.12 Vannsporstoffer Tabell 4.9 gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannsporstoffer i rapporteringsåret. Tabell 4.9 Forbruk og utslipp av vannsporstoffer (EW-tabell 4.3) Handelsnavn Forbruk (kg) (kg) Injisert (kg) 2,4,5-Trifluorobenzoic acid solution Fluorobenzoic acid solution Fluorobenzoic acid solution Det ble brukt vannsporstoff i brønn 31/4-A-22 for å bedre reservoarforståelse gjennom å bestemme gjennombruddstiden fra injektor til produsent. Side 31 av 64

32 5 Evaluering av kjemikalier Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 gir en miljøevaluering av stoffer fordelt på Klima- og forurensingsdirektoratet utfasingskriterier. Tabell 5.1 Samlet miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier (EW Tabell nr 5.1) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul % 0 % Forbruk 0 % 28 % 35 % Grønne Gule Røde Svarte Grønne Gule Røde Svarte 71 % 65 % Figur 5.1 Figurene viser fordeling på utfasingsgrupper; figuren til venstre viser forbruk av kjemikalier i 2009 mens figuren til høyre viser utslipp i Fargene i kakediagrammet gjenspeiler fargene på utfasingsgruppene. Side 32 av 64

33 Grønne stoff [Tonn] Gule stoff [Tonn] Røde stoff [Tonn] 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0, Svarte stoff [Tonn] Figur 5.2 Historisk utvikling av mengde kjemikalier som går til utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori på Brage mellom 1999 og Hovedandelen av forbruket i rød kategori er bore- og brønnkjemikalier, men ingen av disse går til utslipp. Forbruk og utslipp av kjemikalier har økt i 2009 i forhold til Dette er hovedsakelig på grunn av økt boreaktivitet. Det ble i 2009 brukt 1 kg av kjemikaliet Max-Flo for å tette en lekkasje i en kontrollinje. Kjemikaliet er i følge HOCNF rød på miljø, men ny informasjon fra leverandøren viser at kjemikaliet er svart på miljø. Leverandøren har ikke hatt mulighet til å oppdatere HOCNF innen fristen for denne rapporten. Kjemikaliet vises derfor som rødt i årsrapporten. 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.2 Miljøevaluering av bore- og brønnkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.2) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart Side 33 av 64

34 SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.3 Miljøevaluering av produksjonskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.3) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 6 2 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Injeksjonskjemikalier Tabell 5.4 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.4 Miljøevaluering av injeksjonsvannkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.4) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Side 34 av 64

35 SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Rørledningskjemikalier Ikke aktuelt 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 5.5 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.5 Miljøevaluering av gassbehandlingskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.6) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Side 35 av 64

36 Hjelpekjemikalier Tabell 5.6 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.6 Miljøevaluering av hjelpekjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.7) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 5.7 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.7 Miljøevaluering av kjemikalier som går med eksportstrømmen fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.8) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Side 36 av 64

37 SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt 5.10 Reservoarstyring Tabell 5.8 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.8 Miljøevaluering av kjemikalier brukt til reservoarstyring fordelt på utfasingsgrupper (EW-tabell 5.10) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Side 37 av 64

38 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. For kjemikalier som slippes til sjø er det stor fokus på å fase inn miljøvennlige produkter. Likevel vil man i tiden fremover vurdere den miljømessige totalgevinsten av kjemikaliebruk. For kjemikaliebruk i prosessanlegget skal man finne de mest effektive produktene for å redusere olje i vann. I enkelte tilfeller vil lav-dose og høy-effektive kjemikalier gi den beste miljøeffekten selv om de iboende egenskapene til kjemikaliene kan være miljøfarlige. Dette er forhold som vil bli vurdert lokalt og i hvert enkelt tilfelle når kjemikalieregimet optimaliseres. Brannskum (AFFF) inneholder fluorholdige surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet og representere en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen og kan derfor også mistenkes for å bioakkumulere i næringskjeden. Brannslukkingskjemikalier basert på PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene samtidig som det pågår aktiviteter for å fase inn fluorfrie skum. Flere alternativer er identifisert, men videre kvalifiseringstester samt risikovurderinger og mulige modifikasjoner gjenstår før substitusjon av fluorholdige produkter kan ta til. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter (EW Tabell nr 6.1) 6.2 av miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensinger i produkter Tabell 6.2 viser miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter i rapporteringsåret. For enkelte installasjoner brukes miljøfarlige forbindelser som for eksempel kopper i gjengefett dersom kriteriene for dispensasjon er oppfylt. av kobberholdig gjengefett er lavt, og bruken er strengt kontrollert. Når gule produkter vil medføre økende mengde farlig manuelt arbeid eller fare for vesentlig tap av boreutstyr at man vil akseptere bruk av miljøfarlige produkter. Organohalogener av type fluorsilikoner er inkludert i henhold til klassifisering i Chems uten å ta stilling til stoffenes miljøegenskaper. Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter (kg) (EW Tabell nr 6.2) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Side 38 av 64