UTSLIPPSRAPPORT for Embla feltet (2/7 D)

Transkript

1 UTSLIPPSRAPPORT 2005 for Embla feltet (2/7 D)

2 ConocoPhillips srapport for 2005, Embla feltet Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Embla feltet i år Kontaktpersoner hos ConocoPhillips (COPNO) er: Kontaktperson Telefon E-postadresse Gro Alice Gingstad Gro.gingstad@conocophillips.com Monica Aasberg Monica.aasberg@conocophillips.com Anne Tone Fjermestad Annetone.fjermestad@conocophillips.com ii

3 ConocoPhillips srapport for 2005, Embla feltet Innholdsfortegnelse 1 STATUS FELTETS STATUS Feltbeskrivelse MILJØPROSJEKTER I MILJØRELATERTE OLF-PROSJEKTER CONOCOPHILLIPS HAR DELTATT I AVVIKSBEHANDLING AV OVERSKRIDELSER I ÅR STATUS PRODUKSJONSMENGDER STATUS NULLUTSLIPPSARBEIDET UTFASNINGSPLANER UTSLIPP FRA BORING BRØNNSTATUS BORING MED VANNBASERT BOREVÆSKE BORING MED OLJEBASERT BOREVÆSKE BORING MED SYNTETISKBASERT BOREVÆSKE TRANSPORT AV SLAM OG KAKS FRA ANNET FELT TIL EMBLA UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP BORE-OG BRØNNKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE A) PRODUKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE B) HJELPEKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE F) EVALUERING AV KJEMIKALIER SAMLET UTSLIPP AV KJEMIKALIER Totalt BORE-OG BRØNNKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER HJELPEKJEMIKALIER RAPPORTERING TIL OSPAR BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER I PRODUKTER BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM FORURENSNINGER I PRODUKTER UTSLIPP TIL LUFT DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING AKUTT FORURENSNING TIL SJØ AKUTTE OLJEUTSLIPP AKUTTE FORURENSNING AV KJEMIKALIER OG BORESLAM AKUTTE FORURENSNING TIL LUFT AVFALL FARLIG AVFALL KILDESORTERT AVFALL AVVIK SORTERINGSGRAD VEDLEGG MÅNEDSOVERSIKT AV OLJEINNHOLD I OLJEHOLDIG VANN MASSEBALANSE FOR ALLE KJEMIKALIER ETTER FUNKSJONSGRUPPE iii

4 1 STATUS 1.1 Feltets status Denne utslippsrapporten dekker utslipp fra aktiviteter innen utvinningstillatelse PL018, Embla feltet, der ConocoPhillips Skandinavia er operatør. Rettighetshavere i utvinningstillatelse 018: Status pr TOTAL E&P Norge AS 39,896% ConocoPhillips Skandinavia AS 35,112% Eni Norge AS 12,388% Norsk Hydro Produksjon a.s 6,654% Petoro AS 5,000% Statoil ASA 0,950% 1 Kilde: Olje- og Energidep., Fakta 2005 Norsk petroleumsvirksomhet Feltbeskrivelse Embla-feltet er utstyrt med en ubemannet brønnhodeplattform, Embla 2/7D. Feltet fjernstyres fra Eldfisk 2/7 FTP, og det er også herfra Embla får den nødvendige strømforsyningen via en 5 km lang sjøkabel. Produksjonen av olje og gass går sammen med produksjonen fra Eldfisk 2/7 A via 2/7 FTP og Ekofisk 2/4 J til Teesside i England og Emden i Tyskland. Produksjonen på Embla startet i Det har vært 2 nedstengninger på Embla i 2005: MaintPlant Notification Description ObjPartCodeText EMBL Black out Embla Field / Plant Shutdown EMBL Aktivert stopp av ESD node. Facility / Platform Shutdown 1.2 Miljøprosjekter i 2005 Substitusjon av kjemikalier Det har i 2005 blitt substituert røde kjemikalier, samt vært utført substitusjonsevalueringer. Dette involverer betydelig utviklingsarbeid hos leverandører av kjemikalier. Resultatet av dette er gitt i seksjon 1.8 Utfasningsplaner. Etablering av felles utslippsbasis og tre års reduksjonsplan En av nøkkelaksjonene innenfor HMS arbeidet i (NSBU) North Sea Business Unit i 2005 var å videreføre fjorårets arbeid med felles utslippsreferanser og å lage reduksjonsplaner for hvert felt i Nordsjøen. Dette muliggjør prioriteringer på tvers av landegrenser mellom Norge og UK for å oppnå den beste kost nytten av tiltak. som ble sett på var: til luft: CO2

5 NOx VOC til sjø: Olje i vann EIF Bruk og utslipp av produksjonskjemikalier. Bruk og utslipp av borekjemikalier. I dette arbeidet ble det sett på reduksjon av utslipp til luft gjennom kraftbruk i området, og reduserte utslipp til sjø gjennom omlegging av ulike injeksjonspunkter for kjemikalier, sammen med identifiserte nulluslippstiltak. ERMS prosjektet ConocoPhillips deltar i ERMS (Environmental Risk Management System). Vi viser til kapittel om forskning og utvikling for dette prosjektet. Kartlegging av kjemikalier i lukkede systemer ConocoPhillips har i 2005 gjort en omfattende kartlegging av bla. Smøre og hydraulikkoljer på alle installasjoner i forbindelse med SFT sitt pålegg om dette arbeidet til industrien. 1.3 Miljørelaterte OLF-prosjekter ConocoPhillips har deltatt i ConocoPhillips deltar i de fleste arbeidsgrupper i OLF som jobber med ulike miljøproblemstillinger. Arbeidsgrupper som vi deltar aktivt i er; til sjø: Arbeidsgruppe utslipp til sjø. (Effektstudier produsert vann, utvikling av metode for vannsøyleovervåking). Arbeidsgruppe olje i vann analyser. Koordineringsgruppen for miljøovervåking. Nullutslippsgruppen bestående av OLF/SFT/OD. (Oppfølging av nullutslippsarbeidet). Arbeidsgruppe om borekaksdeponier (se avsnitt som følger). Arbeidsgruppe for Sub Sea Leak detection OG21 TTA1, Environmental Strategy OG21 prosjekter/teknologi gruppe* Arbeidsgruppe for utslippsrapportering Arbeidsgruppe for rapportering av Kjemikalier i Lukkede Systemer Arbeidsgruppe for beregning av sfaktor fra Brønnoperasjoner Forprosjekt/JIP mellom OD og en rekke operatører om Reservoar Forsuring fra produsert vann reinjeksjon. Arbeidsgruppe RKU Nordsjøen (oppdatering) Helhetlig Forvaltningsplan for Barentshavet til luft: Arbeidsgruppe teknologi og kompetanse Arbeidsgruppe driftsmessige tiltak Virkemiddelgruppe 2

6 Annet: Arbeidsgruppe LRA. ConocoPhillips er også representert i Miljøforum Produsertvann 2010 er et forskingsprosjekt der flere operatører på norsk sokkel deltar for å finne frem til bedre renseteknologi og olje i vann overvåkingsmetoder. COP deltar her i prosjektet som støtter opp om OG 21 sitt arbeid på produsert vann som OLF koordinerer. Forskning og utvikling: ConocoPhillips har flere pågående forskningsprosjekter relatert til ytre miljø. Prosjektene er beskrevet nedenfor. ERMS- prosjektet I 2003 ble ConocoPhillips deltager i utviklingen av ERMS-prosjektet (Environmental Risk Management System). Dette har vært et treårig forskning og utviklingsprosjekt som tok sikte på å utvikle EIF-verktøyet (Environmetnal Impact factor) til bruk innenfor boring og videreutvikle dette verktøyet til bruk for utslipp av produsert vann. Prosjektet har hatt en kostnadsramme på vel 25 millioner kroner og ConocoPhillips dekker 1/7 (Petrobas ble deltager i 2004 slik at det er nå syv deltagende selskaper). EIF-verktøyet brukes aktivt av selskapet til å kalkulere miljørisiko i forbindelse med rapportering av status til myndighetene i null-utslippsarbeidet samt rangere de ulike tiltakene med hensyn til kost/reduksjon i miljørisiko. ERMS prosjektet avsluttes tidlig i CO2 injeksjon for økt oljeutvinning ConocoPhillips studerer muligheten for økt olje utvinning ved hjelp av CO2 injeksjon på Ekofisk feltet. Det er store usikkerheter rundt de nåværende estimatene av økt produksjon forårsaket av eventuell CO2 injeksjon på Ekofisk. Fokuset nå er å innhente undergrunns data (reservoar) gjennom diverse forskningsprosjekter som vil øke nøyaktigheten på reserve estimatene i forbindelse med CO2 injeksjon. Fluid studier gjøres ved ConocoPhillips sitt forskningssenter i Bartlesville, Oklahoma (BTC). Studier som fokuserer på hvordan kalkstein vil reagere på CO2 injeksjon i forhold til innsynkning og kompaksjon blir også studert. Flere eksterne forskningsprogram relatert til CO2 injeksjon og økt olje utvinning blir også støttet av ConocoPhillips. Disse prosjektene utføres ved Sintef Petroleumsforskning, Rogalandsforskning og ResLab. Den nåværende planen for Ekofisk er å fortsette den suksessfulle vanninjeksjonen iallefall til Det er derfor ikke sannsynlig at en eventuell CO2 innjeksjon på Ekofisk vil bli implementert før denne tid. En full skala CO2 injeksjon på Ekofisk vil ha behov for i størrelsesorden 5-7 million tonn CO2 per år. Deleted: Arktisk og kaldt vann ConocoPhillips har i 2005 jobbet med å definere et arktisk forskningsprogram som skal fokusere på problemstillinger knyttet til operasjoner i arktiske strøk. Det Internasjonale Polar Året 2007/2008 vil danne en ramme for dette forskningsprogrammet. Olje I is Dette programmet er i gang og fokuserer på videreutvikling av eksisterende kunnskap og teknologi omkring oljevern for videre bruk i arktiske strøk. 3

7 ConocoPhillips srapport for 2005, Embla-feltet Ny-Ålesund Marine Laboratoriet er det nordligste vitenskapelige forskningslaboratoriet i verden. 1.4 Avviksbehandling av overskridelser i år 2005 Ingen avvik i Gjeldende utslippstilletelse for PL018: not "Bruk og utslipp av kjemikalier og utslipp til luft knyttet til produksjon på Ekofisk 2/4M" - denne inkluderer oppdatering av rammetillatelse PL 018 datert 8/7-05 not "tillatelse til bruk av kjemikalier Eldfisk og Ekofisk ConocoPhillips" dette gjelder egentlig bruk av CRO på ELDB, men rammen er også oppdatert 2/ Tillegg: Vedtak om unntak for felttesting av kjemikalier (Phenoseal og Flocele). SFT ref. 2002/ datert , COPNO ref Vedtak om unntak for Catts 101, SFT ref. 2002/ datert , COPNO ref not " Bruk av eksportkjemikalie på Ekofisk 2/4J, datert 5/12/-05 not " Tillatelse til bruk og utslipp av sporstoffer Ekofisk 2/4X ConocoPhillips". 22/ not " av oljeholdig vann på Tor feltet" 11/ Gjelder boring/drift. 4

8 1.5 Status produksjonsmengder Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass Injisert sjøvann Brutto faklet gass Brutto brenngass Diesel (l) Januar 0 Februar 0 Mars April 0 Mai 0 Juni 0 Juli 0 August 0 September 0 Oktober November 0 Desember Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje Netto olje Brutto kondensat Netto kondensat Brutto gass Netto gass Vann Netto NGL Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

9 Historiske data og prognoser Figur 1-1 Produksjon av olje på feltet (Sm 3 o.e.) Embla Oljeproduksjon prognose ,600,000 1,400,000 1,200,000 1,000, , , , ,000 0 År Figur 1-2 Produksjon av gass på feltene (mill. Sm3 o.e.) Embla Gassproduksjon prognose År

10 1.6 Status nullutslippsarbeidet Embla produserer til Eldfisk 2/7FTP, og er dermed inkludert i Eldfisk nullutslippsplaner. Embla har ingen egne nullutslippsplaner. Hovedaktivitetene for nullutslippsarbeidet i boring og brønnservice i 2005 har vært å fase ut og redusere utslipp av røde og sorte stoffer, samt null utslippsprosjekter for returstrømmen fra brønnintervensjons aktiviteter. Boring og brønnservice hadde som målsetting for 2005 å redusere utslipp av røde og sorte stoffer med 20% fra 2004 til Målsettingen ble oppnådd med en reduksjon på 36%. Det gode resultatet skyldes utfasing av friksjonsreduserende middel og tensid som brukes i brønnintervensjoner. Figurene under viser prosentandel fordeling av utslipp av kjemikalier i boring og brønnservice fordelt på SFT fargeklassifisering for I boring er utslipp av røde og sorte kjemikalier 0,07 % av total utslipp. I brønnservice er utslipp av røde kjemikalier på 2% av total utslipp. Discharge of Drilling chemicals by SFT color Categories 2005 Discharge of Well Service Chemicals by SFT color Categories % 33,14 % Grønn 66,79 % 0,03 % 0,01 % Gul Rød Svart Vann 44 % 38 % Grønn Gul Rød Vann 0,04 % 2 % Prosentandel fordeling av utslipp av kjemikalier i boring og brønnservice fordelt på SFT fargeklassifisering for Håndtering av tilbakestrømning fra brønnintervensjoner er en del av nullutslippsarbeidet i boring og brønn. To prosjekter går parallelt for å vurdere miljørisiko av utslipp fra brønn intervensjoner og tiltak for reduksjon av miljørisiko. Det ene prosjektet er i regi av OLF hvor ConocoPhillips er leder av gruppen. Prosjektet tar for seg å utarbeide en felles metode for å estimere utslippfaktorer fra brønnstimulerings aktiviteter. Prosjektet skal også vurdere og gi en anbefaling på hvordan miljørisiko, EIF, fra brønnintervensjonsutslipp bør kalkuleres. ConocoPhillips tar sikte på å implementere metoden for estimering av utslippsfaktor i Internt i ConocoPhillips pågår prosjektet for å kvantifisere returstrømmen fra brønn intervensjoner. Det skal tas analyser av returstrømmen fra syrestimulering og estimere returen. Vi tar sikte på å sammenfatte resultatene fra analysene av returstømmen med metode for estimering av utslippsfaktor for å kvantifisere utslipp fra brønnintervensjoner. 7

11 I tillegg er det i regi av ERMS prosjektet, planer for å beskrive en metode for å beregne EIF fra brønnintervensjoner. ConocoPhillips tar sikte på å bruke dette for å beregne EIF for brønnintervensjonsutslipp og vurdere tiltak til nullutslippsløsninger. Prioriterte tiltak - Boring Tiltak Status Tidsplan for Ansvarlig enhet gjennomføring Substitusjon gjengefett/jekkefett Pågående Se kapitelet som omhandler Boring utfasingskjemikalier Smørefri casing Pågående Ubestemt Boring Substitusjon sorte og røde kjemikalier i borevæsker, komplettering og sement som går til sjø. Se kapittelet som omhandler utfasingsplaner. Praktisk null nivå. Kun gjengefett og jekkefett som har utslipp. Utført Boring Prioriterte tiltak - Brønnservice Tiltak Status Tidsplan for gjennomføring Håndtering av tilbakestrømning Pågår. Se tekst skrevet over. Ubestemt, avhengig av resultater fra brønn operasjoner fra kartleggingen Substitusjon sorte og røde Pågående. Se kapitelet som Ubestemt, avhengig av kjemikalier.. omhandler utfasingsplaner tilgjenglighet av alternative produkter, kostnytte og miljørisiko Ansvarlig enhet Production Optimization and Well Services Dept. Production Optimization and Well Services Dept. 1.7 Utfasningsplaner Bore- og brønnkjemikalier: Per var følgende kjemikalier faset ut: Jekkefett til oppjekkbare riggene ble erstattet fra sort til rød SFT kategori Brønn intervensjonskjemikalier for friksjonsreduksjon og tensid ble erstattet fra rød til gul SFT kategori Det har vært en svært god utvikling i substitusjon for brønnintervensjonskjemikalier og det er få gjenværende røde kjemikalier som brukes og slippes ut. Det er imidlertid vanskelig å finne teknisk gode erstatningsprodukter og leverandørene bruker mye resurser på å utvikle kjemikalier i gul kategori. Vi ser imidlertid en tendens til at substitusjon av de gjenværende røde kjemikaliene fører til mer giftige produkter, men med gode bio-degradering resultater. Ved bruk av miljørisiko verktøy, EIF, gir blant annet akutt giftighet utslag i miljørisiko (EIF) og vi får derfor svært liten reduksjon i miljørisiko ved substitusjon fra rød til gul. I tillegg er produktene ofte svært kostbare og ConocoPhillips vil derfor vurdere hvert enkelt kjemikalie i forhold til teknisk, kostnytt og miljørisiko før substitusjon av de gjenværende røde kjemikalier utføres. Tabellene under viser status for utfasing av alle røde og sorte kjemikalier som er i bruk i boring og brønnservice. 8

12 Utfasing av kjemikalier i Boring Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse til sjø? Prioritet Bentone Erstatningsprodukt ikke identifisert RØD NEI LAV Bentone Erstatningsprodukt ikke identifisert RØD NEI LAV Bestolife 2010 NM Ultra Erstatningsprodukter tilgjengelig. Avventer resultater fra felttester. RØD JA MED Bestolife 3000 Utfaset, men ble brukt i Bestolife 3010 Ultra SORT JA HØY Bestolife 3010 Ultra CFR-3L Erstatningsprodukter tilgjengelig. Avventer resultater fra felttester. Mesteparten av bruken forventes å erstattes innen Erstatningsprodukt identifisert, men er ikke teknisk god nok i noen slurry design RØD JA MED RØD NEI MED Ecotrol Erstatningsprodukt ikke identifisert Flozan L Injeksjons- og beredskapskjemikalie. Ingen dato satt. RØD NEI LAV RØD NEI LAV Greaseway LiCax 90 Halad 413L Utfaset i 2005 Statoil Multidope SORT JA HØY Mesteparten av bruken forventes å erstattes innen Halad 300L og Halad 400L. Erstatningsproduktene testes og evalueres av feltoperasjonen RØD NEI HØY Halad 600 LE+ Mesteparten av bruken forventes å erstattes innen Ingen direkte erstatning er funnet, men det forskes på alternative produkter. RØD NEI HØY Jet Lube Kop r Kote SCR-500L Erstatningsprodukt ikke identifisert Mesteparten av bruken forventes å erstattes innen Erstatningsprodukt identifisert. FDP-C681L i kombinasjon med HR-25L SORT NEI MED RØD JA MED 9

13 Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse til sjø? Prioritet Statoil Multidope Erstatningsprodukt ikke identifisert RED JA MED Ultralube II Beredskapskjemikalie. Ingen dato satt. RØD NEI LAV Versapac Erstatningsprodukt ikke identifisert VersaTrol Erstatningsprodukt identifisert SORT NEI MED RØD NEI LAV Versavert PE/SE avhengig av teknisk, kost nytte og miljørisiko. Erstatningsprodukt identifisert RØD NEI LAV Zonesealant Zoneseal 4000 (Zonesealant 3000 hadde begrenset bruks område) RØD NEI HØY Utfasing av kjemikalier i Brønnservice Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse til sjø? Prioritet A avhengig av teknisk, kost nytte og miljørisiko. B208 (gul) RØD JA HØY F103 Utfaset i 2005 B197 (gul) RØD JA HØY J avhengig av teknisk, kost nytte og miljørisiko. Erstatnings-produkt identifisert. Avventer resultater fra test. RØD JA HØY XE 824 Utfaset i 2005 J568 RØD JA HØY Scaletreat XFE Erstatnings-produkt under utvikling. RØD JA HØY 10

14 For Driftskjemikalier (Prosesskjemikalier, Hjelpekjemikalier) har Embla, foruten Flowzan L (hjelpekjemikalie) kun gule og grønne i bruk. Flowzan L er inkludert i utfasningsplanene for Boring. 11

15 2 UTSLIPP FRA BORING 2.1 Brønnstatus Brønnfordeling på feltet pr Produserende Produserbare Gassinjektorer Vanninjeksjons- Reinjeksjon brønner brønner brønner Embla 5 7 Brønnoperasjoner på feltene i 2005 Brønn Type Vannbasert Olje 2/7 D-7 Produksjon 26 8 ½, 12 ¼, Boring med vannbasert borevæske Tabell Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 2/7-D EMBLA Tabell Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 2/7-D EMBLA Boring med oljebasert borevæske Tabell Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 2/7-D EMBLA Tabell Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks 2/7-D EMBLA Innretning 12

16 Mengde Borevæske og kaks er transportert til Ekofisk feltet og Eldfisk feltet for injeksjon. 2.4 Boring med syntetiskbasert borevæske Det har ikke forekommet boring med syntetisk basert borevæske på Embla I Transport av slam og kaks fra annet felt til Embla Tabell Borekaks importert fra felt Væsketype Importert fra annet felt Oljebasert 0 Syntetisk UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN Embla er en ubemanned satelitt brønnhode platform, som er knyttet til Eldfisk 2/7A plattformen og kontrollert fra Eldfisk 2/7FTP. Produsert vann sendes til Eldfisk 2/7 FTP, hvor det følger prosessene på Eldfisk 2/7FTP og renses. Tabell av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannm engde Dispergert oljekonsen trasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengd e til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmen gde Vannvolum til sjø Eksportert vannmengde Importert vannmeng de Vann i olje eksportert Produsert 0 0 Fortregnin g 0 0 Drenasje Oljeinnholdet i drenasjevann er estimert, og estimatet er svært konservativt. 13

17 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C D E Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Bore-og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Bore-og brønnkjemikalier inkluderer kjemikalier som brukes ved boreoperasjoner, komplettering, milling, sementering, gjengefett og til slutt kjemikalier som injiseres i brønn og senere følger brønnstrømmen opp (eksempelvis stimuleringsoperasjoner, syrevask, scale squeeze og andre brønnbehandlingsoperasjoner). En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkelt kjemikalier er gitt i vedlegg Tabell Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Skumdemper Oksygenfjerner Hydrathemmer ph regulerende kjemikalier Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Gjengefett Sementeringskjemikalier Oljebasert basevæske Andre Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Produksjonskjemikalier inkluderer kjemikalier som tilsettes i produksjonsprosessen og andre som følger med produsertvannnstrømmen til sjø. Embla har ingen direkte utslipp til 14

18 sjø, men utslipp via Eldfisk 2/7 FTP. Produksjonskjemikalier inkluderer også kjemikalier som tilsettes produksjon fra uteliggende felt og som transporteres med rørsystemene til prosessering på Eldfisk komplekset. Mengdene er i hovedsak oppgitt som målt forbruk. Mengdene er kryssjekket mot andre kilder. ene er videre beregnet ut i fra forbruk multiplisert med utslippsfaktor. sfaktorene er vurdert og beregnet i en massebalansemodell Tabell Oversikt over forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 7 Hydrathemmer Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Hjelpekjemikalier er kjemikalier som brukes i hjelpeprosesser på plattformene (kjølesystemer, vaskemidler, etc.), kjemkalier som brukes til vaske-og renseoperasjoner på plattformene og som slippes ut gjennom plattformens drenasje-systemer, beskyttelseskjemikalier i strukturer på plattformene m.m.. Kjemikalieforbruket for hjelpekjemikalier taes fra forbruksrapporter i vårt datasystem SAP, og sjekkes mot innkjøpte mengder. Tabell Oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Vaske- og rensemidler

19 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER Dette kapittelet oppsummerer kjemikalienes miljøegenskaper, og gjenspeiler rapporteringen under kapittel 4 Bruk og utslipp av kjemikalier. I kapittel 4 rapporteres bruk og utslipp av produktene som ConocoPhillips har benyttet seg av i år 2005, mens det i kapittel 5 rapporteres på utslippsmengden av komponentene i disse produktene. Disse ingrediensene rapporteres etter forhåndsbestemte kriterier (linjeinndeling), og er gruppert i følgende hovedgrupper: Vann PLONOR kjemikalier Kjemikalier som ikke tillates sluppet ut: Hormonforstyrrende stoffer [Kategori 1] Liste over prioriterte kj.som omfattes av resultatmål 1 (prioriteringslisten) St.meld.nr 25 ( ) [Kategori 2] Bionedbrytbarhet < 20% og Log P ow >= 5 [Kategori 3] Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC 50 eller LC 50 <=10 mg/l [Kategori 4] Kjemikalier som skal fases ut: To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, Log P ow >= 3, EC 50 eller LC 50 < 10 mg/l [Kategori 6] Uorganisk og EC 50 eller LC 50 < =1 mg/l [Kategori 7] Bionedbrytbarhet < 20% [Kategori 8] Andre kjemikalier, dvs. kjemikalier som ikke faller i noen av de øvrige gruppene. Dersom det er rapportert om utslipp av kjemikalier i kategorien "Kjemikalier som ikke tillates sluppet ut" (kategori 1, 2, 3 eller 4), er det gitt en forklaring på utslippet. 16

20 5.1 Samlet utslipp av kjemikalier Totalt Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 1 Svart 2 Svart Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-1 Fordeling av samlet utslipp for de ulike kategoriene EMBLA feltet Fordeling av samlet utslipp av kjemikalier i SFT klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier i kategori 4 Svart, er uslipp av gjengefett. 17

21 Figur 5-2 Historisk utvikling for de ulike kategoriene Historisk utvikling for samlet utslipp på ulike kategorier fra Embla-feltet Vann Tonn PLONOR Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori År Kategori 6 Kategori 7 Kategori 8 Andre Kjemikalier I 2005 ble en brønn (4 seksjoner) boret på Embla, derfor betydelig større utslipp av kjemikalier i Bore-og brønnkjemikalier Tabell 5. 2 Bore-og brønnkjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 1 Svart 2 Svart Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul

22 Figur 5-3 Fordeling av bore og brønnkjemikalie-utslippene på de forskjellige kriteriene EMBLA feltet Fordeling av bore-og brønnkjemikalier i SFT klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier i kategori 4 Svart, er uslipp av gjengefett. 5.3 Produksjonskjemikalier Tabell Produksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul

23 Figur 5-4 Fordeling av produksjonskjemikalie-utslippene på de forskjellige kriteriene EMBLA feltet Fordeling av produksjons-kjemikalier i SFT klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 20

24 5.4 Hjelpekjemikalier Tabell 5-7 Hjelpekjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-5 Fordeling av hjelpekjemikalier på de forskjellige kriteriene EMBLA feltet Fordeling av hjelpe-kjemikalier i SFT klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 21

25 6 RAPPORTERING TIL OSPAR 6.1 Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som tilsetninger i produkter Det har ikke vært forbruk av kjemikalier som inneholder prioriterte miljøfarlige forbindelser som tilsetning på Embla i Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som forurensninger i produkter Tabell Miljøfarlige forbindelse som forurensning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre som forurensning i produkter stammer Bruksområde A og funksjonsgruppene 1 PH regulerende kjemikalie, 2 vektstoffer, 1 viskositetsendrende kjemikalie og 3 kjemikalier Andre. 22

26 7 UTSLIPP TIL LUFT Embla får den nødvendige strømforsyningen via en 5 km lang sjøkabel fra Eldfisk 2/7 FTP. Dieselforbruket er forbruk for brannpumpe (OLF utslippsfaktorer er brukt). Tabell 7.1a - til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Andre kilder Motor Brønntest Tabell 7.1b - til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Fakkel Kjel Turbin Andre kilder Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Motor Brønntest Mærsk Gallant boret på Embla i Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning nmvoc CH4 EMBLA

27 8 AKUTT FORURENSNING TIL SJØ 8.1 Akutte oljeutslipp Tabell Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 Volum 0,05-1 Volum > 1 Totalt volum Diesel Fyringsolje Råolje Spillolje Andre oljer Sted: Embla 2/7 D Dato: 18 Aug IMPACT nr.: Beskrivelse: Mindre oljesøl på Embla Årsak: Test separator skulle trykkavlastes og pga drilling av brønn er trykkavlastingssystemet på Embla koblet til Gallant s flaresystem. I dette systemet var det en del mud og vann, dette førte til at det ble mottrykk i flarelinjen. Trykket forplantet seg via knock-out drum til seasump og har presset ut olje på sjøen. skategori: Olje Volum: 12 l Iverksatte tiltak: Startet seasump pumpe og tømte seasump. 8.2 Akutte forurensning av kjemikalier og boreslam Ingen rapporterte kjemikalieutslipp i Akutte forurensning til luft Ingen rapporterte utslipp til luft i

28 9 AVFALL SAR AS er Avfallskontraktør. 9.1 Farlig avfall Tabell 9-1 Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Batterier Blybatteri (Backup-strøm) Diverse blandede batterier Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium Blåsesand Boreavfall Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Kjemikalieblanding m/halogen Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Væske fra brønnbehandling uten saltvann Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling 2 komponent maling, uherdet Fast malingsavfall, uherdet Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Oljeholdig avfall Avfall fra pigging Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Drivstoffrester (diesel/helifuel) Fett (gjengefett, smørefett) Filterduk fra renseenhet Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) Spillolje div.blanding Tomme fat/kanner med oljerester

29 Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Rene kjemikalier m/halogen KFK fra kuldemøbler Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Slukkevæske, halon Rene kjemikalier m/tungmetall Kvikksølv fra lab-utstyr Rester av tungmetallholdige kjemikalier Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) Rester av rengjøringsmidler Rester av syre (f.eks. saltsyre) Rester av syre (f.eks. sitronsyre) Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser Kildesortert avfall Tabell 9-2 Kildesortert vanlig avfall Type Mengde Matbefengt avfall Våtorganisk avfall Papir 0.05 Papp (brunt papir) 5.77 Treverk 0.14 Glass Plast 0.56 EE-avfall 0.84 Restavfall Metall 1.50 Blåsesand Sprengstoff Annet Avvik Avvik i forbindelse med avfallshåndtering blir rapportert og fulgt opp i IMPACT systemet. I 2005 ble det ikke registrert avvik i IMPACT i forbindelse med avfallshåndtering. 9.4 Sorteringsgrad Embla oppnådde en sorteringsgrad på 67,2% for avfall i Dette inkluderer metall og farlig avfall, men inkluderer ikke mengden med avfall som kan sendes til gjenvinning ved ettersortering av restavfall. 26

30 10 VEDLEGG 10.1 Månedsoversikt av oljeinnhold i oljeholdig vann Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for drenasjevann EMBLA Månedsnavn Mengde produsert vann Mengde injisert vann til sjø Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

31 10.2 Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe ConocoPhillips srapport for 2005, Embla-feltet Tabell Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Har erstattet "Bestolife ""3000"" " Petroleum component 23 Gjengefett Periodisk Svart "Bestolife ""3010"" ULTRA" Petroleum component 23 Gjengefett Periodisk Rød Bestolife 3000 "Dyckerhoff Class ""G"" Cement -Bulk" AMMONIUM BISULPHITE, NOXYGEN L cement 37 Andre Periodisk Grønn ammonium bisulfitt 5 Oksygenfjerner Periodisk Grønn Barite Barium sulphate 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn Bentone Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Rød Bentone 38 Quarternary Ammonium Hectorite Clay 37 Andre Periodisk Rød Bentone Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Rød Calcium Carbonate Fine/Medium/Coarse Calsium Carbonate 37 Andre Periodisk Grønn Calcium Chloride Calcium Chloride 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn Calcium Chloride / Calcium Bromide Brine Calcium bromide 37 Andre Periodisk Grønn CEMENT - X-LITE Cement 37 Andre Periodisk Grønn Citric Acid Citric Acid 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn Clairsol NS Petroleum distillate 29 Oljebasert basevæske Periodisk Gul Defoam AL 4 Skumdemper Periodisk Gul Duotec NS Xanthan Gum 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Grønn G-SEAL Graphite 37 Andre Periodisk Grønn Halad-413L Cement Additive Acrylic polymer 5 Oksygenfjerner Periodisk Rød HR-4L Additive -5 gallons Modified lignosulphonate 4 Skumdemper Periodisk Grønn Lime/Hydratkalk Lime 37 Andre Periodisk Grønn 28

32 Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Har erstattet Lube Seal (API modified) Lithium Petroleum Grease 23 Gjengefett Periodisk Svart Mercasol 633 SR (New version MMW) Grease fraction 23 Gjengefett Periodisk Rød Microblock silica 37 Andre Periodisk Grønn Musol Solvent aliphatic ether 16 NaCl-Brine Sodium Chloride 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Gul Periodisk Grønn NF-6 vegetable oil 7 Hydrathemmer Periodisk Gul Ocma Bentonite 37 Andre Periodisk Grønn Polypac R/UL/ELV Carboxy Methyl Cellulose 37 Andre Periodisk Grønn Safe-Cide 1,3,5-triazin- 1,3,5(2H,4H,6H) triethanol 1 Biosid Periodisk Gul Safe-Cor N/A 2 Korrosjonshemmer Periodisk Rød Safe-Solv 148 distillates (petroleum), hydrotreated light 37 Andre Periodisk Gul Safe-Surf E Alkyl polyethoxy ethanol 37 Andre Periodisk Gul SCR-100L Liquid - 5 Gallons 2 Korrosjonshemmer Periodisk Gul SEM 8 Ether sulphate 37 Andre Periodisk Gul Soda Ash Sodium carbonate 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn Soltex 37 Andre Periodisk Rød SSA-1 100LB Silica Flour Silica 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn Statoil Multi Dope 23 Gjengefett Periodisk Rød Greaseway LiCax 90 Sugar powder Sugar 37 Andre Periodisk Grønn Tuned Spacer E+ Bentonite 5 Oksygenfjerner Periodisk Grønn Versatrol Gilsonite 37 Andre Periodisk Rød Versavert PE Fatty Acid, reaction product 37 Andre Periodisk Rød Versavert SE Fatty Acid, reaction product 37 Andre Periodisk Rød VG Plus Organophillic clay 37 Andre Periodisk Gul VG Supreme Quaternary Organoammonium Bentonite Clay 37 Andre Periodisk Rød

33 Tabell Massebalanse for produksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Har erstattet MEG / Vann (60/40) mono ethylene glycol 7 Hydrathemmer Periodisk Grønn Tabell Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent EMBLA Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Har erstattet CLEANRIG HP 27 Vaske- og rensemidler Periodisk Gul Flowzan L 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Rød