Årsrapport til Statens forurensningstilsyn

Transkript

1 Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2006 HYDRO Oseberg Sør

2 Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS GENERELT PRODUKSJON AV OLJE/GASS GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE(R) OVERSKRIDELSER AV UTSLIPPSTILLATELSER / AVVIK KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET BRØNNSTATUS BORING BORING MED VANNBASERTE BOREVÆSKER BORING MED OLJEBASERTE BOREVÆSKER BORING MED SYNTETISKE BOREVÆSKER UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKL OLJEHOLDIGE KOMPONENTER OG TUNGMETALLER sstrømmer og vannbehandling Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann UTSLIPP AV OLJE UTSLIPP AV LØSTE KOMPONENTER I PRODUSERT VANN UTSLIPP AV TUNGMETALLER UTSLIPP AV RADIOAKTIVE KOMPONENTER BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSVANNKJEMIKALIER RØRLEDNINGSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEKJEMIKALIER KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER RESERVOARSTYRING VANNSPORSTOFFER EVALUERING AV KJEMIKALIER OPPSUMMERING AV KJEMIKALIENE BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSVANNKJEMIKALIER RØRLEDNINGSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEKJEMIKALIER KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER RESERVOARSTYRING BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER OG FORURENSNINGER I PRODUKTER UTSLIPP TIL LUFT FORBRENNINGSPROSESSER UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV OLJE DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING BRUK OG UTSLIPP AV GASSPORSTOFFER... 42

3 Side 3 8 AKUTT FORURENSNING AKUTT OLJEFORURENSNING AKUTT FORURENSNING AV BOREVÆSKER OG KJEMIKALIER AKUTT FORURENSNING TIL LUFT AVFALL FARLIG AVFALL AVFALL VEDLEGG... 52

4 Side 4 1 Feltets status 1.1 Generelt 1 Oseberg Sør er et oljefelt. Reservoaret består av sandstein av jura alder og er oppdelt i flere atskilte strukturer. Utvinningen foregår hovedsakelig ved hjelp av injeksjon av vann, men også assosiert gass på Oseberg Sør plattformen reinjiseres, slik at det er VAG (vann- /alternerende gassinjeksjon) i deler av feltet. PUD for Oseberg Sør ble godkjent av Stortinget Produksjonen startet på Omega Nord mot Oseberg feltsenter. Oseberg Sør plattformen ble satt i drift i september år En endret PUD for en del av utbyggingen, Oseberg Sør J-struktur, ble godkjent Produksjonsbrønnene er under oppboring og det er fortsatt tidlig i feltets levetid. Utbyggingsløsning: Feltet er bygd ut med en integrert produksjonsplattform med boligkvarter, boremodul og førstetrinnsseparasjon av olje og gass. Understell og dekksramme er av stål. Feltet er også bygd ut med en havbunnsramme på K-strukturen, og en havbunnsramme på J- strukturen. I 2004 startet boring på J-strukturen fra flyteriggen Bideford Dolphin. Det er vanninjeksjon fra plattformbrønner og fra K- og J- havbunnsrammene. I tillegg blir assosiert gass reinjisert. I tillegg til produksjonsbrønnene fra Oseberg Sør-plattformen, og fra K-rammen, er det også boret 4 produksjonsbrønner inn i Oseberg Sør-reservoaret (Omega Nord) fra Oseberg B- plattformen på Oseberg feltsenter. Olje- og gassproduksjonen fra Omega Nord produseres altså direkte til Oseberg feltsenter og håndteres der. Oljen føres i rørledning fra Oseberg Sør plattformen til Oseberg feltsenter. Etter ferdigprosessering på feltsenteret går oljen i rørledning til Sture-terminalen. Det er fiskal måling av olje på Oseberg Sør plattformen og egen måling av oljen fra Omega Nord (på Oseberg B). Salgbar gass fra prosessering på Oseberg feltsenter transporteres via Oseberg Gasstransport inn i Statpipe via Heimdal-plattformen. Denne årsrapporten gjelder følgende bemannede installasjoner: Oseberg Sør Bideford Dolphin 1 Kilder: ODs interaktive faktasider, Faktaheftet 2003 fra OED, underlagsinformasjon fra RNB2004 Status

5 Side 5 Rapporterte utslippsbidrag inkluderer altså ikke bidrag fra prosessering av Omega Nord; dette inngår under rapporteringen på Oseberg feltsenter. Produksjonstall (olje, vann og gass) fra Omega Nord inngår imidlertid ikke der, men i denne rapporten. 1.2 Produksjon av olje/gass Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Hydro i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO 2 -avgift. Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Oseberg Sør. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Oseberg Sør inkl. Omega Nord. Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.0a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Status

6 Side 6 Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.0b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 2007 (RNB07, Ressursklasse 0 1 og Ressursklasse 2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. Status

7 Side Sm3 olje Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet samt prognoser for kommende år Mill Sm3 gass Sm3 olje Prognose Sm3 olje Mill Sm3 gass Prognose Mill Sm3 gass 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r) Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelser har vært gjeldende på Oseberg Sør i rapporteringsåret stillatelse Dato NH Referanse Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet NH Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet NH Overskridelser av utslippstillatelser / avvik Tabell 1.4 oppsummerer eventuelle avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Tabell 1.4 Overskridelser utslippstillatelser/avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Kommentar Bideford Dolphin Aktivitetsforskriften 61 For drenasjevann, For Bideford Dolphin er ikke fortrengningsvann og drenasjevann rapportert i injisert oljeholdig vann skal mengden vann og Det er nå tilrettelagt for rapportering for innhold av olje måles, beregnes eller estimeres. Aktivitetsforskriften, kap. X-II, 55a Oljeinnhold i vann som slippes til sjø skal ikke overstige 40 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Produsert vann juni: 54 ppm Ref. vedlegg (tabell ) Status

8 Side Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Oseberg Sør Castrol Brayco Micronics Vilkår stilt dato Status substitusjon SV/ Q4 testing pågår DF , testing pågår Diesel Svart tilsetningsstoff lovpålagt fra Toll-og avgiftsdir. Resten gul EB Nytt kjemikalie (handelsnavn) 4-FBA 2008 Q4 Xylene Vurderes, testing pågår D Kun brukt i Flex-stone formuleringar. Bentone Q4 Bentone Q4 Ecotrol Q Flowzan L Q Versapro P/S Q4 Versavert SE Utfaset 12/06 Paramul Versavert PE Utfaset 12/06 Parawet Versavert VIS Versatrol Q Suremul EH Utfaset 12/06 Paramul Stack Magic 200 ND Utfaset 2006 Stack Magic ECO Bestolife 3010 Ultra Q4 Jet Lube Kopr Kote Q4 Bestolife 3010 Ultra benyttes dersom det er teknisk mulig Mercasol Q4 Mercasol 633 SR (New version MMW) Q4, omklassifisert til gul i 2006 Bideford Dolphin Bestolife 3010 Ultra Vurderes innen Q2-07 Flowzan L OCR 325 AG Jet-Lube Seal Guard ECF SI 4038 Utfaset i 2006 Ultralube II Utfaset EMI 1017 Versapro P/S Benyttes i LSOBM Versatrol Benyttes ved høye temperaturer Versavert F Faset ut 1/6-06 Versatrol Versavert PE Utfaset 12/06 Paramul Versavert SE Utfaset 12/06 Parawet Status

9 Side Status for nullutslippsarbeidet Tiltak på feltet er kjemikalieutfasing og prosessoptimalisering foruten tiltak relatert til boring gitt i tabell 1.6. På grunn av tilfredsstillende nullutslippsstatus, er det ikke hensiktsmessig å planlegge med ytterligere utslippsreduserende tiltak på Oseberg Sør. Ledelsesmøte i Boring konkluderte med at Hydros borevæskestrategi (nå omdøpt til Væskeprosessen eller Fluid Prosess ), Total Fluid Management (TFM) og null utilsiktede utslipp var de viktigste tiltak i forbindelse med nullutslippsarbeidet i Boring i Dette ble begrunnet med at en i disse aktivitetene forventet størst miljøeffekt. Dette arbeidet ble videreført i Væskeprosessen ble i 2006 implementert i Hydros styringssystem APOS (Fluid Process BO ). I forbindelse med oppstart av nullutslippsarbeidet i 2003, ble det etablert en aktivitetsliste med forpliktende miljøtiltak. Aktivitetene ble organisert under tre overskrifter, der status er: Utfasing av miljøskadelige kjemikalier : Forpliktelser oppfylt i 2005, med følgende kommentarer for 2006: - Rødt stoff i sement er i all hovedsak utfaset. Hydros leverandører av sement tilbyr røde stoff for spesielle situasjoner. Dette er enten sementløsninger som Hydro ikke har brukt på flere år, som Hydro har et begrenset bruk av (fleksibel sement), eller kjemikalier for en beredskapssituasjon ( leak detection ). Bruk krever intern avviksbehandling. De røde kjemikaliene er beskrevet i leverandørenes utfasingsplaner. - Hydro anbefaler nå gule gjengefett som vår standard. Det kreves røde og svart gjengefett for noen operasjoner (avhengig av nødvendig stålkvalitet, teknisk/sikkerhetsmessig begrunnet), noe som medfører intern avviksbehandling. Generell reduksjon av utslipp innen 2005 : Forpliktelsene oppfylt i Ny teknologi / Nye teknikker innen 2005: Forpliktelsene oppfylt i For detaljert oppfølging, se Hydros årsrapporter for Tabell 1.7 viser status for EIF (Environmental Impact Factor). Tabell 1.7 EIF informasjon EIF EIF-beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 2003), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. Oseberg Sør har injeksjon av produsert vann og Utsiravann til trykkstøtte. Totalt volum av produsert vann ble fordoblet fra 2005 til 2006, samt at konsentrasjonen av olje i vann økte med en faktor på 3. EIF-verdien er fortsatt lav pga høy reinjeksjonsgrad. Regularitet på reinjeksjonsanlegget var 98,6% i både 2005 og EIF-tallet kommer i stor grad fra bruk av korrosjonshemmeren KI Status

10 Side Brønnstatus Tabell 1.8 gir en oversikt over brønnstatus pr Tabell 1.8 Brønnstatus 2006 antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor Kaksinjektor VAG 2 - injektor Oseberg Sør, plattform Oseberg Sør, subsea Vann, Alternerende Gass Status

11 Side 11 2 Boring 3 brønner ble ferdigstilt på feltet i løpet av Bideford Dolphin har ferdigboret 2 brønner, 30/9-J-11H og 30/9-J-16H, (påbegynt i 2005). Oseberg Sør har ferdigstilt 1 brønn, 30/9-F-27, som ble påbegynt i Brønn nr 30/9-F-31 er påbegynt i 2006 og ferdigstilt i februar I tillegg reboret Oseberg Sør på brønn nr 30/9-F-2A. Denne ble også ferdigstilt i Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en faktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. Denne faktoren er brønnspesifikk og er beregnet ut fra seksjonsspesifikke faktorer gitt i Hydros miljøregnskap. Brønnene er rapportert pr år. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Tabell 2.1 gir en oversikt over boring med vannbaserte borevæsker. Tabell 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.1) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 30/9-F-2 A OSEBERG SØR 30/9-F OSEBERG SØR 30/9-F OSEBERG SØR Forboring OSEBERG SØR OSEBERG SØR Figur 2.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker. Boring

12 Side m Forbruk Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Reduksjonen i forbruk av vannbaserte borevæsker skyldes i hovedsak redusert boreaktivitet. Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 30/9-F-2 A OSEBERG SØR 30/9-F OSEBERG SØR 30/9-F OSEBERG SØR Forboring OSEBERG SØR OSEBERG SØR Boring

13 Side Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2.3 gir en oversikt over boring med oljebaserte borevæsker. Tabell 2.3 Boring med oljebaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.3) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 30/9-J-11 AH 30/9-J-11 BH BIDEFORD DOLPHIN BIDEFORD DOLPHIN 30/9-J-11 H BIDEFORD DOLPHIN 30/9-J-16 H BIDEFORD DOLPHIN 30/9-F OSEBERG SØR 30/9-F OSEBERG SØR 30/9-F OSEBERG SØR Figur 2.2 gir en oversikt over historisk forbruk av oljebasert borevæsker tonn Forbruk Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker Forbruk av oljebasert borevæske er uforandret fra 2005 til Forbruket gjenspeiler aktivitetsnivået. Boring

14 Side 14 Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks Innretning 30/9-J-11 AH 30/9-J-11 BH BIDEFORD DOLPHIN BIDEFORD DOLPHIN 30/9-J-11 H BIDEFORD DOLPHIN 30/9-J-16 H BIDEFORD DOLPHIN 30/9-F OSEBERG SØR 30/9-F OSEBERG SØR 30/9-F OSEBERG SØR Det er sendt oljeholdig kaks til land fra Oseberg Sør, se tabell 9.3 (farlig avfall fra Oseberg Sør). Dette er ikke rapportert i tabell 2.4. Vi vil ta en gjennomgang av våre rapporteringsrutiner som en følge av dette. 2.2 Boring med syntetiske borevæsker Hydro har valgt å ikke benytte syntetiske borevæsker, ( ref BO04.03 Fluid-process). Syntetiske borevæsker har ikke vært i bruk under Hydros operasjoner siden Boring

15

16 Side 16 3 av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8. Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Oljeholdig vann fra produksjonsplattformene kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann sstrømmer og vannbehandling Oseberg Sør Oseberg Sør har reinjeksjon av alt produsert vann. Formasjonsvann separeres i separator og går via avgassingstårn til reinjeksjon. Hoveddelen av vannet som injiseres på Oseberg Sør er produsert fra Utsiraformasjonen (95 %) og dette vannet blandes med formasjonsvann før det behandles og går til reinjeksjon. Enkelte av oljeprodusentene leverer sand som akkumuleres i separatoren. For å holde separator ren utføres det jevnlig jetting av separator. All sand og vann som brukes i forbindelse med jetting går til injeksjon i kaksinjektoren på Oseberg Sør. Drenasjevann fra boreriggen Bideford Dolphin er i 2006 feilaktig ikke rapportert til sjø. Det er nå lagt til rette for rapportering i Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Generell beskrivelse/krav, Hydro; Måleprogram for produsert vann - olje i vann analyser; Kontroll av hydrokarbonholdig avløpsvann gjennomføres daglig og analyse av vannprøver utføres I hht standard GC-analyse, NS-EN ISO Det skal tas prøve av hver avløpsstrøm separat. Prøvetakingspunktene skal plasseres slik at prøver er representative for det reelle utslippet. Total mengde produsert vann sluppet ut skal bestemmes ved kontinuerlige målinger, og registreres hvert døgn. Døgnblandprøver bestående av 4 representative prøver analyseres. Dersom analysen viser høyere enn 40 mg/l tas ytterligere kontroll prøver for umiddelbar analyse. Måleprogram for drenasjevann; Den enkelte installasjon skal etablere og vedlikeholde egne rutiner for kontroll av drenasjevann fra områder der det kan forekomme olje. Både vannmengde og oljekonsentrasjon kan estimeres på basis av regelmessig prøvetaking og analyser. Prøvetaking og analyse skal skje i henhold til lab.håndbok. Prøvetaking skal skje nedstrøms renseenhet. Oljeholdig vann

17 Side 17 Årlig karakterisering av produsert vann En gang pr år gjennomføres en full karakterisering av produsert vann i henhold til OLFs veiledning. Dette gjelder aromatiske hydrokarboner, alkylfenoler, organiske syrer, samt metaller. Disse analysene koordineres fra HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø slik at alle feltene benytter samme laboratorium. Analyseresultatene fra denne årlige karakteriseringen blir lagt inn i Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) som grunnlag for beregning av utslipp av komponenter i produsert vann. Analyseprosedyre for jetteoperasjoner; Ved første gangs sandrensing eller jetspyling skal det, i samråd med HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø, utarbeides program for prøvetaking av vann/sand i perioden arbeidsoperasjonen pågår. Ved senere jetteoperasjoner skal program for prøvtaking baseres på erfaring fra tidligere operasjoner og gjennomføres slik at de beskriver utslippsforholdene så representativt som mulig. Prøvetaking og analyser skal foretas i henhold til lab.håndbok. Vannvolum og mengde sand sluppet til sjø skal måles (eventuelt estimeres dersom måling ikke er mulig). Analyseresultatene skal innrapporteres til Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) i etterkant av hver jetteoperasjon. 3.2 av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.1 av oljeholdig vann (EW Tabell nr 3.1) Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert Fortregning Drenasje For Bideford Dolphin er ikke drenasjevann rapportert i Dette er nå tilrettelagt for rapportering for For OSS går alt drain til spilloljetank og deretter til reinjeksjon eller tilbake til prosess. Total vannmengde i produsert vann gitt i tabell 3.1 er gitt i Hydros produksjonsregnskap (databasen PROFF). Total produsert vannmengde inkluderer vann i oljeeksporten. Denne vannmengden skulle vært gitt i kolonne 11, men er gitt i kolonne 9 for å oppnå riktig vannbalanse fra EW. Norsk Hydro gikk over til GC (NS-EN ISO ) som standardmetodikk for oljei-vann analyser. I forkant av denne overgangen ble det utført et kvalifiseringsarbeid i regi av OLF for å kontrollere at den nye standardmetoden stemte overens med den gamle IR-metoden (NS-9803). Trenden i de faktiske målingene (dvs. uten bruk av korrigeringsfaktorer mellom metoder) viste at oljeinnholdet var redusert i 2003 i forhold til 2002 for de fleste felt. Dette skyldes en kombinasjon av overgangen til ny metodikk, samt tiltak som er iverksatt for å redusere konsentrasjonen av olje i produsert vann. For 2003 og 2004 ble det valgt å benytte Oljeholdig vann

18 Side 18 det datagrunnlaget som foreligger i OLF-rapporten for etablering av feltspesifikk korrigeringsfaktorer mellom gammel og ny metode. Hydro har i 2005 uført en studie der feltspesifikk olje ble brukt til kalibrering av GC-metoden (NS-EN-ISO ). Studiet ble utført for følgende plattformer: OSF, Njord, OSS, OSC, OSØ, Troll B, Brage, Gane, Troll C og Heimdal). - For GC-metoden (NS-EN ISO ) ble kalibrering med feltspesifikk olje sammenlignet med kalibrering utført med syntetisk olje (blanding av to forskjellige mineraloljer, p.t. standard prosedyre). For kalibrering med feltspesifikk olje var resultatene i gjennomsnitt to ganger høyere sammenlignet med tilhørende resultater der kalibrering var utført med syntetisk olje. Unntak var Heimdal (gass/kondensatfelt) der forholdstallet var ~ Videre viste resultater at mengde hydrokarboner i produsert vannet bestemt med IR (benyttet løsemiddel er TCE, TriKlorEtan) basert på feltspesifikk kalibrering, gav god overensstemmelse med resultatene basert på feltspesifikk kalibrering med GC-FID. Resultater fra denne analysen indikerer derfor at GC-metoden (NS-EN ISO ) kalibrert med feltspesifikk olje gir i størrelsesorden samme resultat (1:1) som den tidligere standardmetoden basert på Freon-IR metoden (NS-9803). For Oseberg Sør er en faktor på 1,92 benyttet. Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø. Tonn olje 0,400 0,350 0,300 0,250 0,200 0,150 0,100 0, m3 oljeholdig vann Oljemengde m3 oljeholdig vann 0, Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av olje og produsert vann til sjø Figur 3.1 viser stor økning i utslipp av olje og oljeholdig vann på Oseberg Sør. Innfasing av flere brønner med høyt vannkutt har ført til økt vannproduksjon. I juni/juli ble det registrert lekkasje i sjøvannskjøler for vanninjeksjon og det ble registrert utslipp over 40 ppm. av vann i denne perioden utgjorde nesten 75% av totalutslippet i Oljeholdig vann

19 Side av løste komponenter i produsert vann For beregning av utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Konsentrasjonsfaktorene for løste organiske komponenter er gitt i vedlegg. Tabell gir en oversikt over utslipp av aromater og alkylfenoler fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.2 av løste komponenter i produsert vann, olje i vann (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 340 Tabell 3.3 av løste komponenter i produsert vann, BTEX (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen 40.0 Toluen 36.7 Etylbenzen 1.8 Xylen Tabell 3.4 av løste komponenter i produsert vann, PAH (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen* Benzo(b)fluoranten* Oljeholdig vann

20 Side 20 Benzo(k)fluoranten* Indeno(1,2,3-c,d)pyren* Dibenz(a,h)antrasen* Tabell 3.5 av løste komponenter i produsert vann, sum NPD (EW Tabell nr 3.2.4) NPD (kg) 7.12 Tabell 3.6 av løste komponenter i produsert vann, sum 16 EPA-PAH (med stjerne) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår Tabell 3.7 av løste komponenter i produsert vann, fenoler (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler C6-Alkylfenoler C7-Alkylfenoler C8-Alkylfenoler C9-Alkylfenoler Tabell 3.8 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C1-C3 (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 6.12 Tabell 3.9 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C4-C5 (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 (kg) Tabell 3.10 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C6-C9 (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) Tabell 3.11 av løste komponenter i produsert vann, Organiske syrer (EW Tabell nr ) Gruppe Forbindelse (kg) Organiske syrer Maursyre 9 Oljeholdig vann

21 Side 21 Eddiksyre Propionsyre 105 Butansyre 20 Pentansyre 9 Naftensyrer Figur 3.2 gir en oversikt over historisk utslipp av komponenter i produsert vann BTEX, [kg] 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 PAH, [kg] 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 NPD, [kg] ,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, EPA-PAH, [kg] Fenol, [kg] Alkylfenol C1-C3, [kg] ,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Alkylfenol C4-C9, [kg] Organiske Syrer, [kg] ,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Andre, [kg] Figur 3.2 Historisk utvikling i utslipp av komponenter i produsert vann på Oseberg Sør Det har i rapporteringsåret vært en fordobling i utslipp av produsert vann på Oseberg Sør i forhold til foregående år. I tillegg er konsentrasjonen av olje i produsert vann økt. Generelt sett observeres det derfor en økning i utsluppet mengde av alle løste komponenter i produsert vann. Oljeholdig vann

22 Side av tungmetaller For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Konsentrasjonsfaktorene for tungmetaller er gitt i vedlegg. Tabell 3.12 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra feltet i rapporteringsåret. Det er benyttet feltspesifikke omregningsfaktorer basert på analyse av produsert vann. Tabell 3.12 av tungmetaller (EW Tabell nr ) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Zink Barium Jern Figur 3.3 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. 0,25 kg 0,20 0,15 0,10 0,05 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink 0, Figur 3.3 av tungmetaller (historisk) I analysene av tungmetaller i rapporteringsåret er følgende metaller oppgitt med resultater under deteksjonsgrensen: Cd, Co, Cu, V, Hg og As. I disse tilfellene rapporteres analyseverdien som halvparten av deteksjonsgrensen. Analysene fra 2006 viser høye verdier for sink sammenlignet med tidligere år, dette gjelder for alle Hydros felt. Årsaken kan være måleusikkerhet ved opparbeidelse eller prøvetaking. Generelt sett ser man at utslippsverdiene av metaller hovedsakelig sammenfaller med endret vannproduksjon. Oljeholdig vann

23 Side av radioaktive komponenter For beregning av radioaktivt utslipp i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Konsentrasjonsfaktor for radioaktivt utslipp er gitt i vedlegg. Analyseresultatet av 210-Pb er oppgitt til halvparten av deteksjonsgrensen, iht OLFs veiledning. Det ble ikke påvist 210-Pb i de fire analyserundene på radioaktive nuklider i Tabell 3.13 av radioaktive komponenter i produsert vann (EW Tabell nr ) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra Ra Pb Oljeholdig vann