Årsrapport til Statens forurensningstilsyn

Transkript

1 Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2005 HYDRO Vale

2 Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS GENERELT PRODUKSJON AV OLJE/GASS GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE(R) PÅ VALE OVERSKRIDELSER AV UTSLIPPSTILLATELSER/AVVIK KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET BRØNNSTATUS BORING BORING MED VANNBASERTE BOREVÆSKER BORING MED OLJEBASERTE BOREVÆSKER BORING MED SYNTETISKE BOREVÆSKER UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKL OLJEHOLDIGE KOMPONENTER OG TUNGMETALLER OLJE-/VANNSTRØMMER OG RENSEANLEGG sstrømmer og vannbehandling Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann UTSLIPP AV OLJE UTSLIPP AV LØSTE KOMPONENTER I PRODUSERT VANN UTSLIPP AV TUNGMETALLER UTSLIPP AV RADIOAKTIVE KOMPONENTER BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSVANNKJEMIKALIER RØRLEDNINGSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEKJEMIKALIER KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER RESERVOARSTYRING VANNSPORSTOFFER EVALUERING AV KJEMIKALIER OPPSUMMERING AV KJEMIKALIENE BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSVANNKJEMIKALIER RØRLEDNINGSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEKJEMIKALIER KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER RESERVOARSTYRING BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER OG FORURENSNINGER I PRODUKTER UTSLIPP TIL LUFT FORBRENNINGSPROSESSER UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV OLJE Innhold

3 Side DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING BRUK OG UTSLIPP AV GASSPORSTOFFER AKUTT FORURENSNING AKUTT OLJEFORURENSNING AKUTT FORURENSNING AV BOREVÆSKER OG KJEMIKALIER AKUTT FORURENSNING TIL LUFT AVFALL FARLIG AVFALL NÆRINGSAVFALL VEDLEGG Innhold

4 Side 4 1 Feltets status 1.1 Generelt Vale 1 er et olje og gassfelt lokalisert nord for Heimdal. PUD for Valefeltet ble godkjent ved kgl. res Produksjonen startet Vale er bygget ut med en havbunnsinnretning knyttet til Heimdal ved hjelp av en 16,5 km lang rørledning. Produsert gass og olje prosesseres på Heimdalplattformen og gjør bruk av eksisterende rørledninger for transport av olje og gass til land. Reservoaret består av sandstein i Brentgruppen av mellomjura alder. Utvinningen foregår ved trykkavlastning. Denne årsrapporten gjelder produksjon på Valefeltet, og utslipp i forbindelse med boring fra flyteriggen; Deepsea Delta. Vale har ikke egne utslippsbidrag i forbindelse med produksjon ettersom utslippsbidrag fra prosessering og håndtering rapporteres under Heimdal der utslippet skjer. 1.2 Produksjon av olje/gass Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Hydro i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO2-avgift. Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Vale, denne inngår i utslippsrapporten til Heimdal. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Vale. Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.0a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) 1 Kilde: OED Faktaheftet 2003 Norsk Petroleumsvirksomhet av oljeholdig vann

5 Side 5 Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.0b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass ***** Netto olje ;Tallene i denne kolonnen skal være Netto kondensat (m3) og ikke netto olje. Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 2005 (RNB05, Ressurs 0 1 og Ressurs 2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. Sm3 kondensat Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet Vale startet produksjon i juni Mill Sm3 gass Sm3 kondensat Prognose Sm3 kondensat Mill Sm3 gass Prognose mill Sm3 gass av oljeholdig vann

6 Side Gjeldende utslippstillatelse(r) på Vale Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelse er gjeldende på Vale stillatelse Dato Referanse Boring og produksjon på Heimdalfeltet inkludert Vale og Skirne/Byggve / Boring og produksjon på Heimdalfeltet, inkludert Vale og Skirne/Byggve (Kommentar: Operasjon på Vale er utsatt til 2005) / Tillatelse til bruk av gjengefett med svart stoff i svart kategori på Vale / Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Tabell 1.4 oppsummerer eventuelle avvik forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Tabell 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Kommentar Ingen 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon For kjemikalier knyttet til Vale-produksjon, se Årsrapport for Heimdal For bore- og rigg kjemikalier er utfasingsplan vist i tabell 1.5 Tabell 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Innretning Deepsea Delta: Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Bentone Q4/2007 Bestolife 2010 NM Ultra Bestolife 3000 Vurderes årlig Vurderes årlig Ecotrol Q4/2007 Emul HT Flowzan L Q4/2007 Mercasol 633 SR Vurderes årlig MS-200 OCR 325 AG Kun brukt i beredskapssammenheng Vurderes årlig Ellers benyttes D157. Versapac Q4/2007 Versapro P/S Q4 Versatrol Q4/2007 av oljeholdig vann

7 Side 7 Innretning Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Versavert SE Q1/2006 Paramul Versavert PE Q1/2006 Parawet Versavert VIS Erifon 818 Pr : Innstilling til ny væske DSD og DST innen Utskifting DSD ved SPS, Q Pelagic, Stac Magic 1.6 Status for nullutslippsarbeidet For produksjon, se Årsrapport for Heimdal Boring har hatt oppfølging og summerte status for sitt nullutslippsarbeid 3-4 ganger årlig. For hver oppfølging er status presentert og diskutert i ledelsesmøter for Boring. Ledelsesmøte i Boring konkluderte med at Hydros borevæskestrategi, Total Fluid Management og null utilsiktede utslipp var de viktigste tiltak i forbindelse med nullutslippsarbeidet i Boring i Dette ble begrunnet med at en i disse aktivitetene forventet størst miljøeffekt. I forbindelse med oppstart av nullutslippsarbeidet i 2003, ble det etablert en matrise (se tabell under) med forpliktende miljøtiltak. Status er: Utfasing av miljøskadelige kjemikalier : Forpliktelser oppfylt, med følgende kommentarer: - Det gjenstår to røde gummiadditiver i sement (en per leverandør). Det pågår en diskusjon med myndighetene ang. fargeklassifiseringen. Additivene inngår i fleksibel sement som ikke er en standard operasjon. Bruk krever intern avviksbehandling. - Hydro anbefaler røde gjengefett som vår standard. Det var tatt forbehold om dette ved inngåelser av nullutslippsforpliktelsene. Kvalifisering av dop-frie løsninger og gule gjengefett pågår. Det kreves svart gjengefett for noen operasjoner (avhengig av nødvendig stålkvalitet, teknisk/sikkerhetsmessig begrunnet), noe som medfører avviksbehandling. Generell reduksjon av utslipp innen 2005 : Forpliktelsene oppfylt. Ny teknologi / Nye teknikker innen 2005: Forpliktelsene oppfylt. Tabell 1.6 Nullutslippsmatrise: Tiltak tilknyttet Norsk Hydros boreaktiviteter Bruksområde Tiltak Nivå av forpliktelse Miljøskadelige kjemikalier Sementering Utfasing av røde Besluttet kjemikalier som i dag går til utslipp Bore- og kompletteringsvæske av oljeholdig vann Utfasing av svarte og røde til utslipp er i praksis gjennomført Besluttet Status Har faset inn 6 kjemikalier som er miljømessig mer gunstig. To gummiadditiver gjenstår. Bruk krever avviksbehandling. Svarte bore- og kompletteringsvæsker utfaset. Noen røde ved OBM (streng

8 Side 8 Bruksområde Tiltak Nivå av forpliktelse Brønnbehandling Gjengefett Rigg-operasjoner Generell reduksjon av utslipp Injisere overskudd av sement når installasjon har dedikert injektor Avslutte utslipp av pseudooljebasert borevæske Bruke tilgjengelig kapasitet for injeksjon av kaks fuktet med vannbasert borevæske Alternative vektmaterialer Partikkelfri vannbasert borevæske Nye teknikker, ny teknologi Reinjeksjon fra flyterigger OSS J-template Riserless mud Recovery (RMR) Oppsamling av retur og utfasing av røde kjemikalier Utfasing av svarte, Redusere forbruk Fase ut rød BOP væske Reduksjon i utslipp av røde/gule sementkjemikalier Nullutslipp røde borekjemikalier. Reduksjon i utslipp av gule/grønne kjemikalier Redusere utslipp av tungmetaller. Redusere fotavtrykk ved borelokasjon. Hindre formasjonsskade i reservoarseksjon. (Redusere fotavtrykk ved borelokasjon.) Økte sikkerhet ifm. transport, redusert risiko for søl. Kost: Nøytral / positiv Kvalifisere teknologi som muliggjør boreoperasjoner med fysisk nullutslipp Besluttet Gjennomføre forsøk, rapportere erfaring Besluttet Besluttet Besluttet Gjennomføre forsøk, rapportere erfaringer Gjennomføre forsøk, rapportere erfaringer Gjennomføre forsøk, rapportere erfaringer Besluttet Utvikle konsept videre, aktivt søke tilslutning til løsningen blant aktuelle Status utslippskontroll, ingen planlagte utslipp). Uttesting og bruk av Ultradril (vannbasert borevæske med egenskaper ~ OBM). Reinjisering, M-I utvikler bionedbrytbare avleiringshemmere og oppløsere. Svarte og røde utfaset (MI-pc). Unntak: Ultralube II (rødt smøremiddel), nødsitasjoner ved stuck wireline, coiled tubing. Bruk krever avviksbehandling. Utfasing For trykktesting er trietylen glykol (gul) faset ut, erstattet av monoetylen glykol (grønn). Anbefalt gjengefett for borestreng og foringsrør er pt. røde. Uttesting og kvalifisering av gule gjengefett pågår. Tester ~dopfrie koblinger (foringsrør: Sumitomo Cleanwell system). Svarte gjengefett ved superkrom rørkvaliteter grunnet tekniske årsaker, bruk begrenses. For riggene er utfasing til gule hydraulikkvæsker utført (Pelagic 50). Krav ved rigginntak. Pelagic GZ (Green Zone, PLONOR) ble introdusert høst Utfasing av riser tension og kompensator væsker initiert i 2005, en rigg utfaset til grønn væske. Utførers kontinuerlig, bla. OSB og Brage. Ref.: Borevæskestrategi og nullutslipprapporter; POBM ikke lengre aktuelt i bruk. "Gamle tillatelser" blir ikke søkt videre. Gjennomført studie kaksanlegg ( ). Hematitt er kvalifisert som alternativ til barytt (rapport). De alternative materialene viser seg å ha negativ effekt på nedihullsutstyr. Eks.: Tune fase II: i) K-formeat i 8 1/2", ii) Cs/K-formeat Kill Pill i open hole (komplettering). Implementert. Benyttets også på Vestflanken og Tune fase II: kaksknuser, slurryfisering, injeksjion/ilandføring. Kvalifisert (Troll L-23) og brukt på Obelix. Planlagt bruk på Shtokman #7 i av oljeholdig vann

9 Side 9 Bruksområde Tiltak Nivå av forpliktelse partnere Gjenbruk av Redusere utslipp rest Gjennomføre restkjemikalier i kjemikalier (RURK) i laboratorieforsøk, ledesement forbindelse med felttest om dette sementering resultatet gir grunnlag TFM (Total Fluid Management) Brønntesting uten olje til overflaten Kvalifisere løsninger for håndtering av forurenset vann fra flyterigger Anvende "Kick Risk" modell for dokumentasjon og styring av risiko knyttet til tap Evaluere nye teknikker som kan bidra til reduksjon av tilfeller med utilsiktet søl av miljøskadelige kjemikalier Maksimal gjenbruk av oljebasert borevæske, og konvertering av restavfall til produkter og energi Redusere risiko for oljesøl til sjø, samt utslipp til sjø Dokumentere samsvar med krav, redusere utslipp av oljerester Redusere risiko for brønnspark (kick), med tilhørende risiko for eskalering til tap av brønnkontroll Redusere frekvens av søl, spesielt i forbindelse med håndtering av oljebaserte borevæsker og styring av undervannssystemer. for dette Implementere krav om TFM tilnærming i ny borevæskekontrakt Mulighetsstudie, resultat Q Besluttet Besluttet Besluttet Status Laboratorieforsøk avlyst da aktivitet er dekket av TFMprosessen i ny sementkontrakt. TFM studie MI/vår-03 på DsD/Fram Vest: helhetlig tilnærming for valg av borevæsker. TFM brukt i Obelixsøknad. TFM i væskekontrakter. Prosjektet Sild er fremdeles i uttestingsstadiet. Utsatt ferdigstillelse pga feil under uttesting. Off-shore systemer for rensing av vann til under myndighetskrav er i bruk på noen rigger. Forurenset slop fra boreområder som sendes til land inngår i TFM. Analyse gjennomført og sluttført for Stetind og Obelix. Gjennomført kartlegging av potensielle utslippspunkt (rigger + faste m/boring). Utilsiktet utslipp inngår som punkt i Beste praksis for daglig HMSarbeid på boreinnretningane. Hydro slangespesifikasjon. Slangetromler på faste installasjoner. Tabell 1.7 viser status for EIF (Environmental Impact Factor). Tabell 1.7 EIF informasjon Mål 2005 EIF n/a n/a n/a Vale produseres over Heimdal-plattformen og inngår i grunnlaget for EIF-beregning for Heimdal. 1.7 Brønnstatus Tabell 1.8 gir en oversikt over brønnstatus pr Tabell 1.8 Brønnstatus 2005 antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor VAG-injektor 2 Vale Vann, Alternerende Gass av oljeholdig vann

10 Side 10 2 Boring Det er boret 1 brønn på feltet i løpet av Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en faktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. Denne faktoren er brønnspesifikk og er beregnet ut fra seksjonsspesifikke faktorer gitt i Hydros miljøregnskap. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Tabell 2.1 gir en oversikt over boring med vannbaserte borevæsker. Tabell 2.1 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.1) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 1 0,9 0,8 0,7 m 3 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Forbruk Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Fig. 2.1 gir en oversikt over historisk forbruk av vannbasert borevæsker. Aktiviteten i 2005 er en re-entry, dvs. topphullet er allerede boret. All boringer utført med oljebasert borevæske Fig. 2.2). av oljeholdig vann

11 Side 11 Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2.3 gir en oversikt over boring med oljebaserte borevæsker. Tabell 2.3 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.3) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 25/4-C-1 AH DEEPSEA DELTA Fig. 2.2 gir en oversikt over historisk forbruk av oljebaserte borevæsker m Forbruk Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks Innretning 25/4-C-1 AH DEEPSEA DELTA av oljeholdig vann

12 Side Boring med syntetiske borevæsker Hydro har gjennom sin Borevæskestrategi valgt å ikke benytte syntetiske borevæsker. Syntetiske borevæsker har ikke vært i bruk under Hydros operasjoner siden Tabell 2.5 Borekaks importert fra felt (EW Tabell nr 2.7) Væsketype Importert fra annet felt Oljebasert Syntetisk 0 av oljeholdig vann

13 Side 13 3 av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke inntatt i kapittel Olje-/vannstrømmer og renseanlegg sstrømmer og vannbehandling Det er ingen direkte utslipp av produsertvann på Vale. Produsertvannet sendes i brønnstrømmen til Heimdal. Se rapport for Heimdal for nærmere beskrivelse av behandling av produsert vann. Oljeholdig vann rapportert her er drenasjevann fra boreriggen Deepsea Delta Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Generell beskrivelse/krav, Hydro; Måleprogram for drenasjevann; Den enkelte installasjon skal etablere og vedlikeholde egne rutiner for kontroll av drenasjevann fra områder der det kan forekomme olje. Både vannmengde og oljekonsentrasjon kan estimeres på basis av regelmessig prøvetaking og analyser. Prøvetaking og analyse skal skje i henhold til lab.håndbok. Prøvetaking skal skje nedstrøms renseenhet. sgrensen er 40 mg olje pr. liter vann. 3.2 av olje Det er ikke utslipp av produsert vann på Vale, følgelig heller ikke utslipp av olje med produsert vann. Produsert vann fra Vale behandles på Heimdal og inngår i rapporten for Heimdal Det har kun vært utslipp av drenasjevann fra flyteriggen Deepsea Delta på feltet i Tabell 3.1 av olje og oljeholdig vann (EW Tabell nr 3.1) Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert 0 0 Fortregning 0 0 Drenasje av løste komponenter i produsert vann Det er ikke utslipp av produsert vann på Vale, følgelig heller ikke utslipp av løste komponenter i produsert vann. Produsert vann fra Vale behandles på Heimdal og inngår i rapporten for Heimdal av oljeholdig vann

14 Side av tungmetaller Det er ikke utslipp av produsert vann på Vale, følgelig heller ikke utslipp av tungmetaller med produsert vann. Produsert vann fra Vale behandles på Heimdal og inngår i rapporten for Heimdal av radioaktive komponenter Det er ikke utslipp av produsert vann på Vale, følgelig heller ikke utslipp av radioaktive komponenter med produsert vann. Produsert vann fra Vale behandles på Heimdal og inngår i rapporten for Heimdal av oljeholdig vann

15 Side 15 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i Drifts miljøregnskap. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF 3 -rapportene, er benyttet til å beregne utslipp. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B C D E Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp de siste årene. I utgangspunktet sendes all retur til land fra Deepsea Delta.. I 2005 var det imidlertid en P&A-jobb på den opprinnelige Vale brønnen. På denne jobben ble noe vannbaserte kjemikalier sluppet ut Tonn Forbruk Reinjeksjon Figur 4.1 Samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier 3 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Bruk og utslipp av kjemikalier

16 Side Bore- og brønnkjemikalier Tabell 4.2 gir en oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.2 gir en historisk oversikt. Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (EW 4.2.1) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Skumdemper Oksygenfjerner Frostvæske ph regulerende kjemikalier Fargestoff Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Leirskiferstabilisator Emulgeringsmiddel Gjengefett Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Vaske- og rensemidler Oljebasert basevæske Andre Trenden i figur 4.2 gjenspeiler boreaktivitetsnivå i de respektive år Tonn Forbruk Reinjisert Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Bruk og utslipp av kjemikalier

17 Side Produksjonskjemikalier Som det framgår av Tabell 4.3 er forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i tilknytning til Valefeltet inkludert i rapporten for Heimdal Tabell 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.2) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4.4 Injeksjonsvannkjemikalier Som det framgår av Tabell 4.4 brukes det ikke injeksjonsvannkjemikalier i tilknytning til Valefeltet. Tabell 4.4 Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier (EW Tabell nr 4.2.3) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4.5 Rørledningskjemikalier Som det framgår av Tabell 4.5 er eventuelt forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier inkludert Heimdal. Tabell 4.5 Forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.4) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Som det framgår av Tabell 4.6 er eventuelt forbruk av gassbehandlingskjemikalier i tilknytning til Valefeltet inkludert i rapporten for Heimdal Tabell 4.6 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.5) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4.7 Hjelpekjemikalier Tabell 4.7 gir en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier på boreriggen Deepsea Delta på Valefeltet i rapporteringsåret. Tabell 4.7 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (EW Tabell nr 4.2.6) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Vaske- og rensemidler Kjemikalier som går med eksportstrømmen Kjemikalier som går med eksportstrømmen er ikke relevant for Vale. Tabell 4.8 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen (EW Tabell nr 4.2.7) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert Bruk og utslipp av kjemikalier

18 Side Kjemikalier fra andre produksjonssteder Kjemikalier fra andre produksjonssteder er ikke relevant for Valefeltet (se Tabell 4.9). Tabell 4.9 Forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder (EW Tabell nr 4.2.8) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4.10 Reservoarstyring Tabell 4.10 gir en oversikt over forbruk og utslipp av reservoarstyringskjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 4.10 Forbruk og utslipp av reservoarstyringskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.9) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4.11 Vannsporstoffer Som det framgår av Tabell 4.11 er det ikke brukt vannsporstoffer i tilknytning til Valefeltet. Tabell 4.11 Forbruk, utslipp og injeksjon av vannsporstoffer (EW Tabell nr 4.3) Handelsnavn Forbruk (kg) (kg) Injisert (kg) Bruk og utslipp av kjemikalier

19 Side 19 5 Evaluering av kjemikalier I Chems 4 -databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier) Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøne gule, røde og svarte stoffgrupper. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 gir en samlet miljøevaluering av stoffer fordelt på SFTs utfasingskriterier. Tabell 5.1 Samlet miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier (EW Tabell nr 5.1) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5.1 gir en oversikt over fordelingen av utfasingskategoriene. i svart kategori skyldes gjengefettet Bestolife Oljeindustriens nasjonale database med økotoksikologisk informasjon om kjemikalier/stoffer (KPD-senteret). Rapportering til OSPAR

20 Side 20 Forbruk 19 % 1,376 % 2,1 % 0,0000 % 0,0007 % 0,0501 % 80 % Grønne Gule Røde Svarte 98 % Grønne Gule Røde Svarte Figur 5.1 Fordeling på utfasingsgrupper Grønne stoff [Tonn] Gule stoff [Tonn] 1,00 0,0020 0,80 0,0015 0,60 0,40 Røde stoff [tonn] 0,0010 Svarte stoff [Tonn] 0,20 0,0005 0, , Figur 5.2 Historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori Rapportering til OSPAR

21 Side Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.2 Miljøevaluering av bore- og brønnkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.2) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Produksjonskjemikalier Som det framgår av Tabell 4.3 er forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i tilknytning til Valefeltet inkludert under Heimdal i rapporten for Heimdal Det samme gjelder miljøevalueringen fordelt på de ulike utfasingsgruppene (se Tabell 5.3). Tabell 5.3 Miljøevaluering av produksjonskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.3) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul Injeksjonsvannkjemikalier Som det framgår av Tabell 4.4 brukes det ikke injeksjonsvannkjemikalier i tilknytning til Valefeltet. En miljøevaluering i forhold til de ulike utfasingsgruppene er derfor ikke relevant (se Tabell 5.4). Rapportering til OSPAR

22 Side 22 Tabell 5.4 Miljøevaluering av injeksjonsvannkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.4) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul Rørledningskjemikalier Eventuelt forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier inkludert under Heimdal i rapporten for Heimdal Det samme gjelder miljøevalueringen fordelt på de ulike utfasingsgruppene (se Tabell 5.5). Tabell 5.5 Miljøevaluering av rørledningskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.5) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul Gassbehandlingskjemikalier Eventuelt forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier inkludert under Heimdal i rapporten for Heimdal Det samme gjelder miljøevalueringen fordelt på de ulike utfasingsgruppene (se Tabell 5.6). Rapportering til OSPAR

23 Side 23 Tabell 5.6 Miljøevaluering av gassbehandlingskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.6) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 gir en miljøevaluering av stoffer i hjelpekjemikalier som er anvendt på den flyttbare innretningen i 2005, fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.7 Miljøevaluering av hjelpekjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.7) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Kjemikalier som går med eksportstrømmen Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen er ikke relevant for Vale. En miljøevaluering i forhold til de ulike utfasingsgruppene er derfor heller ikke relevant (se tabell 5.8). Rapportering til OSPAR

24 Side 24 Tabell 5.8 Miljøevaluering av kjemikalier som går med eksportstrømmen fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.8) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul Kjemikalier fra andre produksjonssteder Jamfør Tabell 4.9 er det ikke relevant med kjemikalier fra andre produksjonssteder på Vale. En miljøevaluering i forhold til de ulike utfasingsgruppene er derfor heller ikke relevant (se Tabell 5.9). Tabell 5.9 Miljøevaluering av kjemikalier fra andre produksjonssteder fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.9) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul 0 0 Rapportering til OSPAR

25 Side Reservoarstyring Tabell 5.10 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.10 Miljøevaluering av reservoarstyringskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.10) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul 0 0 Rapportering til OSPAR

26 Side 26 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som i henhold til miljøegenskapene faller under betegnelsen svarte eller røde kjemikalier (se kategori 1-8 i Tabell Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Data vedrørende kapittel 6.1 er unntatt offentlighet og inkluderes derfor ikke denne rapporten. Dette er i hht Offentlighetslovens 5a, jmf Forvaltningslovens 13, 1. Ledd nr 2. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter (EW Tabell nr 6.1 Ikke inkludert i rapporten - se EW. I Tabell 6.1 er alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over ført opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, er også ført i Tabell Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Tilsetninger til kjemiske produkter er listet i Tabell 6.2. Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter (kg) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Forurensninger til kjemiske produkter er listet i Tabell 6.3. Rapportering til OSPAR

27 Side 27 Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Rapportering til OSPAR

28 Side 28 7 til luft Faktorer benyttet ved beregning av utslipp til luft er konsistente med faktorer benyttet i rapportering til revidert nasjonalbudsjett (RNB). Det er også benyttet OLFs standard omregningsfaktorer. 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7.1 med oversikt over utslipp fra forbrenningsprosesser er ikke aktuell for Vale, siden kraftgenerering skjer på Heimdal. Det vises til Heimdals utslippsrapport for Tabell 7.1 fra forbrenningsprosesser (EW Tabell nr 7.1a) Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Tabell 7.2 gir en oversikt over utslipp til luft fra den flyttbare innretningen Deepsea Delta som har vært i aktivitet på feltet for brønnvedlikehold. Det er benyttet OLFs standard omregningsfaktorer for forbrenning av diesel. Tabell 7.2 til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger (EW Tabell nr 7.1b) Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Andre kilder Motor Brønntest Akutte utslipp

29 Side 29 Tonn CO Tonn NO X CO2 NOx Figur 7.1 til luft fra Vale 7.2 ved lagring og lasting av olje Som det framgår av Tabell 7.3 er utslipp ved lagring og lasting av olje ikke aktuell for Vale. Eksport av olje/gass skjer gjennom rørledning fra Heimdal. Se for øvrig utslippsrapporten for Heimdal Tabell 7.3 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder (EW Tabell nr 7.2) Type Totalt volum (Sm3) sfaktor CH4 (kg/sm3) sfaktor nmvoc (kg/sm3) CH4 nmvoc Teoretisk utslippsfaktor for nmvoc uten tiltak (kg/sm3) Teoretisk nmvoc utslipp uten gjenvinningstiltak Teoretisk nmvoc utslippsreduksjon uten gjennvinningstiltak (%) 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Diffuse utslipp og kaldventilering er ikke aktuell for Vale (jmf. Tabell 7.4). Se rapporten for Heimdal Tabell 7.4 Diffuse utslipp (EW Tabell nr 7.3) Innretning nmvoc CH4 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Tabell 7.5 gir en oversikt over bruk og utslipp av gassporstoffer tilknyttet Valefeltet. Tabell 7.5 Bruk og utslipp av gassporstoffer (EW Tabell nr 7.4) Stoff-/Handelsnavn Forbruk (kg) (kg) Akutte utslipp

30 Side 30 8 Akutt forurensning Akutt forurensning er definert i hht Forurensningsloven; bl.a. ulovlige utslipp med forurensning av betydning. Alle utilsiktede utslipp med forurensning av betydning skal varsles. Mengdekriterier for hvilke utilsiktede utslipp Hydro definerer som forurensning av betydning og derfor varslingspliktige, er gitt internt i varslingsmatrisen i arbeidsprosessen Håndtere hendelser. SYNERGI benyttes til rapportering av hendelser relatert til utilsiktede utslipp, og dette er datagrunnlaget for oversiktene i kapittel 8. Hydro O&E Drift varsler umiddelbart all akutt forurensning umiddelbart etter en hendelse. Hydro O&E Drift, sender kvartalsrapporter over alle utilsiktede utslipp til Kystverket/Horten, med tabeller som inneholder: Dato for hendelsen Installasjon Referanse til Synerginummer Type utslipp (olje, kjemikalier, borevæsker m. m) Mengde av utslipp (liter) Beskrivelse av hendelse (r) Tiltak ifm hendelse(r) I tabell 8.1 er all akutt forurensning (alle utilsiktede utslipp større enn Drifts varslingskriterier) oppført; Oljeutslipp samt oljebaserte borevæsker og kjemikalier > 1 m 3 Vannbaserte borevæsker og PLONOR kjemikalier > 100 m 3 Tabell 8.1 Kort beskrivelse av rapporteringspliktige akutte utslipp Dato Type utslipp og mengde Beskrivelse Tiltak Ingen I Drift sitt HMS-program er tiltak for reduksjon av antall og volum utilsiktede utslipp til sjø en viktig del. Utilsiktede utslipp følges opp ved bruk av KPI-er (Key Performing Indicator). KPI Ytre Miljø rapporteres månedlig på tre organisatoriske nivå. Parameter som måles er antall varslingspliktige utilsiktede utslipp og totalt antall utilsiktede utslipp. Resultatene tas opp på ledelsesmøter i Drift, HMS-Tilsyn og feltenhetene på lik linje med økonomiske og produksjonsrelaterte KPIer. 8.1 Akutt oljeforurensning Tabell 8.2 gir en oversikt over akutt oljeforurensning i rapporteringsåret. Akutte utslipp

31 Side 31 Tabell 8.2 Akutt oljeforurensning (EW Tabell nr 8.1) Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Diesel Fyringsolje Råolje Spillolje Andre oljer Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier Tabell 8.3 gir en oversikt over akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 8.3 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier (EW Tabell nr 8.2) Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Kjemikalier 0 0 Oljebaserte borevæsker Syntetiskbasert borevæske Vannbasert borevæske Figur 8.1 gir en oversikt over historisk utvikling i akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier. I 2005 har det vært 1 utslipp av hydraulikkolje på Vale. et var på 25 l. Volum akutte utslipp (m 3 ) Antall akutte utslipp 0, ,02 m 3 0,015 0,01 Olje Kjemikalier Antall Olje Kjemikalier 0, Figur 8.1 Akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier Akutte utslipp

32 Side 32 Tabell 8.4 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier fordelt etter miljøegenskaper (EW Tabell nr 8.3) SFT beskrivelse SFT SFT farge 8.3 Akutt forurensning til luft Tabell 8.4 gir en oversikt over akutt forurensning til luft i rapporteringsåret. Tabell 8.4 Akutt forurensning til luft (EW Tabell nr 8.3) Type gass Antall hendelser Mengde (kg) Akutte utslipp

33 Side 33 9 Avfall Alt avfall som sendes i land fra Hydros offshoreaktiviteter håndteres av kontraktører. Krav til avfallshåndtering er regulert gjennom kontrakter Hydro har etablert med; Mongstad Base; Onyx Offshore; Wergeland Halsvik; Hovedkontraktør Koordinering /tilrettelegging av avfallshåndtering Underleverandør Næringsavfall (ordinært avfall og farlig avfall som maling kjemikalierester etc.) Underleverandør Produksjonsavfall (Farlig avfall) relatert til boreaktiviteter, avfall fra tankrengjøring og oljeholdig vann Mongstad Base har det overordnede koordineringsansvar for avfallsaktivitetene. Selskapet har også ansvaret for å følge opp målsetninger for avfallsarbeidet, hendelsesrapportering samt informasjon og tilrettelegging av utstyr knyttet opp mot Hydros installasjoner og borerigger. Underleverandørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet. Underleverandørene registrerer også avfallsdata inn i Hydros Miljøregnskap. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til OLF sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene, vil bli avvikshåndtert og ettersortert på land. For å øke gjenvinningsgraden av produksjonsavfall gjennomførte Hydro i 2003 et prosjekt med å la borevæskeleverandøren styre en større del av materialflyten knyttet til borevæskeretur. Resultatet har vært positivt, og basert på dette arbeidet ble konseptet med "Total Fluid Management" (TFM) innarbeidet i den nye borevæskekontrakten i Implementeringen av TFM har pågått i 2005 og vil videreføres i Hovedformålet med TFM er reduksjon av mengde avfall som går til sluttdisponering. Dette skal i størst mulig grad oppnåes gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Boreslam blir pr. i dag i stor grad gjenbrukt og gjenvunnet. Det pågår p.t. arbeid med å utnytte verdier i tradisjonelle avfallskategorier som boreslop og borekaks. 9.1 Farlig avfall Tabell 9.1 gir en oversikt over mengder farlig avfall i rapporteringsåret. Tabell 9.1 Farlig avfall (EW Tabell nr 9.1) Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet Maling, lim og lakk, vannbasert Organiske løsemidler med halogen Smittefarlig avfall Vaskevann fra tankvask med Batterier Blybatteri (Backup-strøm) Diverse blandede batterier Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium Avfall

34 Side 34 Blåsesand Boreavfall Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Kjemikalieblanding m/halogen Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Væske fra brønnbehandling uten saltvann Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling 2 komponent maling, uherdet Fast malingsavfall, uherdet Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Oljeholdig avfall Avfall fra pigging Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Drivstoffrester (diesel/helifuel) Fett (gjengefett, smørefett) Filterduk fra renseenhet Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) Spillolje div.blanding Tomme fat/kanner med oljerester Rene kjemikalier m/halogen KFK fra kuldemøbler Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Slukkevæske, halon Rene kjemikalier m/tungmetall Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Kvikksølv fra lab-utstyr Rester av tungmetallholdige kjemikalier Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) Rester av rengjøringsmidler Rester av syre (f.eks. saltsyre) Rester av syre (f.eks. sitronsyre) Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser Figur 9.1 gir en historisk oversikt over utviklingen mht farlig avfall. Avfall

35 Side Spesialavfall pr år Figur 9.1 Historisk utvikling mht farlig avfall For 2005 er mengden spesialavfall i all hovedsak brukte borevæsker og oljeholdig kaks. Kaksmengden i tabell 9.1 er innveid mengde innrapportert av avfallskontraktør. Kaksmengde i tabell 2.4 er en teoretisk beregnet kaksmengde. Det kan derfor være noe uoverensstemmelse mellom disse mengdene. 9.2 Næringsavfall Tabell 9.2 gir en oversikt over mengder kildesortert avfall i rapporteringsåret. Tabell 9.2 Kildesortert avfall (EW Tabell nr 9.2) Type Mengde Matbefengt avfall 4.17 Våtorganisk avfall 0.03 Papir 0.76 Papp (brunt papir) 1.21 Treverk 3.74 Glass 0.05 Plast 0.44 EE-avfall 0.33 Restavfall 4.74 Metall Blåsesand Sprengstoff Annet Avfall

36 Side Vedlegg Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for produsert vann DEEPSEA DELTA Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde injisert vann (m3) til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for drenasjevann DEEPSEA DELTA Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde injisert vann (m3) til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Januar Februar Mars April Mai Juni Feltets status

37 Side 37 Juli August September Oktober November Desember Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for fortregningsvann DEEPSEA DELTA Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde injisert vann (m3) til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for jetting Månedsnavn Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Tabell Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Feltets status