Årsrapport 2008 Utslipp fra Sleipner Øst feltet

Transkript

1 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 66

2

3 Innhold 1 Status Feltets status Status nullutslippsarbeidet Utslipp fra boring Utslipp av oljeholdig vann inkludert vannløselige oljekomponenter og tungmetaller Oljeholdig vann Prøvetaking og analyse av produsert vann Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Forbruk og utslipp fordelt på grupper Gruppe A: Bore- og brønnkjemikalier Gruppe B: Produksjonskjemikalier GruppeC:Injeksjonskjemikalier Gruppe D: Rørledningskjemikalier Gruppe E: Gassbehandlingskjemikalier Gruppe F: Hjelpekjemikalier Gruppe G: Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Gruppe H: Kjemikalier fra andre produksjonssteder Forbruk og utslipp av kjemikalier fra reservoarstyring Bruk og utslipp av vannsporstoffer Evaluering av kjemikalier Oppsummering av kjemikaliene Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoarstyring Vannsporstoffer Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Utslipp til luft Forbrenningsprosesser Utslipp ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoffer Akutte utslipp...47 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 66

4 8.1 Akutte oljeutslipp Akutte utslipp av kjemikalier og borevæsker Akutte utslipp til luft Avfall Vedlegg...52 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 66

5 Innledning Rapporten dekker produksjon, forbruk av kjemikalier, utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall for Sleipner Øst feltet i Tabellnummerering følger fra Environmental Web (EW), og det er kommentert når tabeller fra EW ikke er aktuelle for Sleipner Øst i Tabeller i rapporten som ikke stammer fra EW er ikke nummerert. Kontaktpersoner hos operatørselskapet: Frøydis Sætrevik tlf E-post: fsae@statoilhydro.com (Myndighetskontakt) Susanne Flåt tlf E-post: anjbi@statoilhydro.com (Miljøkoordinator) Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 66

6 1 Status 1.1 Feltets status Sleipner Øst er et StatoilHydro operert gass og kondensatfelt lokalieret i blokk 15/9 i den norske delen av Nordsjøen. Utvinningstillatelse PL046 ble tildelt i Sleipner Øst ble påvist i 1981 og erklært drivverdig i Plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i Produksjonen startet i august Rettighetshavere: PL 046 Sleipner Øst PL 046 Gungne StatoilHydro ASA (operator) 49, % 52, % ExxonMobil Norge a.s 30, % 28, % StatoilHydro Petroleum AS 10, % 9, % Total E&P Norge a.s 10, % 10, % Rapporten omfatter følgende felt og innretninger: Sleipner Øst er bygget ut med plattformen Sleipner A og havbunnsrammene Sleipner Øst og Loke. Havbunnsrammene er knyttet opp mot Sleipner A plattformen. På Sleipner A behandles all brønnstrøm fra Sleipner Øst feltet samt Gungne og Sigyn. Gass fra Volve transporteres til og prosesseres på Sleipner A. Ustabilt kondensat fra Sleiper T blandes med kondensat på Sleipner A som eksporteres til Kårstø for prosessering til stabilt kondensat og NGL produkter. Gass fra Sleipner feltet blir levert til Zeepipe, Statpipe eller Langeled. Det vil bli utarbeidet egne årsrapporter for Gungne og Sigyn som omhandler det som ikke er rapportert under Sleipner Øst. Det er ikke injisert produsertvann fra Sleipner Vest i 2008, men injisert til Utsira formasjonen fra Sleipner A gjennom brønn A-28 vil starte opp i løpet av første kvartal CO 2 som skilles ut fra naturgassen på Sleipner T transporteres til SLA og injiseres i Utsira formasjonen gjennom brønn A-16. Alt som omhandler fjerning og håndtering av CO 2 rapporteres av praktiske grunner i årsrapporten for Sleipner Vest feltet. I 2008 var det større produksjonsstans på feltet i følgende perioder: o 3. til 5. mars 2008: Nødavstengning på grunn av gasslekkasje o 20. august til 12. september: revisjonsstans Under revisjonsstansen ble produksjonen på Volve redusert og ingen gass ble overført fra Volve til Sleipner i løpet av stansen. Brønnfordeling på feltet per : Plattform/havbunnramme Produsent Gassinjektor CO 2 -injektor Sleipner A Loke Totalt Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 66

7 Utslippstillsatelser gjeldende for feltet i 2008: Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser SFT referanse NO Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven 2002/ Utslippstillatelse for varmemedium fra Sleipner A og T plattformene 2008/ Det har ikke vært overskridelser av utslippstillatelsen for feltet i Forbruk og produksjonsdata i tabell 1.0a og 1.0b er gitt av Oljedirektoratet og omfatter ikke diesel brukt på flyttbare innretninger (dvs ikke avgiftspliktig diesel). Avvik mellom dieselmengder i kap 1 og 7 kan således forekomme. Netto produksjon er leveranser av tørrgass, kondensat og NGL etter prosessering i landanlegg og representerer en ny standard i forhold til tidligere årsrapporter hvor produksjonsvolum fra feltet ble angitt (dvs rikgass). Det er registrert feil i OD-tabellene presentert under som er lastet opp til EW. Tabell 1.0a - Status forbruk* Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Tall i tabell 1.0a inkluderer også Sigyn og Gungne i tillegg til Sleipner Øst. Høy fakling i mars skyldes nedstengning som følge av gasslekkasje. Høy fakling i desember skyldes at en fakkelventil hadde hengt seg opp. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 66

8 Tabell 1.0b Produksjonsdata for feltet Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Figur viser oversikter over historisk utvikling og prognoser for produsert kondensat, produsert gass og produsert vann for feltet. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 66

9 7,00 6,00 mill Sm3 o.e kondensat 5,00 4,00 3,00 2,00 1,0 0 0, Figur 1.1 Produksjon av kondensat 9,00 8,00 7,00 mrd Sm3 o.e gass 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,0 0 0, Figur 1.2 Produksjon av gass Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 66

10 0,450 0,400 mill m3 produsert vann 0,350 0,300 0,250 0,200 0,150 0,100 0,050 0, Figur 1.3 Produsert vann 1.2 Status nullutslippsarbeidet Status på nullutslippsarbeidet ble senest informert SFT i Nullutslippsrapporten i Det henvises til denne for detaljer angående nullutslippsarbeidet. Injeksjon av produsert vann vil bli startet opp i løpet av første kvartal EIF-beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 2003), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. EIF for 2007 data var null. Behov for oppdatering av EIF basert på 2008 data er vurdert, men er funnet ikke nødvendig. Tabell 1.4 viser en oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for utskifting ihht. SFTs krav. Tabell 1.4 Kjemikalier som skal prioriteres for utskifting Kjemikalie Status substitusjon Erstattes av Frist for substitusjon Bentone 38* Per i dag foreligger ingen fullgod erstatter, men FoU arbeid pågår BDF-460 Foreløpig satt til Q FP-16LG D-24X (PLONOR) forsøkt brukt som - - alternativ. Ble senere avvist på grunn av at det ikke fungerte teknisk. Forbruk er minimalisert på installasjoner der utslipp ikke kan utelukkes. FL-67LE Alternativt produkt er tilgjengelig. Dette Ingen fullgod erstatter har enkelte tekniske begrensninger, noe foreligger på dette som er grunnen til at FL-67LE fremdeles er i bruk på Sleipner. Kjemikaliet går ikke til utslipp. tidspunktet CD-34L Polybutene mulitgrade Alternativt produkt er tilgjengelig. Dette har enkelte tekniske begrensninger, noe som er grunnen til at CD-34L fremdeles er i bruk på Sleipner. Kjemikaliet går ikke til utslipp. Det foreligger tre alternative produkter som er klassifisert som gule. Disse har gjennomgått omfattende testing, men offshore field testing gjenstår. Ingen fullgod erstatter foreligger på dette tidspunktet Oceanic HW 443 Det finnes per i dag ingen fullgode - - Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 66

11 alternativer for Sleipner Øst feltet. StatoilHydro vil fortsette arbeidet med å finne mer miljøvennlig erstatning. * substitusjonsplansegging ikke avsluttet 2 Utslipp fra boring Boring av brønn 15/9-A-14 ble påbegynt i 2007 og ble boret ferdig og komplettert i Dette er en svært lang brønn, og boring av dypere seksjoner i 2008 forklarer høye tall knyttet til oljebasert boring. Brønn 15/9-A-14 A ble boret og komplettert i 2008 og boring av 15/9-A-13 ble påbegynt. Det ble i tillegg utført workover på 15/9-A-28 i Utslipp fra boring er rapprotert det året utslippet skjer. Forbruk og utslipp i forbindelse med bore- og brønnoperasjonene som er gjennomført er vist i tabellene under. Tabell 2.1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 15/9-A SLEIPNER A 15/9-A SLEIPNER A Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 15/9-A SLEIPNER A 15/9-A SLEIPNER A Tabell Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - Borevæske injisert Sendt borevæske Borevæske etterlatt i hull Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 66

12 masse til land eller tapt til formasjon 15/9-A SLEIPNER A 15/9-A SLEIPNER A 15/9-A-14 A SLEIPNER A Tabell Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning 15/9-A SLEIPNER A 15/9-A SLEIPNER A 15/9-A-14 A SLEIPNER A Det ble ikke boret med syntetisk borevæske på feltet i Det ble ikke importert borekaks til feltet i 2008 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 66

13 3 Utslipp av oljeholdig vann inkludert vannløselige oljekomponenter og tungmetaller 3.1 Oljeholdig vann Oljeholdig vann fra produksjonsplattformen kommer fra følgende hovedkilder: produsert vann fra innløpsseparatorer, 3. trinns separator og testseparator når denne er i bruk drenasjevann fra åpent og lukket system Tabell 3.1 gir en oversikt over samlede utslipp fra hver utslippstype på feltet i Tabell 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vann mengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vann mengde (m3) Vann volum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert Fortregning Drenasje Månedsoversikt er gitt i kapittel 10 Vedlegg, tabell Tidligere prognoser for produsertvannsmengde har vist en økning i kommende år. Det har fra 2007 til 2008 vært en nedgang i mengde produsert vann. Dette skyldes at strømmen fra noen av de brønnene som har produsert mest vann har stoppet opp. Figur 3.1 viser en prinsippskisse av drenasje og produsert vannutslippene på Sleipner A. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 66

14 Test separator Sleipner A Inlet separator 2. stage separator 3. stage separator Degassingtank From open drain non classified areas Plateseparator From closed drain From open drain classified areas Plateseparator Settlingtank Produced water to sea Drainwater to sea Figur 3.1 Skisse av renseanlegget for oljeholdig vann på Sleipner A I gjennomsnitt separeres 90 % av det produserte vannet fra brønnene ut i første trinns separator (innløpsseparator) og dreneres til avgassingstank før utslipp til sjø. De resterende 10 % av det produserte vannet kommer fra oljeholdig vann skimmet fra avgassingstank som pumpes til 3. trinns separator hvor vannet skilles ut og dreneres til avgassingstank før utslipp til sjø. Drenasjevann fra åpent system renses i plateseparator før utslipp til sjø. Drenasjevann fra lukket system går til en settlingstank og pumpes derfra til 3. trinns separator for separasjon av olje og vann. Vannet dreneres til avgassingstank før utslipp til sjø. Figur viser grafiske fremstillinger av utviklingen av produsert vann produksjon og tilhørende oljeutslipp. Utslipp av produsert vann 0,45 0,40 0,35 0,30 mill m3 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0, Figur 3.4 Utviklingen av mengde produsert vann Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 66

15 8,0 Utslipp av olje med produsert vann 7,0 6,0 5,0 tonn 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Figur 3.5 Utviklingen av total mengde olje sluppet ut Oljeinnhold i produsert vann mg/l Figur 3.6 Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann. Jetting på Sleipner Vest feltet er behovsstyrt og det er ingen faste rutiner med hensyn til tidsintervall. Frem til i dag har jetting inntruffet svært sjeldent. Anlegget på Sleipner A er ikke tilpasset hyppige jetteoperasjoner da separatorene må stenges ned for at jetting skal kunne utføres. Jettevann ledes over bord gjennom slanger uten volummåler. Det tas prøve av oljeinnhold i sand annen hvert år i forbindelse med revisjonsstans. Under revisjonsstansen i 2008 ble det meste av sanden sendt til land på grunn av oljeinnhold over 10 gram per kg tørr masse. 3 m3 sand med oljeinnhold 1.1 % ble derimot sluppet til sjø. Dette er et brudd på aktivitetsforskriften og vil bli avviksbehandlet internt. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 66

16 Sleipner Øst feltet har inntil nå hatt lav sandproduksjon. Sandproduksjonen er forventet å øke i kommende år som et resultat av at feltet er i eller nærmer seg haleproduksjon. Det vil bli økt fokus på jetting i 2009 for å sikre gode rutiner for måling eller estimering av oljeutslipp ved jetting. StatoilHydro har installert flere sandmålere på produksjonsrørledninger (også på Sleipner). Disse målerne brukes i forbindelse med tilstandsovervåkning og produksjonsoptimalisering. De ulike teknologiene er i hovedsak basert på erosjonsprober og akustiske sensorer. StatoilHydro sin erfaring over flere år, tilsier at disse teknologiene ikke anbefales ved myndighetsrapportering for å angi nøyaktig sandmengde. Den sanden som kommer med brønnstrømmen vil fordele seg videre i produksjonsanlegget. En andel av sanden vil følge med produsert vann til sjø; både gjennom produsert vanns renseanlegg og gjennom jettesystemer. Det er ulik praksis mellom de ulike felt hvor ofte det tas prøver og oppdatering av feltspesifikke faktorer av total oljeinnhold i vannstrøm ved jetting og av oljevedheng på sand ved jetting. Pr i dag finnes det ikke en etablert felles analysemetode for å måle oljevedheng på sand. StatoilHydro vil ta initiativ til at OLF etablerer en slik analysemetode. Arbeidet med å klargjøre brønn A-28 for injeksjon av produsert vann til Utsira pågår, og tallene for mengde produsert vann til sjø forventes derfor å bli kraftig redusert for kommende rapporteringsår og årene videre framover. Dette vil samtidig redusere mengden olje, sand og løste forbindelser til sjø. 3.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann For analyse av olje i produsert vann tas det døgnprøver fra automatiske prøvetakere som analyseres på GC ihht. OSPAR som er en modifisert ISO metode. Døgnprøvene analyseres på laboratoriet på Sleipner A. Usikkerheten i olje i vann analysenene er ± 15 %. Deteksjonsgrensen er 0,2 mg/l. Usikkerhet knyttet til prøvetaking er ikke med i denne usikkerheten. Årlig uavhengig kontroll av prøvetaking ble utført i oktober 2008 av Intertek West Lab AS. En representant fra Intertek West Lab AS gjennomgikk prosedyrer, tok prøver og analyserte for olje i vann parallelt med plattformpersonell. Konklusjonen etter den uavhengige kontrollen var at olje i vann analysen på Sleipner Øst feltet fungerer tilfredstillende. Prøver for analyse med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller ble tatt ut to ganger i 2008 etter avtale med SFT (mars og september). Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp. Tungmetaller ble analysert hos laboratoriet ALS Scandinavia ved hjelp av ICP/MS, modifisert EPA og Prøvene blir ikke filtrert, men fortynnes 1/10 og tilsettes syre. For kvikksølv er prøvene oppsluttet i mikrobølgeovn for å unngå interferens fra olje. For kvantifisering er det benyttet atomfluorescens. I regi av Forskningssenteret i Porsgrunn ble det i 2008 gjennomført et interferensstudium samt en sammenligning mellom konsentrasjon i produsert vann og nivåer i sertifisert sjøvann. Kvantifiseringsgrensene for tungmetaller er påvirket av stoffer som interfererer i den instrumentelle analysen slik at de blir høyere enn kvantifiseringsgrensene basert på blank prøver (saltløsning). Dette er vist i tabellen under. Kvantifiseringsgrensene for produsert vann varierer fra felt til felt, da innhold av interfererende stoffer varierer. Figuren under tabellen viser at kvantifiseringsgrensene i rapporteringen for produsert vann er høyere enn for bakgrunnskonsentrasjon i sjøvann. Dette betyr at det i mange tilfeller ikke er mulig å bestemme tungmetaller i produsert vann ned til et bakgrunnsnivå sjøvann. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 66

17 Variasjonsområde fpr kvantifiseringsgrense for produsert vann Metal As 0,5-5 5 Cd 0,3-0,5 0,05 Cr 0,1-0,2 0,1 Cu 0,5-3 0,5 Pb 0,3-2 0,3 Zn Hg 0,002-0,08 0,002 Ni 0,5-3 0,5 Kvantifiseringsgrense for blank prøver µg/l As Cd Cr Cu Pb Zn Hg Ni Høyeste kvantifiseringsgrense prod.vann Kvantifiseringsgrense for blank Sjøvannsnivå BTEX og organiske syrer ble analysert hos Intertek West Lab etter metode M-024 basert på GC-FID med "Headspace" injektor. Den praktiske kvantifiseringsgrensen er henholdsvis 0,02 mg/l for BTEX og 5 mg/l for de organiske syrene. NPD og PAH er analysert hos Intertek West Lab etter metode M-036 basert på GC/MS og alkylerte fenoler er analysert hos Battelle (USA) også basert på GC/MS. Den praktiske kvantifiseringsgrensen for disse parametrene er oppgitt til 0.01 µg/l. Radioaktivitet er målt hos IFE. Resultatene finnes i tabell SFT har tidligere påpekte i generelle tilbkemelinger at det er store svingninger i utslipp av løste komponenter. Hvis en imidlertid sammenligner konsentrasjonene i produsert vann fra år til år og ikke de beregnede utslipp blir forskjellene mindre. Dette gjelder både organiske komponenter og innholdet av tungmetaller. StatoilHydros Forskningssenter i Porsgrunn har jobbet med denne problemstillingen og i tabellen nedenfor er det listet de faktorer som forventes å påvirke konsentrasjonene i det produserte vannet. I en rapport som nylig er utkommet fra Oljedirektoratet, Statens Forurensningstilsyn og Statens Strålevern er det konkludert med at utslippene fra offshore-virksomheten er relativt små sammenlignet med de nasjonale utslippene. Videre er det konkludert med at utslipp av produsert vann ikke har gitt påvisbare effekter på miljøet. På bakgrunn av dette vurderes en prøvetakingsfrekvens på 2 ganger å være tilstrekkelig også i Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 66

18 Måleparameter Oljeinnhold BTEX Alkylerte fenoler og PAH-er Organiske syrer Tungmetaller Faktorer som bidrag til variasjon i konsentrasjon i produsert vann til sjø Type og drift av separasjonssystemer oppstrøms renseanlegg & bruk av kjemikalier Type og drift av renseanlegg Fra formasjonene, lite BTEX fra tunge oljer Det kan bli en økning i BTEX dersom kondensat brukes som i C- tour Det kan bli en økning i BTEX dersom naturgass brukes som trykkstøtte Prøvetaking kritisk for partikkelbundne komponenter (noen PAHer) Oljekvalitet dvs. fra reservoaret. Type og drift av separasjonssystemer oppstrøms renseanlegg & bruk av kjemikalier Type og drift av renseanlegg Oljekvalitet dvs. fra reservoaret. Hyppig bruk av biocid kan gi mye syrer. Renseanleggene renser ikke ut organiske syrer Fra bergartene i reservoaret. Sulfider i reservoarbergartene kan gi Zn og Pb Kan også komme fra materialbruk som korrosjonsprodukter. Rustfritt stål består av 5 % Ni, 22 % Cr, 2-3 % Mo, resten ca. 70 % Fe. Hvis vi har Ni, men ikke Cr så kommer det antagelig fra reservoaret. Prøvetaking kritisk for partikkelbundne komponenter (noen elementer) Forkortelser BTEX: Alkylerte fenoler: PAH: VOC: SVOC: Benzen, Toluen, Etylbenzen og Xylener Fenoler fra C0 til og med C9 Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner Volatile Organic Compounds Flyktige Organiske Stoffer Semi-Volatile Organic Compounds Delvis Flyktige Organiske Stoffer As: Ba: Cd: Cu: Cr: Fe: Ni: Pb: Zn: Arsen Barium Kobber Bly Krom Jern Nikkel Bly Sink Oversikt over alle komponentene i produsert vann er vist i kapittel 10 Vedlegg, tabell Det er i figur 3.7 vist utslippsmengder av olje komponenter i Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 66

19 350 Kg / år PAH inkl. NPD BTEX*100 Alkylfenoler C1 - C9*10 Fenol C0 *10 Organiske syrer *1000 Figur 3.7 Utslippsmengder i Det er i figur 3.8 vist fordelingen av olje komponenter i utslippene i Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 66

20 Organiske syrer 91,3 % PAH inkl. NPD BTEX Alkylfenoler C1 - C9 Fenol C0 Organiske syrer Fenol C0 1,0 % Alkylfenoler C1 - C9 0,7 % BTEX 6,6 % PAH inkl. NPD 0,4 % Figur 3.8 Fordeling av olje komponenter i produsert vann 2008 Det er i figur 3.9 vist utslippsmengder av tungmetaller i Kg / år Fe*1000 Arsen Bly*10 Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink*100 Ba* Figur 3.9 Utslippsmengder i Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 66

21 Analysene for 2008 skiller seg ut med et høyt nivå av Arsen, Bly, kobber, krom og sink sammenlignet med tidligere år. Det er per i dag ikke kjent hva som ligger bak økningen. Det er i figur 3.10 vist fordelingen av utslipp av tungmetaller i Fe 83,4 % Fe Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Ba 13,8 % Sink 2,4 % Nikkel 0,01 % Kvikksølv 0,0000 % Krom 0,01 % Kobber 0,02 % Arsen 0,04 % Bly 0,33 % Kadmium 0,00 % Kvikksølv Nikkel Sink Ba Figur 3.10 Fordeling av tungmetaller i produsert vann i 2008 Tabell gir en oversikt over utslippene av oljekomponenter, tungmetaller og radioaktivitet med produsert vann. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (olje i vann)* Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) * utslipp i kg er basert på oljeinnhold målt i de halvårlige miljøanalysene og avviker derfor fra utslipp i kg i tabell 3.1 som er utslipp basert på daglige målinger. I tillegg er analysen basert på en spotprøve mens døgnprøver samles inn ved hjelp av kontinuerlig prøvetaker. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen 146 Xylen Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 66

22 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen* Benzo(b)fluoranten* Benzo(k)fluoranten* Indeno(1,2,3-c,d)pyren* Dibenz(a,h)antrasen* Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 66

23 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) 346 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH [med stjerne]) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler C6-Alkylfenoler C7-Alkylfenoler C8-Alkylfenoler C9-Alkylfenoler Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 598 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 66

24 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Organiske syrer Forbindelse Utslipp (kg) Maursyre 353 Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre 882 Naftensyrer Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen Bly Kadmium 1.56 Kobber 5.85 Krom 4.45 Kvikksølv 0.01 Nikkel 2.78 Zink Barium Jern Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra Ra Pb Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 66

25 Produsert vann fra Sleipner Øst feltet ble analysert for radioaktive isotoper i mars, juni, oktober og desember. De to siste prøvene viste signifikant høyere verdier enn prøvene tatt tidligere på året. Det er per i dag ikke klart hva som er årsaken til økningen. Det ble i oktober startet produksjon fra brønn A-14, men den produserer lite vann. Sleipner vil følge med på komemnde prøver for å se om nivået av radioaktive isotoper stabiliserer seg på et høyere nivå eller ikke. Oversikt over alle komponentene i produsert vann er vist i kapittel 10 Vedlegg, tabell Bruk og utslipp av kjemikalier Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 10 tabell og er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. For historikk fra tidligere år henvises det til årsrapporter for feltet. Alle mengder er gitt som tonn handelsvare. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på feltet er vist i tabell 4.1. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Figur 4.1 viser sammenligning av forbruk og utslipp Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 66

26 tonn Forbruk Utslipp Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Forbruk og utslipp fordelt på grupper Forbruk og utslipp er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper Gruppe A: Bore- og brønnkjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i Tabell Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. Utslipp av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 26 av 66

27 Tabell Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Skumdemper Oksygenfjerner Frostvæske ph regulerende kjemikalier Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Dispergeringsmidler Tensider Leirskiferstabilisator Emulgeringsmiddel Gjengefett Smøremidler Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Vaske- og rensemidler Oljebasert basevæske Andre Det er et høyt forbruk av XP-07 Base Fluid, Steelseal, lime, baracarb, barite, CaCl, duratone E, geltone II i Det er boret mye med oljebasert slam i 2008 og dette er standard komponenter i oljebasert borevæske type XP- 07. Figur 4.2 viser sammenligning av forbruk og utslipp Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 27 av 66

28 Forbruk Utslipp Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier Gruppe B: Produksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i Tabell Mengdene er oppgitt som tonn handelsvare. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i Kapittel 10, Tabell Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av StatoilHydros Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Modellen er bygget inn i TEAMS og ved hjelp av en rekke feltspesifikk informasjon beregnes mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Produksjonskjemikalier er en sammensatt kjemikaliegruppe, og det er ikke mulig å ha felles måleteknikk for alle typer kjemikalier. Kilden til disse koeffisientene er log Pow verdier eller andre relevante data hentet fra HOCNF skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. Kjemikalier med molekylvekt >700 er pr. def. ikke bioakkumulerbare, og følgelig er vanligvis ikke Log Pow målt. For slike kjemikalier må derfor olje/vann-fordeling fastsettes på annet grunnlag. StatoilHydro har målt fordelingsfaktorer til utvalgte kjemikalier både for å verifisere tidligere data, men også for å videreutvikle metodikk for olje-vann-fordeling for oljefeltskjemikalier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hver innretning og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fås ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 28 av 66

29 1. Kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, det vil si kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. 2. Kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, det vil si at en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. Andre kjemikalier, som for eksempel H 2 S-fjernere, oppfyller verken antagelse nr. 1 eller nr. 2. Dermed kan modellen ikke brukes for beregning av utslippsfaktor. I dette tilfellet benyttes en utslippsfaktor som er blitt etablert ved hjelp av for eksempel fordelingsforsøk. Tabell Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 3 Avleiringshemmer Hydrathemmer Figur 4.3 viser sammenligning av forbruk og utslipp tonn 150 Forbruk Utslipp Figur 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier GruppeC:Injeksjonskjemikalier Det er ikke forbrukt eller sluppet ut injeksjonskjemikalier på feltet i Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 29 av 66

30 4.2.4 Gruppe D: Rørledningskjemikalier Forbruk og utslipp for feltet i 2008 er presentert i tabell Tabell Samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer Hydrathemmer På feltet brukes metanol i brønner og i rørledningene fra Loke og Sigyn havbunnsrammer til Sleipner A, for å forhindre hydratdannelse ved lenger nedstengninger. Det har vært en stor økning i bruk av rørledningskjemikalier i 2008 i forhold til tidligere år. Dette skyldes oppstart av Volve i februar Figur 4.4 viser sammenligning av forbruk og utslipp tonn Forbruk Utslipp Figur 4.4 Forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier Økt forbruk fra 2003 skyldes at Sigyn kom i drift I 2002/2003. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 30 av 66

31 4.2.5 Gruppe E: Gassbehandlingskjemikalier Forbruk og utslipp for feltet i 2008 er presentert i tabell Tabell Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 8 Gasstørkekjemikalier ph regulerende kjemikalier Figur 4.5 viser en sammenligning av forbruk og utslipp tonn Forbruk Utslipp Figur 4.5 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 31 av 66

32 4.2.6 Gruppe F: Hjelpekjemikalier Forbruk og utslipp for feltet i 2008 er presentert i tabell Tabell Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer Frostvæske Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Vaske- og rensemidler Høyt forbruk i 2008 sammenlignet med tidliegere år skyldes utskiftning av varmemedium bestående av TEG og KI-302-C. Utslippene er dekket av egen utslippstillatelse med SFT referanse 2008/ datert 4. juli Figur 4.6 viser sammenligning av forbruk og utslipp tonn Forbruk Utslipp Figur 4.6 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 32 av 66

33 4.2.7 Gruppe G: Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Forbruk og utslipp for feltet i 2008 er presentert i tabell Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 7 Hydrathemmer Transportrør for kondensat til terminalen på Kårstø blir tilsatt glykol (MEG) som hydrathemmer. Glykol som sammen med vann skilles ut fra kondensatet på Kårstø, blir sendt til Danmark for rensing i biologisk renseanlegg. Kårstø har tillatelse for eksport av dette vannet. Kårstø er informert både om mengde og type kjemikalier som er tilsatt. Figur 4.7 viser sammenligning av forbruk tonn Forbruk Figur 4.7 Sammenligning av forbruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Gruppe H: Kjemikalier fra andre produksjonssteder Sleipner mottar ikke kjemikalier fra andre produksjonssteder Forbruk og utslipp av kjemikalier fra reservoarstyring Det er ikke forbrukt eller sluppet ut kjemiklaier fra reservoarstyring på feltet i Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 33 av 66

34 Bruk og utslipp av vannsporstoffer Det er ikke brukt vannsporstoffer på feltet i Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems. Testkjemikalier og enkelte andre produkter ligger ikke inne i Chems, og evaluering av disse er basert på tilsendt informasjon fra leverandør. I Chems-databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). I HOCNF oppgis nedbrytbarheten. Komponenter som oppnår mellom 20 og 60% nedbrytbarhet skal klassifiseres som Y-1, Y-2 eller Y-3. Y-1 forventes å brytes fullstendig ned, Y-2 vil degradere til ufarlige komponenter og Y-3 antas å ha miljøfarlige nedbrytningsprodukter. I tillegg til fokus på miljøfarlige kjemikalier, skal også substitusjon vurderes for gule og grønne kjemikalier. Det pågår en kontinuerlig dialog og et tett samarbeid med leverandørene for å kartlegge Y-klassingen og substitusjon innen disse. Aktivitetene vil dokumenteres i leverandørspesifikke substitusjonsplaner der hvert produkt vurderes. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid innen enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Sammen med leverandørbransjen vil man fokusere på mulige erstatninger for metanol og MEG. Videre vil man vurdere mulighetene for å redusere eksponering for respirabel kvarts inne bore- og sementeringskjemikalier. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 viser en oversikt over komponentene i det totale utslipp av kjemikalier på feltet, fordelt etter prioritert liste. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 34 av 66

35 klasse klasse Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn Grønn Svart 2 Svart Svart 4 Svart 6 Rød Rød 8 Rød Gul Fordelingen er vist grafisk i figur 5.1. Plonor 87,95 % Gule Vann 10,10 % Røde 1,95 % 0,00 % Figur 5.1 Samlet utslipp, fordeling Bore- og brønnkjemikalier Tabell Bore og brønnkjemikalier Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 35 av 66

36 SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn Grønn Svart 2 Svart Svart 4 Svart 6 Rød Rød 8 Rød Gul Forbruk av svart kjemikalie kan knyttes til gjengefettet Jet-Lube 21. Dette er et beredskapskjemikalie for boring som kun skulle benyttes dersom det oppstod problemer med bruk av mer miljøvennlige gjengefett. Høyt forbruk av røde kjemikalier kommer av boring av lange seksjoner på A-14 med oljebasert borevæske. Utslippsfordeling er vist grafisk i figur 5.2. Plonor 94,4 % Gule 5,6 % Figur 5.2 Samlet utslipp, fordeling 2008 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 36 av 66

37 5.3 Produksjonskjemikalier I tabell 5.3 er det gitt en oversikt over komponenter i produksjonskjemikalier fordelt etter prioritert liste. Tabell 5. 3 Produksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn Grønn Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul Fordelingen av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.3. Plonor 96,11 % Vann 2,66 % Røde 0,00 % Gule 1,23 % Figur 5.3 Fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene 2008 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 37 av 66

38 5.4 Injeksjonskjemikalier Det er ikke forbrukt eller sluppet ut injeksjonskjemikalier fra feltet i Rørledningskjemikalier I tabell 5.5 er det gitt en oversikt over komponenter i rørledningskjemikalier fordelt etter prioritert liste. Tabell 5.5 Rørledningskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Fordelingen av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.4. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 38 av 66

39 Plonor 100,00 % Figur 5.4 Fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene Gassbehandlingskjemikalier I tabell 5.6 er det gitt en oversikt over komponenter i gassbehandlingskjemikalier fordelt etter prioritert liste. Tabell 5.6 Gassbehandlingskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul Fordelingen av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.5. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 39 av 66

40 Gule 100 % Figur 5.5 Fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene Hjelpekjemikalier I tabell 5.7 er det gitt en oversikt over komponenter i hjelpekjemikalier fordelt etter prioritert liste. Tabell 5.7 Hjelpekjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 200 Grønn Grønn Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 40 av 66

41 Fordelingen av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.6. Vann 52,75 % Plonor 8,17 % Røde 0,00 % Gule 39,08 % Figur 5.6 Fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Transportrør for kondensat til terminalen på Kårstø blir tilsatt glykol (MEG) som hydrathemmer. MEG vaskes ut på Kårstø og vaskevannet sendes til Danmark for rensing. Kårstø har eksport tillatelse for vaskevannet som sendes til Danmark. I tabell 5.8 er det gitt en oversikt over komponenter i kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen fordelt etter prioritert liste Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 41 av 66

42 Tabell Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul Kjemikalier fra andre produksjonssteder Sleipner mottar ikke kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoarstyring Det er ikke forbrukt eller sluppet ut kjemikalier fra reservoarstyring i Vannsporstoffer Det er ikke brukt vannsporstoffer på Sleipner i Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 42 av 66