Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2006

Transkript

1 Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 26 HYDRO TROLL

2 Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS GENERELT PRODUKSJON AV OLJE/GASS GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER OVERSKRIDELSER AV UTSLIPPSTILLATELSER / AVVIK KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET Drift Boring BRØNNSTATUS BORING BORING MED VANNBASERTE BOREVÆSKER BORING MED OLJEBASERTE BOREVÆSKER BORING MED SYNTETISKE BOREVÆSKER UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKL OLJEHOLDIGE KOMPONENTER OG TUNGMETALLER OLJE-/VANNSTRØMMER OG RENSEANLEGG Utslippsstrømmer og vannbehandling Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann UTSLIPP AV OLJE UTSLIPP AV LØSTE KOMPONENTER I PRODUSERT VANN UTSLIPP AV TUNGMETALLER UTSLIPP AV RADIOAKTIVE KOMPONENTER BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP - TROLLFELTET Bore- og brønnkjemikalier - Trollfeltet Produksjonskjemikalier - Trollfeltet Injeksjonsvannkjemikalier - Trollfeltet Rørledningskjemikalier - Trollfeltet Gassbehandlingskjemikalier - Trollfeltet Hjelpekjemikalier - Trollfeltet Kjemikalier som går med eksportstrømmen - Trollfeltet Kjemikalier fra andre produksjonssteder - Trollfeltet Reservoarstyring - Trollfeltet Vannsporstoffer - Trollfeltet FORBRUK OG UTSLIPP FRA TROLL B Bore- og brønnkjemikalier Troll B Produksjonskjemikalier Troll B Injeksjonsvannkjemikalier Troll B Rørledningskjemikalier Troll B Gassbehandlingskjemikalier Troll B Hjelpekjemikalier Troll B Kjemikalier som går med eksportstrømmen Troll B Kjemikalier fra andre produksjonssteder Troll B Reservoarstyring Troll B Vannsporstoffer Troll B FORBRUK OG UTSLIPP FRA TROLL C Bore- og brønnkjemikalier Troll C Produksjonskjemikalier Troll C Injeksjonsvannkjemikalier Troll C Rørledningskjemikalier Troll C Gassbehandlingskjemikalier Troll C Hjelpekjemikalier Troll C Kjemikalier som går med eksportstrømmen Troll C Innhold

3 Side Kjemikalier fra andre produksjonssteder Troll C Reservoarstyring Troll C Vannsporstoffer Troll C FORBRUK OG UTSLIPP FRA SONGA DEE Bore- og brønnkjemikalier Songa Dee Hjelpekjemikalier Songa Dee FORBRUK OG UTSLIPP FRA WEST VENTURE Bore- og brønnkjemikalier West Venture Hjelpekjemikalier West Venture FORBRUK OG UTSLIPP FRA DEEPSEA TRYM Bore- og brønnkjemikalier Deepsea Trym Hjelpekjemikalier Deepsea Trym EVALUERING AV KJEMIKALIER OPPSUMMERING AV KJEMIKALIENE - TROLLFELTET Bore- og brønnkjemikalier - Trollfeltet Produksjonskjemikalier - Trollfeltet Injeksjonsvannkjemikalier - Trollfeltet Rørledningskjemikalier - Trollfeltet Gassbehandlingskjemikalier - Trollfeltet Hjelpekjemikalier - Trollfeltet Kjemikalier som går med eksportstrømmen - Trollfeltet Kjemikalier fra andre produksjonssteder - Trollfeltet Reservoarstyring - Trollfeltet MILJØVURDERING AV KJEMIKALIENE PÅ TROLL B Bore- og brønnkjemikalier Troll B Produksjonskjemikalier Troll B Injeksjonsvannkjemikalier Troll B Rørledningskjemikalier Troll B Gassbehandlingskjemikalier Troll B Hjelpekjemikalier Troll B Kjemikalier som går med eksportstrømmen Troll B Kjemikalier fra andre produksjonssteder Troll B Reservoarstyring Troll B MILJØVURDERING AV KJEMIKALIENE PÅ TROLL C Bore- og brønnkjemikalier Troll C Produksjonskjemikalier Troll C Injeksjonsvannkjemikalier Troll C Rørledningskjemikalier Troll C Gassbehandlingskjemikalier Troll C Hjelpekjemikalier Troll C Kjemikalier som går med eksportstrømmen Troll C Kjemikalier fra andre produksjonssteder Troll C Reservoarstyring Troll C MILJØVURDERING AV KJEMIKALIENE PÅ SONGA DEE Bore- og brønnkjemikalier Songa Dee Hjelpekjemikalier Songa Dee MILJØVURDERING AV KJEMIKALIENE PÅ WEST VENTURE Bore- og brønnkjemikalier West Venture Hjelpekjemikalier West Venture MILJØVURDERING AV KJEMIKALIENE PÅ DEEPSEA TRYM Bore- og brønnkjemikalier Deepsea Trym Hjelpekjemikalier Deepsea Trym BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER OG FORURENSNINGER I PRODUKTER UTSLIPP TIL LUFT FORBRENNINGSPROSESSER... 6 Innhold

4 Side UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV OLJE DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING BRUK OG UTSLIPP AV GASSPORSTOFFER AKUTT FORURENSNING AKUTT OLJEFORURENSNING AKUTT FORURENSNING AV BOREVÆSKER OG KJEMIKALIER AKUTT FORURENSNING TIL LUFT AVFALL FARLIG AVFALL AVFALL VEDLEGG Innhold

5 Side 5 1 Feltets status 1.1 Generelt PUD for Troll fase I, som omfattet Troll A og gassreservene i Troll Øst, ble godkjent En oppdatert plan, der prosesseringen ble flyttet til land (til Kollsnes) ble godkjent i 199. PAD for NGL anlegg på Kollsnes ble godkjent i 22. PUD for Troll fase II, som innbefattet Troll B og utbygging av Troll Vest oljeprovins, ble godkjent En videre utbygging av Troll Vest, med Troll C, ble godkjent i Det har vært flere PUD godkjenninger som omfattet flere havbunnsrammer på Troll Vest. Den siste av disse gjaldt havbunnsramme P2 og ble godkjent i 2. Troll er bygd ut med Troll A, hvor gassen i Troll Øst utvinnes med Statoil som operatør, og med Troll B og Troll C som utvinner olje fra Troll Vest med Norsk Hydro som operatør. Troll A er en fast brønnhodeinnretning med understell av betong. På Troll Øst står i tillegg TOGI havbunnsramme hvor gass har vært eksportert til Oseberg for gassinjeksjon. Troll B er en flytende betonginnretning, mens Troll C er en halvt nedsenkbar stålinnretning. Oljen i Troll Vest produseres via en rekke havbunnsrammer som er koplet opp mot Troll B og C med rørledninger. Troll Pilot, som er knyttet til en av havbunnsrammene, er et pilotanlegg for havbunnsseparasjon og reinjeksjon av produsert vann. Havdypet i Trollområdet er ca. 34 meter. C. Troll C innretningen benyttes også ved produksjon fra Framfeltet. Fram Vest modulen ble satt i drift i 23, og Fram Øst ble satt i drift høsten 26. Feltet består av 5 oljeproduserende brønner og en gassinjektor. Fram feltet rapporteres i en egen rapport, men kjemikaliebruk og utslippsdata i forbindelse med produksjon rapporteres i Troll-rapporten da all produksjonen foregår over Troll Gassen fra Troll Øst og Troll Vest transporteres via to flerfaserørledninger til gassbehandlingsanlegget på Kollsnes. Kondensat blir skilt fra gassen og fiskalt målt før det transporteres videre i rørledninger dels til Sture terminalen, dels til Mongstad. Tørrgassen måles fiskalt i to identiske målestasjoner for transport i Zeepipe II A og II B. Mindre gassmengder leveres gjennom fiskal målestasjon til Kollsnes næringspark. Oljen fra Troll B og C transporteres i hhv Troll Oljerør I og II til oljeterminalen på Mongstad, hvor oljen måles fiskalt. Gassen og oljen i Troll Øst og Vest befinner seg hovedsakelig i Sognefjordformasjonen som består av sandstein av jura alder. En del av reservoaret er også i den underliggende Fensfjordformasjonen. Feltet består av tre roterte forkastningsblokker. Oljen i Troll Vest oljeprovins har en meter tykk oljekolonne under en liten gasskappe. Troll Vest gassprovins hadde en initiell oljekolonne på meter og en gasskolonne på opptil 16 meter.

6 Side 6 Gassen i Troll Øst produseres ved trykkavlastning. Produksjon av oljen i Troll Vest skjer gjennom horisontale brønner som bores like over olje-vann kontakten i den tynne oljesonen. Også her er det hovedsakelig trykkavlastning, men det vil samtidig være ekspansjon av gasskappen og av vannsonen under oljen. I Troll Vest oljeprovins har det vært reinjeksjon av en del av den produserte gassen for å bidra til optimalisering av oljeproduksjonen. En viktig del av strategien har vært å utvinne oljen raskt. Oljeutvinningen har vært ansett som tidskritisk pga risiko for oljetap når trykket reduseres i Troll Øst. Derfor har det også vært begrensninger på gassuttaket fra Troll Øst. Oppboring av Troll Vest med horisontale produksjonsbrønner fra havbunnsrammene har pågått med tre borerigger samtidig. De siste årene har det årlig blitt vedtatt nye produksjonsbrønner som bidrar til å øke oljereservene fra Troll, og det er derfor fortsatt en del igjen av den vedtatte boreplanen. Det er boret en rekke flergrensbrenner. Flere brønnmål som kan øke utvinningen er under evaluering. Denne årsrapporten gjelder følgende installasjoner: Troll B Troll C Følgende flyterigger som har vært på feltet i 26: o Deepsea Trym o West Venture o Songa Dee (tidligere Stena Dee) 1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Troll. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Troll. Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Hydro i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering relatert til CO2-avgift. Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember *Injisert sjøvann vil for Troll feltet være injisert produsert vann fra Troll Pilot

7 Side 7 Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje fra Mongstad raffineriet *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass fra Kollsnes Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 27 (RNB7, Ressurs 2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år.

8 Side Sm3 olje Mill Sm3 gass Oljeproduksjon, m3 Prognose oljeproduksjon, m3 Gassproduksjon, Mill m3 Prognose gass, mill m Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet samt prognoser for kommende år Oljeproduksjonen på Trollfeltet nådde toppen i 22. Etter 22 har oljeproduksjonen gått noe ned, og det forventes en fortsatt nedgang i årene fremover. Gassproduksjonen har økt de siste år, og forventes å flate ut eller øke marginalt de neste år. 1.3 Gjeldende utslippstillatelser Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelse er gjeldende på Troll Utslippstillatelse Dato SFT Referanse Boring og produksjon på Trollfeltet inkl Fram Vest og Fram Øst, oppdatert / med beredskapskrav Boring og produksjon på Trollfeltet inkl Fram Vest og Fram Øst / Boring og produksjon på Trollfeltet inkl Fram Vest / Installasjon av rørledninger, stigerør og kontrollkabel Fram Øst, Vedtak om utslippstillatelse / Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik Tabell 1.4 oppsummerer eventuelle avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Tabell 1.4 Overskridelser utslippstillatelser/avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Kommentar Aktivitetsforskriften, kap. X-II, 61 For drenasjevann, fortrengningsvann og injisert oljeholdig vann skal mengden vann og innhold av olje måles, beregnes eller estimeres. Songa Dee har ikke tilstrekkelige rutiner for å estimere oljeholdig drenasjevann til sjø Ref. vedlegg (tabell 1.4.2)

9 Side 9 På Troll B ble emulsjonsbryteren omklassifisert fra rød til svart i løpet av høsten 26 på grunn av nye tester. Det er derfor i årsrapporten rapportert et svart kjemikalie som ikke inngår i rammetillatelsen for Troll. Det er planlagt uttesting av ny emulsjonsbryter i rød miljøkategori i Q Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Innretning Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Troll B Lp 1 White Utfaset Troll B EB-899 Utfaset 25 Q1 (brukt i test av Epcon) EB-8551 Troll B EB Q1 Troll B og C DF-51 Utfaset Troll B og C Castrol Brayco Micronic SV-2 27 Q4 Alternativt kjemikalie under kvalifisering. Testresultater klare Q3 27, og evt. utskifting kan starte Q4 27 * Troll B og C Castrol Brayco Micronic 865 Utfaset 22 Q3 Castrol Brayco Micronic SV/2 Troll C EB Q4 Tester av nytt kjemikalie utført Q4 26, men disse var mislykket Troll C/Fram PI Q4 Troll C/Fram Øst MS-2 Utfaset Flyterigger: ** West Venture: Bestolife 2NM Utfaset Jet-Lube NCS-3 ECF Bestolife 3 Utfaset Jet-Lube NCS-3 ECF Bestolife 31 Ultra Utfaset Jet-Lube Seal Guard ECF D145A Delvis utfaset med B165 B165. Mercasol 633 SR Reklassifisert som gul Jet-Lube Seal Guard MS-2 Utfaset / ikkje omsøkt i ny rammetillatelse OCR 5 AG Utfaset Jet-Lube Seal Guard ECF Jet Lube Kopr Kote blyfri Utfaset Jet-Lube NCS-3 ECF Jet Lube Alco Ep-73 plus Utfaset Jet-Lube NCS-3 ECF Deepsea Trym : Bestolife 31 Ultra Utfaset Jet-Lube Seal Guard ECF OCR 5 AG Utfaset Mercasol 633 SR Songa Dee : Bestolife 2 NM Utfaset Mercasol 633 SR ECF

10 Side 1 Innretning Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Bestolife 31 Ultra Utfaset Jet-Lube Seal Guard ECF Mercasol 633 SR Reklassifisert som gul OCR 5 AG Utfaset Mercasol 633 SR *Strategi for utskiftning av subsea hydraulikkolje er under utarbeidelse. Vil i første omgang innbefatte etterfylling av ny olje. **Rødt (og svart) gjengefett utfaset for flyterigger i forbindelse med ny rammetilatelse: bruk av rødt gjengefett skal opphøre ved årsskiftet 26/ Status for nullutslippsarbeidet Drift Tabell 1.6 og 1.7 gir status for nullutslippsarbeidet på Troll B og C. Tabell 1.6 Tiltak knyttet til Troll B Tiltak Reduksjon Kjemikalieutfasing Allerede implementert Besluttet videreført Konklusjon Beslutningsunderlag Status kontinuerlig Ref. tabell 1.5 Rensing Installasjon av Epcon Operasjonelle tiltak / mindre modifikasjoner Ja Installasjon utført Q3 26. Rensegrad foreløpig ikke som forventet. Forbedret prosesskontroll (online olje i vann overvåking med mer) Ja Normalt god prosess, men forventer å få bedre kontroll med variasjoner i prosessen Studier pågår. Tuning av prosessregulatorer Ja Bedre prosesskontroll Utført Forbedret kjemikaliedosering Ja Bedret innstilling av kjemikaliemengder, bedret arbeidsmiljø Installert i 26. Tabell 1.7 Tiltak knyttet til Troll C Tiltak Reduksjon Allerede implementert Besluttet videreført Konklusjon Beslutningsunderlag Status Troll Pilot Implementert Kjemikalie- Kontinuerlig Ref tabell 1.5

11 Side 11 Tiltak utfasing Injeksjon (Gjenbruk) Injeksjon Fram Sognefjord (FS) Rensing Installasjon av Epcon Operasjonelle tiltak / mindre modifikasjon er Rensing av delstrøm Konklusjon Ja Delvis reinjeksjon Oppstart ble planlagt i nov/des 26, men pga forsinkelser I boreprogram er oppstart utsatt til høsten 27 Epcon installert på skittenside avgassingstank Forbedret prosesskontrol l (online olje i vann overvåking med mer) Ja Normalt god prosess, men forventer å få bedre kontroll med variasjoner i prosessen Test av måler Q2 27 Installert online olje i vann måler (prototype) Test utført Q4 23. Ref punkt over Installert VIEC ( vessel internal electrostatic coalecer) Utført i 23 Ja Forventer bedret effektivitet og tilgjengelighet Total oppgradering av Viec ble gjennomført i RS26. Økt robusthet prosess Ja Offshoretester og driftserfaringer. Redusert sannsynlighet for akuttutslipp fra EPCON unit Oppgradering av produsert vannsystemet gjennomføres i 26 og 27 for å rense vannet på skittensiden ytterligere, samt øke robusthet mot akuttutslipp Boring Ledelsesmøte i Boring konkluderte med at Hydros borevæskestrategi (nå omdøpt til Væskeprosessen eller Fluid Prosess ), Total Fluid Management (TFM) og null utilsiktede utslipp var de viktigste tiltak i forbindelse med nullutslippsarbeidet i Boring i 25. Dette ble begrunnet med at en i disse aktivitetene forventet størst miljøeffekt. Dette

12 Side 12 arbeidet ble videreført i 26. Væskeprosessen ble i 26 implementert i Hydros styringssystem APOS (Fluid Process BO7-4.3). I forbindelse med oppstart av nullutslippsarbeidet i 23, ble det etablert en aktivitetsliste med forpliktende miljøtiltak. Aktivitetene ble organisert under tre overskrifter, der status er: Utfasing av miljøskadelige kjemikalier : Forpliktelser oppfylt i 25, med følgende kommentarer for 26: - Rødt stoff i sement er i all hovedsak utfaset. Hydros leverandører av sement tilbyr røde stoff for spesielle situasjoner. Dette er enten sementløsninger som Hydro ikke har brukt på flere år, som Hydro har et begrenset bruk av (fleksibel sement), eller kjemikalier for en beredskapssituasjon ( leak detection ). Bruk krever intern avviksbehandling. De røde kjemikaliene er beskrevet i leverandørenes utfasingsplaner. - Hydro anbefaler nå gule gjengefett som vår standard. Det kreves røde og svart gjengefett for noen operasjoner (avhengig av nødvendig stålkvalitet, teknisk/sikkerhetsmessig begrunnet), noe som medfører intern avviksbehandling. Generell reduksjon av utslipp innen 25 : Forpliktelsene oppfylt i 25. Ny teknologi / Nye teknikker innen 25: Forpliktelsene oppfylt i 25. For detaljert oppfølging, se Hydros årsrapporter for 25. Tabell 1.9 viser status for EIF (Environmental Impact Factor). Tabell 1.9 EIF informasjon EIF, Troll B EIF, Troll C EIF-beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 23), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. EIF verdiene ligger omtrent på samme nivå i 26 som i 25 for både Troll B og Troll C. Hovedbidragene til EIF kommer fra naturlige komponenter på både B og C, med hovedvekt på naftalener, 2-3 ring er og alifater. Kjemikalier representerer ca 6 % av totalbidraget til EIF verdien på Troll B og ca 13 % på Troll C. Vannvolumet til sjø var noe lavere i 26 enn i 25 for både B og C. Det ble installert og satt i drift Epcon renseanlegg for produsert vann på Troll B sent høst i 26. En forventer å se effekter av dette i Brønnstatus Tabell 1.1 gir en oversikt over brønnstatus pr Tabell 1.1 Brønnstatus 26 antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor VAG 1 -injektor Troll B 58 1 Troll C 54 1 Vann, Alternerende Gass

13 Side 13 2 Boring Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en faktor som repesenterer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. Denne faktoren er brønnspesifikk og er beregnet ut fra seksjonsspesifikke faktorer gitt i Hydros miljøregnskap. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Tabell 2.1 gir en oversikt over boring med vannbaserte borevæsker. Tabell 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.1) Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 31/2-M-24 Y1H 31/2-N-22 Y1H 31/2-X-23 Y1H 31/2-X-23 Y2H 31/2-X-23 Y3H 31/3-S-21 BY3H DEEPSEA TRYM DEEPSEA TRYM DEEPSEA TRYM DEEPSEA TRYM DEEPSEA TRYM DEEPSEA TRYM 31/2-L-13 AY1H 31/2-L-13 AY2H 31/2-L-13 AY3H SONGA DEE SONGA DEE SONGA DEE 31/2-L-13 H SONGA DEE 31/2-O-13 BY1H SONGA DEE 31/2-O-13 H SONGA DEE 31/2-P-24 Y4H 31/3-S-24 Y1H 31/3-S-24 Y2H SONGA DEE SONGA DEE SONGA DEE Innretning SONGA DEE

14 Side 14 STENA DEE 31/2-G-1 AH WEST VENTURE 31/2-G-1 BY1H 31/2-K-24 Y2H 31/2-K-24 Y3H 31/2-K-24 Y4H WEST VENTURE WEST VENTURE WEST VENTURE WEST VENTURE 31/2-N-11 H WEST VENTURE Figur 2.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker m Forbruk Utslipp Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Nedgangen i forbruk og utslipp av vannbasert borevæske de siste årene skyldes at antall nye brønner boret er redusert fra 21, at mer boring i det siste har pågått i reservoaret (flere meter boret og mindre utslipp), samt et økt fokus på gjenbruk av borevæsker (Total Fluid Management, TFM). I 26 har det vært høyere boreaktivitet relativt til 25. Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 31/2-M-24 Y1H 31/2-N-22 Y1H DEEPSEA TRYM DEEPSEA TRYM 31/2-X DEEPSEA

15 Side 15 Y1H 31/2-X-23 Y2H 31/2-X-23 Y3H 31/3-S-21 BY3H 31/2-L-13 AY1H 31/2-L-13 AY2H 31/2-L-13 AY3H TRYM DEEPSEA TRYM DEEPSEA TRYM DEEPSEA TRYM SONGA DEE SONGA DEE SONGA DEE 31/2-L-13 H SONGA DEE 31/2-O-13 BY1H SONGA DEE 31/2-O-13 H SONGA DEE 31/2-P-24 Y4H 31/3-S-24 Y1H 31/3-S-24 Y2H Innretning SONGA DEE SONGA DEE SONGA DEE SONGA DEE SONGA DEE 31/2-G-1 AH WEST VENTURE 31/2-G-1 BY1H 31/2-K-24 Y2H 31/2-K-24 Y3H 31/2-K-24 Y4H WEST VENTURE WEST VENTURE WEST VENTURE WEST VENTURE 31/2-N-11 H WEST VENTURE Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2.3 gir en oversikt over boring med oljebaserte borevæsker. Oljebaserte borevæsker er ikke benyttet på Troll. Tabell 2.3 Boring med oljebaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.3) Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning

16 Side Boring med syntetiske borevæsker Hydro har gjennom sin tidligere Borevæskestrategi nå Fluid process (BO7-4 Fluid process), valgt å ikke benytte syntetiske borevæsker. Syntetiske borevæsker har ikke vært i bruk under Hydros operasjoner siden 2. Tabell 2.5 Borekaks importert fra felt (EW Tabell nr 2.7) Væsketype Importert fra annet felt Oljebasert Syntetisk

17 Side 17 3 Utslipp av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller Utslipp i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke inntatt i kapittel Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Utslippsstrømmer og vannbehandling Oljeholdig vann fra produksjonsplattformene kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Bidrag fra flyterigger skyldes drenert vann. Dette er relativt lite i forhold til produsert vann fra plattformene Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Generell beskrivelse/krav, Hydro; Måleprogram for produsert vann - olje i vann analyser; Kontroll av hydrokarbonholdig avløpsvann gjennomføres daglig og analyse av vannprøver utføres I hht standard GC-analyse, NS-EN ISO Det skal tas prøve av hver avløpsstrøm separat. Prøvetakingspunktene skal plasseres slik at prøver er representative for det reelle utslippet. Total mengde produsert vann sluppet ut skal bestemmes ved kontinuerlige målinger, og registreres hvert døgn. Døgnblandprøver bestående av 4 representative prøver analyseres. Dersom analysen viser høyere enn 4 mg/l tas ytterligere kontroll prøver for umiddelbar analyse. Måleprogram for drenasjevann; Den enkelte installasjon skal etablere og vedlikeholde egne rutiner for kontroll av drenasjevann fra områder der det kan forekomme olje Både vannmengde og oljekonsentrasjon kan estimeres på basis av regelmessig prøvetaking og analyser. Prøvetaking og analyse skal skje i henhold til lab.håndbok. Prøvetaking skal skje nedstrøms renseenhet. Årlig karakterisering av produsert vann En gang pr år gjennomføres en full karakterisering av produsert vann i henhold til OLFs veiledning. Dette gjelder aromatiske hydrokarboner, alkylfenoler, organiske syrer, samt metaller. Disse analysene koordineres fra HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø slik at alle feltene benytter samme laboratorium. Analyseresultatene fra denne årlige karakteriseringen blir lagt inn i Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) som grunnlag for beregning av utslipp av komponenter i produsert vann. Analyseprosedyre for jetteoperasjoner; Ved første gangs sandrensing eller jetspyling skal det, i samråd med HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø, utarbeides program for prøvetaking av vann/sand i perioden arbeidsoperasjonen pågår. Ved senere jetteoperasjoner skal program for prøvtaking baseres på erfaring fra tidligere operasjoner og gjennomføres slik at de beskriver utslippsforholdene så representativt som Bruk og utslipp av kjemikalier

18 Side 18 mulig. Prøvetaking og analyser skal foretas i henhold til lab.håndbok. Vannvolum og mengde sand sluppet til sjø skal måles (eventuelt estimeres dersom måling ikke er mulig). Analyseresultatene skal innrapporteres til Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) i etterkant av hver jetteoperasjon. Innretningsspesifikt; Tabell 3.1 og Tabell 3.2 gir en oversikt over forhold vedrørende prøvetaking av oljeholdig vann på Troll B og Troll C. Tabell 3.1 Prøvetaking olje holdig vann - Troll B 39 - Produsert vann - Troll B 56 - Åpent drenasjevannsystem - Troll B Døgnprøve ble tatt fra prøvepunkt etter avgassingstank VA Etter Epcon installasjon blir vannprøve tatt nedstrøms Epcon-anlegg. Mengde renset vann til sjø måles kontinuerlig. Oljeinnholdet i renset vann til sjø fra åpent drenasjevannsystem måles basert på prøvetaking når avløpsentrifugene er i drift. Prøvetakingspunkt er plassert etter sentrifugeenhet XX Mengde renset vann til sjø måles kontinuerlig. Tabell 3.2 Prøvetaking av oljeholdig vann - Troll C 39 - Produsert vann - Troll C Døgnprøve tas fra prøvepunkt etter avgassingstank VA Mengde renset vann måles kontinuerlig 39 - Prod.vann EPCON Døgnprøve tas fra prøvepunkt ut fra EPCON filter. Mengde renset vann Troll C måles kontinuerlig. 56 Åpent drenasjevannsystem- Vann sendes til EPCON-filter for rensing, og inngår i produsert vann Troll C systemet. Ingen utslipp. 3.2 Utslipp av olje Tabell 3.3 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.3 Utslipp av oljeholdig vann for Trollfeltet (EW Tabell nr 3.1) Vanntype Total vannmengde (m3) Disperger t oljekonse n-trasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Disperger t oljemeng de til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde (m3) Vann-volum til sjø (m3) Eksporter t vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert Fortregning.. Drenasje Norsk Hydro gikk over til GC (NS-EN ISO ) som standardmetodikk for oljei-vann analyser. I forkant av denne overgangen ble det utført et kvalifiseringsarbeid i regi av OLF for å kontrollere at den nye standardmetoden stemte overens med den gamle IR-metoden (NS-983). Trenden i de faktiske målingene (dvs. uten bruk av korrigeringsfaktorer mellom metoder) viste at oljeinnholdet var redusert i 23 i forhold til 22 for de fleste felt. Dette skyldes en kombinasjon av overgangen til ny metodikk, samt tiltak som er iverksatt for å redusere konsentrasjonen av olje i produsert vann. For 23 og 24 ble det valgt å benytte det datagrunnlaget som foreligger i OLF-rapporten for etablering av feltspesifikk korrigeringsfaktorer mellom gammel og ny metode. Bruk og utslipp av kjemikalier

19 Side 19 Hydro har i 25 uført en studie der feltspesifikk olje ble brukt til kalibrering av GC-metoden (NS-EN-ISO ). Studiet ble utført for følgende plattformer: OSF, Njord, OSS, OSC, OSØ, Troll B, Brage, Gane, Troll C og Heimdal). - For GC-metoden (NS-EN ISO ) ble kalibrering med feltspesifikk olje sammenlignet med kalibrering utført med syntetisk olje (blanding av to forskjellige mineraloljer, p.t. standard prosedyre). For kalibrering med feltspesifikk olje var resultatene i gjennomsnitt to ganger høyere sammenlignet med tilhørende resultater der kalibrering var utført med syntetisk olje. Unntak var Heimdal (gass/kondensatfelt) der forholdstallet var ~ Videre viste resultater at mengde hydrokarboner i produsert vannet bestemt med IR (benyttet løsemiddel er TCE, TriKlorEtan) basert på feltspesifikk kalibrering, gav god overensstemmelse med resultatene basert på feltspesifikk kalibrering med GC-FID. Resultater fra denne analysen indikerer derfor at GC-metoden (NS-EN ISO ) kalibrert med feltspesifikk olje gir i størrelsesorden samme resultat (1:1) som den tidligere standardmetoden basert på Freon-IR metoden (NS-983). For Troll B er en faktor på 2,36 benyttet, og for Troll C en faktor på 2,9. Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø tonn olje m3 produsert vann sluppet ut Oljemengde m3 prod vann Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø Som figuren viser har renseeffekten av produsert vann fra Troll feltet blitt kraftig forbedret de siste årene. Utslipp av produsert vann og oljemengde i 26 viser noe reduksjon. Drenasjevann fra flyteriggene utgjør en liten del av utslippet av oljeholdig vann på Troll. For Deepsea Trym ble rutiner for rapportering av reelle måleverdier etablert i desember. Tidligere har kun under 4mg/l blitt rapportert. Virkeligheten viser seg å være mye lavere. Ref tabell Bruk og utslipp av kjemikalier

20 Side 2 Songa Dee har rapportert oljeholdig drenasjevann med like tall hver måned da dette er estimater. Det arbeides med å få bedre rutiner for rapportering av drenasjevann. 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann For beregning av utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Analysene ble foretatt høsten 26. Konsentrasjonsfaktorene for løste organiske komponenter er gitt i tabell Tabell gir en oversikt over utslipp av aromater og alkylfenoler fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.4 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, olje i vann (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Tabell 3.5 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, BTEX (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen 1 8 Toluen Etylbenzen 294 Xylen Tabell 3.6 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* 27. Antrasen*.2 C1-Fenantren 86.7 C2-Fenantren 82.5 C3-Fenantren 41.2 Dibenzotiofen 26.7 C1-dibenzotiofen 514. C2-dibenzotiofen 351. C3-dibenzotiofen 19. Acenaftylen*.2 Acenaften* 52. Fluoren* 248. Fluoranten* 7.4 Pyren* 6.8 Krysen* 13.9 Benzo(a)antrasen* 2.8 Bruk og utslipp av kjemikalier

21 Side 21 Benzo(a)pyren*.2 Benzo(g,h,i)perylen* 1.3 Benzo(b)fluoranten* 2.2 Benzo(k)fluoranten*.2 Indeno(1,2,3-c,d)pyren*.5 Dibenz(a,h)antrasen* Tabell 3.7 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, sum NPD (EW Tabell nr 3.2.4) NPD Utslipp (kg) Tabell 3.8 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, sum 16 EPA- (med stjerne) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD- (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår Tabell 3.9 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, fenoler (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol 9.4 C1-Alkylfenoler 153. C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler 886. C4-Alkylfenoler 985. C5-Alkylfenoler 357. C6-Alkylfenoler 1. C7-Alkylfenoler.6 C8-Alkylfenoler.8 C9-Alkylfenoler Tabell 3.1 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C1-C3 (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) Tabell 3.11 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C4-C5 (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) Tabell 3.12 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C6-C9 (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 3.34 Tabell 3.13 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, Organiske syrer (EW Tabell nr 3.2.1) Bruk og utslipp av kjemikalier

22 Side 22 Gruppe Organiske syrer Forbindelse Utslipp (kg) Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer Figur 3.2 gir en oversikt over utslipp av organiske forbindelser fra Trollfeltet BTEX, [kg] EPA-, [kg] Alkylfenol C4-C9, [kg] , [kg] Fenol, [kg] Organiske Syrer, [Tonn] NPD, [kg] Alkylfenol C1-C3, [kg] Andre, [kg] Figur 3.2 Historisk utvikling i utslipp av komponenter i produsertvann på Trollfeltet. Det har i 26 vært noe nedgang i utslipp av produsert vann på Trollfeltet. Generelt sett observeres det en nedgang i utsluppet mengde av BTEX og organiske syrer, som er de store bidragsyterne til utslipp. Analyseresultatene for de øvrige organiske komponentene gir en økning i utslipp fra 25 til 26. Bruk og utslipp av kjemikalier

23 Side Utslipp av tungmetaller For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Analysene ble foretatt høsten 26. Konsentrasjonsfaktorene for tungmetaller er gitt i tabell Tabell 3.14 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.14 Utslipp av tungmetaller Trollfeltet (EW Tabell nr ) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 1. Bly 1. Kadmium 2.1 Kobber 521. Krom 5.2 Kvikksølv.4 Nikkel 379. Zink Barium Jern Figur 3.3 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. 3 5 kg Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Figur 3.3 Utslipp av tungmetaller (historisk) I analysene av tungmetaller i 26 er følgende metaller oppgitt med resultater under deteksjonsgrensen: Co, Cd, Cu, Cr, Pb, Hg og As. I disse tilfellene rapporteres analyseverdien som halvparten av deteksjonsgrensen. Figur 3.3 antyder et økt utslipp av Cu, selv om det i analysen ikke ble påvist Cu. Dette skyldes at deteksjonsgrensen i analysemetoden har endret seg fra 25 til 26 for dette metallet. Analysene fra 26 viser forhøyede verdier for sink sammenlignet med tidligere år, og dette gjelder for alle Hydros felt. Årsaken kan være måleusikkerhet ved opparbeidelse eller prøvetaking. Bruk og utslipp av kjemikalier

24 Side Utslipp av radioaktive komponenter Tabell 3.15 viser utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann. Tabell 3.15 Utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann (EW Tabell nr ) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra Ra Pb Analyseresultatet av 21-Pb er oppgitt til halvparten av deteksjonsgrensen, iht OLFs veiledning. Det ble ikke påvist 21-Pb i de fire analyserundene på radioaktive nuklider i 26. Troll bidrar med en stor andel av utslipp av lavradioaktive forbindelser på norsk sokkel på grunn av store utslippsvolum av produsert vann. Institutt for Energiteknikk har igangsatt et prosjekt for å undersøke evt. miljøeffekter av utslipp av lavradioaktive forbindelser sammen med produsert vann. Resultater fra dette prosjektet foreligger foreløpig ikke. Prosjektet finansieres av Norges Forskningsråd (NFR), OLF og Hydro. Bruk og utslipp av kjemikalier

25 Side 25 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i Drifts miljøregnskap. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF 2 beskrivelsene, er benyttet til å estimere utslipp. 4.1 Samlet forbruk og utslipp - Trollfeltet Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabell 4.1 samlet forbruk og utslipp av kjemikalier - Trollfeltet (EW Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 27 H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp de siste årene Tonn Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier - Trollfeltet Som det fremgår av figuren og tabellen over, er utslippene dominert av utslipp fra bore- og brønnaktiviteter. Nedgangen siden 22 har sammenheng med avtagende boreaktivitet, økt boring av flergrensbrønner, samt et økt fokus på gjenbruk av borevæsker (TFM). 2 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Bruk og utslipp av kjemikalier

26 Side Bore- og brønnkjemikalier - Trollfeltet Tabell 4.2 gir en oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.2 gir en historisk oversikt. Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier - Trollfeltet (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Skumdemper Oksygenfjerner ph regulerende kjemikalier Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Leirskiferstabilisator Gjengefett Smøremidler Sementeringskjemikalier Vaske- og rensemidler Andre Tonn Forbruk Utslipp Reinjisert Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier - Trollfeltet Nedgang i forbruk og utslipp siden 22 gjenspeiler et lavere aktivitetsnivå, at mer boring foregår i reservoaret (forbruk av sement og borevæske avtar), samt et økt fokus på gjenbruk av borevæsker.. Bruk og utslipp av kjemikalier

27 Side Produksjonskjemikalier - Trollfeltet Tabell 4.3 gir en oversikt over forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.3 gir en historisk oversikt. Tabell 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier - Trollfeltet (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer.. 3 Avleiringshemmer Skumdemper Flokkulant Hydrathemmer Voksinhibitor Emulsjonsbryte Tonn 15 1 Forbruk Utslipp Reinjisert Figur 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier - Trollfeltet I 26 har det vært en økning i forbruk av produksjonskjemikalier på Troll C. Bidraget kommer hovedsaklig fra voksinhibitor, emulsjonsbryter og hydrathemmer brukt på Fram Injeksjonsvannkjemikalier - Trollfeltet Tabell 4.4 gir en oversikt over forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier i rapporteringsåret. Ikke benyttet i 26. Tabell 4.4 Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Rørledningskjemikalier - Trollfeltet Tabell 4.5 gir en oversikt over forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier i rapporteringsåret. Bruk og utslipp av kjemikalier

28 Side 28 Tabell 4.5 Forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier - Trollfeltet (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 5 Oksygenfjerner Frostvæske Fargestoff Tonn Forbruk Utslipp Reinjisert Figur 4.4 Bruk og utslipp av rørledningskjemikalier Trollfeltet Rørledningskjemikalier ble sluppet ut på Troll i forbindelse med oppstart av Fram Øst Gassbehandlingskjemikalier - Trollfeltet Tabell 4.6 gir en oversikt over forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.5 gir en historisk oversikt. Tabell 4.6 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier - Trollfeltet (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 8 Gasstørkekjemikalier Bruk og utslipp av kjemikalier

29 Side Tonn 15 1 Forbruk Utslipp Figur 4.5 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier - Trollfeltet Økningen i 25 og 26 skyldes økt gassbehandlingskapasitet, hovedsakelig på TRC Hjelpekjemikalier - Trollfeltet Tabell 4.7 gir en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.6 gir en historisk oversikt. Tabell 4.7 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier - Trollfeltet (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Skumdemper Frostvæske Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Vaske- og rensemidler Andre Bruk og utslipp av kjemikalier

30 Side Tonn 1 Forbruk Utslipp Figur 4.6 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier - Trollfeltet Hovedmengden av hjelpekjemikalier utgjøres av forbruk av avleiringshemmer, hydraulikkvæske og vaske- og rensemidler. Årsaken til dette kan være økt forbruk i forbindelse med revisjonsstans, men også forbedrede rapporteringsrutiner Kjemikalier som går med eksportstrømmen - Trollfeltet Tabell 4.8 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen i rapporteringsåret. Figur 4.7 gir en historisk oversikt. Tabell 4.8 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen - Trollfeltet (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer 26 7 Hydrathemmer 9 Frostvæske 12 Friksjonsreduserende kjemikalier 1 27 Bruk og utslipp av kjemikalier

31 Side Tonn 1 Forbruk Figur 4.7 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen - Trollfeltet Reduksjon av kjemikalier som går med eksportstrømmen i 26 skyldes redusert væskeproduksjon på feltet Kjemikalier fra andre produksjonssteder - Trollfeltet Tabell 4.9 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder. Ikke benyttet. Tabell 4.9 Forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder - Trollfeltet (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Reservoarstyring - Trollfeltet Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av reservoarstyringskjemikalier. Ikke benyttet. Tabell 4.1 Forbruk og utslipp av reservoarstyringskjemikalier - Trollfeltet (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Vannsporstoffer - Trollfeltet Som det framgår av Tabell 4.11 er det ikke brukt vannsporstoffer i rapporteringsåret. Ikke benyttet. Tabell 4.11 Forbruk, utslipp og injeksjon av vannsporstoffer (EW Tabell nr 4.3) Handelsnavn Forbruk (kg) Utslipp (kg) Injisert (kg) Bruk og utslipp av kjemikalier

32 Side 4.2 Forbruk og utslipp fra Troll B Tabell 4.12 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra Troll B. Tabell 4.12 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Troll B Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert B Produksjonskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 16. F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Figur 4.8 gir en oversikt over forbruk og utslipp de siste årene Tonn Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 4.8 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Troll B De største bidragene til forbruk og utslipp av kjemikalier Troll B er fra hydrathemmer og emulsjonsbryter. I rapporteringsåret ser vi en nedgang i forbruk, men noe økt utslipp. Økningen i utslipp kan skyldes endring i utslippsfaktorer Bore- og brønnkjemikalier Troll B Ikke brukt Produksjonskjemikalier Troll B Tabell 4.13 gir en oversikt over forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 4.13 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Troll B ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Avleiringshemmer Skumdemper Flokkulant Hydrathemmer Emulsjonsbryte Bruk og utslipp av kjemikalier

33 Side Injeksjonsvannkjemikalier Troll B Ikke brukt Rørledningskjemikalier Troll B Ikke brukt Gassbehandlingskjemikalier Troll B Tabell 4.14 gir en oversikt over forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 4.14 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier Troll B ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 8 Gasstørkekjemikalier Hjelpekjemikalier Troll B Tabell 4.15 gir en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 4.15 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Troll B ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer.. 3 Avleiringshemmer Skumdemper Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Vaske- og rensemidler Kjemikalier som går med eksportstrømmen Troll B Tabell 4.16 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen i rapporteringsåret. Tabell 4.16 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen Troll B ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer 78 7 Hydrathemmer 9 Frostvæske 12 Friksjonsreduserende kjemikalier Kjemikalier fra andre produksjonssteder Troll B Ikke brukt Reservoarstyring Troll B Ikke brukt Bruk og utslipp av kjemikalier

34 Side Vannsporstoffer Troll B Ikke brukt. 4.3 Forbruk og utslipp fra Troll C Tabell 4.17 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra Troll C. Tabell 4.17 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Troll C Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert B Produksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Figur 4.9 gir en oversikt over forbruk og utslipp de siste årene Tonn Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 4.9 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Troll C Økningen i kjemikaliebruken i 26 skyldes i hovedsak kjemikalier brukt i forbindelse med Fram samt kjemikalier brukt i revisjonsstans. Bidrag fra hydrathemmer, emulsjonsbryter og voksinihibitor Bore- og brønnkjemikalier Troll C Ikke brukt Produksjonskjemikalier Troll C Tabell 4.18 gir en oversikt over forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i rapporteringsåret. Bruk og utslipp av kjemikalier

35 Side 35 Tabell 4.18 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Troll C ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer.. 3 Avleiringshemmer Skumdemper Flokkulant Hydrathemmer Voksinhibitor Emulsjonsbryte Injeksjonsvannkjemikalier Troll C Ikke brukt Rørledningskjemikalier Troll C Tabell 4.19 Forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier Troll C ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 5 Oksygenfjerner Frostvæske Fargestoff Gassbehandlingskjemikalier Troll C Tabell 4.2 gir en oversikt over forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier Troll C ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 8 Gasstørkekjemikalier Hjelpekjemikalier Troll C Tabell 4.21 gir en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 4.21 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Troll C ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Vaske- og rensemidler Andre Bruk og utslipp av kjemikalier