UTSLIPPSRAPPORT for Ekofisk feltet

Transkript

1 UTSLIPPSRAPPORT 2009 for Ekofisk feltet

2 Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Ekofisk-feltet i år Kontaktpersoner hos ConocoPhillips (COPNO) er: Kontaktperson Telefon E-postadresse Gro Alice Gingstad gro.gingstad@conocophillips.com Harald Lura harald.lura@conocophillips.com iii

3 Innholdsfortegnelse 1 STATUS FELTETS STATUS Beskrivelse Ekofisk-feltet MILJØPROSJEK TER I MILJØRELATERTE OLF-PROSJEKTER PHILLIPS HAR DELTATT I AVVIK SBEHAN DLING AV OVERSKRIDELSER I ÅR Avvik ift. utslippstillatelser på feltene STATUS FOR PRO DUKSJONSMENGDER STATUS NULLUTSLIPPSARBEIDET Produksjon Bore og Brønnservicekjemikalier UTFASNINGSPLANER UTSLIPP FRA BORING BRØNNSTATUS BORIN G MED VANNBASERT BOREVÆSK E BORIN G MED OLJEBASERT BOREVÆSKE BORIN G MED SYNTETISKBASERT BOREVÆSKE TRANSPORT AV SLAM OG K AKS FRA ANNET FELT TIL EK OFISK UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN UTSLIPP AV OLJE O G OLJEHOLDIG VANN Samlede utslipp av hver utslippstype i år Avvik Beskrivelse av renseanleggene Historisk utvikling for produsert vann Analyser av olje i vann UTSLIPP AV TUNGMETALLER MED PRODUSERT VANN UTSLIPP AV AROMATER OG ALKYLFENOLER MED PRODUSERT VANN UTSLIPP AV RADIOAKTIVITET BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP BORE- O G BRØNNKJEMIK ALIER (BRUKSO MRÅDE A) PRODUKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE B) INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE C) RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE D) GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (BRUKSO MRÅDE E) HJELPEK JEMIK ALIER (BRUKSOMRÅDE F) KJEMIKALIER SO M TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G) KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (BRUK SOMRÅDE H) VAN NSPORSTOFFER EVALUERING AV KJEMIKALIER SAMLET UTSLIPP AV KJEMIKALIER BORE- O G BRØNNBEHANDLINGSKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER RØRLEDNINGSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEK JEMIK ALIER KJEMIKALIER SO M GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER VAN NSPORSTOFFER RAPPORTERING TIL OSPAR BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØ FARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER I PRODUKTER iv

4 6.3 BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØ FARLIGE FORBINDELSER SOM FO RURENSNINGER I PRODUKTER UTSLIPP TIL LUFT UTSLIPP TIL LUFT FRA FORBRENNINGSPROSESSER Permanent plasserte innretninger Flyttbare innretninger UTSLIPP VED LAGRIN G OG LASTING AV RÅOLJE DIFFUSE UTSLIPP O G KALDVEN TILERING AKUTT FORURENSNING TIL SJØ AKUTTE OLJEUTSLIPP AKUTTE FORURENSN ING AV KJEMIKALIER OG BORESLAM AKUTTE FORURENSN ING TIL LUFT HISTORISK O VERSIKT FOR AKUTTE FORURENSN IN GER AVFALL FARLIG AVFALL KILDESORTERT AVFALL SO RTERINGSGRAD VEDLEGG OVERSIKT AV OLJEINNHOLD FOR HVER VANN TYPE MASSEBALANSE FOR ALLE KJEMIKALIER ETTER FUNK SJONSGRUPPE OVERSIKT OVER ALLE AKUTT UTSLIPP OVERSIKT OVER NEDSTENGN IN GER I v

5 1 STATUS 1.1 Feltets status Denne utslippsrapporten dekker utslipp fra aktiviteter på Ekofisk feltet innen utvinningslisens 018, der ConocoPhillips Skandinavia er operatør. Rettighetshavere i utvinningstillatelse 018: Status pr TOTAL E&P Norge AS 39,896% ConocoPhillips Skandinavia AS 35,112% Eni Norge AS 12,388% Statoil Petroleum AS 7,604% Petoro AS 5,000% 1 K ilde: Olje- og Energ idep., F akta 2009 No rsk petro le um svirksom he t Oljen stabiliseres for transport til Teesside i England via Norpipe-systemets oljerørledning. Eiere av Norpipe oljerørledning (Norpipe Oil): Status pr ConocoPhillips Scandinavia AS 35,050% TOTAL E&P Norge AS 34,930% StatoilHydro ASA 15,000% Eni Norge A/S 6,520% StatoilHydro Petroleum AS 3,500% Petoro 5,000% 1 K ilde: Olje- og Energ idep., F akta 2009 No rsk petro le umsvirksom he t Oljerørledningen eies av Norpipe Oil AS. All gass fra lisens 018 prosesseres til salgskvalitet og eksporteres til kontinentet via Gassled til Emden i Tyskland. Eiere av Gassled: Status pr Petoro AS* % StatoilHydro ASA % StatoilHydro Petroleum As % TOTAL E&P NORGE AS % ExxonMobil Exploration and Production Norway AS % Mobil Development Norway A/S % Norske Shell Pipelines AS 3.974% Norsea Gas A/S % ConocoPhillips Skandinavia AS % Eni Norge AS % A/S Norske Shell 1.345% Dong E&P Norge AS 0.662% * Petoro AS er rettighetshaver for Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) 2

6 1.1.1 Beskrivelse Ekofisk-feltet Ekofisk Senter er et knutepunkt for prosessering og transport av olje og gass fra egne og tredjeparts felt eller transportsystemer. I tillegg til utslipp fra feltene som innbefattes i utvinningslisens 018, dekker rapporten også utslipp knyttet til transportsystemet Norpipe, samt utslipp forbundet med tredjeparts felt eller transportsystemer, dersom slike utslipp fysisk forekommer på installasjonene i Ekofisk-området. Dette gjelder i praksis Gyda og transportsystemet Gassled. Lisensen for Ekofiskfeltet varer til år Ekofisk feltet består nå av 7 operative faste installasjoner som er knyttet sammen på Ekofisk Kompleks. Operative installasjoner som kommer i tillegg er Ekofisk 2/4A plattformen som ligger 1 km sør, Ekofisk 2/4 B og 2/4K som ligger sammenkoplet 1 km nord for komplekset, samt Ekofisk V som er en nyinstallert bunnramme for vanninjeksjon. Seks nedstengte plattformer har tidligere vært tilknyttet komplekset. På 4 av disse er overbygningen fjernet. Noen flyttbare installasjoner er til enhver tid tilknyttet Ekofiskfeltet. De faste installasjonene består av alle nødvendige plattformer for å drive og opprettholde oljeproduksjonen, samt å oppfylle Ekofisk sin knutepunktrolle i forhold til andre produserende felt. Ekofiskfeltet har brønnhode-, vanninjeksjons-, bolig-, gassinjeksjons-, stigerørs- og prosessplattformer. Tre av plattformene kombinerer to funksjoner. Det går flere rørledninger mellom komplekset og andre plattformer i utvinningslisens 018, samt oljeledningen Norpipe til Teesside som ConocoPhillips opererer for Norpipe Oil AS. I tillegg mottar feltet hydrokarboner fra Ula, Gyda og Valhal. Gassen blir eksportert gjennom Norpipe Gassrørledning til Emden. Gassco er operatør for denne. Boreriggen Mærsk Innovator har i deler av 2009 ligget nær Ekofisk kompleks for boring av vanninjeksjonsbrønner på den nyinstallerte bunnrammen Ekofisk VA. Mærsk Gallant har vært tilknyttet Ekofisk 2/4W for plugging av nedstengte vanninjeksjonsbrønner i siste halvdel av Boligplattformen Cosl Rigmar ligger på Ekofisk som ekstra boligmodul. 3

7 PLATTFORM TYPE/FUNKSJON Ekofisk 2/4 A(lfa) Brønnhodeplattform Ekofisk 2/4 B(ravo) Brønnhodeplattform Ekofisk 2/4 C(harlie) Brønnhode-og gassinjekjsonsplattform Ekofisk 2/4 FTP Stigerørsplattform for 2/4 A Ekofisk 2/4 G(olf) Nedstengt. Ikke ConocoPhillps sin installasjon. Ekofisk 2/4 H(otell) Boligkvarter Ekofisk 2/4 K(ilo) Vanninjeksjonsplattform Ekofisk 2/4 P(apa) Nedstengt. Overbygning fjernet, kun jacket tilbake. Ekofisk 2/4 Q(uarters) Boligkvarter Ekofisk 2/4 R(iser) Nedstengt. Overbygning fjernet, kun jacket tilbake. Ekofisk 2/4 S(tatpipe) Nedstengt. Overbygning fjernet, kun jacket tilbake. Ikke ConocoPhillips sin installasjon. Ekofisk 2/4 T(ank) Nedstengt. Overbygning fjernet. Betongunderstell klargjort for etterlatelse. Bro til Ekofisk kompleks er fjernet. Ekofisk 2/4 W(hiskey) Nedstengt for produksjon. Plugging av vanninjeksjonsbrønner pågår. Bro til Ekofisk FTP er fjernet. Ekofisk 2/4 X Brønnhodeplattform Ekofisk 2/4M Brønnhode/prosesseringsplattform Ekofisk feltet, ny i 2005 i forbindelse med Ekofisk Vekst prosjektet Ekofisk 2/4 J Hovedprosesseringsplattform for Ekofisk-feltet Ekofisk 2/4 V Bunnra mme for vanninjeksjonsbrønner. Kommer i drift i En del av de opprinnelige Ekofisk-installasjonene ble overflødige på grunn av innsynking av havbunnen og Ekofisk II-utbyggingen. I oktober 1999 sendte Phillipsgruppen inn sin plan for sluttdisponering av de overflødige Ekofisk-innretningene til Olje- og Energidepartementet. Avslutningsplanen ble godkjent ved kongelig resolusjon 21. desember I juni 2002 godkjente Stortinget etterlatelse av betongunderstellet til og beskyttelsesveggen Ekofisktanken (2/4T). Ekofisk 2/4R, 2/4G, 2/4S og 2/4P ble tatt ut av drift i august Disse plattformene ble rengjort, og gikk over i kald fase i Overbygning og broer er nå fjernet på alle utenom 2/4G plattformen. Det ble gjennomført fjerningsaktiviteter i på Ekofisk i Dette var knytet til fjerning av Sør-Flare på Ekofisk senteret og broer mellom denne 2/4 W og 2/4 FTP, samt fjerning av broer og overbygninger på 2/4R og 2/4P. Ekofisk 2/4T ble også tatt ut av produksjon i august 1998, og prosessutstyret ble rengjort. Fjerningen av overbygningen ble ferdigstilt i mai 2007, og det ble oppnådd en gjenvinningsgrad på 98 %. Betongunderstellet ble ferdig klargjort for permanent etterlatelse i 2009 i overensstemmelse med gjeldende tillatelser. Det har vært 57 nedstegninger på Ekofisk i Dette inkluderer både feltnedstegninger, plattformnedstegninger og unit nedstegninger. For full oversikt over disse nedstegningene se vedlegg

8 1.2 Miljøprosjekter i 2009 Substitusjon av kjemikalier I drift har det i 2009 vært utfasing av avleiringshemmere i gul miljøkategori, med andre gule alternativ. Dette ble gjort av tekniske årsaker, på grunn av problemer knyttet til avleiringer. Det ble imidlertid også oppnådd miljøforbedring ved disse byttene, da det nye kjemikaliet har en lavere andel gult stoff. Det er få røde kjemikalier igjen å substituere, og disse er det også teknisk vanskelig å erstatte. Av kjemikalier med utslipp til sjø er det kun ett rødt kjemikalie igjen. Det er planlagt testing av et gult alternativ i første kvartal av Resultater av substitusjonsarbeidet er gitt i seksjon 1.7 Utfasningsplaner. I brønnservice har det vært utfasing av to røde produkter med utslipp til sjø, en korrosjonshemmer og en slurry gel brukt i syrestimulering. De to gule erstatninsproduktene fases inn i løpet av januar I tillegg ble et svart biosid inneholdende THPS faset ut i april Dette produktet ble erstattet med et rødt biosid. Nærmere informasjon om substitusjonsarbeidet er gitt i kapittel 1.6 og 1.7 Utfasingsplaner ERMS prosjektet/dream brukergruppe ConocoPhillips har deltatt i ERMS Joint Industry Project (JIP) (Environmental Risk Management System) som ble avsluttet i Dette prosjektet utviklet modellen for beregning av EIF, DREAM. Etter at JIP en ble avsluttet har brukergruppa for DREAM modellen fortsatt arbeidet med videre utvikling og oppgradering. I perioden var ConocoPhillips representert i brukergruppa sammen med 5 andre operatørselskaper. Arbeidet resulterte i en oppgradert versjon av DREAM modellen, blant annet med funksjonalitet for å inkludere flere brønnlokasjoner, To rapporter o DREAM sensitivitetsanalyse Effect on size, time and no. of particles on EIFs and selected responses o SERPENT Comparison between DREAM model and SERPENT measurement results on the Midnattsol exploration field in the Norwegian Sea. Brukertest av DREAM modellen Workshops, brukergruppemøter, DREAM kurs. 1.3 Miljørelaterte OLF-prosjekter Phillips har deltatt i ConocoPhillips deltar i de fleste arbeidsgrupper i OLF som jobber med ulike miljøproblemstillinger. Arbeidsgrupper som vi deltar aktivt i er; Utslipp til sjø: Koordineringsgruppe for Miljøovervåkning Arbeidsgruppe Akutte utslipp Arbeidsgruppe Rapportering Arbeidsgruppe Produsert Vann Arbeidsgruppe LRA 5

9 Utslipp til luft: Arbeidsgruppe utslipp til luft Det ble etablert en ad hoc arbeidsgruppe for fiskale målinger med deltakelse fra 7 selskap, inkludert ConocoPhillips. Arbeidsgruppens oppgaver var knyttet til kommunikasjon med myndigheter for å finne felles løsninger på faglige og praktiske problemstillinger i forbindelse med oppfølging av Klimakvoteforskriften. Annet: ConocoPhillips er også representert i utvalg for ytre miljø og i arbeidsgruppe teknologi og kompetanse Forskning og utvikling Forsknings-porteføljen for 2009 bestod av 75 prosjekter med en kostnadsramme på 80 millioner kroner. De prosjektene selskapet går inn i har en klar knytning opp mot selskapets operasjonelle behov. Dette dekker viktige områder for å øke effektiviteten og operasjonell tilgjengelighet av utstyr. Vi har sterk fokus på å forstå flerfasestrømning i rør og vi deltar i flere prosjekter innen CO2 forskning relatert til fangst, lagring og CO2 brukt som trykkstøtte i reservoaret. Vi har fokus på å øke kunnskapen om undergrunnen på Ekofisk gjennom et program sammen med IRIS og Universitetet i Stavanger. R&D 2009 budget Operasjonell forbedring 33% Produktivitets økning 4% Reservoir karakterisering 11% Seismisk tolking 3% Integrerte operasjoner 15% ER 17% Miljø & Arktisk 17% Selskapets forskningsinnsats har resultert i flere prosjekter som enten er implementert i driften eller som har blitt kommersialisert. Eksempler på dette er: 6

10 Viziwear - En kommunikasjonspakke med trådløs overføring av høykvalitet bilde og lyd fra offshore til land. Dette har hatt en svært stor betydning for å øke effektiviteten i kommunikasjonen og produktet er tilgjengelig på kommersiell basis. Safe Sea Lift - Det er utviklet og blir installert utstyr og programvare på våre supplybåter og alle plattformkraner som muliggjør at kranfører og båtkaptein har full oversikt over hvor mye lasten på båtdekket beveger seg i forhold til hvor den står på dekket. Tilgjengeligheten for å kunne utføre sikre sjøløft er forventet å øke med opp til 20 prosent og i tillegg forventes det en sikrere operasjon enn tidligere. Som nevnt deltar vi i flere prosjekter innen forskning på CO2. Et av programmets fokusområder går på å øke forståelsen på fangst og lagring av CO2, samtidig som man fokuserer på utfordringene i undergrunnen med permanent lagring. Her er vi med i et feltforsøk i Longyearbyen på Svalbard der CO 2 skal pumpes ned i et porøst sandsteinslag og CO2 ens strømningsmønster skal monitoreres. Universitetet på Svalbard (UNIS) er i gang med å etablere en undervisningsdel som skal være med på å øke kompetansen på dette området og som er knyttet opp mot det nevnte prosjektet. Olje i is prosjektet tester ut eksisterende oljeoppsamlingsteknologi samt utvikler forbedret utstyr og prosedyrer for bruk i arktiske områder. Det ble gjennomført flere feltforsøk med olje i is ved Hopen både i 2007, 2008 og 2009 der det blant annet har blitt gjort forsøk med utslipp av olje i is og uttesting av nye skimmere, dispergering, sleping av lenser i is og brenning av olje. Resultatene fra dette prosjektet ble presentert i Tromsø i januar For tre år siden tok ConocoPhillips initiativ til å etablere en internasjonal Arktisk miljøkonferanse, Arctic Frontiers. Denne ble arrangert for fjerde gang i Tromsø i januar 2010, og det er forventet at at opp til 1000 personer vil være i Tromsø i løpet av denne uken i forbindelse med aktiviteter knyttet til denne konferansen. ConocoPhillips har deltatt i et JIP der BiotaGuard systemet i 2009 har blir testet ut videre rundt utslippene fra Mongstad. 1.4 Avviksbehandling av overskridelser i år 2009 I forbindelse med avviksbehandlingen av overskridelser i år 2009 listet i tabellen under, er intern prosedyre 4920 benyttet. Alle avvik behandles ved hjelp av ConocoPhillips sitt interne rapporteringssystem SAP. Her vil de berørte parter ha ansvar for å identifisere årsaken til avviket, tiltak som må iverksettes i organisasjonen og hvordan dette skal unngås i ettertid. 7

11 1.4.1 Avvik ift. utslippstillatelser på feltene Avvik Plattform Type COPNO Overskridelse Avvik Kommentarer ref. Ekofisk 2/4 J Drenasjevann Olje i vann September 34,8 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Ekofisk 2/4 J Drenasjevann Olje i vann Desember 70,4 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Ekofisk 2/4 B Drenasjevann Olje i vann Oktober 46,6 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Ekofisk 2/4 B Drenasjevann Olje i vann November 86,7 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Manglende Erstatningsprodukt ble identifisert i November Ekofisk feltet Kjemikalie utslippstillatelse for 2008 og tatt i bruk i April Redegjørelse Bruk av svart kjemikalie uten tillatelse B183 for utfasingsprosessen ble oversendt SFT Ekofisk 2/4 X Kjemikalie Manglende utslippstillatelse for Jet lube Kopr kote Bruk av svart kjemikalie uten tillatelse , vår ref Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Gjeldende utslippstillatelse for PL018: Not Endring av rammetillatelse for Ekofiskområdet (vilkår som gjelder utslippsgrense for NOx fra energianlegg og etablering av program for dokumentasjon på utslipp), datert , SFT ref. 2008/ NOT Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for ConocoPhillips Skandinavia AS, Ekofiskområdet og Program for beregning og måling av kvotepliktige utslipp for ConocoPhillips, Ekofiskområdet, datert Endring datert , SFT ref. 2007/ not Oppdatering av tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven, boring og produksjon på Ekofiskområdet (PL018) ConocoPhillips, datert , SFT ref. 2006/ not "Bruk og utslipp av kjemikalier og utslipp til luft knyttet til produksjon på Ekofisk 2/4M" - denne inkluderer oppdatering av rammetillatelse PL 018 datert 8/7-05, SFT re. 2005/ not "tillatelse til bruk av kjemikalier Eldfisk og Ekofisk ConocoPhillips" - dette gjelder egentlig bruk av CRO på ELDB, men rammen er også oppdatert 2/2-2005, SFT ref. 2005/ Tillegg: not " Tillatelse til bruk og utslipp av sporstoffer Ekofisk 2/4X ConocoPhillips", SFT ref. 2005/ , datert 22/ Not , Utslipp av tritiert vann til grunn på Tor, datert Not , Utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer i forb. med petroleumsvirksomhet, datert

12 Not , Utslipp av tritium i forbindelse med tracerundersøkelser på Ekofisk og Eldfisk, datert Not , Injeksjon av kvikksølvholdig materiale fra rør-og produksjonsanlegg på Ekofisk, SFT ref. 2003/ , datert Not , Tillatelser til utslipp og bruk av fargestoff MS 1571 for testing av sea-sumper på Ekofisk 2/4 B og Eldfisk 2/7 FTP, ref. e-poster datert 11. mai og 19. okt

13 1.5 Status for produksjonsmengder Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

14 Historiske data og prognoser Figur 1-1 Produksjon av olje på feltet (Sm 3 o.e.) Ekofisk Oljeproduksjon prognose År Figur 1-2 Produksjon av gass på feltene (mill. Sm3 o.e.) Ekofisk Gassproduksjon prognose År

15 Figur 1-3 Produsert vann (m 3 ) EKOFISK FELTET Vannproduksjon prognose m

16 1.6 Status nullutslippsarbeidet Høsten 2009 ble det levert et notat om utviklingen av EIF verdier for feltene i PL 018 området. Notatet baserte seg på tidligere rapporterte beregninger og viser utviklingen fra 2003 til I 2008 ble det levert en egen nullutslippsrapport angående status og kost-nytte verdi for videre nullutslippsabreid for alle feltene i produksjonslisens 018; Kostnader og nytte for miljø og samfunn ved injeksjon av produsert vann, inkludering av radioaktive stoffer i nullutslippsmålet, samt krav om at det ikke skal være utslipp av borekaks og borevæsker offshore. Status på nullutslippsarbeidet ble også presentert i årsrapport for I 2006 ble det levert to rapporter til SFT som omhandler status på nullutslippsarbeidet i PL 018 området. Rapportering av kostnadstall og EIF verdier i forbindelse med nullutslippstiltak, juni Ekstrarapportering i forbindelse med nullutslippsarbeidet 2006, oktober Status på nullutslippsarbeidet i PL 018 området ble også presentert i en egen rapport til SFT i juni 2003, samt kommunisert til SFT i april Ekofisk representerer de største utslippene i PL018 både i form av OiW, men også i form av kjemikalier. EIF beregningen gjennomført i 2008 viste at 98 % av den potensielle miljøpåvirkningen fra PL018 er knyttet til Ekofiskeltet. Tiltak her vil derfor gi størst forbedring og også være mest kostnadseffektive Produksjon Valg av teknologi for å nå mål om null skadelige utslipp Norske myndigheter satte i 1998 et mål om at alle eksisterende norske oljeinstallasjoner skal ha null skadelige utslipp til sjø innen utgangen av Utslippene fra Ekofisk er betydelig redusert siden den gang med hensyn til reduserte utslipp av miljøfarlige kjemikalier. Etter innledende studier i 1999 og 2000, ble det bestemt å implementere produsert vann re-injeksjon på Ekofisk. En re-injeksjonspilot ble planlagt og gjennomført i perioden Piloten viste at selv om re-injeksjon er teknisk gjennomførbart, gir reinjeksjon høy risiko med hensyn til reservoarødeleggelse og medfølgende tap av reserver. Parallelt med dette ble omforente mål om nullutslipp etablert mellom SFT, Operatører og Oljedirektoratet. En akseptabel risikoreduksjon for norsk sokkel er ca. 80% fra nivå uten tiltak. CTour var tidligere vurdert og ble opprinnelig anbefalt som løsning i 1999, men ble senere frafalt på grunn av mindre vellykkede offshore tester hos andre operatører. I den perioden som re-injeksjonspiloten pågikk, ble det gjort ytterligere utvikling av Ctour, og systemet nådde et nivå som var akseptabelt for installasjon på andre felt. Basert på denne teknologiutviklingen, ble det utført offshore tester med CTour tidlig i Testene viste at rensing med teknologien kunne redusere EIF med ca. 80 %, samt at olje i vann nivået reduseres fra ca. 20 mg/l til 1-2 mg/l i Ctour systemet. I 2005 ble det derfor valgt å 13

17 installere et CTour konsept med en løsning med injeksjon av kondensat nedstrøms eksisterende hydrosykloner i ett helt nytt fjerningsanlegg som skulle installeres på 2/4J plattformen. Denne nedstrømsløsningen ble vurdert å være mest robust. Kapitalkostnadene med dette tiltaket er ca millioner NOK. Vann fra 2/4J som utgjør størstedelen av utslippene (ca 2/3) fra Ekofiskfeltet ble tatt inn i CTour i slutten av desember 2007, og oppstart med utslipp startet i begynnelsen av I april 2008 ble vann fra 2/4M faset inn til CTour i en periode. Det samme skjedde i april Planen er at alt produsert vann fra hele Ekofisk feltet skal behandles i CTour og slippes ut fra 2/4J plattformen. Dette gjelder også for vann som vil komme som en effekt av videreutviklingen på feltet. Når CTour faller ut av tekniske årsaker, ikke er tilgjengelig i forbindelse med vedlikehold eller ikke har stor nok kapasitet, benyttes de ordinære vannbehandlingsanleggene og det blir utslipp fra både 2/4J og 2/4M. Resultatene fra driften av CTour i 2008 og 2009 har bekreftet at under optimal drift gir anlegget olje i vann verdier på 1-4 mg/l. Dette viser at oppskalering fra testanlegg til fullskala anlegg har vært vellykket. I 2008 var det en del driftsavbrudd ved anlegget. I 2009 har anlegget vært i drift i store deler av året, men det måtte stenges helt ned i november for rengjøring og vedlikehold. Det jobbes kontinuerlig med å holde anlegget i kontinuerlig optimal drift. Det har imidlertid også vært kapasitetsproblemer i Av denne grunn har det vært utslipp av vann fra anlegget på 2/4M gjennom hele Disse forholdene er nærmere omtalt i utslippskapitelet. Siden CTour ikke fjerner vannløselige kjemikalier vil det i arbeidet videre bli tatt hensyn til dette. Derfor ble også Ekofisk 2/4B-2/4M rørledningen lagt i korrosjonsbestandig materiale for å unngå bruk av biosid og korrosjonshemmere. Merkostnadene er ca 80 mill Kr (kapital) og 46 mill Kr (Netto nåverdi). Kost nytte er ca Kr/EIF redusert. Rørledningen ble tatt i bruk i juli I 2008 ble det gjort nye beregninger av forventet miljørisiko knyttet til utslipp på Ekofisk ved hjelp av EIF modellen. Grafen nedenfor viser effekten av implementering av CTour. Det er viktig å presisere at EIF ikke er noen absolutt verdi for miljørisiko og at endringer i mengder produsert vann, og at spesielt behov for biosider og korrosjonshemmere i produksjonen har stor effekt på miiljørisiko i modellen. I perioden 2009 til 2020 er det beregnet at reduksjonen i miljøeffekt (EIF-verdi) som følge av CTour vil bli på mellom 69 og 77 %. Når tallene vurderes må det tas høye for at sammenlikningen er gjort med 2008 som basis. Det betyr at både effekten av ny korrosjonsbestandig rørledning og all utfasing av miljøfarlige stoffer frem til 2008 er innbakt i basis tallene. Reduksjonen i EIF-verdi målt mot situasjonen da arbeidet mot nullutslipp startet er derfor betydelig høyere enn det figuren indikerer og overstiger den overordnede målsettingen 80 %. 14

18 Ekofisk Basecase Ekofisk med C-tour EIF-verdi År

19 Kjemikalier Arbeidet med å fase ut røde stoffer, samt utfasing av gule kjemikalier med høy akutt miljørisiko fortsetter. En full oversikt over produkter er gitt i seksjon om substitusjon av kjemikalier. EIF-beregningen nevnt ovenfor er grunnlag for det videre arbeid med kjemikaliesubstitusjon. Tabellen nedenfor viser prioriterte tiltak i nullutslippsarbeidet på Ekofisk. Prioriterte tiltak - Ekofisk Tiltak Status Tidsplan for gjennomføring C-Tour Igangsetting/Optimalisering 2008 Ansvarlig enhet Ekofisk drift Reparasjoner og ombygging. Oppstart vann fra EkoJ Desember 2008 Rengjøring, modifikasjon av en mikselinje og generelt vedlikehold. November 2009 Nedstengning og vedlikehold Juni 2010 Modifikasjon og rengjøring av Eko J lavtrykkseparator som gir dårlig råvann til CTour. Juni 2010 Utskiftning karbonstållinje 2/4 B - 2/4 FTP med korrosjonsbastandig stållinje mellom 2/4 B - 2/4 M Videre substitusjon av kjemikalier, se tab. under Ny innfasing av vann fra 2/4 M Satt i drift juli 2007 Vurderes fortløpende 2010 Ekofisk drift og prosjektavd. Ekofisk drift Bore og Brønnservicekjemikalier Figurene under viser prosentandel fordeling av utslipp av kjemikalier i boring og brønnservice fordelt på fargeklassifisering for I boring og brønnservice utgjør utslipp av røde kjemikaler en liten andel (0,003%) og sorte kjemikalier 0,0005% av totale utslipp. 16

20 2009 Utslipp av bore- og brønnservice-kjemikalier per fargekategori 13 % 6 % Svart Rød Gul Vann Grønn 81 % Det brukes hovedsakelig gjengefett i gul kategori. Ett rødt gjengefettprodukt er beholdt i bruk på foringsrør. I 2010 vil selskapet i større grad ta i bruk smøringsfrie foringsrør, med dope-free connections, og målet er å fase ut bruken av gjengefett på foringsrør fullstendig. Det er også brukt fire røde produkter i brønnserviceoperasjoner (syrestimuleirng og fjerning av avleiring). Dette er korrosjonshemmerene HAI202 og B208, slurry gel J564 og biosidet Proxel XL2. Det er disse produktene som utgjør andelen rødt stoff sluppet ut til sjø. Mot slutten av 2009 ble to gule erstatningsprodukter verifisert for bruk. Disse to erstatter B208 og J564. Dermed gjenstår nå to røde produkter med utslipp til sjø på utfasningsplanen for brønnservice. Andelen svart stoff skyldes et biosid brukt i syrestimulering. Den aktive komponenten i biosidet, THPS, skiftet fargekategori fra gult til svart i mars På dette tidspunktet hadde leverandøren ingen erstatningsprodukter tilgjengelige, og biosidet ble beholdt i bruk. Et erstatnigsprodukt i rød kategori ble identifisert i november 2008, og tatt i bruk i april En redegjørelse for denne utfasingsprosessen ble oversendt SFT 18. Oktober 2009 (vår ref ). Brønnservicekjemikalier (fra syrestimulering, fjerning av avleiring og annen behandling) produseres fra brønnen når den settes tilbake i produksjon etter intervensjon. Den første delen av tilbakestrømninger (clean-up flow) fra Ekofisk-feltet rutes til Teesside via oljestrømmen, men etter en stund dirigeres brønnstrømmen til produksjonsseparatorene. Vannløselige kjemikalier følger da vannstrømmen og slippes til sjø. Utslippene av brønnservicekjemikalier beregnes etter KIV-metoden, som tar høyde for stoffenes olje/vann fordelingskoeffisient og dermed om stoffene følger olje- eller vannstrømmen. Dette har medført redusert utslippsfaktor for mange av komponentene. 17

21 1.7 Utfasningsplaner Utfasingsplanene som gitt nedenfor omfatter kjemikalier som er omfattet av rammetillatelsen med SFT. Produkter som ikke er omfattet av tillatelsen er ikke oppgitt i dette avsnittet. Følgende kategorier er opprettet av SFT som støtte for klassifisering av kjemikalier som prioriterte for substitusjon med hensyn til ytre miljø: 1) Sort kategori Sort kategori omfatter stoffer som inngår i følgende lister: Prioritetslisten fra St. meld. Nr. 21 ( ). OSPAR List of Chemicals for Priority Action, jf OSPAR Strategy with regard to Hazardous Substances I tillegg skal stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper kategoriseres som sorte: Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og bioakkumuleringspotensial Log Pow 5. Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og er giftig (LC50 eller EC50 10mg/l) Stoff som er antatt å være arvestoffskadelig eller er reproduksjonsskadelige. 2) Rød kategori Rød kategori omfatter stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper: Uorganiske stoffer som er meget giftige (EC50 eller LC50 1 mg/l) Organiske stoffer med bionedbrytbarhet BOD28 < 20 % Organiske stoffer eller stoffblandinger som møter to av tre av de følgende kriterier: 1. Bionedbrytbarhet, BOD28 < 60 % eller 2. Bioakkumuleringspotensial, Log Pow 3 eller 3. Giftig, LC50 eller EC50 10 mg/l For stoffer som er moderat nedbrytbare (tilsvarende biodegradering BOD28 mellom 20 og 60%) skal egenskapene til nedbrytningsproduktene vurderes. Nedbrytningsprodukter som vurderes som miljøfarlige skal prioriteres for substitusjon. Samtidig har produktene blitt klassifisert, hvor dette er mulig, som høy, medium eller lav i forhold til prioritert rekkefølge basert på alvorlighetsgrad og teknologimuligheter basert på BAT (Best Available Technology). Prioriteringen er basert på en vurdering av faktorer som inkluderer: Iboende egenskaper, kategorisering i gul, rød eller svart gruppe Utslippsvolumet for et produkt. Bidrag til EIF Tainting (kjemikalier som vil kunne sette smak på fisk og skalldyr) Klassifisering i forhold til Helse- og arbeidsmiljø All annen informasjon relatert til kjent miljørisiko for miljøbetenkelige komponenter Føre-var prinsippet er også tatt med i betraktning når produktene er klassifisert for utfasing etter høy, medium eller lav prioritet. Flere detaljer omkring utfasings-planene er tilgjengelig 18

22 hos COP. Utfasingsplanene som er laget i fellesskap med leverandørene dokumenterer planlagte og utførte tiltak. Det er produkter på utfasingslisten grunnet yrkeshygieniske egenskaper. Det er en økende antall saker der hensyn til ytre miljø og arbeidsmiljø er forskjellige. Alle produkter i etterfølgende tabeller er identifisert som prioritert for utfasing Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Utfasing av kjemikalier i Boring Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kje mikalie Be grunne lse Utslipp til sjø? Priorite t 1-bromonapthalene Erstatningsprodukt med bedre HMS egenskaper ikke identifisert. Brukes i små mengder. RØD NEI LAV Bentone Erstatningsprodukt ikke identifisert for high performance leire. Pågående substitusninsprosess. Bentone Erstatningsprodukt ikke identifisert for high performance leire. Pågående substitusninsprosess. Bestolife 2010 NM Ultra Jet Lube Seal Guard ECF erstatter en stor andel, men produktet er beholdt for bruk på foringsrør. Bruk av smøringsfrie foringsrør innføres i Emul HT Ny emulsifier er identifisert. Venter på teknsik testing og kvalifisering før innfasing. Liquid Flowzan % gult erstatningsprodukt identifisert og innfaset. Noe tekniske problemer med nytt produkt, så Liquid Flowzan er fortsatt i bruk ved behov. SCR-500L Erstattes av blanding av HR- 25L og SCR-100L for lavtemperatur boring. Planlegges som beredskapskjemikalie ved HTHT boring. RØD NEI LAV RØD NEI LAV RØD JA HØY RØD NEI MED RØD NEI MED RØD NEI MED 19

23 Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kje mikalie Be grunne lse Utslipp til sjø? Priorite t Soltex Ingen erstatning identifisert. Brukes kun i HTHT oljebasert borevæske, begrenset bruk. RØD NEI MED Versatrol HT/Versatrol Nødvendig i WARP/HTHT applikasjoner. Arbeid pågår for å identifisere leire med bedre miljøegenskaper. RØD NEI MED VG Supreme Leire til WARP/HTHT applikasjoner. Foreløig finnes ingen erstatning. Arbeid pågår for å identifisere leire med bedre miljøegenskaper. RØD NEI LAV 20

24 Utfasing av kjemikalier i brønnservice Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Utslipp til sjø? Priorite t Liquid Stone Erstatningsprodukt ikke identifisert. ThermaSet Norpol Peroxide 40 Norpol Peroxide Sementprodukt til permanent plugging. Erstatningsprodukt ikke identifisert. B kvartal 2009 Utfaset april Erstatningsprodukt identifisert (Proxel XL2) B Erstatningsprodukt identifisert (B297). Tas i bruk i begynnelsen av 2010 HAI Erstatningsprodukt finnes, se forklaring J Erstatningsprodukt identifisert (B269). Tas i bruk i begynnelsen av 2010 Proxel XL Erstattet svart biosid (B183). Erstatningsprodukt ikke identifisert. Polybutene Multigrade Grease som brukes under wireline operasjoner. Erstatningsprodukt ikke identifisert. RØD NEI MED RØD NEI LAV SVART JA HØY RØD JA LAV RØD JA LAV RØD JA LAV RØD JA MED RØD NEI MED Korrosjonshemmeren HAI-202 brukes i brønnintervensjonsoperasjoner. Det finnes et erstatningsprodukt i gul kategori til denne, som krever ganger så stort volum i tillegg til en forsterker/tilleggsprodukt. Erstatningsproduktet har også helsefareklasse 5 og er derfor ikke ønskelig å ta i bruk. ConocoPhillips har vurdert at det ikke er hensiktsmessig å gå over til et produkt som krever så store volumøkninger, verken med tanke på ytre miljø eller arbeidsmiljø. De to røde produktene J564 (slurry gel) og B208 (korrosjonshemmer) ble faset ut mot slutten av 2009, og erstatningsprodukter er fullstendig innfaset i løpet av Januar Flere røde produkter inngår i de oljebaserte borevæskesystemene Versatec og oljebasert WARP. Ved boring med åpent slamsystem (ved boring av topphull) benyttes baryttfri vannbasert borevæske, så det forekommer ikke utslipp av røde borevæskekjemikalier fra boring. 21

25 Gjengefettproduktet Bestolife 2010 Ultra ble i 2007 i stor grad erstattet av Jet Lube Seal Guard ECF for smøring av foringsrør. Da det viste seg at Jet Lube produktet ikke levde opp til de tekniske kravene som leverandøren lovet gikk man tilbake til Bestolife 2010 NM Ultra for flere av operasjonene. Utslippene til sjø av gjengefett brukt på foringsrør forekommer kun ved boring av topphull, og er da estimert til 10 % av forbruket på denne delen av brønnen. Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) De fleste kjemikalieskiftene i 2009 er ikke foretatt av miljømessige, men av tekniske grunner, som aggressiv korrosjon og avleiringer. I tillegg er det gjennomført skifter av yrkeshygieniske årsaker. Tidligere substitusjoner har sørget for utskifting av de mest miljøskadelige produktene. Skumdemperapplikasjonen er svært vanskelig å substituere teknisk. Det ble i 2007 gjort felttester med gule skumdempere. Korttidstester i 2008 viste gode resultater, men produktene må i 2010 kvalifiseres over en lengre periode. Leverandørindustrien har utført mye utviklingsarbeid i forbindelse med denne type produkter. Skumdemperen DFO82329 ble byttet ut med DFO85434 i 2008 på grunn av endring i løsemiddelet. De aktive komponentene er de samme som i DFO Det er også samme dosering og anvendelse. Grunnen til at den røde skumdemperen DFO85434 ikke ble faset ut i løpet av 2009, var den økende og kritiske scale problematikken på feltet. Det var svært kritisk å ikke forstyrre kjemikaliebildet unødig under arbeidet med å få kontroll med denne problematikken. Nå som vi har kontroll på denne, planlegges det å langtidsteste aktuelle gule produkter i I 2008 ble det oppnådd en vesentlig miljøforbedring ved skifte fra ST852NW til ST8031, til tross for at begge disse kjemikaliene er i gul miljøkategori. Skiftet ble gjennomført på de fleste installasjonen. Miljøforbedringen skyldes at ST8031 har langt lavere toksisitet enn ST852NW. I 2009 ble ST8031 noe modifisert til et nytt kjemikalie ST8031D som ble faste inn i løpet av året. Andelen gult stoff i de nye produktet er lavere slik at bruken og utslipp av gult stoff til dette formålet da er redusert med i størrelsesorden 1/3. For Ekofisk 2/4C ble skiftet av ST 852NW gjort direkte til ST8031D, men dette ble ikke gjennomført før i januar For å kontrollere korrosjonen benyttes også biocider i rørledningen. I 2009 kom det forbud mot bruk av formaldehyd i biocider. Det ble derfor gjennomført utfasing av EC6207A mot EC6633A. Etter tilbakemeldinger fra SFT ble byttene gjennomført da innkjøpt mengde gammelt kjemikalie var brukt opp. Produksjonskjemikalier Substitusjonskjemikalie Status Nytt Begrunnelse Prioritet utfasing kjemikalie Avleiringshemmer 2010 Scaletreat Teknisk Lav-Miljø 22

26 Scaletreat 852NW Avleiringshemmer Scaletreat 8031 Skumdemper DFO Biocid EC 6207A 8031D 2009 Scaletreat 8031D 2010 DFW vil bli felttestet i Biocid EC6633A Teknisk RØD Yrkeshygiene Høy EIF Lav-Miljø HØY Medium Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Det brukes ikke kjemikalier i rød kategori i vanninjeksjonen. Bruk av friksjonsreduserende middel DR1506 ble startet i 2007, men denne er i gul kategori og bruken vurderes å ha lav miljørisiko. Det er ingen endringer i kjemikalieforbruk for injeksjonskjemikaliene utover dette i Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Det er vurdert felttesting av et rødt kjemikalie, EC1010B, i Dette kjemikaliet er en blanding av en korrosjonshemmer og en antifouler. Testen vil utgjøre under 50 kg rødt stoff. Ingen gassbehandlingskjemikalier er prioritert for substitusjon. H 2S fjerner og reaksjonsprodukt blir normalt injisert i grunnen, og utgjør derfor en lav miljørisiko. Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Alle hjelpekjemikalier i bruk er i gul kategori, og vurderes videre ikke å gi høy miljørisiko. Det er ikke foretatt noen endringer i hjelpekjemikaliene i løpet av Eksportkjemikalier (Bruksområde G) Det har de siste årene vært oppdaget uønsket korrosjonsutvikling i rørledningen fra Ekofisk til Teeside. Det har derfor vært påkrevd å implementere ett aggressivt korrosjonsprogram. I tillegg til mer intensivert pigging for å fjerne korrosjonsprodukter, scale og andre avsetninger, ble korrosjonsbehandlingen intensivert i 2007 og Korrosjonshemmer EC 1410A i svart kategori ble utfaset i 2006 med ett produkt FX 2772 i rød kategori. Bruken av FX 2772 ble videre i 2007 økt betraktelig fra ca l/mnd i januar til ca l/mnd i desember. Videre ble bruk av batch korrosjonshemmer CRO i rød kategori startet sommeren Applikasjonen av både korrosjonshemmer for kontinuerlig injeksjon og batch er meget krevende teknisk. Det har vært nødvendig med en lengre periode med teknisk kvalifisering av både batch og kontinuerlig injeksjons produkt. Miljømessig er det også svært viktig at korrosjonshemmeren som beskytter hovedrørledningen opprettholder den tekniske integriteten av rørledningen. Prioritet for utfasing har blitt satt til høy, men tekniske aspekter veier fremdeles tungt. Bruk av CRO og FX 2772 ble vurdert av Aquateam i 2007 med hensyn til risiko for miljøskade ved utslipp i Teeside. Det ble vurdert at bruken hadde liten miljørisiko. Restmengdemåling av røde stoffer i FX 2772 som er overflateaktive ble utført i 2007 i Teeside, og konsentrasjonene var så lave at PEC/PNEC for utslipp er vurdert å være <1. Restmengde målinger for CRO ble forsøkt i 2008, men denne applikasjonen er vanskelig å utføre 23

27 målinger på. Hovedutfordringen ligger i å fange opp restene av batch-kjemikaliet CRO ved slike målinger. På grunn av den vedvarende korrosjonsproblematikken i Teesside-rørledningen har det vært svært viktig å kjøre det nevnte korrosjonsprogrammet uten store endringer i kjemikaliebruk, for å oppnå kontroll over situasjonen. Det ble kjørt intelligent pig i mars 2008, der resultatene forelå i mai. Det ble deretter kjørt enda en pig i november, der resultatene forelå i slutten av desember. Disse kjøringene bekreftet at korrosjonsprogrammet har fungert. Det har vært liten til ingen utviking i korrosjonen etter dette. Parallelt med dette har leverandørene aktivt lett etter alternative kjemikalier, både av tekniske og miljømessige grunner. Det har blitt foretatt en intens testing og screening av nye alternativer, der flere har vært i gul kategori. Disse har imidlertid falt igjennom på grunn av teknisk høy risiko. De fleste alternativene har vært en videreforedling av eksisterende produkter. Selv om disse er konkurransedyktige mhp teknisk ytelse er de fremdeles i rød kategori og gir liten/ingen miljøgevinst Det vil fortsettes med aktiv testing etter bedre miljømessige og tekniske løsninger i COPNO vil kontinuerlig søke nye og bedre løsninger. Det er likevel klart at konsekvensen av å gjøre feil kjemikalievalg er særdeles høy og at derfor krav til kvalifisering av alternative kjemikalier er skjerpet. Før eventuelt kjemikalieskifte kan utføres må det derfor gjøres en grundig vurdering av risiko hvor kost/nytte aspektet er inkludert og effekt på ytre miljø kommer til å telle med som en del av denne kost/nytte vurderingen. I 2009 ble ST8031 noe modifisert til et nytt kjemikalie ST8031D som ble faste inn i løpet av året. Andelen gult stoff i de nye produktet er lavere slik at bruken og utslipp av gult stoff til dette formålet da er redusert med i størrelsesorden 1/3. For å kontrollere korrosjonen benyttes også biocider i rørledningen. I 2009 kom det forbud mot bruk av formaldehyd i biocider. Det ble derfor gjennomført utfasing av EC6207A mot EC6633A. Etter tilbakemeldinger fra SFT ble byttene gjennomført da innkjøpt mengde gammelt kjemikalie var brukt opp. 24

28 Eksportkjemikalier Substitusjonskjemikalie Avleiringshemmer Scaletreat 8031 Korrosjonshemmer FX 2772 Korrosjonshemmer CRO Biocid EC 6207A Status Nytt utfasing kjemikalie 2009 Scaletreat 8031D * Det letes aktivt etter gule alternativer * Det letes aktivt etter gule alternativer 2009 Biocid EC 6633A Begrunnelse Teknisk RØD RØD Yrkeshygiene Prioritet Lav-Miljø HØY HØY Medium * vår kartlegging av kjemikalier med likeverdig eller forbedret teknisk ytelse og forbedrede miljøegenskaper har foreløpig ikke ført frem. 25

29 2 UTSLIPP FRA BORING 2.1 Brønnstatus Brønnfordeling på feltet og tilhørende satelittfelt pr Produserende Produserbare Gassinjektorer Vanninjeksjons- Reinjeksjon brønner brønner brønner Ekofisk Boreoperasjoner på feltet i 2009 Installasjon Brønn Vannbasert Olje Ekofisk K 2/4-K-6 B 9 ½ 2/4-K-15 A 6, ½, 10 ¼, 13 2/4-K-29 A Slot recovery 6, ½, 9 ½, 13 Ekofisk W (VA) 2/4-VA-1 H 36, 26 8 ½, 12 ¼, 17 ½ 2/4-VA-2 H 36, 26 8 ½, 12 ¼, 17 ½ 2/4-VA-3 H 36, 26 8 ½, 12 ¼, 17 ½ 2/4-VA-4 H 36, 26 8 ½, 12 ¼, 17 ½ Innretning Ekofisk W 42, 9 7/8 2/4-W-6 P&A 2/4-W-7 P&A Ekofisk X 2/4 X-16 A Slot recovery 7, 12 ¼, 17 ½ 2/4 X-35 A 7 ¼, 9 ½, 13 ½, P&A Ekofisk M 2/4 M-8 A 7 ¼, 8 ½, 12 ¼ 2/4 M-13 A 8 ½, 12 ¼ 2/4 M-29 A Slot recovery, 8 ½, 12 ¼, 14 ¾ 26

30 2.2 Boring med vannbasert borevæske Tabell Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 2/4-K-29 A EKOFISK K 2/4-VA-1 H EKOFISK W 2/4-VA-2 H EKOFISK W 2/4-VA-3 H EKOFISK W 2/4-VA-4 H EKOFISK W 2/4-W EKOFISK W 2/4-W EKOFISK W Innretning EKOFISK W EKOFISK W 2/4-X-16 A EKOFISK X Inkludert i disse tallene er også utslipp i forbindelse med åpent slamsystem (dvs. uten stigerør). Innretning Ekofisk W er Ekofisk 2/4 VA brønn. Tabell Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 2/4-K-29 A EKOFISK K 2/4-VA-1 H EKOFISK W 2/4-VA-2 H EKOFISK W 2/4-VA-3 H EKOFISK W 2/4-VA-4 H EKOFISK W 2/4-W EKOFISK W 2/4-W EKOFISK W Innretning EKOFISK W EKOFISK W 2/4-X-16 A EKOFISK X Boring med oljebasert borevæske Borevæske som følger som vedheng til borekaks samt selve borekakset er reinjisert for alle brønnene. Prosent vedheng av basevæske til borekaks er på grunn av dette heller ikke oppgitt. 27

31 Tabell Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 2/4-K-15 A EKOFISK K 2/4-K-29 A EKOFISK K 2/4-K-6 B EKOFISK K 2/4-M-13 A EKOFISK M 2/4-M-29 A EKOFISK M 2/4-M-8 A EKOFISK M 2/4-VA-1 H EKOFISK W 2/4-VA-2 H EKOFISK W 2/4-VA-3 H EKOFISK W 2/4-VA-4 H EKOFISK W 2/4-X-16 A EKOFISK X 2/4-X-35 A EKOFISK X Tabell Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning 2/4-K-15 A EKOFISK K 2/4-K-29 A EKOFISK K 2/4-K-6 B EKOFISK K 2/4-M-13 A EKOFISK M 2/4-M-29 A EKOFISK M 2/4-M-8 A EKOFISK M 2/4-VA-1 H EKOFISK W 2/4-VA-2 H EKOFISK W 2/4-VA-3 H EKOFISK W 2/4-VA-4 H EKOFISK W 2/4-X-16 A EKOFISK X 2/4-X-35 A EKOFISK X Boring med syntetiskbasert borevæske Det har ikke vært boret med syntetiskbasert borevæske på Ekofisk-feltet i år