Side 1 / 7

Transkript

1 Utslipp til sjø fra olje og gass Innholdsfortegnelse 1) Forbruk av borevæsker 2) Oljeutslipp fra olje og gass 3) Utslipp av produsert vann 4) Utslipp av kjemikalier fra olje og gass 5) Utilsiktede utslipp til sjø fra olje og gass Side 1 / 7

2 Utslipp til sjø fra olje og gass Publisert av Miljødirektoratet Olje og gassvirksomhet fører til utslipp av olje og kjemikalier. Operasjonelle utslipp gir de største samlede utslippene, men miljøeffektene kan være vanskelige å oppdage. Store akutte utslipp, som en oljeutblåsning, kan derimot føre til lett synlige og ofte dramatiske effekter på plante og dyrelivet. TILSTAND Olje- og gassvirksomheten forurenser Olje og gassvirksomheten beveger seg nå inn i viktige områder for norske fiskerier med hensyn til gyteområder, oppvekstområder og fiskefelt. På tross av strengere kontroll og innføring av ny teknologi vil den samlede forurensningen på norsk sokkel øke etter hvert som aktiviteten utvides til nye områder. Miljøeffektene kan imidlertid avta som en følge av at det tas i bruk mindre miljøfarlige stoffer. Målsetningen om nullutslipp av miljøfarlige stoffer til sjø og streng regulering av utslippene bidrar til at andelen miljøfarlige stoffer i utslippene går ned. Operatørene har lagt mye arbeid i å bytte ut kjemikalier med dårlige miljøegenskaper. Dette har resultert i at 99 prosent av kjemikaliene i rød og svart kategori er faset ut. Fram til våren 211 var det ekstra strenge krav til utslipp i Barentshavet. Dette er nå endret, og reglene er de samme som for resten av havområdene. Utslipp av produsert vann, kjemikalier og olje I 215 ble det sluppet ut 148 millioner kubikkmeter produsert vann på norsk sokkel. Kjemikalier som brukes i olje og gassvirksomheten deles inn i fire fargekategorier. Utslippene av tilsatte kjemikalier var på nesten 16 tonn i 215. Av dette utgjorde kjemikalier i grønn kategori nesten 91 prosent, gul kategori i overkant av 9 prosent, mens rød og svart kategori utgjorde henholdsvis omlag,4 og,4 prosent. Samlet utslipp av olje til sjø i 215 fra produsert vann, fortrengningsvann, drenasjevann og jetting utgjorde ca. 19 tonn. I tillegg kommer akutte utslipp av olje som i 215 var på ca. 4 tonn. KONSEKVENSER Usikkerhet om langtidseffektene Utslipp av olje og kjemikalier kan både gi akutte og langvarige effekter på livet i havet. Kunnskapen om miljøeffektene er størst når det gjelder akutte utslipp av olje og utslipp av borevæske og borekaks. Ett av problemene med å påvise langtidseffekter er de lave konsentrasjonene i utslippene av et meget høyt antall forbindelser. Sammensetningen i utslippene varierer også betydelig, ikke bare fra felt til felt, men også over tid for én og samme brønn. Miljøovervåkning har vist mulig oljepåvirkning, i form av DNA skade på hyse i Tampen området eller sei i Osebergområdet (områder i Nordsjøen med mye olje og gassvirksomhet). En slik effekt kan skyldes påvirkning fra produsert vann, gammel borekaks eller lekkasjer fra injeksjonsbrønner. Effekter ved boring med oljebasert borevæske Miljøovervåking av sjøbunnen rundt installasjonene i Nordsjøen har vist at boreutslipp har negative effekter på miljøet. Dette gjelder i første rekke utslipp av borekaks med rester av oljebasert borevæske. Blant annet endres artssammensetningen hos dyrene som lever i sjøbunnen og antallet arter avtar. Overvåkingsresultatene viser at på det verste var 3 kvadratkilometer av sjøbunnen påvirket (av høyt innhold av hydrokarboner) rundt installasjonene hvor det ble sluppet ut oljeholdig kaks. Etter at det ble innført forbud mot å slippe ut oljebasert borevæske viser overvåkingen at denne påvirkningen gradvis har avtatt. Effekter ved vannbasert borevæske Ved bruk av vannbaserte borevæsker, som i hovedsak består av leire og enkelte salter, vil den største miljøpåvirkningen være nedslamming av sjøbunnen på borestedet. Hvor stort område som vil bli berørt avhenger blant annet av dypet og strømforholdene på stedet. Resultater av miljøovervåking viser imidlertid at bortsett fra et lite område nærmest borehullet er tykkelsen på laget med borekaks tynt, og de organismene som lever på sjøbunnen etablerer seg i området igjen etter relativt kort tid. Effekter ved bore og brønnbehandlingskjemikalier De fleste av de store mengdene kjemikalier som slippes ut fra olje og gassvirksomheten anses å ha liten effekt på livet i havet. Mange av produktene som brukes består av stoffer som også finnes naturlig i sjøvannet, eller tester viser at de har egenskaper som gjør at de ikke vil gi uakseptable effekter på miljøet. De fleste bore og brønnbehandlingskjemikaliene er av denne typen. Vi vet imidlertid ikke nok om i hvilken grad kjemikalier som ikke brytes ned, eller som brytes langsomt ned, kan samles opp i organismer og næringskjeder. Vi vet heller ikke nok om kjemikalier som hver for seg er harmløse, kan gi effekter på dyre eller plantelivet når de virker sammen. Lite kunnskap om effektene av produsert vann På grunn av den raske fortynningen som skjer i vannmassene, antas de akutte effektene av produsert vann i første rekke å kunne være et problem nær installasjonene. Langtidseffektene av utslippene har vi lite kunnskap om. Det har særlig vært knyttet bekymring til utslippene av miljøfarlige stoffer som brytes sakte ned. TILTAK Ny teknologi og forskning viktig Innføring av ny teknologi vil kunne redusere den forventede utslippsøkningen fra olje og gassvirksomheten i årene framover. Den store framtidige miljøutfordringen vil være problematikken rundt langtidseffektene av produsert vann. Injeksjon av produsert vann En del felt på norsk sokkel injiserer det produserte vannet tilbake i formasjonen det produseres fra. Dermed unngås utslipp av både olje og kjemikalier som følger med det produserte vannet. Injeksjon av produsert vann kan være økonomisk lønnsomt på felt hvor produsert vann kan brukes i stedet for sjøvann til å opprettholde trykket i formasjonene. I disse tilfellene vil injeksjon av produsert vann også føre til reduserte utslipp til luft. Dette skyldes at energibehovet blir lavere enn ved injeksjon av sjøvann, som først må løftes opp på plattformen før det kan injiseres. I de tilfellene hvor produsert vann ikke kan brukes til å opprettholde trykket, kan injisering være en kostbar og energikrevende løsning som øker utslippet av CO2 på grunn av det økte energiforbruket. Separasjon av vann og olje på sjøbunnen Et tiltak som blant annet vil hindre utslipp av oljeholdig vann ble satt i verk på Troll C våren 2. Dette innebærer separasjon av vann og olje på sjøbunnen, og kalles Troll Pilot. Oljen og vannet skilles fra hverandre i en installasjon som er satt ned på bunnen. Det er bare oljen som blir hentet opp til plattformen. Det oljeholdige vannet injiseres i formasjonen. Forskningsprogram om langtidseffekter Forskningsprogrammet "Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten (PROOF)" ble satt i gang høsten 22. Sluttrapporten som er utarbeidet er et viktig bidrag for å forstå hvordan olje og gassvirksomheten påvirker havmiljøet og for å unngå vesentlige negative effekter. Programmet ble videreført som et eget delprogram, PROOFNY, under forskningsprogrammet "Havet og kysten". PROOFNY følger opp følgende problemstillinger: effekter i vannmassene spesielle forskningsoppgaver i Arktis langtidseffekter av akutte utslipp utslipp av borekaks PROOFNY arbeider også med å utvikle og prøve ut nye metoder for tidlig varsling og overvåking av langtidseffekter i vannmassene. Side 2 / 7

3 1. Forbruk av borevæsker Publisert av Miljødirektoratet På norsk sokkel brukes det mest vannbaserte borevæsker. Oljebaserte borevæsker brukes når de tekniske egenskapene til de vannbaserte borevæskene ikke er gode nok. Forbruk av borevæske Kilde: Norsk olje og gass og Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Vannbaserte borevæsker Vannbaserte borevæsker er den typen borevæske det brukes størst mengde av på norsk sokkel. De består hovedsakelig av vann og komponenter som står på OSPARs PLONOR-liste. Vannbaserte borevæsker anses å ha liten eller ingen negativ innvirkning på det marine miljøet utover nedslamming av bunnen. Operatørene må søke Miljødirektoratet om tillatelse til utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske. Oljebaserte borevæsker Oljebaserte borevæsker brukes når de tekniske egenskapene til de vannbaserte borevæskene ikke er gode nok. Dette gjelder for en stor del i de dypeste delene av brønnene, eller i teknisk krevende brønner. Det er ikke lov å slippe ut borekaks med vedheng av oljebasert borevæske på mer enn 1 g/kg tørt stoff. Når oljebasert borevæske brukes, blir derfor kaks med vedheng av oljeholdig borevæske enten injisert eller fraktet til land for behandling. Martin Linge har imidlertid gjennomført et pilotprosjekt på norsk sokkel der borekaks med rester av oljebasert borevæske er forsøkt renset til under visse oljekonsentrasjoner før utslipp til sjø. Syntetiske borevæsker Syntetiske borevæsker brukes i liten grad på norsk sokkel som et alternativ til oljebaserte borevæsker. Etter vedtak i OSPAR skal utslippene begrenses. Fra og med 25 har ingen operatører på norsk sokkel hatt tillatelse til å slippe ut kaks med vedheng av syntetiske borevæsker. Utslipp fra Lofoten og nordover I forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten fra 211 ble det gjort endringer på tidligere krav om at det ikke skal være utslipp av borekaks og borevæsker (med unntak av utslipp fra topphullet) i området. Det tillates nå utslipp av kaks i dette området. Se forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (21 211) Regulering av utslipp til sjø fra olje og gassvirksomheten i forvaltningsplanområdet skal heretter skje på samme måte som i øvrige deler av norsk kontinentalsokkel. Borevæske Væske som brukes under boringen, blant annet for å kjøle og smøre borekronen, og for å frakte utboret steinmasse ut av brønnen Syntetisk Oljebasert Vannbasert Side 3 / 7

4 2. Oljeutslipp fra olje og gass Publisert av Miljødirektoratet Utslipp av olje i forbindelse med olje- og gassproduksjon skjer ved utslipp av produsert vann, drenasjevann fra plattformene og fortrengningsvann. I tillegg kan det skje akutte oljeutslipp. Produsert vann er normalt den viktigste kilden til oljeforurensning. Oljeutslipp til sjø fra olje gassvirksomhet Fordelt på kilder Fortrengningsvann, drenasje og jetting (spyleoperasjoner) Akutte utslipp Produsert vann Produsert vann er den viktigste kilden Ved produksjon av olje og gass følger det normalt med vann opp fra reservoarene. Vannmengden fra hvert felt øker etter hvert som feltene blir eldre og reservoarene blir tømt for olje og gass. Flere av de store feltene på norsk sokkel er gamle, og her øker vannmengdene. Vannet blir enten injisert tilbake i reservoarene eller renset og sluppet ut. Oljeinnholdet i vannet som slippes ut skal være så lavt som mulig, og ikke overstige 3 mg/l. I 215 ble det sluppet ut 148 millioner kubikkmeter produsert vann på norsk sokkel, en oppgang fra 141 millioner kubikkmeter i 214. Les mer om produsert vann Drenasjevann og fortrengningsvann Utslipp av drenasjevann skjer når boredekk og andre områder hvor det kan være olje blir rengjort og spylt. Det forurensede vannet renses, og slippes ut i sjøen eller tas til land for rensing eller destruksjon. Noen av de store betongplattformene har lagerceller for olje i skaftene, eller "bena", på plattformene. Fra lagercellene lastes oljen over på skip via en lastebøye. Det varierende oljenivået i lagercellene kompenseres med sjøvann for å oppnå et konstant væskenivå. Vannet som slippes ut fra lagercellene inneholder også noe olje. Dette kalles fortrengningsvann. Nedgang i antall utilsiktede oljeutslipp I 215 var det i alt 47 utilsiktede utslipp av olje på til sammen 4 kubikkmeter fra olje og gassvirksomheten på norsk sokkel. Dette er færre enn i 214, da det var 59 akutte utslipp. Det var seks hendelser med utslipp som var over én kubikkmeter i 215. De senere år har det vært en jevn nedgang i totalt antall utslipp på norsk sokkel, mens mengdene som er sluppet ut varierer en god del. Les mer om akutte utslipp Produsert vann Om olje og gassvirksomhet: Vann som følger med oljen fra de olje og gassførende formasjonene. Fortrengningsvann Om olje og gassindustrien: Vann som brukes som ballastvann til erstatning for olje i lagerrom på skip. Side 4 / 7

5 3. Utslipp av produsert vann Publisert av Miljødirektoratet Vann som følger med oljen opp fra reservoarene kalles produsert vann. Det inneholder rester av olje og kjemikalier. Utslippene av produsert vann ligget rundt millioner kubikkmeter de siste årene. TILSTAND Redusert produksjon gir lavere utslipp Det produserte vannet kommer opp av brønnen med brønnstrømmen, blir skilt fra oljen og gassen, renset og deretter sluppet ut eller reinjisert. Det produserte vannet som slippes ut inneholder olje, kjemiske stoffer som finnes naturlig i reservoaret og kjemikalier som tilsettes under produksjonsprosessen. Innholdet og sammensetningen av produsert vann varierer både mellom feltene og på ett og samme felt over tid. Utslipp og injeksjon av produsert vann millioner m I noen år har utslippene av produsert vann til sjøen gått ned, noe som skyldes redusert produksjon på norsk sokkel. Denne utviklingen synes å snu i tråd med prognosene som viser at mengden produsert vann vil øke i årene som kommer. I 215 ble det sluppet ut ca. 148 millioner kubikkmeter produsert vann en økning på ca. 7 og 2 millioner kubikkmeter fra henholdsvis 214 og 213. Dette erfortsatt ca. 14 millioner kubikkmeter mindre enn toppåret 27. Årsaken til økningen er først og fremst at feltene blir eldre, og at det blir mer vann og mindre olje igjen i reservoarene. I tillegg injiseres det vann for å holde trykket oppe i reservoaret. Dermed følger mer vann med oljen opp fra reservoaret. Lave konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer Tungmetaller i produsert vann finnes stort sett i lave konsentrasjoner, ned mot det som kalles naturlig bakgrunnsnivå. I 215 ble det rapportert om utslipp av 2 kg kvikksølv, 244 kg bly og 61 kg krom. Konsentrasjonene av tungmetaller i produsert vann varierer, både mellom feltene og på ett og samme felt over tid. KONSEKVENSER Flere stoffer er miljøfarlige ved lave konsentrasjoner Flere av stoffene i produsert vann er miljøskadelige, selv ved lave konsentrasjoner. Dette gjelder spesielt PAH forbindelser, benzen, toluen, xylen, etylbenzen, alkylfenoler og fenoler. Overvåking av miljøet rundt plattformene har vist mulig påvirkning i form av DNA skade på hyse i Tampenområdet eller sei i Osebergområdet (områder i Nordsjøen med mye olje og gassvirksomhet). Dette kan skyldes påvirkning fra produsert vann, gammel borekaks eller borevæske, men den kan også ha andre årsaker. Det er også en annen fettsyresammensetning og kondisjon hos hysa på Tampen enn for eksempel ved Egersundbanken, som ikke er berørt av olje og gassvirksomhet. TILTAK Rensing og miljøovervåking Produsert vann blir renset før det blir sluppet ut i sjøen eller pumpet tilbake til formasjoner under havbunnen. Selv om vannet renses, slik at det holder seg godt innenfor de kravene myndighetene har satt, inneholder det små rester av olje og andre oppløste organiske forbindelser. Risikovurderinger og miljøovervåking av vannmassene rundt plattformene er prioriterte områder, og det arbeides med å finne egnede metoder for å oppdage eventuelle effekter av ulike stoffer i produsert vann. Produsert vann Om olje og gassvirksomhet: Vann som følger med oljen fra de olje og gassførende formasjonene. Injeksjon av produsert vann Utslipp av produsert vann Side 5 / 7

6 4. Utslipp av kjemikalier fra olje og gass Publisert av Miljødirektoratet Den største mengden av de kjemikaliene som brukes offshore har ingen eller svært liten miljøeffekt. Bare en mindre andel av kjemikaliene slippes ut til sjøen. Utvikling i forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier Olje- og gassvirksomhet Bruk og utslipp av kjemikalier offshore Offshore brukes kjemikalier i forbindelse med boring og brønnbehandling, i selve produksjonen og prosesseringen av brønnstrømmen om bord på plattformene, ved transport av olje og gass i rørledning til land og i forbindelse med legging og klargjøring av rørledninger. Forbruket og utslippet av kjemikalier har gått noe opp de siste årene, men økningen gjelder bare kjemikalier som antas å ha ingen, eller svært liten negativ effekt på miljøet. Kjemikaliene deles i fire kategorier Resultater av tester på biologisk nedbryting, giftighet og bioakkumulering skal som hovedregel foreligge for alle kjemikalier som brukes offshore. Det viktigste unntaket er de såkalte grønne kjemikaliene, som står på OSPARs PLONOR liste, og som er vurdert å ha ingen eller svært liten negativ miljøeffekt. Reglene for hva slags tester som skal foretas er felles for hele OSPAR området. Som nevnt skal kjemikaliene testes for potensial for bioakkumulering, biologisk nedbrytbarhet og akutt giftighet. Ut fra disse testene plasseres kjemikaliene i fire ulike fargekategorier. Kjemikalier i svart kategori Dette er stoffer som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering, eller er svært akutt giftige. I utgangspunktet er det ikke er lov å slippe ut kjemikalier i svart kategori. Tillatelse til bruk og utslipp gis dersom det er nødvendig av sikkerhetsmessige og tekniske grunner. Kjemikalier i svart kategori omfatter blant annet stoffer som står på myndighetenes prioritetsliste. I 215 ble det sluppet ut ca. 6,5 tonn i svart kategori, dette er,4 prosent av det totale kjemikalieutslippet fra olje og gassvirksomheten. Nedgangen i forhold til 214 skyldes hovedsakelig substitusjon av brannskum fra et svart til et rødt, miljømessig bedre produkt på de fleste installasjonene. Svart kategori Forbruk Injeksjon Utslipp Kjemikalier i rød kategori Dette er stoffer som brytes sakte ned i det marine miljøet, som viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Kjemikalier i rød kategori kan være miljøfarlige og skal derfor prioriteres for utskifting med mindre miljøfarlige alternativer. Tillatelse til bruk og utslipp gis kun av sikkerhetsmessige og tekniske hensyn. I 215 ble det sluppet ut 67 tonn i rød kategori. Dette er en betydelig økning fra 214, som i stor grad skyldes at natriumhypokloritt er blitt omklassifisert fra gul til rød kategori. Kravet om å rapportere natriumhypokloritt som rødt gjelder fra rapporteringsåret 216, men noen operatører har valgt til å gjøre det allerede for 215 tallene. Brannkjemikalier står ellers for en del av økningen. Utslippet utgjør,4 prosent av det totale kjemikalieutslippet fra olje og gassvirksomheten. Rød kategori Kjemikalier i gul kategori Kjemikalier i gul kategori omfatter stoffer som ut i fra iboende egenskaper ikke defineres i svart eller rød kategori og som ikke er oppført på PLONOR listen. I 215 ble det sluppet ut ca tonn i gul kategori. Dette er i overkant av 9 prosent av kjemikalieutslippet fra olje og gass. Gul kategori Kjemikalier i grønn kategori Kjemikalier i grønn kategori er kjemikalier som står på OSPARs PLONOR liste. Disse kjemikaliene vurderes å ha ingen eller svært liten negativ miljøeffekt. Kjemikalier i grønn kategori omfatter også vann som inngår i kjemikaliene. I 215 ble det sluppet ut rundt 143 tonn i grønn kategori. Dette utgjør rundt 91 prosent av kjemikalieutslippet fra olje og gass. Grønn kategori Utslippene av miljøfarlige kjemikalier har gått ned Utslippene av kjemikalier i svart og rød kategori har gått betydelig ned. Dette skyldes at oljeselskapene har skiftet ut kjemikalier i svart og rød kategori med mindre miljøfarlige kjemikalier. Prosentvis fordeling av kjemikalieutslippene fordelt på de fire kategoriene er vist i figuren under. Kjemikalier i grønn og gul kategori utgjør til sammen 99,8 prosent av de totale utslippene. Utslipp av fareklassede kjemikalier i 215 Totalt tonn Kilde: Norsk olje og gass og Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) PLONOR-listen En liste fra OSPAR over kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp. PLONOR = Pose Little Or No Risk to the Marine Environment. Grønn fargeklasse Gul fargeklasse Rød fargeklasse Svart fargeklasse Side 6 / 7

7 5. Utilsiktede utslipp til sjø fra olje og gass Publisert av Miljødirektoratet Olje og gassvirksomheten innebærer en fare for akutt forurensning. Hendelsesscenariene spenner fra full utblåsning av en brønn med tusenvis av tonn olje ut i sjøen, til mindre uhellsutslipp av olje eller kjemikalier på grunn av slangebrudd eller overfylling av tanker. Alle utilsiktede utslipp over en liter skal rapporteres til Miljødirektoratet. Utilsiktede utslipp til sjø fra olje og gass m Utilsiktede utslipp av olje I 215 var det 47 akutte utslipp av olje, mot 59 året før. Seks av utslippene i 215 var større enn en kubikkmeter, og de to største lå på 16 og 6 kubikkmeter. Totalt volum olje fra akutte utslipp var 4 kubikkmeter, mot 162 kubikkmeter i 214. De høye oljeutslippene i 27 skyldtes et oljeutslipp på Statfjordfeltet i desember og lekkasjer av masser i forbindelse med injeksjon av oljeholdig kaks på Visundfeltet. Utilsiktede utslipp av kjemikalier og borevæsker I 215 var det i alt 173 akutte utslipp av kjemikalier. Det totale volumet som ble sluppet ut var 158 kubikkmeter mot 759 kubikkmeter i 214. Elleve av utslippene i 215 var over 1 kubikkmeter. Det største var utslipp av 599 kubikkmeter kjemikalier fra et felt i Nordsjøen. Den store utslippstoppen i 29 skyldtes en lekkasje av slurryfisert kaks fra en injeksjonsbrønn på feltet Veslefrikk. Dette utslippet utgjorde hele 97 prosent av det totale volumet det året. Ut fra en antagelse om at alt som var injisert i den aktuelle brønnen kunne ha lekket ut, ble utslippsmengden beregnet til kubikkmeter kjemikalier. Utlekkingen hadde sannsynligvis pågått siden 1997, men hele utslippsvolumet er angitt for 29. Dette er i henhold til vanlig praksis for akutte utslipp. Hovedårsaken til de store utslippene i 21 var en lekkasje fra en injeksjonsbrønn for kaks på Osebergfeltet. Sannsynligvis hadde utslippet pågått primært i 28 og 29, men ble oppdaget og rapportert i 21. Olje Kjemikalier Akutte utslipp > Akutt forurensning defineres som ikke planlagt forurensning av betydning, som inntrer plutselig og som det ikke er gitt tillatelse til. Miljøkonsekvensene av akutt forurensning vil avhenge av hva slags utslipp det er snakk om, utslippsmengder og hvor utslippet skjer. Side 7 / 7