Oseberg Sør - årsrapport 2015 til Miljødirektoratet AU-OSE-00059

Transkript

1 Oseberg Sør - årsrapport 2015 til Miljødirektoratet AU-OSE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 48

2 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 48

3 Innhold 1 Feltets status Generelt Produksjon av olje/gass Gjeldende utslippstillatelser Overskridelser av utslippstillatelse/avvik Kjemikalier prioritert for substitusjon Status for nullutslippsarbeidet EIF Teknologi- og kostnytte vurdering for håndtering av produsert vann Boring Boring med vannbaserte borevæsker Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Boring med oljebasert borevæske Boring med syntetiske borevæsker Borekaks importert fra felt Bore- og brønnaktiviteter i Oljeholdig vann Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Utslipp av olje Organiske forbindelser og tungmetaller Utslipp av tungmetaller Utslipp av organiske forbindelser Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Evaluering av kjemikalier Oppsummering av kjemikalier Substitusjon av kjemikalier Usikkerhet i kjemikalierapportering Miljøvurdering av kjemikalier Forbruk av kjemikalier i lukkede systemer Sporstoff Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Forbindelser som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Brannskum Utslipp til luft Forbrenningsprosesser Bruk og utslipp av gassporstoffer Security Classification: Open - Status: Final Page 3 of 48

4 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Utilsiktede utslipp Utilsiktede utslipp av olje Utilsiktede utslipp av borevæsker og kjemikalier Utilsiktede utslipp til luft Avfall Farlig avfall Vedlegg Security Classification: Open - Status: Final Page 4 of 48

5 1 Feltets status 1.1 Generelt Figur 1.1: Oseberg Sør feltet. Oseberg Sør er et oljefelt rett sør for Oseberg i den nordlige delen av Nordsjøen (Figur 1.1). Reservoar består av sandstein av jura alder og er oppdelt i flere adskilte strukturer. Hovedreservoarene er i Tarbert og Heather formasjonene. PUD for Oseberg Sør ble godkjent av Stortinget Produksjonen startet i februar 2000 på Omega Nord mot Oseberg Feltsenter, mens Oseberg Sør plattformen ble satt i drift i september i I 2003 ble PUD for utbygging av Oseberg Sør J-struktur godkjent, og produksjon startet fra denne strukturen i november Videre utbygging av Stjerne-strukturen med havbunnsramme ble godkjent i oktober 2011, og produksjon startet her i mars Oseberg Sør er bygd ut med en integrert produksjonsplattform med boligkvarter, boremodul og førstetrinnsseparasjon av olje og gass. Understell og dekksramme er av stål. Feltet har også tre havbunnsrammer på J-, K- og M (Stjerne)-strukturene. Utvinningen foregår hovedsakelig ved hjelp av vanninjeksjon. Vann til injeksjon blir produsert fra Utsira formasjonen. Det er også alternerende vann- og gassinjeksjon (VAG) i deler av feltet. I tillegg til produksjonsbrønnene fra Oseberg Sør-plattformen, K-, J- og M-havbunnsrammene, er det boret 4 produksjonsbrønner i Omega Nord strukturen fra Oseberg B-plattformen på Oseberg Feltsenter. Olje- og gassproduksjonen fra Omega Nord produseres direkte til Oseberg Feltsenter og håndteres der. Produksjonstall (olje, vann og gass) fra Omega Nord rapporteres for Oseberg Sør, men utslipp forbundet med produksjon av gass fra Omega Nord blir rapportert i årsrapport for Oseberg. Oljen eksporteres fra Oseberg Sør i rørledning til Oseberg Feltsenter. Etter ferdigprosessering på feltsenteret går oljen videre i rørledning til Sture terminalen. Salgbar gass fra prosessering på Oseberg Feltsenter transporteres via Oseberg Gasstransport inn i Statpipe via Heimdal. I løpet av 2015 har fartøyet Island Wellserver utført lette brønnintervensjoner på feltet. Utslipp til luft og sjø, kjemikalier og avfall fra riggen i denne perioden er inkludert i årsrapportering for Oseberg Sør. Security Classification: Open - Status: Final Page 5 of 48

6 1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.2 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Oseberg Sør. Tabell 1.3 gir status for produksjonen på Oseberg Sør. Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Statoil i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering relatert til CO 2 - avgift. Tabell 1.2: Status forbruk Måned Injisert gass [Sm3] Injisert vann [Sm3] Brutto faklet gass [Sm3] Brutto brenngass [Sm3] Diesel [l] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Tabell 1.3: Status produksjon Brutto olje [Sm3] Brutt o kond ensat [Sm3] Netto kond ensat [Sm3 ] Netto Brutto gass Netto gass Måned olje [m3] [Sm3] [Sm3] Vann [m3] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Nett o NGL [Sm 3] Security Classification: Open - Status: Final Page 6 of 48

7 Olje (Mill Sm3) Gass (Mill Sm3) - Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann - Netto Olje er definert som salgbar olje - Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. - Netto gass er definert som salgbar gass Figur 1.2 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra Oseberg Sør feltet, samt prognoser for kommende år. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 2016, (ressursklasse 0-3), som årlig leveres til Oljedirektoratet , , , , , ,00 0, Produksjon av olje Prognose oljeproduksjon Produksjon av gass Prognose gassproduksjon Figur 1.2: Historisk produksjon av olje og gass fra feltet samt prognoser for kommende år Gjeldende utslippstillatelser Tabell 1.4 gir en oversikt over utslippstillatelser som har vært gjeldende for Oseberg, inkludert Oseberg Sør i Tabell 1.4: Gjeldende utslippstillatelser på Oseberg i Rammetillatelse for Oseberg Dato Kommentar Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet Tillatelse til lekkasjeutslipp av baseolje fra Tune bunnramme i perioden Tillatelse til bruk av sporstoff i brønnene F18, M11 og M12 på Oseberg Sør, tillatelse til utslipp av kjemikalieholdig sjøvann på Oseberg C, endret frist for HOCNF på Mobil SHC 524 Tillatelse etter forurensningsloven for Korrigering, ingen nye vedtak Security Classification: Open - Status: Final Page 7 of 48

8 Osebergfeltet Rammetillatelse for Oseberg Dato Kommentar Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet Tillatelse til bruk av sporstoff i brønn B-41, Oseberg Feltsenter Unntak fra Aktivitetsforskriften 60, Oseberg Sør Unntak fra Aktivitetsforskriften 60, Oseberg Feltsenter Tillatelse til bruk av sporstoff på Oseberg Sør og utslipp av vaskevann på Oseberg Feltsenter Tillatelse til bruk av sporstoff i brønn B-23c på Oseberg Feltsenter 1.4 Overskridelser av utslippstillatelse/avvik Det har ikke vært avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsens vilkår i Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon på Oseberg Sør. Tabell 1.5: Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Kategorinummer Planlagt utfaset innen Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Drift EB To av tre kategorier. Bionedbrytbarhet <60%, logpow>3, EC50 eller LC50<10mg/l - Produktet er å foretrekke framfor kandidat testet i 2014 (EB-8756) på tross av rød miljøklassifisering. Produktets høye oljeløselighet medføre lavere forbruk og utslipp sammenlignet med erstatningskandida t. Det er utført ytterligere optimalisering og reduksjon av forbruk og utslipp i Ikke identifisert Security Classification: Open - Status: Final Page 8 of 48

9 Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Kategorinummer Planlagt utfaset innen Status substitusjon løpet av Nytt kjemikalie (handelsnavn) Boring Fast installasjon - Oseberg Sør JET-LUBE KOPR-KOTE (Rød) 7 Uorganisk og EC50 eller LC50< 1 mg/l Versapro P/S (rød) 8 Bionedbrytbarhet <20 % Versatrol (rød) 8 Bionedbrytbarhet <20 % Versatrol M (rød) 8 Bionedbrytbarhet <20 % - Produktet er aldri førstevalg, men benyttes på brønner med særskilte krav til torque Erstatningsprodukt ikke identifisert Flere produkter er under testing Flere produkter er under testing Ikke identifisert Ikke identifisert Ikke navngitt Ikke navngitt Bentone 128 (Gul Y2) ECF-2083 (Gul Y2) LIQXAN ONE-MUL (Gul Y2) 102 Other chemicals with mandatory tests yellow subclass Other chemicals with mandatory tests yellow subclass Other chemicals with mandatory tests yellow subclass Other chemicals with mandatory tests yellow subclass Organo-leire med gul subklasse besto ikke tekniske tester. Kjemikaliet brukes i oljebasert boring og har ingen utslipp til sjø. Søk etter substitutt fortsetter Kan mulig bli erstattet med SAFE-SCALE X (med unntak av kalsiumbaserte væsker) Erstatningsprodukt identifisert Testing pågår Ikke identifisert Safe-Scale X (potensielt) EMI-2953 (grønn) Ikke identifisert ONE-MUL NS (Gul Y2) 102 Other Testing pågår Ikke identifisert Security Classification: Open - Status: Final Page 9 of 48

10 Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Kategorinummer Planlagt utfaset innen Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) chemicals with mandatory tests yellow subclass 2 SI-4130 (Y2) 102 Other chemicals with mandatory tests yellow subclass Ingen erstatningsprodukt identifisert. Brukes grunnet effektiv forebygging mot avleiringer Ikke identifisert ISLAND WELLSERVER - LWI Oceanic HW443ND 102 Other chemicals with mandatory tests yellow subclass 2 N/A Ingen alternativer identifisert. Ikke identifisert 1.6 Status for nullutslippsarbeidet EIF For en samlet forståelse av miljøskadelige utslipp fra produsert vann som inkluderer både utslipp av dispergert olje, løste organiske komponenter og tungmetaller samt tilsatte kjemikalier, foretas beregning av Environmental Impact Factor (EIF) for Oseberg Sør installasjonen. EIF er en miljøindeks som kvantifiserer risikoen for miljøskade ved utslipp av produsert vann. EIF-verdien beregnes ut fra sammensetning og mengde produsert vann som slippes ut. I tillegg til et kvantitativt tall på miljørisikoen får man en oversikt over hvilke og i hvilken grad komponenter bidrar til miljørisikoen, og som indikerer hvor man bør sette inn tiltak. OSPAR utarbeidet nye retningslinjer gjeldende fra og med 2014 med en omforent liste over grenseverdier for giftighet (PNEC-verdier), og hvor det skal benyttes tidsintegrert EIF (i stedet for maksimum-verdi) samt fjernet vekting av enkeltkomponenter. Resultater fra 2014 viste at overgangen til nye PNEC-verdier ikke ga store utslag for det enkelte felt når vekting tas bort. Heller ikke forskjellen mellom vektet og ikke vektet EIF var særlig stor. Miljødirektoratet ser at tidsintegrert EIF gir et mer realistisk bilde av risikoen og det er denne endringen som utgjør den største forskjellen mellom ny og gammel metode. Det er denne metoden som benyttes videre. For å følge historisk utvikling og trender rapporteres også maksimum EIF. Tabell 1.6 viser utvikling av EIF-verdier. Figur 1.3 viser gir en oversikt over komponenter som bidrar til EIF. Tabell 1.6: Historisk utvikling av EIF 2007* 2008* 2009* 2010* 2011* 2012* EIF, maksimum EIF, tidsintegrert 3 1 * I årene før 2014 er det angitt maks EIF beregnet iht. gammel metode (med gamle PNEC-verdier og med vekting). Security Classification: Open - Status: Final Page 10 of 48

11 Oseberg Sør 2014 EIF ti = 1 SI 14 KI 1 % Bio 4 KI 6 % BTEX 17 % CI 6 KI 26 % Napthalene 5 % 2-3 ring PAH 8 % Dispersed oil 12 % 4 rings PAH 9 % alkylphenol C6-8 2 % alkylphenol C5 1 % 5 rings PAH 1 % Phenol & alkylphenols C1- C3 12 % alkylphenol C4 1 % Figur 1.3: Relativt bidrag til EIF for Oseberg Sør for utslipp i 2014 Tross økt bidrag fra tilsatte kjemikalier, er total EIF ti redusert fra 3 til 1. Dette skyldes hovedsakelig en reduksjon i utslipp produsert vann, samt reduksjon i konsentrasjonen av 5-rings PAH Teknologi- og kostnytte vurdering for håndtering av produsert vann I 2014 ble det utarbeidet en «Beste praksis for håndtering av produsert vann. Dokumentet beskriver hvordan produsertvannsanlegget bør opereres for å sikre god miljøprestasjon, og inneholder generelle sjekkpunkter samt en utstyrsgjennomgang. I forbindelse med implementering av OSPARs anbefaling om risikobasert tilnærming til utslipp av produsert vann (RBA) i Norge og videre arbeid med nullutslippsmålet, varslet Miljødirektoratet i brev av 4. juli 2014, ref 2013/5126, krav om å gjennomføre feltvise teknologi- og kost/nyttevurderinger innen utgangen av 2015 for alle installasjoner med EIF større enn 10 eller oljeinnhold i vann som slippes til sjø større enn 30 mg/l. Miljødirektoratet har i etterkant sendt brev til hver enhet med krav om rapportering innen 15. mars Security Classification: Open - Status: Final Page 11 of 48

12 Eksisterende anlegg på Oseberg Sør er vurdert opp mot tilgjengelig teknologi, ettersom oljeinnholdet i vann som slippes til sjø er større enn 30 mg/l. En faggruppe sentralt bestående av fagleder renseteknologi i tillegg til andre medarbeidere med spisskompetanse innen fagfeltet har hatt en gjennomgang av Oseberg Sør anlegget og sett på mulige forbedringer og tiltak i samarbeid med enheten i Oseberg Sør systemansvarlig, driftsingeniør, POG ansvarlig og miljøkoordinator. Estimat av renseeffekt til foreslått utstyr er gjort på bakgrunn av tilgjengelig informasjon og erfaring, men vil være beheftet med usikkerhet. Det er identifisert tiltak som sannsynligvis vil kunne forbedre olje i vann kvaliteten på Oseberg Sør. Noen av disse er blitt vurdert av enheten tidligere, eksempelvis online OIV måler. Det ble i 2013 konkludert med å ikke installere dette utstyret basert på at installasjonen har injeksjon av produsert vann som hovedprinsipp. Videre er det foreslått tiltak som bedre slugkontroll, finjustere kjemikalieinjeksjon, oppgradere skimmeplate og optimalisere skimmerutiner. Videre vurderinger av disse foreslåtte tiltakene vil bli gjennomført. Et tredje rensetrinn vil kunne redusere oiw betydelig (CPU enhet). Dette er imidlertid ikke anbefalt, da det gir en høy kostnad i forhold til miljøeffekt/tonn olje til sjø. Det vil fortsatt være høy fokus på å opprettholde den gode regulariteten på vanninjeksjonsanlegget ved å videreføre robustgjøringsprosjektet. Parallelt vil det jobbes videre med å forbedre ytelsen til dagens vannbehandlingsanlegg for å minimere utslipp når produsert vann slippes til sjø. 2 Boring Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet samt oversikt over disponering av kaks. Kapittel 2.6, Tabell 2.8, gir oversikt over bore- og brønnaktivitet på Oseberg Sør i rapporteringsåret. Det har ikke vært boring fra flyttbare innretninger på Oseberg Sør i rapporteringsåret. Det har blitt utført 21 brønnbehandlingsjobber fordelt på 14 brønner, hvorav to av jobbene var lette brønnintervensjoner utført fra fartøyet Island Wellserver. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Tabell 2.1 gir en oversikt over boring med vannbaserte borevæsker. Det har blitt benyttet vannbaserte borevæsker ved boring av på brønnene 30/9-F-16 B og 30/9-F-24. I tillegg har det blitt benyttet vannbasert borevæske ved P&A av brønn 30/6-F-22. På Oseberg Sør plattform ble det gjenbrukt 48 % vannbasert slam i Security Classification: Open - Status: Final Page 12 of 48

13 Tonn Tabell 2.1: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske Utslipp av borevæske til sjø Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske Borevæske Brønnbane injisert 30/9-F-16 B 1 281,76 0,00 0,00 0, ,76 30/9-F-22 0,00 0,00 280,14 186,75 466,89 30/9-F-24 15,48 0,00 331,53 0,00 347,01 SUM 1 297,24 0,00 611,67 186, ,66 Figur 2.1 gir en historisk oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker på Oseberg Sør fast installasjon Forbruk Utslipp Figur 2.1: Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker på Oseberg Sør fast installasjon 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Disponering av kaks etter boreoperasjoner med vannbasert borevæske på feltet fremgår av Tabell 2.2. Tabell 2.2: Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Total mengde Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum [m3] kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt 30/9-F-16 B 788,00 159,71 436,02 436,02 0,00 0,00 0,00 30/9-F-22* 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 30/9-F-24* 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 SUM 788,00 159,71 436,02 436,02 0,00 0,00 0,00 Security Classification: Open - Status: Final Page 13 of 48

14 *Det ble ikke generert kaks fra brønn 30/9-F-22 og F-24 da borevæsken kun ble benyttet ved P&A. 2.3 Boring med oljebasert borevæske Tabellene 2.3 og 2.4 gir en oversikt over boring med oljebaserte borevæsker på Oseberg Sør. Figur 2.2 gir en oversikt over historisk forbruk av oljebaserte borevæsker. Det har blitt benyttet oljebasert borevæske ved boring av brønnene 30/9-F-16 B, 30/9-F-19 B, 30/9-F-22 A, 30/9-F- 24 A og 30/9-F-28 B og C. I tillegg har det blitt benyttet oljebasert borevæske ved P&A av brønnene 30/9-F-19 A og 30/9-F-22. Økning i bruk av borevæsker gjenspeiler økt boreaktivitet. På Oseberg Sør plattform ble det gjenbrukt 78 % oljebasert slam i Tabell 2.3: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske Brønnbane 30/9-F-16 B 0,00 0,00 763,45 260, ,85 30/9-F-19 A 0,00 0,00 42,89 44,31 87,20 30/9-F-19 B 0,00 0,00 254,25 85,50 339,75 30/9-F-22 0,00 106,25 0,00 11,25 117,50 30/9-F-22 A 0,00 0,00 171,50 35,69 207,19 30/9-F-24 A 0,00 431,27 0,00 102,30 533,57 30/9-F-28 B 0,00 12, ,29 673, ,92 30/9-F-28 C 0,00 0,00 90,27 324,36 414,63 SUM 0,00 550, , , ,61 Tabell 2.4: Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Total Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum [m3] mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt 30/9-F-16 B 2 606,00 292,13 797,52 0,00 0,00 797,52 0,00 30/9-F-19 A 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 30/9-F-19 B 1 416,00 25,83 70,52 0,00 0,00 70,52 0,00 30/9-F-22 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 30/9-F-22 A 1 473,00 26,87 73,35 0,00 0,00 73,35 0,00 30/9-F-24 A 1 907,00 117,55 320,90 0,00 320,90 0,00 0,00 30/9-F-28 B 4 946,00 576, ,97 0,00 4, ,29 0,00 30/9-F-28 C 696,00 31,83 86,89 0,00 0,00 86,89 0,00 SUM , , ,15 0,00 325, ,57 0,00 *Det ble ikke generert kaks fra brønn 30/9-F-19 A og F-22, da borevæsken kun ble benyttet ved P&A Security Classification: Open - Status: Final Page 14 of 48

15 m Figur 2.2: Forbruk av oljebaserte borevæsker på Oseberg Sør fast installasjon 2.4 Boring med syntetiske borevæsker Det har ikke vært boring med syntetiske borevæsker i rapporteringsåret. EEH tabell 2.5 og 2.6 er derfor ikke aktuelle. 2.5 Borekaks importert fra felt Det er ikke importert borekaks fra andre felt i rapporteringsåret. EEH tabell 2.7 er derfor ikke aktuell. 2.6 Bore- og brønnaktiviteter i 2015 Tabell 2.5 gir en oversikt over bore- og brønnaktiviteter i rapporteringsåret. Tabell 2.5: Bore- og brønnaktiviteter på Oseberg Sør i 2015 Innretning Brønnbane Type OSEBERG SØR NO 30/9-F-05 A Brønnbehandling OSEBERG SØR NO 30/9-F-06 Brønnbehandling (2 stk) OSEBERG SØR NO 30/9-F-07 A Brønnbehandling (3 stk) OSEBERG SØR NO 30/9-F-08 Y1 Brønnbehandling OSEBERG SØR NO 30/9-F16 A Brønnbehandling, permanent P&A, forberede sidesteg OSEBERG SØR OSEBERG SØR NO 30/9-F-16 B NO 30/9-F-19 A OSEBERG SØR NO 30/9-F-18 B Gasstracere 17 1/2'' x 20'', 14 3/4'' x 18'', 12 1/4'' x 13,5'', 8 1/2'', komplettering, brønnbehandling Permanent P&A, forberede sidesteg, brønnbehandling (2 stk) OSEBERG SØR NO 30/9-F-19 B 6, komplettering, brønnbehandling Security Classification: Open - Status: Final Page 15 of 48

16 OSEBERG SØR NO 30/9-F-22 Permanent P&A, forberede sidesteg, vannsporstoff, oljesporstoff, brønnbehandling OSEBERG SØR NO 30/9-F-22 A 6, komplettering, brønnbehandling (2 stk) OSEBERG SØR NO 30/9-F-24 Permanent P&A, forberede sidesteg, brønnbehandling OSEBERG SØR NO 30/9-F-24 A OSEBERG SØR NO 30/9-F-28 A Forberede sidesteg 12 1/4'', 8 1/2 x 9/1/2, komplettering, brønnbehandling (2 stk) OSEBERG SØR NO 30/9-F-28 B 12 1/4'' x 13,5'', 8 1/2 x 9/1/2, 6, forberede sidesteg OSEBERG SØR NO 30/9-F-28 C 8 1/2'' x 9 1/2'' OSEBERG SØR 30/9 K-12 H Brønnbehandling LWI (2 stk) OSEBERG SØR 30/9 K-13 H Brønnbehandling 3 Oljeholdig vann 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Oljeholdig vann fra plattform kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenasjevann Jettevann Figur 3.1 gir en oversikt over produsert vannanlegget på Oseberg Sør. Produsert vannet separeres i separator og renses i hydrosykloner, før det går via avgassingstank til reinjeksjon. Oseberg Sør injiserer både vann fra oljeprodusenter og fra Utsira formasjonen for trykkstøtte. Ved normal drift reinjiseres alt produsert vann, og produsert vann slippes kun til sjø ved kortvarige produksjonsstanser. Figur 3.1: Oversikt over produsert vannanlegg på Oseberg Sør Security Classification: Open - Status: Final Page 16 of 48

17 Oseberg Sør viser til møte med Statens Strålevern og Miljødirektoratet 6. mars 2015, hvor det ble redegjort for driftsutfordringer som har medført økt utslipp av produsert vann til sjø i I løpet av 2014 og 2015 har det pågått et robustgjøringssprosjekt som har medført at regulariteten i anlegget har blitt betydelig forbedret, noe som igjen har redusert antall utfall i anlegget med påfølgende redusert utslipp av produsert vann. I de tilfeller hvor vannet går til sjø, er det som følge av driftsforstyrrelser og ustabilitet i anlegget, dette medfører også at vannkvaliteten overstiger myndighetskravet for disse korte stansene i injeksjonen. Enkelte av oljeprodusentene på Oseberg Sør leverer sand som akkumuleres i separatoren. For å holde separatorene rene, utføres det av og til jetting av disse. I 2015 er det utført to jetteoperasjoner. Avfallsvann etter jetting injiseres i kaksinjektoren på Oseberg Sør. Eventuelt fast stoff sendes til land som avfall. Drenasjevann fra Oseberg Sør går til spilloljetank og deretter til reinjeksjon eller tilbake til prosess. Drenasjevann på Island Wellserver sendes til land som avfall. Statoil MFO gjennomførte audit på Olje i vann i mai 2015 og konkluderer med at olje i vann analysen på Oseberg Sør fungerer tilfredsstillende. 3.2 Utslipp av olje Tabell 3.1a gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp og injeksjon av produsert vann og Utsiravann. Som resultat av robustgjøringsprosjektet oppnådde Oseberg Sør en reinjeksjonsgrad på 98,1 % i 2015, dette er en betydelig forbedring sammenlignet med 2014 med 89,4 %. I forbindelse med oppstart av anlegget etter planlagte stanser og produksjonstripper, har det i noen måneder vært sluppet produsert vann til sjø med oljekonsentrasjonen (OiV) over 30 mg/l. I utslippstillatelsen datert , ble Oseberg Sør innvilget unntak for Aktivitetsforskriften 60 for 2015 og 2016, i forbindelse med situasjoner hvor det produserte vannet ved Oseberg Sør ikke kan injiseres. Oseberg Sør har igjennom hele 2015 hatt et sterkt fokus på å minimere produsert vann som slippes til sjø. Total ble det sluppet 3,4 tonn olje til sjø i Noe som er en betydelig reduksjon fra 2014 hvor det gikk 13,5 tonn til sjø. Figur 3.2 viser en historisk oversikt over oljekonsentrasjon i produsert vann, og figur 3.3 viser historisk oversikt over vannvolum, oljemengde til sjø samt OIV konsentrasjon. For dispergert olje er det usikkerhet knyttet til analysemetoden som dominerer i den totale usikkerheten. Usikkerheten i målt konsentrasjon av olje i produsert vann vil være i overkant av 15 %. Security Classification: Open - Status: Final Page 17 of 48

18 mg/l m3 Tabell 3.1.a: Utslipp av oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolu m [m3] Midlere oljeinnhold [mg/l] Olje til sjø Injisert vann [m3] Vann til sjø [m3] Eksportert prod vann [m3] Importert prod vann [m3] Produsert ,93 3, Fortreng ning Drenasje Annet Sum ,93 3, Utslipp Injisert Figur 3.1: Historisk oversikt over utslipp og injeksjon av oljeholdig vann til sjø Olje i produsert vann (OiV) (mg/l) Figur 3.2: Historisk oversikt over oljekonsentrasjon i produsert vann til sjø (OiV) på Oseberg Sør. Security Classification: Open - Status: Final Page 18 of 48

19 Figur 3.3: Historisk oversikt over vannvolum, oljemengde til sjø samt OIV konsentrasjon 3.3 Organiske forbindelser og tungmetaller Prøver for analyse med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller ble tatt ut to ganger fra hvert prøvepunkt som var i drift i 2015 etter avtale med Miljødirektoratet. Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp, og der konsentrasjon ligger under deteksjonsnivå benyttes halve konsentrasjonen av deteksjonsgrensen. Laboratorier og metoder som inngår i miljøanalyse utført i 2015 er listet i Tabell 3.2. Security Classification: Open - Status: Final Page 19 of 48

20 Tabell 3.2: Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser 2015 Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser 2015 Komponent: Akkreditert Komponent / tekninkk: Metode Laboratorie Fenoler /alkylfenoler (C1-C9) Ja Fenoler/alkylfenoler i vann, GC/MS Intern metode Sintef - MoLab AS PAH/NPD Ja PAH/NPD i vann, GC/MS Intern metode Sintef - MoLab AS Olje i vann Ja Olje i vann, (C7-C40), GC/FID Mod. NS-EN ISO / OSPAR Sintef - MoLab AS BTEX Ja BTEX i avløps- og sjøvann, HS/GC/MS ISO Sintef - MoLab AS Organiske syrer (C1-C6)* Ja** Organiske syrer i avløps- og sjøvann, HS/GC/MS Intern metode Sintef - MoLab AS Kvikksølv Ja Kvikksølv i vann, atomfluorescens (AFS) EPA 200.7/200.8 Sintef - MoLab AS Elementer Ja Elementer i vann, ICP/MS, ICP-OES EPA 200.7/200.8 Sintef - MoLab AS *Naftensyre skal analyseres og rapporteres for de felt hvor heksansyre ligger over kvantifiseringsgrensen. **Akkreditert for samtlige analyse unntatt pentansyre og heksansyre. Miljødirektoratet har gitt Statoil UPN tillatelse til å benytte samme laboratorium for analyse av heksansyre og pentansyre i 2016, ref mail av 18. desember 2015, samtidig som laboratoriet jobber med å få analysene akkreditert Utslipp av tungmetaller Tabell 3.3 (EEH tabell 3.2) gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra feltet i For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter analyser av det produserte vannet. Konsentrasjonsfaktorene for tungmetaller er gitt i tabell Figur 3.3 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller i produsert vann. Security Classification: Open - Status: Final Page 20 of 48

21 kg Tabell 3.3: Utslipp av tungmetaller med produsertvann Utslipp Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] [kg] Arsen 0,0 0,004 Barium 65, ,740 Jern 2,7 133,909 Bly 0,0 0,002 Kadmium 0,0 0,000 Kobber 0,0 0,011 Krom 0,0 0,304 Kvikksølv 0,0 0,001 Nikkel 0,0 0,010 Zink 0,0 0,118 Sum 67, , ,1 0,01 0,001 0,0001 0,00001 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Barium Jern Figur 3.3: Utviklingen i utslipp av tungmetaller, barium og jern med produsert vann på Oseberg Sør (merk logaritmisk skala på y-aksen) Utslipp av organiske forbindelser Tabell 3.3a - 3.3d gir en oversikt over utslipp av organiske forbindelser fra feltet i rapporteringsåret. En detaljert oversikt over konsentrasjoner for 2015 finnes i vedlegg i Tabell 10.3a til 10.3f. Figur 3.4 gir en oversikt over historisk utslipp av organiske komponenter i produsert vann. Utslippet av organiske forbindelser er noe lavere enn i Dette beror på at utslipp av podusert vann til sjø er redusert i Security Classification: Open - Status: Final Page 21 of 48

22 Tabell 3.3.a: Utslipp av BTEX-forbindelser i produsertvann Utslipp Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] [kg] Benzen 8,53 423,22 Toluen 6,37 315,76 Etylbenzen 0,35 17,44 Xylen 2,42 120,19 Sum 17,68 876,61 Tabell 3.3.b: Utslipp av PAH-forbindelser i produsertvann Utslipp Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] [kg] NPD [kg] EPA-PAH 14 [kg] EPA-PAH 16 [kg] Naftalen 0,23 11,49 JA JA C1-naftalen 0,16 7,84 JA C2-naftalen 0,13 6,59 JA C3-naftalen 0,13 6,63 JA Fenantren 0,01 0,73 JA JA C1-Fenantren 0,03 1,53 JA C2-Fenantren 0,06 3,20 JA C3-Fenantren 0,03 1,37 JA Dibenzotiofen 0,00 0,14 JA C1-dibenzotiofen 0,01 0,34 JA C2-dibenzotiofen 0,02 0,83 JA C3-dibenzotiofen 0,02 0,80 JA Acenaftylen 0,00 0,10 JA JA Acenaften 0,00 0,06 JA JA Antrasen 0,00 0,04 JA JA Fluoren 0,01 0,59 JA JA Fluoranten 0,00 0,04 JA JA Pyren 0,00 0,03 JA JA Krysen 0,00 0,06 JA JA Benzo(a)antrasen 0,00 0,02 JA JA Benzo(a)pyren 0,00 0,01 JA JA Benzo(g,h,i)perylen 0,00 0,01 JA JA Benzo(b)fluoranten 0,00 0,01 JA JA Benzo(k)fluoranten 0,00 0,00 JA JA Indeno(1,2,3-c,d)pyren 0,00 0,00 JA JA Dibenz(a,h)antrasen 0,00 0,00 JA JA Sum 0,86 42,48 41,49 0,99 13,20 Security Classification: Open - Status: Final Page 22 of 48

23 kg Tabell 3.3.c: Utslipp av fenoler i produsertvann Utslipp Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] [kg] Fenol 2,20 109,11 C1-Alkylfenoler 1,77 87,62 C2-Alkylfenoler 0,54 26,70 C3-Alkylfenoler 0,19 9,34 C4-Alkylfenoler 0,03 1,66 C5-Alkylfenoler 0,01 0,55 C6-Alkylfenoler 0,00 0,03 C7-Alkylfenoler 0,00 0,01 C8-Alkylfenoler 0,00 0,00 C9-Alkylfenoler 0,00 0,00 Sum 4,74 235,02 Tabell 3.3.d: Utslipp av organiske syrer i produsertvann Utslipp Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] [kg] Maursyre 1,00 49,60 Eddiksyre 155, ,38 Propionsyre 12,95 642,27 Butansyre 3,25 161,19 Pentansyre 1,00 49,60 Naftensyrer Sum 173, , ,1 BTEX PAH Fenol Alkylfenol C1- C9 Organiske syrer 2015 Figur 3.4: Utviklingen i utslipp av organiske forbindelser med produsert vann på Oseberg Sør (merk logaritmisk skala på y-aksen) Security Classification: Open - Status: Final Page 23 of 48

24 Tonn Bruk og utslipp av kjemikalier 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en samlet oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra Oseberg Sør, inkludert forbruk på intervensjonsfartøyet Island Wellserver. Kjemikalieforbruk og utslipp gjenspeiler i stor grad boreaktiviteten på feltet. Historisk utvikling av samlet forbruk og utslipp av kjemikalier ved Oseberg Sør er vist i Figur 4.1. Figur viser utvikling i forbruk og utslipp per bruksområde for Oseberg Sør. Det har ikke vært boring på Stjerne i Kjemikalier i bruksområde C injeksjonskjemikalier rapporteres med utslippsfaktor basert på injeksjonsanleggets funksjonalitet. Dette gir en balanse mellom mengde til sjø og injisert. Det er benyttet 4,6 tonn beredskapskjemikalie, brannskummet RE-HEALING RF1, 1% Foam, på Oseberg Sør i rapporteringsåret. Tabell 4.1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore- og brønnkjemikalier 6 476,00 587,06 809,07 B Produksjonskjemikalier 194,81 2,42 160,61 C Injeksjonsvannkjemikalier 86,21 0,00 86,21 D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 179,74 15,46 19,35 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 12,61 0,00 0,00 H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoarstyring 1,55 0,31 1,24 SUM 6 950,91 605, ,48 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Forbruk Utslipp Figur 4.1: Historisk utvikling for samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på Oseberg Sør Security Classification: Open - Status: Final Page 24 of 48

25 Tonn Tonn Tonn Bore- og brønnkjemikalier Forbruk Utslipp Figur 4.2: Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier ,1 0,01 Forbruk Utslipp Produksjonskjemikalier Figur 4.3: Historisk utvikling for forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier på Oseberg Sør (merk logaritmisk skala på y-aksen) Injeksjonskjemikalier 200 Forbruk Figur 4.4: Forbruk av injeksjonskjemikalier på Oseberg Sør Security Classification: Open - Status: Final Page 25 of 48

26 Tonn Tonn Forbruk Utslipp Hjelpekjemikalier Figur 4.5: Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Figur 4.6: Forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Oppsummering av kjemikalier Forbruk Tabell 5.1 gir en samlet oversikt over totale kjemikalieutslipp fra Oseberg Sør og Island Wellserver fordelt på Miljødirektoratets fargekategori/utfasingskriterier Security Classification: Open - Status: Final Page 26 of 48

27 Tabell 5.1: Forbruk og utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Kat Utslipp ego ri Miljødirektorate ts fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 1 064,61 277,66 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 3 952,37 314,69 REACH Annex IV 204 Grønn 1,54 1,32 REACH Annex V 205 Grønn Mangler testdata 0 Svart 0,20 0,00 Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 5,04 0,00 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød 0,27 0,03 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød 1,53 0,59 Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 33,26 0,06 Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV og V 99 Gul 18,34 0,01 Andre Kjemikalier 100 Gul 1 750,36 9,39 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul 48,03 1,42 Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul 75,35 0,08 Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul Sum 6 950,91 605, Substitusjon av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet NEMS Chemicals (heretter kalt NEMS). I NEMS finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Security Classification: Open - Status: Final Page 27 of 48

28 Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, gul Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelige for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Kjemikalier i lukkede systemer slippes ikke ut og vil være unntatt fra substitusjonsplanene grunnet lav risiko for miljøpåvirkning og få/ingen reelle erstatningsprodukter til de enkelte bruksområder. Unntak fra vurdering er i henhold til Produktkontrolloven 1 og 3a. Fra og med rapporteringsåret 2015 blir stoff dekket av REACH Annex IV og V rapportert i hhv. kategori 204 og 205 (grønne kjemikalier). For tidligere rapporteringsår ble disse stoffene rapportert under kategori 99, gule kjemikalier. Stoffkategori 99 er fremdeles aktiv i NEMS og omfatter nå et begrenset antall stoffer som karakteriseres som uorganiske baser/syrer. Kategori 99 er formelt tatt ut av rapporteringsveilederen, men det forventes at SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) vil kunne komme opp med en omforent anbefaling for fremtidig kategorisering av uorganiske baser/syrer. Inntil videre vil Statoil rapportere stoffene på kategori 99 for å opprettholde konsistens med NEMS-databasen og andre operatørers rapportering. Ihht Aktivitetsforskriften 62 siste ledd er disse uorganiske syrene og basene fritatt fra testing. Under nøytrale ph-betingelser vil de i praksis foreligge som Plonor-kjemikalier. Natriumhypokloritt er nylig bestemt omklassifisert fra gul til rød miljøkategori etter en nærmere oppgang av praksis ved angivelse av giftighet i HOCNF-databladene til alle relevante leverandører. Natriumhypokloritt er en uorganisk forbindelse som i konsentrert form er giftig for planktonorganismer og faller dermed inn under rød miljøfareklasse ihht OSPAR-kriteriene. I følge brev fra Miljødirektoratet vil omklassifiseringen bli gjeldende fra 1.januar 2016 for alle leverandører, men 1 leverandør har allerede innført omklassifisering som er gjeldende for Hypokloritt kan dermed finnes både som gult og rødt kjemikalie i årsrapporter for Tilsatt og rapporteringspliktig natriumhypokloritt benyttes hovedsaklig som et biocid i sjøvannssystemer for å hindre begroing av biologiske organismer. Hypokloritt er et middel som forbrukes i kontakt med oksyderbart materiale og full effekt oppnås når det er restklor i utløpet. Forbruket fra dosering til utløp vil variere avhengig av hvor rene systemene er, men typisk er det anbefalt dosering på 2 mg/l og restmengde klor i utløpsstrømmen på 0,3-0,7 mg/l. For rapporteringsformål estimeres det en utslippsfaktor på 40% av tilsatt mengde på generell basis. Eventuell hypokloritt tilsatt drikkevann eller hypokloritt produsert in-situ (v/elektroklorinering) er ikke rapporteringspliktig og er ikke inkludert i denne årsrapporten. Security Classification: Open - Status: Final Page 28 of 48

29 5.3 Usikkerhet i kjemikalierapportering Basert på undersøkelser er det fremkommet at usikkerhet i kjemikalierapportering hovedsakelig kan knyttes til to faktorer usikkerhet i produktsammensetning og volumusikkerhet. Størst usikkerhet i kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet er at komponenter i enkelte tilfeller har blitt oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne presiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører og implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater og vannandelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Mengdeusikkerheten for komponentdata i HOCNF anslås til ± 10 %. Volumusikkerhet relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på transport- og lagertanker er normalt i størrelsesorden ± 3 %. 5.4 Miljøvurdering av kjemikalier Figur 5.1 viser historisk utvikling av utslipp av mengder i grønn, gul, rød og svart kategori fra 2000 til 2015 på Oseberg Sør, mens Figur 5.2 viser forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på fargekategoriene i rapporteringsåret for Oseberg Sør og Island wellserver. Forbruket av svarte kjemikalier stammer fra forbruk av svart hydraulikkvæske i lukket system samt sporstoff. Kjemikalier i lukket system er nærmere beskrevet i kapittel 5.5. Forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori har vært innenfor rammene gitt i rammetillatelsen. Det går ikke svart stoff til utslipp. Forbruk og utslipp av kjemikalier i rød miljøkategori har vært innenfor rammene gitt i rammetillatelsen. Forbruk av røde komponenter kommer både fra bore- og brønnkjemikalier, produksjonskjemikalier (emulsjonsbryter og biosid) samt sporstoff. Gjeldende fra blir biosider som inneholder hypokloritt omklassifisert fra gult til rødt. MI sine produkter, inklusiv MB-549 som benyttes på Oseberg Sør, er imildertid allerede blitt omklassifisert i NEMS i Dette medfører at produktet er rapportert med andel rødt stoff denne rapporten. Dette forbruket og utslippet er ikke dekket av eksisterende ramme i tillatelsen. Det vil imildertid bli søkt inn en oppdatering nær framtid. I og med at omklassifiseringene er gjeldende først fra , anses dette ikke som et brudd på tillatelsen. I 2015 har det ikke vært utslipp av røde bore- og brønnkjemikalier. Mengde emulsjonsbryter sluppet til sjø er redusert i forhold til 2014, på grunn av noe lavere forbruk (behovsbasert) i kombinasjon med høyere reinjeksjonsgrad av produsertvann. Utslipp av kjemikalier i gul miljøkategori har vært innenfor estimerte rammer som ligger til grunn for aktiviteten, både for produksjon og for boring og brønn. Det har vært en økning i både forbruk og utslipp av gule og grønne kjemikalier. Dette skyldes i hovedsak høyere boreaktivitet i 2015 sammenlignet med Security Classification: Open - Status: Final Page 29 of 48

30 Tonn Tonn Tonn Tonn ,4 1 0,3 0,1 0,01 0,2 0,001 0,1 0, Figur 5.1: Utslippstrender for kjemikaliene på Oseberg Sør kategorisert etter farge Gule 27 % Forbruk Røde 0,5 % Svart 0,07535 % Utslipp Gule 2 % Rød 0,1119 % Grønne 72 % Grønne 98 % Figur 5.2: Forbruk og utslipp fordelt på miljøkategori for 2015 Security Classification: Open - Status: Final Page 30 of 48

31 5.5 Forbruk av kjemikalier i lukkede systemer I 2015 er det er det brukt 5237 kg av hydraulikkvæsken Texaco Hydraulic Oil HDZ i lukkede systemer på Oseberg Sør plattformen. Nedgang i forbruket av svarte kjemikalier på Oseberg Sør skyldes at smøremidler feilaktig ble inkludert i rapporteringen i Dette er rettet opp i Fartøy for lette intervensjonsjobber, Island wellserver, har i rapporteringsåret brukt 210 kg av hydraulikkvæsken Castrol Brayco Micronic SV/B i lukket system. 5.6 Sporstoff I 2015 er det brukt vannsporstoff i rød kategori på Stjerne brønnene M-12AHT3 og M-11H, samt på Oseberg Sør brønnen F-22. Sporstoffet vil følge vannfasen i produksjonsstrømmen over tid, og følge med produsert vann til injeksjon og eventuelt sjø, dersom vanninjeksjonen er nede på Oseberg Sør. I tillegg er det injisert oljesporstoff i svart kategori på brønn F-22. Oljeløselige sporstoff følger oljefasen i produksjonsstrømmen, mens 80 % av forbrukt vannløselige sporstoff er vurdert til å bli tilbakeprodusert og går til utslipp/injeksjon over en ti-årsperiode. I denne rapporten er hele utslippet registrert på forbruksåret. Det er lagt til grunn en konservativ reinjeksjonsgrad på 80 % for andel produsert vann til injeksjon vs sjø, for rapporteringen av vannløselige sporstoff. 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i Environmental Hub (EEH) på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabell 6.1. ikke vedlagt rapporten. 6.2 Forbindelser som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige stoff i produkter i rapporteringsåret. Tabell 6.2 er dermed ikke aktuell for Oseberg Sør. Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter på Oseberg Sør er listet i tabell 6.3. Mengdene i tabell 6.3 er basert på elementanalyser av produktene og utslippsmengder av det enkelte produkt. Forbindelsene stammer fra kjemikalier innen bruksområde bore- og brønnkjemikalier. Security Classification: Open - Status: Final Page 31 of 48

32 Tabell 6.3: Stoff som står på Prioritetslisten som forurensninger i produkter [kg] Stoff/komponent A B C D E F G H K Sum Kvikksølv 0,0029 0,0029 Kadmium 0,0260 0,0260 Bly 4,1858 4,1858 Krom 2,3363 2,3363 Arsen 0,2527 0,2527 Tributyltinnforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Sum 6,804 6, Brannskum Fluorfritt brannskum, 1% RF1, ble faset inn på Oseberg Sør under revisjonsstansen i mai 2014 og erstattet det fluorholdige brannskumet 1% AFFF. Fluorfritt brannskum, 1% RF1, er faset inn på de fleste av UPN sine egenopererte installasjoner med 1% skumanlegg ved utgangen av Et nytt 3% fluorfritt brannskum ble i slutten av november 2015 testet og fullt kvalifisert for bruk på Statoils faste innretninger. Videre innfasing av dette skummet planlegges av de enkelte innretningene som har 3% skumanlegg. 3 % brannskum benyttes imidlertid ikke på Oseberg Sør. 7 Utslipp til luft 7.1 Forbrenningsprosesser Kilder for utslipp til luft relatert til forbrenningsprosesser er: Turbiner (brenngass) Fakkel Diesel motor Diesel turbin Tabell 7.1 gir en oversikt over utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på Oseberg Sør feltet. Figur 7.1 viser historisk utvikling i forbruk av brenngass, fakkelgass og diesel, mens Figur 7.2 viser historisk utvikling av utslipp av CO 2 og NO x (Figurene gjelder utslipp fra Oseberg Sør permanent installasjon). Mengde forbrukt brenngass i 2015 har økt noe sammenlignet med Dette beror på at det har vært stabil drift i 2015 med få utfall og stanser. Dette har også medført at andel fakling er mer enn halvvert i Av samme årsak er dieselforbruket redusert til en tredjedel i forhold til 2014 nivå. Security Classification: Open - Status: Final Page 32 of 48