Nordland Fylkeskommune

Bergvesenet Postboks3021, N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Joumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 4705 2095/96 Apen Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Nordland Fylkeskommune Tittel Handlingsplan mineralske ressurser for Nordland: Bransjens betydning i Nordland, Mineralske ressurser i Nordland, Muligheter og barrierer for videre vekst, Vekstprognoser, Handlingsplan med budsjett. Forfatter Bedrift (Oppdragsgiver og/eller oppdragstaker) Dato År Arbeidsgruppe Nordland Fylkeskommune okt 1996 Kommune Fylke : Bergdistrikt I 1: 50000kartblad 1: 250 000 kartblad Nordland Fagområde Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt) Råstoffgruppe Malm/metall Industrimineraler Bygningstein Byggeråstoffer Råstofttype Sammendrag, innholdsfortegnelse eller innholdsbeskrivelse

NORDLAND FYLKESKOMMUNE Var datn: Var referanse: Arkivnr: libygginesavdelineen 16.10.96 95/00569-17 320 Tiltaksarb. og strat natringsp Deres dato Deres referanse: Saksbehandler: Ola Torstensen, TItT75531330,909 S ct fk Xe.tz- Nærinus- og energidepartementet Miljøverndepartementet Kommunaldepartementet Bergvesnet r, Rh ' HANDLINGSPLAN MINERALSKE RESSURSER FOR NORDLAND FY-LKE..PiA( Nordland fylkeskommune har fått utarbeidet et forslau til "Handlingsplan for nameralske ressurser for Nordland fylke". Dolutmentet ble behandlet i fylkestintzets møte 30.09-4.10 96, der det ble fattet følgende vedtak: 1 Fylkestinuet er klar over den viktige rolle bergverksnæringen spiller som en del av næringslivet i Nordland. Det liuger et betvdelig vekstpotensiale i bransjen både med basis i de forekomster som er i drift idau, og i ressurser som ikke er satt i drift. Det littger spesielt store vekstmuliuheter i å få til en større urad av foredlinu 2. Det er idau en rekke barrierer som hindrer at denne veksten kan løses ut. Dette gjelder forhold som elektrisk kraft, lovverk, arealforvaltning, miljø, kompetanse ou tilgang på råstoffer Nordland fylkeskommune må spille en offensiv rolle for å fterne disse hindrinuene. sammen med nærinuslivet og andre aktører. 3 Fylkestinget ser "Handlingsplan for mineralske ressurser for Nordland" som et meget viktiu dokument for å utvikle en nærinuspolitikk på dette feltet, ou kunne bli et foreuanusfylke for ressursbasert næringsutyiklinu. Handlingsplanen foreslår tiltak som vil være avgjørende i denne sammenheng. 4 "Handlingsplanen for mineralske ressurser" skal legges til grunn for tylkeskommunens arbeid med mineralske ressurser. 5 Ved fordeling av nasjonale bevilgninger til prospektering må Nordland få økt andel. Nordland fylkeskommune arbeider aktivt med å utvikle det potensiale som vi ser innen mineralindustrien i fylket Vedlagte dokument vil være sentralt i dette arbeidet. Med /ilsen r i 1,-- ' Per Eidsvik seksjonsjef Ola Torstensen fylkesueolog Postadresse/Kontoradresse Tlf 75 53 10 00 Telefaks Prinsensgt 100 Se saksbehandlers 75 52 63 06 8002 Bodo innvalgstelefon

POQ)LAGTIL IIANDLINGAN MINMALSKERfSSUP_SfR POI2 ORDLANDFYLKE "I`PiPwer.", igr e Mk1/4". - - 711P.~. - _ ffiqp,- - '"" r. Norsk Marmors uttak av kalkstein i Veltjord.

1 SAMMENDRAG 2 2 MALSETTING 5 3 ARBEIDSMETODE 6 4 BRANSJENS BETYDNING I NORDLAND 8 4.1 Historisk utvikling 8 4.2 Sysseiwtting og verdiskapning i mineralsektoren 8 4.3 Konklusjon 10 5 MINERALSKE RESSURSER I NORDLAND 11 5.1 Ressurspotensialet generelt 11 5.2 Forekomster i drift 12 5.3 Særtrekk for bransjen 18 5.4 økonomisk potensiale til forekomster i drift 20 5.5 økonomisk potensiale til forekomster som ikke er i drift 22 54 Konklusjon 29 6 MULIGHETER OG BARRIERER FOR VIDERE VEKST 31 6.1 Meninger fra 10 aktive bedrifter. 31 6.2 Vurderinger av muligheter og barrierer 34 6.3 Konklusjon 48 7 VEKSTPROGNOSER 52 7.1 Historisk utvikling og bransjens egne prognoser 52 7.2 Konklusjon 53 8 HANDLINGSPLAN MED BUDSJETT 54

s \ 1N1 DRAC Grunnlaget kan liii ec11.111*11,c1 hir rc, 11,11:..11 rup),s1va Nordland er trolig Norges rikeste region når det gjelder naturressurser som fisk, vannkraft, natur og mineraler. I tillegg ligger interessante olje- og gassfelter utenfor kysten av fylket. Natur og beliggenhet gir oss imidlertid mange næringsmessigeulemper. Det er derfor viktig at man utnytter de regional og nasjonalefordeler på en bevisst og kraftfull måte, selv på områder der en nasjonalnæringspolitikkmangler. Bransjen har stor betydning for Nordland 11.i! furslcil:111 1,- I Bergverkssektoren har lange tradisjoner i Nordland, og er det nest største fylket i landet når det gjelder råvareproduksjon av mineraler. Omsetningen for mineralnæringener også betydelig dersom man sammenlignermed primærnæringene fiske og landbruk. For 1994 er førstehåndsomsetningen i Nordland for fisk (ikke oppdrett), landbruk og bergverk henholdsvis 1340, 1210 og 906 millionerkroner. I motsetning til landbruk og fiskeri har bergverkssektoren ingen direkte næringsstøtte. Undersøkelser viser at ringvirkningseffektenfra bergverkssektoren er av samme størrelse som selve basisproduksjonen, noe som tilsier at direkte og indirekte sysselsetterbergverksnæringeni fylket ca. 2100 personer knyttet til primærproduksjonalene. Det er produksjon i 3 malmgruver, 10 industrimineralforekomster og 10 natursteinsforekomster. I tillegg er det sammenhengendedrift ved ca. 145 uttak av sand, grus og pukk. Med bakgrunn i forekomstenes kjente volum og dagens priser på råvarene representerer disse et økonomisk potensiale på 30-40 milliarder kroner. Dette potensialet er i hovedsak basert på produksjon av råvarer. Med en økende bearbeiding av disse ressursene, og hensyn tatt til potensialet til forekomster som ikke er i drift, har Nordland et betydelig vekstpotensiale. ti Bransjensegne vekstprognoser viser at råvareporduksjonenvil øke fra 902 mill,kroner i 1995til 1050 mill,kroner i år 2000. Dette tilsvarer en økning på ca. 15% Det er i første rekke industrimineralersom bidrar til denne økningen, men også bedrifter som produserer naturstein forventer en vekst. Konkurransedyktigelektrisk kraft er nødvendig `NP pli elll I ale11/ IlciNI,v 1.1.11111) 'int-i. Den fordel som vi har hatt i Norge -og ikke minst i Nordland- med økt konkurranseevne ved hjelp av konkurransedyktig kraft forsvinner i akselrerende tempo. Norsk vannkraft må betraktes som en nasjonal strategisk ressurs ut fra den konkurransekraft den har gitt og kan gi næringslivet.det betyr ikke at kraften bør subsidieres,men at pris til norsk industri må baseres på et "kost-pluss" prinsipp og ikke på markedspris. Dersom vi nytter europeisk markedspris "importerer" vi de sentraleuropeiske kraftproblemer, med tilhørende priser. For eksempel vil framtidige CO2-avgifterpå kull, olje og gass brukt til kraftproduksjon 2

reflekteres i markedsprisen,og således indirekte også tillegges pris på ren norsk vannkraft! Unødvendig transport av elektrisk kraft over lengre avstander gir miljømessige og kostnadsmessige ulemper på grunn av store effbkttap og utbyggingskostnader. Kraftprisen innen Norge og mot utlandet må gjenspeile dette slik at den reelle kostnadsmessige fordel ved å legge kraftkrevende industri nær kraftkilden kan utnyttes. Det er ikke støtte til distrikts Norge vi ber om. Tvert imot! Vi påpeker den naturlige rolle de kraftproduserende og ikke minst Nordland, bevisst må innta til beste for norsk økonomi og miljø Norsk natur og beliggenhet gir oss tilstrekkelig med næringsmessige ulemper. Vi bør ikke følge vår trang til stadig å konstruere oss "handicaps"selv der naturen er på vår side. Prisen på elektrisk kraft og dens forutsigbarhet er helt vesentligefor de fleste bedriftene som driver eller har planer om økt foredling av sine råstoffer. Etter arbeidsgruppens mening bør fylkeskommunen aktivt bruke det konkurransefortrinn som ligger i bruk av rimelig fylkeskommunal konsesjonskraft for å øke foredlingsgraden. Dette er trolig et av de viktigste virkemidler for næringsutvikling.pr. 1. august 1996 er all konsesjonskraft tildelt. Etter 1. mai 1997 vil bare ca. 25 GWh være fordelt, dvs at 123 GWh er disponibel.dette har man nå en enestående mulighettil å nytte strategisk. Arbeidsgruppenanbefalerderfor at: bedrifter i etableringsfasen og som er basert på foredling av sine produkter, eller bedrifter som har planer om økt foredling, bør få mulighet til å søke om fylkeskommunalkonsesjonskraft som strategisk utviklingsmiddel!\ifii,u,! 1.1,1.111 i..:4 fylkeskommunenbør ta kontakt med kommuner i fylket som har tilgang på konsesjonskraft for å få disse til å drive næringsutvikling etter samme modell, dvs bevisst å bruke tilgjengeligkonsesjonskraft til etablering av nye bedrifter. Nordland bør -som landets nest største kraftfylke og nest største mineralfylke-ta opp de nevnte nasjonalstrategiskepunkter angående ulempen med en europeisk markedspris og utjevnet transportpris til politisk behandling med Nærings- og energidepartementet. Målsettingen er å få nasjonale myndigheter til å bruke kraften på samme strategisk viktige måte som Nordland og kommunenei fylket. Sikre tilgang på mineralskeråstoffer Både på grunn av den vekst vi har og den videre vekst vi ser mulighet til innen industrimineralerog naturstein, og på grunn av at de malmforekomstersom er i drift i dag kun har reserver for 5-15 års videre drift, er leting etter drivbare ressurser svært viktig. Derfor bør fylkeskommunensette igang konkrete aktiviteter som fører til: 3

11111 Ir4 tik.ano pa hjeryk I.C1)1.11-,C1 at Nordlandsprogrammets kartlegging etter mineralressurser fortsetter ut over 1999 at nasjonalemidleri større grad tilføres prospektering samarbeidmed Kola for økt råstofftilgang utarbeidelseav arealplanerfor å sikre ressurser for framtidigdrift at leting etter og undersøkelser av ikke-mutbaremineralerblir gjort lettere endring av mineralloven slik at båndlagte og konsesjonslåste ressurser blir frigjort Avklar forretningsmessigemuligheter (; ing hand i hand Nordland har med stor sannsynlighettilgang til store uutnyttede mineralressurser som kan være grunnlag for forretningsmessigdrift. Det er en ubalanse innsatsmessig mellom "geologisk avklaring" og "forretningsmessig avklaring" slik at man ikke har fått optimal forretningsmessigutnyttelse av potensialet. Det anbefales sterkt at Nordland fylkeskommune starter aktiviteter for at informasjon fra bl.a. Nordlandsprogrammet blir bearbeidet videre i en avklaring angående muligheter for forretningsmessigdrift. Geologiske funn må t,k ttte, "oversettes" til forretningsmessige muligheter. Der hvor driftsmuligheter birt r dcr kunktirklart kan begrunnes ved bl.a. å påvise konkurransekraft,bør det innledes søk etter firmaer, investorer eller ressurspersoner med tanke på etablering av 1,.untentert., ran,d,ntrikan bedrift (Jfr. mulighetsavklaringsom ble utført i 1995 for kvartsforekomster på Drag før etablering av Norwegian CrystallitesAS). Foredling krever kompetanse fltcc Cr lipa - Kombinasjonenav konkurransedyktig kraft og råstoffer er utgangspunkt for mineralbasert foredlingsindustri, som f.eks. mikronisering hos Rana Gruber AS). Foredling gir økt sysselsettingsmessigog økonomisk avkastning enn råvareeksport. Foredling medfører også oppbygging av nisjepreget kompetanse som på sikt kan sikre kontinuitet selv når råstoffer tar slutt og må erstattes av importerte. Derfor anbefales det fylkeskommunenå aktivt bidra til: 1.ntlipcianNe r in2.niensi;2, L Støtte oppbygging av et miljø der mikronisering og produksjon av høyreneprodukter er utgangspunktet Samarbeidmed høgskolen i Bodø for utdanning innen ressursøkonomi og bransjerelevantmarkedskunnskap Oppbygging av en bransjerelevant prosessteknisk linje ved høgskolen i Narvik Støtte opplæringividereutdanningi steinfaget ved Fauske videregående skole 4

Som et ledd i oppfølging av "Strategisk næringsplan 1996-99" har Nordland fylkeskommune ønsket å utarbeide en "Handlingsplan for mineralske ressurser". Handlingsplanen omfatter malmer, industrimineraler, naturstein samt sand, grus og pukk. Mandatet for arbeidsgruppen har vært. "Arbeidsgnappen skal utarbeide en handlingsplan for mineralske ressurser som skal være Nordland fylkeskommunes dokument for arbeidet med denne sektoren fram til år 2000. Handlingsplanen skal konkretisere mulighetene og foreslå tiltak samt budsjett for disse". Målsettingen har vært å kartlegge bransjens potensiale og vekstmuligheter, de barrierer som hindrer utvikling av dette potensialet, samt å foreslå tiltak. Gruppen har hatt nytte av samarbeid med bedrifter i og utenfor Nordland fylke, og av det arbeid som bl.a. Norges geologiske undersøkelse har utført i Nordlandsprogrammet" og Senter for Næringsutvikling i "Kraft/mineralprosjektet". I tillegg er det innhentet informasjon fra SSB, Bergvesnet og andre organisasjoner. Arbeidsgruppen har bestått av: Ove Aanensen Arne Bjørlykke, Sturla Steinsvik, Arne B. Vaag, Arne Qvam, Ola Torstensen, AKOA AS (leder av gruppen) adm.dir. Norges geologiske undersøkelse admdir. Hustadmarmor AS utviklingssjef Statskog SF tidl. verksdirektør Norcem Kjøpsvik AS lkeszeolog (sekretær) For at vi som utenforstående gruppe skulle kunne sette oss inn i fylkeskommunens muligheter og begrensninger har vi tillatt oss for en kort tid å ansette oss som "styre" for Nordland fylkeskommunes "datterselskap" for forretningsområdet "Mineralske ressurser". Vår arbeidsmetode og våre forslag til tiltak er styrt av denne innfallsvinkelen. 5

3 ARBEI Dti 1-0D Arbeidsøruppen har forsøkt å få en egenforståelse for betydningen av mineralbransjen i forhold til de andre basisnæringer i Iket (fiskeri, oppdrett, landbruk etc.). Dette er i hovedsak gjort for å kunne rangere denne bransjens nåværende og fremtidige betydning for fylkeskommunen -og dermed dens tildelte oppmerksomhet. Nedenforstående modell har vært grunnlaget for vår tenke- og arbeidsmåte, og modellen danner også grunnlaget for oppbygging av rapporten: POTENSIALE i områder med drift idag BARR1ERER VEKST- SOM HINDRER MULIGHETER VEKST hvor Nordland I bestaende fylkeskommune bedrifter ikke har innfyltelse i områder som hvor Nordland gjennom etableikke er i drift idag fylkeskommune ring av nye har innflytelse bedrifter 1.11.14\ I\ C 1+, B XRRII R1 R det første arbeidsområdet "Potensiale" anslår vi det økonomiske potensiale for eksisterende bedrifter, og mulig potensiale til de viktigste forekomster som ikke er i drift. Dette er nærmere beskrevet i kap. 4 "Mineralske ressurser i Nordland". det andre arbeidsområdet "Barrierer" lister vi opp de hindringer som industrien og arbeidsgruppen mener er hemmende for utvikling av potensialet. I det tredje feltet "Vekst" viser vi tii vekstmuligheter for forekomster i drift, og for de forekomster som ikke er i drift. Vekstmulighetene er delt inn i 2 grupper: Vekst ved historisk trendforlengelse basert på statistikk for de siste 5-10 årene Bransjens egne vekstprognoser basert på typiske bedrifier i fylket Basert på de barrierer som er framkommet har arbeidsgruppen så listet opp de tiltak som må gjøres for å utnytte potensialet, og der &Ikeskommunen bør og kan ha en sentral rolle Vi har bygd opp "Forslag til tiltak" på følgende måte: 6

Fordi (her beskrives bakgrunnen med utg.pkt i muligheter og barrierer) skal Nordland fylkeskommune (her beskrives mål) ved hjelp av (her beskrives konkrete tiltak som skal oppfylle målsettingen) For at handlingsplanen ikke skal bli en typisk "skrivebordsrapport" har vi sett det som nødvendig å ta kontakt med utvalgte aktive og sentrale bedrifter i bransjen for å få deres mening om: bedriftens status, historisk utvikling og vekstplaner bedriftens muligheter barrierer for videre vekst bedriftens mening om hva Nordland fylkeskommune kan hjelpe til med Informasjonen er framkommet i samtaler med bedriftens ledelse, og bedriftene er valgt for å få en stor spredning med hensyn på bedriftsstørrelse og produktområder. Vi har lagt vekt på at det hele skal munne ut i forslag til tiltak som er: fl,, men av stor overordnet betydning kwilirete egnet til å utlose handling, og lette å følge opp Etter arbeidsgruppens vurderinger kan fylkeskommunen stille opp med følgende "verktøy" eller hjelpemidler for å fierne barrierene og utløse den vekst som ligger i bransjen: Pas irke rammehetingelser - direkte - indirekte I ilfure - støtte fra egne midler - støtte indirekte I'eke 1a inlikuhrier - avklare forretningsgrunnlaget - avklare interessen for realisering 7

4 BRANS.II:VN BE 11 DNING I NORID \ ND 4.1 Historisk utvikling Den første gruvedrift i Nordland begynte på 1600-tallet i Ballangen med utvinning av kobber, i tradisjonen nevnt som "Bals kobberverk". Bergverket fikk sitt "privilegium" av Christian IV i det samme tidsrom som de store bergverkene i Kongsberg (seily)og Reros (kobber) fikk sine privilegier. Med en voksende industri i Europa steg interessen for malmer og mineraler. På 1800-tallet og fram til 1920 var det en omfattende malmleting (skjerping) i store deler av fylket, og en rekke gruver ble igangsatt -og nedlagt- i denne perioden. "Norges fjell skal betale Norges gjeld" var et velkjent slagord. Sølv ble funnet og utvunnet i Svenningdal og jernmalmer ble drevet i Ofoten. Senere på I900-tallet var det prøvedrift og permanent drift på en rekke forekomster på Helgeland (gull, sink, krom), Salten (kobber, jern, molybden, nikkel), Ofoten (bly, sink, jern, kobber) og LofotenfVesterålen (jern/titan, grafitt). Synkende metallpriser forårsaket nedleggelser, men noen gruver utviklet seg og overlevde nedgangstidene. Disse vokste seg fram til livskraftige bedrifter som fram til idag har vært runn ilarer i Ikets nærin sliv. Et eksempel på en slik bedrift var Sulitjelma Gruver, som ble etablert i 1887 av svenske interesser. En stund var bedriften Nord-Europas største kobberverk, med over 2000 ansatte. Tidlig på 1970- tallet ble imidlertid overskudd snudd til underskudd på grunn av fallende kobberpriser, og driften stanset opp i 1991. En annen viktig ressurs er Dunderlandsdalens jernmalmforekomst som var med på å danne grunnlaget for den store industrireisingen i Mo i Rana. Etter vekslende drift fra tidiig på 1800-tallet vedtok Stortinget i 1946 at det skulle bygges et norsk jernverk i Rana, der tilgang på energi fra distriktets vannressurser samt jernmalm var viktige forutsetninger. I 1955 ble driften av Norsk Jemverk AS satt igang, mens den malmbaserte delen av stålproduksjonen ble besluttet stanset i 1988. Fra å være et typisk metallprodusende fylke har Nordland utviklet seg til idag å være en hovedprodusent av industrimineraler i Norge. Fylket har idag en vesentlig produksjon av mineraler som dolomitt, kalkstein, kvarts og talk. Lengst tradisjon har Norcem Kjøpsvik, som ble etablert i 1918 (Nordland Portland Cementfabrik AS). Nordland har også lange tradisjoner på uttak av bygningsstein som granitt og marmor. Produksjon av den verdenskjente fauskemarmoren ble satt igang allerede på 1880-tallet, og Ankerske er idag den største produsenten av naturstein i fylket. Ifølge "Ressursregnskap for sand, grus og pukk" som NGU laget i 1986 er Nordland det fylket i landet som har størst forbruk av sand, grus og pukk til vei- og anleggsformål. Nordland har også størst forbruk pr. innbygger av disse ressursene. 4.2 Sysselsetting og verdiskapning i mineralsektoren I følge Norges Bergverksdrift (utgis av Bergvesnet) var Nordland i 1993 landets 4. største bergverksfylke når det gjelder omsetning og 3. største fylke i antall sysselsatte. Bare Finnmark, Rogaland og Vestfold var større. Dataene er imidlertid mangelfulle, og ikke helt sammenlignbare. Blant annet er ikke data fra Norcem Kjøpsvik medregnet. Denne statistikken omfatter heller ikke bedrifter med mindre enn 10 ansatte. Dermed vil flere av de bedrifter som produserer naturstein falle ut. De samme gjelder de fleste produsenter av sand og grus. 8

På grunn av arbeidet med denne utredningen har arbeidsgruppen innhentet mer eksakte tall for 1994 for bergverksnæringen i Nordland. Sammenlignbare tall er også hentet inn fra andre fylker slik at det er mulig å få et mer nøyaktig bilde av bransjen. Med bakgrunn i data fra bedriftene har vi beregnet førstehåndsomsetningen for 1994 på. og antall direkte sysselsatte for samme periode er 1..- 1denne oversikten har vi også inkludert foredling av kalkstein (for Nordland vil det si produksjon av klinker og sement hos Norcem Kjøpsvik). Videre har vi mottatt data fra NGU når det gjelder omsetning og sysselsetting for produksjon av sand og 1000 grus. Sammenlignet med andre bergverksfylker i 800,e. Norge er det da bare 600 More og Romsdal som er storre, mens Nordland 400 - og Finnmark er omtrent like store. For Møre og 200-, Romsdal er Hustadmarmors produksjon av kalk- 0- Møre& Finnmark steinsslurry til papirindustrien i Europa et vesentlig bidrag. Figur 1 viser tallene for førstehåndsomsetningen Fig. 1 Råvareproduksjon kr) av mineraler i Mere og Romsdal, for Nordland, Møre og Nordland og Filmmark fylke i 1994. Romsdal og Finnmark i 1994. Romsdal Nordland Selv om man sammenligner med viktige næringer i Nordland som fiske og landbruk, ser vi at 1 1994 hadde landbrukssektoren i Nordland enforstehåndsomsetning på 1210 mill. kroner (jordbruk og skogbruk), mens tallene for fiskerisektoren i 1994 var på 1.340 mill. kroner. Her er ikke oppdrett medregnet. For 1994 var landbruksstøtten på 400 mill. kroner (direkte tilskudd, produksjonstillegg etc.) i Nordland. Det har ikke vært 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Førstehåndsverdi Statlig støtte Fisk Landbruk Mineraler Fig. 2: Forstehåndsverdi og statlig stotte (mill, kr) for fiskeri (ikke oppdrett), landbruk og bergverk i Nordland i 1994. mulig å få eksakte tall for fiskeristøtten for Nordland alene, men for landet samlet var den i 1994 på 184 mill. kroner. Et anslag for Nordland alene er 37 mill. kroner (20%). Det fins ingen direkte næringsstotte for bergverkssektoren slik som man har for fiskeri og landbruk. Bergverksnæringen er svært mekanisert, gir store volum og store tonnasjer. Dette medfører at etterspørselen etter andre tjenester som transport, vedlikehold og service er stor. Det er gjort analyser 9

som viser at ringvirkningene har en multiplikator på 2 sett i relasjon til basisproduksjonen (NIBRrapport 1982:7, "Mineralressurser, sysselsetting og bosetting", Tor Selstad), dvs, at direkte og indirekte sysselsetter bergverksnæringen i fylket ca. 2100 ersoner kn ttet til rimær roduksjon alene. En god del av mineralressursene foredles lokalt. Sand, grus, pukk og sement gir produkter som ferdigbetong, betongelementer og asfalt. I NordIand gir foredling av sand, grus og pukk arbeid til ca. 400 personer (over 40 bedrifi'er) med en produksjonsverdi på over 450 mill. kroner pr. år. Mineraler fra Nordland inngår også som en viktig del av ravarebehovet til prosessindustrien i fylket, både til gjødsel, ferrosilisium, ferrokrom og stål. Her er det imidlertid vanskelig å si hvor mye mineralene utgjør av den totale produksjonsverdien. Totalt omsetter prosessindustrien i Nordland for ca. 3 600 mill. kroner pr. år, og sysselsetter nærmere 1800 personer. Ringvirkningene fra prosessindustrien er enda større enn fra bergverksnæringen. 43 Konklusjon Bergverkssektoren har lange tradisjoner i Nordland, og var i 1994 det nest største fiaketi landet når det gjelder råvareproduksjon av mineraler. Omsetningen for mineralnæringen er også betydelig dersom man sammenligner med primærnæringene fiske og landbruk. For 1994 er førstehåndsomsetningen i Nordland for fisk (ikke oppdrett), landbruk og bergverk henholdsvis 1340, 1210 og 906 millioner kroner. I motsetning til landbruk og fiskeri har bergverkssektoren ingen direkte næringsstøtte. Dersom vi sammenligner de samme bransjene når det gjelder sysselsetting ser vi at denne er 4-5 ganger større innen fiske og landbruk enn for mineraler. Mineralnæringen er derimot svært mekanisert, slik at behovet for service og transport er stort. Undersøkelser viser at ringvirkningseffekten fra bergverkssektoren er av samme størrelse som selve basisproduksjonen, noe som tilsier at direkte og indirekte sysselsetter bergverksnæringen i fylket ca 2100 personer knyttet til primærproduksjon alene. Det har vært vanskelig å beregne i hvor stor grad mineraler produsert i Nordland videreforedles her og hva dette utgjør når det gjelder verdiskapning og sysselsetting. En god del av disse inngår helt eller delvis som råvarer i prosessindustrien. Mye av råvarene i prosessindustrien importeres, mens en god del mineraler som kvarts, dolomitt og kalkstein kjøpes fra fylket. Det er god grunn til å anta at 10-15% av verdiskapningen på 3.600 mill, kroner i prosessindustrien kan relateres til mineraler produsert i Nordland. Videreforedling av sand, grus og pukk står alene for en verdiskapning på over 450 mill. kroner (betong og asfalt), og sysseisetter bortimot 400 personer. 10

NIIERALSKE: RESS1 12SER I \ORDLA D Dette kapitlet gir en oversikt over mineralindustrien i Nordland og aktiviteter som pågår idaå Videre er det gitt en oversikt over type mineraler som produseres, antall ansatte og omsetning ved den enkelte bedrift og bedriftene samlet. Arbeidsgruppen har også forsøkt å beskrive bransjens særtrekk. Kapitlet tar også for seg potensialet eller verdien av de viktigste mineralene i Nordland. Både på forekomster som er i drift idag, og på forekomster som ikke er i drift. Dette vil aldri kunne bli helt eksakt, men vil være omtrentlige betraktninger for å kunne få et tilnærmet bilde av: volum av forekomstene (i mill. tonn) økonomisk potensiale til forekomster i drift gi et bilde av potensialet til forekomster som ikke er i drift For de forekomster som er i produksjon har vi anslått om produktene er råvarer, halvfabrikata eller ferdige produkter. 5.1 Ressurspotensialetgenerelt Berggrunnen i Nordland spenner over et stort spekter, både når det gjelder alder og sammensetning. 30% av fylket består av prekambriske granitter og gneiser med alder fra 1000 til ca, 3000 millioner år. Resten av berggrunnen ble utformet under den kaledonske fiellkjedefoldning for 4-500 millioner år siden. Her består bergartene i hovedsak av omdannede sedimenter som vi nå finner som glimmerskifre, glimmergneiser og kalkspat- og dolomittmarmor, og i mindre mengde omdannede vulkanske bergarter. I disse bergartene har det så trengt inn yngre granitter og gabbroer. På kontinentalsokkelen utenfor Nordland skjuler det seg trolig store olje- og gassforekomster. Som det eneste sted i Norge kan vi på Andøya finne sokkelbergarter av jura-kritt alder (150 mill. år) på fastlandet. Et karakteristisk trekk ved geologien i fylket er i Ingen andre fylker har slike ressurser av disse mineralene. Bruksområdet for dolomitt og kalkstein er stort, men av de viktigste kan nevnes fyllstoff i maling, plast og gummi, og som råstoff til produksjon av gjødsel og magnesium. Nye bruksområder og ny teknologi gjør at disse industrimineralene vil bli meget interessante i årene som kommer. Bare i løpet av de siste 5-6 årene er det satt igang uttak av dolomitt og kalkstein på 3 steder (Legavlen, Seljeli og Velfiord), og det foregår omfattende undersøkelser etter nye forekomster. Ved Fauske har det pågått produksjon av fargebåndet marmor (Norwegian Rose) i over 100 år. Dette er en marmor som ikke finnes noen andre steder i verden. Omfattende kartlegging har påvist Norwegian Rose-liknende og andre forekomster av fargebåndet marmor flere steder i Nordland, og det pågår nå prøvedrift flere steder. Det har også vært tatt ut granitt i en rekke brudd, dog i mye mindre omfang enn uttak av marmor. I Nordland finnes det flere steder granittforekomster med store volum og som kan ha lave driftskostnader. Disse kan representere vekstmuligheter. Selv om Bleikvassli Gruber idag sliter med lave priser på sine produkter har området fra Bleikvassli til Rana potensiale for funn av drivbare forekomster av sink o bl. Selskapet har idag et omfattende samarbeid med NGU/Nordlandsprogrammet både for å finne nye reserver i nærheten av gruven, og for å få vurdert potensialet i regionen. 1l

I de sørlige områdene av Nordland finnes det flere mineraliseringer av gull, og områdene må betraktes som anomale når det gjelder dette metallet. Mest kjent er forekomsten i Kolsvik i Bindal kommune. Det er også funnet interessante mineraliseringer av gull i Mofiellet ved Mo i Rana. Nordland har også forekomster av jern og jern/titan. 1 likhet med den utvikling vi ser hos Rana Gruber med produksjon av pigment, vil man på sikt kanskje kunne utnytte disse jernmalmforekomstene til produksjon av spesialprodukter. Av andre mineraler som finnes i frlket kan nevnes glimmer, grafitt, kvarts, kvartsitt og granat. En interessant utvikling er også at Norwegian Crystallites har kjøpt det tidligere produksjonsanlegget til MinnorCo på Drag i Tysfiord. Tidligere forsøk på å produsere såkalt superren kvarts herfra har ikke lyktes. Før Norwegian Crystallites beslutning om kjøp ble tatt ble det gjennomført grundige studier i markedet. Flere steder langs Nordlandskysten finnes det lett tilgjengelige områder med potensiale for pukk. Flere steder vil bli undersøkt nærmere i løpet av 195/96 i regi av NGU/Nordlandsprogrammet. Med bakgrunn i frlkets store potensiale for mineralske ressurser har det tidlig fått prioritet fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) når det gjelder kartlegging av berggrunnen. NGU satte også igang et geologiske undersøkelsesprogram i samarbeid med Nordland fylkeskommune i 1992. Hovedmå1settingen for Nordlandsprogrammet er finne nye økonomiske mineralressurser, samt å bidra med å kartlegge tilleggsreserver for eksisterende bergverk. Programmet har en budsjettramme på 12-15 mill. kroner pr. år, og programperioden vil være fram til år 2000 (se forøvrig kap 5.2.10). Kraft /mineral prosjektet pågikk i perioden 1993-95, og hadde som målsetting å etablere ny virksomhet i Nordland basert på mineraler og ttmelig kraft. Prosjektet var et samarbeid mellom Senter for næringsutvikling, Nordland fylkeskommune, bedrifter og industriattacheen i Tyskland (og delvis Frankrike). Erfaringene herfra har bevisstgjort både bedrifter og offentlige aktører om mulighetene som ligger I prosjektrettet arbeid med basis i våre naturlige fortrinn. Norwegian Crystallites' interesse for kvartsen på Drag skyldes feks i stor grad de teknologiske og markedsmessige undersøkelser som ble utført i regi av dette prosjektet. 5.2 Forekomsteri drift I Nordland er det tilsammen 22 bergverksbedrifter i drift. I tillegg kommer 115 bedrifter som produserer sand og grus, samt 30 bedrifter som produserer pukk. I dette avsnittet har vi delt mineralindustrien inn i 4 hovedgrupper: malmer, industrimineraler, naturstein og byggeråstoffer (sand, grus og pukk). Oversikten gjelder bare for primærproduksjon av mineraler. For å kunne få rimelig sikre data, og for å kunne sammenligne med andre friker og bransjer har vi tatt utgangspunkt i tall fra 1994 når det gjelder ansatte og omsetning. For oversiktens skyld har vi også tatt med bedrifter som er etablert etter 1994. Data fra disse er satt i parentes, og ikke medregnet i summen over ansatte og omsetning for bransjen. 12

5.2.1 Malmer Produksjonen av malmer foregår i 3 gruver: BEDRIFT ETABL. ANSATTE OMSETN1NG PROD. kr) RANA GRUBER (1964) 170 120 R/H BLEIKVASSLI GRUBER (1950) 90 37 R/H NIKKEL & OLIVIN 1988 80 88 R/H SUM 340 245 Tabell I: Oversikt over gruveselskaper i Nordland som produserer mahnimalmkonsentrat. (R= råvare, El=halvfabrikat) Rana Gruber produserer jernmalm (slig) som hovedprodukt. Dette selges til stålindustrien i Tyskland og Frankrike. I løpet av de siste 10 årene har bedriflen utviklet et svart pigment basert på magnetitt-jernmalmen (jemmalm består av hematitt og magnetitt). Dette produktet har en pris på 50-60 ganger verdien av slig. Pigmentet brukes bit som fargestoff i maling og betong, samt til kopieringssverte Rana Gruber er blant de teknologisk ledende i verden på produksjon av slikt pigment, og produksjonen har et HiNJbiiiinii I II11elft Lril Bedriflen har nå utviklet en teknologi som gjør det mulig å lage rødt pigment med bakgrunn i svart pigment. Omsetningen for produksjon av pigment (ca. 22 mill. kr i 1994) er iberegnet i tallene for Rana Gruber. Bleikvassli Gruber produserer sink- og blykonsentrat, der sink utgjør 80% av omsetningen. Av produktene selges 50% av sinken til Norzink i Odda, mens resten (inkl. bly) eksporteres til Europa. Den malmen man driver på idag har et marginalt metallinnhold. Dette -sammen med lave sinkpriser- gjør at selskapet er i en vanskelig ressursmessig og økonomisk situasjon. Selskapet driver idag i egen regi og sammen med NGU undersøkelser for å finne bedre malm i nærheten av gruven. Nikkel & Olivin eies idag 70% av det finske selskapet Outukumpu OY, som også er avtaker av nikkelkonsentratet. De resterende 30% eies av Nordlandsbanken. Malmreserver er på 5-6 år, avhengig av nikkelprisene. 5.2.2 Industrimineraler Det er idag tilsammen 10 produsenter av industrimineraler i Nordland. Rana Grubers produksjon av pigment kan på grunn av bruksområdet regnes som et industrimineral. Hovedtyngden er på dolomitt og kalkstein, men det produseres også kvarts, kvartsitt og talk. 13

Produsenter av industrimineraler: BEDRIFT ETABL ANSA1TE OMSETNING mill. kr FRANZEFOSS BRUK (1971) 30 25 ) NORCEM KJØPSVIK AS (1918) 155 HAMMERFALL DOLOMITI" (1934) 250 LØGAVLEN DOLOMTIT (1988) 60,) SELJELI DOLOMITT (1991) 60 ALTERMARK TALCGRUVE (1932) 35 15 RANA GRUVER (pigment) (1985) 15 22 VATNET KVARTS (1980) 4 2 MÅRNES KVARTSITT (1970) 10 5 NORSK MARMOR 1995) (25 24) PROD, z)xxzxx7:i SUM 294 357 Tabell 2: Oversikt over selskaper i Nordland som produserer industrimineraler. (R= råvare, H= halvfabrikat, F= ferdig produkt) Det produseres dolomitt 4 steder i fylket. Franzefoss Bruk (Ballangen), Hammerfall Dolomitt (Sørfold), Løgavlen Dolomitt (Fauske) og Seljeli Dolomitt (Vefsn). De 3 sistnevnte eies av Norwegian Holding i Bergen. Dolomitt har en rekke anvendelser bl.a. som jordforbedringsmiddel, fyllstoff i maling, gummi, plast og glassikeramisk, til gjødselproduksjon og som slaggdanner i stålindustrien. 11.:1 I:- Norcem Kjøpsvik AS produserer sement fra kalkstein i Kjøpsvik. Selskapet har hittil vært eiet av Aker, men eies nå av det svenske selskapet Scancem AB. Aker eier igjen 33% av Scancem. I tillegg til leveranser av sement innenlands, eksporteres mer enn 50% sement og klinker til USA og Afrika. I tillegg har Norsk Marmor AS nå satt igang drift på kalkstein i Velfiord i Brønnøy kommune. Norsk Marmor AS -som eies av Hustadkalk- startet produksjon i Velfiord i 1995, og leverer nedknust kalkstein til Hustadmarmors anlegg ved Molde. I 1996 planlegges et uttak på 600 000 tonn kalkstein. 1, I ILI LI k.til L'IJ! Talk brukes som fyllstoff i bl.a. papir, plast og maling. Ved Norwegian Talc Mineral AS' anlegg Altermark Talcgruve tas det årlig ut 30-35 000 tonn talk. Forekomsten er begrenset, men det er påvist reserver på ca. I mill, tonn i nærheten. Mårnes Kvartsitt leverer kvartsitt til Elkem Salten Verk (ferrosilisium) og Elkem Rana (ferrokrom). Bedriften eies av Elkem. Reserver for 10-20 år. Ved Vatnet Kvarts (Bodø) er det et lite uttak av kvarts til silisium-metall produksjonen hos bl.a. Ila Lilleby 5.2.3 Naturstein Det er idag 11 bedrifter som driver med uttak av naturstein hovedsak råblokk for eksport. Noen av disse produserer også halvfabrikata og/eller ferdige produkter. Det er 2 selskaper som driver med bare bearbeiding. 14

BEDRIFT EFABL ANSATTE OMSETNING PROD, (mill, kr) ANKERSKE (1885) 70 35 R/F LODINGEN STE1NINDUSTRI (1986) 10 5 R/F KOLORITT MARMORBRUDD (1973) 5 3 F/R NORSK NATURSTEIN (1989) 4 3 F DESIGN SAULO (1994) 5 3 F CRYSTALITE MARMORBRUDD (1993) 3 1 F STATSKOG NATURSTEIN (1995) (5) prffvedrift R NORDLAND ROSE MARMOR (1995) (3) (3) R/F TYSFJORD GRANITT (1995) (2) (0,7) R FAUSKEMARMOR (1995) (7) (2,5) R EVJEN GRANITT 1995 1 0,5) R/F SUM 47 54 Tabell 3: Oversikt over selskaper i Nordland som produserer naturstein. Selskaper startet opp etter 1994 er satt i parentes, og ikke medregnet i "sum". (R= råvare, H= halvfabrikat, F= lerdig produkt). Produksjon av naturstein i Nordland har i første rekke vært på flere typer av marmor, men også på forekomster av granitt. Ankerske har over 100 års tradisjon på uttak og foredling av marmor. I tillegg til uttak av flere varianter av fargebåndet marmor -der Norwegian Rose er den mest kjentehar bedriften egen fabrikk på Fauske. Der Koloritt Marmorbrudd idag tar ut rødstripet marmor ble det rundt århundreskiftet tatt ut stein til Nordland Psykiatriske Sykehus i Bodø. Nordland Rose Marmor i Skjerstad er nyetablert i 1995, og tar ut marmor som har likhet med Norwegian Rose. Crystalite Marmorbrudd i Saltdal har bare sporadisk produksjon. Flere selskaper er igang med leting etter eller reve roduks.on å marmor flere steder i fylket. Statskog Naturstein har i 1994/1995 testet en lys gul/rød marmor i Skjerstad, og leter etter flere varianter i samme området. Fauskemarmor (datterselskap av Norwegian Holding) har satt igang produksjon av rød fargebåndet marmor like i nærheten av Ankerske sitt brudd i Løgavlen (Fauske). Ankerske har i samarbeid med NGU/Nordlandsprogrammet kartlagt flere funn av fargebåndet marmor i Ballangen. Her vil det i 1996 bli undersøkt en hvit marmor. Det har tidligere vært uttak av marmor flere steder på Helgeland. Her kan nevnes hvit marmor på Tjøtta og i Velfjord, samt grønnblå marmor i Bindal. Tidligere var det en rekke granittbruddi drift, og flere bygninger rundt om i fylket er bygd av slik stein. Idag er det bare Lødingen Steinindustri som er i permanent produksjon på en mørk "granitt" (monzonitt). Her lages det også gatestein og kantstein til det nord-norske markedet. Det er imidlertid flere steder igang prøveuttak av granitt. Statskog Naturstein er igang med prøvedrift på en rød granitt i Steigen, Tysflord Granitt AS har siden 1994 hatt sporadiske leveranser av en rosa granitt, og det har over flere år vært tatt ut mindre volum av en lys grå granitt fra Evjen i Beiam. Evjen Granitt planlegger nå produksjon av gatestein og kantstein. Statskog Naturstein har tatt ut et prøveparti med grå/hvit porfyrgranitt i Vevelstad. Det er nå etablert en steinfaglig utdanning på Fauske videregående skole ( 20-kurs). Tilbudet gjelder hele Nord-Norge, og de første fagbrev er allerede utstedt. Det er også lagt fram skisser på Fauske til et Norsk Marmorsenter. Det er videre tatt initiativ fra Lødingen kommune for å få etablert et "Steinsenter" i Lødingen. Steinsentret vil avholde seminarer og legge tilrette for produksjon av steinprodukter for nasjonale og internasjonale skulptører/billedhuggere. Det kan også være ak- 15

tuelt med et samarbeid med Fauske videregående skole for å bygge opp kompetanse og gi tilbud til videreutdanning innen det gamle steinhåndverket. 5.2.4 Sand, grus og pukk Det er vanskelig å skaffe nøyaktig oversikt over produksjonen av byggeråstoffer. Mange av bedriftene er små, og finnes ikke i offentlig statistikk. I 1985 laget NGU et ressursregnskap på disse råstoffene i Nordland fylke, basert på opplysninger innhentet fra Grusregistret. De data som framkommer når det gjelder antall bedrifter, antall ansatte og omsetning er fra dette ressursregnskapet, men erfaringsmessig er dataene tilstrekkelig for bruk også idag. Oversikten viser at det er 115 uttak av sand og grus i drift, og at disse vc>i ir 27C1Kft.c111,:l. ornsjtcl- i& i 2 [ndi kroner. Tilsvarende tall for produksjon av pukk er 30, 77 og 130. Mesteparten av dette går til lokalt marked i kommunen eller i fylket. BEDRIFT ÂrSATTE OMSETNING SAND/GRUS: 115 (DRIFT) 270 120 123 (DELVIS) PUICK: 30 RIFT) 77 130 SUM 347 250 Tabell 4: Oversikt over antall selskaper i Nordland som produserer sand, grus og pukk. Dersom vi summerer de overstående data kommer vil til følgende hovedtall for mineralnæringen i Nordland: ANTALL BEDRI FT ER SYSSEI SME TO tal. OMSETNI G 22 (bergverk) 1028 906 145 (sand, grus, ukk i drift Tabell 5: Sum antall "bergverksbedrifter" i Nordland, med oversikt over antall sysselsatte og total omsetning. 16

5.2.5 Oversikt over bedrifter innen bergverkssektoren i Nordland Fran zefoss B k genikkel &Olivin Lødinge n St einindu stri Tysfjord Gra nitt orcem Kjø psvik Norwegian Crysta Ntes SiSteige n Gran itt am m erfall Dolomitt Løgavlen Do lomi Vatn et K va 11 nk erske a uskem armo r Norsk N atu rst eine Nordla nd Roseil.ba rm or olalitt M armorbrud d Desig n Sa ulo Mårne s Kvartsittbrun Gran dd itt Evje tatsko g Natu rstein Crys alite M armo rbru dd Ahterma rk Talcgruve lerana Gruber Seljeli Do b mitte leble ikvassli Gru ber Norsk M armo r Fig. 3: Oversikt over produsenter av mineralske ressurser i Nordland (1996). 17

5.3 Særtrekk for bransjen Marked Prisen på metaller varierer mye, både styrt av konjunktursvingningeneog av tilgang i forhold til etterspørsel. Svingningerpå metallprisenefår direkte innvirkningpå råstoffprodusentene,og fører ofte til problemer for mange av gruveselskapene.lengre perioder med høy pris på et metall fører gjerne til høy prospekteringsaktivitetmed finin av nye reserver, som igjen fører til større produksjon og lavere priser. Det motsatte skjer ved en lang periode med lave priser, da reservene avtar fordi ingen prospekterer etter metallet. Prisene på endel metallerbestemmespå metallbørser. Den viktigste er London Metal Exchange(LME), hvor det handles med kobber, tinn, bly, sink, aluminiumog sølv Når det gjelder markedsutsikterfor metalleneer disse like vanskeligeå forutse som for andre råvarer. For de flesteselskaperselges også metallenei utenlands valuta, noe som kan påvirke salgsprisen svært mye. På grunn av de store svingningenepå metallpriservil det være svært vanskelig for små lokale aktører å etablere seg i dette markedet. Det er de store nasjonal og multinasjonale malmprodusentene som dominerer denne bran.sjen. Også for drift på små forekomster av edel- og høyteknologimetaller. For industrimineraler og naturstein foregår salget som for vanlig handelsvirksomhet,der pris avtales mellomselger og kjøper, avhengig av kvalitet og foredlingsgrad.salg av disse produktene krever en mye større kunnskap om markedet, og større salgsinnsatsenn det gjør for metaller. For industrimineralerer det også en økende tendens til at mindre selskaper kjøpes opp av storre nasjonale eller internasjonale konserner. Disse sitter med inngåendekunnskap om markedet, og har også nødvendigegenkapitalog teknologi til å kunne utvikle de produktene som markedet krever. Produkter Tradisjonelt har produsenter av malmer,industrimineralerog naturstein i Nordland/Norgevært leverandører av råvarer. For malmgruvene har bearbeidingenstort sett vært begrenset til knusing, flotasjon, pelleteringog lignendebearbeiding.i løpet av de senere årene har det vært lagt vekt på en økende produksjon av spesialprodukter og derigjennomøkte priser. Produksjon av spesialprodukter og større utnyttelse av avgangen("avfallet") vil trolig være avgjørendefor at malmgruvene skal overleve i Nordland på sikt. Her vil våre kraftressurser spilleen sentralt rolle. Ved spesialiseringvil det legges mer vekt på å finne frem til produkter som den enkelte kunde ønsker. Det må derfor satses mer på produkt- og prosessutviklingslik at man tilpasser seg kundenes behov For en god del av industrimineralene kan man si at det foregår en foredlinginneniandsfeks. når disse er råvarer til produksjon av gjødsel, ferrosilisiumog magnesiumsom igjen eksporteres som halvfabrikataeller ferdige produkter. Av de mineralenesom eksporteres er det bare en mindre del som foredles før de skipes ut. Trenden er imidlertiden utviklingmot mer foredlete produkter. Generelt sett er utviklingstendensenefor industrimineraler små volum, høy pris og hoyteknologiske produkter med stor renhet og spesiellefysikalske/kjemiskeegenskaper. Dette vil kreve sterkere satsing på mineraloppredningog prosessering. I8

økt bruk av kalkstein (kalsiumkarbonat) for fremstilling av spesielle papirkvaliteter. Her har Nordland et stort råstoffpotensiale behov for "nye" mineraltyper bedre utnyttelse av "avfallsprodukter" Krever mer optimalisering og bedre utnyttelse av råvareressursene Tradisjonelt sett har naturstein fra Norge vært solgt som blokker via agenter til det europeiske markedet. Næringen har derfor i mindre grad hatt kontakt med sluttbrukerne og deres behov. Det er en økende interesse fra steinnæringen å komme inn i markedet med mer foredlede produkter både internasjonalt og nasjonalt. Dette krever større kunnskap om markedet og mer kapital enn ved salg av blokk. Vi må imidlertid være oppmerksom på at det er produsenter av blokk som hittil har tjent best penger, og at for svært mange nyoppstartede brudd er blokksalg eneste vei å komme igang på. Mange av de forsøk man har hatt på produksjon av foredlet naturstein i Norge/Nordland har strandet på grunn av lite kapital, kunnskap om markedet og for dårlig markedsundersøkelser. Det er imidlertid ikke noe som tilsier ai det ikke er mulig å produsere halv- eller helfabrikata naturstein i Nordlandfor salg pa et internasjonalt marked. Transport En forekomsts drivverdighet er avhengig av hvor den ligger i forhold til markedet og hvilke transportmidler som må benyttes for frakt av produktene Betydningen av beliggenhet er større jo billigere produktet er. Og karakteristisk for de fleste produktene er at de er svært tunge og har stort volum. Nordland fylke er langt og smalt, og skjæres ofte av dype fiorder. Dette er klart et fortrinn fordi mulighetene til å finne forekomster som ligger nært sjøen -og dermed lett tilgjengelig for båttransport- er store. Nærhet til sjoen er et konkurranseforminnsom kanskje ikke er nok framhevet i denne bransjen. Til en viss grad oppveier det den ulempen det er å ofte ligge langt unna markedet. Fraktomkostningene er av relativt mindre betydning for høyprisprodukter. Mil.ø/forurensnin Det ligger i sakens natur at bergverksdrift ikke kan utføres uten synlige inngrep i naturen. Spesielt er aktiviteten synlig under selve driftsperioden. Med de lover som idag regulerer denne næringen, bl.a. plan- og bygningsloven bør det være mulig å drive i denne bransjen uten å bli betraktet som en "miljøsynder". Gjennom lovverket er det mulig å minimalisere sporene etter at driften opphører (igjenfylling, beplanting, etc). En økende forståelse for næringens behov -og ikke minst næringens betydning- vil bety mye for om vi skal ha bergverksdrift i Irene som kommer. Store befolkningskonsentrasjoner og knappe ressurser på kontinentet har fart til meget strenge krav til denne næringen i disse landene. Med bakgrunn i situasjonen i Europa bør vi utnytte våre egne store uutnyttende arealer og interessante mineraler til å produsere produkter for dette markedet, gjerne sammen med selskaper fra disse landene 19

H risiko/lan levetid Drift på ikke forn are ressurser krever omfattende og systematiskfor å opprettholde eksisterende bedrifter og å finne og utvikle nye forekomster. Prospektering generelt -og maimprospektering spesielt- er kapitalkrevendeog svært risikofylt.ofte tar det 10 år eller mer fra en forekomst blir funnet til den kan settes i drift. Bare for å finne en muligforekomst kan det være nødvendig med millioninvesteringer.videre detaljkartlegging,analyserog boringer før prøvedrift kan settes igang krever ytterligere millioninvesteringer.vi ser av den grunn at leting etter metaller i stor grad er overlatt til de store multinasjonaleselskapene. For å trekke til seg industri med nødvendigmarkedskompetanse,teknologisk kunnskap og kapital til å utvikle potensiellemineralressurseri Nordland er vi avhengigav at det offentlige utfører regionalegeologiske undersøkelserlik den som NGU/Nordlandsprogrammetnå gjennomfører. Dette er basisinformasjonog tildels detaljinformasjonsom må være tilstede for å fange interessen fra industriselskaper. Karakteristisk for mangebergverksbedriflerer at når en produksjon først er startet opp har den ofte en svært lang levetid. SulitjelmaBergverk produserte i over 100år, Ankerske AS ble etablert i 1885,Norcem Cement i 1918, HammerfallDolomitt i 1934og AltermarkTalcgruve i 1932. For å nevne noen. Det er ingen grunn til å tro at nye etableringeri denne bransjenvil endre på denne trenden, kanskje hellertvert imot. Strenge miljøkrav,store investeringerog høy risiko må nødvendigvisgjøre slike etableringertil langsiktigeinvesteringer. Eierstruktur Tradisjonelt har bergverksindustrieni Nordland hatt store innslagav utenlandske eiere. I første rekke gjelder dette for maimgruvene,og det vil ikke være galt å si at mange av disse har vært bygd opp av utenlandsk kapital. I ettertid har disse vært overtatt av staten eller av private interessenter. Idag eies både Rana Gruver og BleikvassliGruver av private, mens Nikkel & Olivin eies av og finske Outukumpu OY (70%) og Nordlandsbanken(30%). De fleste produsenter av industrimineraleri fylket er eid av sør-norske firma/konserner.noen av disse konsernene er igjen eid helt eller delvisav utenlandske interessenter,bl.a. eies Altermark Talcgruve av sveitsiskeomya, Norcem AS eies av svenske Scancem AB, og Hammerfall Dolomitt, LøgavlenDolomitt og SeljeliDolomitt eies av Norwegian Holding i Bergen (80%) og sveitsiske Omya (20%). Det er ønskeligmed bedrifter med en større andel lokale eierinteresser, eller med norske eierinteresser/eierstrukturog norsk adresse. Men dagens tøffe marked vil nradvendigvisføre til at store internasjonale eiere med risikovillig kapital og hoy kompetanse vil dominere mineralbransjen i årene som kommer. Arbeidsgruppenser at en synliggjøring og tilretteleggingav våre naturlige ressurser og fortrinn vil være svært viktig for å få disse interessentene på banen. 5.4 Økonomisk potensiale til forekomster i drift I dette kapitletser vi på det økonomiskepotensialetil forekomstersom er i Oversiktenviser bedrift/mineraltype,kjentereserver(tonnasje),gjennomsnittligravareverdi/konsenuatverdi og derav det økonomiske potensialet. Tallene er fra 1994! På grunn av endringer i markedspriser, og fordi vi 20

har vært nødt til å angi gjennomsnittspris for noen mineraledkonsentrater vil dette bare bli omtrentlige betraktninger, og må brukes som dette. Tallenemå ikke betraktessom eksakte. 5.4.1 Malmer Forekumst I onna-!!!!: i Kon,J!!trat\!,n-d! Okonomisk A1-114 0111- I urekonrgen. inineral nint linul nn (F)B. kr Icnn) porcnknaki s2111uly Lvrtci!!:11!)!!!!t!!) (mill kr) (mill kr) Rana Gruber 15 110 1275 85 15 Bleikvassli Gr. 1 1600 210 35 6 Nikkel & Olivin 5 3300 450 80 6 SUM 1935 Tabell 5: Okonomisk potensiale for produsenter i Nordland av malmkonsentrater De bedriftene som tar ut malmer og produserer metallkonsentrater har et forekomstpotensiale på nærmere 2 milliarder kroner. Dette tar da utgangspunkt i at hele den kjente forekomsten utnyttes basert på dagens produksjon og priser. Oppborede reserver i f.eks. Rana Gruber derimot er på 250-300 mill. tonn, men man trenger en betraktelig høyere konsentratpris på jemslig for å kunne ta ut større deler av denne malmen. Siden 1964 har driften stanset ved 3 malmbergverk i Nordland, mens bare ett nytt er satt i drift. Som vi ser av tabell 5 har de gjenværende gruvene bare 5-15 års levetid igjen, da basert på dagens priser og teknologi. 5.4.2 Industrimineraler 1.orek!. nr,i nutwra: I unnah2! H :i[ni Ita,mcpli< i I 1113 k: 1, OkonNiusl, ) r,,,tcr::-.1:11:.: \ r11:?llit-.21n:j: (null h.1) rorekom.lcn, I -,.:LI ian Dolomitt 135 65 8775 85 103 Kalkstein 105 40 4200 53 råvare) 79 Altermark 200-300 Tak ruve 1..snitt 250) 250 15 16 Rana Gruver i ment 1 600 1100 55 20 Mårnes Kvartsitt 2 75 150 5 30 Vatnet Kvarts 0,4 200 80 2-3 25 SUM 14555 Tabell 6: Okonomisk potensiale for produsenter av industrimineraler i Nordland Her har vi slått sammen mineraltypene dolomitt og kalkstein i grupper. Dette er gjort etter oppfordring fra bedriftene. Det må her presiseres at tallene på råvarepriser et gjennomsnitt for den enkelte forekomst/mineraltype. For noen av selskapene har vi fått data som er priser levert til egne verk. Leveranser på det åpne marked vil trolig være høyere. Når det gjelder "økonomisk potensiale" og 21