Årsrapport 2005 Utslipp fra Åsgardfeltet HNO ÅSG MYN 0357

Transkript

1

2 Tittel: Årsrapport 25 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Expiry date: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status Final Utgivelsesdato: : Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Anne Langlo, Marit Dahle Omhandler (fagområde/emneord): til sjø, utslipp til luft, avfall, utilsikta utslipp Merknader: : Ansvarlig for utgivelse: Oppdatering: Myndighet til å godkjenne fravik:

3 Innhold 1 Status Oppfølging av utslippstillatelsen Olje, gass og vannproduksjon i Status nullutslippsarbeidet Miljøprosjekter Utfasing av kjemikalier fra boring Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Bruk av oljebasert borevæske Bruk av syntetisk borevæske Borekaks importert fra felt av oljeholdig vann inkludert vannløste oljekomponenter og tungmetaller av olje av tungmetaller av løste komponenter i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som går med eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoarstyring Vannsporstoff Evaluering av kjemikalier Oppsummering av kjemikaliene Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som går med eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoarstyring Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Side 3 av 83

4 7 til luft Forbrenningsprosesser ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Gassporstoff Kapittel 8 Akutt forurensning Akutt oljeforurensning Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier Akutt forurensning til luft Avfall Vedlegg Månedsoversikter av oljeinnhold for hver vanntype pr innretning Massebalanse for kjemikalier pr funksjonsgruppe til luft Tabeller i forbindelse med analyser av produsert vann Nye EIF beregninger Side 4 av 83

5 1 Status Tabell Oversikt over feltet Blokk og Blokk 647/2 utvinningstillatelse 74. Tildelt 1982 Utvinningstillatelse Blokk 647/3 utvinningstillatelse 237. Tildelt 1998 Blokk 656/11 utvinningstillatelse 134. Tildelt 1987 Blokk 656/12 utvinningstillatelse 94. Tildelt 1984 Blokk 657/11 utvinningstillatelse 62. Tildelt 1981 Blokk 646/3 utvinningstillatelse 94b. Tildelt 22 Fremdrift Godkjent utbygd av Stortinget: Juni 1996 Produksjonsstart: Mai 1999 Operatør Statoil ASA Rettighetshavere Petoro (35,5%), Statoil ASA (25%), Eni Norge (14,9%), TOTAL (7,65%), Mobil Exploration Norway Inc (7,35%), Eni Norge (7%), Norsk Hydro Produksjon AS (9,6%) Nedstengninger Åsgard B var nedstengt 2 uker fra Innretninger Åsgard A (produksjonsskip for olje), Åsgard B (gassplattform) Åsgard C (lagerskip) Milepæler Oljeproduksjonen fra Åsgard A startet 19. mai oktober 2 kom gassplattformen Åsgard B i drift. Mikkel satt i produksjon over Åsgard 1. august 23. Kondensat-produksjon fra Kristin-feltet startet opp i november 25, og denne går inn til Åsgard C. Produksjon fra Q-rammen ble startet opp 4. kvartal. Hvor/Hvordan olje/gass blir levert Produksjonsanleggene under vann består av 5 kompletterte produksjonsog injeksjonsbrønner, fordelt på 16 brønnrammer. Brønnene er knyttet sammen med 3 km rør, som er koblet til produksjonsskipet for olje, Åsgard A, gassplattformen Åsgard B og lagerskipet Åsgard C. Det produseres olje, gass og kondensat på feltet. Råoljen pumpes fra lagertankene på Åsgard A og over i tankskip som går i skytteltrafikk mellom feltet og raffinerier på land. Kondensatet som lagres på Åsgard C sendes med tankskip til kunder i petrokjemisk industri og til raffinerier. Gass fra Åsgardfeltet sendes gjennom rørledningen Åsgard Transport til gassbehandlingsanleggene på Kårstø og videre til Dornum i Tyskland. Miljøresultat for Åsgard-feltet 25, kort oppsummert Høy regularitet (opp mot 1 %) på VOC anleggene på Åsgard A og Åsgard C Liten bruk av H 2 S scavenger på Åsgard B Mer enn 95 % regularitet på aminanlegg oppnådd Ingen utslipp av svart stoff Røde produksjonskjemikalier faset ut Fortsatt lite fakling på Åsgardfeltet Kildesorteringsgraden øker noe, men er fremdeles lavere enn målet Kjemikalieforbruk og utslipp på samme nivå som for 24 Liten økning i oljekonsentrasjon i produsert vann fra Åsgard B Antall akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier er ikke redusert fra 24 Økning av oljekonsentrasjon i produsert vann fra Åsgard A Side 5 av 83

6 Figur De 3 installasjonene på Åsgard-feltet; Åsgard A, Åsgard B, og Åsgard C. 1.1 Oppfølging av utslippstillatelsen Åsgard har søkt om oppdatert utslippstillatelse i 25, og det er forventet at den vil bli mottatt fra SFT i første kvartal 26. Den nye tillatelsen vil gjenspeile nye driftsforhold og at det er gjort store forbedringer mht kjemikaliebruk. Bl.a. er mange svarte og røde kjemikalier faset ut. Tillatelser pr er beskrevet i tabell 1.2. Tabell Gjeldende utslippstillatelser stillatelser Dato Referanse av gassporstoff på Åsgardfeltet / Boring og produksjon på Åsgardfeltet / NMVOC utslipp ved lasting av råolje ved Åsgardfeltet / Tabellene 1.2a-c oppsummerer forbruk og utslipp av henholdsvis svart kjemikalier, rødt stoff og gule kjemikalier fra Åsgardfeltet, i forhold til utslippstillatelsen. Det har ikke vært overskridelser for svart og rød kategori. Det er sluppet ut større mengder av gule kjemikalier enn hva tillatelsen beskriver, dette kommer av at flere røde kjemikalier er faset ut de siste årene, og det er tatt i bruk gule kjemikalier. Tabell 1.2a - Svarte kjemikalier Tillatelse Reelt forbruk/utslipp i 25 Mengde svarte kjemikalier tillatt sluppet ut (produkt) 45 kg Ingen utslipp i 25, svart gjengefett kun brukt i operasjoner der det brukes oljebasert Mengde svarte kjemikalier tillatt brukt men ikke sluppet ut borevæske. 45 kg 1 Side 6 av 83

7 Tabell 1.2b - Rødt stoff Tillatelse Mengde Reelt i 25 Rødt stoff tillatt sluppet ut Bore og brønnkjemikalier Brønnbehandlingskjemikalier Produksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Rødt stoff som ikke slippes ut men tillates brukt (Åsgard C) 14 4 kg 23 9 kg 49 9 kg 76 kg 6 kg Tabell 1.2c - Gule kjemikalier Tillatelse Mengde Reelt i 25 Gule kjemikalier sluppet ut Bore og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier 21 tonn 66 tonn 395 tonn 81 kg (inkl. bore-, brønn-, og brønnbeh.kjemikalier) 268 kg 3 kg 62,6 tonn 729 tonn 2 kg Det er flere overskridelser i 25 av olje-i-vann kravet på 4 mg/l (tabell 1.3). Det jobbes kontinuerlig med å forbedre rensesystemene for både produsert vann og drenasjevann på både Åsgard A og Åsgard B. Tabell Overskridelser utslippstillatelser/avvik Innretning Referanse Myndighetskrav Avvik Kommentar Åsgard A Synergi nr mg/l olje i produsert vann September og oktober Overskridelsene er behandlet Åsgard A Åsgard B Synergi nr Synergi nr mg/l olje i drenasjevann 4 mg/l olje i drenasjevann April, mai, juni, september og oktober Februar, april, oktober og desember internt. Overskridelsene er behandlet internt. Overskridelsen er behandlet internt. Side 7 av 83

8 1.2 Olje, gass og vannproduksjon i 25 I 25 var det normal drift på Åsgardfeltet, bortsett stans i 2 uker fra 15. oktober på Åsgard B. Den samlede produksjonen er oppsummert nedenfor i tabell 1.4 og 1.5. Tabell (EW tabell 1.a) Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell (EW tabell 1.b) Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Forbruk og produksjonsdata er gitt av Oljedirektoratet og omfatter ikke diesel brukt på flyttbare innretninger (dvs. ikke avgiftspliktig diesel). Avvik mellom dieselmengder i kapittel 1 og 7 kan således forekomme. Årsaken til at dieselforbruk i tabell 1.4 er gitt for 2 måneder i løpet av 25 er at det blir rapportert halvårlig fra Statoil til Oljedirektoratet. Side 8 av 83

9 Figur 1.2 viser produksjonsprofilene som ble brukt til RNB 26 rapporteringen. Det er tatt med olje, gass og kondensatprofiler i tillegg til produsert vann for feltet. Gassprofilen er salgbar gass, dvs. produsert volum minus volum injisert i reservoaret. Figur 1.3 viser prognosene for produsert vann til og med 216. Produksjonsprofiler for Åsgard 1, 8, 6, 4, 2,, MSm3 olje/kondensat 12, 1, 8, 6, 4, 2,, GSm3 gass Kondensat Olje Gass Figur Historisk oversikt og produksjon samt prognoser fram til 216 Produsertvannprofil for Åsgard Mengde/år (1m3) Figur 1.3 Prognose for produsert vann for Åsgardfeltet tom 216 Side 9 av 83

10 1.3 Status nullutslippsarbeidet Tabell 1.6 presenterer status på de ulike tiltakene Åsgard vurderer i forbindelse med nullutslippsarbeidet. Tabell Status på nullutslippsarbeidet Innretning/ansvarlig enhet Teknologibeskrivelse Status aktivitet Implementert innen Åsgard A EPCON CFU for utslippsvann Studier og felttester Juni, 27 Åsgard B planlagt i 26 på både Åsgard A og Åsgard B. Noe forsinket. Åsgard A Optimalisering av Foregår kontinuerlig. Foregår Åsgard B Åsgard B Åsgard B Åsgard gjennom Statoil F&T Åsgard i samarbeid med kjemikalieleverandører vannrenseanlegg Øke driftregularitet av aminanlegg på Åsgard B, med målsetting om 95 % Se på mulighet for å redusere kjemikalieforbruk i aminanlegg Overgang til tungmetall fritt gjengefett Utskifting av avleiringshemmere og oppløsere for brønnbehandling 95 % regularitet oppnådd i 24. Aminet i anlegget er omklassifisert fra rødt til gult. I gang. Arbeid presentert SFT. Flere tungmetall frie gjengefett brukes. Jobber aktivt for å avslutte bruk av svarte og røde gjengefett i løpet av 26. kontinuerlig Implementert Ferdigstilles 3. kvartal 26 Delvis implementert (ikke utslipp av tungmetallholdig gjengefett i 25) Implementert 1.4 Miljøprosjekter Kjemikalier I 25 er det jobbet med å redusere forbruk av produksjonskjemikalier ytterligere, i tillegg til at det er gjort arbeid for å fase ut de siste røde kjemikaliene på feltet. Dette blir kommentert i Årsrapporten under de respektive kapitelene. Aminanlegget på Åsgard B Regulariteten til aminanlegget (Flexsorb) på Åsgard B er høy (over 99 %) og medfører at bruk av H 2 S- fjerner kun unntaksvis blir brukt. I utgangspunktet er aminanlegget et lukket system, men noe tap av amin til sjø må påregnes. Etterfylling av amin inn i anlegget blir logget og fulgt opp. Det arbeides med å redusere forbruk av aminet ved å følge opp driftsrutiner, operasjonelle betingelser og avdekke evt. lekkasjer i systemet. Dette arbeidet er forventet avsluttet i løpet av 26. I løpet av 25 er det utført tester på aminanlegget for å måle opptak av CO 2 i aminet i tillegg til H 2 S. Dette for å vurdere mulighet til å fjerne CO 2 fra eksport gass på et tidligst mulig tidspunkt i prosessen, og dermed redusere kostnader og energiforbruk. Testene er utført ved å endre konsentrasjon av amin i anlegget for å øke selektivitet mot CO 2. Det er ikke forventet at disse testene skal påvirke forbruk av amin i større grad. Side 1 av 83

11 Videre tester vil bli vurdert etter at nødvendige pågående modifikasjoner er utført i aminanlegget for å bedre sirkulasjon av aminet. Revisjoner/verifikasjoner e verifikasjoner: Det er i løpet av året utført ledelsesgjennomganger på installasjonene offshore med fokus på ytre miljø, og det har vært gjennomført verifikasjoner på land av miljøstyring/kjemikaliestyring. Eksterne revisjoner: Det norske Veritas har revidert Åsgard landorganisasjon samt Åsgard B i forbindelse med ISO 141/ISO 91 sertifikatet i 25. Myndighetstilsyn: SFT utførte revisjon av Åsgard Landorganisasjon mht kjemikaliestyring i desember 25. Fakling Både Åsgard A og Åsgard B har normalt slukket fakkel. Fakkelen på Åsgard B ble lukket siste halvdel 23 og mengden gass faklet ble halvert fra 23 til 24. Åsgard vil fortsette arbeidet som ble igangsatt i 25 for å se nærmere på hvordan en kan ytterligere redusere fakling og vil utarbeide faklingsrutiner. OLFs rapport Reduksjon av fakling på norsk sokkel vil være utgangspunkt for dette arbeidet. C Tour Det ble utført testing av C Tour på Åsgard A i 2. kvartal 25, for å kvalifisere anlegget for kondensatfelt. Testen konkluderer med at C Tour teknologien er godt egent for behandling av produsert vann fra gass/kondensatfelt. Resultatet viser at C Tour er godt egnet for å fjerne dispergert olje C 1 -C 4, naftalener, 2-3 ring, 4+- ring, C 4 -C 5 fenoler og C 6+ fenoler. Effekten på C -C 3 fenoler var neglisjerbar. BTEX innholdet i produsert vann øker gjennom C Tour prosessen. Avfallshåndtering For å øke sorteringsgraden ble det i 25 avholdt Avfallseminar med deltakere fra alle installasjonene på Åsgardfeltet. Seminaret ble positivt mottatt og tilsvarende seminar er planlagt for 26. Brannskum Det er i 25 foretatt kartlegging av brannskum om bord på installasjonene på Åsgardfeltet, og PFOS holdig brannskum er erstattet med skum som ikke inneholder PFOS. PFOS-holdig skum er tatt til land og sendt til Brevik for destruksjon. Side 11 av 83

12 1.5 Utfasing av kjemikalier Tabell 1.7a viser bore- og brønnkjemikalier og tabell 1.7b viser produksjons-, rør- og hjelpekjemikalier som benyttes på Åsgardfeltet og som i henhold til SFTs kriterier spesielt skal vurderes for utskiftning. Det arbeides med å identifisere alternative, miljøvennlige produkter. Tabell 1.7a - Oversikt over bore- og brønnkjemikalier som skal prioriteres for substitusjon Kjemikalienavn Vilkår Status måldato for utfasing Nytt kjemikalie stilt dato A-445N Rød På Baker Hughes Inteq s utfasingsplan Alternativ identifisert og det vil bli gjort testing i 26 for å verifisere at produktet fungerer teknisk Bentone 38 Rød På M-I s utfasingsplan Ingen identifiserte erstatninger. Bentone 128 Rød På M-I s utfasingsplan Ingen identifiserte erstatninger. Biogrease LTLV Rød Arbeid i gang, vanskelig å få faset ut kjemikaliet til neste brønnintervensjonskampanje men det jobbes for å finne nytt alternativ til kampanjen i 27. Bestolife 21 NM Rød Åsgard gjennom Statoil F&T jobber for å ULTRA finne mer miljøvennlige produkter Bestolife 31 Rød Åsgard gjennom Statoil F&T jobber for å ULTRA Castrol Transaqua EE1 Rød finne mer miljøvennlige produkter Produkt identifisert og skal gjennomgå kvalifisering. Produktet kan tidligst tas i bruk 4. kvartal 26. EB 86 Rød Kjemikalie som benyttes i forbindelse med brønntesting. Vil bli gjort forsøk med alternative kjemikalier i 26. Sommeren 27 Status gitt nedenfor Status gitt nedenfor Castrol Transaqua EE3 Ingen spesifikke alternativ identifisert. Ecotrol Rød På M-I s utfasingsplan, ny måldato satt til Ingen alternativ er identifisert. EMI-63 Rød På M-I s utfasingsplan Erstatningsprodukt ikke identifisert. Halad-413L Rød Alternativ funnet. Halad-35L kan unntaksvis Halad 35L /Halad 4L Cement additive likevel bli brukt pga teknisk behov. Halad-6LE+ Rød Alternativ funnet. Halad-6LE+ kan Halad 35L /Halad 4L unntaksvis likevel bli brukt pga teknisk behov. KEM-SEAL Rød På Halliburtons utfasingsplan KEM-SEAL Rød På Baker Hughes Inteq s utfasingsplan Alternativ identifisert og det vil bli gjort testing i 26 for å verifisere at produktet fungerer teknisk MS-2 Rød På Halliburtons utfasingsplan Lube Seal (API Svart Åsgard gjennom Statoil F&T jobber for å Status gitt nedenfor modified) finne mer miljøvennlige produkter Mercasol 63 TSC Svart Åsgard gjennom Statoil F&T jobber for å finne mer miljøvennlige produkter Oceanic HW443 Rød Liten prosentandel rødt stoff. Status er at SW4 Ikke i bruk på Åsgardfeltet i 25. Status gitt nedenfor Side 12 av 83

13 Kjemikalienavn Vilkår stilt dato Status måldato for utfasing Norne skal prøve en ny væske som heter SW4 (Castrol), etter prøveperioden vil det bli gjort en evaluering av denne væsken. Dersom resultatet er bra vil væsken bli tatt i bruk hos Åsgard. Nytt kjemikalie OCR-325-AG Rød Åsgard gjennom Statoil F&T jobber for å Status gitt nedenfor finne mer miljøvennlige produkter Suremul EH Rød På M-I s utfasingsplan Ikke prioritert for utfasing. Versatrol Rød På M-I s utfasingsplan Erstatningsprodukt ikke identifisert. Benyttes ved høye temperaturer. Versavert F Rød På M-I s utfasingsplan Versavert F prioriteres lavt for utfasing. Alternativ ikke identifisert. Versavert PE Rød På M-I s utfasingsplan Prosjekt pågår. Foreløpig er ikke erstatningsprodukt identifisert. Versavert SE Rød På M-I s utfasingsplan Prosjekt pågår. Foreløpig er ikke erstatningsprodukt identifisert. VG supreme Rød På M-I s utfasingsplan VG-Supreme prioriteres lavt for utfasing. Zone Sealant Rød Alternativ funnet FDP-C731/ZS-4L Status mht utfasing av svarte og røde gjengefett Casing og tubing skrue-doper: Ett produkt (Jetlube Seal-Guard ECF) er identifisert som mulig kandidat for å erstatte alle svarte og røde gjengefett Statoil bruker p.t. Endelig testing på land finner sted i februar - mars '6. Jetlube Seal-Guard ECF er kategorisert som gul. Ingen andre gule eller grønne kandidater er identifisert. Borestreng skrue-doper: To produkter, Bestolife 31 NM Special og Jet-Lube NCS-3 ECF er testet OK for operasjonelle og tekniske egenskaper. Begge er kategorisert som gule. Svarte og røde produkter kan dermed mest sannsynlig utfases umiddelbart. ("Mest sannsynlig" fordi det alltid vil være en liten usikkerhet til stede.) Ingen andre gule eller grønne kandidater er identifisert. Lagringsfett for alle gjengede koplinger: Jet-Lube NCS-3 ECF er testet OK for operasjonelle og tekniske egenskaper også som lagringfett. Kategorisert som gult. Kan erstatte alle andre kjente lagringsdoper, som alle er røde eller svarte. Ingen andre gule eller grønne kandidater er identifisert. Side 13 av 83

14 Tabell 1.7b Oversikt driftskjemikalier som skal prioriteres for substitusjon Kjemikalienavn Vilkår stilt dato Status måldato for utfasing Nytt kjemikalie MEG SI- 441 Rød Produktet er utfaset i 4. kvartal 25 SI-4565 Drew /Amerel 2 Rød Sleipner vil bruke første halvår til testing av nye skumdempere. Åsgard avventer erfaringer herfra. EC916A Gul Produktet er testet på nytt og omklassifisert fra rødt Ut av listen til gult. Castrol Transaqua EE1 Rød Produkt identifisert og skal gjennomgå kvalifisering. Produktet kan tidligst tas i bruk 4. kvartal 26. EC1389A Rød Statoil har kvalifisert KI5347. Produktet er delvis tatt i bruk på Åsgardfeltet, og vil være i bruk både på Åsgard A og Åsgard B i løpet av 1. halvår 26. KI-33 Rød Alternativt produkt identifisert, og vil tas i bruk ved behov. MS-2 Rød Arbeid pågår med å finne alternativt produkt. Utfasingsdato satt til Castrol Transaqua EE3 KI5347 KI3795 EC916A Ny klassifisering En gjennomgang av ISO standeren som ligger til bunn for de godkjente bionedbrytbarhetstestene viste at EC916A ikke var blitt testet riktig med hensyn til vurdering av nedbryting. Ved en modifikasjon av test betingelsene ble det oppnådd nedbrytbarhetsresultater som er mer i tråd med hva man kan forvente for denne type kjemi. De nye nedbrytbarhetsdataene fører til at EC916A omklassifiseres fra rød til gul. Side 14 av 83

15 2 fra boring Det har vært boret 1 brønn på Åsgardfeltet i 25, i tillegg til at det har vært utført komplettering og sement-operasjoner fra Transocean Searcher. Riggen har vært på feltet i 9 av årets 12 måneder. 2.1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Tabell Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 656/12-Q-3 H TRANS. SEARCHER Tabell Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 656/12-Q- 3 H TRANS. SEARCHER Bruk av oljebasert borevæske Tabell Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 656/12-Q-3 H TRANS. SEARCHER Tabell Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks Innretning 656/12-Q- 3 H TRANS. SEARCHER Side 15 av 83

16 2.3 Bruk av syntetisk borevæske Det har ikke vært brukt syntetisk borevæske på Åsgardfeltet i Borekaks importert fra felt Det har ikke vært importert borekaks til Åsgardfeltet i 25. Side 16 av 83

17 3 av oljeholdig vann inkludert vannløste oljekomponenter og tungmetaller til sjø fra Åsgardfeltet kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann fra Åsgard A og Åsgard B Drenasjevann fra Åsgard A, Åsgard B, Åsgard C, Transocean Searcher Åsgard A På Åsgard A skilles produsert vann fra oljen i en 1-trinns separasjonsprosess. Fra separatorene går vannet gjennom hydrosykloner til avgassingstank. Det eksisterer to prøvetakingspunkt og utslippspunkt for produsert vann. For behandling av drenasjevann er det lagt opp til to atskilte systemer, åpen og lukket drenering. Til åpen drenering går alt vann fra dekk. Vannet dreneres til en oppsamlingstank i skipet og pumpes deretter til sentrifuger for rensing før det går overbord. Til lukket drenering går vann fra prosess og dreietårnområdet samt væske som er separert ut i fakkelsystemet. Det eksisterer 2 prøvetakingspunkt men bare et samlet utslipp for drenasjevann. Åsgard B Systemet for produsert vann har en kapasitet på 187 m 3 /t vann med en rejektstrøm på inntil 5 % av raten gjennom hydrosyklonene. Produsert vann fra Smørbukk innløpsseparatorer rutes til dedikerte hydrosykloner for fjerning av hydrokarboner. Nivået i separatorene kontrolleres av reguleringsventilene nedstrøms hydrosyklonene. Vannfasen overføres til produsert vann avgassingstank. Gass som frigjøres på grunn av trykkfall over nivåkontrollventilene nedstrøms hydrosyklonene sendes til lavtrykks fakkel. Vannet fra tanken filtreres og kjøles før det slippes ut til sjø. Oljestrømmen føres til produsert vann avgassingstank for oljeholdig vann. Gass som frigjøres på grunn av trykkfall i systemet sendes til rekompresjonssystemet for gjenvinning og vannet føres under nivåkontroll videre til produsert-vannssump. I produsert-vannssumpen blandes avløp fra avgassingstanken med forurensede vannstrømmer fra andre deler av prosessen. De fleste kildene er ikke kontinuerlige. Væsken i sumpen pumpes til sentrifugen for produsert vann for rensing. Utskilt olje fra sentrifugen sendes til spilloljetanken, mens renset vann fra sentrifugen sendes til sjø. Det er installert prøvetakingspunkt og mengdemåling på røret til sjø. Sandvaskepakken benyttes ved spyling av separatorer for fjerning av sand og for vasking av sanden før den slippes over bord. Renset produsert vann fra avgassingstank brukes for vasking av sanden og for å spyle den rensede sanden overbord. Drenasjevannsystemet på Åsgard B samler opp regnvann, brannvann, vaskevann og søl fra dekk og utstyr og ruter dette til oppsamlingstanker. Det skilles mellom drenering i eksplosjonsfarlige og ikkeeksplosjonsfarlige områder. Etter sentrifugering rutes drensvannet til sjø. Drenering fra ikke forurensede områder samles opp og rutes direkte til sjø. Åsgard C Åsgard C har kun drenasjevann. Alt vann samles og olje separeres ut før vannet går over bord. Oljeinnholdet blir målt kontinuerlig av online måler og det blir ikke sluppet ut vann med oljeinnhold over 4 mg/l. Åsgard C sender prøve for kontrollmåling hver gang drenasjevann går over bord, og resultatet av Side 17 av 83

18 disse analysene er brukt i beregning av olje til sjø. For 25 var oljekonsentrasjonene i utslippene 7 og 12 mg/l. Borerigg På Transocean Searcher har Baker Hughes Inteq sentrifugert og filtrert saltlake, sjøvann og slop fra kompletteringsoperasjonene. Før utslipp til sjø blir oljeholdig vann renset og verifisert at utslippsvannet er under 4 mg/l. Måleprogram Døgnprøvene er blitt analysert på plattformlaboratoriene. Det er innført ny etter at dispensasjon for forbud mot bruk av Freon 113 ikke ble fornyet. Prøvene blir ekstrahert med pentan, og ekstraktet kromatografert gjennom florisil før analyse på IR flatcelle (Infracal). Produsert vann fra Åsgard B analyseres i henhold til en modifisert NS 983, med Flon S-316 som ekstraksjonsmiddel. Prøvene er kalibrert mot råolje fra den enkelte innretning, og analysert for innhold av dispergert olje. For å kunne rapportere oljeindeks i henhold til ISO standard er månedlige kontrollprøver analysert ved hjelp av ISO-standarden på kontrollaboratorium. I henhold til rutine ble kontrollprøver av produsert vann sendt til uavhengig laboratorium en gang månedlig. PKS laboratorium på Mongstad benyttes for disse kontrollene. Målinger av innhold av oljekomponenter, tungmetaller og radioaktivitet i produsert vann fra feltet er utført i 24. Prøver av produsert vann tas vår og høst, analyseres, og veiet gjennomsnitt er brukt for rapporteringen. Tungmetaller er analysert hos Analytica ved hjelp av ICP/SMS, modifisert EPA 2.7 og 2.8. Prøvene er filtrert, men ikke oppsluttet. For kvikksølv er prøvene oppsluttet i mikrobølgeovn for å unngå interferens fra olje. For kvantifisering er det benyttet atomfluorescens. Deteksjonsgrense for kvikksølv er,2 ug/l. For de øvrige tungmetaller varierer deteksjonsgrensen fra,5 µg/l til 2 µg/l. BTEX og organiske syrer er analysert hos West-Lab etter M-24 basert på GC-FID med "Headspace" injektor. Deteksjons- grensen er henholdsvis,2 mg/l for BTEX og 5 mg/l for de organiske syrene. NPD og er analysert hos West-Lab etter basert på GC/MS og fenoler er analysert hos Batelle (USA) ihht Mod EPA 827. Deteksjonsgrensen er,1µg/l for NPD, og fenoler. Side 18 av 83

19 3.1 av olje Tabell 3.1 viser det samlede utslippet fra hver utslippsvanntype for feltet. Tallene er inkludert jetting. Figur 3.1 viser historisk oversikt over utslipp av olje og oljeholdig vann på feltet og figur 3.2 viser utslipp av olje og oljeinnhold i produsert vann pr. installasjon. Gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i produsert vann til sjø fra Åsgard er for 25 24, mg/l, dette er noe høyere enn for 24 da gjennomsnittlig oljekonsentrasjon var 15,7 mg/l. Økningen i oljekonsentrasjon har medført at det totale oljeutslippet har økt. Det er driftsproblemer med vannrenseanleggene, spesielt på Åsgard A som er årsak til økningen i oljekonsentrasjon. Åsgard A har en årlig gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i produsert vann til sjø på 31,5 mg/l, en del høyere enn for 24 (22,6 mg/l), mens Åsgard B har en årlig gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i produsert vann til sjø på 9,1 mg/l som er på samme nivå som i 24 (6,1 mg/l). Tabell av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO ) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO ) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert Fortregning.. Drenasje av olje og oljeholdig vann tonn olje Oljemengde Vannvolum (1 m3) m3 vann Figur Historisk oversikt over utslipp av olje og oljeholdig vann Side 19 av 83

20 av olje og oljeinnhold i produsertvann, Åsgard A av olje og oljeinnhold i produsertvann, Åsgard B Tonn olje Oljekonsentrasjon (mg/l) Tonn olje 2 1,5 1, Oljekonsentrasjon (mg/l) Oljemengde Oljekons (mg/l) Oljemengde Oljekons (mg/l) Figur Oljeutslipp og oljeinnhold i produsert vann fra Åsgard A og Åsgard B. 3.2 av tungmetaller Tabell 3.2 viser det totale utslippet av de forskjellige tungemetallene, figur 3.3 gir en grafisk framstilling av tungmetallinnholdet, mens figur 3.4 presenterer historisk utslipp av tungmetaller fra Åsgardfeltet. Tabell (EW tabell ) av tungmetaller med produsert vann Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen.25 Bly.51 Kadmium.1 Kobber.24 Krom.56 Kvikksølv.38 Nikkel 5.27 Zink 5.44 Barium Jern Side 2 av 83

21 Tungmetaller % 43 % 3 % 4 % 2 % % 4 % 2 % Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Figur Fordeling av tungmetaller i produsert vann på Åsgardfeltet (barium og jern er ikke inkludert) av tungmetaller med produsert vann fra Åsgard kg utslipp Figur 3.4 Historisk oversikt over utslipp av tungmetaller Side 21 av 83

22 3.3 av løste komponenter i produsert vann Tabell (EW tabell ) viser innhold av forskjellige komponenter i produsert vann fra Åsgard. Tabellene gir innholdet totalt for Åsgardfeltet. Innhold pr innretning er gitt i tabeller i vedlegg 1.3. Figur 3.4 presenterer historisk utvikling for tungmetaller, figurene historiske utslipp av de ulike gruppene. For alle løse komponenter er utslippene redusert for 25 i forhold til i 24, til tross for at mengden dispergert olje har økt. Det er vanskelig å peke på eksakt hva dette skyldes, til det er det for mange faktorer som har innvirkning. Det refereres i denne sammenheng til brev fra Statoil til SFT datert ; Ytterligere redegjørelse vedrørende økning i konsentrasjon av og BTEX i produsert vann på Statoil opererte felt. Som en forklaring for årets resultat med nedgang i utslipp av, BTEX, alkylfenoler, fenoler, NPD og organiske syrer vil bla. følgende faktorer virke inn: Det blir tatt 2 prøver av produsert vann for miljøanalyser fra hver installasjon pr. år. Det kan nevnes at for Åsgard A ble disse prøvene tatt på 2 dager med lav oljekonsentrasjon i det produserte vannet (7,6 mg/l og 19 mg/l) mens årsgjennomsnittet for olje i produsert vann fra Åsgard A er 31,5 mg/l. Det er derfor usikkert om dette gir representative tall for innhold av løste komponenter. Innhold av løste komponenter kan variere etter hvilke brønner som blir produsert ved prøvetakingstidspunktet. Tabell (EW tabell 3.2.1) Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Tabell (EW tabell 3.2.2) Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen 233 Xylen av BTEX med produsert vann, kg BTEX Figur av BTEX med produsert vann Side 22 av 83

23 Tabell 3.5 (EW tabell 3.2.3) Prøvetaking og analyse av produsert vann () Gruppe Forbindelse (kg) Naftalen* 164. C1-naftalen 229. C2-naftalen 89.2 C3-naftalen 58.8 Fenantren* 1.3 Antrasen*.639 C1-Fenantren 11.8 C2-Fenantren 11. C3-Fenantren.949 Dibenzotiofen 3.27 C1-dibenzotiofen 5.22 C2-dibenzotiofen 4.57 C3-dibenzotiofen.281 Acenaftylen*.316 Acenaften*.94 Fluoren* 13.7 Fluoranten*.228 Pyren*.52 Krysen*.193 Benzo(a)antrasen*.6 Benzo(a)pyren*.28 Benzo(g,h,i)perylen*.11 Benzo(b)fluoranten*.68 Benzo(k)fluoranten*.2 Indeno(1,2,3-c,d)pyren*.7 Dibenz(a,h)antrasen* av med produsertvann; kg Figur av med produsert vann Side 23 av 83

24 Tabell 3.6 (EW tabell 3.2.4) Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD (kg) 589 Tabell 3.7 (EW tabell 3.2.5) Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA- (med stjerne)) 16 EPD- (med stjerne) (kg) Rapporteringsår Tabell (EW tabell 3.2.6) Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler 327. C3-Alkylfenoler 63.9 C4-Alkylfenoler 1.2 C5-Alkylfenoler 2.4 C6-Alkylfenoler.3 C7-Alkylfenoler.2 C8-Alkylfenoler.2 C9-Alkylfenoler av alkylfenoler C1-C9; kg alkylfenoler Figur av alkylfenoler med produsert vann Side 24 av 83

25 Tabell (EW tabell 3.2.7) Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 (kg) Tabell 3.1 (EW tabell 3.2.8) Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 (kg) Tabell (EW tabell 3.2.9) Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) 1.3 Tabell 3.12 (EW tabell 3.2.1) Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse (kg) Organiske syrer Maursyre 374 Eddiksyre Propionsyre 5 77 Butansyre Pentansyre 936 Naftensyrer av fenoler, NPD og organiske syrer; kg fenol og NPD kg organiske syrer Fenoler NPD Organiske syrer Figur av fenoler, NPD og organiske syrer med produsert vann Side 25 av 83

26 3.4 Radioaktivitet i produsert vann Tabell 3.12 (EW tabell ) viser innhold av radioaktivitet i produsert vann fra Åsgard. Tabellen gir innholdet totalt for Åsgardfeltet. Innhold pr innretning er gitt i tabeller i vedlegg. Figur 3.5 presenterer historiske utslipp av radioaktivitet. Fra 25 analyseres det for første gang på forbindelsene 228Ra og 21 Pb som er gitt i tabell Det er derfor ikke gitt noen trendkurver for disse i figur 3.5. Tabell (EW tabell ) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Radioaktivt utslipp (bq) Gruppe Forbindelse Radioaktivitet 226Ra Radioaktivitet 228Ra Radioaktivitet 21Pb Radioaktivt utslipp fra produsert vann 226Ra (1 bq) Figur Radioaktivt utslipp fra produsert vann Side 26 av 83

27 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kapittel. 4, 5, 6 samt vedlegg.. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.2). Modellen er bygget inn i miljøregnskapsdatabasen Teams som ved hjelp av feltspesifikk informasjon beregner mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Kilden til disse koeffisientene er enten log P ow verdier hentet fra HOCNF skjemaene eller eksperimentelt bestemte K ow -verdier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir K ow -verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hvert felt og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fåes ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: 1. Kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, dvs. kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. 2. Kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, dvs. en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. Andre kjemikalier, som for eksempel H 2 S-fjernere, oppfyller verken antagelse nr. 1 eller nr. 2. Dermed kan modellen ikke brukes for beregning av utslippsfaktor. I dette tilfellet benyttes en utslippsfaktor som er blitt etablert ved hjelp av for eksempel fordelingsforsøk. I vedlegg 1.2 er massebalanse for alle kjemikaliene pr. bruksområde presentert, etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Side 27 av 83

28 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 viser samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra Åsgardfeltet i 25. Forbruk og utslipp er på samme nivå som for 24. Det største volumet av kjemikalier kan relateres til boring og brønnaktiviteter på Transocean Searcher samt intervensjonsaktivitet fra Seawell. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Forbruk og utslipp av kjemikalier Tonn Sm3 oe Forbruk Produksjon Figur 4.1a - Historisk oversikt over samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Side 28 av 83

29 kg/o.e 2,5 2 1,5 1, Sm3 oljeekvivalenter (o.e) Kg forbruk/o.e. Kg utslipp/o.e. Sm3 o.e. Figur 4.1b - Historisk oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier/oljeekvivalent Side 29 av 83

30 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier ligger på samme nivå som for 24. Det er likevel en del endringer i kjemikaliebruken fra 24 til 25. Det har vært brukt mindre borevæskekjemikalier enn for 24 (bl.a. vektstoffer, leirskiferstabilisator), pga lavere boreaktivitet. Samtidig har forbruk av kjemikalier til komplettering med om lag 16 tonn fra 24 til 25, pga økt kompletteringsaktivitet (5 kompletteringsoperasjoner utført i 25). Tabell (EW tabell 4.2.1) Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4 Skumdemper Oksygenfjerner Hydrathemmer Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) ph regulerende kjemikalier Fargestoff Emulsjonsbryte Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Leirskiferstabilisator Emulgeringsmiddel Gjengefett Smøremidler Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Vaske- og rensemidler Oljebasert basevæske H2S Fjerner Side 3 av 83

31 1 tonn Bore- og brønnkjemikalier Forbruk Figur Historisk oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Side 31 av 83

32 4.3 Produksjonskjemikalier Forbruk av produksjonskjemikalier logges automatisk i PROSTY, og rapporteres månedlig fra feltet og samles i Statoils interne Miljøregnskap, TEAMS. Det samlede forbruket av produksjonskjemikalier er vist i tabell Figur 9 viser forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier over tid. Forbruket av produksjonskjemikalier er redusert med ca. 6 tonn fra 24. Hovedårsaken til dette er at forbruket av metanol og MEG er redusert. Åsgard A har redusert forbruk av metanol med 264 tonn fra 24 til 25. Dette kommer av optimalisert forbruk av metanol i forhold til produktkvalitet. Åsgard B har redusert forbruk av MEG med 382 tonn i samme periode. Reduksjon av MEG forbruk skyldes at man har opparbeidet seg mer erfaring med kjøring av MEG-anlegget, spesielt med tanke på oppstartssituasjoner hvor en foretar en langsommere oppstart og dermed reduserer slugging i Midgard rørledning og dermed overfylling i MEG-anlegget. I tillegg har Åsgard B hatt flere uplanlagte nedstengninger (over flere dager/uker) i 25 bl.a. pga. flere branner/branntilløp. Tabell (EW tabell 4.2.2) Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Skumdemper Flokkulant Hydrathemmer Emulsjonsbryte Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier; Tonn kjemikalier Forbruk Figur Historisk oversikt over forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Side 32 av 83

33 4.4 Injeksjonskjemikalier Det har ikke vært forbruk av injeksjonskjemikalier på Åsgardfeltet i Rørledningskjemikalier Forbruk av rørledningskjemikalier blir rapportert fra "forbrukende" enhet (Statoil eller ekstern) og registrert i Statoils interne kjemikaliestyringssystem. Tabell 4.4 viser forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier for 25. Det har bl.a. vært foretatt inspeksjonspigging av feltrør fra Åsgard A og Åsgard B, og under disse operasjonene er noe kjemikalie sluppet til sjø, mens noe er tatt tilbake til prosess eller tatt til land. Figur 4.4 viser forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier fra 1999 til 25. Mengdene er avhengig av oppstart av rørledninger og antall reparasjonsarbeider/vedlikeholdsarbeid. Tabell (EW tabell 4.2.4) Samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 5 Oksygenfjerner Hydrathemmer Fargestoff Andre av rørledningskjemikalier Tonn rørledningskjemikalie Figur 4.4 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier Side 33 av 83

34 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Det samlede forbruket av gassbehandlingskjemikalier, som er rapportert forbrukt fra feltet, er samlet i Statoils interne kjemikaliestyringssystem og ført opp i tabell 4.5. Gassbehandlingskjemikalier ble tatt i bruk på Åsgardfeltet i 2. Historisk oversikt over forbruk og utslipp er vist i figur 4.5. Hovedmengden av gassbehandlingskjemikalier er TEG (gasstørking) og EC916A (amin som brukes i forbindelse med H 2 S-fjerning). I forhold til 24 er forbruk og utslipp noe redusert. HR251 H 2 S fjerning Regulariteten til aminanlegget (Flexsorb) på Åsgard B er høy (over 99 %) og medfører at bruk av H 2 S- fjerner kun unntaksvis blir brukt. Mens forbruk av HR251 var 2 tonn i 24 har det i 25 vært på 3,3 tonn, en reduksjon på over 8 %. EC916A Amin i Flexorbanlegget I utgangspunktet er aminanlegget et lukket system, men noe tap av amin til sjø må påregnes. Etterfylling av amin inn i anlegget blir logget og fulgt opp. Det arbeides med å redusere forbruk av aminet ved å følge opp driftsrutiner, operasjonelle betingelser og avdekke evt. lekkasjer i systemet. Dette arbeidet er forventet avsluttet 1. halvår av 26. Forbruk og utslipp av EC916A er på samme nivå i 25 som i 24. Tabell 4.5 (EW tabell 4.2.5) Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4 Skumdemper 1 8 Gasstørkekjemikalier H2S Fjerner Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier 2-25 Kjemikalier Forbruk Figur 4.5 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier Side 34 av 83

35 4.7 Hjelpekjemikalier Forbruk av hjelpekjemikalier blir rapportert inn og behandlet på samme måte som de andre forbrukte kjemikaliene. Det samlede forbruket av hjelpekjemikalier er vist i tabell 4.6. Figur 4.6 gir en historisk oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier. Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier er redusert med 3 tonn i forhold til 24. De største reduksjonene er i forbruk av hydraulikkvæsker og vaskemidler. Tabell 4.6 (EW tabell 4.2.6) Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Gasstørkekjemikalier Frostvæske Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) ph regulerende kjemikalier Vaske- og rensemidler Andre Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Tonn hjelpekjemikalie Forbruk Figur Historisk oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Side 35 av 83

36 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Forbruket av gasstørkekjemikaliet er avhenging av mengder overføringer av gass mellom Åsgard A til Åsgard B. 21 var første år med forbruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen på Åsgardfeltet. I 25 er det benyttet GT-752, som hovedsakelig består av glykol (MEG). GT-75 er en ph stabilisator som tilsettes MEG på Åsgard A. MEG tilsettes for å forhindre at det dannes hydrater og GT-75 hindrer korrosjonsangrep, i overføringsledningen mellom Åsgard A og Åsgard B. Det er antatt at ca. 2% av den forbrukte mengden går til utslipp til sjø, basert på erfaringer fra andre felt. Tabell 4.7 viser forbruk og utslipp av kjemikalier tilsatt eksportstrømmen og figur 4.7 gir en grafisk fremstilling over tid. Kjemikaliet tilsettes fra Åsgard A og blir sluppet ut fra Åsgard B. Forbruk av GT-752 har økt med 34 % fra 24 til 25. Det økte forbruket her skyldes at mengde overført gass fra Åsgard A til Åsgard B har økt. Tabell 4.7 (EW tabell 4.2.7) Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 8 Gasstørkekjemikalier Tonn Forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen forbruk utslipp Figur Historisk oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt for Åsgardfeltet. 4.1 Reservoarstyring Det har ikke vært benyttet kjemikalier i forbindelse med reservoarstyring på Åsgard i 25. Side 36 av 83

37 4.11 Vannsporstoff Det har ikke vært forbruk av vannsporstoff på Åsgard i 25. Side 37 av 83

38 5 Evaluering av kjemikalier Dette kapittelet beskriver kjemikalieutslippene fra Åsgardfeltet ihht kjemikalienes miljøegenskaper. Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems. Unntatt her er Temblock 5 som er klassifisert ihht HOCNF da produktene ikke foreligger i Chems. Temblock 5 er et system som inneholder flere produkter som alle er gule. Det er ingen HOCNF for Temblock 5 som system i seg selv, HOCNF for de forskjellige produktene foreligger i Chems. EC1389 er utgått i Chems, men er benyttet på Åsgard. Statoil har kvalifisert KI5347 som erstatning, og dette produktet vil bli tatt i bruk på alle installasjoner i løpet av 1. halvår 26. Hydraulikkvæsken Oceanic HW 443 er tilsatt,3 vekt % av fargestoffet Fluorescein før utsendelse til innretningene. Det foreligger ikke HOCNF for blandingen og HW 443 er som en følge av dette reklassifisert fra gul til rød pga Fluorescein tilsetningen. Kjemikaliene er kategorisert basert på deres iboende egenskaper og gruppert som følger: Svarte kjemikalier; kjemikalier som det kun unntaksvis gis tillatelse til utslipp av. Dette omfatter kjemikalier som berøres av kategorinummer 1-4 i tabell 5.1. Røde kjemikalier; kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon i henhold til SFTs kriterier. Dette omfatter substitusjonskandidater som berøres av kategorinummer 5-8 i tabell 5.1. Gule kjemikalier; miljøakseptable kjemikalier. Dette omfatter kategorien "Andre kjemikalier" som ikke er berørt av SFTs utfasingskriterier 1-8 i tabell 5.1. Grønne kjemikalier; kjemikalier på PLONOR-listen (Substances used and discharged offshore which are considered to Pose Little Or No Risk to the Environment). Klassifiseringen er foretatt ihht Aktivitetsforskriftens 56b. Side 38 av 83

39 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 viser det samlede utslippet av kjemikalier etter kategorisering kategorisert etter kjemikalienes iboende egenskaper og figur 5.1 er en grafisk illustrasjon av denne fordelingen av komponenter i forskjellige grupper. Av det totale kjemikalieutslippet fra Åsgardfeltet er 35,7 % vann, mens grønne kjemikalier utgjør 59,4 % av de totale utslippene. Totalt utgjør vann og grønne kjemikalier 95,1 % av kjemikalier sluppet ut på Åsgardfeltet for 25. Dette er en økning på 5 % fra 24 da andelen grønne kjemikalier/vann var 9 %. Andelen av gult stoff i utslippene var 4,6 %, noe lavere enn for 24 (8,6 %). Andelen røde kjemikalier i utslippene er,3%. Figur 5.2 viser utvikling fra mht mengder av grønne, gule og røde kjemikalier. EC916A har endret fargekategori fra 24 til 25, og er nå klassifisert som gul. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 1 Svart 2 Svart.5. 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart.5. To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul ,3,2 % 5 % 36 % 59 % Figur 5.1 Oversikt over fordeling av utslipp mht miljøegenskapene i rapporteringsåret. Side 39 av 83