Oseberg - årsrapport 2015 til Miljødirektoratet AU-OSE-00057

Transkript

1 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 81

2

3 Innhold 1 Feltets status Generelt Produksjon av olje/gass Gjeldende utslippstillatelser Overskridelser av utslippstillatelser / avvik Status for nullutslippsarbeidet EIF Teknologi- og kostnytte vurdering for håndtering av produsert vann Kjemikalier prioritert for substitusjon Boring Boring med vannbaserte borevæsker Boring med oljebaserte borevæsker Boring med syntetiske borevæsker Borekaks importert fra felt Oversikt over bore- og brønnaktiviteter i rapporteringsåret av oljeholdig vann inkludert oljeholdige komponenter og tungmetaller Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Oseberg Feltsenter Oseberg C av olje Organiske forbindelser og tungmetaller av tungmetaller av organiske forbindelser Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Osebergfeltet Forbruk og utslipp Oseberg Feltsenter Forbruk og utslipp Oseberg C Evaluering av kjemikalier Substitusjon av kjemikalier Usikkerhet i kjemikalierapportering Oppsummering av kjemikaliene Osebergfeltet Miljøvurdering av kjemikaliene på Oseberg Feltsenter Miljøvurdering av kjemikaliene på Oseberg C Bruk og utslipp av miljøfarlige stoff Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Forbindelser som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Brannskum til luft Forbrenningsprosesser til luft fra Oseberg Feltsenter til luft fra Oseberg C Gradering: Open Status: Final Side 3 av 81

4 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer ved lagring/lasting av råolje Diffuse utslipp og kaldventilering Utilsiktede utslipp Utilsiktede utslipp på Oseberg Feltsenter Utilsiktede utslipp på Oseberg C Avfall Farlig avfall Næringsavfall Vedlegg Gradering: Open Status: Final Side 4 av 81

5 1 Feltets status 1.1 Generelt Denne årsrapporten gjelder følgende installasjoner: Oseberg Feltsenter (Oseberg A, B og D) Oseberg C PUD for Oseberg Fase 1 ble godkjent Feltet ble satt i produksjon Oseberg Fase 2, utbygging av den nordlige delen av feltet, ble godkjent Oseberg Fase 3, gassfase med installasjon av gassprosesseringsinnretning, ble godkjent og tatt i bruk i oktober Forventet levetid for feltet er Oseberg er et oljefelt med en overliggende gasskappe. Oljedelen av Oseberg er bygd ut i to faser. Første fase av utbyggingen av Oseberg omfattet et feltsenter i sør bestående av to innretninger, Oseberg A og B. Oseberg A er en prosess- og boliginnretning. Oseberg B er en bore- og vanninjeksjonsinnretning. Fase 2 omfatter utbygging av den nordlige delen av feltet. Oseberg C-innretningen er en integrert produksjons-, bore- og boliginnretning (PDQ). Fase 3 omfatter utbygging av gassdelen på feltet. Oseberg D-innretningen er en gassprosesseringsinnretning som er knyttet til Oseberg Feltsenter. Det er koblet flere havbunnsrammer til Oseberg Feltsenter. Oseberg Vestflanken er bygd ut med en havbunnsramme som er knyttet til Oseberg B. Tune er bygd ut med en havbunnsramme som er knyttet til Oseberg D. Oseberg Delta er bygd ut med en havbunnsramme knyttet til Oseberg D og ble satt i produksjon i En enkelt satellittbrønn på Tune Sør knyttet opp mot havbunnsrammen på Tune ble satt i drift i juli Oseberg Delta 2 ble bygget ut med to havbunnsrammer i Innretningene på feltsenteret blir også benyttet for behandling av olje og gass fra feltene Oseberg C (MTS), Oseberg Øst og Oseberg Sør. Oljen blir transportert gjennom rørledningen i Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. Oseberg A og Oseberg C er utstyrt med målestasjoner for fiskal måling av stabilisert olje. Gasseksport fra Oseberg Feltsenter startet høsten 2000 gjennom en ny rørledning, Oseberg Gasstransport (OGT), til Statpipe- og Vesterledsystemet via Heimdal. Fiskale målestasjoner for gass og kondensat er installert. Feltet består av flere reservoarer i Brentgruppen av mellomjura alder og er delt inn i tre hovedstrukturer. Hovedreservoaret ligger i Oseberg- og Tarbertformasjonene, men det produseres også fra Etive- og Nessformasjonene. Feltet har generelt gode reservoaregenskaper og det oppnås en høy utvinningsgrad fra feltet. Osebergfeltet blir produsert ved trykkvedlikehold med både gass- og vanninjeksjon. Massiv oppflanks gassinjeksjon har gitt en svært god fortrengning av oljen, og det er nå utviklet en stor gasskappe som skal produseres i årene fremover. Bruk av horisontale-, og avanserte brønner, sammen med massiv gass- og vanninjeksjon har bidratt til en høy oljeutvinning fra Osebergfeltet. Utfordringen fremover blir å produsere gjenværende olje mellom gasskappen og vannsonen og å balansere gassuttaket med hensyn til gjenværende oljeproduksjon fra feltet. Gradering: Open Status: Final Side 5 av 81

6 1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Oseberg. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Oseberg. Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Statoil i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering relatert til CO 2 -avgift. Tabell 1.2: Status forbruk Måned Injisert gass [Sm3] Injisert vann [Sm3] Brutto faklet gass [Sm3] Brutto brenngass [Sm3] Diesel [l] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Tabell 1.2: Status forbruk Måned Brutto olje [Sm3] Netto olje [m3] Brutto kondensat [Sm3] Netto kondensat [Sm3] Brutto gass [Sm3] Netto gass [Sm3] Vann [m3] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene inkl. vann og kondensat ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass Netto NGL [Sm3] Gradering: Open Status: Final Side 6 av 81

7 Olje (Mill Sm3) Gass (G Sm3) Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 2016 (RNB2016, Ressursklasse 0 3) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. Prognosen inkluderer Vestflanken og Delta Produksjon av olje Prognose oljeproduksjon Produksjon av gass Prognose gassproduksjon Figur 1.1 Historisk produksjon av olje og gass fra feltet samt prognoser for kommende år. 1.3 Gjeldende utslippstillatelser Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelser har vært gjeldende på Oseberg i Rammetillatelse for Oseberg Dato Kommentar Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet Tillatelse til lekkasjeutslipp av baseolje fra Tune bunnramme i perioden Tillatelse til bruk av sporstoff i brønnene F18, M11 og M12 på Oseberg Sør, tillatelse til utslipp av kjemikalieholdig sjøvann på Oseberg C, endret frist for HOCNF på Mobil SHC Korrigering, ingen nye vedtak Tillatelse til bruk av sporstoff i brønn B-41, Oseberg Feltsenter Unntak fra Aktivitetsforskriften 60, Oseberg Sør Unntak fra Aktivitetsforskriften 60, Oseberg Feltsenter Tillatelse til bruk av sporstoff på Oseberg Sør og utslipp av vaskevann på Oseberg Feltsenter Tillatelse til bruk av sporstoff i brønn B-23c på Oseberg Feltsenter Tillatelse til produksjonsboring Dato Kommentar Tillatelse etter forurensningsloven for produksjonsboring på Oseberg Delta Tillatelse til produksjonsboring på Delta 2 Gradering: Open Status: Final Side 7 av 81

8 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / avvik Tabell 1.4 oppsummerer avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Tabell 1.4 Overskridelser utslippstillatelser/avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Synergi nr sstillatelse, utslipp av oljeholdig vann Det har vært tre tilfeller av utslipp av drenasjevann til sjø med oljeinnhold over 30 mg/l fra Oseberg C. Det vises til vårt brev av (vår ref. AU-OSE-00045). Det er etablert ny rutine for rensing av drenasjevannet, og det forventes ikke lignende avvik i Status for nullutslippsarbeidet EIF For en samlet forståelse av miljøskadelige utslipp fra produsert vann som inkluderer både utslipp av dispergert olje, løste organiske komponenter og tungmetaller samt tilsatte kjemikalier, foretas beregning av Environmental Impact Factor (EIF) for Oseberg Feltsenter og Oseberg C. EIF er en miljøindeks som kvantifiserer risikoen for miljøskade ved utslipp av produsert vann. EIF-verdien beregnes ut fra sammensetning og mengde produsert vann som slippes ut. I tillegg til et kvantitativt tall på miljørisikoen får man en oversikt over hvilke og i hvilken grad komponenter bidrar til miljørisikoen, og som indikerer hvor man bør sette inn tiltak. OSPAR utarbeidet nye retningslinjer gjeldende fra og med 2014 med en omforent liste over grenseverdier for giftighet (PNEC-verdier), og hvor det skal benyttes tidsintegrert EIF (i stedet for maksimum-verdi) samt fjernet vekting av enkeltkomponenter. Resultater fra 2014 viste at overgangen til nye PNEC-verdier ikke gav store utslag for det enkelte felt når vekting tas bort. Heller ikke forskjellen mellom vektet og ikke vektet EIF var særlig stor. Miljødirektoratet ser at tidsintegrert EIF gir et mer realistisk bilde av risikoen og det er denne endringen som utgjør den største forskjellen mellom ny og gammel metode. Det er denne metoden som benyttes videre. For å følge historisk utvikling og trender rapporteres også maksimum EIF. For Oseberg Feltsenter var det en økning i EIF i 2014 grunnet høyt utslipp av produsert vann dette året (Tabell 1.6). For forventes igjen en EIF på 0-1. EIF på Oseberg C ble beregnet til 1 for 2014 (Tabell 1.7). På begge installasjonene er det løste komponenter som bidrar mest til EIF (Figur 1.2). Tabell 1.6 Historisk utvikling av EIF på Oseberg Feltsenter EIF, gammel metode, maks ** 37 0 * EIF ny metode, uten vekting, tidsintegrert 0 7 *) Eif-beregningen ikke utført **) Reinjeksjon av produsert vann fra og med dette året Gradering: Open Status: Final Side 8 av 81

9 Tabell 1.7 Historisk utvikling av EIF på Oseberg C EIF, gammel metode, maks * 2 * 3 4 EIF ny metode, uten vekting, tidsintegrert 2 1 *) Eif-beregningen ikke utført Figur 1. 2 Relativt bidrag til EIF på Oseberg Feltsenter og Oseberg C Teknologi- og kostnytte vurdering for håndtering av produsert vann I 2014 ble det utarbeidet en «Beste praksis for håndtering av produsert vann». Dokumentet beskriver hvordan produsertvannsanlegget bør opereres for å sikre god miljøprestasjon, og inneholder generelle sjekkpunkter samt en utstyrsgjennomgang. I forbindelse med implementering av OSPARs anbefaling om risikobasert tilnærming til utslipp av produsert vann (RBA) i Norge og videre arbeid med nullutslippsmålet, varslet Miljødirektoratet i brev av 4. juli 2014, ref 2013/5126, krav om å gjennomføre feltvise teknologi- og kost/nyttevurderinger innen utgangen av for alle installasjoner med EIF større enn 10 eller oljeinnhold i vann som slippes til sjø større enn 30 mg/l. Miljødirektoratet har i etterkant sendt brev til hver enhet med krav om rapportering innen 15. mars Det er ikke gjennomført en ny teknologivurdering for Oseberg C i, da det ikke er skjedd vesentlige endringer som tilsier dette, og installasjonen kommer heller ikke unnunder kravene med hensyn til EIF og/eller oljekonsentrasjon. For definisjon av "vesentlige endringer i utslippet av produsert vann", så refereres det til veiledningen til Aktivitetsforskriften 60. Eksisterende anlegg på Oseberg Feltsenter er vurdert opp mot tilgjengelig teknologi, ettersom oljeinnhold i vann som slippes til sjø større enn 30 mg/l. En faggruppe sentralt bestående av fagleder renseteknologi i tillegg til andre medarbeidere med spisskompetanse innen fagfeltet har hatt en gjennomgang av alle anlegg som skulle gjennomføre teknologi- og kostnyttevurderinger, og sett på mulige forbedringer og tiltak i samarbeid med enheten. Det er også sett på mulighet for bruk av teknologi under utvikling, men eventuell implementering må vurderes videre når kvalifisering har Gradering: Open Status: Final Side 9 av 81

10 kommet til et tilstrekkelig nivå. Estimat av renseeffekt til utstyr som er vurdert er gjort på bakgrunn av tilgjengelig informasjon og erfaring, men vil være beheftet med usikkerhet. Det er foretatt kostnyttevurderinger av identifiserte aktuelle tiltak. For Oseberg Feltsenter er det vurdert ombygging til siste generasjons produsertvannutstyr eller installasjon av en ekstra vanninjeksjonspumpe for å sikre maksimal oppetid. De ulike tiltakene er kostnadsestimert og ligger hver for seg på millioner kroner. Miljøgevinsten vil i et normalår være ca. 1 tonn redusert oljeutslipp til sjø og vil ikke vise igjen på Envirommental impact factor (EIF) som vanligvis ligger på 0-1. Oseberg Feltsenter konkluderer derfor med at ingen omfattende teknologiske tiltak vil bli utført på nåværende tidspunkt. Det vil fortsatt være høy fokus på å opprettholde den gode regulariteten på vanninjeksjonsanlegget ved å sikre nødvendig overvåkning av kritiske komponenter og at reservedeler er tilgjengelig. Parallelt vil det jobbes videre med å forbedre ytelsen til dagens vannbehandlingsanlegg for å minimere utslipp når produsert vann slippes til sjø. Rapporten fra teknologivurderingen er oversendt Miljødirektoratet Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabellene 1.5 og 1.6 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. I har både Oseberg C og Oseberg Feltsenter substituert det svarte brannskummet AFFF med det røde produktet RF1. Videre har Oseberg Feltsenter byttet emulsjonsbryter. Både ny og gammel emulsjonsbryter er røde produkter, men den nye gir mindre forbruk og utslipp. Oseberg Feltsenter har videre byttet en avleiringshemmer som var gul Y2 til et produkt som er ren gul. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon på Oseberg Feltsenter Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Kategori-nummer Planlagt utfaset innen Status substitusjon Driftskjemikalier DF-9020 EB-830 KI-3993 (Y2) SI-4471 (Y2) OCEANIC HW 443 ND (Y2) RE-HEALING RF1, 1% Foam B&B Plattform Jet-Lube Kopr- Kote (rød) 8 Bionedbrytbarhet <20 % 8 Bionedbrytbarhet <20 % 102 Other chemicals with mandatory tests yellow subclass Other chemicals with mandatory tests yellow subclass Other chemicals with mandatory tests yellow subclass 2 6 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 8 Bionedbrytbarhet < 20% 7 Uorganisk og EC50 eller LC50< 1 mg/l N/A N/A N/A Dette er et svært oljeløeslig produkt, og mengden rødt stoff til sjø i er estimert til kun 2 gram. Denne har erstattet tidligere emulsjonsbryter (EB- 8528). Selv om begge produkter er røde, gir EB- 830 redusert forbruk/utslipp Ingen Y1- alternativer identifisert med samme tekniske egenskaper. Nytt kjemikalie (handelsnavn) Ikke identifisert Ikke identifisert Ikke identifisert Testing pågår Ikke identifisert N/A N/A Ingen alternativer identifisert med samme tekniske egenskaper. Fluorfritt brannskum. Det finnes per i dag ikke alternative produkter med samme tekniske egenskaper - Produktet er aldri førstevalg, men benyttes på brønner med særskilte krav til torque. Ikke identifisert Ikke identifisert Ikke identifisert Gradering: Open Status: Final Side 10 av 81

11 Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Kategori-nummer Planlagt utfaset innen Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Versapro P/S (rød) 8 Bionedbrytbarhet <20 % Erstatningsprodukt ikke identifisert Ikke identifisert Versatrol M (rød) 8 Bionedbrytbarhet <20 % Flere produkter er under testing Ikke navngitt VG Supreme (rød) Ultralube II (e) (rød) Bentone 128 (Y2) ECF-2083 (Y2) ONE-MUL (Gul Y2) ONE-MUL NS (Gul Y2) SI-4130 (Y2) WARP OB CONCENTRATIO N (Y2) 8 Bionedbrytbarhet <20 % 8 Bionedbrytbarhet <20 % 102 Other chemicals with mandatory tests yellow subclass Other chemicals with mandatory tests yellow subclass Other chemicals with mandatory tests yellow subclass Other chemicals with mandatory tests yellow subclass Other chemicals with mandatory tests yellow subclass Other chemicals with mandatory tests yellow subclass 2 B&B Songa Delta Operasjon på Oseberg Delta* Erifon 818 v2 (Rød) 6 To av tre kategorier. Bionedbrytbarhet < 60, logpow > 3, EC50 eller LC50 < 10 mg/l Erstatningsprodukt for «low yield clay» ikke identifisert Ikke identifisert Erstatningsprodukt identifisert EMI Organo-leire med gul subklasse besto ikke tekniske tester. Kjemikaliet brukes i oljebasert boring og har ingen utslipp til sjø. Søk etter substitutt fortsetter Kan mulig bli erstattet med SAFE-SCALE X (med unntak av kalsiumbaserte væsker) Testing pågår Testing pågår 2019 Ingen erstatningsprodukt identifisert. Brukes grunnet effektiv forebygging mot avleiringer Ingen alternativer identifisert. Ingen utslipp, brukes ifm OBM Ingen erstatningsprodukt identifisert Geltone II (rød) Teknlogi som utelater organoleirer for alle bortsett fra høy temperatur applikasjoner har blitt introdusert. Disse systemene er teknisk overlegne. Det vil derimot være et behov for organoleirer ved HPHT applikasjoner. Organoleirer er ved naturen sin side rangert som gul Y2 eller røde. BDF-578 som tidligere ble introdusert som en erstatter er klassifisert som gul Y2 og vurderes derfor lenger ikke. Duratone E (Gul Y2) Suspentone (Gul Y2) 102 Other chemicals with mandatory tests yellow subclass Other chemicals with mandatory tests yellow subclass Dette er et gult Y2-kjemikalie som brukes som filterkontroll Agent i OBM ikke utslipp til sjø. Det er identifisert mulige substitusjonsprodukter, både i fast og flytende form. Kvalifikasjonstester både miljømessig og teknisk pågår Brukes som viskositetsendrer i OBM. Har identifisert et mulig substitusjonsprodukt som er gul Y1, nemlig BDF-568. Dette produktet har vært felttestet i For HPHT applikasjoner er det foreløpig ikke identifisert noen erstatter. *Det er ikke planlagt ytterligere operasjoner med riggen Songa Delta på Oseberg feltet for de kommende år. Ikke identifisert Safe-Scale X (potensielt) Ikke identifisert Ikke identifisert Ikke identifisert Ikke identifisert Leirfrie alternativ Ikke navngitt Leirfrie alternativ Gradering: Open Status: Final Side 11 av 81

12 Tabell 1.6 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon på Oseberg C Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Kategori-nummer Planlagt utfaset innen Status substitusjon Driftskjemikalier DF Bionedbrytbarhet <20 % N/A Dette er et svært oljeløeslig produkt, og mengden rødt stoff til sjø i er estimert til kun 30 gram. EB Bionedbrytbarhet <20 % Det planlegges utskifting til EB-830. RE-HEALING RF1, 1% Foam B&B Plattform Jet-Lube Kopr-Kote (rød) 6 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 8 Bionedbrytbarhet < 20% 7 Uorganisk og EC50 eller LC50< 1 mg/l N/A Produktet er rødt å miljø, men vil gi mindre forbruk og utslipp. Fluorfritt brannskum. Det finnes per i dag ikke alternative produkter med samme tekniske egenskaper - Produktet er aldri førstevalg, men benyttes på brønner med særskilte krav til torque. Versatrol M (rød) 8 Bionedbrytbarhet <20 % Flere produkter er under testing Nytt kjemikalie (handelsnavn) Funksjonelt, gult alternativ ikke identifisert p.t.. EB-830 Ikke identifisert Ikke identifisert Ikke navngitt Versapro P/S (rød) 8 Bionedbrytbarhet <20 % Erstatningsprodukt ikke identifisert Ikke identifisert Ultralube II (e) (rød) 8 Bionedbrytbarhet <20 % Erstatningsprodukt identifisert EMI-1017 B213 Dispersant (Y2) 102 Other chemicals with Flere produkter har blitt testet. Ikke Ikke identifisert mandatory tests yellow subclass 2 funnet kandidat med Y eller Y1 Bentone 128 (Y2) 102 Other chemicals with Organo-leire med gul subklasse Ikke identifisert mandatory tests yellow subclass 2 besto ikke tekniske tester. Kjemikaliet brukes i oljebasert boring og har ingen utslipp til sjø. Søk etter substitutt fortsetter. ECF-2083 (Y2) 102 Other chemicals with Kan mulig bli erstattet med SAFE- Safe-Scale X mandatory tests yellow SCALE X (med unntak av (potensielt) subclass 2 kalsiumbaserte væsker) LIQXAN (Y2) 102 Other chemicals with Erstatningsprodukt identifisert mandatory tests yellow EMI-2953 (grønn) subclass 2 ONE-MUL (Y2) 102 Other chemicals with Testing pågår mandatory tests yellow Ikke identifisert subclass 2 ONE-MUL NS (Y2) 102 Other chemicals with Testing pågår mandatory tests yellow Ikke identifisert subclass 2 SI-4130 (Y2) 102 Other chemicals with 2019 Ingen erstatningsprodukt identifisert. Ikke identifisert mandatory tests yellow subclass 2 Brukes grunnet effektiv forebygging mot avleiringer WARP OB CONCENTRATION (Y2) 102 Other chemicals with mandatory tests yellow subclass Ingen alternativer identifisert. Ingen utslipp, brukes ifm OBM Ikke identifisert Gradering: Open Status: Final Side 12 av 81

13 2 Boring Kapittel 2 gir en oversikt over forbruk og eventuelt utslipp av borevæsker, samt disponering av borekaks. Kapittel 2.5 gir oversikt over bore- og brønnaktivitet på Oseberg C og Oseberg Feltsenter i rapporteringsåret. På Oseberg C har det blitt utført boring på brønn 30/6 C-15 D, seksjonene 12 ¼, 8 ½ og 6, og på brønn 30/6-C-8 D, seksjon 8 1/2. Det er benyttet oljebasert borevæske (OBM) ved all boring, da det ikke er boret noen øvre seksjoner. Det har i tillegg vært utført P&A på brønn 30/9-C-6 D, komplettering av brønnene 30/9-C-8 D, 30/9-C-15 D og 30/9-C.6 E, samt 15 brønnjobber fordelt på 11 brønner. På Oseberg Feltsenter har det blitt utført boring på brønn 30/9-B-11 B, seksjonene 17 ½, 12 ¼, 8 ½, inkludert tekniske sidesteg, brønn 30/9-B-11 C, seksjon 8 ½, inkludert teknisk sidesteg og komplettering, og brønn 30/9-B-27 D, seksjonene 8 ½ og 6, inkludert komplettering. Det har i tillegg blitt utført P&A på brønnene 30/9-B-11 A og 30/9-B-41 A, samt 11 brønnjobber fordelt på 9 brønner. På Oseberg Delta 2, som er tilknyttet Oseberg Feltsenter; er det blitt boret og ferdigstilt totalt 4 brønner i. Disse er som følger: 30/9-P-1 AH/AHT3, 30/9-P-3 H/HT2, 30/9-P-2 H, 30/9-O-2 H og 30/9-O-1 H. Det har også blitt boret en brønn tilknyttet Oseberg Vest 30/9-L-52 H/HT2/AH. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Figur 2.1, samt tabell 2.1 og tabell 2.2. gir en oversikt over forbruket og utslippet av vannbasert borevæske og kaks på Osebergfeltet. Oseberg C Det har ikke vært benyttet vannbasert borevæske i forbindelse med boring på Oseberg C i rapporteringsåret. Vannbasert borevæske har blitt benyttet ved P&A-aktivitet på brønnene 30/6-C-15 C og 30/6-C-6 D. Oseberg Vest/Oseberg Feltsenter På Oseberg Feltsenter har det blitt benyttet vannbasert borevæske ved boring av brønn 30/9-B-11 B, samt ved P&A på brønn 30/9-B-11 A og re-entry av brønn 30/9-B-27 C. Oseberg Delta 2 På Oseberg Delta 2 har riggen Songa Delta benyttet vannbasert borevæske under boring av topphull på følgende brønner: 30/9-O-2 H (26») 30/9-O-1 H (26») 30/9-O-4 H (U-3) (9 7/8») pilothull 30/9-P-2-H (42», 26») Gradering:Open Status: Final Side 13 av 81

14 30/9-P-3-H (42», 26») I tillegg har det blitt benyttet vannbasert borevæske under boring av topphull på brønn 30/9-L-52 H som ligger på Vestflanken. 30/9-L-52 H (36» og 26») Gjenbruksprosent for vannbasert borevæske er presentert i Tabell 2.3. Tabell 2.1: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske Brønnbane 30/6-C-15 C 62,83 0,00 572,68 0,00 635,51 30/6-C-6 D 0,00 49,96 0,00 0,00 49,96 30/9-B-11 A 0,00 0,00 458,17 28,84 487,01 30/9-B-11 B 672,75 0,00 148,20 310, ,15 30/9-B-27 C 0,00 0,00 457,86 47,56 505,42 30/9-L-52 H 940,07 0,00 0,00 0,00 940,07 30/9-O-1 H 3 542,59 0,00 0,00 0, ,59 30/9-O-2 H 2 859,73 0,00 0,00 0, ,73 30/9-O-4 H 5,60 0,00 0,00 0,00 5,60 30/9-P-2 H 2 786,11 0,00 0,00 0, ,11 30/9-P-3 H 2 191,10 0,00 0,00 0, ,10 SUM ,77 49, ,92 386, ,24 Gradering:Open Status: Final Side 14 av 81

15 Tabell 2.2: Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Total Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum [m3] mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt 30/6-C-15 C 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 30/6-C-6 D 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 30/9-B-11 A 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 30/9-B-11 B 3 775,00 667, ,04 950,61 0,00 871,43 0,00 30/9-B-27 C 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 30/9-L-52 H 1 098,00 400, ,82 0,00 0, ,82 0,00 30/9-O-1 H 950,00 325,41 972,97 972,97 0,00 0,00 0,00 30/9-O-2 H 958,00 328,15 981,16 981,16 0,00 0,00 0,00 30/9-O-4 H 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 30/9-P-2 H 1 127,00 431, , ,06 0,00 0,00 0,00 30/9-P-3 H 1 099,00 425, , ,08 0,00 0,00 0,00 SUM 9 007, , , ,88 0, ,24 0,00 Tabell 2.3 Gjenbruksprosent vannbasert borevæske Rigg/Installasjon Gjenbruksprosent Oseberg C 0 % Oseberg B 46 % Songa Delta N/A Gradering:Open Status: Final Side 15 av 81

16 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2.4 og tabell 2.5 gir en oversikt over forbruket av oljebasert borevæske og disponering av kaks på Osebergfeltet. I rapporteringsåret () har det på Oseberg C blitt benyttet oljebasert borevæske i forbindelse med boring av brønnene 30/6-C6 E (6 ) 30/6-C-8 D, (8 ½ ) og 30/6-C-15 D, (12 ¼, 8 ½ og 6 ). På Oseberg Feltsenter ble det benyttet oljebasert borevæske ved boring av brønnene 30/9-B-11 B (14 ¾, 12 ¼ og 8 ½ ) 30/9-B-11 C (8 ½ ) og 30/9-B 27 D (8 ½ og 6 ). På Oseberg Delta 2 har det blitt benyttet oljebasert borevæske ved boring av følgende brønner og seksjoner 30/9-P-1 AH (8 ½, 6 ) 30/9-P-1 AHT3 (8 ½ ) 30/9-P-2 H (16 x 17 ½, 12 ¼, 8 ½ ) 30/9-O-2 H (17 ½, 12 ¼, 8 ½ ) 30/9-P-3 H (17 ½, 12 ¼, 8 ½ ) 30/9-P 3 AHT2 (8 1/2") 30/9-O-1 H (17 ½, 12 ¼, 8 ½ ) I tillegg har det blitt benyttet oljebasert borevæske under boring av brønn 30/9-L-52 H/AH for følgende seksjoner: 30/9-L-52 H: (17 1/2", 12 ¼ og 8 ½ ) 30/9-L-52 AH: (8 ½ ) Figur 2.2 gir en historisk oversikt over boring med oljebaserte borevæsker. Gjenbruksprosent for oljebasert borevæske er presentert i Tabell 2.6. Tabell 2.3: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske av borevæske til sjø Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske Borevæske Brønnbane injisert 30/6-C-15 D 0,00 314,04 430,78 391, ,13 30/6-C-6 E 0,00 92,04 153,42 21,60 267,06 30/6-C-8 D 0,00 0,00 577,60 256,19 833,79 30/9-B-11 C 0,00 0,00 264,68 610,59 875,27 30/9-B-11 B 0,00 0, , , ,25 30/9-B-27 D 0,00 0,00 204, , ,31 30/9-L-52 AH 0,00 0,00 258,70 11,70 270,40 30/9-L-52 H 0,00 0,00 478,80 451,55 930,35 30/9-O-1 H 0,00 0,00 537,19 845, ,23 30/9-O-2 H 0,00 0,00 717,71 718, ,96 30/9-P-1 AH 0,00 0,00 414,50 9,60 424,10 30/9-P-2 H 0,00 0, ,90 0, ,90 30/9-P-3 H 0,00 0,00 621, , ,54 SUM 0,00 406, , , ,29 Gradering:Open Status: Final Side 16 av 81

17 Tabell 2.5: Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum [m3] Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Import ert kaks fra Eksportert kaks til annet felt annet felt 30/6-C-15 D 4 175,00 250,31 683,35 0,00 70,16 613,19 0,00 30/6-C-6 E 1 618,00 29,51 80,58 0,00 30,00 50,58 0,00 30/6-C-8 D 4 813,00 195,82 648,61 0,00 0,00 648,61 0,00 30/9-B-11 C 2 955,00 108,18 295,34 0,00 0,00 295,34 0,00 30/9-B-11 B 6 185,00 518, ,94 0,00 0, ,94 0,00 30/9-B-27 D 1 417,00 40,82 111,43 0,00 0,00 111,43 0,00 30/9-O-1 H 3 277,00 311,65 931,83 0,00 0,00 931,83 0,00 30/9-O-2 H 4 885,00 368, ,24 0,00 0, ,24 0,00 30/9-P-1 AH 2 556,00 88,54 241,72 0,00 0,00 241,72 0,00 30/9-P-2 H 3 217,00 309,97 873,28 0,00 0,00 873,28 0,00 30/9-P-3 H 2 963,00 290,04 867,21 0,00 0,00 867,21 0,00 30/9-L-52 H 6 753,00 430, ,50 0,00 0, ,50 0,00 SUM , , ,03 0,00 100, ,87 SUM ,00 m Figur 2.2 Historisk oversikt over forbruk av oljebasert borevæske, inkludert Oseberg Delta. Gradering:Open Status: Final Side 17 av 81

18 Tabell 2.6 Gjenbruksprosent oljebasert borevæske Rigg/Installasjon Gjenbruksprosent Oseberg C 47 % Oseberg B 74 % Songa Delta 75 % 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Syntetiske borevæsker har ikke vært i bruk på Osebergfeltet i rapporteringsåret. 2.4 Borekaks importert fra felt Det har ikke blitt importert borekaks fra andre felt i rapporteringsåret. 2.5 Oversikt over bore- og brønnaktiviteter i rapporteringsåret Tabell 2.7 viser oversikt over bore- og brønnaktivitet pr brønn på Osebergfeltet. Tabell 2.7 Bore- og brønnaktiviteter på Osebergfeltet Innretning Brønnbane Type OSEBERG C 30/6-C-03 A Brønnbehandling OSEBERG C 30/6-C-05 Brønnbehandling OSEBERG C 30/6-C-06 D P&A, forberede sidesteg, brønnbehandling OSEBERG C 30/6-C-06 E 6, komplettering OSEBERG C 30/6-C-07 C Brønnbehandling OSEBERG C 30/6-C-08 C Forberede sidesteg OSEBERG C 30/6-C-08 D 8 ½, forberede sidesteg, komplettering, brønnbehandling (2 stk) OSEBERG C 30/6-C-14 B Brønnbehandling OSEBERG C 30/6-C-15 C P&A, forberede sidesteg, brønnbehandling OSEBERG C 30/6-C-15 D 12 ¼, 8 ½, 6, komplettering, forberede sidesteg, brønnbehandling OSEBERG C 30/6-C-21 A Brønnbehandling (2 stk) OSEBERG C 30/6-C-23 A Brønnbehandling (3 stk) OSEBERG C 30/8 C-26 A Brønnbehandling OSEBERG B 30/9-B-11 A P&A, forberede sidesteg, brønnbehandling OSEBERG B 30/9-B-11 B 17 ½, 14 ¾, 12 ¼, 8 ½, forberede Gradering:Open Status: Final Side 18 av 81

19 sidesteg OSEBERG B 30/9-B-11 C 8 ½, forberede sidesteg, komplettering OSEBERG B 30/9-B-12 C Brønnbehandling OSEBERG B 30/9-B-24 B Brønnbehandling OSEBERG B 30/9-B-27 C Re-entry OSEBERG B 30/9-B-27 D 8 ½, 6, komplettering, brønnbehandling OSEBERG B 30/9-B-28 Brønnbehandling (3 stk) OSEBERG B 30/9-B-32 A Brønnbehandling OSEBERG B 30/9-B-41 A Re-entry, forberede sidesteg, P&A, brønnbehandling OSEBERG B 30/9-B-41 B Re-entry, 17 ½ OSEBERG B 30/9-B-44 C Brønnbehandling OSEBERG B 30/9-B-46 D Brønnbehandling OSEBERG DELTA 2 30/9-O-2 H 26, 17 ½, 12 ¼, 8 ½ OSEBERG DELTA 2 30/9-O-1 H 26, 17 ½, 12 ¼, 8 ½ OSEBERG DELTA 2 30/9-O- 4 H (9 7/8») pilothull OSEBERG DELTA 2 30/9-P-2-H 42», 26», 16 x 17 ½, 12 ¼, 8 ½ OSEBERG DELTA 2 30/9-P-3-H 42», 26», 16 x 17 ½, 12 ¼, 8 ½ OSEBERG DELTA 2 30/9-P-1-AH 8 ½, 6 OSEBERG DELTA 2 30/9-P-1-AHT3 8 ½ Oseberg Feltsenter 30/9-L-52 H 36", 26", 17 1/2", 12 ¼ og 8 ½ Oseberg Feltsenter 30/9-L-52 AH 8 ½ Gradering:Open Status: Final Side 19 av 81

20 3 av oljeholdig vann inkludert oljeholdige komponenter og tungmetaller 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Oljeholdig vann fra produksjonsplattformene kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Jettevann I tillegg slippes det av og til ut annet oljeholdig vann, f.eks. i forbindelse med rørlednings eller vaskeoperasjoner. Slike utslipp er normalt regulert i egne tillatelser, men Oseberg Feltsenter har fra fått permanent tillatelse til utslipp av oljeholdig vann i forbindelse med regulær enzymvask av elektrostatisk vannutskiller, produsertvannsseparator og testseparator Oseberg Feltsenter Rensing av produsert vann foregår i to trinn. Første rensetrinn er produsertvannseparatorer der grovrensing og avgassing skjer. Separatorene fungerer i tillegg som en buffer for å ta opp svingninger i vannproduksjonen. Andre rensetrinn består av flotasjonspakker der finrensingen skjer ved hjelp av indusert gassflotasjon. Drenasjevann som kan innholde hydrokarboner går inn i produsertvannsystemet, mens drenasjevann som i utgangspunktet ikke skal inneholde hydrokarboner renses i egen tank før vannet slippes til sjø. Det er ikke ratemåling av drensvann til sjø. Jetting av 1.trinnsseparatorer, 2.trinnsseparatorer, testseparator og produsertvannseparatorer skjer under normal produksjon. Det forsøkes å rute brønner med mest vann mot det oljetog som ikke jettes for å redusere mengden produsertvann som går til sjø med jettevannet. Oljeholdig vann analyseres ved hjelp av gasskromatograf (GC) på installasjonen. Laboratoriet har deltatt i ringtest i, og alle resultater fra testen er tilfredsstillende Oseberg C Produsert vann på Oseberg C tas ut i 1. og 2. trinnsseparator. Vannbehandlingsanlegget på Oseberg C er designet for å behandle 8000 m 3 produsert vann pr døgn og består av hydrosykloner og avgassingstank. Alt produsert vann blir sluppet til sjø. Deler av drenasjevannet fra avløpssystemet går inn i produsertvannsystemet mens det resterende samles på egne tanker og slippes til sjø etter rensing ved hjelp av sentrifuge. Mengde avløpsvann som slippes til sjø logges manuelt. Gradering:Open Status: Final Side 20 av 81

21 På Oseberg C jettes 1. trinn, 2. trinn, testseparator samt avgassingstanken. Separatorene på Oseberg C tas ut av drift i forbindelse med jetting. Oljeholdig vann analyseres ved hjelp av InfraCal (IR) på installasjonen. Prøver for kalibrering av instrumentet mot standard GC-metode sendes regelmessig til akkreditert laboratorium. 3.2 av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av produsert vann til sjø fra henholdsvis Oseberg A og Oseberg C, samt injeksjon av produsert vann på Oseberg A, mens Figur 3.2 viser utvikling av oljekonsentrasjonen i utslippsvannet (OiV) fra de to installasjonene. av produsert vann fra feltet ble sterkt redusert fra mars 2006 som følge av at produsertvann reinjeksjonsanlegget på Oseberg Feltsenter ble tatt i bruk. Vanninjeksjonen har jevnt over hatt svært god regularitet (> 95 %) i årene etter dette. I siste halvdel av 2014 var vanninjeksjonsbrønnen nedstengt grunnet uklarheter rundt brønnintegriteten, men etter en workover av brønnen i desember viste at brønnintegriteten er god, har vanninjeksjonen fungert normalt i hele og 99 % av vannet har blitt reinjisert i rapporteringsåret. Gjennomsnittlig oljeinnhold i produsert vannet til sjø var 63 mg/l. Det har vært gjort en rekke tiltak i for å oppnå forbedret rensegrad, og dette arbeidet fortsetter i Det har vært liten økning i mengde produsert vann til sjø fra Oseberg C i sammenlignet med 2014 grunnet produksjon fra nye brønner. Oljeinnhold i produsert vannet ligger på et stabilt nivå (13,4 mg/l i ). Vannmengden som er rapportert som «Annet» i Tabell 3.1 gjelder oljeholdig vann sluppet til sjø i forbindelse med regulære vaskeoperasjoner på Oseberg Feltsenter. For dispergert olje i produsert vann er det usikkerhet knyttet til analysemetoden som dominerer i den totale usikkerheten. Usikkerheten i målt konsentrasjon av olje i produsert vann vil være ca. 25 % for Oseberg Feltsenter som benytter GC og ca. 30 % for Oseberg C som benytter IR. Tabell 3.1.a: av oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum [m3] Midlere oljeinnhold [mg/l] Olje til sjø Injisert vann [m3] Vann til sjø [m3] Eksportert prod vann [m3] Produsert ,72 12, Fortrengning Drenasje ,38 0, Annet ,32 0, Sum ,78 12, Importert prod vann [m3] Tabell 3.1.b: av olje fra jetting Olje på sand, tørr masse [g/kg] Olje til sjø 264,38 1,10 Gradering:Open Status: Final Side 21 av 81

22 mg/l m3 Oseberg - årsrapport til Miljødirektoratet Tabell 3.1.c: av olje Kilde Olje til sjø Produsert 12,65 Fortrengning Drenasje 0,17 Annet 0,00 Jetting 1,10 Sum 13,91 Produsert vann til sjø og injeksjon (m3) OSEBERG A - SJØ OSEBERG C - SJØ OSEBERG A - INJEKSJON Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av produsert vann til sjø fra henholdsvis Oseberg A og Oseberg C, samt injeksjon av produsert vann på Oseberg A. Olje i produsert vann - OiV (mg/l) OSEBERG A OSEBERG C Figur 3.2 Historisk oversikt over oljekonsentrasjon i produsert vann til sjø (OiV) på henholdsvis Oseberg A og Oseberg C. Gradering:Open Status: Final Side 22 av 81

23 3.3 Organiske forbindelser og tungmetaller Prøver for analyse av aromater, fenoler, organiske syrer og metaller er tatt ut to ganger fra hvert prøvepunkt som var i drift i. Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp. Der konsentrasjonen ligger under deteksjonsnivå, benyttes halve deteksjonsgrensen. Tabellen under oppgir oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser i. Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser Komponent: Akkreditert Komponent / Metode Laboratorie Komponent: tekninkk: Fenoler /alkylfenoler Ja Fenoler/alkylfenoler i vann, GC/MS Intern metode Sintef - MoLab AS Fenoler /alkylfenoler (C1-C9) (C1-C9) PAH/NPD Ja PAH/NPD i vann, GC/MS Intern metode Sintef - MoLab AS PAH/NPD Olje i vann Ja Olje i vann, (C7-C40), GC/FID BTEX Ja BTEX i avløps- og sjøvann, HS/GC/MS Mod. NS-EN ISO Sintef - MoLab AS Olje i vann / OSPAR ISO Sintef - MoLab AS BTEX Organiske syrer Ja** Organiske syrer i Intern metode Sintef - MoLab AS Organiske syrer (C1- (C1-C6)* avløps- og sjøvann, C6)* HS/GC/MS Kvikksølv Ja Kvikksølv i vann, EPA 200.7/200.8 Sintef - MoLab AS Kvikksølv atomfluorescens (AFS) Elementer Ja Elementer i vann, EPA 200.7/200.8 Sintef - MoLab AS Elementer ICP/MS, ICP-OES * Naftensyre skal analyseres og rapporteres for de felt hvor heksansyre ligger over kvantifiseringsgrensen. **Akkreditert for samtlige analyser unntatt pentansyre og heksansyre. Miljødirektoratet har gitt Statoil UPN tillatelse til å benytte samme laboratorium for analyse av heksansyre og pentansyre i 2016, ref mail av 18. desember, samtidig som laboratoriet jobber med å få analysene akkreditert. Det lave antall prøver kan bidra til usikkerhet i forhold til rapporterte utslipp. Usikkerhet knyttet til antall vil være høyere jo lavere konsentrasjonen er. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til selve analysene som vil variere fra 30 til 50 % av tungmetaller Tabell 3.2 gir en oversikt over konsentrasjoner og utslipp av tungmetaller (samt barium og jern) fra feltet i rapporteringsåret. En detaljert oversikt over analysene er gitt i Tabell 10.3l. Figur 3.3 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. For de fleste forbindelsene, ha utslippene har vært lavere i sammenlignet med året før, hovedsakelig på grunn av mer produsert vann til sjø enn normalt fra Oseberg Feltsenter i Gradering:Open Status: Final Side 23 av 81

24 kg Oseberg - årsrapport til Miljødirektoratet Tabell 3.2: av tungmetaller med produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] [kg] Arsen 0,00 0,07 Barium 133, ,02 Jern 4, ,75 Bly 0,00 0,11 Kadmium 0,00 0,04 Kobber 0,00 0,14 Krom 0,00 0,34 Kvikksølv 0,00 0,01 Nikkel 0,00 0,41 Zink 0,00 2,91 Sum 138, , ,1 0, ,001 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Figur 3.3 Utviklingen av utslipp av uorganiske forbindelser med produsert vann på Oseberg (merk logaritmisk skala på y-aksen) av organiske forbindelser Tabell 3.3a-3.3d gir en oversikt over konsentrasjoner og utslipp av organiske forbindelser fra feltet i rapporteringsåret. En detaljert oversikt over analysene finnes i Tabell 10.3a 10.3k. Figur 3.3 viser historisk utvikling i utslipp av løste komponenter i produsert vann fra Osebergfeltet. ene har vært lavere i sammenlignet med året før, hovedsakelig på grunn av mer produsert vann til sjø enn normalt fra Oseberg Feltsenter i Gradering:Open Status: Final Side 24 av 81

25 Tabell 3.3.a: av BTEX-forbindelser i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] [kg] Benzen 5, ,37 Toluen 2, ,71 Etylbenzen 0,12 103,82 Xylen 0,94 806,94 Sum 9, ,84 Tabell 3.3.b: av PAH-forbindelser i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] [kg] NPD [kg] EPA-PAH 14 [kg] EPA-PAH 16 [kg] Naftalen 0,25 219,01 JA JA C1-naftalen 0,07 60,73 JA C2-naftalen 0,04 35,28 JA C3-naftalen 0,02 21,19 JA Fenantren 0,01 10,79 JA JA C1-Fenantren 0,01 12,40 JA C2-Fenantren 0,02 15,11 JA C3-Fenantren 0,01 5,67 JA Dibenzotiofen 0,00 2,56 JA C1-dibenzotiofen 0,00 3,30 JA C2-dibenzotiofen 0,01 4,82 JA C3-dibenzotiofen 0,00 3,56 JA Acenaftylen 0,00 0,66 JA JA Acenaften 0,00 0,90 JA JA Antrasen 0,00 0,39 JA JA Fluoren 0,01 7,53 JA JA Fluoranten 0,00 0,21 JA JA Pyren 0,00 0,18 JA JA Krysen 0,00 0,41 JA JA Benzo(a)antrasen 0,00 0,08 JA JA Benzo(a)pyren 0,00 0,02 JA JA Benzo(g,h,i)perylen 0,00 0,04 JA JA Benzo(b)fluoranten 0,00 0,07 JA JA Benzo(k)fluoranten 0,00 0,01 JA JA Indeno(1,2,3-c,d)pyren 0,00 0,01 JA JA Dibenz(a,h)antrasen 0,00 0,01 JA JA Sum 0,47 404,93 394,42 10,52 240,32 Gradering:Open Status: Final Side 25 av 81

26 kg Oseberg - årsrapport til Miljødirektoratet Tabell 3.3.c: av fenoler i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] [kg] Fenol 5, ,71 C1-Alkylfenoler 4, ,90 C2-Alkylfenoler 1,10 946,37 C3-Alkylfenoler 0,44 376,46 C4-Alkylfenoler 0,08 66,49 C5-Alkylfenoler 0,01 11,14 C6-Alkylfenoler 0,00 0,26 C7-Alkylfenoler 0,00 0,13 C8-Alkylfenoler 0,00 0,04 C9-Alkylfenoler 0,00 0,03 Sum 11, ,53 Tabell 3.3.d: av organiske syrer i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] [kg] Maursyre 2, ,91 Eddiksyre 457, ,60 Propionsyre 52, ,80 Butansyre 11, ,38 Pentansyre 2, ,40 Naftensyrer Sum 525, , BTEX PAH Fenoler Organiske syrer Figur 3.3 Utviklingen av utslipp av organiske forbindelser med produsert vann på Oseberg (merk logaritmisk skala på y- aksen). Gradering:Open Status: Final Side 26 av 81

27 4 Bruk og utslipp av kjemikalier 4.1 Samlet forbruk og utslipp Osebergfeltet Tabell 4.1 gir en samlet oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra Oseberg. Videre kommentarer gis i Kap 4.2 for Oseberg Feltsenter og Kap 4.3 for Oseberg C. Tabell 4.1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore- og brønnkjemikalier , ,03 823,20 B Produksjonskjemikalier 704,78 130,64 371,72 C Injeksjonsvannkjemikalier 242,02 169,37 72,65 D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 251,25 2,98 248,32 F Hjelpekjemikalier 1 573,95 100,89 0,00 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 111,94 0,00 0,00 H Kjemikalier fra andre produksjonssteder 0,00 1,99 60,20 K Reservoarstyring SUM , , , Forbruk og utslipp Oseberg Feltsenter Figur 4.1 viser historisk utvikling av samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra installasjonen, mens Figur viser utvikling i forbruk og utslipp per bruksområde. Samlet forbruk og utslipp er høyere i enn i Dette henger sammen med økt boreaktivitet på feltet. Det har vært en nedgang i utslipp av driftskjemikalier i sammenlignet med Dette skyldes at det i 2014 var høyt utslipp av en rekke driftskjemikalier som en følge av at det ikke var vanninjeksjon i siste halvdel av året. På Oseberg Feltsenter er det en overproduksjon av injeksjonsvann som medfører utslipp av denne type kjemikalier til sjø. Etter en studie av reservoaregenskapene, er det bestemt at injeksjon av nitrat stoppes helt fra desember. Det forventes av dette vil medføre rundt 70 % reduksjon av utslipp av injeksjonskjemikalier fra En ytterligere reduksjon av bruk av oksygenfjerner er under vurdering. Det ble for søkte om bruk og utslipp av sporstoff under komplettering av av to brønner på Oseberg Feltsenter(B-41 og B23 C). Begge operasjonene ble utsatt og sporstoffene vil i stedet benyttes i Brannskum benyttet under delugetesting er rapportert under hjelpekjemikaler. Gradering:Open Status: Final Side 27 av 81

28 Tonn Tonn Oseberg - årsrapport til Miljødirektoratet Det er benyttet beredskapskjemikalier i forbindelse med boring av to seksjoner (12 ¼» og 8 ½») på brønn 30/9-P-2 H på Oseberg Delta 2. Mengde brukt, mengde sluppet ut og kategori er rapportert i tabell sammen med andre bore- og brønnkjemikalier, og er inkludert i kjemikaliene oppgitt i tabell 10.2e. De av kjemikaliene som ble benyttet til beredskapsformål er gjengitt i tabell under. Brønnbane Kjemikalie Forbruk (tonn) (tonn) 30/9-P-2 H Sourscav 0, /9-P-2 H Starcide 0, /9-P-2 H Baraklean Dual 1, Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Oseberg Feltsenter Forbruk Figur 4.1 Historisk utvikling for samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på Oseberg Feltsenter ,1 Bore- og brønnkjemikalier Forbruk Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Gradering:Open Status: Final Side 28 av 81

29 Tonn Tonn Tonn Oseberg - årsrapport til Miljødirektoratet Produksjonskjemikalier Forbruk Figur 4.3. Historisk utvikling for forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier på Oseberg Feltsenter 1000 Injeksjonskjemikalier Forbruk Figur 4.4 Forbruk av injeksjonskjemikalier på Oseberg Feltsenter Gassbehandlingskjemikalier Forbruk Figur 4.5 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier Gradering:Open Status: Final Side 29 av 81

30 Tonn Tonn Tonn Oseberg - årsrapport til Miljødirektoratet Hjelpekjemikalier Forbruk Figur 4.6 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Forbruk Figur 4.7 Forbruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Figur 4.8 av kjemikalier fra andre produksjonssteder (mangler data fra , men utslipp antas å være ca. 0,5 tonn per år i denne perioden) Gradering:Open Status: Final Side 30 av 81

31 Tonn Tonn Oseberg - årsrapport til Miljødirektoratet 4.3 Forbruk og utslipp Oseberg C Figur 4.8 viser historisk utvikling av samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra installasjonen, mens Figur viser utvikling i forbruk og utslipp per bruksområde. Det er en økning av samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra 2014 til, som følge av økt boreaktivitet. For de andre brukområdene har det vært nedgang i forbruket på grunn av fokus på redusert kjemikaliedosering og også på grunn av at revisjonsstansen i 2014 krevde høyt forbruk av vaskemidler. Det var i et utslipp av 1,4 tonn kjemikalier tilsatt sjøvann som ble sendt i rørledning fra Oseberg Feltsenter under piggeoperasjon (jmf. søknad av 2.2., vår ref. AU-OSE-0002). Det er ikke benyttet beredskapskjemikalier på Oseberg C i rapporteringsåret. Brannskum benyttet under delugetesting er rapportert under hjelpekjemikaler Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Oseberg C Forbruk Figur 4.9 Historisk utvikling for samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på Oseberg C. Bore- og brønnkjemikalier Forbruk Figur 4.10 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Gradering:Open Status: Final Side 31 av 81