UTSLIPP FRA BORING...

Transkript

1

2

3

4

5 Dato Rev. nr. Innhold 1 STATUS Generelt Status for nullutslippsarbeidet UTSLIPP FRA BORING Boring med vannbasert borevæske Boring med oljebasert borevæske Boring med syntetisk borevæske UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN Utslipp av olje og oljeholdig vann Utslipp av tungmetaller og organiske komponenter BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER Samlet forbruk og utslipp Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Kjemikalier fra andre installasjoner (Bruksområde H) Kjemikalier for reservoarstyring EVALUERING AV KJEMIKALIER Samlet utslipp av kjemikalier Borekjemikalier Produksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som går med produksjonsstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Kjemikalier for reservoar styring RAPPORTERING TIL OSPAR Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter UTSLIPP TIL LUFT Forbrenningsprosesser Utslipp ved lagring og lasting av råolje Diffuse utslipp og kaldventilering AKUTTE UTSLIPP TIL SJØ OG LUFT Akutte oljeutslipp Akutte utslipp av kjemikalier og boreslam... 54

6 Dato Rev. nr. 8.3 Akuttutslipp til luft AVFALL Vedlegg... 59

7 Dato Rev. nr. 7 av 69 INNLEDNING Rapporten dekker utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra Veslefrikk i Kontaktpersoner hos operatørselskapet: Eli Dalland (tlf: )

8 Dato Rev. nr. 8 av 69 1 STATUS 1.1 Generelt Veslefrikk er et olje- og gassproduserende felt som ligger på norsk sokkel. Statoil er operatør på feltet. Eierfordelingen er : RWE Dea Norge AS: 13,5% Paladin Resources (Norway) Ltd: 27,0% Svenska Petroleum Exploration AS: 4,5% Statoil ASA: 18,0% Petoro AS: 37,0% Utvinningstillatelse PL052 for blokk 30/3 ble tildelt i I juni 1987 ble feltet vedtatt utbygd og satt i produksjon ved årsskiftet 1989/1990. Veslefrikk er bygget ut med en bunnfast brønnhodeplattform (plattform A) og en halvt nedsenkbar plattform med prosessanlegg og boligkvarter (plattform B). Oljen fra Veslefrikk blir transportert til land via A-plattformen på Oseberg-feltet og gjennom Oseberg Transportsystem (OTS) til råoljeterminalen på Sture. Tørrgassen blir transportert gjennom Statpipe til Emden. Reinjeksjonsanlegget for gass som ble satt i drift ved årsskiftet 96/97 muliggjør separasjon fra høytrykksbrønner i eget høytrykksanlegg. Våtgass fra høytrykksanlegget blandes med tørrgass og reinjiseres. I forbindelse med innfasing av Huldra i 2001 er prosesskapasiteten forandret med følgende oppgraderinger: Oljeproduksjonen er økt fra Sm 3 /d til Sm 3 /d. Gasskapasiteten er økt fra 1,85 mill Sm 3 /d til 3 mill Sm 3 /d. PUD for innfasing av kondensat fra Huldra ble godkjent i februar Olje/kondensat fra Huldra transporteres i rør til Veslefrikk for videre prosessering. Produksjonen fra Huldra startet den Produsert vann på Huldra med produksjonskjemikalier som er benyttet på Huldra går til utslipp på Veslefrikk, og er inkludert i denne rapporten.

9 Dato Rev. nr. 9 av 69 Oversikt over energiforbruk Oversikt over energiforbruk for feltet er vist i tabell 1.0a. Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Produksjonsdata for feltet På Veslefrikk var det 21 brønner i drift pr En vanninjektorer to gassinjektorer og tre produsenter var nedstengt ved årsskiftet. Det var revisjonsstans fra til Status produksjon som innrapportert til OD fremgår av tabell 1.0b. Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

10 Dato Rev. nr. 10 av 69 Produksjonsprognoser Etterfølgende figurer (figur 1.1, 1.2 og 1,3) viser historiske data ( ) og prognoser for olje-, gass- og vannproduksjon på feltet. Olje- og vannproduksjon fra Huldra som prosesseres på Veslefrikk er inkludert. Produksjonsprognoser tilsvarer de som innmeldt ifm RNB høsten O lje p ro d u k s jo n 5 4,5 4 3,5 Mill Sm3 o.e. 3 2,5 2 1,5 P ro d u se rt V F P ro g n o se V F 1 0, Figur 1.1: Produksjon G a s s p ro d u k s jo n 1 0,9 0,8 0,7 Miill m3 o.e 0,6 0,5 0,4 P ro d V F P ro g n o se V F 0,3 0,2 0, Figur 1.2: Produksjon av gass

11 Dato Rev. nr. 11 av 69 Vannproduksjon Mill m Produsert VF Prognose VF Tillegg prod/progn Huldra Figur 1.3: Vannproduksjon Oversikt over utslippstillatelser for feltet: Følgende utslippstillatelser er gitt for Huldra/Veslefrikk. Utslippstillatelse Dato Referanse Boring og Produksjon på feltene SFT 02/ Huldra og Veslefrikk Boring og Produksjon på feltene SFT 2002/ Huldra og Veslefrikk. Oversendelse av endret vedtak Utslipp av gassporstoff på Veslefrikk SFT 2002/ Bruk og utslipp av gassporstoff på Veslefrikk, A-22A SFT 2002/ Oversikt over overskridelser på feltet Følgende tabell viser en oversikt over overskridelser i utslippstillatelsen for feltet for år 2005, samt oversikt over avviksbehandling / varsling. Det har vært 3 hendelser med overskridelse av olje i vann i døgnprøve, og dette er varslet iht WR0015. Overskridelse av konsesjonsgrensen på 40 mg/liter for produsert vann i juni måned. Dette er avviksbehandlet i Synergi. Overskridelse av konsesjonsgrense på 40 mg/liter for spillvann i april. Dette er avviksbehandlet i Synergi.

12 Dato Rev. nr. 12 av 69 Tabell 1.1 : Oversikt over overskridelser i utslippstillatelsen Innretning Referanse Myndighetskrav Avvik Kommentar VFB RUH Statoil krav WR0015 AppD VFB RUH Statoil krav WR0015 AppD VFB RUH Statoil krav WR0015 AppD Overskridelse av oljeinnhold i døgnprøve Utslipp av 1350 kg over tillatt utslippsgrense Overskridelse av oljeinnhold i døgnprøve. Utslipp av 1191 kg over tillatt utslippsgrense Overskridelse av oljeinnhold i døgnprøve. Utslipp av 2171 kg over tillatt utslippsgrense VFB RUH SFT krav Overskridelse av konsesjonsgrensen på 40 mg/liter i juni. Månedsgjsn. 42,6 mg/liter VFB RUH SFT krav Overskridelse av konsesjonsgrense på 40 mg/liter for spillvann i april Månedskons var 57,77 ppm, totalt utslipp 207 kg Varslet Ptil Ustabil prosess. Varslet Ptil Ustablit anlegg ved oppkjøring etter revisjonsstans Varslet Ptil Ustabil prosess ved tilbakestrømning nav to brønner. Avviksbehandlet internt, siden oljeinnhold er lavere enn 55 mg/liter. Årsaken var ustablie prosessforhold i forbindelse med oppkjøring etter revisjonsstans. Avviksbehandlet internt, siden mengde utslipp er mindre enn 500 kg 1.2 Status for nullutslippsarbeidet Vi viser til oppdatert statusrapport angående nullutslippsarbeidet for Veslefrikk som ble sendt til SFT den I ettertid er det sendt informasjon til SFT, datert I henhold til 0-utslippsarbeidet for Veslefrikk var det anbefalt å installere Pect-F for å forbedre vannrensningen i hydrisyklonene. Det er installert tie-in punkt for Pect-F. Videre vurderinger i 2005 har skapt tvil om Pect-F gir den nødvendige forbedringen av produsert vann. Derfor pågår det nå en revurdering av denne anbefalingen. Pect-F vil kun gi en marginal effekt, og derfor vurderes også andre løsninger. Dette arbeidet vil bli ferdigstilt i løpet av mars Det er i løpet av 2005 utført en rekke prosessmessige forbedringer, og dette er beskrevet i kap 3.1.

13 Dato Rev. nr. 13 av 69 I 2004 ble det utført en test for å stenge av vannproduserende sone i brønn A-16. Resultatet var positivt. Ved årsskiftet 2005/2006 ble det utført en ny test med vannavstengende kjemikalier, av et annet konsept i brønn A-10B. Disse kjemikaliene var klassifisert i gul kategori. Resultatet tilsvarte ikke forventningene, og det vil bli søkt etter andre alternativ. Utskiftning av kjemikalier som ikke er miljømessig akseptable. Det arbeides i Veslefrikk med utskiftning av kjemikalier som ikke er miljømessig akseptable i henhold til gjeldende definisjon. Arbeidet gjøres i samarbeid med andre lisenser i Statoil. De faste kjemikalieleverandørene har utarbeidet utfasingsplaner for sine kjemikalier. Status for arbeidet for Veslefrikk fremgår av tabell 1.2. Svarte kjemikalier. Gjengefettet Lube Seal ble benyttet i forbindelse med at liner skulle settes på brønn A-8B. Produktet gikk ikke til utslipp. Det er benyttes svart gjengefett på foringsrør. Det gjelder produktene Jet lube 21 og Jet Lube Kopper Cote. Svart gjengefett skal bare unntaksvis benyttes, og det søkes erstatning. Bestolife 3000, (svart) ble skiftet ut med produktet Bestolife 3010 Ultra sommeren 2004, som har rød kode, og dette har vært vanlig gjengefett for borestreng i Det er funnet en gul erstatning for dette produktet, som beskrevet under røde kjemikalier. Ettersom de fleste brønner bores med oljebasert borevæske, er det bare en liten andel av forbrukt gjengefett som er gått til utslipp. Røde kjemikalier Det er testet ut erstatning for den røde avleiringsinhibitoren SA860A. Erstatningsproduktene heter Gyptron SA 1810 og Gyptron SA1820, og begge produktene har gul kategori. Den siste jobben med SA 860A ble pumpet i A-9A i september Etter dette er det kun benyttet SA1820. I noen brønner kombineres SA1820 med SA1810 som er en "bridging agent", dvs. en slags lim som bedrer adsorpsjonen på reservoarsteinen og forlenger levetiden til behandlingen. Nylig har vi også kombinert SA1820 med en "mutual solvent", SA2010, som motvirker redusert produktivitet etter BMA. SA1810 og SA2010 er ikke kompatible, så vi må velge en av disse sammen med SA1820. På grunn av at det problemer med å analysere for mengde av SA1820 i produsert vann, vet man ikke når det er for lite inhibitor i en brønn og følgelig er det vanskelig å optimalisere tidspunkt for ny behandling. Vi leter derfor kontinuerlig etter bedre kjemikalier, og pr. idag testes et produkt som har test-navnet T1422. Ang. gjengefett på borestreng ble produktet Bestolife 3010 Ultra tatt i bruk i Dette har rød kode. Produktet Jet Lube NCS-30 ECF ble testet ut i desember 2005, og målsetningen er å ta dette gjengefettet i bruk under forutsetning av det er teknisk akseptabelt. Skumdemperen Dyno DF 550 er fra årsskiftet 2005/2006 erstattet med produktet T = DF 9075, som har gul kategori. CI-28: Et erstatningsprodukt for CI-28 som møter miljøkravene har blitt identifisert og har fått produktnavnet CI-33. Denne kandidaten har blitt teknisk vurdert for å se om produktet møter kravene til korrosjonskontroll i de områder CI-28 bruker per i dag - med meget lovende resultater. Derfor forventes det at CI-28 blir utfaset innen 1.halvår 2006 Nye sementkjemikalier. CFR -03 er erstattet med CFR-08. Utskiftning av sementkjemikalier Halad 413 L og Halad 600LE+ startet i 2004, og er ikke

14 Dato Rev. nr. 14 av 69 ferdigstilt. Det pågår en gradvis utskiftning avhengig av tekniske forhold. Det er planlagt fullstendig utfasning innen utgang av Produktene går ikke til utslipp, ettersom overskuddskjemikalier blir reinjisert. Tabell 1.2: Oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for utskiftning Substitusjonskjemikalie Vilkår stilt Status utfasing Nytt kjemikalium Dyno DF kvartal 2005 T =DF9075 Sementkjem. Halad 344L Intern vurdering, likestilt med Halad 600 LE Ikke benyttet i 2005 CFR-3L kvartal 2005 CFR- 8L (gul) Halad 600 LE Årsskiftet 2005/2006 Gradvis utfasning Er delvis erstattet i 2005 Halad 413L Intern vurdering Årsskiftet 2005/2006 Gradvis utfasning FDP-C703 (gult) Er delvis erstattet Zone sealant Årsskiftet 2005/2006 Gradvis utfasning FDP-C731 (gult). Det brukes bare i skum-sement. Kompletterings kjem SA860A Er utfaset Gyptron SA 1810 (gul) Gyptron SA 1820 (gul). Det er identifisert erstatningsprod for Gyptron SA 1820, med betegnelse T1422. CI-28 Intern vurdering Nytt produkt er identifisert og testes ut, CI-33 Oljebasert borevæske: Versavert PE Ny vurdering pr (oljebasert borevæske) Versavert SE Ny vurdering pr (oljebasert borevæske) Versavert F Ny vurdering pr (oljebasert borvæske) Bentone 128 Ny vurdering pr (oljebasert borevæske) Versatrol (oljebasert borevæske) Versavert Vis (oljebasert borevæske) Gjengefett: OCR 325 AG Inneholder røde men ikke Ikke tidfestet Jet Lube Kopr Cote Lube Seal svarte komponenter Inneholder svarte komponenter som kobber og petroleum base Inneholder svarte komponenter. Benyttes helt unntaksvis Ikke tidfestet Ikke tidfestet

15 Dato Rev. nr. 15 av 69 Bestolife 3010 Ultra Rød Ved utgangen av 2005 Jet Lube NCS-30 ECF Er testet ut i desember. Målsetningen er at dette skal være erstatningsprodukt når det er teknisk kvalifisert. Hjelpekjemikali er Flowzan L (Lav prioritering pga tilsetn til kaksslurry som reinjiseres)

16 Dato Rev. nr. 16 av 69 2 UTSLIPP FRA BORING Brønnstatus. Brønnoperasjoner (boreoperasjoner) som er gjennomført på feltet i 2005 er listet opp i tabell 2.1 og 2.2. Aktiviteten forventes å bli på omtrent samme nivå de nærmeste årene med boring av sidesteg i gamle brønner. Det betyr at det i hovedsak bare benyttes oljebasert borevæske. Brønnseksjoner som er ferdig ved årets utgang er inkludert i rapporteringen. 2.1 Boring med vannbasert borevæske Vannbasert borevæske er benyttet ved plugging av brønn 30/3-A-16 og boring av 17 1/2"-seksjon og 6 seksjon i brønn 30/3-A-16A. Det er også benyttet vannbasert borevæske ved rekomplettering av brønn 30/3-A-17A. Tabell 2.1: - Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 30/3-A VESLEFRIKK A 30/3-A-16 A 30/3-A-17 A VESLEFRIKK A VESLEFRIKK A Tabell Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 30/3-A VESLEFRIKK A 30/3-A-16 A 30/3-A-17 A VESLEFRIKK A VESLEFRIKK A Boring med oljebasert borevæske Boring med oljebasert borevæske fremgår av følgende tabell. Det er boret sidesteg med følgende brønnbetegnelser, 30/3-A-08B, 30/3-A-16A og 30/3-A-19B. Oljebasert borevæske er også benyttet ved re-entry av brønn 30/3-A-19A.

17 Dato Rev. nr. 17 av 69 Tabell Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 30/3-A-16 A 30/3-A-19 A 30/3-A-19 B VESLEFRIKK A VESLEFRIKK A VESLEFRIKK A 30/3-A-8 B VESLEFRIKK A Tabell Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning 30/3-A-16 A 30/3-A-19 A 30/3-A-19 B VESLEFRIKK A VESLEFRIKK A VESLEFRIKK A 30/3-A-8 B VESLEFRIKK A Boring med syntetisk borevæske Det er ikke benyttet syntetisk borevæske på Veslefrikk i år Tabell Boring med syntetisk borevæske Brønnbane Ikke aktuelt Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning

18 Dato Rev. nr. 18 av 69 Tabell 2.6 Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske Brønnbane Lengde (m) Ikke aktuelt. Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generet Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning Tabell Borekaks importert fra felt Væsketype Importert fra annet felt Ikke aktuelt. Boreaktiviteter i 2005 fremgår av tabell 2. 8: Innretning Brønnbane Seksjon Vannbasert Oljebasert VFA 30/3-A-08B 8 ½ Oljebasert 12 ½ Oljebasert 30/3-A-16 Cut and pull Vannbasert 30/-3-A-16A 17 ½ Vannbasert 30/3-A-16A 12 ¼, 8 ½ Oljebasert 30/3-A-16A 6 Vannbasert, Formiatbasert 30/3-A-17A Rekomplettering Vannbasert 30/3-A-19A Reentry, milling Oljebasert 30/3-A-19B 8 ½ Oljebasert 30/3-A-19B 6 Oljebasert Tabell 2.8 Boreaktiviteter i 2005

19 Dato Rev. nr. 19 av 69 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Utslipp av oljeholdig vann fra Veslefrikk kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann fra Veslefrikk B. Spillvann fra Veslefrikk B. Produsert vann fra Huldra Tabell 3.1 gir en oversikt over samlede utslipp fra hver utslippstype fra feltet i Månedsoversikt for hver utslippstype er gitt i vedlegg. Tabell Utslipp av olje og oljeholdig vann Tabell Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsent rasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmen gde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksporter t vannmen gde (m3) Import ert vannm engde (m3) Vann i olje eksportert Produsert Fortregning Drenasje Jetting Renseanlegget for produsert vann mottar vann fra test separator, 1. trinn separator og den elektrostatiske vannutskilleren i hovedprosessen. Vannet går via hydrosyklonenheter til produsert vann avgassingstanker før det ledes over bord. For å øke fleksibiliteten ved håndtering av vann fra den elektrostatiske vannutskilleren, ble det sommeren 1999 installert et parallelt løp mot den nye hydrosyklonpakken. Derved kan vann fra denne ledes mot begge hydrosyklonene (se fig 3.1.a). Dette øker også fleksibiliteten i forbindelse med jetting. Det er separat vannrenseanlegg på Veslefrikk for brønnstrøm fra Huldra. Brønnstrøm fra Huldra blir ledet til Huldra inletseparator, hvor vann, olje og gass blir separert. De produserte vannmengdene er små, og maksimum vannproduksjon er estimert til ca 2000 m3/dag. Gjennomsnittlig vannproduksjon fra Huldra i 2005 var ca 770 m3/dag.

20 Dato Rev. nr. 20 av 69 Prinsippeskisse av anlegg for produsert vann er vist i figur 3.1. Figur 3.1 Prinsippskisse av produsertvann anlegg. In le t S e p a ra to r, 2 0 -V A s ta g e S e p a ra to r, 2 0 -V A 0 3 H uldra Inlet S e p a ra to r, 2 0 -V A 0 7 P ro d u c e d W a te r R e tu rn P u m p, 4 4 -P A 0 1 C o a le s c e r, 22 -V J01 P ro d u c e d W a te r D e g a s s in g D ru m 4 4 -V D 0 1 P ro d u c e d W a te r D e g a s s in g D ru m 4 4 -V D 0 2 P ro d u c e d W a te r to S e a H u ld ra P ro d u c e d W a te r D e g a s s in g D ru m 4 4 -V D 0 3 P ro d u c e d W a te r to S e a Te s t S e p a ra to r, 2 0 -V A 0 1 Spillvann på Veslefrikk A er hovedsakelig avfall fra boreoperasjoner, som er vanskelige å behandle i et spillvannsystem. I hovedsak blir dette spillvannet reinjisert sammen med borekaks. I perioder hvor det ikke foregår boring og det ikke kommer spesielt mye skitt inn på systemet, blir spillvannet sendt over på Veslefrikk B for prosessering i spillvannsystemet der. Fra spillvannsystemet på Veslefrikk B blir vannet pumpet fra spillvannsseparator gjennom hydrosyklonpakke og via et utløpskammer til sjø. Måleprogram Prøver for olje- i- vann analyser samles opp 3 ganger i døgnet til en døgnprøve. Prøvene analyseres på plattformlaboratoriet i henhold til IR-flatcelle metoden. Prøvene ekstraheres med pentan, og ekstraktet kromatograferes gjennom florisil og natriumsulfat før analyse på Infracal. Bruk av freon er opphørt i henhold til nye krav. Det er utført korrelasjonstester mellom Infracal-analysen og den nye standard-metoden NS-EN ISO , men plattformene rapporterer ukorrelerte Infracal-verdier. Analysene blir gjennomført av Statoil personell, samt personell fra PKS, Mongstad.

21 Dato Rev. nr. 21 av 69 I henhold til rutine sendes kontrollprøve av produsert vann til uavhengig laboratorium (PKS, Mongstad) en gang månedlig. Egne og uavhengige analyser sammenlignes med kriterier for reproduserbarhet gitt i WR Årlig uavhengig kontroll av prøvetaking og analyse på plattformen ble utført i november 2005 av West-Lab. En representant fra West-Lab gjennomgikk prosedyrer, tok prøver og analyserte for olje i vann parallelt med plattform personell, samt at parallelle prøver ble sendt til West-Lab's laboratorium i Stavanger. Hovedinntrykket fra West- Lab var at utførelse av analyse av olje-i vann på Veslefrikk B fungerer tilfredstillende. Resultater og tiltak for å forbedre vannkvaliteten Resultatene av månedsgjennomsnitt for produsert vann og spillvann er vist i vedlegg. Oljeutslipp i forbindelse med jetting er inkludert i målingene. Vannproduksjonen på Veslefrikk er økende, prognosene framgår av fig 1.3. Total vannproduksjon i 2005 var 4,4 mill m3. Dette er noe lavere enn i 2004, pga av nedstengning/redusert produksjon sommer/høst Kapasiteten for vannbehandling på Veslefrikk B er oppgradert til m3/dag. Det er gjennomført en grundig gjennomgang av prosessanlegget for å avdekke problemene og iverksette tiltak. Når det gjelder pågående aktiviteter i 2005 er det utarbeidet en handlingsplan som beskriver aktiviteter for å nå målet i henhold til 0-utslippsarbeidet: I forhold til denne planen en følgende gjennomført: Kompetanseoppbygging av driftspersonell. Det er blitt avholdt work-shops for operatørene ute, for å bedre forståelsen for drift av anlegget. Kjemikalieprogrammet er blitt revurdert, og følgende er utført: Fjernet bruk av korrosjonshemmer Gjennomført uttesting av emulsjonsbrytere Optimalisering av kjemikalieinjeksjon og plassering av injeksjonspunkt for flokkulant pågår. Robustgjøring og drift av anlegget: Det er fokusert på reingjøring av anlegget, samt rengjøring og utskiftning av dyser i hydrosykloner. Det er opprettet egen logg og sjekkliste for optimal drift av anlegget og for å kunne foreta nødvendige inngrep i prosessen. Det er installert nye dreneringspunkter fra hydrosykloner for å lette reingjøring. Det har vært utskiftning av ventiler for å forenkle tilbakespyling av hydrosykloner. Ved ustabilitet i oljeprosessen har brønner med høyt vannkutt blitt nedstengt/redusert for å få kontroll på produsert vann.

22 Dato Rev. nr. 22 av 69 Videre arbeid: Det er i januar 2006 installert online olje i vann analysator. Denne er installert nedstrøms innlet separator og skal være til hjelp for å gjøre hurtige inngrep ved dårlig produsert vann til hydrosykloner. Vurdering av tiltak og gjennomføre testing for å forbedre flotasjon i avgassingstanker pågår. Ny innmat i testseparator forventes å gi en bedre olje/vann separasjon og denne skal installeres i januar Automatisk tilbakespyling av hydrosykloner er til vurdering for installasjon i løpet av Formålet er å opprettholde effektiviteten for hydrosykloner og i tillegg bedre arbeidsmiljøet for operatører. Utskiftning av linere til ny type(cds) i hydrosykloner vurderes. Test av aksial type linere skal utføres på Veslefrikk 1. kvartal Generelt viser disse til god effektivitet ved lave trykkfall og reduserer faren for erosjon. Det er igangsatt et mulighetsstudium for reinjeksjon av produsert vann (totalt eller delvis til Utsira). Vurdering av installasjon av Epcon (ett steg) nedstrøms avgassingstank. Denne mulighetsstudien er planlagt ferdigstilt i mars Det er også igangsatt mulighetsstudium for alternativ deponering av scrubber-vann som inneholder rester av H2S-fjerner. Reduksjon av olje via produsert vann har høy fokus i HVF. Det inngår i HMS programmet for plattformen. Det inngår også som tiltak i fra Strategi til handling for Veslefrikk for 2006 og som KPI på måltavlen for Veslefrikk RE. Måltallet for 2005 er 15 ppm. Figurene 3.2, 3.3 og 3.4 viser grafiske fremstillinger av utviklingen av produsert vann, oljeutslipp i produsert vann om mengde olje som er gått til utslipp i perioden fra 1990 til Vannproduksjon, Veslefrikk og Huldra mill m Figur 3.2 Utvikling av mengde produsert vann sluppet ut.

23 Dato Rev. nr. 23 av 69 Oljeinnhold i produsert vann, Veslefrikk og Huldra ppm Figur 3.3 Utviklingen av oljekonsentrasjon i produsert vann Plattformen hadde fokus på å forbedre vannkvaliteten for 2003, og årsgjennomsnittet for 2003 ble 28,1 mg/liter. Dette var en forbedring på ca 5 ppm sammenlignet med Resultatet for 2004 ble 30 mg/liter, og for 2005 var det 28,5 ppm. Utslipp ved jetting er inkludert i resultatene for produsert vann. Oljeutslipp i produsert vann Tonn Figur 3.4 Utvikling av totalt utslipp av olje i vann Oljeutslippet fremgår av tabell

24 Dato Rev. nr. 24 av 69 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Økningen av utslipp av olje med prod. vann fra 1990 til 1997 skyldes økning i total vannproduksjonen. Nedgang i oljeutslipp i tonn fra 1997 til 1998 skyldes forbedret årsgjennomsnitt for olje i prod.vann. For 1999 var vannproduksjonen lavere enn i 1998, på grunn av produksjonsstans i 3 måneder sommeren Dette medførte reduksjon i utslipp av olje i På grunn av høyere vannproduksjon, ser man økning av det totale oljeutslippet. Vi ser en forbedring av resultatet for 2003 med reduksjon av oljeutslipp på ca 20 tonn. Dette skyldes både reduksjon av innhold av olje i prod. vann og lavere vannproduksjon. Økning av oljeutslipp i 2004 skyldes øket vannproduksjon og øket innhold av olje i vann. For 2005 er oljeutslipp redusert, det skyldes redusert vannproduksjon og noe forbedret olje i vann. 3.2 Utslipp av tungmetaller og organiske komponenter Vannprøver for analyse ble tatt ved to forskjellige tidspunkt, henholdsvis i mai og oktober. For beregning av konsentrasjon av de forskjellige komponentene i den totale vannproduksjonen er analysedata beregnet med ca 7% vannstrøm fra Huldra og 93% fra Veslefrikk. Tungmetaller er analysert hos Analytica ved hjelp av ICP/SMS, modifisert EPA og Prøvene er filtrert, men ikke oppsluttet. For kvikksølv er prøvene oppsluttet i mikrobølgeovn for å unngå inteferens fra olje. For kvantifisering er det benyttet atomfluorescens. Deteksjonsgrense for kvikksølv er 0,002 µg/l. For de øvrige tungmetaller varierer deteksjonsgrensen fra 0,05 µg/l til 2 µg/l. BTEX og organiske syrer er analysert hos West-Lab etter metode M-24 basert på GC-FID med "Headspace" injektor. Deteksjons- grensen er henholdsvis 0,02 mg/l for BTEX og 5 mg/l for de organiske syrene. NPD og PAH er analysert hos West-Lab etter metode M-036 basert på GC/MS og fenoler er analysert hos Batelle (USA) ihht Mod EPA Deteksjonsgrensen er 0,01µg/l for NPD, PAH og fenoler. Radioaktivitet i produsert vann er analysert av IFE. Oversikt over alle komponentene i produsert vann er vist i vedlegg, tabell til Utslipp av tungmetall Utslippene av tungmetall er beregnet på bakgrunn av tungmetallanalyse av produsert vann fra plattformen i Utslipp av tungmetall er vist i tabell

25 Dato Rev. nr. 25 av 69 Utslipp, fordeling 6,6% 2,5% 3,2% 40,0% 12,3% 20,4% 14,3% 0,7% Arsen Kadmium Bly Kobber Krom Nikkel Kvikksølv Sink Figur 3.5: Fordeling av tungmetallinnhold i produsert vann Produsert vann fra Huldra inneholder spesielt høyt innhold av Ba, i størrelse 500 g/m3. Også innhold av andre tungmetallene er høyere i vann fra Huldra enn fra Veslefrikk, men den totale vannproduksjonen fra Huldra er lav. Utslipp av tungmetall med produsert vann Kg Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Figur 3.6: Oversikt over utslipp av tungmetall i perioden 1997 til 2005.

26 Dato Rev. nr. 26 av 69 Utslipp av organiske komponenter Tabell til viser innhold av BTEX, PAH, PAH-forbindelser, sum NPD, Sum 16 EPA-PAH (med stjerne), fenoler og alkylfenoler og organiske syrer med produsert vann. Figur 3.7 viser fordeling av organiske komponentene i det produserte vannet. Fordeling av organiske komponenter i produsert vann 2 % 9 % 2 % 1 % Alkylfenoler BTEX Fenoler PAH inkl NPD Karboksylsyrer 86 % Figur 3.7: Fordeling av utslipp av PAH-forbindelser, BTX, fenoler, alkylfenoler og karboksylsyrer med produsert vann 2005 Organiske syrer utgjør hovedmengden av organiske komponenter i produsert vann, med ca 85%. Av disse utgjør eddiksyre hovedvekten med et innhold på 127 g/m3. Disse har liten miljømessig effekt. Sammenligning av innhold av organiske komponenter i produsert vann i perioden er vist i figur 3.8.

27 Dato Rev. nr. 27 av 69 U tslipp av o rganiske kom ponen ter i produsert vann 1 200,00 Tonn 1 000,00 800,00 600,00 400,00 200,00 A lky lfenoler B TE X Fenoler P A H inkl NP D K arbok sy ls yrer 0, Figur 3.8: Sammenligning av utslipp i perioden 1996 til 2005 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen Xylen Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* 0.00 C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* Antrasen* 2.08 C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren 5.90 Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen 0.76

28 Dato Rev. nr. 28 av 69 Acenaftylen* Acenaften* 9.56 Fluoren* Fluoranten* 1.53 Pyren* 3.01 Krysen* 0.77 Benzo(a)antrasen* 0.44 Benzo(a)pyren* 0.06 Benzo(g,h,i)perylen* 0.10 Benzo(b)fluoranten* 0.40 Benzo(k)fluoranten* 0.04 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.05 Dibenz(a,h)antrasen* Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA- PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler 323 C5-Alkylfenoler 63 C6-Alkylfenoler 3 C7-Alkylfenoler 5 C8-Alkylfenoler 6 C9-Alkylfenoler Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5)

29 Dato Rev. nr. 29 av 69 Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 16.8 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Organiske syrer Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 2.7 Bly 1.0 Kadmium 1.3 Kobber 5.0 Krom 8.3 Kvikksølv 0.3 Nikkel 5.8 Zink 16.3 Barium Jern Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Radioaktivt utslipp (bq) Gruppe Radioaktivitet 226Ra Radioaktivitet 228Ra Forbindelse Radioaktivitet 210Pb

30 Dato Rev. nr. 30 av 69 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 viser en oversikt over total forbruk og utslipp av kjemikalier på Veslefrikk i år Totalt forbruk av kjemikalier på Veslefrikk var 4345 tonn. Utslipp av kjemikalier fra Veslefrikk var ca 1900 tonn, inkludert kjemikaliene som følger produksjonsstrømmen fra Huldra, 678 tonn. Figur 4.1 a gir en oversikt over totalt kjemikalieforbruk og utslipp i perioden 1997 til Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap 4, 5, 6 samt vedlegg. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoar styring Forbruk og utslipp av kjemikalier Tonn Forbruk Uts lipp Figur 4.1: Forbruk og utslipp av kjemikalier i perioden 1997 til 2005

31 Dato Rev. nr. 31 av 69 Det totale kjemikalieforbruket er redusert sammenlignet med 2004, det skyldes lavere boreaktivitet og redusert produksjon. Utslipp av kjemikalier er omtrent på samme nivå som for Kjemikaliemengden overført fra Huldra er noe lavere enn i 2004, pga noe lavere produksjon. Forbruk og utslipp av kjemikalier pr. prod enhet o.e. 6 kg/sm3 o.e. Prod HC-prod (mill o.e.) F orbruk Utslipp T otal HC-prod (mill o.e.) Figur 4.2: Forbruk og utslipp av kjemikalier pr produsert enhet i perioden 1997 til Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i tabell Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFT's standard funksjonsgrupper. Alle verdiene er oppgitt i tonn. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i vedlegg. Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver jobb. Utslipp av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanse av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet, fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes for brønnstimulering er rapportert under bore- og brønnkjemikalier. Figur 4.3 viser en sammenligning av forbruk og utslipp av borekjemikalier i perioden 1997 til 2005.

32 Dato Rev. nr. 32 av 69 Tabell Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Oksygenfjerner Flokkulant Gasstørkekjemikalier Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) ph regulerende kjemikalier Emulsjonsbryte Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Tensider Leirskiferstabilisator Emulgeringsmiddel Gjengefett Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Oljebasert basevæske H2S Fjerner Andre F o rb ru k o g u ts lip p a v B & B -k je m ik a lie r Tonn F o rb ru k U t s lip p Figur 4.3: Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i perioden 1997 til 2005

33 Dato Rev. nr. 33 av 69 Forbruk og utslipp av B&B-kjemikalier pr. prod enhet (kg/sm3 o.e. produsert ) Kg/Sm3 o.e.produsert Total HC-prod (mill o.e.) Forbruk Utslipp Total HC-prod (mill o.e.) Figur 4.4: 2005 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier pr produsert enhet i perioden 1997 til 4.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Modellen består av et regneark som ved hjelp av en rekke felt spesifikk informasjon beregner mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Kilden til disse koeffisientene er enten log Pow verdier hentet fra HOCNF skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hvert felt og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fåes ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: 1. kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, dvs kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. 2. kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, dvs en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene.

34 Dato Rev. nr. 34 av 69 I vedlegg 10.5 tabellene er vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde, etter funksjonsgruppe. Forbruk og utslipp av produksjonskje mikalie r Tonn Forbruk U ts lipp Figur 4.5: Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i perioden 1997 til 2005 Tabell Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Flokkulant Emulsjonsbryte Andre Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Kjemikalier tilsettes injeksjonsvannet primært for å hindre mikrobiell betinget korrosjon forårsaket av vekst av sulfatreduserende bakterier. Normalt er det ikke utslipp av injeksjonsvann, men under uforutsette nedstegninger og igangkjøring av injeksjonspumpene vil imidlertid noe vann slippes ut. Utslipp av kjemikalier skyldes periodevis spyling av separatorene og avgassingstankene med injeksjonsvann. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier er oppgitt i tabell Kjemikalieforbruket for injeksjonskjemikalier følges kontinuerlig opp av prosessteknikker. Ved avslutning av hver uke summeres forbruket, og laboratorieteknikker legger forbruket inn i Teams/miljøregnskap.

35 Dato Rev. nr. 35 av 69 Tabell Samlet forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Avleiringshemmer Skumdemper Oksygenfjerner Etterfølgende figur viser en sammenligning av forbruk av injeksjonskjemikalier i perioden 1997 til Forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier Tonn Forbruk Utslipp Figur 4.6: Forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier i perioden 1997 til Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Det er ikke benyttet rørledningskjemikalier på Veslefrikk feltet i Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Stor andel av metanol benyttes i forbindelse med reinjeksjon av gass. Trietylenglycol brukes i gasstørkeanlegget. H 2 S-fjerner doseres i gassen for å sikre at kravet om max. 2,5 ppm i salgsgassen blir overholdt. Utslippene av H 2 S-fjerner er beregnet ut fra målinger, mens utslippene av metanol og trietylenglycol er basert på beregninger.

36 Dato Rev. nr. 36 av 69 Kjemikalieforbruket for gassbehandlingskjemikalier følges kontinuerlig opp av prosessteknikker. Ved avslutning av hver uke summeres forbruket, og laboratorieteknikker legger forbruket inn i Teams/miljøregnskap. Forbruk og utslipp for feltet i 2005 er vist i tabell Tabell Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 7 Hydrathemmer Gasstørkekjemikalier H2S Fjerner Figuren nedfor viser forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier i perioden Kjemikalieforbruket for gassbehandling er noe redusert i 2005 sammenlignet med Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier Tonn Forbruk Utslipp Fig 4.7: Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier, 1997 til Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Tabell viser en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier på feltet. Tabell Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer Vaske- og rensemidler Andre

37 Dato Rev. nr. 37 av 69 Vaskekjemikalier for grovvask i boreområdet blir samlet i lukket drenering, og reinjiseres sammen med oljeholdig kaks. Grafisk fremstilling av forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier er vist i følgende figur. Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Tonn Forbruk Utslipp Fig 4.8 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Som tidligere år tilsetter ikke Veslefrikk kjemikalier til eksportstrømmen. 4.9 Kjemikalier fra andre installasjoner (Bruksområde H) Veslefrikk mottar gass/olje tilsatt kjemikalier fra Huldrafeltet. Forbruk og utslipp av kjemikalier er vist i tabell og figur 4.9. Utslippene på Veslefrikk er noe redusert, på grunn av lavere produksjon i 2005 sammenlignet med Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 3 Avleiringshemmer Hydrathemmer H2S Fjerner

38 Dato Rev. nr. 38 av 69 Utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder (Huldra) Tonn Utslipp Figur 4.9: Forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre installasjoner i perioden 2001 til Kjemikalier for reservoarstyring Det er benyttet sporstoffet Fluorobenzozyre, som er i gul kategori. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra reservoar styring ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 37 Andre Tabell Forbruk og utslipp av vannsporstoffer Handelsnavn Forbruk (kg) Utslipp (kg) Injisert (kg) 4-Fluorobenzosyre løsning

39 Dato Rev. nr. 39 av 69 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER 5.1 Samlet utslipp av kjemikalier Tabell 5.1 viser en samletabell over totalt kjemikalieutslipp på Veslefrikk. Tabellen viser totalt mengde komponenter sluppet ut fordelt etter miljøkriterier, basert på informasjon i datasystemet Chems. Untatt her er WT 1-WF og Temblock 50 som er klassifisert ihht HOCNF da produktene pt ikke foreligger i Chems. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 1 Svart 2 Svart Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Følgende figur viser fordeling av totalt utslipp av kjemikalier fordelt etter miljøegenskaper.

40 Dato Rev. nr. 40 av 69 Totalt utslipp av kjemikalier, fordelt etter miljøegenskaper Vann Kjemikalier på PLONOR listen 34 % 21% 45 % Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Figur 5.1: Andre Kjemikalier Totalt utslipp av kjemikalier, fordelt på miljøkategorier Utslipp av kjemikalier regnet i prosent av totalt utslipp er vist i figur 5.1a. Ved beregning av prosent fordeling er vann ikke inkludert. Det er ikke gått til utslipp svarte kjemikalier i Dette er en reduksjon fra 3,9 tonn i 2002 og 0,21 tonn i Det benyttes svarte kjemikalier som gjengefett på borestreng i helt spesielle situasjoner. Det gule produktet Jet Lube NCS-30 ECF er testet ut med godt resultat i desember 2005, og skal være normalt være første valg som gjengefett på borestreng. Utslipp av røde kjemikalier utgjør 6,5 tonn, eller 0,34 % av totalt utslipp. Største delen av dette er kjemikalier med biodegradering under 20%. Dette gjelder kjemikalier som benyttes for å forhindre avleiring i brønnene, SA860A. I 2004 utgjorde utslipp av kjemikalier i rød kategori 2,28%. Sum gule og grønne kjemikalier utgjør nær 100 % av totalt utslipp fra Veslefrikk i Det kan kommenteres at den store andel grønne kjemikalier i perioden 2000 til 2002 representerer kjemikalier (glykol) som ble benyttet på Huldra som hydratinhibitor i forbindelse med oppstart av rørledningen. U tslipp av kjem ikalier, fo rd elt p å m iljø katego rier % av utslipp S varte Rød Gul Grønn Figur 5.1a: Utslipp av kjemikalier, fordelt på miljøkategorier.

41 Dato Rev. nr. 41 av Borekjemikalier I tabell 5.2 er det gitt en oversikt over komponenter i borekjemikaliene fordelt etter miljøkriterier. Fordelingen er vist grafisk i figur 5.2. Tabell Bore og brønnkjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 1 Svart 2 Svart Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Fordeling av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.2. Utslipp av borekjemikalier fordelt etter miljøegenskaper Vann Kjemikalier på PLONOR listen 7 % Hormonforstyrrende stoffer 44 % Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 48 % To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Figur 5.2: Fordeling av utslippene i henhold til miljøklassifisering