Petroleumsvirksomhetens arbeid med nullutslipp

Transkript

1 Klima- og forurensningsdirektoratets vurdering av måloppnåelse for nullutslippsarbeidet april 2010 Petroleumsvirksomhetens arbeid med nullutslipp TA

2 Forord Regjerningen har gjennom St. melding Nr. 26 ( ) varslet at den vil vurdere måloppnåelsen og behovet for ytterligere tiltak for å sikre at nullutslippsmålet nås for olje og naturlig forekommende stoffer i produsert vann fra petroleumsvirksomheten offshore. Klima- og forurensningsdirektoratet har i denne rapporten vurdert måloppnåelsen i nullutslippsarbeidet og gitt videre anbefalinger. Utslippstallene fra petroleumsvirksomheten i 2008 og nye feltvise tilbakemeldinger fra operatørene er brukt til rapporteringen. 2

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Sammendrag Innledning Bakgrunn og mål for nullutslippsarbeidet Tidligere nullutslippsevalueringer Status for utslipp Utslipp av tilsatte kjemikalier Utslipp av olje og naturlig forekommende stoffer Utslipp av stoff på prioritetslisten sammenlignet med nasjonale utslipp Utslipp av borekaks og vannbaserte borevæsker Status for miljørisiko uttrykt ved EIF Implementering av tiltak status og utfordringer Kjemikalier Håndtering av produsert vann Reduksjon av vannproduksjon Injeksjon av produsert vann Rensing av produsert vann Borekaks og vannbaserte borevæsker Miljøeffekter av dagens utslipp til sjø Vannsøyle Sediment Vurdering av måloppnåelse Tidligere vurderinger Kjemikalier Olje og naturlig forekommende stoffer Borekaks Konklusjoner og anbefalinger for videre arbeid Kjemikalier Produsert vann Borekaks Referanser Vedlegg Nullutslippsmål Produsertvann status

4 Sammendrag Målet for miljøfarlige tilsatte kjemikalier har i flere år blitt ansett som oppfylt. Av sikkerhetsmessige og tekniske hensyn vil det fortsatt være noe utslipp av miljøfarlige stoffer til sjø også i årene som kommer. Reduksjonene i utslipp av olje og naturlige forekommende stoffer med produsert vann har vært mindre enn forventet. OSPARs mål om reduksjon i utslipp av olje på 15 % er imidlertid nådd. For PAH har det ikke vært noen endring av betydning i forhold til rapporterte tall i Utslippsreduksjonen av alkylfenoler har vært i tråd med målsetningen om stans eller minimering av utslipp. Utslippene av tungmetaller fra petroleumsvirksomheten er lave sammenlignet med de totale nasjonale utslippene. Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt anbefalinger til videre arbeid med nullutslipp. Regjeringen har gjennom St. meld. Nr. 26 ( ) varslet at den ville vurdere måloppnåelse og behovet for ytterligere tiltak for å sikre at nullutslippsmålet nås for olje- og naturlig forekommende stoffer i produsert vann fra petroleumsvirksomheten offshore. Nullutslippsmålet for petroleumsvirksomheten ble etablert i St.meld.nr.58 ( ) om Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Målet er senere presisert og spesifisert i en rekke Stortingsmeldinger. Nullutslippsmålet innebærer at alle nye, selvstendige feltutbygginger skal ha nullutslipp fra første dag, og at eksisterende felt skal ha implementert tiltak for å nå målet innen utløpet av Nullutslippsmålet er et føre-var-mål som skal bidra til at utslipp til sjø av olje og miljøfarlige stoffer ikke medfører helse- eller miljøskade eller til økninger i bakgrunnsnivået over tid. De viktigste prinsippene som ble etablert i Stortingsmeldingene er at alle nye, selvstendige feltutbygginger skal møte nullutslippsmålet fra første dag, og at eksisterende felt skulle ha implementert tiltak for å nå målet innen utløpet av For Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er det etablert strengere krav til petroleumsvirksomhet enn for sokkelen for øvrig. Her skal det normalt ikke slippes ut produsert vann, borevæske eller borekaks. For å møte nullutslippsmålet ble det etablert et samarbeid mellom Klima- og forurensningsdirektoratet, Oljedirektoratet (OD), og oljeindustrien for å konkretisere målsetningen og diskutere muligheter. Målet omfattet blant annet at det ikke skulle være utslipp av miljøfarlige tilsatte stoffer, at utslippene av naturlig forekommende miljøfarlige stoffer skulle minimeres og at utslipp av stoff som kan føre til miljøskade skulle unngås eller minimeres. I 2003 ble det utarbeidet en rapport med status og anbefalinger av tiltak for å møte målet. Status og fremdrift i arbeidet er synliggjort i jevnlig rapporteringer fra industrien til Klima- og forurensningsdirektoratet og i rapporteringer av status fra Klima- og forurensningsdirektoratet til Miljøverndepartementet. Status for nullutslippsarbeidet ble evaluert i 2003, 2005 og Allerede i 2005 vurderte Klima- og forurensningsdirektoratet nullutslippsmålet for tilsatte miljøfarlige kjemikalier som nådd. I 2006 ble det rapportert at det på grunn av økende vannproduksjon ikke var registrert reduksjoner i utslipp av olje og naturlig forekommende stoffer i produsert vann på norsk sokkel, selv om flere felt hadde implementert tiltak. På flere felt var det forsinkelser i 4

5 implementering av tiltak på grunn av endringer i planer og fordi arbeidet var mer tidkrevende enn forutsatt. Forsinkelsene medførte at måloppnåelsen tidligst kunne rapporteres i Miljøverndepartementet i samarbeid med Olje- og energidepartementet ga i brev av 29.januar 2008 Klima og forurensningsdirektoratet og Oljedirektoratet i oppdrag å utrede et grunnlag for å vurdere behovet for nye krav til utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen og Norskehavet, tilsvarende de kravene som blir stilt i Barentshavet. Det ble da gjort en vurdering av kostnader og nytte for miljø og samfunn av å stille krav om injeksjon/reinjeksjon av produsert vann, null utslipp av borevæske og -kaks og å inkludere radioaktivitet i nullutslippsmålet. Vurderingen som ble gjort av Klima og forurensningsdirektoratet, Statens Strålevern og Oljedirektoratet i 2008 var at radioaktivitet bør inkluderes i nullutslippsmålet, at det ikke bør innføres generelle krav til null utslipp av produsert vann og borekaks og borevæske på norsk sokkel og at det på Troll B og C, som representerer omkring 40 % av utslippene av radioaktivitet offshore, bør gjøres nye vurderinger av injeksjon av produsert vann. For nye og gamle felt bør det gjøres transparente samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsvurderinger som også omfatter helhetlige miljøvurderinger av tiltak for å hindre utslipp offshore av produsert vann og/eller borekaks og borevæsker. Basert på innrapporterte utslippstall for 2008 og nye tilbakemeldinger på status i nullutslippsarbeidet fra operatørene i 2009 har Klima- og forurensningsdirektoratet vurdert måloppnåelsen for nullutslippsarbeidet og behovet for videre arbeid. Tilsatte kjemikalier Samtlige felt på norsk sokkel har hatt høy fokus på substitusjon av kjemikalier og det er oppnådd gode resultater. Utslippene av tilsatte miljøfarlige kjemikalier (kjemikalier i rød og svart kategori) er redusert med over 99,5 % i perioden 1997 til Utslippet i 2008 var i hovedsak kjemikalier som brukes i forbindelse med CO 2 -fjerning, biosider og hydraulikkvæske. Målet for miljøfarlige tilsatte kjemikalier har derfor i flere år blitt ansett som oppfylt. Av sikkerhetsmessige og tekniske hensyn vil det fortsatt være noe utslipp av miljøfarlige stoffer til sjø også i årene som kommer. Arbeidet med substitusjon vil derfor fortsette å bli ivaretatt gjennom vår normale saksbehandling. I tillegg til videre arbeid med å substituere de resterende miljøfarlige kjemikaliene vil det være fokus på å følge opp kjemikalier i gul kategori, og da spesielt kjemikalier som akkurat passerer testgrensene for. Det er innført krav om å vurdere nedbrytingsprodukter av kjemikalier med moderat nedbrytbarhet (gul kategori), samt krav om at det skal utarbeides substitusjonsplaner for slike kjemikalier. Selv om regelverket som regulerer bruk og utslipp av kjemikalier er godt vil det bli arbeidet for å redusere muligheter for å utnytte eventuelle smutthull i kravene. Blant annet vil tilsynet med kjemikalier i gul kategori bli styrket (ref. vårt brev til Miljøverndepartementet datert ). Uavhengig av nullutslippsarbeid og krav til å substituere miljøfarlige kjemikalier er det viktig at det ved valg av kjemikalier foretas helhetlige miljøvurderinger. Dette er og vil bli signalisert til både operatører og leverandører. 5

6 Olje og naturlig forekommende stoffer Reduksjonene i utslipp av olje og naturlige forekommende stoffer med produsert vann har vært mindre enn forventet. For å nå målet om å stanse eller minimere utslipp av olje som kan gi miljøskade, satte industrien sammen med oljedirektoratet og Klima og forurensningsdirektoratet i 2003 et mål om å redusere utslipp av olje med produsert vann med 45 % fra 2002 til På grunn av usikkerhet knyttet til forholdet mellom ny og gammel analysemetode for olje kan ikke reell reduksjon kvantifiseres eksakt, men anslås å være mellom 0-30 % per installasjon, mens totalt ble oljeutslipp redusert med 18 % (OSPARs mål nådd). Uten tiltak var oljeutslippet forventet å øke med 60 % på grunn av økte vannmengder. For PAH har det ikke vært noen endring av betydning i forhold til rapporterte tall i Utslippsreduksjonen av alkylfenoler har vært i tråd med målsetningen om stans eller minimering av utslipp. Utslippene av tungmetaller fra petroleumsvirksomheten er lave. Det har vært en betydelig reduksjon av risiko for miljøskade fra produsert vann på norsk sokkel siden Environmental Impact Factor (EIF) har vært brukt i nullutslippsarbeidet, for å beregne risikoen for miljøskade et utslipp med produsert vann kan ha. Reduksjonen i EIF har imidlertid vært mindre enn det som var forventet i Statfjord, Gullfaks og Ekofisk gir det høyeste bidraget til miljørisiko med henholdsvis 46 %, 16 % og 11 % av total EIF fra produsert vann. Korrosjonshemmere og H 2 S-fjerner utgjør størst bidrag til miljørisiko uttrykt ved EIF. Det er grunn til fortsatt å ha fokus på utslippene av produsert vann, stille strenge krav til utslippene og arbeide videre for ytterligere reduksjon fordi utslippsreduksjonen av olje og naturlig forekommende stoffer har vært mindre enn forventet og mengdene produsert vann vil øke betydelig i årene fremover. Det er også kunnskapsmangler i forhold til miljøeffekter på lang sikt. Utslipp av tungmetaller og radioaktive stoffer reduseres per i dag ikke ved rensemetoder. Eneste mulighet for å redusere utslippene er å hindre/redusere vannproduksjonen eller injisere vannet tilbake til grunnen. Utslipp av stoff på prioritetslisten på norsk sokkel fra oljeindustrien utgjør lite i forhold til de nasjonale utslippene. Ingen av stoffene utgjør mer enn 4 % av de nasjonale utslippene av helse og miljøfarlige stoffer. Vannsøyleovervåkning har blitt gjennomført siden Det er foreløpig ikke påvist noen langvarig miljøeffekt av utslippene av produsert vann. Overvåkingen har imidlertid avdekket responser som kan tolkes som moderate negative effekter hos torsk og blåskjell plassert nær utslippskilden til produsert vann. Stor fortynningseffekt offshore gjør det vanskelig å se effekter av produsert vann i villfisk og metoder for vannsøyleovervåkingen er fortsatt under utvikling. Den miljømessig beste løsningen for å minimere utslipp av olje og kjemikalier med produsert vann er å unngå eller redusere vannproduksjonen. For gamle felt er dette kostnadskrevende og teknisk vanskelig sammenlignet med nye felt. 6

7 Nye virkemidler for utslipp av produsert vann til sjø fra petroleumssektoren må ses i et helhetlig perspektiv der både luftutslipp, avfall, sikkerhetsaspekter og kostnader vurderes opp mot miljøgevinsten for det marine miljø. Klimautfordringer og de betydelige utslippene til luft fra norsk sokkel bør tillegges stor vekt når eventuelle nye tiltak vurderes. Injeksjon for deponering vil medføre økte utslipp til luft på grunn av økt energiforbruk. Foreksempel vil utslippene av CO 2 på Statfjordfeltet øke med 10 % per år ved injeksjon av produsert vann. Av renseteknologier er det EPCON og CTour som er de mest brukte på sokkelen. Klima- og forurensningsdirektoratet er gjennom leverandører gjort kjent med at nye teknologier for rensing av produsert vann er under utvikling. Det kan likevel ikke forventes at det i nær fremtid vil kunne installeres renseteknologier med betydelig høyere effekt enn dagens, men dette vil kunne være en mulighet på noe lengre sikt. Optimalisering av dagens teknologier, gjennom bedre kunnskap og rutiner kan gi forbedringer i effektivitet. Klima- og forurensningsdirektoratets vurderinger: Det bør ikke innføres et generelt krav om injeksjon og det bør heller ikke stilles krav om injeksjon av produsert vann på de store vannprodusentene Statfjord og Gullfaks. Dette begrunnes med høye kostnader, betydelige økte klimagassutslipp, relativt små utslipp av miljøgifter og så langt ingen påvisbare miljøeffekter. På Troll B og C, som representerer omkring 40 % av utslippene av radioaktivitet offshore og hvor økningen i klimagassutslipp ved injeksjon er relativt lav, vil Klima- og forurensningsdirektoratet pålegge operatøren å utrede mulighet for injeksjon av produsert vann. Dette anbefales gjort i samarbeid med Statens Strålevern. For nye felt bør det gjøres transparente samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsvurderinger som også omfatter helhetlige miljøvurderinger av tiltak for å hindre utslipp av produsert vann. Basert på kunnskapsmangler i forholdet til miljøeffekter på lang sikt, økende vannmengder i årene fremover må det være fortsatt fokus på å redusere utslippene. I dialog med operatørene vil Klima og forurensningsdirektoratet vurdere: o effekten av eksisterende renseutstyr med sikte på forbedringer, o forslag til nye metoder og teknikker som kan testes ut og eventuelt implementeres, Vurdere kravstilling i forskrifter og feltvise tillatelser med sikte på å oppnå utslippsreduksjoner. Dersom det ikke oppnås utslippsreduksjoner fremover eller det fremkommer ny kunnskap om miljøeffekter må nye og strengere krav vurderes. Borekaks Havbunnen rundt de norske petroleumsinstallasjonene er godt undersøkt. Operatørene har etter krav fra myndighetene overvåket kjemisk innhold og biodiversitet i sedimentene siden tidlig på 1980-tallet. Det er ikke observert noen effekt på bunnfaunaen rundt nye felt på grunn 7

8 av utslipp av vannbasert borekaks. Det er ikke kommet ny informasjon om miljøeffekter av borekaks og borevæsker siden rapporteringen av nullutslippsarbeidet i 2008 og vurderingene og anbefalingene som ble gjort den gang videreføres. For utslipp av borekaks og borevæsker ble det i 2008 anbefalt at: Det ikke bør innføres et generelt krav til null utslipp av borekaks og borevæske i Nordsjøen og Norskehavet. Det for nye og gamle felt bør gjøres transparente samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsvurderinger som også omfatter helhetlige miljøvurderinger av tiltak for å hindre utslipp offshore av borekaks og borevæsker. Det i spesielle områder med forekomster av sårbar bunnfauna eller hvor fisk gyter på bunnen bør benyttes teknologi for å håndtere kaks og borevæske på en måte som fører til mindre nedslamming enn utslipp direkte fra riggen. Ved utslipp av borekaks med oljevedheng mindre enn 1 vekt % er det viktig å gjøre grundig undersøkelser av mulige effekter før et eventuelt utslipp av renset kaks med oljebasert vedheng kan vurderes tillatt sluppet ut. Ved injeksjon av borekaks er det behov for grundigere kartlegging av hvilke geologiske formasjoner som kan benyttes og hvilke kriterier som skal ligge til grunn for valg av disse. 8

9 1. Innledning Regjeringen, gjennom St. meld. Nr. 26 ( ), varslet at den i 2009 ville vurdere måloppnåelse og behovet for ytterligere tiltak for å sikre at nullutslippsmålet nås for olje- og naturlig forekommende stoffer i produsert vann fra petroleumsvirksomheten offshore. Videre varslet Regjeringen at den ville prioritere substitusjon høyt for å sikre full utfasing av resterende tilsatte kjemikalier innen svart og rød kategori. Klima- og forurensningsdirektoratet har i denne rapporten vurdert måloppnåelsen for nullutslippsarbeidet og gitt videre anbefalinger. 1.1 Bakgrunn og mål for nullutslippsarbeidet Nullutslippsmålet Nullutslippsmålet for olje og miljøfarlige stoffer til sjø fra petroleumsvirksomheten ble etablert i St.meld.nr.58 ( ) om Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Målet ble utdypet i St.meld.nr.25 ( ) og er senere presisert og spesifisert i en rekke Stortingsmeldinger, sist i St.meld.nr. 26 ( ). Nullutslippsmålet er ikke et absolutt mål og de viktigste prinsippene som ble etablert i Stortingsmeldingene er at alle nye, selvstendige feltutbygginger skal ha nullutslipp fra første dag, og at eksisterende felt skal ha implementert tiltak for å nå målet innen utløpet av Nullutslippsmålet er et føre var-mål som ble etablert på et tidspunkt da utslippene av olje og kjemiske stoffer til sjø fra petroleumsvirksomheten økte sterkt, og flere fagmyndigheter og forskningsinstitusjoner advarte mot mulige effekter på livet i havet. I St.meld.nr.38 ( ) Om petroleumsvirksomheten ble det for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten etablert strengere krav til petroleumsvirksomhet enn for sokkelen for øvrig. Nullutslippsmål for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø slik de er spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 ( ): Miljøfarlige stoffer: Ingen utslipp, eller minimering av utslipp, av naturlig forekommende miljøgifter omfattet av resultatmål 1 for helse- og miljøfarlige kjemikalier Ingen utslipp av tilsatte kjemikalier innen svart 1) kategori (i utgangspunktet forbudt å bruke og slippe ut) og rød 2) kategori (høyt prioritert for utfasing ved substitusjon). Andre kjemiske stoffer: Ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan føre til miljøskade av: Olje (komponenter som ikke er miljøfarlige) Stoffer innen gul og grønn kategori Borekaks Andre stoffer som kan føre til miljøskade. Særskilte forutsetninger for petroleumsvirksomhet i Barentshavet: For utslipp til sjø under normal drift gjelder: Ingen utslipp av borekaks og borevæske. Borekaks fra topphull kan normalt slippes ut, under forutsetning av at utslippet ikke inneholder stoffer med uakseptable 9

10 miljøegenskaper og bare i områder hvor potensialet for skade på sårbare miljøkomponenter vurderes som lavt Ingen utslipp av produsert vann. Maksimalt fem prosent av det produserte vannet kan ved driftsavvik slippes ut etter rensing. Ingen utslipp til sjø fra brønntesting. 1) Kjemikalier i svart kategori omfatter blant annet stoffer som står på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste. 2) Kjemikalier i rød kategori kan være miljøfarlige og skal derfor prioriteres for utskifting med mindre miljøfarlige alternativer. OSPAR-mål for reduksjon av utslipp med produsert vann OSPAR (Oslo-Pariskonvensjonen om havmiljø) Recommendation 2001/1 omhandler håndtering og utslipp av produsert vann. De målsetningene som er tallfestet er at totale utslipp av olje med produsert vann i 2006 skal være redusert med minst 15 % sammenlignet med utslippene i 2000, og at myndighetene skal kreve at oljeinnholdet i vannet ikke skal overstige 30 mg/l fra og med I tillegg beskrives generelle krav om at utslippene skal reduseres mest mulig, at det skal gjøres helhetlige vurderinger, og at arbeidet med utslippsreduksjonene skal prioritere de mest miljøskadelige komponentene i produsert vann. Vedtaket fra OSPAR tar ikke hensyn til endring i aktivitet. I tråd med OSPARs strategiske mål om å stanse utslipp av miljøfarlige stoffer innen 2020, har OSPAR vedtatt et mål om stans i utslipp av tilsatte offshorekjemikalier som er på OSPARs prioritetsliste innen 1. januar 2010 (OSPAR Recommendation 2005/2). Norge har gjennom arbeidet i OSPAR også forpliktet seg til å forhindre radioaktiv forurensning av havet gjennom gradvise og vesentlige reduksjoner av utslipp. Det langsiktige målet er at naturlig forekommende radioaktive stoffer i miljøet skal være nær bakgrunnsnivået. Radioaktivitet er ikke vurdert i denne rapporten fordi det ikke var med i den opprinnelige nullutslippsmålsetningen. Generasjonsmålet Generasjonsmålet innebærer at utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal stanses innen Noen miljøgifter er det likevel ikke mulig å stanse utslippene av helt, fordi de kan dannes utilsiktet i ulike prosesser, slik som PAH og dioksiner. Målet er da å stanse utslippene så langt som mulig. Tidligere har ikke regjeringen konkretisert hvilke stoffer som omfattes av generasjonsmålet. Nå legges det til grunn at det er de samme miljøgiftene som er oppført på prioritetslisten. Et første skritt på veien mot å nå målet i 2020 er å nå utslippsmålet for prioriterte miljøgifter, der det er mål om stans eller vesentlige reduksjon i utslippene senest innen Operasjonelle målsetninger For å møte nullutslippsmålet ble det etablert et samarbeid mellom Klima- og forurensningsdirektoratet, Oljedirektoratet (OD), og oljeindustrien for å konkretisere målsetningen, diskutere muligheter og sørge for iverksetting av nødvendige tiltak. Senere ble også fiskerimyndighetene invitert med i arbeidet. I 2003 ble det utarbeidet en rapport med status og anbefalinger av tiltak for å møte målene. Rapporten beskriver hvordan de politiske og rettslige rammene som arbeidet med nullutslipp baseres på, kan operasjonaliseres. Det ble lagt vekt på at nullutslippsmålet skulle nås innenfor akseptable rammer med hensyn til miljørisiko, sikkerhet, teknologi, feltspesifikke forhold og 10

11 økonomiske betingelser. Kjemikaliesubstitusjon, vanninjeksjon og rensing av produsert vann er hovedtiltakene som ble vurdert. Siden forutsetningene varierer har alle felt på sokkelen etablert egne tiltaksplaner. Status og fremdrift i arbeidet er synliggjort i operatørenes nullutslippsrapporteringer til Klima- og forurensningsdirektoratet. I henhold til prognosene i 2003 ville mengden produsert vann øke med omlag 30 % fra 2002 til Forventede reduksjoner i utslipp og miljørisiko, dersom alle tiltak som var planlagte i 2003 ble implementert, er oppsummert under. Utslippene av de mest miljøfarlige kjemikaliene (svart kategori) ville bli redusert med 90 % fra 2002 til Utslipp av andre miljøfarlige kjemikalier (rød kategori) ville bli redusert med 85 % i samme periode. Dette tilsvarer utslipp av 3000 kg svart stoff og kg rødt stoff i Mengde dispergert olje som blir sluppet ut med det produserte vannet ville reduseres med 45 % (1157 tonn) fra 2002 til Uten tiltak ville utslippene økt med 60 % (1543 tonn) i samme periode. Utslippene av PAH og oktyl- og nonylfenoler ville bli redusert med om lag 30 % fra 2002 til Restutslippene ville i henhold til operatørenes prognoser være 2,2 tonn PAH, 7,3 tonn tungmetaller (bly og kobber) og 110 kg oktyl- og nonylfenoler i BTEX, som i liten grad fjernes i renseprosesser og også øker ved bruk av CTourteknologien, ville øke fra 2002 til 2006 på grunn av den økte vannproduksjonen. Utslippet av BTEX i 2006 vil være 1600 tonn (1850 tonn uten tiltak). Selskapene har utviklet et modellverktøy for å vurdere risikoen for miljøskade ved utslipp av produsert vann (DREAM/EIF). Verktøyet benyttes ved vurdering av tiltak som kan redusere miljørisikoen, ved å beregne risikoen for alle stoffer i det produserte vannet, både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende stoffer. Ved iverksettelse av alle tiltak og med bakgrunn i denne modellen ville den samlede risikoen for at utslippene skal føre til miljøskade (EIF) reduseres med om lag 80 % fra 2002 til utgangen av Tidligere nullutslippsevalueringer Status for nullutslippsarbeidet ble evaluert i 2003, 2005 og 2006 (Klif ref: 2002/885, , og ) Allerede i 2003 var industrien kommet langt med utfasing av kjemikalier i rød og svart kategori. Det var etablert et godt samarbeid mellom myndighetene og selskapene og dersom selskapene implementerte de tiltak som var planlagt, ville utslippene bli ytterligere redusert på alle områder innen utløpet av Basert på konkrete og forpliktende fremdriftsplaner for nullutslippsarbeidet skulle det vurderes hvilke andre virkemidler som eventuelt skulle tas i bruk for å sikre at målet ble nådd. I 2005 vurderte Klima- og forurensningsdirektoratet nullutslippsmålet for tilsatte miljøfarlige kjemikalier som nådd. Utslippene av naturlig forekommende miljøfarlige stoffer og stoffer som er forurensning i borekjemikalier (tungmetaller) var også redusert. Totalt utgjorde petroleumsvirksomhetens utslipp av miljøgifter på Prioritetslisten mindre enn 3 % av de nasjonale utslippene i

12 I 2006 ble det rapportert at det på grunn av økende vannproduksjon ikke var registrert reduksjoner i utslipp av olje og naturlig forekommende stoffer i produsert vann på norsk sokkel, selv om flere felt hadde implementert tiltak. På flere felt var det forsinkelser i implementering av tiltak på grunn av endringer i planer og fordi arbeidet var mer tidkrevende enn forutsatt. Forsinkelsene skyldes blant annet større teknologiske utfordringer enn forutsatt og behov for mer omfattende tilpasning og testing av utstyret. Utslippsreduksjonene ble dermed mindre enn forventet. Ifølge operatørene ville tiltakene i hovedsak være implementert innen utgangen av 2006 og forventet derfor full effekt av tiltakene fra Dersom alle tiltak hadde blitt implementert innen utgangen av 2005, kunne effekten av dem blitt vurdert når utslippstallene for 2006 ble rapportert, det vil si våren Siden flere tiltak var forsinket, kunne måloppnåelsen tidligst rapporteres for I rapporten for 2006 ble det konkludert med at den store gjenstående utfordringen var utslippene av olje og naturlig forekommende, miljøfarlige stoffer med produsert vann, særlig fra de eldre, store feltene. Dersom det skulle vurderes nye, generelle mål og tiltak, burde disse primært settes inn for å redusere utslippene av produsert vann. For eksisterende felt anbefalte Klima og forurensningsdirektoratet at selskapene først skulle demonstrere hvor langt de kunne nå med optimalisering av de implementerte tiltakene. Dersom dette ikke var tilstrekkelig for å nå målsetningen, burde selskapene vurdere ytterligere tiltak. Som grunnlag for tiltak for nye felt, og eventuelle ytterligere tiltak på gamle felt, måtte det imidlertid foretas transparente, helhetlige vurderinger, hvor både effekten på andre utslipp (for eksempel til luft), sikkerhet, teknologi og kost/nytte utredes. I 2006 var det et fåtall av de eksisterende feltene og da spesielt Gullfaks, Statfjord og Troll B og C som bidro med 77 % av de totale utslippene av produsert vann og 54 % av utslippet av dispergert olje. Disse feltene hadde eller var i ferd med å installere renseteknologier. For å redusere utslippene med produsert vann fra eksisterende utbygginger ytterligere og i et betydelig omfang måtte de samme store feltene iverksette nye tiltak (injeksjon eller vannavstengningstiltak). Dette er tiltak som allerede var vurdert og forkastet ut fra de kost- /nyttevurderinger som var foretatt med utgangspunkt i dagens kunnskap. Klima og forurensningsdirektoratet konkluderte med at krav om ytterligere tiltak for disse feltene ville bli svært kostnadskrevende sett i forhold til miljøeffekten. Da det allerede var gjort store investeringene i rensetiltak på disse feltene ville myndighetene fremstå uforutsigbare dersom ytterligere tiltak ble pålagt. Miljøverndepartementet i samarbeid med Olje- og energidepartementet ga i brev av 29.januar 2008 Klima og forurensningsdirektoratet, Oljedirektoratet og Statens Strålevern i oppdrag å utrede et grunnlag for å vurdere behovet for nye krav til utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen og Norskehavet. Det ble blant annet foretatt en vurdering av kostnader og nytte for miljø og samfunn av å stille krav om injeksjon/reinjeksjon av produsert vann og inkludere radioaktivitet i nullutslippsmålet. I 2008 var vurderingen at tiltakene som allerede er gjennomført har ført til betydelige utslippsreduksjoner. Utslippene av tilsatte miljøfarlige kjemikalier ble redusert med over 99 % i perioden 1997 til 2007, og nullutslippsmålet ble fortsatt ansett som oppnådd for tilsatte kjemikalier. Det ble anbefalt fortsatt sterk fokus på substitusjon for å bidra til at også de resterende miljøfarlige kjemikaliene blir byttet ut. Vurderingen var at målet for utslipp av olje og naturlige forekommende stoffer med produsert vann ikke var nådd i samme grad som for tilsatte kjemikalier. Dette skyldes at vannproduksjonen hadde økt betydelig i denne perioden 12

13 og at de planlagte tiltakene på flere felt av ulike årsaker ikke har blitt gjennomført eller blitt sterkt forsinket. Endelig vurdering av måloppnåelse kunne derfor tidligst gjøres i Konklusjonene fra arbeidet i 2008 var blant annet at radioaktivitet inkluderes i nullutslippsmålet, at det ikke bør innføres generelle krav til null utslipp av produsert vann og borekaks og borevæske på norsk sokkel og at det på Troll B og C, som representerer omkring 40 % av utslippene av radioaktivitet offshore, bør gjøres nye vurderinger av injeksjon av produsert vann. Det bør for nye og gamle felt gjøres transparente samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsvurderinger som også omfatter helhetlige miljøvurderinger av tiltak for å hindre utslipp offshore av produsert vann og/eller borekaks og borevæsker. 13

14 2. Status for utslipp 2.1 Utslipp av tilsatte kjemikalier Samtlige felt på norsk sokkel har hatt høy fokus på substitusjon av kjemikalier og det er oppnådd gode resultater. Nullutslippsmålet for miljøfarlige tilsatte kjemikalier har derfor i flere år blitt ansett som oppfylt. Utslippene av tilsatte miljøfarlige kjemikalier (kjemikalier i rød og svart kategori) er redusert med over 99,5 % i perioden 1997 til 2008 (fra 4160 tonn i 1997 til 17,5 tonn i 2008). Utslippet i 2007 var 24 tonn. Utslippet i 2008 var i hovedsak kjemikalier som brukes i forbindelse med CO 2 -fjerning (6 tonn), biosider (2,8 tonn) og hydraulikkvæske (2,6 tonn). I 2008 var det totale forbruket av kjemikalier offshore på tonn, hvorav tonn ble sluppet til sjø. Det meste av kjemikaliene som slippes til sjø er knyttet til borevirksomheten, og i 2008 utgjorde disse utslippene 72 % av de totale utslippene. Det var en jevn nedgang i utslipp av kjemikalier innen dette bruksområdet frem til Antall brønner som ble boret gikk ned i samme tidsrom, men nedgangen i utslipp av kjemikalier var betydelig større enn reduksjonen i antall brønner skulle tilsi. I 2007 og 2008 økte imidlertid utslippene. I 2008 ble det boret 36 undersøkelsesbrønner. Det er det høyeste antallet på ett år på norsk sokkel. Alle kjemikalier som planlegges brukt i petroleumsvirksomheten skal testes med hensyn til iboende egenskaper som bionedbrytbarhet, bioakkumulering og akutt giftighet. I henhold til reglene for dette i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten deles kjemikaliene inn i fire kategorier, svart, rød, gul og grønn. Kjemikaliene i svart kategori er de mest miljøfarlige og kjemikalier i rød kategori er slike som skal prioriteres spesielt for substitusjon. Kjemikaliene i grønn kategori er de som står på OSPARs PLONOR-liste (OSPAR list of substances / preparations used and discharged offshore which are considered to Pose Little or No Risk to the Environment). Modne felt med økt vannproduksjon har generelt sett behov for mer kjemikalier. Figur viser utviklingen i utslipp av kjemikalier i de forskjellige fargekategoriene i perioden De mest miljøfarlige kjemikaliene benyttes i forbindelse med produksjon av olje og gass. I 2003 ble det basert på operatørenes nullutslippsplaner beregnet at utslippene av de mest miljøfarlige kjemikaliene (svart kategori) ville bli redusert med om lag 90 % fra 2002 til 2006, fra et nivå som allerede vurderes som lavt (0,1 % av total mengde tilsatte kjemikalier som slippes ut). Utslipp av andre miljøfarlige kjemikalier (rød kategori) ville bli redusert med over 85 % i samme periode. 14

15 Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Figur Fordeling i utslipp av kjemikalier i perioden , fordelt på fargekategori. Som følge av et målrettet arbeid med substitusjon av kjemikalier i svart og rød kategori har disse utslippene avtatt betydelig de siste årene. I 2008 var utslipp av svarte stoffer 2450 kg, dette er en reduksjon på 93 % i forhold til Utslippene i 2007 var imidlertid lavere enn i 2008, 1069 kg. De økte utslippene i 2008 skyldes biosid og hydraulikkvæsker. Økning av svart stoff i biosid skyldes et stoff som ble omklassifisert fra gul til svart pga mulig reproduksjonsskadelig effekt. Resten av økningen i utslipp av svarte komponenter i 2008 skyldes i all hovedsak utslipp av subsea hydraulikkolje fra Trollfeltet. Hydraulikkoljen inneholder Di-2 ethylhexyl phthalate som står på prioriteringslista. Troll hadde en økning i utslipp av hydraulikkolje sammenlignet med 2007, men Statoil rapporterer at det ikke har vært noen unormal aktivitet i 2008, og utslippet er tilbake til nivå som i tidligere år. Hydraulikkvæsker i svart kategori er ikke lenger i bruk på Trollfeltet, og det pågår en gradvis utskifting. Det totale utslipp av stoffer innen rød kategori på norsk sokkel er redusert med 98,5 % siden Utslipp av rødt stoff var 15 tonn i Største bidrag til utslipp av rødt stoff kommer fra CO 2 fjerningskjemikalier (6 tonn), samt biosid (1,8 tonn), korrosjonshemmer (1,7 tonn), avleringhemmer (1,6 tonn), emulsjonsbryter (1,2 tonn) og hydraulikkvæsker (1,1 tonn). CO 2 fjerningskjemikalier/aminer benyttes til gassbehandling på Sleipner Vest, og utgjorde i % av det totale utslipp av rødt stoff. En ytterligere nedgang i utslipp av stoff i svart og rød kategori er ventet, da det fortsatt er høy fokus på substitusjon. Av sikkerhetsmessige og tekniske hensyn vil det fortsatt være noe utslipp av disse stoffene til sjø også i årene som kommer. Noen stoff i rød og svart kategori 15

16 som har blitt faset ut til gult har vist seg å ikke fungere tilfredsstillende over tid. Operatørene har i disse tilfellene vært nødt til å gå tilbake til miljøfarlige stoff. 2.2 Utslipp av olje og naturlig forekommende stoffer Reduksjonene i utslipp av olje og naturlige forekommende stoffer med produsert vann har vært mindre enn forventet. Målet var å redusere utslipp av olje med produsert vann med 45 %. På grunn av usikkerhet knyttet til forholdet mellom ny og gammel analysemetode for olje kan ikke reell reduksjon kvantifiseres eksakt, men anslås å være mellom 0-30 %. Uten tiltak var oljeutslippet forventet å øke med 60 % på grunn av økte vannmengder. Totalt ble oljeutslipp redusert med 18 % mellom 2000 og 2006, OSPARs målsetting er dermed oppnådd. For PAH har det ikke vært noen endring av betydning i forhold til rapporterte tall i For alkylfenolene har reduksjonene vært i tråd med forventningene i For tungmetaller er utslippene fra petroleumsvirksomheten lave. De største operasjonelle utslippene fra olje- og gassproduksjonen offshore er olje, naturlig forekommende stoffer og tilsatte kjemikalier og skjer i forbindelse med utslipp av produsert vann. Siden 2004 er det blitt produsert mer vann enn olje på norsk sokkel. Vannproduksjonen har etter dette ligget på omtrent samme nivå, mens oljeproduksjonen har gått ned. I 2008 ble det produsert 174 millioner m 3 vann mot 123 millioner m 3 olje. I årene framover er vannmengden ventet å øke ytterligere. I 2003 forventet man at mengdene produsert vann ville øke med om lag 30 % fra 2002 til Fra 2002 til 2008 økte mengdene produsert vann med ca 27 %. I figur er det vist historiske tall og prognoser for produsert vann, samt utslipp til og med HISTORIE PROGNOSE * foreløpige 2009 tall Produsert Utslipp Figur Historiske tall og prognoser for produsert vann til og med 2020 (kilde OD). 16

17 Figuren viser at det vil bli en økning i mengden produsert vann på norsk sokkel i de nærmeste årene og selv om andelen vann som injiseres kan komme til å øke noe, vil det fortsatt være betydelige utslipp av produsert vann i de nærmeste årene. Det produserte vannet inneholder små mengder olje, selv etter at det er separert fra oljen og renset i prosessanlegget. Det inneholder også naturlige kjemiske stoffer som kan være skadelige for miljøet. I tillegg innholder produsert vann tilsatte kjemikalier. Olje som slippes ut med produsert vann finnes både i form av små oljedråper (dispergert olje) og som løste komponenter. Mengde utslipp av dispergert olje på norsk sokkel sammen med den målte konsentrasjonen av dispergert olje i vann i perioden , med prognoser for , er vist i figur Mengde (tonn) Konsentrasjon (mg/l) Olje til sjø IR analyser Olje til sjø ISO metode Konsentrasjon IR Konsentrasjon ISO Figur Utslipp av dispergert olje med produsert vann og oljekonsentrasjonen i vannet i perioden , med prognoser for Oljekonsentrasjonen i er målt med ISO-metode (ISO ). Oljekonsentrasjonene i ble målt med modifisert metode (ISO mod). I 2008 ble det sluppet ut 149 millioner m 3 produsert vann på norsk sokkel, en reduksjon på ca 10 % sammenlignet med Prognosen for utslipp av produsert vann i 2008 fra Oljedirektoratet (2007) lå på 161 millioner m 3. Det ble injisert noe over 30 millioner m 3, ca 14 % av den totale vannproduksjonen (mot 27 millioner m 3, ca 15 % i 2007). I henhold til OSPAR krav skal konsentrasjonen av olje i utslippsvann ikke overskride 30 milligram per liter i gjennomsnitt per døgn. Tidligere var kravet 40 mg/l. Gjennomsnittlig konsentrasjon av dispergert olje i produsert vann på norsk sokkel i 2008 var 10,5 mg/l. Frem til 2006 ble utslipp av dispergert olje målt og rapportert basert på IR-metoden (NS 9803). Denne metoden baserte seg på bruk av ekstraksjonsmiddel med ozonreduserende egenskaper og ble derfor forbudt. Selskapene på norsk sokkel ble derfor pålagt å benytte en ny referansemetode (ISO ) fra ISO-metoden måler hydrokarboner fra C10 17

18 C40. For å tilfredsstille metodekravene i OSPAR ble utslippstallene fra ISO-metoden frem til 2007 omregnet til dispergert olje etter IR-metoden ved hjelp av selskapsspesifikke omregningsfaktorer. Fra og med 2007 er det innført en ny referansemetode innen OSPAR for analyse av olje i utslippsvann (ISO mod). Denne metoden analyserer hydrokarboner fra C7 til C40. Utslippstallene for 2007, 2008 og videre prognoser kan dermed ikke sammenlignes direkte med tidligere års resultater. I figur er det vist to søyler (en for IRmetode og en for ISO-metode) for utslipp av olje med produsert vann for årene 2003 til For 2007 og 2008 er tallene basert på ISO-modifisert metoden som forklart over. I følge selskapenes egne mål fra 2003 skulle utslipp av olje med produsert vann reduseres med 45 % fra 2002 til Uten tiltak ville forventet oljeutslipp være 60 % høyere enn i 2002 på grunn av økte vannmengder. Ved direkte sammenligning av tallene fra 2002 og 2008 (figur 2.2.2) kan det se ut som om det er oppnådd en vesentlig reduksjon, men bytte av analysemetode gjør at tallene ikke direkte kan sammenlignes. Som vist i figur er det stor forskjell i oljemengder med de ulike analysemetodene (se tall for årene ). Basert på noen selskapsspesifikke målinger (av forskjeller mellom de to ISO-metodene) og våre vurderinger ut i fra tiltakstabellen (vedlegg 1) kan det anslås at reduksjonen av olje har vært mindre enn planlagt og ligger i området 0-30 %. Figur viser utslipp av olje med og uten tiltak. Selv om det er stor usikkerhet på grunn av metodeendring har det vært en betydelig reduksjon i oljemengde til sjø i forhold til forventet utslipp uten tiltak i Mengde dispergert olje (tonn) uten tiltak 2006 med tiltak 2008 Figur Forventet utslipp av olje med og uten tiltak i 2006 sammenlignet med utslippstall fra 2000, 2002 og I 2008 var det noen få av de eksisterende feltene, og da spesielt Gullfaks, Statfjord og Troll B og C, som bidro med 64 % av utslippet av produsert vann og 50 % av utslippet av dispergert olje på norsk sokkel. Statfjord alene sto for 22 % av totalt oljeutslipp i Reduksjonene i utslipp av olje med produsert vann har vært mindre enn forventet for de fleste feltene, blant annet fordi vanninjeksjon har blitt stoppet eller at rensetiltak ikke har hatt forventet effekt. Valhall, Draugen, Snorre B, Kristin, og Gyda er de feltene som ligger lengst fra egne målsetninger. Det er allikevel de store feltene med størst vannproduksjon som bidrar mest til utslippene. 18

19 Det er flere nye felt som ikke var med i prognosene i 2003, som Alvheim, Tyrihans, Grane og Kvitebjørn. Tyrihans som produserer til Kristin, er det eneste av disse hvor produsert vann ikke skal injiseres. De nye feltene bidrar lite til de totale utslippene da de har lav produksjon av vann eller har injeksjon. I tillegg til dispergert olje slippes det også ut andre naturlig forekommende stoffer til sjø. Dette gjelder bl.a. PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner), NPD (naftalen, phenantren og dibenzotiofen), BTEX (benzen, toluen, etylbenzen og xylen) og alkylfenoler. Av disse er det særlig fokus på PAH og alkylfenolene oktylfenol (C8) og nonylfenol (C9), som står på prioritetslisten. Det eneste tiltaket som per i dag kan eliminere disse utslippene av miljøgifter er injeksjon av vannet. Dette ble av reservoarmessige, tekniske, økonomiske eller miljømessige forhold ikke vurdert som aktuelt for de fleste felt på sokkelen. Bruk av renseteknologi kan redusere innholdet av olje og oljerelaterte komponenter som PAH og alkylfenoler i produsert vann betydelig, men de har per i dag ingen effekt på innholdet av tungmetaller. Utviklingen i utslipp av aromater med produsert vann for perioden er vist i figur Mengde (tonn) PAH NPD BTEX Figur 2.2.4: Utvikling i utslipp av PAH, NPD og BTEX i perioden Med implementering av de planlagte nullutslippstiltakene beregnet operatørene at utslippene av PAH og oktyl- og nonylfenoler ville reduseres med 30 % fra 2002 til Restutslippene av PAH (eks naftalen) ville i henhold til operatørenes prognoser være 2,2 tonn i Utslipp av PAH med produsert vann i 2008 var 3,3 tonn, en reduksjon på ca 14 % i forhold til 2002 tall, men langt under forventet reduksjon i Uten tiltak ble det beregnet at utslippene ville være 5,2 tonn PAH i Figur viser utslippsutvikling for PAH. Effekten av de implementerte tiltakene har ikke vært god nok for å kompensere for de økte vannmengdene. 19

20 M engde PAH (kg) uten tiltak 2006 med tiltak 2008 Figur Forventet utslipp av PAH (uten naftalen) med og uten tiltak i 2006 sammenlignet med utslippstall fra 2000, 2002 og Utslippet av BTEX var forventet å øke fra 1069 til 1740 tonn i perioden I 2008 var utslippsmengden 1804 tonn. Uten tiltak ble det beregnet at utslippene ville være 1834 tonn. BTEX var forventet å øke en del pga bruk av kondensat i forbindelse med rensing av produsert vann ved hjelp av CTour. Reduksjonsmålet for oktyl- og nonylfenol, var 110 kg. Utslippet i 2008 var på 53 kg. Utslipp av alkylfenoler er dermed lavere enn forventet utslipp i Uten tiltak ble det beregnet at utslippet ville være 170 kg oktyl- og nonylfenoler. Draugen er feltet som har størst utslipp av alkylfenoler (35 % av det totale utslippet). Forventet utslipp av oktyl- og nonyfenoler med og uten tiltak i 2006 sammenlignet med utslippstall fra 2000, 2002 og 2008 er vist i figur Mengde C8 C9 fenoler (kg) uten tiltak 2006 med tiltak 2008 Figur Forventet utslipp av oktyl- og nonyfenoler med og uten tiltak i 2006 sammenlignet med utslippstall fra 2000, 2002 og

21 Utslipp av produsert vann fører også til utslipp av naturlig forekommende tungmetaller i varierende mengder, se figur For årene 2006 til 2008 viser data for tungmetaller betydelig lavere utslipp enn i de foregående årene. Dette skyldes at det i perioden ble rapportert høye utslipp av kobber og i 2005 ble det for noen felt rapportert høye utslipp av krom uten at det foreligger noen god forklaring på disse høye verdiene. Det var ingen slike uforklarlige høye verdier i Utslipp av kvikksølv har ligget på under 10 kg per år i hele perioden, med unntak av 2008 da utslippet var 11 kg. Tallene for gjenspeiler den forventede utviklingen i utslipp av produsert vann da konsentrasjonene for de ulike komponentene er satt lik verdiene fra analysene av innholdet i produsert vann i Konsentrasjon av tungmetaller er generelt lave og ligger for flere nær deteksjonsgrensene. Dette fører til usikkerhet i analysene, i tillegg utføres analysene to ganger pr år. Samlet gir dette stor usikkerhet i tallene. For enkelte felt varierer konsentrasjonene til dels betydelig fra år til år Tungmetaller (kg) Figur 2.2.7: Totalt utslipp av tungmetaller med produsert vann i perioden og prognoser for I forbindelse med statsbudsjettet for 2009, vedtok Stortinget en oppdatering av listen over prioriterte kjemikalier som er omfattet av nasjonale resultatmål. Kobber er tatt ut av prioriteringslisten. Kobber utgjør om lag 7,6 % av utslippene av tungmetaller, og det kan derfor forventes en liten reduksjon av utslippene av tungmetaller på prioriteringslisten i Det vil ikke få stor betydning for miljørisikoen (EIF-tall), da kobber bidrar lite til EIF. I 2008 bidro kobber med om lag 1 % eller mindre på de ulike feltene. Kildene til tungmetallutslipp, er i tillegg til produsert vann vektmaterialer i borevæske og tilsetning i gjengefett. Det var ikke utslipp av tungmetall med gjengefett i Figur viser at tungmetaller som forurensning i vektmaterialer var den dominerende kilden i 2008 slik den også var i 2000 og Tiltak for å redusere utslipp av tungmetaller er blant annet overgang til vektstoffer med lavere tungmetallinnhold, økt gjenbruk av borevæsker, nye borestrategier, injeksjon av borekaks og økt bruk av alternative vektstoffer. Størrelsen på utslippene vil variere betydelig med boreaktivitet. 21

22 Mengde tungmetaller (kg) Produsert vann Vektstoff uten tiltak 2006 med tiltak 2008 Figur Forventet utslipp av tungmetaller med produsert vann og vektstoff med og uten tiltak i 2006 sammenlignet med utslippstall fra 2000, 2002 og Utslipp av stoff på prioritetslisten sammenlignet med nasjonale utslipp Utslippene av stoff på prioritetslisten på norsk sokkel er relativt små sammenlignet med de nasjonale utslippene i 2007, og for alle stoffene er den prosentvise andelen under fire prosent. Bidraget fra utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten av stoffer på prioritetslisten i forhold til de nasjonale utslippene i 2007 (som er det siste året vi har tall for alle bransjer for) er vist i tabell Det fremgår av tabellen at utslippene offshore er relativt små sammenlignet med de nasjonale utslippene, og for alle stoffene er den prosentvise andelen under fire prosent. Tabell 2.3.1: Utslipp av stoff på prioritetslisten på norsk sokkel i 2008 og nasjonale utslipp i Totale norske Norsk sokkel utslipp (tonn) Utslipp med produsert vann (tonn) Utslipp med vektstoffer (tonn) Prosentvis andel av norske utslipp PAH (eks 144 3,3-2,3 naftalen) Oktyl- og 2 0,05-2,5 nonylfenol Arsen 28 0,6 0,18 2,8 Bly 199 0,39 1,5 0,9 Kadmium 1,5 0,04 0,012 3,5 Kobber 1250* 0,1 2,2 0,2 Krom 40 0,2 0,55 1,9 Kvikksølv 0,9* 0,011 0,005 1,8 *Tall fra

23 Første skritt på veien mot å nå generasjonsmålet i 2020 er å nå utslippsmålet for prioriterte miljøgifter, der det er mål om stans eller vesentlige reduksjon i utslippene senest innen Utslipp av stoff på prioriteringslisten skyldes i hovedsak innhold av naturlig forekommende stoffer i produsert vann (PAH, oktyl- og nonylfenoler og tungmetaller). Av tilsatte kjemikalier er det ftalat fra hydraulikkvæske og tungmetaller som forurensning i vektstoffer som bidrar til utslipp av stoff på prioritetslisten offshore. PAH og oktyl- og nonylfenoler kan ytterligere reduseres ved rensing. Tungmetaller i produsert vann kan ikke fjernes ved rensing. For å redusere disse utslippene må utslipp av produsert vann reduseres. Bruk av alternative vektstoff kan redusere utslippene av tungmetaller ved boring. Kobber som er det tungmetallet det ble sluppet ut mest i av 2008 ble tatt ut av prioriteringslisten i I tillegg til stoffene i tabellen over ble det i 2008 også sluppet ut ca 140 kg Di-2 ethylhexyl phthalate tilsatt i hydraulikkvæske. Dette stoffet er faset ut, men det vil være noe utslipp også i noen få år fremover. 2.4 Utslipp av borekaks og vannbaserte borevæsker Kravet om at det ikke er tillatt med utslipp av kaks med oljevedheng som overskrider 1 vekt %, har blant annet ført til utvikling og bruk av vannbaserte borevæsker. Vannbaserte borevæsker inneholder i dag stort sett bare kjemikalier i grønn og/eller gul kategori. Mineralbaserte kjemikalier som f. eks barytt inneholder også små mengder tungmetaller som forurensning. Samlet utslipp av miljøfarlige stoffer på prioriteringslisten (tungmetaller) har vært relativt stabilt de senere årene på tross av variasjoner i antall borede brønner. Samlet utslipp av tungmetaller som forurensning i vektstoff i 2008 var ca 4,5 tonn, hvorav utslipp av bly utgjør ca 1,5 tonn og kobber ca 2,2 tonn. Boreoperasjoner medfører to typer boreavfall; borekaks som er utboret steinmasse, og brukt borevæske. Det vil alltid være et vedheng av borevæske på borekaksen når den slippes ut eller på annen måte blir tatt hånd om. Myndighetsinnførte krav til oljevedheng i forbindelse med utslipp av borekaks fra 1991 har i praksis ført til at utslipp av borekaks tilknyttet boring med oljebasert borevæske er opphørt. Dette kravet som ikke tillater utslipp av kaks med oljevedheng som overskrider 1 vekt %, har blant annet ført til utvikling og bruk av vannbaserte borevæsker. Disse borevæskene inneholder i dag stort sett bare kjemikalier i grønn og/eller gul kategori. Utslipp av borekaks med slike vannbasert borevæsker er i utgangspunktet tillatt og blir ikke spesifikt regulert i feltenes utslippstillatelser. Unntak kan være områder med sårbar bunnfauna og boreoperasjoner i Barentshavet hvor det kun tillates å slippe ut borekaks i forbindelse med boring av topphull. Ved topphullsboring er borevæsken ofte sjøvann. Vannbaserte borevæsker inneholder gjerne leire, diverse salter og ved boring i seksjoner under topphullet også vektstoffer som barytt. Disse stoffene er klassifisert i gul og/eller grønn kategori. Mineralbaserte kjemikalier som f. eks barytt inneholder også små mengder tungmetaller som forurensning. Samlet utslipp av miljøfarlige stoffer på prioriteringslisten 23

24 (tungmetaller) har vært relativt stabilt de senere årene på tross av variasjoner i antall borede brønner. Samlet utslipp av tungmetaller som forurensning i vektstoff i 2008 var ca 4,5 tonn, hvorav utslipp av bly utgjør ca 1,5 tonn og kobber ca 2,2 tonn. 24

25 3. Status for miljørisiko uttrykt ved EIF Det har vært en betydelig reduksjon av risiko for miljøskade fra produsert vann på norsk sokkel siden Reduksjonen har imidlertid vært mindre enn det som var forventet i Statfjord, Gullfaks og Ekofisk gir det høyeste bidraget til miljørisiko med henholdsvis 46 %, 16 % og 11 % av total EIF. Korrosjonshemmere og H 2 S-fjerner utgjør størst bidrag til miljørisiko uttrykt ved EIF. EIF (Environmental Impact Factor) er en metode som benyttes sammen med DREAMmodellen for å beregne risikoen for miljøskade et utslipp med produsert vann kan ha. Basert på utslippskomponentenes økotoksikologiske egenskaper samt spredning og fortynning i et vannvolum gir metoden et kvantitativt uttrykk for et vannvolum som er representert med en miljørisiko som overstiger miljøets tålegrense. Metoden gir også et uttrykk for hvilke utslippsstoffer som bidrar til beregnet miljørisiko/eif for hver enkelt installasjon. EIF lik 1 tilsvarer et vannvolum i utslippsområdet i størrelsen 100 m x 100 m x 10 m ( m 3 ). Samfunnsøkonomisk kostnytte vurdering av fysisk nullutslipp av produsert vann vil ikke være fullstendig uten å trekke inn miljøeffekten, i tillegg til kostnadsbildet. Kostnader per redusert EIF er i så måte den best tilgjengelige indikator til dette formålet. I forbindelse med rapportering av nullutslipp i 2003 ble derfor operatørenes rapporterte EIF tall for 2002 og forventede EIF verdier for 2006 presentert sammen med selskapenes kostnadsberegninger knyttet til de ulike tiltakene. Ved å legge operatørenes planlagte tiltak knyttet til utslipp av produsert vann og tilhørende kostnadsestimater til grunn kunne man i 2003 forvente en 80 % reduksjon av miljørisiko på norsk sokkel uttrykt i EIF i forhold til om det ikke ble iverksatt ytterligere tiltak. I 2003 hadde selskapene allerede besluttet å gjennomføre 15 % av tiltakene, mens 65 % var planlagt implementert. I 2003 ble kostnaden ved å redusere EIF med 80 % estimert til om lag 2,2 mrd. kr, med en kostnadseffektivitet på om lag kr per EIF redusert. Kostnadseffektivitetstallene gir imidlertid ingen direkte og eksakte svar på hvilke tiltak som burde gjennomføres blant annet fordi fordeler og ulemper ved ulike tiltak ikke nødvendigvis fremkommer av kostnadsberegningen. EIF som indikator for miljøeffekt er ikke uproblematisk. Dette skyldes blant annet at EIF ikke inkluderer mulig risiko knyttet til komponenter i den fraksjonen av det produserte vannet som ikke er identifisert, den såkalte UCM-fraksjonen (Unresolved Complex Mixture). Enkelte forskningsresultater tyder på at denne fraksjonen inneholder toksiske komponenter. EIF inkluderer heller ikke mulige effekter av de radioaktive komponentene. Det er uvisst om og i hvor stor grad disse komponentene vil kunne øke miljørisikoen. I denne rapporten har Klima- og forurensningsdirektoratet sammenstilt selskapenes rapporterte EIF tall fra 2008 med EIF tall fra 2002 og forventede EIF tall for 2006 med og uten tiltak. En vurdering av faktiske kostnader i forhold til planlagte kostnader er ikke tatt med i rapporten. 25

26 Flere av feltene har siden innrapporterte tall fra 2002 redusert utslipp av olje til sjø som også vil påvirke EIF. På grunn av usikkerheten knyttet til forholdet mellom ny og gammel analysemetode for olje er det imidlertid usikkerhet knyttet til hvor mye iverksatte tiltak har bidratt til reduksjonen. Det er også derfor usikkerhet knyttet til å sammenligne EIF tall fra 2008 med rapporterte tall fra 2002 og forventede tall for Hovedbidraget til EIF på store vannproduserende felt som utgjør en betydelig andel av den totale EIF på norsk sokkel, er imidlertid andre komponenter enn dispergert olje. Sammenstillingen viser at det har vært en betydelig reduksjon av risiko for miljøskade uttrykt i EIF fra produsert vann på norsk sokkel siden Reduksjonen har imidlertid vært mindre enn forventet. Noen store vannproduserende felt som Statfjord, Gullfaks og Ekofisk bidrar betydelig til den totale EIF på norsk sokkel, henholdsvis 46 %, 16 % og 11 %. Statfjordfeltet har hatt en reduksjon i EIF på 576 (31 %) siden 2002 og 1265 (41 %) i forhold til forventet EIF i 2006 uten tiltak. Reduksjonen er allikevel 46 % mindre enn det som var forventet å oppnå i 2006 med planlagte tiltak. Korrosjonshemmere gir størst bidrag, 48 %, 65 % og 76 % for henholdsvis Statfjord A, B og C. Det er særlig på Statfjord C at forbruket og utslippet av korrosjonshemmer er stort for å beskytte lange rørledninger i karbonstål fra satellittene (Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna). Statoil opplyser om at de har igangsatt en omfattende studie av ulike korrosjonshemmere for å identifisere produkt med gode tekniske og miljømessige egenskaper. Andre tiltak som er planlagt iverksatt for å redusere EIF er injeksjon av brukt H 2 S-fjerner fra Statfjord B og Statfjord C. Anleggene forventes å være operative i løpet av I tillegg pågår det et kontinuerlig arbeid for utfasing av de resterende miljøfarlige kjemikalier. Gullfaks og Ekofisk har redusert EIF med henholdsvis 47 % og 43 % siden 2002 og 35 % og 80 % i forhold til forventet EIF i 2006 uten tiltak. Reduksjonen er allikevel 43 % og 17 % mindre enn det man forventet å oppnå i 2006 ved å gjennomføre planlagte tiltak. Forbruk og utslipp av korrosjonshemmere på Gullfaks B er redusert betraktelig siden H 2 S- konsentrasjoner i produksjonsstrømmen er imidlertid et økende problem. Bruk og utslipp av H 2 S-fjerner har derfor økt betydelig og utgjorde 62 % i På Gullfaks A bidro H 2 S-fjerner med om lag 70 % til 80 % av EIF i 2002 og For alle Gullfaksplattformene er det planlagt å injisere brukt H 2 S-fjerner. Brønnene er forventet ferdigstilt i løpet av første halvår På Ekofisk er det ikke planlagt å vurdere eller gjennomføre ytterligere tiltak, men det er forventet at renseeffekten til CTour vil øke. Snorre A har hatt størst reduksjon i forhold til forventet i 2006 med tiltak fra 1300 til 120 EIF (forventet 390 EIF i 2006 m/tiltak). Selskapet forklarer den store reduksjonen med at kvaliteten på produsert vannet er blitt bedre enn det man forventet å oppnå, samtidig som vannmengden i 2006 var noe lavere enn antatt. Oljekonsentrasjonen er redusert fra et snitt på ca 30 mg/l til ca 15 mg/l. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til reduksjonen grunnet endringen i gjeldende målemetode. Biosider hadde størst bidrag (45 %) til EIF i 2002, og ingen bidrag i Andre årsaker til reduksjon i EIF skyldes at Cu ga for høyt bidrag (10 %) til EIF i 2002 grunnet feil i analyseresultater, samt at utslipp av H 2 S-fjerner som blir tilsatt nedstrøm 2. trinn separator følger eksportstrømmen til Statfjord A og rapporteres derfor fra Statfjord A. Veslefrikk har også hatt større reduksjon enn forventet fra 260 til 80 (forventet 190 EIF i 2006 m/tiltak). Årsaken til reduksjonen er at vannmengdene er lavere enn forventet, utslipp av H 2 S- fjerner er redusert og oljekonsentrasjonen er redusert. 26

27 Det er kommet nye felt siden Av de nye feltene er det kun Alvheim som bidrar betydelig til det totale EIF tallet på norsk sokkel (15 %). Alvheim startet opp sommeren Det rapporterte EIF tallet (689) er basert på prognoser for 2009 med antagelse om null reinjeksjon grunnet oppstartsperiode. Fra 2010 er 90 % reinjeksjon antatt og EIF er derfor forventet å reduseres med 90 %. Utviklingen i risiko for miljøskade i 2002 og 2008, målt som EIF, og EIF prognoser for 2006 med og uten tiltak er vist i figur 3.1. Figur 3.1: Utvikling i risiko for miljøskade i 2002 og 2008, målt som EIF, og EIF prognoser for 2006 med og uten tiltak 27

28 4. Implementering av tiltak status og utfordringer Nullutslippsmålet regnes som oppfylt for miljøfarlige kjemikalier. Arbeidet med utfasing av kjemikalier er kommet langt, det vil imidlertid være enkelte utfordringer som fører til utslipp av miljøfarlige stoffer til sjø også i årene som kommer. Den miljømessig beste løsningen for å minimere utslipp av olje og kjemikalier med produsert vann er å unngå eller redusere vannproduksjonen. For gamle felt er dette kostnadskrevende og teknisk vanskelig sammenlignet med nye felt. Injeksjon av produsert vann for deponering vil føre til relativt stor økning i utslipp av klimagasser til luft. Av renseteknologier er det EPCON og CTour som er de mest brukte på sokkelen. Klima- og forurensningsdirektoratet er gjennom leverandører gjort kjent med at nye teknologier for rensing av produsert vann er under utvikling. Det kan ikke forventes at det i nær fremtid vil kunne installeres renseteknologier med betydelig høyere effekt enn dagens, men dette vil kunne være en mulighet på noe lengre sikt. Vi er også av den oppfatning at optimalisering av dagens teknologier, gjennom bedre kunnskap og rutiner kan gi forbedringer i effektivitet. 4.1 Kjemikalier Samtlige felt på norsk sokkel har hatt høy fokus på substitusjon av kjemikalier og det er oppnådd gode resultater. Selv om målet for utslipp av kjemikalier ansees som oppnådd vil det av sikkerhetsmessige og tekniske hensyn fortsatt være noe utslipp av miljøfarlige stoffer til sjø også i årene som kommer. Det vil også være en del utfordringer som nevnt under. Flere av stoffene i svart og rød kategori som er faset ut er erstattet av gule eller grønne alternativ. I noen tilfelle har det vist seg at disse ikke fungerer tilfredsstillende over tid og operatørene har vært nødt til å gå tilbake til kjemikalier i svart eller rød kategori. Reproduksjonsskadelige (rep) og mutagene (mut) stoff i kategori 1 og 2 er i HMS-forskriften klassifisert som svart. Enkelte kjemikalier har de senere årene fått reproduksjonsskade merking. Dette gjelder blant annet borsyre. Borsyre er benyttet offshore blant annet i brønnbehandling, som ren borsyre eller tilsetning i andre produkter. Borsyre står per i dag på PLONOR-listen. Fra vil den på grunn av rep merking bli klassifisert som svart. I 2008 var utslipp av borsyre 12,1 tonn. Det blir mer og mer vanlig å teste kjemikalier for reproduksjonsskade. Dette kan føre til at flere kjemikalier i gul og grønn kategori kan bli klassifisert som svarte. I OSPAR er ikke rep og mut merking en del av kriteriene for å klassifisere kjemikalier som benyttes offshore da dette blir sett på som yrkeshygienisk merking og at de ikke nødvendigvis er skadelig for miljøet. Et av kriteriene for å komme på PLONOR-listen er imidlertid at stoffene ikke har rep/mut merking. 28

29 På oppdrag fra MD har Klima- og forurensningsdirektoratet i 2009 undersøkt påstand om manipulering av offshorekjemikalier for at disse skal kunne bli klassifisert i gul kategori. Det ble ikke avdekket fakta som tyder på at det slippes ut store volum offshorekjemikalier som kan være manipulert for å kamuflere reell miljøfare ved å øke molekylstørrelsen. Det er derfor ikke grunn til å betvile de gode resultater nullutslippsarbeidet har medført når det gjelder substitusjon av de mest miljøfarlige kjemikaliene. I dette arbeidet ble det imidlertid avdekket enkelte svakheter i regelverket. Kjemikalier kan benyttes for økt oljeutvinning. Dette kan medføre store utslipp av miljøfarlige kjemikalier da valgte kjemikalier må være stabile over tid (rød kategori). 4.2 Håndtering av produsert vann Tiltak som kan redusere risiko for miljøskadene ved utslipp av produsert vann kan deles inn i tre hovedgrupper: 1. Reduksjon av vannproduksjonen 2. Injeksjon/Reinjeksjon av produsert vann 3. Rensing av produsert vann før utslipp til sjø Reduksjon av vannproduksjon Den miljømessig beste løsningen for å unngå og for å redusere utslipp av olje og kjemikalier med produsert vann er å unngå eller redusere vannproduksjonen. Dette omfatter tiltak for bedre reservoarstyring og vannavstengning. Det pågår aktiviteter på begge områder. Tiltak som ble utredet i 2003 var blant annet bedre reservoarstyring, blokkering av vannsoner/vannavstengning, nedihullsseparasjon og havbunnsseparasjon. Bedre reservoarstyring skal kunne redusere vannproduksjon med 0 40 % blant annet ved hjelp av 4D seismikk, smarte brønner, underbalansert boring og rekomplettering av gamle brønner. Ved blokkering av vannsoner/vannavstengning kan det forventes 0 40 % reduksjon i vannproduksjon. Vannavstengning kan imidlertid føre til både økte og reduserte utslipp av kjemikalier. Flere av teknologiene for vannavstengning kan ikke benyttes i gamle brønner pga høy temperatur, avleiringer, kompletteringstyper, sprekker i formasjonen eller strømning bak foringsrør. Nedihullsseparasjon skal kunne redusere vannproduksjonen med %. Potensialet er størst for nye installasjoner. Vertikal separasjon er anvendelig ved vannkutt > 50 % og lavt gass- væskeforhold. Horisontal separasjon er anvendelig ved vannkutt %, og skal kunne brukes i både nye og gamle brønner, men er vanskelig å ettermontere. Nedihullsseparasjon er energibesparende og kan redusere utslipp til luft. Bruk av havbunnsseparasjon ble sett på som en teknologisk nyvinning som ville kunne få stor betydning for fremtidige undervannsutbygginger. Havbunnseparasjon skal kunne redusere vannproduksjon med 0 95 %. Bruk av havbunnsseparasjon kan også redusere kjemikalieforbruk og utslipp til luft. Havbunnsseparasjon har høyt potensial på nye installasjoner, men lite for eksisterende. Havbunnseparasjon har vært benyttet på Tordis og Troll C Pilot. På Tordis ble havbunnsseparasjonen stengt ned i mai 2008 grunnet utstrømning 29

30 av produsert vann til havbunnen. Det er forventet at separatoren vil være ute av drift ett års tid. I denne perioden vil alt produsert vann fra Tordis renses på Gullfaks C. Troll C Pilot var ikke i drift i 2007, og kun en måned i Det jobbes med tekniske utfordringer som må løses for å få anlegget i drift igjen. Det er planer om ytterligere injeksjon av produsert vann på Troll C, men gjennomføringen av dette avhenger av resultatene fra Troll C Pilot prosjektet Injeksjon av produsert vann I 2008 var det 16 felt som hadde injeksjon (deponering) og reinjeksjon (trykkstøtte) av produsert vann. Totalt injisert vannmengde var 28,6 millioner m 3. Dette utgjør 16 % av totalt produserte mengder. I tillegg er det flere felt som planlegger med injeksjon. Tabell viser hvilke felt som har rapportert injeksjon og reinjeksjon i 2008, samt volum og andel injisert. Tabell Felt som hadde injeksjon/reinjeksjon av produsert vann i Felt Operatør Volum 2008 % injisert Injeksjon/ reinjeksjon (m 3 ) (av total) Balder ExxonMobil ,5 Reinjeksjon Brage Statoil Reinjeksjon Glitne Statoil Reinjeksjon Grane Statoil Injeksjon (Utsira) Heidrun Statoil Reinjeksjon Heimdal Statoil Injeksjon (Utsira) Jotun ExxonMobil Injeksjon (Utsira) Kvitebjørn Statoil Injeksjon (Utsira) Norne Statoil Reinjeksjon Oseberg F Statoil Injeksjon (Utsira) Oseberg Øst Statoil Reinjeksjon Oseberg Sør Statoil Reinjeksjon Ringhorne ExxonMobil Reinjeksjon Ula BP Reinjeksjon (siden 1995) Valhall BP Reinjeksjon Visund Statoil Reinjeksjon 30

31 Tabell viser felt som planlegger injeksjon/reinjeksjon av produsert vann. Tabell : Felt som planlegger injeksjon/reinjeksjon. Felt Operatør Beslutning Alvheim Marathon Feltet er nylig startet opp. Full effekt av reinjeksjonsanlegget (90 %) er forventet i Draugen Shell Besluttet fullskala PWRI i Planlagt oppstart januar Sleipner Statoil Injeksjon på Utsira på Sleipner Øst siden juni Troll C Statoil Injiserer produsert vann i Framfeltet, m 3 vann/dag Ula BP Ny injeksjonspumpe installert i Forventer å øke injeksjonsgraden til > 90 % i 2010 Yme Talisman Feltet planlegges nyåpnet 2 halvår Fullskala reinjeksjon planlegges. Frøy Det Norske Feltet planlegger reinjeksjon med vann fra Utsiraformasjonen Volve Statoil Feltet er nylig startet opp. Fikk vanngjennombrudd i brønnstrømmen tidlig i Reinjeksjon vil øke etter hvert som vannproduksjonen øker. Gyda Talisman Vannproduksjon foreløpig for liten Reinjeksjon av produsert vann er bare aktuelt for oljeproduserende felt som trenger trykkstøtte. Fordelen med dette konseptet er at det produserte vannet erstatter annet trykkstøttevann, i hovedsak sjøvann. Dermed er det ikke behov for ekstra kraft for å drive injeksjonspumpene, som ellers ville ha pumpet sjøvann. På felt som har injisert sjøvann fra tidlig produksjonsfase kan det være aktuelt å erstatte sjøvann med produsert vann etter som dette øker i produksjonsstrømmen. Dette kan imidlertid være problematisk. Sjøvann inneholder sulfat som kan danne tungtoppløselige sulfatsalter (barium, strontium og kalsium) ved blanding med formasjonsvann. Reservoarforsuring oppstår ved dannelse av H 2 S på grunn av sulfat reduserende bakterier. Ved et pilotforsøk med injeksjon av innblandet produsert vann i en sjøvannsinjektor på Statfjord C ble det ved tilbakestrømming av brønnen dokumentert en betydelig økning av H 2 S-innhold sammenlignet med sjøvannsinjeksjon. Tiltaket ble avsluttet i mars 2005, med stans i all trykkstøtte på grunn av dokumentert økt reservoarforsuring. Flere av feltene som i nullutslippsmålsetningen hadde planer om reinjeksjon av produsert vann har stanset eller ikke igangsatt reinjeksjon på grunn av korrosjonsproblemer og mulig forsuring av reservoaret. Dette gjelder blant annet Snorre B, Statfjord C, Valhall og Gyda. Det er utført noen forsøk som viser at nitrat kan hemme de sulfatreduserende bakteriene, men metoden er ikke verifisert. For felt som planla eller har igangsatt injeksjon av produsert vann er det flere felt som har utsatt implementering og også vil stanse / har stanset injeksjon som følge av økte klimagassutslipp og høye kostnader. Dette gjelder blant annet Balder, Jotun og Glitne. På Glitne har reservoaret, i løpet av det siste året, gitt vesentlig mer mottrykk. Stopp i produsert vann reinjeksjon har vært nødvendig for å frigjøre tilstrekkelig gass til å unngå å drive generatorene på diesel. Det er sett på alternativt driftsscenario med bruk av diesel til å opprettholde produsert vann reinjeksjon. Dagens produsert vann reinjeksjon tilsvarer et behov for 14 tonn diesel pr dag. EIF luft beregninger viser en EIF verdi på 146 ved dagens aktivitet. Skal aktiviteten med vanninjeksjon opprettholdes ved hjelp av diesel vil EIF luft øke til 294. EIF vann vil ved stopp i injeksjonen øke fra 10 til 73. Det er imidlertid ikke mulig å 31

32 sammenligne EIF luft med EIF vann. Glitne fikk i 2009 tillatelse til å stenge vanninjeksjon begrunnet i feltets levetid, med planlagt nedstenging i løpet av Balder har planer om å stenge injeksjon i en brønn fordi det ikke lenger er behov for å injisere vann som trykkstøtte. Injisering av vann vil føre til vannflømming, som bidrar til å øke vannkuttet i eksisterende og fremtidige produksjonsbrønner fra denne formasjonen. Innstengning av vanninjekjsonsbrønn vil innebære en utslippsøkning av produsert vann til sjø på om lag 0,2 M m 3 vann per år i forhold til dagens situasjon. Tiltaket vil bidra til å øke den totale utvinningsgraden fra feltet. Ut fra en kost/nytte betraktning vurderer ExxonMobil at det vil være akseptabelt å stenge inn en vanninjeksjonsbrønn på feltet. Jotun ønsker å stanse all injeksjon av produsert vann. De hevder at redusert drift av anlegget for produsert vann og utslipp av opp mot alt produsert vann totalt sett medføre en bedre miljøog kostnadsmessig løsning enn dagens løsning med injeksjon av deler av produsert vann. Dette begrunnes med dagens fokus på reduksjon av klimagasser, samt at miljørisiko knyttet til utslipp av produsert vann fra Jotun er vurdert til å være lav. ExxonMobil har beregnet at akkumulert EIF over feltets levetid vil øke fra 360 til 1200 dersom injeksjonen stanser. Utslippene til luft vil øke med 7,5 % for CO 2 og 8 % for NO x per år. Oppsprekking av reservoaret kan være et annet problem ved injeksjon. Produsert vann inneholder vanligvis faste partikler som vil kunne skape problemer i injeksjonsbrønnen. Dette vil være avhengig av reservoarets beskaffenhet. Partiklene vil kunne tette igjen porer i reservoaret slik at injektiviteten avtar. Dette kan føre til trykkoppbygging som igjen kan medføre oppsprekking av reservoaret. Dersom en slik oppsprekking skjer ukontrollert, kan det injiserte vannet ta helt andre retninger enn det som er ønskelig. Praksis viser at selv nye utbygginger har fått godkjent PUD med utslipp av produsert vann av økonomiske hensyn, jf Skarv og Gjøa. Det kan også være vanskelig å starte med injeksjon/reinjeksjon i første fase av produksjonen pga små vannmengder, jf Alvheim. I enkelte tilfeller er det ikke egnede reservoarer for injeksjon der hvor nye utbygginger planlegges. Kostnadsoverslag ved injeksjon I 2008 gjennomførte operatørene en kostnadsberegning i forhold til eventuelle krav om injeksjon/reinjeksjon av produsert vann. I tabell er totalkostnaden for noen av de største vannprodusentene satt opp sammen med kostnadene per reduksjon i EIF. 32

33 Tabell : Totalkostnad for noen av de største vannprodusentene med kostnadene per reduksjon i EIF Felt Utslipp produsert vann m 3 Kostnad per reduksjon EIF NOK Total kostnad Mill NOK Kostnader per produsert m 3 vann NOK Statfjord Snorre Ekofisk Gullfaks C Gullfaks B Gullfaks A Troll B Troll C/Fram Et generelt krav om injeksjon på sokkelen vil medføre økt utslipp til luft. I rapporten fra 2008 ble det beregnet at økningen CO 2 utslipp over feltenes levetid var 2,24 millioner tonn og et økt NO x utslipp på 11,57 tusen tonn. Tabell og tabell viser estimert økning i utslipp av henholdsvis CO 2 og NO x for feltets levetid og per år dersom injeksjon av produsert vann ble iverksatt på disse feltene som følge av tiltak for injeksjon/reinjeksjon av produsert vann i forhold til rapportert utslipp fra Anslag for årlig økning i forhold til totalt rapportert utslipp på norsk sokkel i 2008 er gitt. Tabell : Estimert økning i utslipp av CO 2 for feltets levetid og per år dersom injeksjon av produsert vann ble iverksatt på disse feltene Felt Antatt levetid frem til Tillegg i løpet av levetid (tonn) Tillegg pr/år (tonn) CO 2 Rapportert utslipp i 2008 (tonn) % økning på felt ift 2008 % av totalt utslipp på ncs (2008) Statfjord Gullfaks * 2* Troll B ** 0** Troll C/Fram

34 Tabell : Estimert økning i utslipp av NO x for feltets levetid og per år dersom injeksjon av produsert vann ble iverksatt på disse feltene. NO x Felt Antatt levetid frem til Tillegg i løpet av levetid (tonn) Tillegg pr/år (tonn) Rapportert utslipp i 2008 (tonn) % økning på felt ift 2008 % av totalt utslipp på ncs (2008) Statfjord Gullfaks * 1* Troll B ** 0.4** Troll C/Fram *Totalt for Gullfaks A og Gullfaks C. Gullfaks B har ikke egen kraftproduksjon **Totalt for Troll B, Troll C og Fram Det er antatt at injeksjon av alt produsertvann på Troll B og C ifølge operatøren vil kreve tre ekstra pumper sammenlignet med to pumper som er bakgrunnen for utslippstallene i tabell og Rensing av produsert vann For nye feltutbygginger er det i dag mulig å produsere olje og gass uten operasjonelle utslipp av produsert vann, jf Kvitebjørn. Dersom felt ikke skal benytte vanninjeksjon som trykkstøtte, vil injeksjon (deponering) av det produserte vannet kreve ekstra energi som igjen medfører økte utslipp til luft. Den totale miljøeffekten ved deponering kan derfor for noen felt være diskutabel. Ved driftsavbrudd må eventuelle utslipp av produsert vann renses. Alle innretninger som slipper ut vann offshore har installert hydrosykloner, sentrifuger eller flotasjonsceller for å møte myndighetskravene for utslipp av dispergert olje. Hydrosykloner fjerner normalt prosent av den dispergerte oljen fra det produserte vannet. For å møte nullutslippsmålene er det på mange felt i tillegg installert nye og bedre rensemetoder. Av renseteknologier er det CTour og EPCON CFU som er mest implementert på sokkelen. Det har foregått testing for om mulig å forbedre disse teknologiene. Status er gitt i vedlagt oversikt over nullutslippstiltak per felt (vedlegg 1). Klima- og forurensningsdirektoratet er ikke kjent med at det er oppnådd forbedringer av betydning og heller ikke at det er nye teknologier som er utprøvd og installert på norsk sokkel per i dag. Det er derfor ikke forventet at det i de nærmeste årene vil bli installert renseteknologi med betydelig høyere effekt enn det som i dag er tilgjengelig. Feltspesifikke forhold Oppnådd renseeffekt for olje og naturlig forekommende stoffer har for mange felt vært lavere enn forventet og flere har hatt problemer med å få anleggene til å fungere. Statfjord som hadde oppstart av CTour i 2005/2006 har på Statfjord B og Statfjord C hatt problemer med dårlig regularitet på anlegget og med å holde både lavtrykk- og høytrykkstog i drift. Under revisjonstans i 2009 ble det iverksatt tiltak for å forbedre anlegget og selskapet forventer derfor å se full effekt først i Gullfaks C som er den installasjonen med størst vannproduksjon på Gullfaksfeltet hadde en oljekonsentrasjon i 2008 på 15,1 mg/l, mens 34

35 snittet på feltet var på 8 mg/l. Den høye konsentrasjonen er ifølge selskapet et resultat av at ombygging og oppgradering ikke har blitt som forventet. Ekofisk installerte CTour anlegg i 2007 med oppstart i Det var ifølge selskapet en del driftsavbrudd i 2008 og det er forventet bedre resultater grunnet bedre regularitet i Rapportert oljekonsentrasjon i produsert vann på Statfjord, Gullfaks og Ekofisk var henholdsvis 19,5 mg/l, 20,0 mg/l og 21,0 mg/l i 2002 og 7,5 mg/l, 7,8 mg/l og 14,5 mg/l i På grunn av usikkerheten knyttet til forholdet mellom ny og gammel analysemetode for olje er imidlertid en kvantifisering av reduksjonen usikker. EPCON CFU ble valgt som renseteknologi på Troll B fordi miljøgevinsten ved injeksjon var lav i forhold til investeringen. Anlegget ble installert i 2006 på både Troll B og Troll C. I 2008 var oljekonsentrasjonen i produsert vannet 10,7 mg/l. Draugen som er et betydelig vannproduserende felt har enda ikke iverksatt ytterligere tiltak for å redusere mengden eller rense produsert vann på grunn av lang utredning av renseteknologier og av injeksjon. Først i 2009 ble det besluttet å gjennomføre fullskala injeksjon med planlagt oppstart i Shell Draugen hadde en oljekonsentrasjon i produsert vannet på 18,1 mg/l i 2008 og mengden av produsert vann på Draugen er forventet å øke jevnt frem mot Oljekonsentrasjonen i produsert vann på Snorrefeltet var 14,2 mg/l i På Snorre A og Vigdis var den 17, 5 mg/l og på Snorre B 4, 4 mg/l. I følge selskapet har online måler bidratt til å redusere oljekonsentrasjonen på Snorre B ved at eventuelle problemer i prosessen raskt detekteres og tiltak iverksettes. Drift- og kjemikalieoptimalisering og automatisk skimmeprosess av avgassingstank har bidratt til reduksjon av dispergert olje fra utslippsvann på Snorre B. Mengdene av produsert vann på Snorrefeltet er forventet å øke frem mot 2013 for deretter å være relativt stabil resten av feltets levetid. På Kristin ble det besluttet at produsert vannet ville bli renset med Cetco Crudsorb, og at et aminanlegg skulle installeres for å slippe bruk av H 2 S-fjerner. Det har imidlertid vært en større økning i vannmengden enn forutsatt. Dette har medført at kapasiteten for renseanlegget er blitt overskredet og har forårsaket utslipp av produsert vann med oljeinnhold over myndighetskravet. En rekke tiltak er planlagt og under gjennomførelse. Ved innfasing av Tyrihans blir det installert hydrosykloner og EPCON CFU. Tyrihans er forventet å begynne å produsere vann fra Mengde produsert vann er forventet å nå toppen i Borekaks og vannbaserte borevæsker Ved boring med vannbasert borevæske kan borekaks slippes til sjø. I Barentshavet gjelder dette kun utslipp ved boring av topphull. Alternativ håndtering av borekaks og -væske til sjøbunn er injeksjon, transport til land, eller lagring i spesialdesignede bager (Subsea bigbag) på havbunnen. Metodene krever et håndteringssystem for kaks om bord på riggen. Dette er allerede på plass på de fleste rigger for å kunne gjenbruke borevæske og ta vare på kaks boret med oljebasert borevæske. Myndighetskravet om ikke å slippe ut kaks med oljevedheng som overskrider 1 vekt % har i praksis ført til at utslipp av borekaks tilknyttet boring med oljebasert borevæske er opphørt. Etter at det ble forbudt å slippe ut oljebasert /syntetisk borevæsker har sedimentovervåkingen 35

36 offshore vist en bedring av miljøforholdene i flere av regionene som overvåkes. Det eksisterer nå en renseteknologi som renser kaks slik at oljevedhenget reduseres til mindre enn 1 vekt %. Teknologien har vært brukt på britisk sektor. Oljevedheng som utgjør mindre enn 1 vekt % er å betrakte som lite, men mengden kan være stor avhengig av mengde kaks som skal slippes ut. På bakgrunn av at det ikke har vært utslipp av kaks boret med oljebasert borevæske på norsk sokkel siden 1991, vil et slikt utslipp betraktes som en ny utslippskilde. Eventuell tillatelse for utslipp av renset kaks boret med oljebasert borevæske vil derfor kreve grundige vurderinger av miljørisiko og situasjon. Mengdene kaks og borevæske som slippes ut offshore er betydelige. Dersom de samme mengdene må injiseres vil dette medføre utfordringer med hensyn til å finne egnede reservoarer for deponi. Borevæsker og knust borekaks injiseres i reservoaret ved hjelp av kraftige pumper. Alternativt må kaks tas til land med de utfordringer dette måtte medføre, bl.a. ekstra energi ved transport og miljøutfordringer knyttet til behandlingsanlegg ved deponi. 36

37 5. Miljøeffekter av dagens utslipp til sjø Miljøovervåking i vannsøylen har avdekket responser som kan tolkes som moderate negative effekter hos torsk og blåskjell plassert nær utslippskilden til produsert vann. Det er så langt ikke kjent om eller hvilken betydning dette vil ha for enkeltindivider eller bestander. Stor fortynningsfaktor offshore gjør det vanskelig å se effekter av produsert vann hos villfisk. Det er funnet forhøyete nivåer av DNA-addukter i hyselever i Tampenområdet som tilser en mulig (gentoksisk) effekt sannsynlivis fra PAHeksponering. Det er usikkert om dette skyldes påvirkning av produsert vann eller økt PAH-konsentrasjoner i sedimentet. Vannsøyleovervåking er fortsatt under utvikling og det er derfor usikkerhet knyttet til om riktige metoder benyttes, om det er komponenter som ikke har hatt tilstrekkelig fokus og eventuelle langtidseffekter. Sedimentovervåkingen viser en gjennomgående tendens til noe forhøyede THC konsentrasjoner rundt felt som startet opp på slutten av 1990-tallet og etter De forhøyede konsentrasjonene sees imidlertid kun på de nærmeste stasjonene ( meter), og flere av feltene som har hatt oppstart i samme periode viser en rask nedgang etter noen år med borestans. Påvirkning som følge av vannbasert borevæsker er knyttet til nærområdet fra utslippet. 5.1 Vannsøyle Resultater fra miljøovervåkingen Vannsøyleovervåkning har blitt gjennomført siden Den er todelt med tilstandsovervåking (av villfisk i norske havområder) og effektovervåking (av blåskjell og fisk i bur) rundt installasjoner. Effektovervåking skal i henhold til nye retningslinjer gjøres i minst en region per år mens tilstandsovervåkingen gjennomføres hvert tredje år. Tilstandsovervåkingen har så langt ikke påvist oljekomponenter i villfisk som brukes til konsum. I tilstandsovervåking fra 2008 og tidligere år er det funnet forhøyede verdier av PAH-metabolitter i hysegalle fra Tampen. DNA-addukter i hyselever fra Tampenområdet tilsier en mulig (genotoksisk) effekt sannsynligvis fra PAH-eksponering, og redusert lipid innhold i hyselever indikerer lavere energi reserver. Det imidlertid usikkert om dette skyldes påvirkning av produsert vann eller økt PAH nivåer i sedimentet forårsaket av f.eks. gamle kakshauger med oljebasert borevæske. I enkelte områder kan topografi og strømforhold gjøre at forurensning holdes lenger tilbake i området. Her vil f. eks gyteprodukter også ha lenger oppholdstid med følgelig større sannsynlighet for eksponering, eksempler på slike områder er Haltenbanken og Sklinnabanken. Dette er viktig å ta med ved vurdering av miljøeffekter og behov for tiltak Effektovervåking ble gjennomført på Ekofiskfeltet i både 2006 og 2008 hvor blåskjell og torsk ble satt ut i bur i forskjellige avstand fra utslippene. Resultatene fra 2006 viste at organismene hadde blitt eksponert for moderate nivåer av komponenter fra produsert vann. I burene nærmest utslippskilden ble det observert biologiske responser med avtagende respons lenger vekk fra utslippskilden. Tilsvarende effekter ble observert i

38 Tungmetaller i produsert vann foreligger i relativt lave konsentrasjoner som ikke er vesentlig høyere enn de som finnes i naturlig sjøvann. Målte tungmetallverdier i fisk fra åpne havområder er generelt lave. Bruk av biomarkører for metalleksponering i effektovervåkingen ble tidlig utprøvd uten at det ga noe utslag. De observerte responsene i effektovervåkingen kan tolkes som moderate negative effekter, men det er ikke påvist noen helseeffekter på disse organismene og det er derfor vanskelig å konkludere med at denne eksponeringen har betydning for enkeltindivider eller bestander. Det er et generelt problem å kunne si noe om reell betydning av utslag for sensitive biomarkører. Produsert vann inneholder flere miljøfarlige stoffer, men forskning og overvåking så langt har ikke gitt grunn til bekymring for miljøskade. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til om de riktige metodene brukes for å undersøke effekter spesielt og om det er komponenter som vi ikke har hatt tilstrekkelig fokus på. Program for vannsøyleovervåking er fortsatt under utvikling og Klima- og forurensningsdirektoratet anser det som svært viktig å følge opp med forskning og ikke minst overvåking for å få et best mulig grunnlag for å vurdere miljørisiko knyttet til utslipp av produsert vann. Resultater fra forskningsprosjekter (PROOF)" ble satt i gang høsten 2002, og er blitt videreført som et eget delprogram i Havet og kysten - PROOFNY. Programmet har hatt spesiell fokus på effekter av produsert vann og enkeltkomponenter i produsert vann. Råolje inneholder som regel en betydelig del lette og relativt vannløselige komponenter (BTEX). Disse vil dominere giftighetsbidraget i vannløselig fraksjon av en fersk olje. I sjøen vil imidlertid disse relativt raskt forsvinne gjennom fordampning og biologisk nedbryting. Eventuelle langtidseffekter vil derfor være forårsaket av tyngre og mer persistente komponenter. Polyaromatiske forbindelser (PAH er) og andre komponenter med høy oktanol-vann-fordelingskoeffisient (Kow) vil lett binde seg til overflater på partikulært materiale og en del vil sedimentere på denne måten. Nedbryting av tyngre, lite vannløselige komponenter skjer i trinn der produktet som regel er mer vannløselig enn utgangspunktet. Kunnskapen om giftighet av nedbrytingsprodukter er svært begrenset og det er vanlig å beregne giftighet ut fra de opprinnelige komponentene i det produserte vannet. Tilsvarende er kunnskapen om effekter av den relativt store mengden ukarakteriserte komponenter i oljen (unresolved complex mixture UCM; Donkin et al. 2003; Booth et al. 2007, 2008) begrenset. Alkylfenoler er vist å ha flere skadelige effekter på fisk, og det har vært spesielt fokus på de hormonhermende egenskapene til noen alkylfenoler. De hormonelle effektene er satt i sammenheng med forstyrret kjønnsutvikling og nedsatt formeringsevne hos fisk (Gray & Metcalfe, 1997, Meier et al., 2001, Meier et al. 2007a). Hos torsk er det, i tillegg til effekter på reproduksjon (Meier et al. 2007), vist at alkylfenoler har effekter på fettsyremetabolismen i hjerne og redox status i lever (Hasselberg et al. 2004; Meier et al. 2007b). Det er viktig å få fram at studiene som viste disse resultatene var basert på laboratoriestudier hvor fisk ble eksponert for høyere konsentrasjoner enn vill fisk ville ha blitt eksponert for. En miljørisikovurdering med hensyn til reproduksjonseffekter på sei torsk og hyse i Nordsjøen (Myhre et al ) konkluderer med at alkylfenoler fra produsert vann ikke utgjør en risiko for bestandsnivå disse artene. 38

39 I pågående prosjekter er det fokus på eksisterende overvåkningsdata, utvikling av overvåkningsmetodikk, primært innenfor biomarkører, samt vurdering av effekter ved blanding av kjemikalier. Foreløpig resultater har blant annet identifisert proteinforandringer i plasma hos torsk som kan tyde på at fiskens utvikling og organdannelse kan bli påvirket av produsert vann og olje. Metoden må imidlertid testes ut i større skala og valideres før den kan benyttes som biomarkør (Bohne-Kjersem et al. 2009). Holth (et al. 2008) undersøkte utvikling av dannelse av DNA-addukter og relaterte biomarkører i fisk som følge av kronisk eksponering av vannløselige oljekomponenter. Resultatet viste at det var nødvendig med lang eksponering (over 16 uker) for å utvikle DNA-addukt nivåer over bakgrunnsverdi. Det ble ikke avdekket forhøyede verdier av DNA-addukter i torsk som ble utsatt for pulset høy eksponering, som organismer i marint miljø generelt er mest utsatt for. En mulig årsak ble antydet å være DNA-reparerings prosesser. Studien antydet at kvantifisering av PAH metabolitt nivåer i galle og dannelse av DNA-addukter i lever kan være robuste og sensitive metoder i miljøovervåking fremover. 5.2 Sediment Det er få områder hvor havbunnen er så godt undersøkt som rundt de norske petroleumsinstallasjonene. Operatørene har etter krav fra myndighetene overvåket kjemisk innhold og biodiversitet i sedimentene siden tidlig på 1980-talet. Mye av fokus har vært rettet mot de installasjonene som har hatt utslipp av kaks og oljebasert og syntetisk borevæske. Den finkornige kaksdelen, med vedheng av det oljebaserte boreslammet spredte seg langt vekk fra plattformene. Det ble da målt forhøyede konsentrasjoner av barium (Ba) og totale hydrokarboner (THC) flere mil fra plattformene. En kombinasjon av kjemisk og fysisk (slampartikler) påvirkning førte videre til forstyrrelser i bløtbunnsfaunaen. Etter at det ble forbudt å slippe ut oljebaserte/syntetiske borevæsker i 1991 har sedimentovervåkingen offshore vist en bedring av miljøforholdene i flere av regionene som overvåkes. Rapporten Offshore sedimentovervåking på den norske sokkel konkluderer med at mindre enn 0,1 % av sokkelens areal er kontaminert og områdene med påvirket bunnfauna er enda mindre Utslipp av kaks med vedheng av vannbaserte borevæsker gir ikke tilsvarende miljøeffekter på bunnsedimentene som de tidligere brukte oljebaserte. De vannbaserte borevæskesystemene har høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Kjemikaliene som brukes gir derfor minimal virkning på det marine miljø. Risiko for effekter knyttet til utslipp av vannbaserte borevæsker er lite sannsynlig. I tidligere undersøkelser er det funnet at organismesamfunn i en radius på om lag 50 meter fra borehullet er lett forstyrret. Dette innebærer at artsmangfoldet avviker fra nærliggende og antatt uforstyrrede områder. Den tradisjonelle sedimentovervåkingen viser at det er en gjennomgående tendens til noe forhøyede THC konsentrasjoner rundt felt som startet opp på slutten av 1990-tallet og etter Dette er felter som kun har hatt utslipp av kaks med vedheng av vannbasert borevæske. De forhøyede konsentrasjonene sees imidlertid kun på de nærmeste stasjonene ( meter), og flere av feltene som har hatt oppstart i samme periode viser en rask nedgang etter noen år med borestans. Man observerer ikke noen effekt på bunnfaunaen rundt nye felt, heller ikke på de innerste stasjonene ved 250 m. Mulige forklaringer på økte THC verdier kan være olje fra boring av reservoarseksjoner, nedfall av jettesand eller partikler fra produsert vann. 39

40 Enkelte arter vil være mer følsomme for den fysiske påvirkningen, så som filtrerende og rørbyggende arter som lever i og på sedimentet. Erfaringer fra overvåkingsundersøkelser i etterkant av boringer viser imidlertid at nedslammede områder raskt rekoloniseres etter avsluttet boring. Koraller og svamper er antatt å være spesielt følsom for fysisk nedslamming. Det er derfor viktig å unngå utslipp av kaks i områder med verdifulle svampsamfunn og/eller korallrev. Det er krav om at aktuelle boreområder skal undersøkes med tanke på slike forekomster før boreaktiviteten kan finne sted. Dersom undersøkelsene viser tilstedeværelse av koraller eller annen følsom bunnfauna, kan myndighetene stille krav om alternativ håndtering av borekaks og borevæske. Endring i bunnsubstrat vil også kunne påvirke fisk som gyter på bunn (f.eks. sild). Resultater fra forskningsprosjekter NIVA har gjennomført eksperimenter hvor kaks med vannbaserte (med ilmenitt) og olefinbaserte (med barytt) borevæsker er tilsatt kasser med sediment/ bunnfauna. Det er også gjort sammenligninger mellom sedimentasjon som følge av kaks boret med vannbasert borevæske og naturlig sedimentpartikler. Det ble observert en reduksjon i biomasse og diversitet med økende tykkelse av borekaks. Dette ble ikke observert som følge av sedimentering av naturlige sedimentpartikler. Resultatene viser at bionedbrytbare organiske faser i begge typene av boreslam gir økt sediment respirasjon og oksygenforbruk noe som indikerer at andre faktorer enn sedimentasjon kan påvirke fauna eksponert for kaks boret med vannbasert borevæske. Det er ikke påvist spesielle skader på fauna, men enkelte arter viser nedgang i antall. Resultatene utelukker ikke toksisk effekt, men størrelse og form på partiklene i slamtypene er mer sannsynlige årsaker til de observerte effektene (Schaanning et. al 2008; Trannum et al. 2010). CORAMM (The Coral Risk Assessment, Monitoring and Modelling) er et prosjekt med hensikt å øke forståelsen av effekten av sedimentasjon som følge av kaksutslipp på kaldtvannskoraller. Prosjektet utføres av International Research Consortium on Continental Margins (IRCCM) og finansieres av Statoil. Det er forventet at resultater fra prosjektet skal publiseres i løpet av

41 6. Vurdering av måloppnåelse Måloppnåelse for nullutslipp har vært vurdert flere ganger, men pga store forsinkelser i arbeidet kunne en endelig vurdering av måloppnåelsen for olje og naturlig forekommende stoffer først gjennomføres i Nye vurderinger av status og måloppnåelse basert på årsrapportene i 2008 og ny informasjon fra operatørene er utført. Nullutslippsmålet for miljøfarlige tilsatte kjemikalier har i flere år blitt ansett som oppfylt, mens reduksjonene i utslipp av olje og naturlige forekommende stoffer med produsert vann har vært mindre enn det som var forventet i Det er viktig at nye virkemidler for utslipp til sjø fra petroleumssektoren vurderes i et helhetlig perspektiv der for eksempel luftutslipp, avfallsproblematikk, sikkerhetsaspekter og kostnader vurderes opp mot miljøgevinsten for det marine miljø. Klimautfordringer og de betydelige utslippene til luft fra norsk sokkel bør tillegges stor vekt når eventuelle nye nullutslippsmål til sjø diskuteres. 6.1 Tidligere vurderinger Det operasjonelle nullutslippsmålet som ble satt i 2003 for å nå nullutslippsmålene skulle vært nådd innen utgangen av De fleste av feltene på sokkelen har implementert tiltak for å redusere utslippene og nå nullutslippsmålet. Tiltakene som er gjennomført har ført til betydelige utslippsreduksjoner, spesielt i forhold til utslipp av tilsatte miljøfarlige kjemikalier. Utslippene av tilsatte miljøfarlige kjemikalier (kjemikalier i rød og svart kategori) er redusert med over 99,5 % i perioden 1997 til 2007 (fra 4160 tonn i 1997 til 17,5 tonn i 2008). Basert på de store utslippsreduksjonene som er oppnådd for tilsatte kjemikalier har nullutslippsmålet i flere år vært ansett som nådd for disse stoffene, men det er fortsatt høy fokus for å bidra til at også de resterende miljøfarlige kjemikaliene blir byttet ut. Det har lenge vært klart at utslippene av produsert vann på norsk sokkel ville øke i årene fremover på grunn av at feltene er eldre og derfor produserer mer vann. Det har vært og er fortsatt usikkerhet om mulige langtidsvirkninger av utslippene av olje og naturlig forekommende stoffer, og myndighetene har derfor i over 10 år hatt fokus på å få redusert utslippene på sokkelen og har spesielt prioritert utslippene av olje, miljøfarlige tilsatte og naturlig forekommende stoffer i produsert vann og andre stoffer som kan føre til miljøskade. Det er sterke føringer på at alle nye, selvstendige felt som hovedregel ikke skal ha utslipp av produsert vann til sjø under normal drift. Nye, mindre felt som knyttes opp mot eksisterende felt, skal som utgangspunkt ikke ha utslipp av produsert vann til sjø under normal drift, dersom det ikke er tungtveiende miljømessige, tekniske, sikkerhetsmessige eller økonomiske grunner til ikke å implementere slike tiltak. I Klima og forurensningsdirektoratets rapport til MD, datert , om status i nullutslippsarbeidet, ble det blant annet anbefalt at det for eksisterende felt med store utslipp bør vurderes ytterligere tiltak, dersom effektene av implementerte og optimaliserte rensetiltak ikke er tilstrekkelig for å nå nullutslippsmålsetningen. 41

42 I forhold til tiltaksplanene som ble presentert for myndighetene i 2003 har det skjedd mange og til dels store endringer for noen felt. Dette har gitt store forsinkelser i arbeidet og har medført at en endelig vurdering av måloppnåelsen for olje og naturlig forekommende stoffer først kunne gjennomføres i Det ble imidlertid indikert i rapporteringen til MD i 2008 (Kostnader og nytte for miljø og samfunn ved å stille krav om injeksjon/reinjeksjon av produsert vann, nullutslipp av borekaks og borevæske og inkludere radioaktivitet i nullutslippsmålet. Desember 2008) at endringer i planer, som stans i vanninjeksjon og lavere effekt av rensetiltak enn forutsatt i 2003 kunne medføre mindre reduksjoner i utslipp av olje og naturlig forekommende stoffer enn forventet. Det var likevel en mulighet for at implementering av de tiltakene som var forsinket kunne bedre dette bildet. På bakgrunn av data rapportert fra operatørene og vurderinger av mulige miljøeffekter av utslippene av produsert vann, vannbaserte borevæsker og kaks ble følgende anbefalinger gitt i 2008: Det bør ikke innføres generelle krav til null utslipp av produsert vann, borekaks og borevæske på norsk sokkel Det bør for nye og gamle felt gjøres transparente samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsvurderinger som også omfatter helhetlige miljøvurderinger av tiltak for å hindre utslipp offshore av produsert vann og/eller borekaks og borevæsker Det bør i spesielle områder med forekomster av sårbar bunnfauna eller hvor fisk gyter på bunnen benyttes teknologi for å håndtere kaks og borevæske på en måte som fører til mindre nedslamming enn utslipp direkte fra riggen Radioaktivitet (TENORM Technically Enhanced Naturally Occurring Radioactive Materials) bør inkluderes i nullutslippsmålet. På Troll B og C, som representerer omkring 40 % av utslippene av radioaktivitet offshore, bør det gjøres nye vurderinger av injeksjon av produsert vann Nye vurderinger av status og måloppnåelse basert på årsrapportene fra operatørene i 2008 og ny informasjon fra operatørene er gjort nedenfor. 6.2 Kjemikalier Samtlige felt på norsk sokkel har hatt høy fokus på substitusjon av kjemikalier og det er oppnådd gode resultater. Nullutslippsmålet for miljøfarlige tilsatte kjemikalier har derfor i flere år blitt ansett som oppfylt. Av sikkerhetsmessige og tekniske hensyn vil det fortsatt være noe utslipp av miljøfarlige stoffer til sjø også i årene som kommer. Det har blant annet vist seg at alternative kjemikalier i gul eller grønn kategori ikke har fungert tilfredsstillende og operatørene har måttet gå tilbake til bruk og utslipp av stoffer i rød eller svart kategori. Omklassifisering av kjemikalier på grunn av mulig reproduksjonsskadelige effekter, som for eksempel borsyre, kan også medføre en økning i utslipp av miljøfarlige stoffer i de nærmeste årene. I tillegg til fokus på videre arbeid med å substituere de resterende miljøfarlige kjemikaliene er det behov for å følge opp kjemikalier i gul kategori, og da spesielt kjemikalier som akkurat passerer testgrensene. Problemstillingen er kjent og det er innført krav om å vurdere nedbrytingsprodukter av kjemikalier med moderat nedbrytbarhet (gul kategori), samt krav om at det skal utarbeides substitusjonsplaner for slike kjemikalier. 42

43 Selv om regelverket som regulerer bruk og utslipp av kjemikalier er godt er det behov for å redusere muligheter for å utnytte eventuelle smutthull i kravene, blant annet gjennom tilsyn med kjemikalier i gul kategori. Uavhengig av nullutslippsarbeid og krav til å substituere miljøfarlige kjemikalier er det viktig at det ved valg av kjemikalier foretas helhetlige miljøvurderinger og ikke bare plassering i fargekategori. 6.3 Olje og naturlig forekommende stoffer Reduksjonene i utslipp av olje og naturlige forekommende stoffer med produsert vann har vært mindre enn det som var forventet i Dette skyldes at vannproduksjonen har økt i denne perioden og at de planlagte tiltakene på flere felt av ulike årsaker ikke har blitt gjennomført eller ikke har hatt fortventet effekt. Det var forventet å redusere utslipp av olje med produsert vann med 45 %. På grunn av usikkerhet knyttet til forholdet mellom ny og gammel analysemetode for olje kan ikke reell reduksjon kvantifiseres eksakt, men anslås å være mellom 0-30 %. Uten tiltak var oljeutslippet forventet å øke med 60 % på grunn av økte vannmengder. For PAH har det ikke vært noen endring av betydning i forhold til rapporterte tall i Reduksjonsmålet for alkylfenolene (stans eller minimering av utslipp) er nådd. For tungmetaller er utslippene fra petroleumsvirksomheten lave. Økningen i mengde produsert vann fra 2002 til 2008 har vært 27 % og utslippet har økt med 20 %. Utslippene av olje og naturlig forekommende stoffer i 2008 er derfor betydelig lavere enn de ville vært om det ikke var iversatt reduksjonstiltak. Produsert vann inneholder flere miljøfarlige stoffer. Overvåking av vannsøylen har avdekket responser som kan tolkes som moderate negative effekter hos torsk og blåskjell plassert nær utslippskilden til produsert vann. Forskning har også avdekket responser som følge av eksponering av produsert vann. Grunnet den store fortynningseffekten som er til havs, har overvåking og forskning så langt ikke gitt grunn til bekymring. Vannsøyleovervåking er imidlertid fortsatt under utvikling og det er usikkerhet knyttet til om riktige metoder benyttes, om det er komponenter som ikke har hatt tilstrekkelig fokus og eventuelle langtidseffekter. Det er derfor viktig å jobbe for videre utslippsreduksjoner på feltene. Feltene vil fortsatt ha en økende vannproduksjon i noen år framover som følge av at de blir eldre. Høy oljepris vil kunne bidra til økt levetid av feltene og dermed økte mengder produsert vann. Dersom det ikke settes i verk flere tiltak, vil vi kunne oppleve en økning i utslippene av olje og naturlig forekommende stoffer i produsert vann i forhold til utslippene i I henhold til vannprognosene vil utslippene av produsert vann øke med 30 % fra 2008 til 2014, som er det året hvor de forventede utslippene av produsert vann vil bli størst. Videre fremover vil imidlertid vannmengdene som slippes ut gå ned og i 2020 er det forventet at utslippene er omkring 5 % lavere enn i I 2008 er det noen få av de eksisterende feltene, og da spesielt Gullfaks, Statfjord og Troll B og C, som alene bidrar med 64 % av det totale utslippet av produsert vann og 50 % av utslippet av dispergert olje. 43

44 Troll B og C har som vist i rapporteringen for 2007 høye konsentrasjoner av radioaktivitet. Dette sammen med de store vannvolumene fra Troll B og C medfører derfor at disse to feltene står for ca 40 % av de totale utslippene av radioaktivitet på norsk sektor. Injeksjon på disse to feltene kan bidra til vesentlig reduksjon av utslipp av radioaktive stoffer. Det har vært lagt ned et stort arbeid i å implementere utslippsreduserende tiltak i forbindelse med nullutslippsarbeidet hittil. De fleste av feltene på sokkelen har substituert miljøfarlige kjemikalier og de felt som hadde utslipp av produsert vann av betydning har implementert tiltak. For disse har ytterligere rensing av produsert vann vært hovedtiltaket. For å få redusert utslippene av olje og naturlig forekommende stoffer ytterligere og da særlig fra de feltene som bidrar mest, vil nye tiltak, som implementering av ny og bedre renseteknologi, injeksjon av produsert vann, eller tiltak for å hindre/redusere vannproduksjon være nødvendig. Av renseteknologier er det EPCON og CTour som er de mest brukte på sokkelen. Klima- og forurensningsdirektoratet er gjennom leverandører gjort kjent med at nye teknologier er under utvikling. Det kan imidlertid ikke forventes at det i nær fremtid vil kunne installeres renseteknologier med betydelig høyere effekt enn dagens, men dette vil kunne være en mulighet på noe lengre sikt. Vi er også av den oppfatning at optimalisering av dagens teknologier, gjennom bedre kunnskap og rutiner kan gi forbedringer i effektivitet, og at det er mulig å forbedre effektiviteten i eksisterende utstyr gjennom å endre vedlikeholdsrutiner samt optimalisere drift av renseanleggene. Pumper, ventiler, kjemikaliebruk kan også påvirke effekten av renseanlegget. Totalkostnadene ved å innføre krav om injeksjon for hele sokkelen er som beskrevet i rapporten i 2008 og gjentatt i kapittel Anslagene knyttet til injeksjon og reinjeksjon av produsert vann var om lag 46 milliarder NOK. Usikkerheten til dette tallet er +/-50 %. For de feltene som i dag bidrar mest til utslippene var kostnadene for injeksjon anslått til om lag 8,5 milliarder NOK for Gullfaks, 6,4 milliarder NOK for Statfjord og 6,3, milliarder NOK for Troll B og C. Det er viktig å understreke at det er stor usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene og gjennomførbarheten av tiltakene. Krav om injeksjon på alle felt eller på de fire feltene som bidrar mest til utslippene av olje og naturlig forekommende stoffer vil i tillegg til høye kostnader også gi betydelige økte utslipp til luft dersom vannet deponeres. Utslippet av CO 2 på Statfjordfeltet vil øke med 10 % per år dersom produsert vann må injiseres. I løpet av en levetid på 10 år vil økningen anslagsvis være tilsvarende et årlig utslipp fra energianlegget på Snøhvit, dvs 1 million tonn CO 2. Økt luftutslipp som følge av injeksjon på Troll B og C vil være betydelig lavere enn på Statfjordog Gullfaksfeltet. Årsaken til dette er at Trollfeltet har lavt reservoartrykk, og det er derfor antatt at injeksjon på Troll vil kreve mindre kraft enn på Statfjord og Gullfaks. CO 2 utslippene på Gullfaksfeltet vil øke med 20 % ved krav om injeksjon. Økningen i utslipp av klimagasser ved injeksjon og mål om betydelige utslippsreduksjoner nasjonalt bør vektlegges sterkt når videre arbeid med å redusere utslippene til sjø fra petroleumssektoren skal vurderes. I tillegg til økte utslipp til luft har det på grunn av hendelser offshore med lekkasjer oppstått en del usikkerheter knyttet til injeksjon som et tiltak for å redusere utslipp til sjø. Dette skal utredes nærmere. Det er likevel så langt ingen grunn til å tvile på at injeksjon av produsert vann og kaks kan gjennomføres på en miljømessig god og forsvarlig måte, men at det fremover må stilles strengere krav til planlegging, gjennomføring og oppfølging av injeksjonsbrønner. 44

45 Den miljømessig beste løsningen for å unngå eller redusere utslipp av olje og naturlig forekommende stoffer er å unngå eller redusere vannproduksjonen. Felles for mange av disse tiltakene, som vannavstengning og havbunnsseparasjon er at de ikke er egnet for gamle brønner. Tiltak for å blokkere/redusere vannproduksjonen kan også gi andre miljøkonsekvenser som økte utslipp av kjemikalier. Når det gjelder nedihullsseparasjon er det behov for ytterligere forskning og utvikling før det kan bli et mulig tiltak. Selv om det foregår teknologiutvikling på dette området fordi det også kan øke oljeutvinningen, er det ikke sannsynlig at de på kort sikt kan gi utslippsreduksjoner til sjø av betydning. Det er imidlertid viktig å følge med på teknologiutviklingen. Det er så langt ikke påvist effekter av det produserte vannet selv rundt de største kildene selv om det fortsatt er usikkerhet knyttet til dette. Det er derfor vanskelig å vurdere nytteeffekten av å bruke så store ressurser på å injisere vannet selv fra de tre største feltene. Det er fortsatt viktig at nye virkemidler for utslipp til sjø fra petroleumssektoren vurderes i et helhetlig perspektiv der for eksempel luftutslipp, avfallsproblematikk, sikkerhetsaspekter og kostnader vurderes opp mot miljøgevinsten for det marine miljø. Klimautfordringer og de betydelige utslippene til luft fra norsk sokkel bør tillegges stor vekt når eventuelle nye nullutslippsmål til sjø diskuteres. Pålegg om injeksjon på alle felt kan også føre til stopp i produksjon for enkelte. I OSPAR var det en anbefaling om å redusere utslippene av olje med produsert vann i hvert land med 15 % fra 2000 til Norges utslipp av dispergert olje ble i denne perioden redusert med 18 % til tross for en økning i vannvolumet på 50 %. Og vi nådde dermed anbefalingen. I det videre arbeidet med produsert vann er det i OSPAR sett et behov for å ha en risikobasert tilnærming. Dette innebærer å gjøre en vurdering av risikoen for det marine miljøet av naturlige og tilsatte komponenter i det produserte vannet som går til utslipp. Det foregår for tiden et arbeid med utvikling av en retningslinje for risikobasert håndtering av produsert vann for alle installasjoner i OSPAR. Denne er planlagt ferdig våren Borekaks Det er ikke kommet ny informasjon om miljøeffekter av borekaks siden rapporteringen av nullutslippsarbeidet i 2008 og vurderingene og anbefalingene som ble gjort i 2008 videreføres. Det har imidlertid vært flere hendelser relatert til injeksjonsbrønner og oppsprekking til havbunn som viser at det er behov for grundigere kartlegging av hvilke geologiske formasjoner som kan benyttes og hvilke kriterier som skal ligge til grunn for valg av disse. 45

46 7. Konklusjoner og anbefalinger for videre arbeid Klimautfordringer og store utslipp til luft fra norsk sokkel bør tillegges stor vekt når nye nullutslippstiltak vurderes. Et generelt krav om injeksjon på sokkelen anbefales derfor ikke. Det bør gjøres nye vurderinger av injeksjon av produsert vann på Trollfeltet som står for 40 % av utslippene av radioaktivitet offshore. Det er grunn til fortsatt å ha fokus på utslippene av produsert vann, stille strenge krav til utslippene og arbeide videre for ytterligere reduksjon fordi utslippsreduksjonen av olje og naturlig forekommende stoffer har vært mindre enn forventet og mengdene produsert vann øke betydelig i årene fremover. Det er også kunnskapsmangler i forhold til miljøeffekter på lang sikt. Det bør vurderes om effekten av eksisterende renseutstyr kan forbedres, om nye teknikker og rensemetoder kan testes ut og implementeres og om strengere kravstilling kan gi utslippsreduksjoner. Målet for tilsatte miljøfarlige kjemikalier er nådd, men fortsatt fokus og oppfølging av kjemikalier er nødvendig. Helhetlige vurderinger for disponering av borekaks anbefales. 7.1 Kjemikalier Samtlige felt på norsk sokkel har hatt høy fokus på substitusjon av kjemikalier og det er oppnådd gode resultater. Nullutslippsmålet for miljøfarlige tilsatte kjemikalier har derfor i flere år blitt ansett som oppfylt. Av sikkerhetsmessige og tekniske hensyn vil det fortsatt være noe utslipp av miljøfarlige stoffer til sjø også i årene som kommer. Arbeidet med substitusjon vil derfor fortsette og ivaretas gjennom konsesjonsbehandlingen. I tillegg til videre arbeid med å substituere de resterende miljøfarlige kjemikaliene vil Klima og forurensningsdirektoratet ha fokus på å følge opp kjemikalier i gul kategori, og da spesielt kjemikalier som akkurat passerer testgrensene. Problemstillingen er kjent og det er innført krav om å vurdere nedbrytingsprodukter av kjemikalier med moderat nedbrytbarhet (gul kategori), samt krav om at det skal utarbeides substitusjonsplaner for slike kjemikalier. Selv om regelverket som regulerer bruk og utslipp av kjemikalier er godt vil det bli arbeidet for å redusere muligheter for å utnytte eventuell smutthull i kravene. Blant annet vil Klifs tilsyn med kjemikalier i gul kategori bli styrket. Uavhengig av nullutslippsarbeid og krav til å substituere miljøfarlige kjemikalier er det viktig at det ved valg av kjemikalier foretas helhetlige miljøvurderinger. Dette er og vil bli signalisert til både operatører og leverandører. 46

47 7.2 Produsert vann Utslippsreduksjonen av olje og naturlig forekommende stoffer som blant annet PAH har vært mindre enn det som var forventet ut fra rapporteringen i Samtidig vil mengdene produsert vann øke betydelig i årene fremover. Utslippene vil dermed øke om ikke nye tiltak iversettes. Det er derfor grunn til fortsatt å ha fokus på utslippene av produsert vann, stille strenge krav til utslippene og arbeide videre for ytterligere reduksjon. Utslipp av tungmetaller og radioaktive stoffer reduseres per i dag ikke ved rensemetoder. Eneste mulighet for å redusere utslippene er å hindre/redusere vannproduksjonen eller injisere vannet tilbake til grunnen. Utslipp av stoff på prioritetslisten på norsk sokkel fra oljeindustrien utgjør lite i forhold til de nasjonale utslippene. Ingen av stoffene utgjør mer enn 4 % av de nasjonale utslippene. Det er foreløpig ikke påvist noen langvarig effekt av utslippene av produsert vann. Vi mener det er mulighet for å styrke innsatsen og oppnå forbedringer i effektiviteten av eksisterende renseutstyr gjennom optimalisering, bedre kunnskap og økt fokus. Nye renseteknologier for uttesting og mulig implementering bør vurderes. Nye virkemidler for utslipp av produsert vann til sjø fra petroleumssektoren må ses i et helhetlig perspektiv der både luftutslipp, avfall, sikkerhetsaspekter og kostnader vurderes opp mot miljøgevinsten for det marine miljø. Klimautfordringer og de betydelige utslippene til luft fra norsk sokkel bør tillegges større vekt når eventuelle nye tiltak vurderes. Klima- og forurensningsdirektoratets vurderinger: Det bør ikke innføres et generelt krav om injeksjon og det bør heller ikke stilles krav om injeksjon av produsert vann på de store vannprodusentene Statfjord og Gullfaks. Dette begrunnes med høye kostnader, betydelige økte klimagassutslipp, relativt små utslipp av miljøgifter og så langt ingen påvisbare miljøeffekter. På Troll B og C, som representerer omkring 40 % av utslippene av radioaktivitet offshore og hvor økningen i klimagassutslipp ved injeksjon er relativt lav, vil Klima- og forurensningsdirektoratet pålegge operatøren å utrede mulighet for injeksjon av produsert vann. Dette anbefales gjort i samarbeid med Statens Strålevern. For nye felt bør det gjøres transparente samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsvurderinger som også omfatter helhetlige miljøvurderinger av tiltak for å hindre utslipp av produsert vann. Basert på kunnskapsmangler i forholdet til miljøeffekter på lang sikt, økende vannmengder i årene fremover må det være fortsatt fokus på å redusere utslippene. I dialog med operatørene vil Klima og forurensningsdirektoratet vurdere: o effekten av eksisterende renseutstyr med sikte på forbedringer, o forslag til nye metoder og teknikker som kan testes ut og eventuelt implementeres, 47

48 Vurdere kravstilling i forskrifter og feltvise tillatelser med sikte på å oppnå utslippsreduksjoner. Dersom det ikke oppnås utslippsreduksjoner fremover eller det fremkommer ny kunnskap om miljøeffekter må nye og strengere krav vurderes. 7.3 Borekaks Havbunnen rundt de norske petroleumsinstallasjonene er godt undersøkt. Operatørene har etter krav fra myndighetene overvåket kjemisk innhold og biodiversitet i sedimentene siden tidlig på 1980-tallet. De vannbaserte borevæskesystemene har høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Kjemikaliene som brukes gir derfor minimal virkning på det marine miljø. Det er ikke observert noen effekt på bunnfaunaen rundt nye felt på grunn av utslipp av vannbasert borekaks. For utslipp av borekaks og borevæsker ble det i 2008 anbefalt at: Det ikke bør innføres et generelt krav til null utslipp av borekaks og borevæske på norsk sokkel. Det for nye og gamle felt bør gjøres transparente samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsvurderinger som også omfatter helhetlige miljøvurderinger av tiltak for å hindre utslipp offshore av borekaks og borevæsker. Det i spesielle områder med forekomster av sårbar bunnfauna eller hvor fisk gyter på bunnen bør benyttes teknologi for å håndtere kaks og borevæske på en måte som fører til mindre nedslamming enn utslipp direkte fra riggen. Ved utslipp av borekaks med oljevedheng mindre enn 1 vekt % er det viktig å gjøre grundig undersøkelser av mulige effekter før et eventuelt utslipp av renset kaks med oljebasert vedheng kan vurderes tillatt sluppet ut. Ved injeksjon av borekaks er det behov for grundigere kartlegging av hvilke geologiske formasjoner som kan benyttes og hvilke kriterier som skal ligge til grunn for valg av disse. Det er ikke kommet ny informasjon om miljøeffekter av borekaks og borevæsker siden rapporteringen av nullutslippsarbeidet i 2008 og vurderingene og anbefalingene som ble gjort den gang videreføres. 48

49 8. Referanser Bohne-Kjersem, A., Skadsheim, A., Goksøyr, A., Grøsvik, B.E Candidate biomarker discovery in plasma of juvenile cod (Gadus morhua) exposed to crude North Sea oil, alkyl phenols and polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs). Marine Environmental Research. 68 (5): Booth, A.M., Scarlett, A., Rowland, S.J Petroleum-derived aromatic hydrocarbon unresolved complex mixtures (UCMs): Revealing an unseen environmental problem. Presentation at 2nd Norwegian Environmental Symposium, April 2nd-4th 2008, Trondheim, Norway. Booth, A.M., Sutton, P.A., Lewis, C.A., Lewis, A.C., Scarlett, A., Chau, W., Widdows, J., Rowland, S.J Unresolved complex mixtures of aromatic hydrocarbons: Thousands of overlooked persistent, bioaccumulative, and toxic contaminants in mussels. Environmental Science Technology. 41 (2): Donkin, P., Smith, E.L. Rowland, S. J Toxic effects of unresolved complex mixtures of aromatic hydrocarbons accumulated by mussels, Mytilus edulis, from contaminated field sites. Environmental Science and Techonology. 37 (21): Gray, M.A., Metcalfe, C.D Induction of testis-ova in Japanese medaka (Oryzias latipes) exposed to p-nonylphenol. Environmental Toxicology and Chemistry. 16 (5): Hasselberg, L., Meier, S., Svardal, A Effects of alkylphenols on redox status in first spawning Atlantic cod (Gadus morhua). Aquatic Toxicology. 69 (1): Holth, T.F., Beylich, B.A., Skarphédinsdóttir, H., Liewenborg, B., Grung, M., Hylland, K Genotoxicity of environmentally relevant concentrations of water-soluble oil components in cod (Gadus morhua). Environmental Science Technology. 43 (9): Kostnader og nytte for miljø og samfunn ved å stille krav om injeksjon/reinjeksjon av produsert vann, nullutslipp av borekaks og borevæske og inkludere radioaktivitet i nullutslippsmålet. Desember Meier, S., Andersen, T.C., Lind-Larsen, K., Svardal, A., Holmsen, H., 2007b. Effects of alkylphenols on glycerophospholipids and cholestrol in liver and brain from female Atlantic cod (Gadus moruha). Comparative Biochemistry and Physiology part C: Toxicology & Pharmacology. 145 (3): Meier, S., Andersen, T.E., Norberg, B., Thorsen, A., Taranger, G.L., Kjesbu, O.S., Dale, R., Morton, H.C., Klungsøyr, J., Svardal, A., 2007a. Effects of alkylphenols on the reproductive system of Atlantic cod (Gadus morhua). Aquatic Toxicology. 81 (2): Meier, S., T.E. Andersen, L. Hasselberg, O.S. Kjesbu, J. Klungsøyr, A. Svardal Hormonal effects of C4-C7 alkylphenols on cod (Gadus morhua). Havforskningsinstituttet. 49

50 Myhre, L. P., G. Henriksen, G. Kjeilen-Eilersten, A. Skadsheim, Ø.F. Tvedten RKU Nordsjøen - Konsekvenser av regulære utslipp. Rapport IRIS- 2006/112 ISBN: pp. OSPAR Recommendation 2005/2 on Environmental Goals for the Discharge by the Offshore Industry of Chemicals that Are, or Contain Added Substances, Listed in the OSPAR 2004 List of Chemicals for Priority Action. Schaanning, M.T., H.C. Trannum, S. Oxnevad, J. Carroll, and T. Bakke Effects of drill cuttings on biogeochemical fluxes and macrobenthos of marine sediments. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology. 361(1): Trannum, H.C., H.C., Nilsson, M.T. Schaanning, S. Øxnevad Effects of sedimentation from water-based drill cuttings and natural sediment on benthic macrofaunal community structure and ecosystem process. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology. 383:

51 Vedlegg: Nullutslippsmål Produsertvann status 2008 Felt Operatør Type PV 2008 m 3 PV utslipp 2008 m 3 Olje utslipp Alvheim Marathon Olje /gass Balder Exxon Mobil Olje /gass Brage Statoil Olje /gass Draugen Shell Olje /gass Ekofisk Conoco Phillips Olje /gass Olje i vann mg/l (*) Tiltak 2003 Status , Nytt felt, startet reinjeksjon i Planlegger 90 % regularitet ,4 16,3 Injeksjon av produsert vann, om lag 66 %. Forventet over 90 % injeksjon i 2006 for trykkstøtte ,4 Brage forventet 90 % reduksjon i utslipp av produsert vann, med ingen reduksjon av olje i vann (27 mg/l). EPCON implementert. Var inne i haleproduksjon ,4 Målsetting var 65 % reinjeksjon. C-Tour eller EPCON vurdert. Mål var å redusere oljekonsentrasjonen fra 27 mg/l til 2 mg/l ,5 Tester reinjeksjon, besluttes i Studerer mulighet for C-Tour Eldfisk Conoco Phillips Olje /gass ,2 16,8 PECT-F testet. Vurderer injeksjon Embla Conoco Olje Phillips /gass Glitne Statoil Olje ,7 3,4 Var ikke satt i drift i 2003, men planla injeksjon av produsert vann I 2008 ble 49,5 % injisert. Nytt EPCON anlegg installert i Ny injeksjonspumpe installert Olje i vann 17,4 mg/l (2008). 68 % reinjisert Full reinjeksjon er besluttet. Skal være ferdig januar Oljekonsentrasjon 17,4 mg/l i 2008 C-Tour installert i januar Forventet oljekonsentrasjon 2 mg/l Lav EIF. Spesielle tiltak ikke kostnadseffektive Produserer til Ekofisk Stoppet injeksjon i 2009 pga høyt mottrykk i reservoar 71 % injeksjon i 2008 Grane Statoil Olje ,5 33,4 Produksjonstart 2003 Reinjeksjon på 90,7 % i 2008 Gullfaks Statoil Olje /gass ,8 Teste C-Tour på GFC, og implementering på A og C i 2005 avhengig av resultat. Tester Epcon på GFB Oppgraderer rensefasilitetene på A, B og C. Epcon CFU installert på GFC i 2007, fungerer ikke som planlagt. Operatøren evaluerer forskjellige tiltak Gyda Talisman Olje ,5 6,6 Vurderer reinjeksjon Vurderer reinjeksjon. 51

52 Felt Operatør Type PV 2008 m 3 PV utslipp 2008 m 3 Olje utslipp /gass Heidrun Statoil Olje /gass Olje i vann mg/l (*) Tiltak ,4 65,8 Reinjeksjon av produsert vann i Leter etter rensesystem som kan brukes når reinjeksjonen er nede Status Produsert vann renses med hydrosykloner 96 % injeksjon i Epcon CFU installert i 2008 Heimdal Statoil Gass % reinjisering 100 % reinjisering /kondensat Huldra Statoil Gass/ olje Produserer mot Veslefrikk Jotun Esso Olje /gass Kristin Statoil Gass /kondensat ,2 12,9 60,6 % reinjeksjon i ,6 38,4 Renser produsert vann med Cetco-filter, vurderer reinjeksjon 1. og 3. trinns separator, cetco filter. Tyrihans innfasing fører til installasjon av hydrosykloner og Epcon Kvitebjørn Statoil Gass % injeksjon, Full skala PWRI /kondensat Njord Statoil Olje ,8 9,3 Har i følge operator i praksis nullutslipp. Har lite produsert vann med lavt oljeinnhold Norne Statoil Olje /gass Oseberg Feltsenter + C Statoil Olje /gass Oseberg Sør Statoil Olje /gass Oseberg C Statoil Gass /olje ,7 7,5 Vil tilstrebe delvis injeksjon Vurderer, installasjon av C- Tour Tilsats av nitrat for å redusere forsuring og bruk av H2S-fjerner ,9 21,4 Injeksjon i Utsira (85 % regularitet), øke regulariteten ytterligere ,0 35,7 Forbedre injeksjonsanlegget ytterligere Injeksjon på Oseberg F Ingen spesielle tiltak, har lite volum av produsert vann Epcon installer og fungerer Oppgradering planlagt sommeren Kun < 5 % vann injeksjon Flotasjonspakker og Epcon. 60 % injeksjon i 2008 (99 % på Oseberg Feltsenter) 97 % injeksjon i 2008 Hydrosykloner og avgassingstank. Utslippsverdier rapportert på Oseberg feltsenter Oseberg Øst Statoil Olje Forbedre injeksjonsanlegg PWRI 100 %. /gass ytterligere Ringhorne Exxon- Olje PWRI 100 %. PW sendes til 52

53 Felt Operatør Type PV 2008 m 3 PV utslipp 2008 m 3 Olje utslipp Olje i vann mg/l (*) Tiltak 2003 Mobil /gass Balder eller Jotun når injeksjon er nede Sigyn Exxon- Gass Produserer mot Sleipner Mobil /kondensat Skirne/Byggve Statoil Gass Produserer mot Heimdal Sleipner Vest Statoil Gass /kondensat Sleipner Øst Statoil Gass /kondensat Snorre A og Statoil Olje Vigdis /gass Snorre B Statoil Olje /gass Statfjord A Statoil Olje /gass Status ,3 PWRI fra juni ,3 PWRI fra juni Rensing med Epcon og evt. C- Tour, og eventuell reinjeksjon C-Tour installert på Snorre A i 2006, oppstart Epcon på Vigdis fra 2003, ny Epcon i , % reinjeksjon Reinjeksjon stoppet i 2006 grunnet forsuring ,6 implementering av C-Tour på C-Tour installert på alle i Statfjord A, B og C innen 2005/2006, satellittene i Forbedret drift og Injeksjon er ikke et vedlikehold av hydrosykloner alternativ Statfjord B Conoco Olje ,9 10 Phillips /gass Statfjord C Statoil Olje /gass - - Øke injeksjon Reinjeksjon stoppet i 2005 grunnet mulig forsuring Tor Statoil Gass ,09 3,9 Ingen tiltak Ingen tiltak, lave mengder produsert vann Tordis Statoil Gass ,7 Prosesserer på Gullfaks /Olje Troll A BP Olje /gass ,1 14 Ingen spesifikke tiltak, lave mengder produsert vann Troll B og C BP Olje /gass ,8 6,7 Epcon CFU og havbunnsseparator installert på Troll C. Implementere MPPE eller C- Tour/Minox på B og C dersom tester viser det er teknisk mulig. Injeksjon fra Troll C på Fram vurderes Epcon installert på Troll B i Injeksjon på Troll C i 2006, ble stoppet samme år, arbeider fremdeles med tekniske utfordringer. Injeksjon fra Troll C på Fram fra 2008, redusert rate inntil 53

54 Felt Operatør Type PV 2008 m 3 PV utslipp 2008 m 3 Olje utslipp Olje i vann mg/l (*) Tiltak 2003 videre pga reservoartekniske krav Ula Talisman Olje ,9 6,4 Injeksjon implementert Oppgradering av injeksjon i % injeksjon i 2008, 90 % forventet i 2010 Valhall Statoil Olje /gass Status ,3 Starte injeksjon i 2003 Startet injeksjon i % injeksjon i Vurderer nytt system i Mulig forsuring kan stoppe planene Varg Talisman Hydrosykloner. Injeksjon ikke mulig løsning ifølge Talisman Veslefrikk Statoil Teste Pect-F i 2003, installeres i 2004 om suksessfullt Vigdis Statoil Olje /gass Visund Statoil Gass /Olje Volve Statoil Olje /gass Åsgard Statoil Gass /Olje /kondensat *Røde tall viser overskridelse av forskriftskrav på 30 mg/l - - Produserer mot Snorre TLP Modifisering av separatorer og hydrosykloner. Epcon installert i ,7 22,7 Injeksjon, skal forbedres for å kunne operere med mindre vannmengder 91,8 % injeksjon i ,6 1,5 Driftstart 2008, forventet ,4 Vurderer installasjon av EPCON-CFU injeksjon på 95 % Implementering av C-Tour og Epcon er forkastet 54

55 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Om Klima- og forurensningsdirektoratet Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er fra 2010 det nye navnet på Statens forurensningstilsyn. Vi er et direktorat under Miljøverndepartementet med 325 ansatte på Helsfyr i Oslo. Direktoratet arbeider for en forurensningsfri framtid. Vi iverksetter forurensningspolitikken og er veiviser, vokter og forvalter for et bedre miljø. Våre hovedoppgaver er å: redusere klimagassutslippene redusere spredning av helse- og miljøfarlige stoffer oppnå en helhetlig og økosystembasert hav- og vannforvaltning øke gjenvinningen og redusere utslippene fra avfall redusere skadevirkningene av luftforurensning og støy TA-2637 /