Utslipp fra Oseberg Sør - Årsrapport 2008 AU-EPN OWE OSE-00162

Transkript

1 Utslipp fra Oseberg Sør - Årsrapport AU-EPN OWE OSE Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 75

2 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 75

3 Innhold 1 Feltets status Generelt Produksjon av olje/gass Gjeldende utslippstillatelse(r) Overskridelser av utslippstillatelser / avvik Kjemikalier prioritert for substitusjon Status for nullutslippsarbeidet Brønnstatus Boring Boring med vannbaserte borevæsker Boring med oljebaserte borevæsker Boring med syntetiske borevæsker Borekaks importert fra felt Oversikt over Bore- og brønnaktiviteter Utslipp av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller Utslippsstrømmer og vannbehandling Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Utslipp av olje Utslipp av løste komponenter i produsert vann Utslipp av tungmetaller Utslipp av radioaktive komponenter Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonsvannkjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som går med eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoarstyring Vannsporstoffer Evaluering av kjemikalier Oppsummering av kjemikaliene Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonsvannkjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Boring

4 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoarstyring Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Utslipp til luft Forbrenningsprosesser Utslipp ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoffer Akutt forurensning Akutt oljeforurensning Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier Akutt forurensning til luft Avfall Farlig avfall Avfall Vedlegg Boring

5 1 Feltets status 1.1 Generelt 1 Oseberg Sør er et oljefelt. Reservoaret består av sandstein av jura alder og er oppdelt i flere atskilte strukturer. Utvinningen foregår hovedsakelig ved hjelp av injeksjon av vann, men også assosiert gass på Oseberg Sør plattformen reinjiseres, slik at det er VAG (vann- /alternerende gassinjeksjon) i deler av feltet. PUD for Oseberg Sør ble godkjent av Stortinget Produksjonen startet på Omega Nord mot Oseberg Feltsenter. Oseberg Sør plattformen ble satt i drift i september år En endret PUD for en del av utbyggingen, Oseberg Sør J-struktur, ble godkjent Utbyggingsløsning: Feltet er bygd ut med en integrert produksjonsplattform med boligkvarter, boremodul og førstetrinnsseparasjon av olje og gass. Understell og dekksramme er av stål. Feltet er også bygd ut med en havbunnsramme på K-strukturen, og en havbunnsramme på J- strukturen. I 2004 startet boring på J-strukturen fra flyteriggen Bideford Dolphin. Det er vanninjeksjon fra plattformbrønner og fra K- og J- havbunnsrammene. I tillegg blir assosiert gass reinjisert. I tillegg til produksjonsbrønnene fra Oseberg Sør-plattformen, og fra K-rammen, er det også boret 4 produksjonsbrønner inn i Oseberg Sør-reservoaret (Omega Nord) fra Oseberg B- plattformen på Oseberg Feltsenter. Olje- og gassproduksjonen fra Omega Nord produseres altså direkte til Oseberg Feltsenter og håndteres der. Oljen føres i rørledning fra Oseberg Sør plattformen til Oseberg Feltsenter. Etter ferdigprosessering på feltsenteret går oljen i rørledning til Sture-terminalen. Salgbar gass fra prosessering på Oseberg Feltsenter transporteres via Oseberg Gasstransport inn i Statpipe via Heimdal-plattformen. Denne årsrapporten gjelder følgende bemannede installasjoner: Oseberg Sør Rapporterte utslippsbidrag inkluderer altså ikke bidrag fra prosessering av Omega Nord; dette inngår under rapporteringen på Oseberg Feltsenter. Produksjonstall (olje, vann og gass) fra Omega Nord inngår imidlertid ikke der, men i denne rapporten. 1 Kilder: ODs interaktive faktasider, Faktaheftet 2007 fra OED, underlagsinformasjon fra RNB2004 Boring

6 1.2 Produksjon av olje/gass Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra StatoilHydro i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO 2 -avgift. Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Oseberg Sør. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Oseberg Sør inkl. Omega Nord. Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.0a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Boring

7 Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.0b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 2009 (RNB, Ressursklasse 0 2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. Boring

8 Sm3 olje Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet samt prognoser for kommende år 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r) Mill Sm3 gass Sm3 olje Prognose Sm3 olje Mill Sm3 gass Prognose Mill Sm3 gass Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelser har vært gjeldende på Oseberg Sør i rapporteringsåret Utslippstillatelse Dato Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet Boring

9 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / avvik Tabell 1.4 oppsummerer eventuelle avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Aktivitetsforskriften, kap. X-II, 55a Tabell 1.4 Overskridelser utslippstillatelser/avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Kommentar Oljeinnhold i vann om slippes til Januar 32 mg/l sjø skal ikke overskride 30 mg Mai: 59 mg/l olje per liter vann som veid November: 43,5 mg/l gjennomgsnitt for en kalendermåned. Problemstilling kommunisert i møte med SFT juni. Prosesskartlegging må gjennomføres/avsluttes før videre tiltak iverksettes. Total mengde olje til sjø er likevel begrenset i løpet av et år (< 1 tonn for ). Utslippstillatelse Osebergfeltet Forbruk av svart hydraulikkolje subsea ikke tillatt fra Utslipp tillatt ifbm. etterfylling av ny, gul hydraulikkolje. Svart hydraulikkolje, Castrol Brayco Micronics SV/200 er etterfylt i hydraulikklinjene i. Uklarheter rundt CBM SV/Boljen i begynnelsen av gjorde at SV/200-olje ble etterfylt i løpet av rapporteringsåret. 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Oseberg Sør Drift Castrol Brayco Micronics SV/200 Vilkår stilt dato Status substitusjon Ny, gul hydraulikkolje etterfylles i linjene. Oljen i linjene planlegges fullstendig byttet ut. Foreløpig plan tilsier utskifting av svart olje på Oseberg Sør J/K-strukturer ifbm RS2009. Diesel Diesel er i svart kategori pga fargestoff tilsatt avgiftsfri diesel. Dette etter pålegg fra Toll- og Avgiftsdirektoratet. DF Skumdemper benyttes som backup-produkt, lavt forbruk og minimalt utslipp. Test av gul skumdemper før substitusjon. Q EB Teste om det er mulig å redusere/stanse bruken av emulsjonsbryter. Utført flasketest i Q4 for identifisering av gul EB. Fullskala test av gul EB i Q1-09. Nytt kjemikalie (handelsnavn) Castrol Brayco Micronics SV/B Ikke rapportert bruk av diesel til brønnbehandling i. Test av gul skumdemper Q Produkt ikke klart. Fullskala test av gul EB i Q Boring

10 Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Boring D Ikke brukt i. Kun til bruk i Flex-stone formuleringer. Bentone Pågående Bentone Pågående Ecotrol RD Pågående.Kun til beredskap. Produktet har erstattet Ecotrol Flowzan L Det er identifisert en erstatter i gul kategori: EMI-1739 Versapro P/S Pågående Versavert VIS Pågående Versatrol Pågående Paramul Produktet har erstattet emulgatorer i rød kategori Parawet Produktet har erstattet emulgatorer i rød kategori Stack Magic ECO Produktet har erstattet emulgatorer i rød kategori Bestolife 3010 Ultra Produktet har blitt reklassifisert i gul miljøkategori. Jet Lube Kopr Kote Benyttes av tekniskeog sikkerhetsmessige årsaker. Oppdatert kvote for. Satt på liste for beredskap. Mercasol 630 TSC Pågående. Mercasol 633 SR (New version MMW) Reklassifisert til gult Pågående. Omklassifisert til gul i 2006 Nytt kjemikalie (handelsnavn) Produktet EMI-1739 vil erstatte Flowzan L i løpet av Produktet testes ut på Oseberg Sør. Det har bedre egenskaper enn Jet-Lube NCS-30 ifm. utbrekking. Kun beredskap. Jet Lube NCS-30 ECF i gul miljøkategori har blitt benyttet. Ikke benyttet i 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Tiltak på feltet er kjemikalieutfasing og prosessoptimalisering foruten tiltak relatert til boring gitt i tabell 1.5. Status på nullutslippsarbeidet for Oseberg Sør er nærmere beskrevet i Nullutslippsrapport Oseberg. Utfordringene for Oseberg Sør er å overholde krav om < 30 mg/l olje i produsertvannet når utfall av reinjeksjonsanlegget forekommer ref pkt Tabell 1.7 viser status for EIF (Environmental Impact Factor). Tabell 1.7 EIF informasjon EIF EIF-beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 2003), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. Boring

11 Weighted contribution to risk, EIF =1 CC-5105-komp2 11% Disp.olje 1% CC-5105-komp1 24% KI-3804-komp1 62% SI % Figur 1.2 Enkeltkomponenters bidrag til EIF for utslippsvann fra Oseberg Sør i EIF-beregninger for 2007 ble utført våren. EIF-beregninger for er ikke gjennomført, men basert på kjemikalier i bruk og utslippsvolumer av vann og olje antas det at EIF-faktoren vil være i størrelsesorden 1-3, det vil si samme størrelsesorden som de siste 2-3 årene. Figur 1.2 viser hvilke komponenter som bidrar mest til EIF-verdien for Oseberg Sør. Høy grad av reinjeksjon bidrar til lav EIF på Oseberg Sør. 1.7 Brønnstatus Tabell 1.8 gir en oversikt over brønnstatus pr Tabell 1.8 Brønnstatus antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor Kaksinjektor VAG 2 - injektor Oseberg Sør, (6) 2 (2) 1 3 (0) plattform Oseberg Sør, subsea 4 3 Det totale antallet oljeprodusenter er 11 til Oseberg Sør plattform, 4 subsea og 4 til Oseberg Feltsenter. Oseberg Sør har for tiden 6 vanninjektorer på plattformen, men av disse kan 2 brukes til gassinjeksjon. Oseberg Sør vil ikke komme til å skifte mellom vann og gass. Dermed har feltet i praksis ingen WAG injektorer. I tillegg har Oseberg Sør tre Utsira vannprodusenter. 2 Vann, Alternerende Gass Boring

12 2 Boring I har det blitt boret seksjoner på til sammen 4 brønner; 30/9-F-14 B, 30/9-F-09, 30/9-F- 15 og 30/9-F-02 B De to førstnevnte har blitt boret med oljebasert borevæske i henholdsvis 12 ¼ og 8 ½, og 17 ½ og 12 ¼ seksjoner. De sistnevnte har blitt boret med vannbasert borevæske i 17 ½ og 12 ¼, samt 12 ¼ og 8 ½ seksjon. I tillegg har en komplettert ferdig sidesteget 30/9-F-13 AT2. Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en faktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Tabell 2.1 gir en oversikt over boring med vannbaserte borevæsker. Tabell 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.1) Borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 30/9-F-15 A OSEBERG SØR 30/9-F-15 B OSEBERG SØR 30/9-F-2 A OSEBERG SØR 30/9-F-2 B OSEBERG SØR 30/9-F OSEBERG SØR Boring

13 Figur 2.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker m Forbruk Utslipp Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Økningen i forbruk av vannbaserte borevæsker skyldes at det er boret tre brønner med vannbasert slam i. Kaks er sluppet til sjø for topphullseksjoner. Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 30/9-F-15 A OSEBERG SØR 30/9-F-15 B OSEBERG SØR 30/9-F-2 A /9-F-2 B /9-F OSEBERG SØR OSEBERG SØR OSEBERG SØR Boring

14 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2.3 gir en oversikt over boring med oljebaserte borevæsker. Tabell 2.3 Boring med oljebaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.3) Borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 30/9-L-51 AH DEEPSEA DELTA 30/9-L-51 H DEEPSEA DELTA 30/9-L-53 AH DEEPSEA DELTA 30/9-F-14 B OSEBERG SØR 30/9-F OSEBERG SØR Figur 2.2 gir en oversikt over historisk forbruk av oljebasert borevæsker tonn Forbruk Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker Forbruk av oljebasert borevæske har hatt en økning fra 2007 til. Forbruket gjenspeiler aktivitetsnivået siden det boret seksjoner på 2 lange brønner med oljebasert borevæske. Det er i tillegg boret brønner på satellittene til Oseberg Sør fra den flytende innretningen Deepsea Delta. Boring

15 Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning 30/9-L-51 AH 30/9-L-51 H 30/9-L-53 AH 30/9-F-14 B DEEPSEA DELTA DEEPSEA DELTA DEEPSEA DELTA OSEBERG SØR 30/9-F OSEBERG SØR Boring med syntetiske borevæsker Hydro har valgt å ikke benytte syntetiske borevæsker, ( ref BO04.03 Fluid-process). Syntetiske borevæsker har ikke vært i bruk under tidligere Hydros operasjoner siden Borekaks importert fra felt Det har ikke blitt importert borekaks fra andre felt til Oseberg Sør i rapporteringsåret. Boring

16 2.4 Oversikt over Bore- og brønnaktiviteter Tabell 2.5 Bore- og brønnaktiviteter Oseberg Sør Innretning Brønnbane Type Vannbasert Oljebasert Oseberg Sør 30/9-F-13 Komplettering AT2 Oseberg Sør 30/9-F-14 A P&A Oseberg Sør 30/9-F-14 B Boring Versatec 12 ¼ Oseberg Sør 30/9-F-14 B Boring Versatec 8 ½ Oseberg Sør 30/9-F-14 B Komplettering Oseberg Sør 30/9-F-14 B Coiled Tubing Oseberg Sør 30/9-F-09 Boring Spud Oseberg Sør 30/9-F-09 Boring Versatec 17 ½ Oseberg Sør 30/9-F-09 Boring Versatec 12 ¼ Oseberg Sør 30/9-F-25 Coiled Tubing Oseberg Sør 30/9-F-26 A Coiled Tubing Oseberg Sør 30/9-F-15 Reentry SW/Bentonitt Oseberg Sør 30/9-F-15 Boring SW/Bentonitt 17 ½ Oseberg Sør 30/9-F-15 Boring FloPro 12 ¼ Oseberg Sør 30/9-F-2 A P&A NaCl brine Oseberg Sør 30/9-F-2 B Boring SW/Bentonitt 12 ¼ Oseberg Sør 30/9-F-2 B Boring Glydril 8 ½ Oseberg Sør 30/9-F-15 Boring FloPro 12 ¼ Oseberg Sør 30/9-F-2 A P&A NaCl brine Oseberg Sør 30/9-F-2 B Boring SW/Bentonitt 12 ¼ Oseberg Sør 30/9-F-2 B Boring Glydril 8 ½ Tabell 2.6 Bore- og brønnaktiviteter Oseberg Sør fra Deepsea Delta Innretning Brønnbane Type Vannbasert Oljebasert Deepsea Delta 30/9-L-53 H Boring Versatec 13 ½ Deepsea Delta 30/9-L-53 H Boring Versatec 9 ½ Deepsea Delta 30/9-L-53 AH Boring Versatec 12 ¼ Deepsea Delta 30/9-L-53 AH Boring Versatec 9 Deepsea Delta 30/9-L-53 AH Komplettering Deepsea Delta 30/9-L-51 H Boring/Obs Spud 26 Deepsea Delta 30/9-L-51 H Boring Versatec 17 ½ Deepsea Delta 30/9-L-51 H Boring Versatec 12 ¼ Deepsea Delta 30/9-L-51 AH Boring Versatec 12 ¼ Deepsea Delta 30/9-L-51 AH Boring Versatec 8 ½ Deepsea Delta 30/9-L-51 AH Komplettering Deepsea Delta 30/9-L-53 AH Wireline Boring

17 3 Utslipp av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller Utslipp i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8. Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Oljeholdig vann fra produksjonsplattformen kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Utslippsstrømmer og vannbehandling Oseberg Sør Oseberg Sør har reinjeksjon av alt produsert vann. Vannet separeres i separator og går via avgassingstank til reinjeksjon. Oseberg Sør injiserer både vann fra Utsiraformasjonen og fra oljeprodusenter. Enkelte av oljeprodusentene leverer sand som akkumuleres i separatoren. For å holde separatorene ren utføres det jevnlig jetting av disse. Avfall etter jetting injiseres i kaksinjektoren på Oseberg Sør Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Generell beskrivelse/krav: Kapittel gir en generell beskrivelse av hvordan analyse og prøvetaking av oljeholdig vann er foretatt i : Måleprogram for produsert vann - olje i vann analyser; Kontroll av hydrokarbonholdig avløpsvann gjennomføres daglig og analyse av vannprøver utføres i henhold til standard GC-analyse, OSPAR Reference method Usikkerhet knyttet til olje i vann analysemetode er ± 15%. Deteksjonsgrensen er 0,2 mg/l. Usikkerhet knyttet til prøvetaking er ikke med i denne usikkerheten. Det skal tas prøve av hver avløpsstrøm separat. Prøvetakingspunktene skal plasseres slik at prøver er representative for det reelle utslippet. Total mengde produsert vann sluppet ut skal bestemmes ved kontinuerlige målinger, og registreres hvert døgn. Døgnblandprøver bestående av 4 representative prøver analyseres. Dersom analysen viser høyere enn 30 mg/l tas ytterligere prøver for umiddelbar analyse. Måleprogram for drenasjevann; Den enkelte installasjon skal etablere og vedlikeholde egne rutiner for kontroll av drenasjevann fra områder der det kan forekomme olje. Både vannmengde og oljekonsentrasjon kan estimeres på basis av regelmessig prøvetaking og analyser. Prøvetaking og analyse skal skje i henhold til lab.håndbok. Prøvetaking skal skje nedstrøms renseenhet. Bruk og utslipp av kjemikalier

18 Årlig karakterisering av produsert vann I ble det gjennomføret en full karakterisering av produsert vann i henhold til OLFs veiledning. Dette gjelder aromatiske hydrokarboner, alkylfenoler, organiske syrer, samt metaller. Disse analysene koordineres fra HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø slik at alle feltene benytter samme laboratorium. Analyseresultatene fra denne årlige karakteriseringen blir lagt inn i Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) som grunnlag for beregning av utslipp av komponenter i produsert vann. Analyseprosedyre for jetteoperasjoner; Ved første gangs sandrensing eller jetspyling skal det, i samråd med HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø, utarbeides program for prøvetaking av vann/sand i perioden arbeidsoperasjonen pågår. Ved senere jetteoperasjoner skal program for prøvtaking baseres på erfaring fra tidligere operasjoner og gjennomføres slik at de beskriver utslippsforholdene så representativt som mulig. Prøvetaking og analyser skal foretas i henhold til lab.håndbok. Vannvolum og mengde sand sluppet til sjø skal måles (eventuelt estimeres dersom måling ikke er mulig). Analyseresultatene skal innrapporteres til Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) i etterkant av hver jetteoperasjon. 3.2 Utslipp av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.1 Utslipp av oljeholdig vann (EW Tabell nr 3.1) Vanntype Total vannmengde (m3) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert Fortregning 0.0 Drenasje For Oseberg Sør går alt drenasjevann til spilloljetank og deretter til reinjeksjon eller tilbake til prosess. Total vannmengde i produsert vann gitt i tabell 3.1 er gitt i StatoilHydro sitt produksjonsregnskap (databasen PROFF). Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø. Bruk og utslipp av kjemikalier

19 2,000 1,800 1, Tonn olje 1,400 1,200 1,000 0,800 0,600 0,400 0,200 0, Bruk og utslipp av kjemikalier m3 oljeholdig vann Oljemengde, tonn m3 oljeholdig vann Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av olje og produsert vann til sjø Flere hendelser med utfall av produsertvann reinjeksjonsanlegget på Oseberg Sør i har bidratt til det høyeste årsutslipp av olje til sjø med produsertvannet siden oppstart. Utslippet er likevel i underkant av 1 tonn olje for rapporteringsåret under ett. Siden oppstart har Oseberg Sør sluppet ut ca. 2 tonn olje med produsertvannet pga. nedetid på reinjeksjonsanlegget. I ble det iverksatt nærmere gjennomgang av vannrenseprosessen og forbedring av driftsrutiner for å sikre lavest mulig oljekonsentrasjon i produsertvannet. Dette vil sikre lavest mulig oljekonsentrasjon i tilfelle utfall av reinjeksjonsanlegget, samt sikre kvaliteten på injeksjonsvannet. Arbeid fortsetter i 2009 for å robustgjøre vannrenseprosessen og sikre overholdelse av Aktivitetsforskriftens krav om < 30 mg/l olje i renset utslippsvann. 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann Prøver for analyse med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller ble tatt ut to ganger i etter avtale med SFT. Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp. Tungmetaller ble analysert hos ALS ved hjelp av ICP/MS, modifisert EPA og Prøvene blir ikke filtrert, men fortynnes 1/10 og tilsettes syre.. For kvikksølv er prøvene oppsluttet i mikrobølgeovn for å unngå interferens fra olje. For kvantifisering er det benyttet atomfluorescens. I regi av Forskningssenteret i Porsgrunn ble det i gjennomført et interferensstudium samt en sammenligning mellom konsentrasjon i produsert vann og nivåer i sertifisert sjøvann (Unni I. Musdalslien, Arne Åsheim, Methods for determination of metals in produced water. Techniques, interferences, detection limits and comparison with sea water levels., ). Kvantifiseringsgrensene for tungmetaller er påvirket av stoffer som interfererer i den instrumentelle analysen slik at de blir høyere enn kvantifiseringsgrensene basert på blank prøver (saltløsning). Dette er vist i tabell 3.2. Kvantifiseringsgrensene for produsert vann varierer fra felt til felt, da innhold av interfererende stoffer varierer. Figur 3.2 viser at er kvantifiseringsgrensene i rapporteringen

20 for produsert vann er høyere enn for bakgrunnskonsentrasjon i sjøvann. Dette betyr at det i mange tilfeller ikke er mulig å bestemme tungmetaller i produsert vann ned til et bakgrunnsnivå sjøvann. Tabell 3.2 Kvantifiseringsgrenser for produsert vann prøver sammenlignet med kvantifiseringsgrense for blankprøve. Metall Variasjonsområde fpr kvantifiseringsgrense for produsert vann Kvantifiseringsgrense for blank prøver As 0,5-5 5 Cd 0,3-0,5 0,05 Cr 0,1-0,2 0,1 Cu 0,5-3 0,5 Pb 0,3-2 0,3 Zn Hg 0,002-0,08 0,002 Ni 0,5-3 0, µg/l As Cd Cr Cu Pb Zn Hg Ni Høyeste kvantifiseringsgrense prod.vann Kvantifiseringsgrense for blank Sjøvannsnivå Figur 3.2 Høyeste kvantifiseringsgrense for produsert vann, for blankprøver sammenlignet med nivåer i sjøvann (sertifisert referansemateriale) I prøvene fra Oseberg Sør ble BTEX og organiske syrer analysert ved Forskningssenteret i Porsgrunn. Deteksjonsgrensen for BTEX-forbindelsene er 2 µg/l. Når det gjelder de organiske syrene er deteksjonsgrensen 4 mg/l for eddiksyre og 2 mg/l for de øvrige syrene. Ekstra prøver ble tatt ut for kontrollanalyse ved et eksternt akkreditert laboratorium. Resultatene fra disse sammenligningene viste god overensstemmelse. Battelle stod for analysene av NPD, PAH og alkylerte fenoler. Estimert deteksjonsgrense er oppgitt til 0.01 µg/l. Bruk og utslipp av kjemikalier

21 Radioaktivitet er målt hos IFE. SFT påpekte i de generelle kommentarene til fjorårets rapporter at det er store svingninger i utslipp av løste komponenter. Hvis en imidlertid sammenligner konsentrasjonene i produsert vann fra år til år og ikke de beregnede utslipp blir forskjellene mindre. Dette gjelder både organiske komponenter og innholdet av tungmetaller. StatoilHydros Forskningssenter i Porsgrunn har jobbet med denne problemstillingen og i tabell 3.3 er det listet de faktorer som forventes å påvirke konsentrasjonene i det produserte vannet. Dette er det gjort rede for i rapport fra OLF til SFT, november (DISPERGERT OLJE OG LØSTE KOMPONENTER I PRODUSERT VANN, OLFs arbeidsgruppe mai-nov. ). I en rapport som nylig er utkommet er det konkludert med at utslippene fra offshorevirksomheten er relativt små sammenlignet med de nasjonale utslippene. Videre er det konkludert med at utslipp av produsert vann ikke har gitt påvisbare effekter på miljøet (fra Oljedirektoratet, SFT og Statens Strålevern, desember ). Derfor vurderes en prøvetakingsfrekvens på 2 ganger å være tilstrekkelig også i Tabell 3.3 Faktorer som bidrag til variasjon i konsentrasjon i produsert vann til sjø Måleparameter Oljeinnhold BTEX Alkylerte fenoler og PAH-er Organiske syrer Tungmetaller Faktorer som bidrag til variasjon i konsentrasjon i produsert vann til sjø Type og drift av separasjonssystemer oppstrøms renseanlegg & bruk av kjemikalier Type og drift av renseanlegg Fra formasjonene, lite BTEX fra tunge oljer Det kan bli en økning i BTEX dersom kondensat brukes som i C-tour Det kan bli en økning i BTEX dersom naturgass brukes som trykkstøtte Prøvetaking kritisk for partikkelbundne komponenter (noen PAH-er) Oljekvalitet dvs. fra reservoaret. Type og drift av separasjonssystemer oppstrøms renseanlegg & bruk av kjemikalier Type og drift av renseanlegg Oljekvalitet dvs. fra reservoaret. Hyppig bruk av biocid kan gi mye syrer. Renseanleggene renser ikke ut organiske syrer Fra bergartene i reservoaret. Sulfider i reservoarbergartene kan gi Zn og Pb Kan også komme fra materialbruk som korrosjonsprodukter. Rustfritt stål består av 5 % Ni, 22 % Cr, 2-3 % Mo, resten ca. 70 % Fe. Hvis vi har Ni, men ikke Cr så kommer det antagelig fra reservoaret. Prøvetaking kritisk for partikkelbundne komponenter (noen elementer) Forkortelser BTEX: PAH: VOC: SVOC: As: Ba: Cd: Benzen, Toluen, Etylbenzen og Xylener Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner Volatile Organic Compounds Flyktige Organiske Stoffer Semi-Volatile Organic Compounds Delvis Flyktige Organiske Stoffer Arsen Barium Kobber Bruk og utslipp av kjemikalier

22 Cu: Cr: Fe: Ni: Pb: Zn: Bly Krom Jern Nikkel Bly Sink Konsentrasjonsfaktorene for løste organiske komponenter er gitt i tabell Tabell gir en oversikt over utslipp av aromater og alkylfenoler fra feltet i. Tabell 3.4 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, olje i vann (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 909 Tabell 3.5 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, BTEX (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen 207 Toluen 171 Etylbenzen 10 Xylen Tabell 3.6 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, PAH (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Acenaftylen* Bruk og utslipp av kjemikalier

23 Acenaften* Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen* Benzo(b)fluoranten* Benzo(k)fluoranten* Indeno(1,2,3-c,d)pyren* Dibenz(a,h)antrasen* Tabell 3.7 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, sum NPD (EW Tabell nr 3.2.4) NPD Utslipp (kg) 19.0 Tabell 3.8 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, sum 16 EPA-PAH (med stjerne) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår 6.12 Tabell 3.9 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, fenoler (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler C6-Alkylfenoler C7-Alkylfenoler C8-Alkylfenoler C9-Alkylfenoler Bruk og utslipp av kjemikalier

24 Tabell 3.10 Utslipp av løste komponenter, Sum alkylfenoler C1-C3 (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 45.5 Tabell 3.11 Utslipp av løste komponenter, Sum alkylfenoler C4-C5 (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) Tabell 3.12 Utslipp av løste komponenter, Sum alkylfenoler C6-C9 (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) Tabell 3.13 Utslipp av løste komponenter, Organiske syrer (EW Tabell nr ) Gruppe Organiske syrer Forbindelse Utslipp (kg) Maursyre 27 Eddiksyre Propionsyre 408 Butansyre 92 Pentansyre 27 Naftensyrer Figur 3.3 gir en oversikt over historisk utslipp av komponenter i produsert vann. Bruk og utslipp av kjemikalier

25 500 BTEX, [kg] 25,00 PAH, [kg] 20,0 NPD, [kg] ,00 15,00 10,00 5,00 15,0 10,0 5,0 0 0,00 0, ,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, EPA-PAH, [kg] Fenol, [kg] Alkylfenol C1-C3, [kg] ,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Alkylfenol C4-C9, [kg] Organiske Syrer, [kg] 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Andre, [kg] Figur 3.3 Historisk utvikling i utslipp av komponenter i produsert vann på Oseberg Sør 3.4 Utslipp av tungmetaller For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Konsentrasjonsfaktorene for tungmetaller er gitt i tabell Tabell 3.12 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.14 Utslipp av tungmetaller (EW Tabell nr ) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Bruk og utslipp av kjemikalier

26 Nikkel Zink Barium Jern Figur 3.4 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. 0,25 kg 0,20 0,15 0,10 0,05 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink 0, Figur 3.4 Utslipp av tungmetaller (historisk) Analysene fra 2006 viser høye verdier for sink sammenlignet med tidligere år, dette gjelder for alle tidligere Hydrofelt det året. Årsaken har trolig vært måleusikkerhet ved opparbeidelse eller prøvetaking. 3.5 Utslipp av radioaktive komponenter For beregning av radioaktivt utslipp i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Konsentrasjonsfaktor for radioaktivt utslipp er gitt i tabell Tabell 3.15 Utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann (EW Tabell nr ) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra Ra Pb Bruk og utslipp av kjemikalier

27 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke i oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 10 tabell er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i StatoilHydros miljøregnskap. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF 3, er benyttet til å beregne utslipp. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D E Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon de siste årene. 3 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Bruk og utslipp av kjemikalier

28 Tonn Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 4.1 Samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier Figur 4.1 viser en svak økning i forbruk av kjemikalier i i forhold til Bore- og brønnkjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i Tabell 4.2. Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdiene er oppgitt i tonn. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. Utslipp av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Tabell 4.2 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.2 gir en historisk oversikt. Bruk og utslipp av kjemikalier

29 Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Skumdemper Oksygenfjerner Frostvæske Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) ph regulerende kjemikalier Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Leirskiferstabilisator Emulgeringsmiddel Gjengefett Smøremidler Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Vaske- og rensemidler Oljebasert basevæske Andre Bruk og utslipp av kjemikalier

30 Tonn Forbruk Utslipp Reinjisert Figur 4.2 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier Figur 4.2 viser nedgang i forbruk av kjemikalier i. Dette skyldes færre brønnoperasjonsjobber. Denne type jobber inkluderer normalt store mengder kjemikalier i gul og grønn miljøkategori. 4.3 Produksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i Tabell 4.3 Mengdene er oppgitt som tonn handelsvare. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i Kapittel 10, Tabell Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av StatoilHydros Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Modellen er bygget inn i TEAMS og ved hjelp av en rekke feltspesifikk informasjon beregnes mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Produksjonskjemikalier er en sammensatt kjemikaliegruppe, og det er ikke mulig å ha felles måleteknikk for alle typer kjemikalier. Kilden til disse koeffisientene er log Pow verdier eller andre relevante data hentet fra HOCNF skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. Kjemikalier med molekylvekt >700 er pr. def. ikke bioakkumulerbare, og følgelig er vanligvis ikke Log Pow målt. For slike kjemikalier må derfor olje/vann-fordeling fastsettes på annet grunnlag. StatoilHydro har målt fordelingsfaktorer til utvalgte kjemikalier både for å verifisere tidligere data, men også for å videreutvikle metodikk for olje-vann-fordeling for oljefeltskjemikalier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hver innretning og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fås ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: 1. Kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, det vil si kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. Bruk og utslipp av kjemikalier

31 2. Kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, det vil si at en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. Andre kjemikalier, som for eksempel H2S-fjernere, oppfyller verken antagelse nr. 1 eller nr. 2. Dermed kan modellen ikke brukes for beregning av utslippsfaktor. I dette tilfellet benyttes en utslippsfaktor som er blitt etablert ved hjelp av for eksempel fordelingsforsøk. Tabell 4.3 gir en oversikt over forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.3 gir en historisk oversikt. Tabell 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Skumdemper Emulsjonsbryte Tonn Forbruk Utslipp Reinjisert Figur 4.3 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av produksjonskjemikalier Forbruk av produksjonskjemikalier i består hovedsakelig av avleiringshemmer og korrosjonshemmer. Frem til 2007 har hydrathemmer (metanol) blitt rapportert som produksjonskjemikalie, men fra 2007 er dette rettmessig blitt rapportert som hjelpekjemikalie. Hydrathemmer er brukt ved pigging når havbunnsbrønner er blitt stengt ned. Bruk og utslipp av kjemikalier

32 4.4 Injeksjonsvannkjemikalier Tabell 4.4 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av injeksjonsvannkjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 4.4 Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer Korrosjonshemmer tilsettes vanninjeksjon mot K- og J-template. Tidligere år har injeksjonsvannkjemikalier blitt rapportert sammen med produksjonskjemikalier. Fra 2005 er forbruk av korrosjonshemmer, KI-3804, blitt splittet på korrekte bruksområder, injeksjonsvannkjemikalier og produksjonskjemikalier Tonn Forbruk Utslipp Reinjisert Figur 4.4 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av injeksjonsvannkjemikalier 4.5 Rørledningskjemikalier Det har ikke vært benyttet rørledningskjemikalier på Oseberg Sør i rapporteringsåret. 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Det har ikke vært benyttet gassbehandlingskjemikalier på Oseberg Sør i rapporteringsåret. Kjemikaliekategorien ikke har heller ikke vært brukt på feltet. Bruk og utslipp av kjemikalier

33 4.7 Hjelpekjemikalier Tabell 4.5 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.4 gir en historisk oversikt. Tabell 4.5 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Avleiringshemmer Hydrathemmer Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Vaske- og rensemidler Tonn Forbruk Utslipp Injisert Figur 4.4 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier Frem til 2007 har hydrathemmer (metanol) blitt rapportert som produksjonskjemikalie, men fra 2007 er dette rettmessig blitt rapportert som hjelpekjemikalie. Hydrathemmer er brukt ved pigging når havbunnsbrønner er blitt stengt ned. 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 4.8 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen i rapporteringsåret. Figur 4.5 gir en historisk oversikt. Tabell 4.6 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen (EW Tabell nr 4.2.7) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer Bruk og utslipp av kjemikalier

34 Tonn Forbruk Figur 4.6 Forbruk av kjemikalier som går med eksportstrømmen Forhøyet forbruk av eksportstrømkjemikalier i 2004 skyldes at korrosjonshemmer som ble brukt som produksjonskjemikalie ble feilrapportert. 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder På Oseberg Sør er det ikke forbrukt eller sluppet ut kjemikalier fra andre produksjonssteder i rapporteringsåret Reservoarstyring Det er ikke brukt reservoarstyringskjemikalier i rapporteringsåret Vannsporstoffer Det er ikke brukt vannsporstoffer i rapporteringsåret. Bruk og utslipp av kjemikalier

35 5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems 4. Testkjemikalier og enkelte andre produkter ligger ikke inne i Chems, og evaluering av disse er basert på tilsendt informasjon fra leverandør. I Chemsdatabasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: o o o o Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: o Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) o Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) o Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") o Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). I HOCNF oppgis nedbrytbarheten. Komponenter som oppnår mellom 20 og 60% nedbrytbarhet skal klassifiseres som Y-1, Y-2 eller Y-3. Y-1 forventes å brytes fullstendig ned, Y-2 vil degradere til ufarlige komponenter og Y-3 antas å ha miljøfarlige nedbrytningsprodukter. I tillegg til fokus på miljøfarlige kjemikalier, skal også substitusjon vurderes for gule og grønne kjemikalier. Det pågår en kontinuerlig dialog og et tett samarbeid med leverandørene for å kartlegge Y-klassingen og substitusjon innen disse. Aktivitetene vil dokumenteres i leverandørspesifikke substitusjonsplaner der hvert produkt vurderes. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid innen enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Sammen med leverandørbransjen vil man fokusere på mulige erstatninger for metanol og MEG. Videre vil man vurdere mulighetene for å redusere eksponering for respirabel kvarts inne bore- og sementeringskjemikalier. Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 4 i årsrapporten. 4 Oljeindustriens nasjonale database med økotoksikologisk informasjon om kjemikalier/stoffer (KPD-senteret). Evaluering av kjemikalier

36 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 gir en samlet miljøevaluering av stoffer fordelt på SFTs utfasingskriterier. Tabell 5.1 Samlet miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier (EW Tabell nr 5.1) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Med unntak av etterfylling av svart hydraulikkolje Castrol Brayco Micronics SV/200 (ref. kap. 1.4 og beskrivelse nedenfor), er forbruk og utslipp av kjemikalier i rød og svart miljøkategori er innenfor rammene i utslippstillatelsen for rapporteringsåret. Forbruk og utslipp av kjemikalier i grønn og gul miljøkategori er innenfor estimerte forbruksrammer som ligger til grunn for aktiviteten. Forbruk av kjemikalier som inneholder svarte stoff i kategori 2 skyldes bruk av gjengefettet Jet-Lube Kopr-Kote i forbindelse med beredskap. Ingen utslipp. Det jobbes kontinuerlig med å fase inn produkter i gul miljøkategori. Oseberg Sør bruker svart hydraulikkolje i kontrollinjer til havbunnsbrønnene, men årlig forbruk/utslipp av hydraulikkolje er begrenset. I slutten av 2007 ble det i utgangspunktet vedtatt at etterfylling av hydraulikklinjene skulle skje ved bruk av gul hydraulikkolje, Castrol Brayco Micronics SV/B. Tillatelse til forbruk av svart olje, Castrol Brayco Micronics SV/200, ble dermed ikke omsøkt for, mens tillatelse til utslipp av SV/200 ble videreført. I begynnelsen av ble det stilt spørsmål ved om SV/B ville være teknisk kvalifisert til bruk, og Oseberg Sør avventet utfasing av sin lagerbeholdning av SV/200-olje. Ved en feiltakelse ble et fat med SV/200 etterfyllt i linjene i løpet av, i strid med utslippstillatelsens vilkår. Konsekvensen av denne etterfyllingen har likevel vært den samme som om det ble benyttet gul SV/B-olje; utslipp av svart hydraulikkolje på brønnsiden. Gul SV/B-olje er nå anskaffet for videre Evaluering av kjemikalier

37 etterfyllinger. Et prosjekt pågår for å skifte ut svart hydraulikkolje i kontrollinjene fra Oseberg Sør, med planlagt gjennomføring i forbindelse med revisjonsstans i juni Gul hydraulikkolje Castrol Brayco Micronics SV/B vil da erstatte tidligere påfylte oljer som er av svart miljøkategori. Resultater fra Troll sin utskiftingskampanje av svarte hydraulikkoljer i kontrollinjene tyder på en utskiftingsgrad opp til nesten 100%. Forbruk av kjemikalier som inneholder røde stoff (kategori 6 og 8) skyldes i hovedsak bruk av kjemikalier som inngår i oljebasert slam. For Oseberg Sør har en i jobbet aktivt med problemstillinger knyttet til bruk av gjengefett i gul miljøkategori. Produktet Jet-Lube NCS-30 ECF har til enkelte jobber ikke fungert. Det jobbes derfor med å teste ut produktet Bestolife 3010 Ultra som har blitt reklassifisert til gul miljøkategori på feltet. Dette produktet har blitt benyttet med gode erfaringer på andre felt i Drift Vest. Figur 5.1 gir en oversikt over fordelingen av utfasingskategoriene. Forbruk Utslipp 3 % 14 % 0,0 % 0,5 % 0,00 % 0,0001 % 85 % Grønne Gule Røde Svarte 97 % Grønne Gule Røde Svarte Figur 5.1 Fordeling på utfasingsgrupper Figur 5.2 viser historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori fra 2000 til. Den historiske utviklingen viser generelt en nedgang i utslipp av alle kategorier. Evaluering av kjemikalier