Årsrapport 2011 for Glitne AU-DPN OW MF-00118

Transkript

1 Årsrapport 2011 for Glitne

2

3 Innhold 1 Feltets status Generelt Produksjon av olje/gass Gjeldende utslippstillatelser Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Kjemikalier prioritert for substitusjon Status for nullutslippsarbeidet Brønnstatus Boring Utslipp av oljeholdig vann Utslippsstrømmer og vannbehandling Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Utslipp av olje Utslipp av løste komponenter i produsert vann Metoder og laboratorier Resultater fra miljøanalyser i Utslipp av tungmetaller Utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann Bruk og utslipp av kjemikalier Forbruk og utslipp av kjemikalier Forbruk og utslipp av AFFF (Brannskum) Evaluering av kjemikalier Samlet utslipp fordelt på miljøegenskaper Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier

4 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Kjemikalier for reservoarstyring Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter Utslipp til luft Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser Utslipp ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoffer Akutt forurensning Akutt oljeforurensning Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier Akutt forurensning til luft Avfall Farlig avfall Næringsavfall Vedlegg

5 1 Feltets status 1.1 Generelt Glitne er et oljefelt. Feltet ligger i Sleipnerområdet, ca. 40 km nord-nordvest for Sleipnerfeltet, nær grensen til britisk sokkel. Reservoaret består av tertiær sandstein i Heimdalformasjonen. Hydrokarboner utvinnes uten trykkstøtte. Rettighetshavere i Glitnefeltet: PL048B Statoil ASA (Operatør) 58,9 % Total E&P Norge AS 21,8 % Det norske oljeselskap ASA 10,0 % Faroe Petroleum 9,3 % Denne rapporten dekker utslipp til luft og sjø, samt håndtering av avfall for Glitnefeltet i rapporteringsåret. Feltet er bygget ut med syv enkeltstående brønner, seks oljeprodusenter og én vann/gassinjektor, koblet opp til det fullintegrerte produksjonsskipet Petrojarl I gjennom fleksible stigerør. Oljen eksporteres ved hjelp av skytteltankere, mens assosiert gass som ikke brukes til brenngass og fakkel, reinjiseres i Utsiraformasjonen. Produsert vann har fram til juni 2009 vært reinjisert, men slippes nå til sjø som følge av at feltet er i haleproduksjon og det produseres for lite gass til å drifte injeksjonspumpene. PUD for Glitnefeltet ble godkjent av Stortinget Utslippstillatelse for produksjon ble gitt , og produksjonen startet Feltet har vært planlagt nedstengt en rekke ganger. I 2011 ble det vedtatt at det skal bores en by brønn ny forventet levetid er september

6 1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status for forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Glitnefeltet. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Glitne. Data i begge tabellene gis av OD, basert på Statoils produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO2-avgift. Tabell 1.1 Status for forbruk (EW tabell 1.0a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

7 Tabell 1.2 Status for produksjon (EW tabell 1.0b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Brutto olje er definert som eksportert olje fra plattformene, uten vann ** Netto olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som total gass produsert fra brønnene **** Netto gass er definert som salgbar gass Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet startet produksjonen i Tallene til og med 2011 er produksjonstall, mens det for er oppgitt prognose. Data for prognoser er hentet fra revidert nasjonalbudsjett (RNB 2012, Ressursklasse 0-2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. 7

8 Olje (Mill Sm3) Gass (Mill Sm3) Årsrapport 2011 for Glitne 2, , Produksjon av olje 1,50 1,00 0, Prognose oljeproduksjon Produksjon av gass Prognose gassproduksjon 0, Figur 1.4 Historisk produksjon av olje og gass fra feltet samt prognoser for kommende år. 1.3 Gjeldende utslippstillatelser Gjeldende utslippstillatelser for Glitne er listet i Tabell 1.3. Tabell 1.3 Gjeldende utslippstillatelser på Glitne Utslippstillatelse Dato Klifs referanse Tillatelse etter forurensningsloven endret tillatelse / Tillatelse til kvotepliktig utslipp Glitne endret tillatelse for NO-2007/1038 Glitnefeltet Tillatelse til bruk av rensekjemikalie under revisjonsstans uke / Tillatelse til bruk av diesel til reparasjon og lekkasjetesting / Tillatelse til planlagte utslipp Arbeid på brønn A7 på Glitne / Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Det var ett avvik fra rammetillatelsen i I desember ble det benyttet 600 m 3 diesel ved nedstengning av brønnen A7. Denne bruken er ikke dekket av utslippstillatelsen, og ved en feil ble det ikke søkt om på forhånd. Dette førte til et 8

9 merforbruk av ca. 5 kg svart stoff. Det har ikke gått noe til utslipp til sjø. Klif ble orientert om forholdet i telefonsamtale Kjemikalier prioritert for substitusjon Høsten 2011 ble all bruk av vokshemmer (rød) og avleiringshemmer (gul) stanset. Videre ble den røde spylervæsken substituert med gult alternativ i slutten av rapporteringsåret. Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som videre er prioritert for substitusjon. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Produksjonskjemikalier KI-350 Hjelpekjemikalier Castrol BioStat 100 Status substitusjon KI-350 er et gult kjemikalie, men utslipp innvirker i stor grad på EIF, samt at den bidrar til forhøyet OiV. Storskalatest av ny korrosjonshemmer pågår med gode resultater. Denne ble i 2009 tatt i bruk i stedet for det mer miljøskadelige Castrol Alpha SP 100. Det er per i dag ikke planer om videre substitusjon. Nytt kjemikalie Frist for (handelsnavn) substitusjon KI Skiftes ikke ut. I 2006 faset Statoil ut alt brannskum av typen PFOS, men har også planer om substitusjon av det skummet som benyttes i dag. I samarbeid med leverandør er det formulert et testprodukt med bedre miljøegenskaper enn dagens AFFF (Aqueous film forming foam). Det er planlagt en fullskala test offshore i 2012, og eventuell innfasing av produktet vil avhenge av pågående tekniske kvalifiseringstester, OSPAR-tester og utfallet av fullskala offshoretest. Parallelt med substitusjonsarbeidet er det igangsatt informasjonskampanjer om AFFF-brannskum der formålet er å redusere bruk og utslipp av skum og målgruppen er personell som opererer slukkesystemene i anleggene. 9

10 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Glitne er nå i en driftssituasjon hvor man slipper alt produsert vann til sjø som følge av nedadgående gassproduksjon og mangel på gass til å drive injeksjonspumpene for produsert vann. Det har også vist seg at injeksjonsbrønnen er gått tett. Som en følge av dette, har EIF (Environmental Impact Factor) økt fra 7 i 2008 til 98 i Bruk av korrosjonshemmer er en faktor som i stor grad påvirker EIF på Glitne (Figur 1.4). Fra og med januar 2012 er det tatt i bruk en ny korrosjonshemmer - det forventes at denne vil gi en reduksjon av EIF. Tabell 1.6 viser historisk oversikt over EIF på Glitne. Figur 1.4: Kakediagram som viser hvordan ulike parametre virker på den beregnede EIF-faktoren for Glitne i Tabell 1.6 Historisk utvikling av EIF på Glitne EIF

11 1.7 Brønnstatus Tabell 1.7 gir en oversikt over brønnstatus pr Tabell 1.7 Brønnstatus 2011 antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vann/gassinjektor Gassinjektor Glitne Injeksjonsbrønnen B-1 kan ikke benyttes som vanninjektor i reservoaret (Heimdal), men den fungerer som gassinjektor i Utsira. Petrojarl I er en båt uten mulighet for å gjøre brønnintervensjoner. En evt. intervensjon må gjøres fra fartøy/rigg, men kostnaden vil da bli svært høy. Med Glitne sin marginale produksjon og korte gjenstående levetid er det ikke økonomi til å gjøre intervensjon. Det er heller ikke nok gass tilgjengelig til fuel for vanninjeksjonen. 2 Boring Det er ikke boret brønner på feltet i løpet av EW tabell nr 2.1, 2.2, 2.3 og 2.4 er derfor ikke aktuelle. 11

12 3 Utslipp av oljeholdig vann Akutte utslipp er rapportert i kapittel 8. Disse er derfor ikke inkludert i kapittel Utslippsstrømmer og vannbehandling Hovedkildene til oljeholdig vann fra Glitne er: Produsert vann fra 1. og 2. trinnsseparator og coalescer Drenert vann fra åpent og lukket system Glitne fikk i september 2009 endret sin utslippstillatelse som følge av at feltet er i haleproduksjon og derav ikke produserer nok gass til å drifte injeksjonspumpene, ref kap 1.1. Alt produsert vann og slop er sluppet til sjø i Produsert vann fra testseparator, 1. og 2. trinnsseparator og coalescer renses i hydrosykloner før det samles opp i avgassingstank. Fra avgassingstank kan produsert vann slippes til sjø eller ledes til sloptank. Vann fra sloptank blir renset i en sentrifuge der oljen går til cargotanker og vannet til sjø. Figur 3.1 viser en prinsippskisse av renseanlegget for oljeholdig vann på Petrojarl I. 12

13 Figur 3.1 Skisse av renseanlegget for oljeholdig vann på Petrojarl I Drenasjevann ledes til sloptank, settles og pumpes derfra gjennom en sentrifuge som separerer olje og vann. Oljen går til cargotank, mens slopvann slippes til sjø via en OiV-måler. Figur 3.2 viser en prinsippskisse av renseanlegget for drenasjevann på Petrojarl I. Figur 3.2 Skisse av renseanlegget for drenasjevann på Petrojarl I 13

14 3.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Det tas daglige prøver av oljeinnholdet i produsert vannet som analyseres ombord på Petrojarl I ved hjelp av Infracal. Analyseverdiene korrigeres deretter mot etablert korrelasjonskurve for å kunne rapportere oljeindeks direkte etter referansemetode (OSPAR ). To ganger pr. år sendes prøver av produsert vann til uavhengig laboratorium for analyse av aromatfordeling og tungmetallinnhold. Data fra disse prøvene benyttes ved beregning av årlige utslipp av aromater og tungmetaller. Årlig uavhengig kontroll av prøvetaking og analyse ble utført av lab i oktober Ved årlig kontroll skal en representant fra et uavhengig laboratorium gjennomgå prosedyrer, ta prøver og analysere for oljeinnhold parallelt med plattformpersonell, samt sende parallelle prøver til det uavhengige laboratoriet. Resultatet fra revisjonen viser at prøvetaking, prøveopparbeiding og analyse av olje i vann utføres tilfredsstillende på Glitne. Det ble gitt noen anmerkninger og anbefalinger som følges opp i Statoil synergi. 3.3 Utslipp av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Figur 3.3 viser utviklingen i produksjon, injeksjon og utslipp av produsert vann, mens Figur 3.4 viser tilhørende utslipp av olje. Tabell 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert Fortregning 0.0 Drenasje

15 Olje m3 Årsrapport 2011 for Glitne Total vannmengde Utslipp Injeksjon Figur 3.3 Historisk utvikling for produsert vann fra Glitne Figur 3.4 Historisk utvikling av total mengde olje fra produsert vann til sjø. Glitnes totale vannproduksjon har gått litt tilbake fra 2010 til 2011 (Figur 3.3) dette skyldes blant annet at det i 2011 har vært flere perioder med redusert produksjon. Det er likevel en økning i oljeutslipp til sjø (Figur 3.4) på grunn av høyere oljeinnholdet i produsert vannet i 2011 (11,3 mg/l) sammenlignet med 2010 (8,44 mg/l). Økningen skyldes primært at man stadig har måttet øke bruk av korrosjonshemmer på grunn av økt korrosjon i anlegget. Korrosjonshemmeren har en såpelignende effekt og drar med seg olje over i produsert vannet. Det pågår nå storskalatest av ny korrosjonshemmer med gode resultater. 15

16 3.4 Utslipp av løste komponenter i produsert vann For beregning av utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Konsentrasjonsfaktorene for løste organiske komponenter er gitt i tabell Figur 3.5 viser historiske trender for ulike typer organiske forbindelser. Figur 3.6 viser fordelingen av organiske forbindelser i produsert vann fra Glitne i Metoder og laboratorier oratorier og metoder som inngår i miljøanalysene utført i 2011 er listet i Tabell 3.2. Tabell 3.2 Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser 2011 Komponent Metode Komponent / tekninkk Metode oratorie Nr. Alkylfenoler 1 Alkylfenoler i vann On house (Metode: Utviklet av Battelle-Sintef) Battelle Battelle-SINTEF report Produced Water Phenol Analysis: Method Development and Round Robin Study Alkylfenoler 2 Alkylfenoler i vann GC/MS 2285 Intern metode M-038 AS PAH 4 PAH/NPD i vann, GC/MS Intern metode M-036 AS Olje i vann 5 Olje i vann, (C7-C40), GC/FID Mod. NS-EN ISO / OSPAR AS BTEX, 7 BTEX, organiske syrer i avløps- Intern metode M-047 AS org.syrer og sjøvann. HS/GC/MS Metanol 7 BTEX, organiske syrer i avløps- Intern metode M-047 AS og sjøvann. HS/GC/MS Metansyre 11 Metansyre i vann, IC Intern metode K-160 AS Kvikksølv 14 Kvikksølv i vann, EPA 200.7/200.8 ALS Scandinavia atomfluorescens Elementer 15 Elementer i vann, ICP/MS EPA 200.7/200.8 ALS Scandinavia 16

17 3.4.2 Resultater fra miljøanalyser i 2011 Tabell gir en oversikt over utslipp av organiske forbindelser fra feltet i rapporteringsåret. En detaljert oversikt over konsentrasjoner for 2010 finnes i Tabell til Tabell 3.4 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Tabell 3.5 Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen Toluen 737 Etylbenzen 311 Xylen

18 Tabell 3.6 Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren Antrasen* 0.18 C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen 0.99 Acenaftylen* 1.14 Acenaften* 2.13 Fluoren* 8.98 Fluoranten* 0.60 Pyren* 0.41 Krysen* 0.50 Benzo(a)antrasen* 0.15 Benzo(a)pyren* 0.06 Benzo(g,h,i)perylen* 0.19 Benzo(b)fluoranten* 0.18 Benzo(k)fluoranten* 0.01 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.03 Dibenz(a,h)antrasen*

19 Tabell 3.7 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) (EW Tabell nr 3.2.4) NPD Utslipp (kg) Tabell 3.8 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår Tabell 3.9 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol 33.4 C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler 39.1 C5-Alkylfenoler 8.7 C6-Alkylfenoler 1.4 C7-Alkylfenoler 0.8 C8-Alkylfenoler 1.4 C9-Alkylfenoler Tabell 3.10 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg)

20 Tabell 3.11 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) Tabell 3.12 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 5.04 Tabell 3.13 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) (EW Tabell nr ) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Organiske syrer Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer

21 kg Årsrapport 2011 for Glitne BTEX PAH Fenol Alkylfenol C1- C9 Organiske syrer Figur 3.5 Utviklingen i utslipp av organiske forbindelser med produsert vann på Glitne (merk logaritmisk skala på y- aksen). Organiske syrer BTEX 81,6 % 14,3 % PAH 2,4 % Fenol 0,07 % Alkylfenol C1-C9 1,6 % Figur 3.6 Fordelingen av organiske forbindelser i produsert vann fra Glitne i

22 3.5 Utslipp av tungmetaller Tabell 3.14 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra feltet i rapporteringsåret. For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter halvårlige analyser av produsert vannet. Konsentrasjonsfaktorene for tungmetaller er gitt i Tabell Figur 3.7 viser historiske trender for de ulike metallene. Figur 3.8 viser fordelingen av tungmetaller i produsert vann fra Glitne i Tabell 3.14 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) (EW tabell ) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 3.17 Bly 4.30 Kadmium 0.43 Kobber 3.45 Krom 3.58 Kvikksølv 0.05 Nikkel 4.72 Zink Barium Jern

23 kg Årsrapport 2011 for Glitne ,1 0, ,001 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Barium Jern Figur 3.7 Utviklingen i utslipp av tungmetaller fra produsert vann på Glitne (merk logaritmisk skala på y-aksen). Arsen 6 % Bly 8 % Kadmium 1 % Kobber 7 % Krom 7 % Sink 62 % Nikkel 9 % Kvikksølv 0,1 % Figur 3.8 Fordelingen av tungmetaller i produsert vann fra Glitne i 2011 (barium og jern er ikke inkludert). 23

24 3.6 Utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann Tabell 3.15 viser radioaktivt utslipp med produsert vann i rapporteringsåret. Analysene er utført hos IFE. For beregning av radioaktivt utslipp i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer (se Tabell for disse). Tabell 3.15 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) (EW Tabell nr ) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra Ra Pb Th 0 24

25 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet innenfor de ulike bruksområdene er registrert i Statoils miljøregnskap. Data herfra, sammen med opplysninger fra HOCNF, er benyttet til å beregne utslipp. Brannskum (AFFF) og kjemikalier til behandling av drikkevann omfattes ikke av oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalie i tabellene i kapittel 4, 5 og 6, samt vedlegg. For brannskum er det laget en egen oversikt se kap Forbruk og utslipp av kjemikalier Tabell 4.1 gir en samlet oversikt over kjemikalier forbrukt og sluppet ut i 2011 (se Tabell for massebalanse innen hvert bruksområde). Det samlede forbruket av kjemikalier fra feltet er høyere i 2011 sammenlignet med 2010 (Figur 4.1). Dette skyldes at forbruk av diesel til brønn var nesten tre ganger så høyt i rapporteringsåret (Figur 4.2). Årsaken til dette er både økt frekvens for ventiltesting på grunn av endret myndighetskrav, samt ekstra forbruk ved nedstengning av brønn i desember. Dersom man ser bort fra diesel, er samlet kjemikalieforbruk noe redusert i 2011 sammenlignet med Samlet utslipp av kjemikalier er også redusert i For produksjonskjemikalier er det redusert forbruk og utslipp i 2011 sammenlignet med 2010 (Figur 4.3). Dette skyldes primært at bruk av avleiringshemmer ble stanset i september Det har ikke vært forbruk av injeksjonskjemikalier i rapporteringsåret (Figur 4.4). Forbruket og utslipp av gassbehandlingskjemikalier (metanol) er litt lavere i 2011 sammenlignet med 2010 som følge av mindre brenngass (Figur 4.5). Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier er omtrent uforandret fra 2010 til 2011 (Figur 4.6). 25

26 Tonn Årsrapport 2011 for Glitne Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C D Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Forbruk Utslipp Figur 4.1 Historisk utvikling for samlet forbruk og utslipp av kjemikalier 26

27 Tonn Tonn Årsrapport 2011 for Glitne Bore- og brønnkjemikalier (diesel til brønn) Forbruk Figur 4.2 Forbruk av bore- og brønnkjemikalier (diesel til brønn) Produksjonskjemikalier Forbruk Utslipp Figur 4.3 Historisk utvikling for forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier 27

28 Tonn Tonn Årsrapport 2011 for Glitne Injeksjonskjemikalier Forbruk Figur 4.4 Forbruk av injeksjonskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Forbruk Utslipp Figur 4.5 Forbruk av gassbehandlingskjemikalier 28

29 Tonn Årsrapport 2011 for Glitne Hjelpekjemikalier Forbruk Utslipp Figur 4.6 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 4.2 Forbruk og utslipp av AFFF (Brannskum) Fra og med 2011 har Klif bedt om at bruk og utslipp av brannskum inkluderes i innrapporteringen. Siden EW foreløpig ikke er tilrettelagt for dette, er bruk og utslipp av brannskum på Glitne oppsummert i Tabell 4.2 og 4.3. Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av brannskum på Glitne i 2011 Bruksområde Handelsnavn Forbruk Utslipp Brannskum Arctic Foam 203 AFFF 3% 0,513 0,513 Tabell 4.3 Utslipp av brannskum på Glitne i 2011 fordelt etter miljøfareklasse. Grønn Gul Rød Svart Sum Brannskum 0,409 0,101 0,0001 0,003 0,513 29

30 5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMSegenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. 30

31 5.1 Samlet utslipp fordelt på miljøegenskaper Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på miljøegenskaper er oppgitt i Tabell 5.1. Historisk utslippstrend for kjemikaliene kategorisert etter farge er vist i Figur 5.1. Det er en reduksjon av utslipp av grønne kjemikalier fra 2010 til Dette skyldes reduksjon av både metanol og avleiringshemmer (se også kap 4). Sistnevnte faktor bidrar også til en reduksjon i utslipp av gule kjemikalier. Det er en reduksjon i utslipp av røde kjemikalier siden thrusteroljen Castrol Alpha SP 100 ble helt utfaset i løpet av 2010 i 2011 er det kun Castrol BioStat 100 som er brukt og sluppet ut. Dette medfører også en liten nedgang i utslipp av svarte kjemikalier. Figur 5.2 gir en oversikt over sammensetningen av det samlede utslippet av kjemikalier fra Glitnefeltet i 2011 i forhold til fargekategorier. Tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell nr 5.1) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul

32 Tonn Tonn Tonn Tonn Årsrapport 2011 for Glitne ,5 2 1,5 1 0,5 0 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0 Figur 5.1 Utslippstrender for kjemikaliene kategorisert etter farge. Gule 6 % Røde 0,0002 % Svarte 0,001 % Grønne 94 % Figur 5.2 Sammensetningen av det samlede utslippet av kjemikalier i 2011 i forhold til fargekategorier. 32

33 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 viser forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier fordelt på miljøegenskaper og fargekategori. Et lite forbruk av svarte kjemikalier skyldes forbruk av diesel i brønn. Dieselen følger eksportstrømmen og går ikke til utslipp. Tabell 5.2 Bore- og brønnkjemikalier (EW Tabell nr 5.2) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer 200 Grønn 201 Grønn 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 viser forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier fordelt på miljøegenskaper og fargekategori. I 2011 gikk 77 % av produksjonskjemikaliene til utslipp, og Figur 5.3 viser hvordan disse fordelte seg etter fargekategori. Den lille andelen rødt stoff stammer fra bruk av vokshemmer. 33

34 Tabell 5.3 Produksjonskjemikalier (EW Tabell nr 5.3) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Gule 48 % Røde 0, % Grønne 52 % Figur 5.3 Sammensetning av utslipp av produksjonskjemikalier i forhold til fargekategori. 5.4 Injeksjonskjemikalier Det har ikke vært benyttet injeksjonskjemikalier på Glitne i EW Tabell nr 5.4 er derfor ikke aktuell 34

35 5.5 Rørledningskjemikalier Det benyttes ikke rørledningskjemikalier på Glitne. EW Tabell nr 5.5 er derfor ikke aktuell 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 5.6 viser forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier (metanol) fordelt på miljøegenskaper og fargekategori. Etter at vanninjeksjonen er opphørt, går all metanol til utslipp. Kjemikaliet er 100 % grønt. Tabell 5.6 Gassbehandlingskjemikalier (EW Tabell nr 5.6) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 2 Svart 3 Svart 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul

36 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 viser forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier fordelt på miljøegenskaper og fargekategori. I 2011 gikk 67 % av hjelpekjemikaliene til utslipp, og Figur 5.4 viser hvordan disse fordelte seg etter fargekategori. Svarte og røde komponenter kommer fra thrusteroljen Castrol BioStat 100. Utslipp av kjemikaliet skyldes et lite overtrykk i systemet, som skal forhindre at sjøvann trenger inn og skader thrusterne. Det er estimert at 10 % av forbruket slippes til sjø. Tabell 5.7 Hjelpekjemikalier (EW Tabell nr 5.7) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul

37 Gule 40 % Røde 0,01 % Svarte 0,05 % Grønne 60 % Figur 5.4 Sammensetningen av utslipp av hjelpekjemikalier i forhold til fargekategorier. 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Det benyttes ikke eksportstrømskjemikalier på Glitne. EW Tabell nr 5.8 er derfor ikke aktuell 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Det benyttes ikke kjemikalier fra andre produksjonssteder på Glitne. EW Tabell nr 5.9 er derfor ikke aktuell 5.10 Kjemikalier for reservoarstyring Det benyttes ikke kjemikalier for reservorarstyring på Glitne. EW Tabell nr 5.10 er derfor ikke aktuell 37

38 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som ihht. miljøegenskapene faller under betegnelsen svarte eller røde kjemikalier (se kategori 1-8 i tabell 5.1). 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser ihht. kategori 1-8 i tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unntatt offentlighet, er tabellen ikke vedlagt rapporten. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter (EW Tabell nr 6.1) Ikke inkludert i rapporten - se EW. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter EW tabell 6.2 og 6.3 er ikke aktuelle for Glitne i rapporteringsåret. 38

39 7 Utslipp til luft 7.1 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser Kilder til utslipp til luft fra forbrenningsprosesser er turbiner (gass eller diesel), motorer (gass eller diesel) og fakkel. Tabell 7.1a gir en oversikt over utslipp til luft fra forbrenningsprosesser. Figur 7.1 viser historisk utvikling i forbruk av brenngass, diesel og fakkelgass. Brenngassforbruket er redusert fra 2010 til 2011 som følge av mindre tilgjengelig brenngass generelt. Dette har medført økt dieselforbruk. Mengde fakkelgass er omtrent uforandret. Figur 7.2 viser historisk utvikling av CO2- og NOx-utslipp. Utslippet av CO2 i 2011 er omtrent uforandret i forhold til 2010, mens NOxutslippet har økt. Dette skyldes det økte dieselforbruket. Tabell 7.1a Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksiner Utslipp til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder *) Utslippet som står oppført her er samlet utslipp fra brenngassforbrukerne turbin, motor og kjel. I forbindelse med klimakvoterapporteringen har Glitne et unntak fra klimakvoteforskriften når det gjelder beregning av CO2-utslipp. Beregningsmodellen inkluderer kun samlet gassvolum og skiller ikke mellom turbin, motor og kjel - dette er grunnen til at brenngassdataene kun presenteres som "fakkel" og "andre kilder" i tabellen. Estimert fordeling mellom forbrukerne i 2011 er: Turbin: 3,2 %; Motor: 83,8 %; Kjel: 13 %. 39

40 Gass (Sm3) Diesel Årsrapport 2011 for Glitne Tabell 7.2 Oversikt over utslippsfaktorer benyttet ved beregning av utslipp til luft Kilde CO2 utslippsfaktor Fakkel 0,00373 tonn/sm 3 Turbin gass 0,0022 tonn/sm 3 Motor gass 0,0022 tonn/sm 3 Turbin - diesel 3,17 tonn/tonn Motor - diesel 3,17 tonn/tonn NOx utslippsfaktor 3 0, tonn/sm 3 0, tonn/sm 3 0, tonn/sm 0,025 tonn/tonn 0,07 tonn/tonn nmvoc utslippsfaktor CH 4 utslippsfaktor SOx utslippsfaktor 0, , , tonn/sm 3 tonn/sm 3 tonn/ppm H 2S/Sm 3 0, , , tonn/sm 3 tonn/sm 3 tonn/ppm H 2S/Sm 3 0, , , tonn/sm 3 tonn/sm 3 tonn/ppm H 2S/Sm 3 0,00003 tonn/tonn 0,005 tonn/tonn 0, tonn/tonn 0, tonn/tonn Fakkel Brenngass Diesel Figur 7.1 Historisk utvikling i forbruk av fakkelgass, brenngass og diesel på Glitne. 40

41 Tonn CO2 Tonn NOx Årsrapport 2011 for Glitne CO2 Nox Figur 7.2 Historisk utvikling i utslipp av CO2 og NOx fra Glitne. Glitne har ikke lavnox-turbin, EW-tabell 7.1aa er derfor ikke aktuell. Det har ikke vært utslipp til luft fra flyttbare innretninger i rapporteringsåret, EW-tabell 7.1b og 7.1bb er derfor ikke aktuelle. 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje Tabell 7.3 gir en oversikt over utslipp ved lagring og lasting av olje. Det er ikke installert gjenvinningsanlegg for VOC på Petrojarl 1. Glitne deltar i VOC Industrisamarbeidet for å redusere utslippene av nmvoc. Utslipp av CH4/nmVOC fra lagring og lasting er i henhold til data fra Industrisamarbeidet. Tabell 7.3 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder (EW Tabell nr 7.2) PETROJARL 1 Type Totalt volum (Sm3) Utslippsfaktor CH4 (kg/sm3) Utslippsfaktor nmvoc (kg/sm3) Utslipp CH4 Utslipp nmvoc Teoretisk utslippsfaktor for nmvoc uten tiltak (kg/sm3) Teoretisk nmvoc utslipp uten gjenvinningstiltak Teoretisk nmvoc utslippsreduksjon uten gjennvinningstiltak (%) Lagring Lasting

42 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7.4 gir en oversikt over diffuse utslipp til luft. Diffuse utslipp beregnes i henhold til OLFs retningslinjer, som tar utgangspunkt i prosess- og brønnrelaterte forhold. Utslippene er relatert til mengden gass produsert totalt. Tabell 7.4 Diffuse utslipp og kaldventilering (EW Tabell nr 7.3) Innretning nmvoc Utslipp CH4 Utslipp PETROJARL Bruk og utslipp av gassporstoffer Det har ikke vært benyttet gassporstoffer på Glitne i rapporteringsåret. EW tabell nr 7.4 er derfor ikke aktuell. 42

43 8 Akutt forurensning Det har vært totalt tre uhellsutslipp til sjø på Glitne i 2011 (Tabell 8.1). Figur 8.1 viser historisk utvikling for antall hendelser (utslipp til sjø) og volum til utslipp. I forhold til 2010, var det like mange uhellsutslipp til sjø, mens totalt volum var større. Tabell 8.1 Kort beskrivelse av rapporteringspliktige akutte utslipp Dato Synergi nr Type utslipp og mengde Utslipp av metanol 1600 liter Hydraulikkolje 4 liter Årsak Defekte ventiler Lekkasje i fittings på hydraulikkrør. Tiltak Utskifting av ventiler Rutine for sjekk av fittings og test av hydraulikksystem før det kjøres i gang Råolje til sjø 9 liter Under oppstart av vannvasking av lastetank ble det spylt overbord vann inneholdende olje. Lage tilpasset plugg til overløp. Sjekke andre plugger om bord. Mer aktiv bruk av arbeidsbeskrivelser under disse operasjonene. Endre system med slange over bord til å bli et lukket system. 43

44 m3 Antall Årsrapport 2011 for Glitne Kjemikalier Olje 2,5 Volum akutte utslipp (m3) Kjemikalier Olje 4 Antall akutte utslipp 2,0 1,5 1,0 0, , Figur 8.1 Akutte utslipp (volum/antall) av oljer, borevæsker og kjemikalier på Glitne i perioden 2001 til Akutt oljeforurensning Det har vært to akutte oljeutslipp i 2011 (Tabell 8.2). Se Tabell 8.1 for nærmere beskrivelse av hendelsene. Tabell 8.2 Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret (EW tabell nr 8.1) Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Andre oljer Råolje Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier Det har vært ett uhellsutslipp i 2011 (Tabell 8.3 og 8.4). Se Tabell 8.1 for nærmere beskrivelse av hendelsen. 44

45 Tabell 8.3 Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret (EW tabell nr 8.2) Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Kjemikalier Tabell 8.4 Akutt forurensning av kjemikalier og borevæsker fordelt etter deres miljøegenskaper (EW tabell nr 8.3) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde sluppet ut Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Akutt forurensning til luft Det har ikke vært uhellsutslipp av denne typen i rapporteringsåret. EW tabell 8.4 er derfor ikke aktuell. 45

46 9 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall er håndtert av avfallskontraktøren SAR. Avfallskontraktør sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontrakten. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktør lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til OLFs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktør benyttes også som rådgiver i tilrettelegging av avfallssystemer ute på installasjonen. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdisponering skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 9.1 Farlig avfall Tabell 9.1 gir en oversikt over mengden farlig avfall i rapporteringsåret. Volumet økte litt fra 2010 til 2011 (Figur 9.1). Dette skyldes hovedsakelig økt bruk av blåsesand i forbindelse med revisjonsstans. Det var to sorteringsavvik i 2011 (Tabell 9.2). Tabell 9.1 Farlig avfall (EW Tabell nr 9.1) Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet Avfall fra pigging Blybatteri (Backup-strøm) Bokser med rester, tomme upressede bokser CLEANING AGENT Drivstoff og fyringsolje Drivstoffrester (Diesel/helifuel) Fast malingsavfall, uherdet Frostvæsker som inneholder farlige stoffer Hydraulikk- og motorolje som spillolje

47 Løsemiddelbasert maling, uherdet Lut, løsning Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling med løsemiddel Oljef.masse-uspesifisert Oljefilter Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Oljeholdig avfall Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium Org-løsem u/halog. Uspes Org. avf. m/halogen-kjem.bland Organisk avfall uten halogen Organisk avfall uten halogen_ Organiske syrer Rengjøringsmidler Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Rester av rengjøringsmidler Rester av syrer uorg Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Slagg/blåsesand/kat-Uspes Småbatterier Spillolje (Ikke refusjonsberettiget) Spraybokser

48 Tonn Årsrapport 2011 for Glitne Figur 9.1. Historisk utvikling for mengde farlig avfall i perioden 2001 til 2011 Tabell 9.2 Registrerte avvik på farlig avfall Glitne Dato Synergi nr Type avvik Feil deklarering og sammenblanding av farlig avfall Feil deklarering av farlig avfall. 9.2 Næringsavfall Tabell 9.2 gir en oversikt over mengden kildesortert vanlig avfall i rapporteringsåret. Den totale avfallsmengden er omtrent uforandret fra 2010 til Sorteringsgraden for næringsavfallet var på 88 %, litt lavere enn forrige års resultat på 94 %. Gjenvinningsgrad var 95 %. Det var ingen sorteringsavvik i

49 Tonn Årsrapport 2011 for Glitne Tabell 9.2 Kildesortert vanlig avfall (EW Tabell nr 9.2) Type Mengde Matbefengt avfall 16.7 Våtorganisk avfall 0.9 Papir 8.2 Papp (brunt papir) Treverk 9.1 Glass 1.2 Plast 3.1 EE-avfall 2.8 Restavfall 6.9 Metall 50.1 Blåsesand Sprengstoff Annet Figur 9.2. Historisk utvikling for mengde næringsavfall i perioden 2001 til

50 10 Vedlegg Tabell Månedsoversikt over oljeinnhold i produsert vann PETROJARL 1 Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

51 Tabell Månedsoversikt over oljeinnhold i drenasjevann PETROJARL 1 Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

52 Tabell Månedsoversikt over oljeinnhold i fortrengningsvann PETROJARL 1 Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell Månedsoversikt over oljeinnhold for jetting Månedsnavn Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Tabell Massebalanse for bore- og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Statoil Marine Gassolje Avgiftsfri 37 Andre Svart

53 Tabell Massebalanse for produksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent PETROJARL 1 Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori EB Emulsjonsbryte Gul KI Korrosjonshemmer Gul PI Voksinhibitor Rød Scaletreat 852NW 3 Avleiringshemmer Gul Tabell Massebalanse for injeksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent PETROJARL 1 Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Tabell Massebalanse for rørledningskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Tabell Massebalanse for gassbehandlingskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent PETROJARL 1 Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Methanol 7 Hydrathemmer Grønn

54 Tabell Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent PETROJARL 1 Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Castrol BioStat Smøremidler Svart MB Biosid Gul MEG 7 Hydrathemmer Grønn Oceanic HW443R v2 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Gul ØJ Kombi-Rens 27 Vaske- og rensemidler Svart Spylervæske Konsentrert 37 Andre Rød VK-Kaldavfetting 27 Vaske- og rensemidler Gul Tabell Massebalanse for kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Tabell Massebalanse for kjemikalier fra andre produksjonssteder etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Tabell Massebalanse for reservoarstyring etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori 54