Årsrapport 2008 Utslipp fra Kvitebjørn feltet

Transkript

1 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 50

2

3 Innhold 1 Status Feltets status Status nullutslippsarbeidet Utslipp fra boring Utslipp av oljeholdig vann inkludert vannløselige oljekomponenter og tungmetaller Oljeholdig vann Prøvetaking og analyse av produsert vann Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Forbruk og utslipp fordelt på grupper Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra reservoar styring Forbruk og utslipp av vannsporstoffer (Bruksområde K) Evaluering av kjemikalier Forbruk og utslipp av kjemikalier Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoarstyring Bruk og utslipp av miljøfarlige komponenter i kjemikalier Miljøfarlige stoff i kjemikalier Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Utslipp til luft Forbrenningsprosesser Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder Diffuse utslipp...32 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 50

4 7.4 Gassporstoffer Akutte utslipp Oljeutslipp Akutte utslipp av kjemikalier og borevæsker Gassutslipp Avfall Vedlegg...39 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 50

5 Innledning Rapporten dekker produksjon, forbruk av kjemikalier, utslipp til sjø og luft, og håndtering av avfall fra Kvitebjørn feltet. Tabellnummerering følger fra Environmental Web (EW), og det er kommentert når tabeller fra EW ikke er aktuelle for Kvitebjørn i Tabeller i rapporten som ikke stammer fra EW er ikke nummerert. Kontaktpersoner hos operatørselskapet: Cecilie Skjellevik tlf E-post: ceskj@statoilhydro.com (Myndighetskontakt) Susanne Flåt tlf E-post: anjbi@statoilhydro.com (Miljøkoordinator) 1 Status 1.1 Feltets status Kvitebjørn feltet er et gass- og kondensatfelt lokalisert i Tampenkilen i nordre del av Nordsjøen. Kvitebjørn ligger i blokk 34/11 som omfattes av utvinningstillatelse 193 tildelt i 14. runde den 10. september StatoilHydro er operatør for feltet. Forventet levetid for feltet er til og med år 2036, basert på RNB Rettighetshavere: PL 193 StatoilHydro ASA 43, % StatoilHydro PetroleumAS 15, % Petoro AS 30, % Enterprise Oil Norge AS 6, % Total E&P Norge AS 5, % Kvitebjørn er en bunnfast produksjonsinnretning med boreenhet, boligenhet og prosessutrustning. Alle brønnene blir boret fra plattformen. Kondensatet blir stabilisert på Kvitebjørn før det transporteres til råoljeterminalen på Mongstad via Troll Oljerør II. Rikgassen transporteres gjennom Kvitebjørn gassrørledning til gassterminalen på Kollsnes. Brønnene på Kvitebjørn klassifiseres som høyt trykk, høy temperatur (HPHT). Boringen på Kvitebjørn startet i september 2003 og oppstart av produksjonen var 26. september Injeksjonsbrønnen 34/11-A08 benyttes for deponering av produsert vann, drenasjevann, oljebasert kaks, borevæske, og overskudd av sementkjemikalier til Utsira formasjonen. Under årlig rørledningsinspeksjon av gassrørledningen fra Kvitebjørn til Kollsnes i november 2007 ble det påviste en ankringsskade. 16. januar 2008 ble det gitt klarsignal til å gjenoppta gasseksport i påvente av en permanent utbedring av skaden. Produksjoen på feltet ble stanset 10. august 2008 for reparasjon av Kvitebjørn Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 50

6 gassrørledning. Dette gjenspeiles i produksjonstall og utslipp forbundet med produksjon. I 2007 var det enda lavere produksjon på Kvitebjørn på grunn av nedstengning store deler av året. Det vil derfor være en økning i tall forbundet med produksjon fra 2007 til 2008 til tross for at Kvitebjørn også i 2008 var nedstengt deler av året. Hjelpesystemer har blitt operert og vedlikeholdtsom normalt for å støtte opp under løpende drifts- og boreaktiviteter i perioder med nedstengning. Utslippstillsatelser som har vært gjeldende for feltet i 2008: SFT referanse Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Kvitebjørn Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Kvitebjørn Utslipp kjemikalier i forbindelse med reparasjon av Kvitebjørn gassrørledning NO / / / Det har ikke vært registrert overskridelser av utslippstillatelsen på Kvitebjørn-feltet i Forbruk og produksjonsdata er gitt av Oljedirektoratet (OD). Figur 1.1 viser historiske produksjonsdata og prognoser over fremtidig produksjon. Forbruk og produksjonsdata i tabell 1.0a og 1.0b er gitt av Oljedirektoratet og omfatter ikke diesel brukt på flyttbare innretninger (dvs ikke avgiftspliktig diesel). Avvik mellom dieselmengder i kap 1 og 7 kan således forekomme. Netto produksjon er leveranser av tørrgass, kondensat og NGL etter prosessering i landanlegg og representerer en ny standard i forhold til tidligere årsrapporter hvor produksjonsvolum fra feltet ble angitt (dvs rikgass). Det er registrert feil i OD-tabellene presentert under som er lastet opp til EW. For eksempel hadde Kvitebjørn verken forbruk eller produksjon i desember grunnet nedstengning. Tabell 1.0a Status forbruk Måned Injisert gass Injisert sjøvann Brutto faklet gass Brutto brenngass Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 50

7 August September Oktober November Desember Tabell 1.0b Status produksjon Måned Brutto olje Netto olje Brutto kondensat Netto kondensat Brutto gass Netto gass Vann Netto NGL Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 50

8 Produksjonsprognosene for feltet frem t.o.m. år 2020 er illustrert i figur 1.1. Produksjonsprognose for Kvitebjørn (RNB 2009) mill Sm3 oe Akkum. T.o.m Gassår olje/ngl/kondensat gass Figur 1.1 Produksjonsprofil t.o.m. år 2020, Kvitebjørnfeltet 1.2 Status nullutslippsarbeidet. Status på nullutslippsarbeidet ble senest informert SFT i Nullutslippsrapporten i Det henvises til denne for detaljer angående nullutslippsarbeidet. EIF-beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 2003), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. EIF for 2007 data var null. Behov for oppdatering av EIF basert på 2008 data er vurdert, men er funnet ikke nødvendig. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 50

9 Oversikt over kjemikalier som i henhold til krav fra SFT skal prioriteres for utfasing. Kjemikalie Status substitusjon Erstattes av Frist for substitusjon Lube Seal (API modified) Versatrol Benyttes kun som beredskapskjemikalie Per i dag ingen alternativer for bruk ved medium til høy temperatur. Substitusjonsarbeid pågår. Mulig erstatter identifisert Versatrol HT Per i dag ingen alternativer for bruk ved Mulig erstatter identifisert for medium til høy temperatur vanlig Versatec drilling fluid.substitusjonsarbeid pågår. operasjoner. Pågående arbeid for bruk ved høy temperatur VG-supreme Per i dag ingen alternativer Ingen erstatter identifisrt Flowzan L (rød) Erstatningsprodukt identifisert EMI 1769 Suremul EH Erstatning er klar og vil bli tatt i bruk Paramul WellLife 665 Ny sement er prøvd ut Per i dag ingen erstatningsprodukt 2 Utslipp fra boring I løpet av rapporteringsåret har følgende boring- og brønnaktiviteter blitt utført på feltet: Brønn A-13 har blitt ferdigstilt for produksjon (plugger er trukket og brønn er komplettert og perforert) Sidesteg boret 34/11-5S, nytt brønn-navn A3. A3 er boret 17 1/2,12 ¼, 8 1/2 seksjon. Brønnen er komplettert og perforert. Production Logging-Tool (PLT) kampanje er gjennomført på brønnene A-6, A-12 og A-13 (wirelinelogging for å se hvor mye brønnene produserer) Setting av 4 lederør (conductor) 26 seksjon ble påbegynt for brønn A-9. Det foreligger to gjeldende tillatelser som omfatter boring på Kvitebjørnfeltet. Tillatelse med SFT referanse 2002/ av 11. juni 2008 dekker de to nederste punktene, mens tillatelse med SFT referanse 2002/ av 10. juni 2003 omfatter de resterende punktene. Brønnseksjoner som er ferdig ved årets utgang er inkludert i rapporteringen. Forbruk og utslipp i forbindelse med bore- og brønnoperasjonene som er gjennomført er vist i tabellene under. Tabell 2.1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 50

10 34/11-A KVITEBJØRN 34/11-A KVITEBJØRN 34/11-A KVITEBJØRN 34/11-A KVITEBJØRN 34/11-A KVITEBJØRN På brønn A-3 ble det benyttet vannbasert borevæske i forbindelse med P&A. Når gammel borevæske ble sirkulert ut på baksiden av 14 casing ble vannbasert borevæske etterlatt i hullet. Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 34/11-A KVITEBJØRN 34/11-A KVITEBJØRN 34/11-A KVITEBJØRN 34/11-A KVITEBJØRN 34/11-A KVITEBJØRN Tabell 2.3 Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 34/11-A KVITEBJØRN Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 50

11 Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning 34/11-A KVITEBJØRN Det er ikke boret med syntetisk borevæske på feltet i Det har ikke blitt importert borekaks til Kvitebjørn fra andre felt. 3 Utslipp av oljeholdig vann inkludert vannløselige oljekomponenter og tungmetaller 3.1 Oljeholdig vann Tabell 3.1 viser disponering av olje og oljeholdig vann på Kvitebjørnfeltet. Månedsoversikt er gitt i kapittel 10 Vedlegg, tabell Vannproduksjonen var høyere i 2008 enn 2007, men laver enn i Dette gjenspeiler driftssituasjonen på Kvitebjørn de siste årene som har vært preget av lange perioder med produksjonsstans. Alt oljeholdig vann injiseres til Utsiraformasjonen sammen med kaks og slam ved normal drift. Vannproduksjonen på Kvitebjørn er lav i utgangspunktet, og i 2008 var produksjonen nedstengt i store deler av året. Alt produsert vann på Kvitebjørn ble injisert i 2008, ingenting gikk til sjø. Tabell Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vann mengde Dispergert olje konsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vann mengde Vann volum til sjø Eksportert vannmengde Importert vannmengde Vann i olje eksportert Produsert Fortregning 0 0 Drenasje 0 0 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 50

12 * Total vannmengde vann er her mengde vann som skilles ut i prosessen. Vannvolumer i eksportstrømmen er ikke inkludert. Vannmengde avviker derfor noe fra tabell 1.0b. ** På grunn av nedstengt produksjon ble det tatt få prøver av OiW. Det injiseres til Utsira formasjonen fra flere kilder gjennom to løp. Gjennom det ene løpet injiseres produsert vann, mens vann fra boring og drenasjevann injiseres gjennom det andre. På grunn av lange perioder med nedstengning har det blitt tatt få prøver av produsert vann i løpet av Etter oppstart i 2009 vil normal prøvetakingsfrekvens bli gjeninnført. Kvitebjørn har lav sandproduksjon og det er installert sandrenseanlegg. Det er ikke utslipp til sjø knyttet til jetting på Kvitebjørn. Jettevann og sand injiseres til Utsiraformasjonen gjennom samme løp som produsertvannet. StatoilHydro har installert flere sandmålere på produksjonsrørledninger (blant dem Kvitebjørn). Disse målerne brukes i forbindelse med tilstandsovervåkning og produksjonsoptimalisering. De ulike teknologiene er i hovedsak basert på erosjonsprober og akustiske sensorer. StatoilHydro sin erfaring over flere år, tilsier at disse teknologiene ikke anbefales ved myndighetsrapportering for å angi nøyaktig sandmengde. Den sanden som kommer med brønnstrømmen vil fordele seg videre i produksjonsanlegget. En andel av sanden vil følge med produsert vann til sjø; både gjennom produsert vanns renseanlegg og gjennom jettesystemer. Det er ulik praksis mellom de ulike felt hvor ofte det tas prøver og oppdatering av feltspesifikke faktorer av total oljeinnhold i vannstrøm ved jetting og av oljevedheng på sand ved jetting. 3.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann. Ved prøvetaking kombineres et likt volum injeksjonsstrøm fra hvert løp som går til injeksjon. Prøvene ble tidligere sendt til analyse på laboratoriet på Kollsnes, men analyseres per hos Intertek West Lab AS. Målinger av innhold av oljekomponenter og tungmetaller i produsert vann som injiseres på feltet ble utført i mars Prøven ble analysert hos Intertek West Lab AS. Målinger av radioaktivitet ble utført i februar og juni Prøvene ble analysert hos IFE. Kvitebjørn skulle normalt sett ha utført to analyser av innhold av oljekomponeneter og tungmetaller og 4 analyser av innhold av radioaktive isotoper i løpet av året, men på grunn av at produksjonen var nedstengt store deler av året har færre prøver blitt analysert. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 50

13 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 10 er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. For historikk fra tidligere år henvises det til årsrapporter fra installasjonen. Alle mengder er gitt som tonn handelsvare. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på feltet er vist i tabell 4.1.Figur 4.1 viser en historisk oversikt over samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 50

14 Tonn Forbruk Utslipp Injeksjon Figur 4.1 Historisk oversikt over samlet forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier 4.2 Forbruk og utslipp fordelt på grupper Forbruk og utslipp er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Samlet forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i tabell Historisk oversikt over forbruk, utslipp og reinjisering av bore- og brønnkjemikalier er gitt i Figur 4.3. Forbruksmengdene gjenspeiler boreaktiviteten på feltet. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. Utslipp av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Oppgitte utslippstall for gjengefett som brukes både til vannbasert og oljebasert boring er konservative. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 50

15 Tabell Samlet forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Skumdemper Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) ph regulerende kjemikalier Emulsjonsbryte Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Leirskiferstabilisator Gjengefett Smøremidler Sementeringskjemikalier Oljebasert basevæske Andre Grovvask kjemikaliene Microsit 2000 og VK-Kaldavfetting benyttes på hele riggen. Totalt forbruk og utslipp er rapportert under hjelpekjemikalier. Økninger i mengde utslipp av bore og brønnkjemikalier gjenspeiler at det ble boret mange topphull i Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 50

16 Tonn Forbruk Utslipp Injeksjon Figur 4.3 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i Tabell 4.3. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av StatoilHydros Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Modellen er bygget inn i TEAMS og ved hjelp av en rekke feltspesifikk informasjon beregnes mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Produksjonskjemikalier er en sammensatt kjemikaliegruppe, og det er ikke mulig å ha felles måleteknikk for alle typer kjemikalier. Kilden til disse koeffisientene er log Pow verdier eller andre relevante data hentet fra HOCNF skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. Kjemikalier med molekylvekt >700 er pr. def. ikke bioakkumulerbare, og følgelig er vanligvis ikke Log Pow målt. For slike kjemikalier må derfor olje/vann-fordeling fastsettes på annet grunnlag. StatoilHydro har målt fordelingsfaktorer til utvalgte kjemikalier både for å verifisere tidligere data, men også for å videreutvikle metodikk for olje-vann-fordeling for oljefeltskjemikalier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hver innretning og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fås ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: 1. Kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, det vil si kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. 2. Kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, det vil si at en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. Andre kjemikalier, som for eksempel H 2 S-fjernere, Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 50

17 oppfyller verken antagelse nr. 1 eller nr. 2. Dermed kan modellen ikke brukes for beregning av utslippsfaktor. I dette tilfellet benyttes en utslippsfaktor som er blitt etablert ved hjelp av for eksempel fordelingsforsøk. Tabell Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 3 Avleiringshemmer Skumdemper Hydrathemmer Det brukes mye MEG under opp og nedkjøring av produksjon. Dette har vært tilfelle i Forbruk Utslipp Injeksjon Figur 4.4 Historisk oversikt over samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Det har ikke vært forbruk av injeksjonskjemikalier på Kvitebjørn i Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 50

18 Tabell samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Hydrathemmer Fargestoff Utslipp av rørledningskjemikalier kan knyttes til reparasjon av Kvitebjørn gassrørledning. Operasjonene er dekket av egen utslippstillatelse med SFT referanse 2008/ av 25. juni Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Fra juni 2006 har Kvitebjørn tilsatt H 2 S-fjerner i den produserte gassen. Dette for å tilfredsstille krav til gasskvalitet. Tabell viser forbruk og disponering av gassbehandlingskjemikalier. Figur 4.5 viser den historiske oversikten over forbruk og reinjeksjon. H 2 S-fjerner som ikke forbrukes vil følge vannfasen og injiseres i Utsiraformasjonen. Ingenting går til utslipp. Høyt forbruk i 2008 kan knyttes til mengde gass som kom fra Troll mot Kollsnes. Tabell Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 33 H2S Fjerner Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 50

19 tonn Forbruk Utslipp Injeksjon Figur 4.5 Historisk oversikt over samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Forbruk og utslipp for feltet i 2008 er vist i tabell Figur 4.6 gir den historiske oversikten. Kvitebjørn har fra 2006 inkludert spylervæske i rapporteringen angitt som andre i tabellen. En andel av dette produktet går til utslipp. Tabell Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 9 Frostvæske Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Vaske- og rensemidler Andre Grovvask kjemikaliene Microsit 2000 og VK-Kaldavfetting benyttes på hele riggen. Totalt forbruk og utslipp er rapportert under hjelpekjemikalier. Utslippet fra denne gruppen er justert for 2008 med en mer konservativ utslippsfaktor siden det kan være vanskelig å estimere utslipp. Dette forklarer høyt utslipp i 2008 sammenlignet med tidligere år. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 50

20 30 tonn Forbruk Utslipp Injeksjon Figur 4.6 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Tabell viser kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen. Figur 4.7 gir den historiske oversikten. Nedstengning deler av året påvirker forbruksmengdene av kjemikaliene. Tabell Forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer Hydrathemmer Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 50

21 tonn Forbruk Utslipp Injeksjon Figur 4.7 Historisk oversikt forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) Kvitebjørn har ikke mottatt kjemikalier fra andre produksjonssteder i Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra reservoar styring Det har ikke forekommet forbruk eller utslipp av kjemikalier fra reservoarstyring på feltet i Forbruk og utslipp av vannsporstoffer (Bruksområde K) Det har ikke forekommet forbruk eller utslipp av vannsporstoffer fra feltet i Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 50

22 5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems. Testkjemikalier og enkelte andre produkter ligger ikke inne i Chems, og evaluering av disse er basert på tilsendt informasjon fra leverandør. I Chems-databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). I HOCNF oppgis nedbrytbarheten. Komponenter som oppnår mellom 20 og 60% nedbrytbarhet skal klassifiseres som Y-1, Y-2 eller Y-3. Y-1 forventes å brytes fullstendig ned, Y-2 vil degradere til ufarlige komponenter og Y-3 antas å ha miljøfarlige nedbrytningsprodukter. I tillegg til fokus på miljøfarlige kjemikalier, skal også substitusjon vurderes for gule og grønne kjemikalier. Det pågår en kontinuerlig dialog og et tett samarbeid med leverandørene for å kartlegge Y-klassingen og substitusjon innen disse. Aktivitetene vil dokumenteres i leverandørspesifikke substitusjonsplaner der hvert produkt vurderes. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid innen enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Sammen med leverandørbransjen vil man fokusere på mulige erstatninger for metanol og MEG. Videre vil man vurdere mulighetene for å redusere eksponering for respirabel kvarts inne bore- og sementeringskjemikalier. 5.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier Tabell 5.1 viser en oversikt over komponentene i det totale utslipp av kjemikalier på feltet, fordelt etter prioritert liste. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 50

23 Tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5.1 viser den historiske utslipp av kjemikalier fordelt på rød og svart SFT fargekategori. 0,1 tonn 0,09 0,08 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0, Røde Svarte Figur 5.1 Historisk utvikling av utslipp mht rød og svart kategori Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 50

24 5.2 Bore- og brønnkjemikalier I Tabell 5.2 er det gitt oversikt over komponenter i bore- og brønnkjemikaliene fordelt etter miljøkriterier. Oppgitte utslippstall for gjengefett som brukes både til vannbasert og oljebasert boring er konservative. Det vil bare være utslipp fra boring med vannbasert borevæske. Tabell 5.2 Bore- og brønnkjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 1 Svart 2 Svart Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Grovvask kjemikaliene Microsit 2000 og VK-Kaldavfetting benyttes på hele riggen. Totalt forbruk og utslipp er rapportert under hjelpekjemikalier. Utslipp av bore og brønnkjemikalier har økt sammenlignet med tidligere år. Dette henger sammen med boring av mange topphull i Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 viser forbruk av produksjonskjemikalier, fordelt etter miljøkriterier. Tabell 5.3 Produksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 50

25 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Injeksjonskjemikalier Det har ikke forekommet forbruk eller utslipp av injeksjonskjemikalier på feltet i Rørledningskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 50

26 Bruk av rørledningskjemikalier kan knyttes til reparasjon av Kvitebjørn gassrørledning. 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 5.6 viser forbruk av gassbehandlingskjemikalier, fordelt etter miljøkriterier. Tabell 5.6 Gassbehandlingskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Hjelpekjemikalier I Tabell 5.7 vises oversikt over hjelpekjemikalier, fordelt etter miljøkriterier. Tabell 5.7 Hjelpekjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 1 Svart 2 Svart Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 26 av 50

27 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Forbruk av svart kjemikalie skyldes bruk av hydraulikkvæsken Castrol Brayco Micronic SV/200. Denne går ikke til utslipp. Grovvask kjemikaliene Microsit 2000 og VK-Kaldavfetting benyttes på hele riggen. Totalt forbruk og utslipp er rapportert under hjelpekjemikalier. 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Tabell 5.8 viser kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen, fordelt etter miljøkriterier. Tabell 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 25 0 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 27 av 50

28 Andre Kjemikalier 100 Gul Kjemikalier fra andre produksjonssteder Kvitebjørn feltet har ikke mottatt kjemikalier fra andre produksjonssteder i Reservoarstyring Det har ikke forekommet forbruk eller utslipp fra reservoarstyring på feltet i Bruk og utslipp av miljøfarlige komponenter i kjemikalier 6.1 Miljøfarlige stoff i kjemikalier Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. For kjemikalier som slippes til sjø er det stor fokus på å fase inn miljøvennlige produkter. Likevel vil man i tiden fremover vurdere den miljømessige totalgevinsten av kjemikaliebruk. Brannskum (AFFF) inneholder fluorholdige surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet og representere en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen og kan derfor også mistenkes for å bioakkumulere i næringskjeden. Brannslukkingskjemikalier basert på PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene samtidig som det pågår aktiviteter for å fase inn fluorfrie skum. Flere alternativer er identifisert, men videre kvalifiseringstester samt risikovurderinger og mulige modifikasjoner gjenstår før substitusjon av fluorholdige produkter kan ta til. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Organohalogener av type fluorsilikoner er inkludert i henhold til klassifisering i Chems uten å ta stilling til stoffenes miljøegenskaper. Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter i Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 28 av 50

29 Tabell Miljøfarlige forbindelse som tilsetning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Nikkel og sink inngår ikke i tabell 6.3. Disse er utelatt fra Tabell Miljøfarlige forbindelse som forurensing i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 29 av 50

30 7 Utslipp til luft 7.1 Forbrenningsprosesser Ved årsrapportering frem til 2007 benyttet StatoilHydro sine offshore innretninger bedriftsspesifikke utslippsfaktorer for utslipp av CO2 fra fakkel. Disse faktorene er basert på erfaring og målinger gjennom oppfølging av den fiskale måleforskriften ( CO2 avgiften ). I forbindelse med implementering av klimakvoteforskriften, har SFT gjennom utslippstillatelse for klimakvoteforskriften gitt de ulike innretningene krav om bruk av klimakvoteforskriftens standardfaktor for Den gjennomsnittlige bedriftsspesifikke faktoren for CO2 fra fakkel er ca 0,0024 tonn CO 2 /Sm 3 gass, mens klimakvoteforskriftens standardfaktor er 0,00373 tonn CO 2 /Sm 3. Dette medfører en administrativt bestemt økning i utslippene fra fakling på over 50% i gjennomsnitt for StatoilHydro sine innretninger på norsk sokkel, uten at den rapporterte økningen ansees som reell. StatoilHydro benyttet den tidligere NOx utslippsfaktoren for fakkel, 1,2 g NOx/Sm3 for rapportering i I brev fra Oljedirektoratet, , endres utslippsfaktoren for NOx til 1,4 g NOx/Sm3, og det er denne faktoren som benyttes for rapportering for StatoilHydro meldte seg inn i NOx fondet før , og kvartalsvise NOx utslipp har blitt innrapportert til fondet slik det forutsettes i miljøavtalen mellom NHO og MD, og i NOx fondets bestemmelser. StatoilHydro har også søkt om støtte fra fondet i 2008 for NOx reduserende prosjekter med et reduksjonspotensial på 1187 tonn NOx/år er det første året i Kyoto I perioden, og StatoilHydro har deltatt i CO2 klimakvotehandel i tråd med klimakvoteloven og klimakvoteforskriften. CO2 utslippene for vår virksomhet på norsk sokkel ligger an til å bli 9,9 millioner tonn, mens det er kjøpt 10,8 millioner kvoter. Overskuddet av kvoter vil bidra til å dekke eventuelt økt kvotebehov for bruk av standard faklingsfaktor i stedet for bedriftsspesifikke faktorer. Resten av kvotene overføres til Det eksakte CO2 utslippet i 2008 gjøres opp i klimakvoterapporteringen I tråd med krav med basis i IPPC direktivet, har StatoilHydro innført energistyring. En kartlegging av besluttede og mulige energieffektiviseringstiltak viser et det kan være mulig å nå en CO2 reduksjon på mellom 0,6 og 0,8 millioner tonn CO2 innen utgangen av Utslippspotensialet vil være gjenstand for kontinuerlig vurdering. Utslippsfaktor for CO2 fra motor er i løpet av 2008 justert fra 3,2 tonn CO2/tonn diesel til 3,17 tonn CO2/tonn diesel i OLF veiledning og er nå i samsvar med klimakvoteforskriften. CO2 utslipp fra turbiner når gass fra 3. trinnsseparator benyttes som brensel er beregnet på grunnlag av analyser av gass sammensetningen utført i Siden det bare ble analysert tre prøver i 2008 er usikkerheten i utslippsfakoren høy. Beregning av CO2 utslippet fra turbin når gass fra 1. trinns separator benyttes som brensel er gjort ved hjelp av standardfaktor. Det totale forbruket av diesel for kraftgenerering var langt høyere i 2008 og 2007 enn i 2006 og Økningen reflekterer produksjonsstans i store deler av de siste to årene. Det er i 2008 ikke foretatt testing/opprenskning/tilbakestrømming av brønner over brennerbom på feltet. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 30 av 50

31 Tabell 7.1a viser utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på Kvitebjørn. Høyt dieselforbruk skyldes at hovedkraft har måttet bruke diesel som brensel under nedstengning av produksjon over en lengre periode. Ved normal drift brukes gass som brensel i turbin. Det har ikke vært flyttbare innretninger på Kvitebjørn i Figur 7.1 viser historisk oversikt over CO 2 og NO x utslipp. Tabell 7.1a Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanente plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksiner Utslipp til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Andre kilder Motor Brønntest tonn CO2 NOx Figur 7.1 Historisk oversikt over utslipp av CO 2 og NO X Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 31 av 50

32 Det har ikke forekommet utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger ved Kvitebjørnfeltet i Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder Dette er ikke aktuelt for Kvitebjørn. 7.3 Diffuse utslipp Tabell 7.3 viser diffuse utslipp fra Kvitebjørnfeltet i 2007, og Figur 7.2 illustrerer den historiske oversikten. Utslippene er beregnet på bakgrunn av OLFs standard utslippsfaktorer. I 2003 var det ikke produksjon og dermed ingen utslipp, videre samstemmer økningen i utslipp fra 2004 til 2006 med økningen i produksjon. Utslippene i 2007 og 2008 reflekterer lange perioder med nedstengt produksjon. Tabell 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning nmvoc Utslipp CH4 Utslipp KVITEBJØRN tonn nmvoc CH Figur 7.2 Historisk oversikt over diffuse utslipp Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 32 av 50

33 7.4 Gassporstoffer Det har ikke vært forbruk eller utslipp av gassporstoffer på Kvitebjørn i Akutte utslipp Ethvert utilsiktet utslipp rapporteres internt og behandles som uønsket hendelse. En kort beskrivelse av rapporteringspliktige utslipp er gitt i tabellen under. Dato/ synerginr / / / / Årsak Kategori Volum/ mengde Tiltak Svikt i teknisk barriere Olje Diesel 5 L Stoppe rådieselpumpene under diesel til sjø bunkring som forebyggende tiltak. Teknisk svikt - overløp Kjemikalier 25 L Alarmnivå høyde i tank senkes til Andre kjemikalier ett stykke under der tank går i Manelfull utsjekk av opplining av ventiler etc før lasting til båt Mangelfull merking av drenkum Kjemikalier vannbasert borevæske / / Under arbeid / / / / Hull i lasteslange Kjemikalier vannbasert borevæske overløv. 450 L Verifisere at relevante personer kjenner prosedyrer for lasting av borevæsker til båt Olje Andre oljer 20 L Merke drenkum og utføre Ja gjennomgang av andre drenkummer. Olje Andre oljer 34 L Merke sluk Ja Mangelfull merking av sluk Ankerskade Olje/gasslekkasje Ja gasslekkasje Kvitebjørn gassrørledning Uønsket adferd - Olje - Spillolje 2 L Tatt opp med involverte Nei overløp Tømt dieselslange Olje - Diesel 5 L Vurdering av værforhold før Nei kappet i propell slangelast Feilplassert sladrehull Olje Andre oljer 10 L Nytt sladrehull bores Nei Svikt i teknisk barriere Olje Andre oljer 20 L Systematisk gjennomgang av mulige utslippspunkter 100 L Skifte slange. Kontrollere at slangens kvalitet er i hht de produkter og krefter den utsettes for Varslet Nei Nei Ja Ja Ja 8.1 Oljeutslipp Det er rapportert sju oljeutslipp fra feltet i I tabell 8.1 er vist en oversikt over akutt oljeforurensning i rapporteringsåret. Tabell Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 Volum 0,05-1 Volum > 1 Totalt volum Andre Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 33 av 50

34 oljer Diesel Spillolje m3 oljeutslipp 0,25 0,2 0,15 0,1 oljeutslipp 0, Figur 8.1 Historisk oversikt over akutte oljeutslipp 8.2 Akutte utslipp av kjemikalier og borevæsker Det er rapportert tre akutte utslipp av kjemikalier i Figur 8.2 viser den historiske utviklingen for feltet. Tabell Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 Volum 0,05-1 Volum > 1 Totalt volum Kjemikalier Vannbasert borevæske Tabell Akutt forurensning av kjemikalier og borevesker fordelt etter deres miljøegenskaper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Utslipp Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 34 av 50

35 Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn m3 3 Borevæske og kjemikalier Figur 8.2 Historisk oversikt over akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier 8.3 Gassutslipp En ankerskade på Kvitebjørn gassrørledning fra Kvitebjørn til Kollsnes førte til en gasslekkasje. Saken er ikke avsluttet internt i StatoilHydro og vil derfor bli videre kommentert i årsrapporten for Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 35 av 50

36 9 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonen 7141 brukt borevæske/slop/kaks som sendes i land fra StatoilHydros offshoreaktiviteter, håndteres av avfallsleverandører. Avfallsleverandørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges, skal godkjennes av StatoilHydro. Avfallsleverandørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Avfallsdata registreres i StatoilHydros miljøregnskap TEAMS. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til OLF sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene, blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallsleverandørene benyttes også som rådgiver i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Fraksjonene 7141 brukt borevæske/slop og 7141 borekaks sendes til borevæskekontraktør for videre behandling. Det er utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes, sendes videre til godkjente avfallbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdisponering skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Tabell 9.1 gir en oversikt over farlig avfall generert på feltet i Det var ingen sorteringsavvik i Figur 9.1 gir historisk oversikt over farlig avfall. Det var stor økning fra 2003 til 2004 som var det første hele driftsåret. Det har vært en markert nedgang i avfallsmengdene fra 2004 til 2006, men for rapporteringsåret 2007 er det en økning fra 2006-tallene igjen som reflekterer boreaktiviteten på feltet. Tabell Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet 2-komponent maling, lakk og lim Alle bokser med rester, tomme upresset Blybatteri (Backup-strøm) Bokser med rester, tomme upressede bokser Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Fett (gjengefett, smørefett) Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling med løsemiddel Oljef.masse-uspesifisert Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Oljeholdig kaks Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 36 av 50