Årsrapport SFT Kristin 2007 Kristinfeltet AU-UPN HNO KRI-00048

Transkript

1 Kristinfeltet 1 av 73

2

3 Innhold 1 Status Feltets status Boreaktiviteter Produksjon Oppfølging av utslippstillatelser Status nullutslippsarbeidet Utfasing av kjemikalier fra boring Boring med vannbasert borevæske Boring med oljebasert borevæske av oljeholdig vann inkludert løste komponenter og tungmetaller av oljeholdig vann av oppløste komponenter og organiske syrer i produsert vann av tungmetaller Radioaktivitet i produsert vann Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bore og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Evaluering av kjemikalier Samlet utslipp av kjemikalier Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Forbindelser som står på prioritetslisten til luft Forbrenningsprosesser ved lagring og lasting av olje av 73

4 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Akutt forurensning Akutt oljeforurensning Akutt forurensning fra borevæsker og kjemikalier Avfall Farlig avfall Vanlig avfall Vedlegg Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype pr innretning Massebalanse for kjemikalier pr funksjonsgruppe av 73

5 Innledning Denne rapporten er utarbeidet i henhold til SFTs retningslinjer for årsrapportering for petroleumsvirksomheten. Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft samt håndtering av avfall fra Kristinfeltet i Kontaktperson: Christina Waardal, telefon ( cwaa@statoilhydro.com) 5av 73

6 1 Status 1.1 Feltets status Kristinfeltet ligger i blokkene 6506/11 og 6406/2. Feltet er en del av vestre Haltenbank-området, og inngår i Haltenbanken West Unit som omfatter lisensene PL134B, PL199 og PL257. Kristin er lokalisert omtrent 240 km fra kysten av Midt-Norge og vanndypet varierer mellom 240 og 370 m. Feltet strekker seg over lisensene PL134B og PL199. Feltet ligger nær Smørbukkfeltet, samt eksisterende feltinstallasjoner som Åsgard A, Åsgard B og Heidrun. Eierforhold og rettighetshavere er gitt i tabell 1.1 under. Tabell 1. 1 Oversikt over eierforhold for Kristinfeltet Partner HWU PL134B PL199 PL257 (Kristin) StatoilHydro 55,3 % 64 % 52 % 79 % (operatør) Total 6 % 6 % 6 % 6 % Petoro 19,6 % - 27 % - ExxonMobil 10,9 % - 15 % 15 % Eni 8,2 % 30 % - - Figur 1 gir en oversikt over Kristinfeltet. Feltet er bygget ut med undervannsproduksjonsanlegg med brønnstrømsoverføring til en halvt nedsenkbar produksjonsplattform (semi). Prosessen leverer lettolje og rikgass. Lettoljen stabiliseres før den pumpes via rørledning til Åsgard C lagerskip. Gassen tørkes for vann før den sendes for eksport via Åsgard Transport rørledning til Kårstø for viderebehandling til salgsgass og lette væskeprodukter. Kristinfeltet er et HPHT-felt (høy temperatur, høyt trykk) med trykk på 911 bar og temperaturer over 170 C. Opprinnelig var det planlagt å bore totalt 12 brønner på Kristinfeltet. Boringen startet opp i august 2003, og er utført fra boreriggene Scarabeo 5 og West Alpha. Ferdigstillelse av brønnene er per dato satt til 3. kvartal 2008 (inkluderer boring av 2 IOR-brønner (N-2 H og Q-2 H) og komplettering av 1 (N-2 H 1). Kristin plattform kom på plass på feltet i mars 2005, og produksjon på feltet startet Per i dag er 11 brønner i produksjon og full produksjon ble oppnådd i 2007 med en daglig produksjonsrate på ca. 18 mill Sm3 gass og daglig kondensatrate på ca Sm3. 6av 73

7 Figur 1.1: Kristinfeltet 1.2 Boreaktiviteter Opprinnelig var det planlagt å bore totalt 12 brønner fordelt på 4 brønnrammer (N, P, R og S). Det er siden besluttet å bore 2 IOR brønner i tillegg. Den første (N-2 H) ble boret i 2007/2008 og den andre blir boret i løpet av 2008 (Q-2 H). Boring og komplettering på Kristin gjennomføres via to halvt nedsenkbare flyterigger, Scarabeo 5 og West Alpha. West Alpha kom tilbake til feltet i juli og har i løpet av 2007 boret en brønn 6506/11-N- 2H ned tom 12 ¼" seksjonen og i tillegg foretatt et sidesteg på 6506/11-N-3AH som opprinnelig ble boret av Scarabeo 5 i West Alpha forlot feltet i november Generelt har brønnlengdene på Kristinfeltet økt. Gjennomstrømmingsevnen i reservoarene har vist seg å være dårligere enn først antatt, og for å opprettholde produksjonsraten er brønnene forlenget horisontalt. I forhold til PUD har reservoarseksjonene økt med hele 80 %, fordi totalt 8 brønner er besluttet HAHPHT (høy vinkel, høy trykk, høy temperatur). 7av 73

8 8 ½ og 12 ¼ seksjoner som har blitt boret i 2007 er boret med oljebasert borevæske. Disse seksjonene var opprinnelig planlagt boret med Cesium Format boreslam, men av tekniske/operasjonelle årsaker har en endret til boring med oljebasert boreslam. Årsakene omfatter bl.a. reduksjon i risikonivå i forhold til brønnkontroll, redusert scale-problematikk og økonomiske forhold. Tabellen under viser bore- og kompletteringsaktiviteter i rapporteringsåret; hvilke seksjoner som er boret, type borevæske og hvilken borerigg som er benyttet. Tabell 1. 2 Bore og kompletteringsaktiviteter på Kristinfeltet i rapporteringsåret Brønn Seksjon Type borevæske Rigg 6406/2-R-1 HT2 Komplettering Scarabeo /2-R-4 BHT2 Komplettering Scarabeo /11-P-1H Komplettering Scarabeo /2-R-2H Komplettering Scarabeo /2-S-4H Re-Komplettering Scarabeo /11-N-2H 36, 26, 17 ½" Vannbasert West Alpha 12 ¼ Oljebasert West Alpha 6506/11-N-3AH 8 ½ Oljebasert West Alpha 1.3 Produksjon Kristin kondensat (lettolje) inngår fra 1 oktober 2006 i Åsgard Blend og ble omdefinert fra kondensat til olje (se tabellen under). Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November av 73

9 Desember Forbruk og produksjonsdata er opplyst av Oljedirektoratet og omfatter ikke bruk av diesel brukt på flyttbare innretninger (dvs. diesel som ikke er avgiftspliktig). Avvik mellom dieselmengder i denne rapportens kapittel 1 og 7 kan derfor forekomme. Dieselforbruk som oppgitt i tabell 1.0a rapporteres halvårlig fra Statoil til Oljedirektoratet. Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember av 73

10 mill Sm3 kondensat / produsert vann mrd Sm3 gass Gass Produsert vann produsert vann Kondensat Figur 1.2: Reell produksjon og produksjonsprognoser mot 2024 (ODs ressursklasse 1) 1.4 Oppfølging av utslippstillatelser Opprinnelig utslippstillatelse for boring, komplettering og ferdigstillelse av i alt 12 brønner på Kristinfeltet er datert Statoil søkte i 2005 utvidelse av tillatelsen, og dette ble innvilget i utslippstillatelse fra SFT datert For utslipp av kjemikaliebehandlet vann fra brønnstrømrør og rørledninger foreligger utslippstillatelse av stillatelse for produksjon på Kristinfeltet er datert og med endring av og Endringene gjelder utvidelse av tillatelse for utslipp av rødt stoff pga lekkasjer i bl.a. kontrollmoduler og økte utslipp i forbindelse med uttesting og igangsetting av nye brønner. stilltatelse for boring av to IOR-brønner, (N-2 og Q-2) er datert Statoil fikk innvilget ( ) utsettelse av implementering av beregningssystem for beregning av utslipp til luft fra energianlegg (PEMS eller tilsvarende) til Statoil søkte igjen om permanent unntak fra krav om etablering av beregningssystem for beregning av utslipp til luft fra energianlegget. Tabell 1. 4 Gjeldende tillatelser for bruk og utslipp av kjemikalier Tillatelser Dato Referanse Endring i tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring og komplettering på Kristinfeltet Tillatelse til utslipp av kjemikaliebehandlet vann fra brønnstrømrør og rørledninger i forbindelse med klargjøring for oppstart på Kristinfeltet / / av 73

11 Produksjon på Kristinfeltet Tillatelse for bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av 2 IOR brønner på Kristinfeltet med endring av og / / Tabell 1.5 Overskridelser utslippstillatelser/avvik Type overskridelse Oljeinnhold i produsert vann Oljeinnhold i drenasje vann Avvik Overskridelse av 30 mg/l i februar, juni, oktober, november og desember Overskridelse av 30 mg/l i August og oktober Kommentar Dette er internt avviksbehandlet og SFT er muntlig informert i forbindelse med saksbehandlermøte i januar 2008 Status hydraulikkvæskelekkasjer fra undervannssystemer Siden oppstart på Kristin har det vært 4 problemområder som har gitt hydraulikkvæskelekkasjer og dermed utslipp av røde kjemikalier til sjø. Disse områdene har vært: umbilical koblinger mot bunnrammer - reparert høsten 2006 SSIV aktuatorer på riser bases - reparert høsten 2006 lekkasjer i kontroll moduler på bunnrammer - modifiserte kontrollmoduler er nå installert, fungerer tilfredsstillende og har ikke lekkasjer over hva som er normalt for denne type utstyr. Hipps ventilaktuatorer på bunnrammer (se status under): Hipps ventilaktuatorer: Lekkasjer i Hipps-ventilaktuatorer ble oppdaget i løpet av siste halvdel av Samme type lekkasje er pr i dag funnet på 3 av totalt 12 Hipps-ventilaktuatorer. HIPPS aktuatorene benyttes for å styre HIPPS ventilene som er plassert på alle Kristin undervanns produksjonsrammer. Dette er ventiler som er installert for automatisk å stenge og dermed beskytte rørlednings og stigerørssystem mot høye trykk fra produksjonsbrønnene. Dessverre er det ikke mulig å trekke selve aktuatorene til overflaten for vedlikehold da de er en integrert del av manifolden. Lekkasjene er kun tilstede når Hipps ventilene er i åpen posisjon og for å kunne få produksjon fra bunnrammen er det nødvendig at Hippsventilene står i åpen posisjon. Det er dermed ikke mulig på enkel måte å stanse lekkasjene dersom det skal produseres fra bunnrammene. Lekkasjene er tidsbegrenset til å kun være der inntil trykket i reservoaret faller tiltrekkelig til at Hippsventilene kan låses i åpen posisjon. For de rammene hvor lekkasjene er tilstede er dette estimert til 1-2 år fra nå. Følgende har blitt og vil bli utført for å redusere miljøpåvirkningen pga lekkasjene: 1. I løpet av 1ste halvdel av 2007 gikk Kristin over fra Transaqua EE1 til Transaqua HT2. Transaqua HT2 er klassifisert som en gul hydraulikkvæske. Ingen utslipp av røde stoffer foretas derfor pr. i dag 11av 73

12 2. Kontinuerlig testing utføres for å monitorere evt. utvikling av lekkasjen. Ingen økning i lekkasjerate har vært oppdaget til nå. 3. Ventilene som lekker vil bli låst til åpen posisjon for å stanse lekkasjene. Dette vil bli utført straks trykket i reservoaret har falt tilstrekkelig til at dette er innenfor designtrykket til rørledning og stigerør. Dette er estimert til å skje 1-2 år fra nå. Fra da av vil lekkasjene av gul hydraulikkvæske dermed opphøre. 1.5 Status nullutslippsarbeidet Status for nullutslippsarbeidet på Kristin er oppsummert i tabell 1.6 under. Tabell 1.6 Status på nullutslippsarbeidet Teknologi-beskrivelse Status aktivitet Implementert innen Utfasing av røde og svarte borekjemikalier Installasjon av H 2 S- anlegg på Kårstø Utfasing av røde produksjons-kjemikalier Utfasning av rød hydraulikkvæske (Castrol Transaqua EE1) Valg av rørledningskjemikalier for gelplugging Installering av Epcon renseenhet for produsert vann Kvalifisering av scalekjemikalier for Kristin Statoil samarbeider med kjemikalieleverandørene om miljøvennlige Pågår erstatninger til miljøskadelige kjemikalier (røde og svarte). HTHPbetingelsene på feltet innebærer en utfordring i denne sammenheng, ref. kapittel 1.6. Unngå bruk og utslipp av H 2 S -fjerner offshore. Dette er oppnådd ved Implementert installasjon av H 2 S -anlegg på land, hvor H 2 S blir fjernet gjennom en adsorbsjonsprosess på Kårstø. I forbindelse med prosjektet Kristin first fill er det pr i dag identifisert Plonor Implementert (grønne) og miljøakseptable (gule) alternativer for samtlige produksjonskjemikalier. Metanol, som var den største bidragsyteren til beregnet EIF for Kristin er erstattet med MEG. Utfaset i 2007 til gul Castrol Transaqua HT2 på hele Kristinfeltet Samtlige kjemikalier brukt i gelplugger i rørledninger på Kristin er i Implementert kategoriene gul eller grønn. Det vil i 2008 bli installert nytt Epcon vannrenseanlegg med hydrosykloner 3. kvartal 2008 for produsert vann på Kristin. Dette er forventet å bedre utslippstallene for olje i produsertvann. Dagens miljøakseptable avleiringshemmer på Kristin fungerer ikke optimalt. Pågår Det pågår arbeid med å identifisere alternativt miljøakseptabelt produkt for Kristin betingelser EIF-beregningene utført for 2006 tilsier en EIF på 0 i 2006, (ref. årsrapport Kristin for 2006). EIF beregninger for 2007 vil for alle StatoilHydro felt bli utført fra mars av 73

13 1.6 Utfasing av kjemikalier Tabellen nedenfor viser kjemikalier som benyttes på Kristinfeltet som i henhold til SFTs kriterier skal vurderes spesielt for substitusjon. Det arbeides kontinuerlig med å identifisere alternative, mer miljøvennlige produkter. De høye temperaturene på Kristinfeltet innebærer imidlertid en utfordring i substitusjonsarbeidet, fordi produktene må fungere tilstrekkelig ved høye temperaturer for å bli kvalifisert for bruk. Slike produkter er gjerne klassifisert som røde p.g.a. lav nedbrytbarhet. Som tabellen under viser, er det i flere tilfeller identifisert alternative og mer miljøvennlige produkt, men alternativene gir ikke tilstrekkelig driftsstabilitet ved høye temperaturer. Datoer oppgitt under Status utfasing i tabell 1.7 er måldato for utfasing på StatoilHydro-nivå. Tabell 1.7 Oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon Funksjon Kategori Status utfasing Nytt kjemikalie Produksjon MS-200/ Fluorescein Liquid Dye Fargestoff Rød Ikke brukt i 2007 Borevæskekjemikalier, (OBM) Baracor 100 Korrosjonshemmer Rød Alternativt produkt ikke funnet enda EZ MUL 2F (NS) Emulgeringsmiddel Rød Alternative egnet for lave til middels temperaturer er identifisert: BDF-364. Dette er sannsynligvis ikke egnet ved de høye temperaturene på Kristin. Invermul 2F (NS) Emulgeringsmiddel Rød Kun gule lav-temperatur alternativ er identifisert: BDF-364. GELTONE II Viskositetsendrende Rød Alternativt produkt er identifisert BDF 460, men er ikke ferdig testet for HTHP betingelser Sementkjemikalier SCR-500 Liquid Sementkjemikalie Rød Brukes som beredskapskjemikalie. Ikke brukt i Ikke planlagt i Utfasingsdato ikke etablert enda Gjengefett JET-LUBE API- MODIFIED Gjengefett Svart Usikkert om kvalifisert Brukt på tubing-gjenger. Ingen HPHTegnede alternativer tilgjengelig JET-LUBE KOPR- KOTE Gjengefett Svart alternativ vil bli funnet før boreprosjektet s slutt Brukt på borestreng. Alternativt gule produkt identifisert og vurderes for testing. Byttet til gult alternativ på 81/2 seksjon når en borer med CCS. Andre UC-1516 Avleiringshemmer Rød Brukes i drikkevannsystem på rigg. 13av 73

14 Funksjon Kategori Status utfasing Nytt kjemikalie Utfasingsdato er ikke etablert enda. MSA-III Inhibitor Korrosjonsinhibitor Rød Brukes i syrebehandling av brønner. Testing av gult alternativ pågår hos leverandør Saf-Acid Vaske-rensemiddel Rød Brukes i drikkevannsystem på Kristin plattform. Utfasingsdato er ikke etablert enda. Tabell 1.8 Oversikt over kjemikalier faset ut eller substituert i rapporteringsåret Kjemikalienavn Funksjon Kategori Status Nytt kjemikalie utfasing Hydraulikkvæsker Oceanic HW443 ND Hydraulikkvæske Rød 1Q 2007 Omklassifisert til gul i Castrol Transaqua EE1 Hydraulikkolje Rød Castrol Transaqua HT2 Sementkjemikalier Halad-600 LE+ Sementkjemikalie rød Utfaset i av 73

15 2 fra boring 2.1 Boring med vannbasert borevæske Tabell Boring med vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 6506/11-N-2 H WEST ALPHA Tabell Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 6506/11-N-2 H WEST ALPHA Boring med oljebasert borevæske Oljebasert borevæske har blitt benyttet ved boring av en 12 ¼ og en 8 ½ seksjon i Forbruk og avhending av borevæske og kaks er gitt i tabellene under. Tabell Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 6506/11-N-2 H 6506/11-N-3 AH WEST ALPHA WEST ALPHA av 73

16 Tabell Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks Innretning 6506/11-N- 2 H 6506/11-N- 3 AH WEST ALPHA WEST ALPHA av 73

17 3 av oljeholdig vann inkludert løste komponenter og tungmetaller 3.1 av oljeholdig vann Produsert vann fra Kristin plattform Produsert vann tas ut av testseparator, 1. trinn separator og 3. trinn separator på Kristin. Vannet fra 3. trinn separator pumpes opp og blandes med vannet fra 1. trinn separator før det rutes inn på en avgassingstank for produsert vann, mens vannet fra testseparatoren rutes inn på en egen avgassingstank. Fra avgassingstanken går vannet normalt via Cetco-filter før det slippes til sjø. Drenasjevann fra Kristin plattform Drenasjevann samles opp i dreneringstanker og renses i Cetco filter før det slippes over bord. Drenasjevann fra flyteriggene Scarabeo 5 har ikke renseanlegg for oljeholdig vann, og alt oljeholdig vann fra Scarabeo 5 sendes derfor til land for behandling. På West Alpha blir det oljeholdige vannet renset før utslipp til sjø. Drenasjevannet går først til en oppsamlingstank for drenasjevann. Herfra blir vannet pumpet til en dekanter hvor faste partikler blir felt ut. Vannet blir pumpet videre til en to-plate-separator hvor olje blir sentrifugert ut og vannet pumpet til en 140 m 3 tank. Det foretas daglige analyser av prøver av det rensede vannet. Renseprosessen foregår inntil prøven viser et oljeinnhold på under 40 mg/l olje i vann, og vannet blir så sluppet til sjø. Det er ikke rapportert utslipp av drenasjevann til sjø mens West Alpha var på Kristinfeltet i Måleprogram 1. oktbober 2007 gikk Kristin over til å måle olje-i-vann prøvene på GC. Før den tid ble det gjort i henhold til en modifisert NS9803, med Flon S-316 som ekstraksjonsmiddel De månedlige kontrollprøvene til Intertek West-lab opphørte samtidig. 17av 73

18 57-syst = Prøvetakingspunkt = Mengdemåling Produsertvann 57FT FT tr sep. OVER BORD 44FT1130 Cetco B 56XA001 B 56FT tr sep. Test sep. 44XX002 44VD001 Degasser OVER BORD 44FT1163 Cetco A 56XA001 A Sandrensepakke 44VD002 Produsert vann tank Cetco 56XA002 56FT1050 Drenasjevann 56-syst Jettevann fra 1.tr.sep, test.sep. 3.tr.sep og degasser Sandrensepakke 44XX002 Figur 3.1. Oversikt over vannbehandlingssystemet på Kristin Tabell av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmeng de (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert Fortregning Drenasje av 73

19 mg/l , ,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Tonn olje oljekons (mg/l) oljemengde Figur 3.2: Historisk oversikt over oljekonsentrasjon og mengde olje til sjø fra produsert vann. Produsert vann Oppstart av brønner har i enkelte måneder gitt overskridelse av utslippstillatelsen for OIV. Det har vist seg at Cetco-filtrene ikke håndterer oppstart av nye brønner pga. tilbakestrømming av mud og det tetter filtrene. I tillegg krever Cetco-filtrene mye vedlikehold (hyppig filterbytte). I tillegg til dette har vannproduksjonen på Kristin økt med nærmere 200 % i forhold til 2006 og dette medført at vannbehandlingsanlegget om bord er kommet oppunder kapasitetsgrensen. Problemet har høyt fokus i Kristin og det jobbes på flere hold for å forbedre vannkvaliteten. Av pågående tiltak kan nevnes: I samarbeid med systemansvarlig på land har prosessteknikere offshore satt i gang et testprogram hvor de ser på hvordan enkle operasjonelle grep påvirker vannet og loggfører dette Eksternt selskap vil i månedsskiftet februar/mars gjennomføre en kartlegging av separatortoget og vannanlegget på Kristin. Dette vil kunne si noe om tilstanden på de ulike separatorene/avgassingstankene når det gjelder fast stoff/emulsjoner/skumming osv. De skal også gjøre en mapping av vannbehandlingsanlegget ved å se på dråpestørrelser, partikler, returstrømmer osv. og komme med anbefalinger ut fra dette. Uttesting av flokkulant i produsertvannanlegget. Ved innfasing av Tyrihans på Kristin skal det installeres hydrosykloner og Epcon. Dette er fremskyndet til 3.kvartal 2008 pga problemene med renseanlegget på Kristin Uttesting av ny topside avleiringshemmer. Drenasjevann Det er 2 måneder med overskridelse av utslippstillatelsen for oljekonsentrasjon av drenasjevann på Kristin. Dette representerer likevel en betydelig forbedring i forhold til Følgende tiltak er gjennomført: Rensegrad påvirkes av såpebruk i forbindelse med rengjøring. Såpebruk er derfor redusert og det benyttes høytrykksspyling med varmt vann. Det ble i august 2006 oppdaget at tilbakeslagsventil på skimmelinje stod feil vei. 19av 73

20 3.2 av oppløste komponenter og organiske syrer i produsert vann Prøver for aromater, fenoler og metaller er tatt to ganger (vår og høst) og veiet gjennomsnitt er brukt i rapporteringene. Tungmetaller er analysert hos Analytica ved hjelp av ICP/MS, modifisert EPA og Prøvene er filtrert, men ikke oppsluttet. For kvikksølv er prøvene oppsluttet i mikrobølgeovn for å unngå inteferens fra olje. For kvantifisering er det benyttet atomfluorescens. BTEX og organiske syrer er analysert hos West-Lab etter metode M-24 basert på GC-FID med "Headspace" injektor. Deteksjonsgrensen er henholdsvis 0,02 mg/l for BTEX og 5 mg/l for de organiske syrene. NPD og PAH er analysert hos West-Lab etter metode M-036 basert på GC/MS og fenoler er analysert hos Batelle (USA) og Sintef ihht Mod EPA Radioaktivitet er målt hos IFE. Tabell 3.1 er basert på månedlige gjennomsnitt, mens tabell er basert på oljekonsentrasjonen på de to tidspunktene prøvene for miljøanalysene ble foretatt. Det vil derfor ikke være samsvar mellom disse to utslippsmengdene. Det har vært en markant økning i utslipp av samtlige komponenter i 2007 sammenlignet med Noe av årsaken til dette er økt vannproduksjon, en annen mulig årsak er økning i oljekonsentrasjon til produsert vann. SFT påpekte i de generelle kommentarene til fjorårets rapporter at det er store svingninger i utslipp av løste komponenter. Dette gjelder både organiske komponenter og innholdet av tungmetaller. StatoilHydros forskningslaboratorier har jobbet med denne problemstillingen og i tabellen nedenfor er det listet de faktorer som en til nå vet påvirker analysene av det produserte vannet. Analyseparametre Olje i vann BTEX SVOC Faktorer som kan gi variasjon Type og drift av separasjonssystem oppstrøms behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) Type og drift av behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) Reservoaravhengig, forventer lave konsentrasjoner fra tunge oljer Forhøyede BTEX-verdier kan forekomme dersom naturgass brukes til trykkstøtte, eller ved bruk av kondensat (som i C-tour) Prøvetaking er kritisk for komponenter bundet til partikler (PAH) Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) Type og drift av separasjonssystem oppstrøms behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) 20av 73

21 Type og drift av behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) Organiske syrer Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) Hyppig bruk av biosider kan gi forhøyet konsentrasjon av syrer. Behandlingsanlegg for produsertvann reduserer ikke konsentrasjonen av organiske syrer Elementer Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) Kan også stamme fra materialbruk, som følge av korrosjon. Rustfritt stål inneholder 5% Ni, 22% Cr, 2-3% Mo, resten er Fe. Hvis Ni er høy, men ikke Cr, skyldes det antagelig ikke korrosjon. Sn og Pb kan stamme fra reservoarer med høyt svovelinnhold Prøvetaking er kritisk for noen elementer som binder seg til partikler For å redusere usikkerheten til analyse av organiske komponenter og innholdet av tungmetaller er det besluttet at disse analysene skal gjennomføres fire ganger pr år fra 2008 for felt som har store vannmengder. I tillegg vil det bli utarbeidet felles beskrivelser av hvordan prøvene skal tas. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 883 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen 141 Xylen Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen av 73

22 C3-naftalen Fenantren* Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen* Benzo(b)fluoranten* Benzo(k)fluoranten* Indeno(1,2,3-c,d)pyren* Dibenz(a,h)antrasen* Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD (kg) av 73

23 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler C6-Alkylfenoler C7-Alkylfenoler C8-Alkylfenoler C9-Alkylfenoler Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 331 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse (kg) Organiske syrer Maursyre av 73

24 Eddiksyre Propionsyre Butansyre 523 Pentansyre 523 Naftensyrer av 73

25 12000 BTEX, [kg] 200 PAH, [kg] 200,0 NPD, [kg] , , , , ,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 EPA-PAH, [kg] Fenol, [kg] Alkylfenol C1-C3, [kg] ,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Alkylfenol C4-C9, [kg] Organiske Syrer, [Tonn] ,00 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 Andre, [kg] 0, , Figur 3.2 Historisk utvikling i utslipp av komponenter i produsert vann på Kristin Kristin hadde gjennombrudd av formasjonsvann i Formasjonsvannet er mineralholdig og sammen med den store økningen i vannvolum kan dette forklare den store økningen av utslipp av tungmetaller med produsertvannet. Formasjonsvannet på Kristin inneholder mye kalsium og sammen med det høye trykket forårsaker dette utfelling av kalsiumscale. For å unngå dette kreves syrebehandling av brønnene. Syren som brukes er eddiksyre som utgjør den største delen av innholdet av organiske syrer i produsertvannet for Det ble ikke foretatt brønnbehandlinger i Dette forklarer den store økningen i utslippet av organiske syrer. 25av 73

26 av tungmetaller Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Zink Barium Jern Figur 3.3 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller 60 Kg Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Figur 3.3 Historisk oversikt over utslipp av tungmetaller 3.3 Radioaktivitet i produsert vann Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) 26av 73

27 Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra Ra Pb av 73

28 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kapittel 4 gir en oversikt over forbruk og utslipp av alle kjemikalier som er benyttet på Kristinfeltet i rapporteringsåret. Det største volumet av kjemikalier kan relateres til boreaktivitetene på Scarabeo 5 og West Alpha. Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 10 tabell og er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. For historikk fra tidligere år henvises det til årsrapporter fra installasjonen I vedlegg 10.2 er massebalanse for alle kjemikaliene pr. bruksområde presentert, etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Tabell 4.1 viser samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på Kristinfeltet i Hoveddelen av forbruket er bore- og brønnkjemikalier, som utgjør 85 % av totalen. Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier på Kristinfeltet var større enn året før. Økningen gjelder de fleste kjemikaliegruppene som vist i kap av 73

29 Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoar styring tonn Forbruk Figur 4.1 Historisk oversikt over samlet forbruk utslipp av kjemikalier. 4.2 Bore og brønnkjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i Tabell Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdiene er oppgitt i tonn. 29av 73

30 Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Tabell Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Oksygenfjerner Hydrathemmer Frostvæske Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) ph regulerende kjemikalier Friksjonsreduserende kjemikalier Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Dispergeringsmidler Leirskiferstabilisator Emulgeringsmiddel Gjengefett Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Vaske- og rensemidler Oljebasert basevæske Andre av 73

31 tonn Forbruk Figur 4.2 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Forbruket av borekjemikalier hadde en svak økning i forhold til foregående år. Totalt i 2007 ble det boret en 36, 26, 17 ½ med vannbasert borevæske og en 12 ¼ seksjon og en 8 ½ seksjon med oljebasert borevæske. Totalt fem brønner ble komplettert. Boringen av dypere seksjoner med oljebasert borevæske er planlagt og gjennomført med null operasjonelle utslipp til sjø. Brukte borevæsker sendes til land for avfallshåndtering/gjenvinning. 4.3 Produksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i Tabell 4.3 Mengdene er oppgitt som tonn handelsvare. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i Kapittel 10, Tabell Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av StatoilHydros Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Modellen er bygget inn i TEAMS og ved hjelp av en rekke feltspesifikk informasjon beregnes mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Produksjonskjemikalier er en sammensatt kjemikaliegruppe, og det er ikke mulig å ha felles måleteknikk for alle typer kjemikalier. Kilden til disse koeffisientene er enten log Pow verdier hentet fra HOCNF skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. I løpet av 2007 ble fordelingsfaktorer til utvalgte kjemikalier målt både for å verifisere tidligere data, men også for å videreutvikle metodikk for olje-vann-fordeling for oljefeltskjemikalier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hver innretning og 31av 73

32 kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fåes ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: 1. Kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, det vil si kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. 2. Kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, det vil si at en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. Andre kjemikalier, som for eksempel H 2 S- fjernere, oppfyller verken antagelse nr. 1 eller nr. 2. Dermed kan modellen ikke brukes for beregning av utslippsfaktor. I dette tilfellet benyttes en utslippsfaktor som er blitt etablert ved hjelp av for eksempel fordelingsforsøk. Tabell Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 3 Avleiringshemmer Hydrathemmer Tonn Forbruk Figur 4.3 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Økningen i forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier skyldes først og fremst økning i bruk av hydrathemmer (MEG). Dette gjenspeiler økningen i vannproduksjon på Kristin i Kontinuerlig injeksjon av avleiringshemmer startet opp i 2007 i forbindelse med at to brønner begynte å produsere formasjonsvann. Avleiringshemmer injiseres kontinuerlig på brønnrammen for å redusere potensialet for scaleutfellinger fra brønnrammen og inn gjennom prosesstoget. Mengde 32av 73

33 avleiringshemmer som injiseres beregnes ut fra den mengde vann som produseres. Med bakgrunn i økning av mengde produsertvann fra Kristin brønner har også forbruk av avleiringshemmer økt. Det er fortsatt svært lite forbruk av andre produksjonskjemikalier på Kristin. 4.4 Injeksjonskjemikalier Det er ikke brukt injeksjonskjemikalier på Kristinfeltet i rapporteringsåret. 4.5 Rørledningskjemikalier Det er ikke brukt rørledningskjemikalier på Kristinfeltet i rapporteringsåret. 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer Gasstørkekjemikalier Tonn Forbruk Figur 4.6 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier Økningen i gassbehandlingskjemikalier skyldes økningen i produksjon av gass. Produksjonsøkningen er på nærmere 40 % fra 2006 til av 73

34 4.7 Hjelpekjemikalier Tabell Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer Oksygenfjerner Frostvæske Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Vaske- og rensemidler Andre Tonn Forbruk Figur 4.7 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Økningen i hjelpekjemikalier skyldes først og fremst økt bruk av hydraulikkvæsken Transaqua HT2 på Kristin. Dette kommer av økt antall brønner og dermed større forbruk i forbindelsen med testing og kjøring av ventiler. 34av 73

35 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Tabell Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 13 Voksinhibitor av 73

36 5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems. Testkjemikalier og enkelte andre produkter ligger ikke inne i Chems, og evaluering av disse er basert på tilsendt informasjon fra leverandør. I Chems-databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: o o o o Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). I HOCNF oppgis nedbrytbarheten. Komponenter som oppnår mellom 20 og 60% nedbrytbarhet skal klassifiseres som Y-1, Y-2 eller Y-3. Y-1 forventes å brytes fullstendig ned, Y-2 vil degradere til ufarlige komponenter og Y-3 vil ha miljøfarlige nedbrytningsprodukter. Ihht regelverket skal også substitusjon vurderes for gule og grønne kjemikalier, og det pågår en kontinuerlig dialog og et tett samarbeid med leverandørene for å kartlegge Y-klassingen og substituere innenfor Y-2 og Y-3. Aktivitetene vil dokumenteres i leverandørspesifikke substitusjonsplaner der hvert produkt vurderes. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid innen enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Eksempelvis vil man fremover vurdere erstatninger for metanol og MEG. 5.1 Samlet utslipp av kjemikalier Tabell 5.1 viser det samlede forbruket og utslippet av kjemikalier kategorisert etter kjemikalienes miljøegenskaper, og figur 5.1 er en grafisk illustrasjon av denne fordelingen. Figur 5.2 viser den historiske utviklingen fra m.h.t. utslippsmengder av grønne, gule og røde og svarte stoff. Ingen svarte stoff slippes ut på Kristinfeltet. 36av 73

37 Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Gul; 4,2 % Rød; <0,01% Vann; 24,6 % Grønn; 71,2 % Figur 5.1 Oversikt over fordeling av utslipp mht miljøegenskapene i rapporteringsåret. 37av 73

38 grønne kjemikalier gule kjemikalier Tonn 4000 Tonn røde kjemikalier svarte kjemikalier 1,2 0,06 1 0,05 0,8 0,04 Tonn 0,6 Tonn 0,03 0,4 0,02 0,2 0, Figur 5.2 Historisk utvikling av utslipp av stoff i grønn, gul, rød og svart kategori. Økningen i utslipp av røde kjemikalier skyldes korrosjonsinhibitoren MSA-III inhibitor som blir brukt i syrebehandling av brønner. Leverandøren opplyser at gult alternativ er under testing. 38av 73

39 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell Bore og brønnkjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Produksjonskjemikalier Tabell Produksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød 39av 73

40 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Gassbehandlingskjemikalier Tabell Gassbehandlingskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Hjelpekjemikalier Tabell Hjelpekjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 40av 73

41 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul av 73

42 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Tabell Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul av 73

43 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten, (EW-tabell 6.1) Brannskum (AFFF) inneholder fluorerte surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet og representere en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen. Brannslukkingskjemikalier som PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene samtidig som det pågår aktiviteter for å kvalifisere og fase inn fluorfrie skum. 6.2 Forbindelser som står på prioritetslisten Det rapporteres null utslipp av miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter i rapporteringsåret. Miljøfarlige forbindelser som forurensninger i produkter er først og fremst knyttet til forurensinger i barytt. I Tabell 6.3 inngår ikke nikkel og sink. Disse er utelatt fra Organohalogener av type fluorsilikoner er inkludert i henhold til klassifisering i Chems uten å ta stilling til stoffenes miljøegenskaper. 43av 73

44 Tabell 6.2 av miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Tabell 6.3 av miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre av 73

45 7 til luft 7.1 Forbrenningsprosesser For å beregne utslippet av CO 2 er det etablert en utslippsfaktor på grunnlag av sammensetning og brennverdi av brenngassen. Faktoren er 2,3441 kg CO 2 /Sm 3 brenngass. Samme faktor er brukt for beregning av CO 2 utslipp fra forbrenning av fakkelgass og brenngass til kraftgenerering. På Kristin plattform er det installert tre gassturbiner av typen LM2500+DLE med lav-no X teknologi. Det brukes en standard utslippsfaktor på 1,8 g NOx per Sm³ brenngass for disse. sfaktor for fakkel ble endret av Oljedirektoratet i desember 2006 fra 12 g NOx/ Sm3 gass til 1,2g/Sm3, gjeldende fra Denne faktoren har vært benyttet i 2007 ved beregning og betaling av NOx avgiften, og til å beregne NOx utslippene i ved miljørapportering. I brev fra Oljedirektoratet, , endres faktoren til 1,4 g NOx/Sm3, og OD ber om at den nye faktoren benyttes til utslippsrapportering for StatoilHydro har orientert OD og SFT om at selskapet likevel benytter 1,2 i årsrapporten 2007 for å unngå avvik mellom offisielle tall for miljø- og avgiftsrapportering OLFs standard utslippsfaktorer er benyttet for å beregne utslipp av øvrige klimagasser. Tabell 7.1a viser utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på Kristin. Tabell 7.1a - til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Andre kilder Motor Brønntest av 73