Årsrapport 2003 Utslipp fra Åsgardfeltet

Transkript

1

2 Tittel: Årsrapport 2003 Dokumentnr.: Kontraktsnr./prosjektnr.: Arkivnr.: HNO ÅSG MYN 0148 Gradering: Åpen Distribusjon: Kan distribueres fritt Utgivelsesdato: Rev. dato: : Eksemplarnr.: Forfatter(e)/Kilde : Kristin Øye Omhandler (fagområde/emneord): til sjø, utslipp til luft, avfall Merknader: Trer i kraft: Oppdatering: Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Status Feltets status Olje, gass og vannproduksjon i Gjeldende utslippstillatelser for boring og produksjon på Åsgard Oppfølging av utslippstillatelsen Miljøprosjekter Status nullutslippsarbeidet fra boring av oljeholdig vann inklusive vannløste oljekomponenter og tungmetaller av olje Prøvetaking og analyse av produsert vann Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Bruk og utslipp av vannsporstoffer Evaluering av kjemikalier Oppsummering av kjemikaliene Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som går med eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Vannsporstoffer Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser...43

4 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter til luft Forbrenningsprosesser ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoffer Akutte utslipp Akutte oljeutslipp Akutte utslipp av kjemikalier og borevæske Akutte utslipp til luft Avfall Vedlegg...53

5 Side 1 av 67 Innledning Denne rapporten er utarbeidet i henhold til SFTs retningslinjer for årsrapportering for petroleumsvirksomheten. Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft samt håndtering av avfall fra Åsgardfeltet i Kontaktperson: Kristin Øye, telefon ( [email protected]).

6 Side 2 av 67 1 Status 1.1 Feltets status Åsgard ligger på Haltenbanken, omlag 200 km utenfor kysten av Trøndelag og 50 km sør for Heidrunfeltet. Åsgardfeltet består av tre forekomster, og ligger innenfor et område som er rundt 60 km bredt og vel 20 km langt. Til sammen består Åsgard av gassforekomsten Midgard og de to forekomstene Smørbukk og Smørbukk Sør med både olje og gass. Utvinnbare reserver er omlag 215 milliarder kubikkmeter gass og 116 millioner kubikkmeter olje og kondensat. Feltet er reservoarmessig komplekst med høyt trykk og høy temperatur. Dette er forhold som setter nye og strenge krav til design og drift av brønner. Åsgard er en av gigantene på norsk sokkel, når det gjelder reserver, investeringer og teknologiske utfordringer. Åsgardfeltet består av et produksjonsskip (Åsgard A) for olje, en flytende plattform for produksjon av gass og kondensat (Åsgard B) og et lagerskip for kondensat (Åsgard C). I tillegg er verdens største produksjonsanlegg under vann installert på feltet, med i alt 50 produksjons- og gassinjeksjonsbrønner fordelt på 16 brønnrammer på havbunnen. Figur 1 - De 3 installasjonene på Åsgard-feltet; Åsgard A, Åsgard B, og Åsgard C. Figur 2 viser hvordan olje og gass blir produsert fra feltet. Olje fra Åsgard A og kondensat fra Åsgard B via Åsgard C blir fraktet med skip til diverse raffinerier i Europa. Gass fra Åsgard B går gjennom en rørledning, Åsgard Transport, til Kårstø for videreforedling og transport.

7 Side 3 av 67 Figur 2 - Illustrasjon av olje- og gassproduksjonene på Åsgardfeltet Olje, gass og vannproduksjon i 2003 I 2003 var det normal drift på Åsgardfeltet. Det var en planlagt revisjonsstans i september både på Åsgard A og Åsgard B. Den samlede produksjonen på feltet er oppsummert nedenfor.

8 Side 4 av 67 Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Forbruk og produksjonsdata er gitt av Oljedirektoratet og omfatter ikke diesel brukt på flyttbare innretninger (dvs ikke avgiftspliktig diesel). Avvik mellom dieselmengder i kapittel 1 og 7 kan således forekomme. Netto produksjon er leveranser av tørrgass, kondensat og NGL etter prosessering i landanlegg og

9 Side 5 av 67 representerer en ny standard i forhold til tidligere årsrapporter hvor produksjonsvolum fra feltet ble angitt (dvs rikgass). Nedenfor (figur 3) er produksjonsprofilene som ble brukt til RNB 2004 rapporteringen vist. Det er tatt med olje, gass og kondensatprofiler i tillegg til produsert vann profilen for feltet. Gassprofilen er salgbar gass, dvs produsert volum minus volum injisert i reservoaret. Produksjonsprofiler for Åsgardfeltet Produksjon (mill.sm3) År Gass Kondensat Olje Mengde pr år (1000 m3) Produsertvann Åsgard Åsgard A Åsgard B inkl Mikkel Figur 3 - Produksjonsprofiler for Åsgardfeltet.

10 Side 6 av Gjeldende utslippstillatelser for boring og produksjon på Åsgard Boring og produksjon på Åsgardfeltet. Datert (ref. 202/ ). av gassporstoff på Åsgardfeltet. Datert (ref. 2002/ ). NMVOC utslipp fra lasting av råolje ved Åsgardfeltet. Datert (ref. 02/ ) Oppfølging av utslippstillatelsen Overskridelser av olje i vann er oppsummert i tabellen nedenfor. Type overskridelse Avvik Kommentar Månedsgjennomsnitt: Oljeinnhold i produsert vann fra sloptank sentrifuge, Åsgard A Månedsgjennomsnitt: Oljeinnhold i drenasjevann, Åsgard A Månedsgjennomsnitt: Oljeinnhold i drenasjevann, Åsgard B Overskridelse av 40 mg/l i juni og oktober. Overskridelse av 40 mg/l i april, juni, juli, oktober og november. Overskridelse av 40 mg/l i april og november. Dette er internt avviksbehandlet. Dette er internt avviksbehandlet. Dette er internt avviksbehandlet. Det er flere overskridelser i 2003 av olje-i-vann kravet på 40 mg/l. Det jobbes kontinuerlig med å forbedre rensesystemene for både produsert vann og drenasjevann på både Åsgard A og Åsgard B. Månedsgjennomsnitt pr. installasjon er vist i vedlegg Både Åsgard A og Åsgard B har to utslippspunkt for produsertvann. For Åsgard A har det vært overskridelser av oljeinnhold i produsertvann fra sloptank sentrifuge. fra sloptank sentrifuge er på ca m 3 vann i 2003, som er 9% av det totale produsertvann utslippet fra Åsgard A. I vedleggs tabell 10.4 kommer ikke disse overskridelsene fram, da det er det totale produsertvann utslipp som rapporteres. I 2003 er det ikke boret nye brønner på Åsgard. Forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier er derfor mye mindre enn anslått i utslippssøknaden for nye brønner er planlagt boret i Mengder bore- og brønn kjemikalier antas derfor å øke igjen i 2004.

11 Side 7 av 67 Tabell 1.1a og 1.1b gir en oversikt over henholdsvis utslipp og forbruk av svarte kjemikalier på Åsgard (i kg). Maksimalt tillatt utslipp er oppført (jf. utslippstillatelse datert ). Det har ikke vært noe forbruk av svarte kjemikalier i Tabell 1.1a - av stoff i svart kategori Bruksområde Tillatt utslipp Bore og brønnkjemikalier Driftskjemikalier Rørledningskjemikalier Tabell 1.1b - Forbruk av stoff i svart kategori som ikke går til utslipp Bruksområde Tillatt forbruk Forbruk Bore og brønnkjemikalier Driftskjemikalier Rørledningskjemikalier Tabell 1.2 a gir en oversikt over utslipp av stoff i rød kategori og tabell 1.2b gir en oversikt over forbruk av rødt stoff som ikke går til utslipp. Årsaken til at det er oppført et større forbruk av rødt stoff enn hva tillatelsen sier, skyldes at disse stoffene i utslippsøknaden var oppført under forbruk av rødt stoff som går til utslipp. Det har i 2003 ikke vært overskridelse av rødt stoff pr. bruksområde. Tabell 1.2a - av stoff i rød kategori Bruksområde Tillatt utslipp Bore og brønnkjemikalier Driftskjemikalier Rørledningskjemikalier Tabell 1.2b - Forbruk av stoff i rød kategori som ikke går til utslipp Bruksområde Tillatt forbruk Forbruk Bore og brønnkjemikalier Driftskjemikalier Rørledningskjemikalier 0.000

12 Side 8 av 67 Tabell 1.3a gir oversikt over utslipp av gule kjemikalier i tonn. av gule kjemikalier har vært innenfor mengdene som ble anslått for Tabell 1.3a - av stoff i gul kategori Bruksområde Anslått utslipp Anslått utslipp neste rapporteringsår Bore og brønnkjemikalier Driftskjemikalier Rørledningskjemikalier Tabell 1.3b - av stoff i grønn kategori Bruksområde Anslått utslipp Anslått utslipp neste rapporteringsår Bore og brønnkjemikalier Driftskjemikalier Rørledningskjemikalier Miljøprosjekter Åsgard jobber kontinuerlig med å redusere utslippene ved bl.a. å redusere kjemikalieforbruk, fase ut potensielt miljøfarlig kjemikalier, fokusere på rensing av produsertvann og ved å ha en stabil drift. Nedenfor er en oversikt over miljøprosjekter på Åsgard som kan nevnes spesielt. Dette gjelder miljøprosjekter som er gjennomført i 2003 eller som planlegges gjennomført i nær framtid. Emulsjonsbryter Åsgard A Den tidligere røde emulsjonsbryteren på Åsgard A (EB-860) er skiftet ut med to nye silikonfrie emulsjonsbrytere som er gule (T og T ). Kjemikalie leverandør jobber for å få dette til ett produkt. Det er fortsatt noe usikkert hvor godt de to nye kjemikaliene fungerer teknisk. Installert Elysator apparatur i kjelene Åsgard C På Åsgard C ble det i juni 2003 installert en Elysator apparatur i kjelene. Dette er anoder og som eliminerer behov for bruk av korrosjonsinhibitor (KI-390) og oksygenfjerner (OR-528). Prosjekt for å finne mer miljøvennlige avleiringshemmere/oppløsere Det har i 2003 vært nødvendig å benytte avleiringshemmer og avleiringsoppløser på enkelte brønner pga karbonatavleringer. Dette er røde kjemikalier. Statoil støtter økonomisk et prosjekt kjemikalieleverandøren har for å finne mer miljøvennlige avleiringshemmere/oppløsere med 1,3 millioner kroner.

13 Side 9 av 67 Ny korrosjonshemmer i lukket væskesystem (Åsgard A og Åsgard B) Det er startet et prosjekt for å kunne teste korrosjonshemmer for lukket væskesystemer i en strømsløyfe. Testing av nytt kjemikalie på testrigg på Rotvoll. Planlagt gjennomført i løpet av andre kvartal 2004 og med innfasing av ny mer miljøvennlig korrosjonsinhibitor i løpet av Nye fargekart av Åsgard olje og kurs for tolking Som videreføring av Forvitring/dispergeringsstudie av Åsgard oljer som ble utført i 2002/2003 er det fargekart over Åsgard oljen oppdatert. Det vil i løpet av mars og april 2004 arrangeres kurs for å tolke fargekartene for aktuelt personell. NMVOC gjenvinningsanlegg Åsgard C Det er planlagt installert NMVOC gjenvinningsanlegg Åsgard C i løpet av andre kvartal ISO Som ledd i at Statoil UPN planlegger å ISO sertifisere de enkelte enhetene, planlegger Åsgard å bli ISO sertifisert i løpet av andre kvartal Status nullutslippsarbeidet For Åsgardfeltet er kostnadseffektivitet for alle rensetiltak for produsertvann som er vurdert, estimert til over NOK/?EIF. Det er derfor vurdert å være mer kostnadseffektivt å satse på optimalisering av eksisterende renseanlegg på installasjonene samt substitusjon av kjemikalier. For Åsgard B er det utslipp av H2S fjerner som gir det største bidraget til EIF, å sikre drift og høy regularitet på aminanlegget vil derfor også være viktig for å redusere total miljørisiko på feltet. Utskifting til tungmetallfritt gjengefett samt mer miljøvennlige avleiringshemmere og avleiringsoppløsere vil være viktig tiltak på boresiden. Forpliktende planer fram mot utgangen av 2005 slik de ble framlagt i nullutslippsrapporten sendt SFT er listet opp i tabellen nedenfor.

14 Side 10 av 67 Tiltak Tidsplan for gjennomføring Ansvarlig enhet EPCON CFU for drenasjevann Optimalisering av vannrenseanlegg Øke driftregularitet av aminanlegg på Åsgard B, med målsetting om 95% Utskiftning av rød emulsjonsbryter (EB-860) på Åsgard A Overgang til tungmetall fritt gjengefett Utskifting av avleiringshemmere og oppløsere ifbm brønnbehandling Installeres dersom utviklingen av oljeinnhold i utslippsvann tilsier det 2005 Åsgard B 2004, dersom langtidstester gir et tilfredstillende resultat. I ferd med å definere utviklingsprogram, med målsetting om miljøakseptable kjemikalier i løpet av 2005 Åsgard A og Åsgard B Åsgard A og Åsgard B Åsgard A Åsgard gjennom Statoil F&T Åsgard i samarbeid med kjemikalieleverandører 1.3 Utfasing av kjemikalier Tabellen nedenfor viser de produksjons-, rør- og hjelpekjemikalier som i henhold til SFTs kriterier spesielt skal vurderes for utskiftning. Det arbeides med å identifisere alternative, mer miljøvennlige produkter.

15 Side 11 av 67 Kjemikalie Kate Status utfasing Nytt kjemikalie Brukssted gori EB-860 Rød EB-860 er skiftet ut med to emulsjonsbrytere. Kjemikalie Dyno T og Dyno T Emulsjonsbryter Åsgard A leverandør jobber for å få dette til ett produkt. Fortsatt noe usikkert hvor godt de to nye kjemikaliene fungerer teknisk. CF-2777-T Rød Pågår arbeid internt i Statoil å finne vokshemmer med bedre miljø- og arbeidsmiljøegenskaper Vokshemmer har ikke vært i bruk i prosessen siden februar/mars 2001 og er nå tatt ut av bruk på Åsgard. Vokshemmer Åsgard A Transaqua EE1 Rød Erstatter Transaqua HT. Transaqua EE1 er også rød, men inneholder mindre % rød komponenter enn Transaqua HT. EC 1389A Rød Uttesting av KI 5347 testes strømningsrigg, antatt ferdig 2Q Utfasing på offshore planlagt innen 4Q KI 5347 MS-200 Rød Forskjellige leverandører er forespurt Alternativt produkt ikke identifisert. SI-4041 Rød Leverandør arbeider med Alternativt produkt ikke videreutvikling. Planlagt utfaset identifisert. innen 4Q EC 9016A Rød Leverandør arbeider med Alternativt produkt ikke videreutvikling identifisert. Drew 210- Rød Erstatningskjemikalie er ikke teknisk 667 godkjent. Videre arbeid pågår. Corrogel Rød Pågår arbeid med å finne alternativt produkt. Ameroyal Rød Pågår arbeid med å finne alternativt produkt. KI-303 Rød Pågår arbeid med å finne alternativt produkt. SAF-ACID Rød Pågår arbeid med å finne alternativt produkt. Vaskemiddel som brukes før påføring av ny maling. Ikke identifisert nytt produkt. Hydraulikkvæske Åsgard A og Åsgard B Korrosjonshemmer lukket væskesystem Åsgard A og Åsgard B Fargestoff Åsgard B (rørledning) Avleiringshemmer Åsgard A og Åsgard B H2S-fjerner Åsgard B Skumdemper Åsgard B Vaskemiddel Åsgard A Avleiringshemmer Åsgard B Korrosjonsinhibitor Åsgard B Vaskemiddel Åsgard B

16 Side 12 av 67 Tilsvarende oppsummering over bore- og brønnkjemikalier som skal fases ut er vist i tabellen under. Det er kun inkludert kjemikalier som har vært brukt i Kjemikalie/ Kategori Status utfasing Nytt kjemikalie handelsnavn Dyno-MS-200 Rød TiO2 testet i Statoil, ulike leverandører Alternativt produkt ikke funnet enda forespurt Kemseal Rød Produktet brytes sakte ned, lite giftig. Persistens er en viktig teknisk egenskap ved produktet. For HTHPbrønner Alternativer synes ikke tilgjengelig innenfor inneværende 5-års periode, utfasingsdato settes til er denne type produkt nødvendig. Kan vanskelig fases ut. A-445N Rød Produktet brytes sakte ned, lite giftig. Persistens er en viktig teknisk egenskap ved produktet. For HTHPbrønner Alternativer synes ikke tilgjengelig innenfor inneværende 5-års periode, utfasingsdato settes til er denne type produkt nødvendig. A-355N Rød Utfaset i løpet av Det foreligger ikke godkjent HOCNF for kjemikaliet. Kjemikalieleverandør vil komme opp med et alternativ. EB-860 Rød Gyptron SA1770 Rød Statoil arbeider i samarbeid med kjemikalie leverandør å finne et bedre miljømessig produkt. Gypton SA1790 Rød Statoil arbeider i samarbeid med kjemikalie leverandør å finne et bedre miljømessig produkt. U105 Rød Statoil arbeider i samarbeid med kjemikalie leverandør å finne et bedre miljømessig produkt. Avleiringshemmer. Nytt produkt ikke identifisert. Avleiringshemmer. Nytt produkt ikke identifisert. Avleiringsoppløser. Nytt produkt ikke identifisert.

17 Side 13 av 67 2 fra boring Ved utgangen av 2003 var brønnstatus på feltet som beskrevet under. Tabellen under viser antall produksjons- og injeksjonsbrønner i drift. Antall produksjonsbrønner Antall gassinjeksjonsbrønner Smørbukk Smørbukk Sør 8 3 Midgard 9 Det ble ikke boret noen nye brønner på Åsgardfeltet I Komplettering og brønnaktiviteter er vist under. Felt Brønn Aktivitet Smørbukk N-2H Komplettering Smørbukk N-4H Brønnintervensjon Smørbukk Sør S-1H Brønnintervensjon Smørbukk J-3H Brønnbehandling Smørbukk J-2H Brønnbehandling Smørbukk F-4H Brønnintervensjon Smørbukk M-2H Brønnintervensjon Smørbukk L-4H Brønnintervensjon Transocean Searcher har komplettert N-2H og utført brønnaktiviteter på brønnene N-4H, S-1H, J-3H, J2-H, F-4H og M-2H. Riggen har vært i aktivitet på Åsgard fra januar til august i Regalia utførte en brønnintervensjon på brønn L-4H i november.

18 Side 14 av 67 3 av oljeholdig vann inklusive vannløste oljekomponenter og tungmetaller til sjø fra Åsgardfeltet kommer fra følgende hovedkilder: - Produsert vann fra Åsgard A og Åsgard B - Drenasjevann fra Åsgard A, Åsgard B, Åsgard C og Transocean Searcher Åsgard A På Åsgard A skilles produsertvann fra oljen i en 1-trinns separasjonsprosess. Fra separatorene går vannet gjennom hydrosykloner til avgassingstank. Det eksisterer to prøvetakingspunkt og utslippspunkt for produsertvann. For behandling av drenasjevann er det lagt opp til to adskilte systemer, åpent og lukket drenering. Til åpen drenering går alt vann fra dekk. Vannet dreneres til en oppsamlingstank i skipet og pumpes deretter til sentrifuger for rensing før det går overbord. Til lukket drenering går vann fra prosess og dreietårnområdet samt væske som er separert ut i fakkelsystemet. Det eksisterer 2 prøvetakingspunkt men bare et samlet utslipp for drenasjevann. Åsgard B Systemet for produsertvann har en kapasitet på 187 m 3 /t vann med en rejektstrøm på inntil 5 % av raten gjennom hydrosyklonene. Produsertvann fra Smørbukk innløpsseparatorer rutes til dedikerte hydrosykloner for fjerning av hydrokarboner. Nivået i separatorene kontrolleres av reguleringsventilene nedstrøms hydrosyklonene. Vannfasen overføres til produsertvann avgassingstank. Gass som frigjøres på grunn av trykkfall over nivåkontrollventilene nedstrøms hydrosyklonene sendes til lavtrykks fakkel. Vannet fra tanken filtreres og kjøles før det slippes ut til sjø. Oljestrømmen føres til produsertvann avgassingstank for oljeholdig vann. Gass som frigjøres på grunn av trykkfall i systemet sendes til rekompresjonssystemet for gjenvinning og vannet føres under nivåkontroll videre til produsertvannssump. I produsertvannssumpen blandes avløp fra avgassingstanken med forurensede vannstrømmer fra andre deler av prosessen. De fleste kildene er ikke kontinuerlige. Væsken i sumpen pumpes til produsertvannssentrifugen for rensing. Utskilt olje fra sentrifugen sendes til spilloljetanken, mens renset vann fra sentrifugen sendes til sjø. Det er installert prøvetakingspunkt og mengdemåling på røret til sjø. Sandvaskepakken benyttes ved spyling av separatorer for fjerning av sand og for vasking av sanden før den slippes over bord. Renset produsertvann fra produsertvanns avgassingstank brukes for vasking av sanden og for å spyle den rensede sanden overbord.

19 Side 15 av 67 Drenasjevannsystemet på Åsgard B samler opp regnvann, brannvann, vaskevann og søl fra dekk og utstyr og ruter dette til oppsamlingstanker. Det skilles mellom drenering i eksplosjonsfarlige og ikke-eksplosjonsfarlige områder. Etter sentrifugering rutes drensvannet til sjø. Drenering fra ikke forurensede områder samles opp og rutes direkte til sjø. Åsgard C Åsgard C har kun drenasjevann. Alt vann samles og olje separeres ut før vannet går over bord. Oljeinnholdet blir målt kontinuerlig av online måler og det blir ikke sluppet ut vann med oljeinnhold over 40 mg/l. Maksimalt oljeinnhold i utslippet vil være 40 mg/l. For beregningene av utslipp i årsrapporten er 40 mg/l brukt for hele utslippsmengden, selv om det reelle tallet sannsynligvis vil være lavere. Borerigg På Transocean Searcher har Baker Hughes Inteq sentrifugert og filtrert saltlake, sjøvann og slop fra kompletteringsoperasjonene. Før utslipp til sjø blir oljeholdig vann renset og verifisert at utslippsvannet er under 40 mg/l. Måleprogram Døgnprøvene er blitt analysert på plattformlaboratoriene. Det er innført ny metode etter at dispensasjon for forbud mot bruk av Freon 113 ikke ble fornyet. Prøvene blir ekstrahert med pentan, og ekstraktet kromatografert gjennom florisil før analyse på IR flatcelle (Infracall). Produsertvann fra Åsgard B analyseres i henhold til en modifisert NS 9803, med Flon S-316 som ekstraksjonsmiddel. Prøvene er kalibrert mot råolje fra den enkelte innretning, og analysert for innhold av dispergert olje. For å kunne rapportere oljeindeks i henhold til ISO standard er månedlige kontrollprøver analysert ved hjelp av ISO-standarden på kontrollaboratorium. I henhold til rutine ble kontrollprøver av produsert vann sendt til uavhengig laboratorium en gang månedlig. I løpet av 2003 ble kontrollaboratorium endret fra West-Lab til Statoils PKS laboratorium på Mongstad. Dette ble gjort i forståelse med SFT. Årlig uavhengig kontroll av prøvetaking og analyse er blitt utført i 2003 (West-Lab).

20 Side 16 av av olje Tabell 3.1 nedenfor viser det samlede utslippet fra hver utslippstype for feltet. Tallene i tabellen er inklusive jetting. Tabell av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsent rasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengd e (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengd e (m3) Importert vannmen gde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert Fortregning Drenasje Figur 4 viser utviklingen av oljeinnhold og oljekonsentrasjon i produsert vann til sjø for Åsgard A og Åsgard B. Det har vært en minking i oljekonsentrasjonen i produsert vannet fra 1999 til Åsgard A har en årlig gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i produsert vann til sjø på 20,9 mg/l som er på samme nivå som i Åsgard B har en årlig gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i produsert vann til sjø på 5,4 mg/l som er en drastisk reduksjon fra fjoråret.

21 Side 17 av 67 tonn og mg/l av olje og oljeinnhold i produsertvann Åsgard A Oljekons (mg/l) Oljemengde tonn og mg/l av olje og oljeinnhold i produsertvann Åsgard B Oljekons (mg/l) Oljemengde Figur 4 - (kap.3.1) Utvikling i oljemengde og oljekonsentrasjon i produsertvann sluppet ut fra Åsgard A (over) og Åsgard B (under). 3.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann Målinger av innhold av oljekomponenter, tungmetaller og radioaktivitet i produsert vann fra feltet er utført i Produsertvann prøver tatt vår og høst er analysert og gjennomsnitt av disse brukt for rapporteringen. en av tungmetaller er i sin helhet beregnet på bakgrunn av målte gjennomsnittsverdier.

22 Side 18 av 67 Tungmetallene er analysert hos Analytica ved hjelp av ICP/SMS, modifisert EPA og Prøvene er filtrert, men ikke oppsluttet. For kvikksølv er prøvene oppsluttet i mikrobølgeovn for å unngå inteferens fra olje. For kvantifisering er det benyttet atomfluorescens. Deteksjonsgrense for kvikksølv er 0,08 ug/l. For de øvrige tungmetaller varierer deteksjonsgrensen fra 0,05 µg/l til 2 µg/l. BTEX og organiske syrer er analysert hos West-Lab etter metode M-24 basert på GC-FID med "Headspace" injektor. Deteksjons- grensen er henholdsvis 0,02 mg/l for BTEX og 5 mg/l for de organiske syrene. NPD og er analysert hos West-Lab etter metode basert på GC/MS og fenoler er analysert hos Batelle (USA). Deteksjonsgrensen er 0,01µg/l for NPD, og fenoler. Figur 5 viser fordeldelingen av aromater. Figur 6 viser fordelingen av tungmetaller. et av Barium utgjør 94 % av det totale tungmetallutslippet og jern utgjør 6%. Siden barium og jern utgjør en så stor andel er disse ikke inkludert i figuren. En oversikt over alle komponentene i produsert vann er vist i vedlegg, tabell Organiske syrer 68,0 % BTEX 17,1 % 1,6 % NPD 1,6 % 16 EDP- 0,5 % Alkylfenoler (C6-C9) 0,0 % Alkylfenoler (C4-C5) 0,1 % Alkylfenoler (C1-C3) 4,0 % Fenol C0 7,1 % Figur 5 (kap. 3.2): Fordeling av aromater/alkylfenoler som går til utslipp med produsertvann.

23 Side 19 av 67 Tungmetaller 2003 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Figur 6 (kap. 3.2). Fordeling av tungmetaller som går til utslipp med produsertvann fra Åsgardfeltet (Barium og jern er ikke inkludert i figuren). Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Forbindelse (kg) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen 187 Xylen

24 Side 20 av 67 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann () Gruppe Forbindelse (kg) Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen* Benzo(b)fluoranten* Benzo(k)fluoranten* Indeno(1,2,3-c,d)pyren* Dibenz(a,h)antrasen* Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD (kg) 859 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA- (med stjerne)) 16 EPD- (med stjerne) (kg) 298

25 Side 21 av 67 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler C6-Alkylfenoler 0.50 C7-Alkylfenoler 0.25 C8-Alkylfenoler 0.10 C9-Alkylfenoler Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) 1.10 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse (kg) Organiske syrer Maursyre 349 Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre

26 Side 22 av 67 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Naftensyrer 0.00 Barium Arsen 0.52 Bly 0.60 Kadmium 0.03 Krom 0.93 Jern Kobber 0.55 Kvikksølv 0.14 Nikkel 7.04 Zink 8.38 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra

27 Side 23 av 67 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kapittel 4 gir en oversikt over forbruk og utslipp av alle kjemikalier som er benyttet på Åsgard i Forbruket av kjemikalier kan grovt relateres til boring og komplettering på feltet, drift av Åsgard A og B og bruk av hjelpekjemikalier på Åsgard C. I tillegg kjemikalier fra Åsgard Subsea Repair Project. Vedlegg 10.4 gir en fullstendig oversikt over alle kjemikalier. Kjemikaliemengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdiene er oppgitt i tonn. Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap 4, 5, 6 samt vedlegg. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemasse- balansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Modellen består av et regneark som ved hjelp av en rekke felt spesifikk informasjon beregner mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Kilden til disse koeffisientene er enten log Pow verdier hentet fra HOCNF skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hvert felt og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fåes ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: 1. Kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, dvs kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. 2. Kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, dvs en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. I tabellene i vedlegg er massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde oppgitt, etter funksjonsgruppe med hovedkomponent.

28 Side 24 av Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 viser samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra Åsgardfeltet i I sammenligning med tidligere år er forbruk og utslipp av kjemikalier gått kraftig ned. I hovedsak skyldes dette at det er borekjemikaliene som har dominert kjemikalieforbruket og at boreaktiviteten er redusert i 2003 sammenlignet med de foregående år. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring I figur 7 er totalt kjemikalie forbruk og utslipp plottet mot produserte mengder på Åsgard. Disse figurene reflekterer en jevnt økende produksjon på feltet og redusert boreaktivitet.

29 Side 25 av 67 Forbruk og utslipp av kjemikalier Tonn Sm3 oe Forbruk Produksjon Figur 7 - (kap.4.1) Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i forhold til produksjonsmengder på feltet. 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Samlet forbruk av bore- og brønn kjemikalier er gitt i tabell Det er ikke boret nye brønner på Åsgard i 2003, dermed er det ikke forbruk av borevæsker og sementeringskjemikalier. Tabell Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 3 Avleiringshemmer Skumdemper Oksygenfjerner ph regulerende kjemikalier Fargestoff Emulsjonsbryte Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Kompletteringskjemikalier Vaske- og rensemidler H2S Fjerner

30 Side 26 av 67 Figur 8 viser at forbruket og utslippet av bore- og brønnkjemikalier har gått noe ned hvert år i boreperioden på Åsgard. Nedgangen fra 1997 til 1999 skyldes færre rigger på feltet. Fra 1999 til 2000 er det også en liten nedgang i forbruk og utslipp, selv om aktiviteten har vært konstant med 2 rigger. I 2002 har boreaktiviteten vært mindre enn tidligere. Gjenbruk av borevæske har ført til at forbruk og utslipp av kjemikalier er redusert. I 2003 har boreaktiviteten kun bestått av komplettering og brønnintervensjoner, ikke boring av nye brønner tonn Bore- og brønnkjemikalier Forbruk Figur 8 - (kap.4.2) Utvikling av forbruk og utslipp av borekjemikalier over tid 4.3 Produksjonskjemikalier Forbruk av produksjonskjemikalier logges automatisk i PROSTY, og rapporteres månedlig fra feltet og samles i Statoils interne Miljøregnskap, TEAMS. Det samlede forbruket av produksjonskjemikalier er vist i tabell Figur 9 viser forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier over tid.

31 Side 27 av 67 Tabell Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Skumdemper Flokkulant Hydrathemmer Voksinhibitor Emulsjonsbryte Kompletteringskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Tonn kjemikalier Forbruk Figur 9 - (kap.4.3) Utvikling av forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier over tid. 4.4 Injeksjonskjemikalier Det har ikke vært forbruk av injeksjonskjemikalier på Åsgardfeltet i 2003.

32 Side 28 av Rørledningskjemikalier Forbruk av rørledningskjemikalier blir rapportert fra forbrukende enhet (Statoil eller ekstern) og samlet i Statoils interne kjemikaliestyringssystem. Rørledningskjemikalier har et utslipp som er lik forbruket, dvs den forbrukte mengden går til sjø. Tallene i tabell reflekterer det som er rapportert sluppet ut. Rørledningskjemikaliene for 2003 inkluderer også kjemikalier brukt og sluppet ut i forbindelse med oppstart av Mikkel rørledninger. Figur 10 viser utslipp av rørledningskjemikalier fra 1999 til Mengdene er avhengig av oppstart av rørledninger og antall reparasjonsarbeider. Tabell Samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid Oksygenfjerner Hydrathemmer Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) ph regulerende kjemikalier Fargestoff Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Kompletteringskjemikalier Andre av rørledningskjemikalier Tonn rørledningskjemikalie Figur 10 - (Kap.4.5) Utvikling i utslipp av rørkjemikalier fra

33 Side 29 av Gassbehandlingskjemikalier Det samlede forbruket av gassbehandlingskjemikalier, som er rapportert forbrukt fra feltet, er samlet i Statoils interne kjemikaliestyringssystem og ført opp i tabell Gassbehandlingskjemikalier ble tatt i bruk på Åsgardfeltet i I 2003 er forbruk og utslipp redusert noe i forhold til foregående år (se figur 11). Tabell Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4 Skumdemper Hydrathemmer Gasstørkekjemikalier H2S Fjerner Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier Tonn gassbehandlingskjemikalie Figur 11 - (kap.4.6) Grafisk fremstilling av forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier.

34 Side 30 av Hjelpekjemikalier Forbruk av hjelpekjemikalier blir rapportert inn og behandlet på samme måte som de andre forbrukte kjemikaliene. Det samlede forbruket av hjelpekjemikalier er vist i tabell Økningen i forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i 2003 skyldes i hovedsak bruk av hydraulikkvæske (Transaqua EE1). Oppstart og ferdigstillelse av Mikkelfeltet har resultert i et økt forbruk av hydraulikkvæske. Tabell Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Oksygenfjerner Hydrathemmer Gasstørkekjemikalier Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) ph regulerende kjemikalier Vaske- og rensemidler Andre Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Tonn hjelpekjemikalie Forbruk Figur 12 - (kap.4.7) Grafisk fremstilling av forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier

35 Side 31 av Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 2001 var første år med forbruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen på Åsgardfeltet. I 2003 er det benyttet GT-7520, som hovedsakelig består av glykol (MEG) og benyttes for å tørke gass. Det er antatt at ca. 20% av den forbrukte mengden går til utslipp til sjø, basert på erfaringer fra andre felt. Tabell viser forbruk og utslipp av kjemikalier tilsatt eksportstrømmen og figur 13 gir en grafisk fremstilling over tid. Forbruket av gasstørkekjemikaliet er avhenging av mengder overføringer av gass mellom Åsgard A til Åsgard B. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 8 Gasstørkekjemikalier Forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Tonn forbruk utslipp Figur 13 (kap. 4.8) Grafisk fremstilling av forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Åsgard mottar ikke kjemikalier eller produksjonsstrømmer fra andre produksjonssteder.

36 Side 32 av Bruk og utslipp av vannsporstoffer Det har ikke vært forbruk av vannsporstoffer på Åsgardfeltet i 2003.

37 Side 33 av 67 5 Evaluering av kjemikalier Kapittelet angir utslipp av kjemikalier i henhold til deres miljøegenskaper. Klassifiseringen av kjemikalier og stoff er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems. Unntak her er følgende produkter som ikke enda er etablert i Chems: DYNO T (gul) DYNO T (gul) Temblock 50 (gul) A-355N (rød) DYNO T og DYNO T er vurdert ihht krav gitt i aktivitetsforskriftens vedlegg II og deres HOCNF-datablad. Temblok 50 er et system som inneholder flere produkter. Det er ingen HOCNF for Temblock 50 som system i seg selv, HOCNF for de forskjellige produktene foreligger i Chems. For A-355N foreligger ikke godkjent HOCNF og kjemikaliet er tatt ut av bruk i Miljøevaluering av dette kjemikaliet ble gjort ut ifra opplysninger fra kjemikalieleverandør. Kjemikaliene er kategorisert basert på deres iboende egenskaper og gruppert som følger: Svarte kjemikalier; kjemikalier som det kun unntaksvis gis tillatelse til utslipp av. Dette omfatter kjemikalier som berøres av kategorinummer 1-4 i tabell 5.1. Røde kjemikalier; kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon i henhold til SFTs kriterier. Dette omfatter substitusjonskandidater som berøres av kategorinummer 5-8 i tabell 5.1. Gule kjemikalier; miljøakseptable kjemikalier. Dette omfatter kategorien "Andre kjemikalier" som ikke er berørt av SFTs utfasingskriterier 1-8 i tabell 5.1. Grønne kjemikalier; kjemikalier på PLONOR-listen (Substances used and discharged offshore which are considered to Pose Little Or No Risk to the Environment).

38 Side 34 av Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 viser det samlede utslippet av kjemikalier etter kategorisering kategorisert etter kjemikalienes iboende egenskaper og figur 16 er en grafisk illustrasjon av denne fordelingen av komponenter i forskjellige grupper. 20% av kjemikaliene sluppet ut består av vann. Grønne kjemikalier utgjør 71%, gule 8 % og røde 0,9 %. Figur 15 viser utvikling fra mht mengder av grønne, gule og røde kjemikalier. Mengder sluppet ut av grønne er på samme nivå som foregående år, mens utslipp av røde og gule kjemikalier har minket i forhold til tidligere år. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul

39 Side 35 av 67 8,3 % 0,9 % 20 % 71 % Vann Bionedbrytbarhet < 20% Kjemikalier på PLONOR listen Andre Kjemikalier Figur 14 - (kap.5.1) Grafisk illustrasjon av fordeling av det totale utslippet etter klassifisering. grønne kjemikalier utslipp gule kjemikalier Tonn Tonn røde kjemikalier Tonn Figur 15 - (kap.5.1) Utvikling mht utslipp av røde, gule og grønne kjemikalier

40 Side 36 av Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en oversikt over de utslipp fra de forskjellige kategoriene og figur 16 er en grafisk illustrasjon av verdiene i tabellen. Tabell Bore og brønnkjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og E C50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul ,8 % 6,0 % 50 % 43 % Vann Bionedbrytbarhet < 20% Kjemikalier på PLONOR listen Andre Kjemikalier Figur 16 - (kap.5.2) Grafisk illustrasjon av miljøkategorier for bore- og brønnkjemikalier

41 Side 37 av Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 viser utslipp fra de forskjellige kategoriene og figur 17 er en grafisk illustrasjon av verdiene i tabellen. Tabell Produksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul ,42 % 0,21 % 19,9 % 80 % Vann Kjemikalier på PLONOR listen BOD < 20% Andre Kjemikalier Figur 17 - (kap.5.3) Grafisk illustrasjon av miljøkategorier for produksjonskjemikalier

42 Side 38 av Injeksjonskjemikalier Det har ikke vært forbruk av injeksjonskjemikalier på Åsgardfeltet i Rørledningskjemikalier Tabell 5.5 viser utslipp fra de forskjellige kategoriene og figur 18 er en grafisk illustrasjon av verdiene i tabellen. Tabell Rørledningskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul

43 Side 39 av 67 0,00 % 8,5 % 3,1 % 88,4 % Vann Kjemikalier på PLONOR listen BOD < 20% Andre Kjemikalier Figur 18 - (kap.5.6) Grafisk illustrasjon av miljøkategorier for rørledningskjemikalier 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 5.6 viser utslipp fra de forskjellige kategoriene og figur 19 er en grafisk illustrasjon av verdiene i tabellen. Tabell Gassbehandlingskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul

44 Side 40 av 67 3,0 % 0,00 % 16,3 % 80,7 % Vann PLONOR BOD < 20%, BOD<60% / logpow>3 / (EC50 eller LC50<10 mg/l) (2 av 3) Andre Kjemikalier Figur 19 - (kap.5.6) Grafisk illustrasjon av miljøkategorier for gassbehandlingskjemikalier 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 viser utslipp fra de forskjellige kategoriene og figur 20 er en grafisk illustrasjon av verdiene i tabellen. Tabell Hjelpekjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul

45 Side 41 av % 0,03 % 44 % 36 % Vann Kjemikalier på PLONOR listen BOD < 20%, BOD<60% / logpow>3 / (EC50 eller LC50<10 mg/l) (2 av 3) Andre Kjemikalier Figur 20 - (kap.5.6) Grafisk illustrasjon av miljøkategorier for hjelpekjemikalier 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 5.8 viser utslipp fra de forskjellige kategoriene og figur 21 er en grafisk illustrasjon av verdiene i tabellen. Ingen av kjemikaliene som går med eksportstrømmen er klassifisert som røde eller svarte. Tabell Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 43 9 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul

46 Side 42 av 67 2 % 8 % 90 % Vann Kjemikalier på PLONOR listen Andre Kjemikalier Figur 21 - (kap.5.6) Grafisk illustrasjon av miljøkategorier for kjemikalier som går med eksportstrømmen. 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Åsgardfeltet har ikke kjemikalier eller produksjonsstrømmer fra andre produksjonssteder Vannsporstoffer Det har ikke vært forbruk av vannsporstoffer i 2003.

47 Side 43 av 67 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser. Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som kommer inn under kategori 1-8 i tabell Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser I tabell 6.1 er alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over ført opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, er også anført i tabell 6.1. Tabellen er unntatt offentlighet og er ikke vedlagt rapporten. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Det er kun tungmetaller som fremstår som miljøfarlige komponenter i tabellene i dette kapittelet. Mens tilsetningene utgjøres av komponenter i gjengefett er forurensninger hovedsaklig utgjort av komponenter i barytt. Tabell 6.2 viser utslipp av miljøfarlige forbindelser som tilsetninger i produkter. Tabell 6.3 viser en oversikt over miljøfarlige forbindelser som forurensninger i produkter. I tabell 6.2 og 6.3 omfatter gruppen "Andre" Nikkel, Sink og Arsen. Organohalogener av type fluorsilikoner er vurdert ihht iboende egenskaper (giftighet, bionedbrytbarhet og bioakkumulering) og vil således ikke framkomme som organohalogener i tabell 6.2 og 6.3

48 Side 44 av 67 Tabell Miljøfarlige forbindelse som tilsetning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Arsen Bly Krom Kobber Tributylforbindelser Alkylfenolforbindelser Organohalogener Andre Tabell Miljøfarlige forbindelse som forurensning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Arsen Bly Krom Kobber Tributylforbindelser Alkylfenolforbindelser Organohalogener Andre

49 Side 45 av 67 7 til luft 7.1 Forbrenningsprosesser For å beregne utslippet av CO 2 er det tatt i bruk nye utslippsfaktorer beregnet på grunnlag av sammensetning og brennverdi av brenngassen. Faktorene varierer litt fra installasjon til installasjon. Det er brukt samme CO 2 -faktor på fakkelgass som på brenngass. Disse faktorene er: Åsgard A Åsgard B 2,37 kg CO 2 / Sm 3 brenngass 2,31 kg CO 2 / Sm 3 brenngass OLFs standard utslippsfaktorer er benyttet for å beregne utslipp av øvrige klimagasser. Tabell 7.1a viser utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på Åsgard A, Åsgard B og Åsgard C. Tabell 7.1a - til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Fakkel Turbin Motor Kjel Brønntest Andre kilder Andelen av CO 2 -utslippene som kommer fra fakling har steget noe i forhold til Dette skyldes utbedringer på incinerator på Åsgard B. Det totale CO 2 utslippet har økt i takt med økt produksjon på feltet og dermed økt prosessering av gass. Dette er framstilt i figur 22.

50 Side 46 av 67 Fordeling av CO2-utslipp fra fakkel og forbrenning CO2 utslipp Forbrenning Fakkel Figur 22. Fordeling av CO2 utslipp fra fakkel og forbrenning. fra forbrenningsprosesser i forbindelse med bruk av flyttbare innretninger er vist i tabell 7.1b. Det har vært utført færre brønntester på feltet enn tidligere år, og utslippene er dermed redusert. Tabell 7.1b - til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Fakkel Turbin Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Motor Kjel Brønntest Andre kilder ved lagring og lasting av olje Tabell 7.2 oppsummerer utslipp til luft ved lagring og lasting av olje. Åsgard A har lukket VOC gjenvinningsanlegg og har dermed ikke noe VOC utslipp. VOC utslippet vil komme fra lasting av skytteltankere. I en rapport fra Kværner Process

51 Side 47 av 67 System datert , beregnet SINTEF og Kværner Process Systems et gjennomsnittlig NMVOC-utslippet fra produksjonsskip uten gjennvinningsanlegg på 0,18 vekt%. Metaninnholdet i avgassen for år 2001 ble beregnet til 9,5 vekt%. NMVOC utslipp fra skytteltankeren ble beregnet til gjennomsnittlig 0,12 vekt%. Dette gir en NMVOC faktor på 1,31 kg NMVOC /m3 olje lagret. Kondensat produsert på Åsgard B overføres til lagerskipet Åsgard C. Herfra overføres kondensatet videre til skytteltankere. For Åsgard C er de samme faktorer for utslipp og VOC andel som er brukt i RNB-rapporteringen benyttet. Tabell Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder ÅSGARD A Type Totalt volum (Sm3) sfaktor CH4 (kg/sm3) sfaktor nmvoc (kg/sm3) CH4 nmvoc Teoretisk utslippsfaktor for nmvoc uten tiltak (kg/sm3) Teoretisk nmvoc utslipp uten tiltak Teoretisk nmvoc utslippsreduksjon (%) Lagring Lasting ÅSGARD C Type Totalt volum (Sm3) sfaktor CH4 (kg/sm3) sfaktor nmvoc (kg/sm3) CH4 nmvoc Teoretisk utslippsfaktor for nmvoc uten tiltak (kg/sm3) Teoretisk nmvoc utslipp uten tiltak Teoretisk nmvoc utslippsreduksjon (%) Lagring Lasting Vedrørende installasjon av nye anlegg på bøyelastere viser vi til Årsrapport 2003 for VOC Industri samarbeid. NMVOC reduksjon bøyelasting norsk sokkel. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Data for diffuse utslipp og kaldventilering er gitt i tabell 7.3 nedenfor. ene er beregnet på bakgrunn av OLF sine utslippsfaktorer.

52 Side 48 av 67 Tabell Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning nmvoc CH4 ÅSGARD A ÅSGARD B Bruk og utslipp av gassporstoffer Sporstoff teknologi brukes som redskap for å optimalisere produksjons- og injeksjonsplanene for feltet. Bakgrunnen for å starte sporstoff programmet på Åsgard er å få best mulig forståelse av reservoaret og dermed kunne plassere nye brønner riktig og vil kunne bidra til økt oljeutvinning. Det vil ikke være utslipp til sjø av gassporstoff. Produktene vil følge injisert gass i reservoaret og eventuelt tilbakeproduseres med produsert gass. Vi regner at 80% vil bli tilbakeprodusert over feltets levetid. Eventuelt utslipp til luft er minimalt ved forbrenning av gassen. til atmosfæren er estimert som 5% av tilbakeprodusert mengde sporstoff, basert på undersøkelser som viser at minst 95% av sporstoffene dekomponerer ved bruk av gassen som energikilde (forbrenning av gass). Vi viser i denne sammenheng til vårt brev til SFT av Miljøregnskap ved injeksjon av gassporstoffer i reservoarer. Det har i 2003 injisert 3 forskjellige gassporstoff og to radioaktive gassporstoffer på Åsgard i For de radioaktive gassporstoffene har vi har tillatelse fra statens strålevern, og de er ikke rapportert her. Forbruk og utslipp av gassporstoff i 2003 er vist i tabell 7.4. Tabell Forbruk og utslipp av gassporstoffer Stoff-/Handelsnavn Forbruk (kg) (kg) n-ppch PMCP SF Akutte utslipp Alle utilsiktede utslipp rapporteres internt og behandles som uønsket hendelse. Hendelsene følges opp og korrektive tiltak gjennomføres.

53 Side 49 av Akutte oljeutslipp Tabell Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Diesel Fyringsolje Råolje Spillolje Andre oljer Installa -sjon Synergi nr. Type olje Mengd e (liter) Åsgard A Råolje Åsgard A Råolje Åsgard A Andre oljer Åsgard A Råolje Åsgard B Andre oljer Åsgard B Andre oljer Beskrivelse/Årsak Iverksatte tiltak Lekkasje i kobling losseslange/kardang Lekkasje i koblingsflens mellom kardang og losseslange Lekkasje på hydraulikkslange Mindre oljelekkasje på dekk, pga sprukket pakning. Oljen ble spylt til sjø. Hydraulikklekkasje i kobling på ankervinsj. Hydraulikklekkasje på ventilpanel Stanset lossing, koblet fra og monterte O-ring pakning i tillegg til original lippepakning. Stoppet lossing raskt. Koplet fra og skiftet o-ring. Hydraulikkslangen ble skiftet ut. Skiftet fitting feste. Ny dowtykobling montert. Utbedre lekkasjestedet. Figur 23 gir utviklingen i antall akutte oljeutslipp og utslippsmengder. Det var i 2002 en kraftig økning i utslippsvolum. Dette skyldes hovedsaklig to oljeutslipp på Åsgard B på til sammen 36 m 3. Disse to hendelsene ble varslet myndigheter og gransket. I 2003 er utslippmengder igjen på samme nivå som tidligere og det er en nedgang både i antall utslipp og utslippsmengder.

54 Side 50 av 67 Numbers Akutte oljeutslipp ,72 2,13 1,4 1,13 0, Volume (m3) Mengde (m3) Antall Figur 23 - (kap8.1) Utvikling i antall akutte oljeutslipp samt utslippsmengder Akutte utslipp av kjemikalier og borevæske Det var ingen akutte utslipp av kjemikalier eller borevæske i Akutte utslipp til luft Tabell Oversikt over akutt forurensning til luft i løpet av rapporteringsåret Type gass Antall hendelser Mengde (kg) HC Gass Installasjon Synergi Mengde Beskrivelse/Årsak Iverksatte tiltak nr. gass (kg) Åsgard A Skade på pakning mellom coplane-flens og Kompressor ble stanset og pakning byttet. transmitter. Åsgard B Lekkasje i flenser på pilotlinje LP under Varslet myndigheter og granskning gjennomført varmeskjold i fakkeltopp. Åsgard B Defekte O-ringer. Myndigheter varslet og granskning gjennomført. Byttet O-ringer.

55 Side 51 av 67 9 Avfall Avfallskontraktør registrerer i driftsorganisasjonens system for miljøregnskap mengder, sorteringsgrad og avvik pr. måned. Avfall blir delt opp i farlig avfall og kildesortert avfall og fulgt opp separat. Tabell 9.1 viser en oversikt over farlig avfall som ble generert i 2003 og tabell 9.2 viser kildesortert avfall. Tabell Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet Alle bokser med rester, tomme upresset Spillolje (Ikke refusjonsberettiget) Batterier Oppladbare nikkel/kadmium Annet Alle bokser med rester, tomme upresset Batterier Knappcelle med kvikksølv Annet Spillolje (Ikke refusjonsberettiget) Batterier Oppladbare lithium Annet Alle bokser med rester, tomme upresset Batterier Blybatteri (Backup-strøm) Blåsesand Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling Løsemiddelbasert maling, uherdet komponent maling, uherdet Fast malingsavfall, uherdet Løsemidler Oljeholdig avfall Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) Tomme fat/kanner med oljerester Fett (gjengefett, smørefett) Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Filterduk fra renseenhet Avfall fra pigging Drivstoffrester (diesel/helifuel) Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser Boreavfall Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Væske fra brønnbehandling uten saltvann Kjemikalieblanding m/halogen Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann

56 Side 52 av 67 Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Rester av syre (f.eks. sitronsyre) Res ter av lut (f.eks. NaOH, KOH) Rester av rengjøringsmidler Rene kjemikalier m/halogen Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Slukkevæske, halon KFK fra kuldemøbler Rene kjemikalier m/tungmetall Rester av tungmetallholdige kjemikalier Kvikksølv fra lab-utstyr Tabell 9.2 viser oversikt over den genererte mengden kildesortert avfall. Ved slutten av året lå sorteringsgraden på 51% (eksklusive metall) som er lik sorteringsgraden i Tabell Kildesortert vanlig avfall Type Mengde Matbefengt avfall 50.9 Våtorganisk avfall Papir 28.8 Papp (brunt papir) 0.4 Treverk 50.5 Glass 0.7 Plast 3.1 EE-avfall 8.7 Restavfall Metall

57 Side 53 av Vedlegg Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) pr. innretning ÅSGARD A Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde injisert vann (m3) til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember ÅSGARD B Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde injisert vann (m3) til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex me ngde til sjø (ISO metode) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

58 Side 54 av 67 Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for drenasjevann ÅSGARD A Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde injisert vann (m3) til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember ÅSGARD B Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde injisert vann (m3) til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

59 Side 55 av 67 ÅSGARD C Må nedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde injisert vann (m3) til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

60 Side 56 av 67 Tabell Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent TRANS. SEARCHER Handelsnavn Hovedko mponent Funksjonsgr uppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Har erstattet A-127N 15 Emulsjonsbryte Periodisk Gul A-355N 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk Rød A-419N 15 Emulsjonsbryte Periodisk Gul A-445N 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk Rød B-641 N, GLUTAR ALDEHYDE 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk Gul B-655 L, K- Format 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Gul Baker Clean 5 27 Vaske- og rensemidler Periodisk Gul Baker Clean 6 27 Vaske- og rensemidler Periodisk Grønn Calcium Chloride Brine 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn DYNO EB Emulsjonsbryte Periodisk Rød DYNO HR H2S Fjerner Periodisk Gul DYNO MS Fargestoff Periodisk Rød Fordacal (All Grades) 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn Gyptron SA Avleiringshemmer Periodisk Rød Gyptron SA Avleiringshemmer Periodisk Rød Kalsiumkarbonat 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn KEM-SEAL 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Rød Natriumbromid 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk Grønn Natriumklorid 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn PERFFLOW W306 Sodium Chloride Brine U105 - Carbonate Scale Dissolver U Kompletteringskjemikalier Periodisk Gul 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk Grønn 3 Avleiringshemmer Kontinuerlig Rød W-299, Xanathan gum 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Grønn W-318, NaOH 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Gul W-323, Citric acid 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn W-329 NL 5 Oksygenfjerner Periodisk Grønn W-330 NP 5 Oksygenfjerner Periodisk Grønn

61 Side 57 av 67 W-333N 4 Skumdemper Periodisk Gul Tabell Massebalanse for produksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent ÅSGARD A Handelsnavn Hovedkomp onent Funksjonsg ruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Har erstattet Baker Petrolite CF T 13 Voksinhibitor Kontinuerlig Rød DYNO EB Emulsjonsbryte Periodisk Rød DYNO MEG SI-4041 Dyno Methanol DYNO T DYNO T DYNO WT FOAMTREAT 922B 3 Avleiringshemmer Kontinuerlig Rød 7 Hydrathemmer Kontinuerlig Grønn 15 Emulsjonsbryte Kontinuerlig Gul 15 Emulsjonsbryte Kontinuerlig Gul 6 Flokkulant Kontinuerlig Gul 4 Skumdemper Kontinuerlig Gul ÅSGARD B Handelsnavn Hovedkomp onent Funksjonsg ruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Har erstatt et DYNO KI Korrosjonshemme r Kontinuerlig Gul DYNO MEG 7 Hydrathemmer Periodisk Grønn DYNO MEG SI-4041 Dyno Methanol 3 Avleiringshemmer Kontinuerlig Rød 7 Hydrathemmer Kontinuerlig Grønn DYNO TEG DYNO UC Kompletteringskje mikalier 2 Korrosjonshemme r Periodisk Gul Kontinuerlig Grønn FOAMTREAT 922B 4 Skumdemper Kontinuerlig Gul

62 Side 58 av 67 Tabell Massebalanse for rørledningskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent ÅSGARD B Handelsnavn Hovedkomp onent Funksjonsg ruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Har erstattet Castrol Transaqua EE1 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Kontinuerlig Rød DYNO MB Biosid Kontinuerlig Gul Dyno MEG 7 Hydrathemmer Kontinuerlig Grønn Dyno Methanol 7 Hydrathemmer Kontinuerlig Grønn DYNO MS Fargestoff Periodisk Rød DYNO OR-23 5 Oksygenfjerner Kontinuerlig Grønn DYNO TEG 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk Gul Mo ph regulerende kjemikalier Kontinuerlig Gul TB LBS 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Kontinuerlig Grønn Temblock Andre Periodisk Gul Tabell Massebalanse for gassbehandlingskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent ÅSGARD B Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Har erstattet DREW DYNO HR Dyno Methanol 4 Skumdemper Kontinuerlig Rød 33 H2S Fjerner Periodisk Gul 7 Hydrathemmer Kontinuerlig Grønn DYNO TEG 8 Gasstørkekjemikalier Periodisk Gul EC 9016A 33 H2S Fjerner Kontinuerlig Rød

63 Side 59 av 67 Tabell Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent ÅSGARD A Handelsnavn Hovedkomp onent Funksjonsg ruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Har erstattet Castrol Transaqua EE1 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Kontinuerlig Rød Corrogel 2 Korrosjonshemmer Kontinuerlig Rød DYNO TEG 8 Gasstørkekjemikalier Periodisk Gul EC 1389A 2 Korrosjonshemmer Kontinuerlig Rød NATRIUMHYDROKSID LØSNING 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Gul ØJ CIP-RENS 27 Vaske- og rensemidler Kontinuerlig Gul R-MC G21 C/6 27 Vaske- og rensemidler Kontinuerlig Gul VK-Kaldavfetting 27 Vaske- og rensemidler Kontinuerlig Gul ÅSGARD B Handelsnavn Hovedkomp onent Funksjonsg ruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Har erstattet AMEROYAL 3 Avleiringshemmer Kontinuerlig Rød Castrol Transaqua EE1 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Kontinuerlig Rød DYNO KI Andre Kontinuerlig Rød DYNO MB-544 C 1 Biosid Periodisk Gul DYNOCLEAN CC Vaske- og rensemidler Kontinuerlig Gul EC 1389A 2 Korrosjonshemmer Kontinuerlig Rød NATRIUMHYDROKSID LØSNING 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Gul R-MC G21 C/6 27 Vaske- og rensemidler Kontinuerlig Gul SAF-ACID 27 Vaske- og rensemidler Kontinuerlig Rød

64 Side 60 av 67 ÅSGARD C Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Har erstattet DYNO CC- TURBO CLEAN 27 Vaske- og rensemidler Kontinuerlig Gul DYNO KI Korrosjonshemmer Kontinuerlig Gul DYNO MEG 7 Hydrathemmer Periodisk Grønn DYNO OR Oksygenfjerner Kontinuerlig Grønn DYNOCLEAN CC Vaske- og rensemidler Kontinuerlig Gul DYNOCLEAN CC Vaske- og rensemidler Kontinuerlig Gul TRANS. SEARCHER Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Har erstattet Tendex Petroclean C15 Extra 27 Vaske- og rensemidler Kontinuerlig Gul Tabell Massebalanse for kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen etter funksjonsgruppe med hovedkomponent ÅSGARD A Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Har erstattet DYNO GT Gasstørkekjemikalier Kontinuerlig Gul

65 Side 61 av 67 Tabell til luft i forbindelse med testing og opprensking av brønner fra flyttbare innretninger Brønnbane Total oljemengde Gjenvunnet oljemengde Brent olje Brent gass (m3) 6506/11-F-4 H /12-J-2 H /12-J-3 H /12-N-2 H /12-S-1 H

66 Side 62 av 67 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium for prøvetaking (kg) ÅSGARD A BTEX Benzen Intern metode M-24 GC-FID Headspace WL BTEX Toluen Intern metode M-24 GC-FID Headspace WL BTEX Etylbenzen Intern metode M-24 GC-FID Headspace WL 99 BTEX Xylen Intern metode M-24 GC-FID Headspace WL 468 ÅSGARD B BTEX Benzen Intern metode M-24 GC-FID Headspace WL BTEX Toluen Intern metode M-24 GC-FID Headspace WL BTEX Etylbenzen Intern metode M-24 GC-FID Headspace WL 88 BTEX Xylen Intern metode M-24 GC-FID Headspace WL Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann () pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjons grense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratoriu m for prøvetaking (kg) ÅSGARD A Naftalen* GC/MS WL C1-naftalen GC/MS WL C2-naftalen GC/MS WL C3-naftalen GC/MS WL Fenantren* GC/MS WL Antrasen* GC/MS WL C1-Fenantren GC/MS WL

67 Side 63 av 67 C2-Fenantren GC/MS WL C3-Fenantren GC/MS WL Dibenzotiofen GC/MS WL C1- dibenzotiofen GC/MS WL C2- dibenzotiofen GC/MS WL C3- dibenzotiofen GC/MS WL Acenaftylen* GC/MS WL Acenaften* GC/MS WL Fluoren* GC/MS WL Fluoranten* GC/MS WL Pyren* GC/MS WL Krysen* GC/MS WL Benzo(a)antr asen* GC/MS WL Benzo(a)pyre n* GC/MS WL Benzo(g,h,i)p erylen* GC/MS WL Benzo(b)fluor anten* GC/MS WL Benzo(k)fluor anten* GC/MS WL Indeno(1,2,3 -c,d)pyren* GC/MS WL Dibenz(a,h)a ntrasen* GC/MS WL ÅSGARD B Naftalen* GC/MS WL C1-naftalen GC/MS WL C2-naftalen GC/MS WL C3-naftalen GC/MS WL Fenantren* GC/MS WL Antrasen* GC/MS WL C1-Fenantren GC/MS WL C2-Fenantren GC/MS WL

68 Side 64 av 67 C3-Fenantren GC/MS WL Dibenzotiofen GC/MS WL C1- dibenzotiofen GC/MS WL C2- dibenzotiofen GC/MS WL C3- dibenzotiofen GC/MS WL Acenaftylen* GC/MS WL Acenaften* GC/MS WL Fluoren* GC/MS WL Fluoranten* GC/MS WL Pyren* GC/MS WL Krysen* GC/MS WL Benzo(a)antr asen* GC/MS WL Benzo(a)pyre n* GC/MS WL Benzo(g,h,i)p erylen* GC/MS WL Benzo(b)fluor anten* GC/MS WL Benzo(k)fluor anten* GC/MS WL Indeno(1,2,3 -c,d)pyren* GC/MS WL Dibenz(a,h)a ntrasen* GC/MS WL Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium for prøvetaking (kg) ÅSGARD A Fenoler Fenol Mod EPA 8270 GC/MS (SIM) Battelle Fenoler C1- Alkylfenoler Mod EPA 8270 GC/MS (SIM) Battelle Fenoler C2- Alkylfenoler Mod EPA 8270 GC/MS (SIM) Battelle

69 Side 65 av 67 Fenoler C3- Alkylfenoler Mod EPA 8270 GC/MS (SIM) Battelle Fenoler C4- Alkylfenoler Mod EPA 8270 GC/MS (SIM) Battelle Fenoler C5- Alkylfenoler Mod EPA 8270 GC/MS (SIM) Battelle Fenoler C6- Alkylfenoler Mod EPA 8270 GC/MS (SIM) Battelle Fenoler C7- Alkylfenoler Mod EPA 8270 GC/MS (SIM) Battelle Fenoler C8- Alkylfenoler Mod EPA 8270 GC/MS (SIM) Battelle Fenoler C9- Alkylfenoler Mod EPA 8270 GC/MS (SIM) Battelle ÅSGARD B Fenoler Fenol Mod EPA 8270 GC/MS (SIM) Battelle Fenoler C1- Alkylfenoler Mod EPA 8270 GC/MS (SIM) Battelle Fenoler C2- Alkylfenoler Mod EPA 8270 GC/MS (SIM) Battelle Fenoler C3- Alkylfenoler Mod EPA 8270 GC/MS (SIM) Battelle Fenoler C4- Alkylfenoler Mod EPA 8270 GC/MS (SIM) Battelle Fenoler C5- Alkylfenoler Mod EPA 8270 GC/MS (SIM) Battelle Fenoler C6- Alkylfenoler Mod EPA 8270 GC/MS (SIM) Battelle Fenoler C7- Alkylfenoler Mod EPA 8270 GC/MS (SIM) Battelle Fenoler C8- Alkylfenoler Mod EPA 8270 GC/MS (SIM) Battelle Fenoler C9- Alkylfenoler Mod EPA 8270 GC/MS (SIM) Battelle Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) pr. innretning

70 Side 66 av 67 Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium for prøvetaking (kg) ÅSGARD A Organiske syrer Maursyre Intern metode M-24 GC-FID Headspace WL 187 Organiske syrer Eddiksyre Intern metode M-24 GC-FID Headspace WL Organiske syrer Propionsyre Intern metode M-24 GC-FID Headspace WL Organiske syrer Butansyre Intern metode M-24 GC-FID Headspace WL 861 Organiske syrer Pentansyre Intern metode M-24 GC-FID Headspace WL 468 ÅSGARD B Organiske syrer Maursyre Intern metode M-24 GC-FID Headspace WL 161 Organiske syrer Eddiksyre Intern metode M-24 GC-FID Headspace WL Organiske syrer Propionsyre Intern metode M-24 GC-FID Headspace WL Organiske syrer Butansyre Intern metode M-24 GC-FID Headspace WL 404 Organiske syrer Pentansyre Intern metode M-24 GC-FID Headspace WL Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjo nsgrense Konsentrasj on i prøven (g/m3) Analyse laboratorium for prøvetaking (kg) ÅSGARD A Andre Naftensyrer 0.00 Andre Barium Mod EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica Andre Arsen Mod EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica 0.28 Andre Bly Mod EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica 0.39 Andre Kadmium Mod EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica 0.02 Andre Krom Mod EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica 0.62 Andre Jern Mod EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica

71 Side 67 av 67 Andre Kobber Mod EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica 0.34 Andre Kvikksølv Mod EPA 200.7/200.8 Atomfluoresc ens Analytica 0.08 Andre Nikkel Mod EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica 4.12 Andre Zink Mod EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica 4.30 ÅSGARD B Andre Naftensyrer 0.00 Andre Barium Mod EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica Andre Arsen Mod EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica 0.24 Andre Bly Mod EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica 0.20 Andre Kadmium Mod EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica 0.02 Andre Krom Mod EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica 0.32 Andre Jern Mod EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica Andre Kobber Mod EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica 0.21 Andre Kvikksølv Mod EPA 200.7/200.8 Atomfluoresc ens Analytica 0.06 Andre Nikkel Mod EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica 2.93 Andre Zink Mod EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) pr. innretning Innretning Gruppe Forbin delse Metode Teknikk Deteksjon sgrense Radioaktivt konsentrasj on i prøven (bq/l) Analyse laboratori um for prøvetaking Radioaktivt utslipp (bq) ÅSGARD A Radioaktivitet 226Ra Gammanalyser Ortec Spectrum Maste 0.62 IFE ÅSGARD B Radioaktivitet 226Ra Gammanalyser Ortec Spectrum Maste 1.33 IFE