Nordland Fylkeskommune

Bergvesenet Postboks3021, N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Joumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 4705 2095/96 Apen Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Nordland Fylkeskommune Tittel Handlingsplan mineralske ressurser for Nordland: Bransjens betydning i Nordland, Mineralske ressurser i Nordland, Muligheter og barrierer for videre vekst, Vekstprognoser, Handlingsplan med budsjett. Forfatter Bedrift (Oppdragsgiver og/eller oppdragstaker) Dato År Arbeidsgruppe Nordland Fylkeskommune okt 1996 Kommune Fylke : Bergdistrikt I 1: 50000kartblad 1: 250 000 kartblad Nordland Fagområde Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt) Råstoffgruppe Malm/metall Industrimineraler Bygningstein Byggeråstoffer Råstofttype Sammendrag, innholdsfortegnelse eller innholdsbeskrivelse

NORDLAND FYLKESKOMMUNE Var datn: Var referanse: Arkivnr: libygginesavdelineen 16.10.96 95/00569-17 320 Tiltaksarb. og strat natringsp Deres dato Deres referanse: Saksbehandler: Ola Torstensen, TItT75531330,909 S ct fk Xe.tz- Nærinus- og energidepartementet Miljøverndepartementet Kommunaldepartementet Bergvesnet r, Rh ' HANDLINGSPLAN MINERALSKE RESSURSER FOR NORDLAND FY-LKE..PiA( Nordland fylkeskommune har fått utarbeidet et forslau til "Handlingsplan for nameralske ressurser for Nordland fylke". Dolutmentet ble behandlet i fylkestintzets møte 30.09-4.10 96, der det ble fattet følgende vedtak: 1 Fylkestinuet er klar over den viktige rolle bergverksnæringen spiller som en del av næringslivet i Nordland. Det liuger et betvdelig vekstpotensiale i bransjen både med basis i de forekomster som er i drift idau, og i ressurser som ikke er satt i drift. Det littger spesielt store vekstmuliuheter i å få til en større urad av foredlinu 2. Det er idau en rekke barrierer som hindrer at denne veksten kan løses ut. Dette gjelder forhold som elektrisk kraft, lovverk, arealforvaltning, miljø, kompetanse ou tilgang på råstoffer Nordland fylkeskommune må spille en offensiv rolle for å fterne disse hindrinuene. sammen med nærinuslivet og andre aktører. 3 Fylkestinget ser "Handlingsplan for mineralske ressurser for Nordland" som et meget viktiu dokument for å utvikle en nærinuspolitikk på dette feltet, ou kunne bli et foreuanusfylke for ressursbasert næringsutyiklinu. Handlingsplanen foreslår tiltak som vil være avgjørende i denne sammenheng. 4 "Handlingsplanen for mineralske ressurser" skal legges til grunn for tylkeskommunens arbeid med mineralske ressurser. 5 Ved fordeling av nasjonale bevilgninger til prospektering må Nordland få økt andel. Nordland fylkeskommune arbeider aktivt med å utvikle det potensiale som vi ser innen mineralindustrien i fylket Vedlagte dokument vil være sentralt i dette arbeidet. Med /ilsen r i 1,-- ' Per Eidsvik seksjonsjef Ola Torstensen fylkesueolog Postadresse/Kontoradresse Tlf 75 53 10 00 Telefaks Prinsensgt 100 Se saksbehandlers 75 52 63 06 8002 Bodo innvalgstelefon

POQ)LAGTIL IIANDLINGAN MINMALSKERfSSUP_SfR POI2 ORDLANDFYLKE "I`PiPwer.", igr e Mk1/4". - - 711P.~. - _ ffiqp,- - '"" r. Norsk Marmors uttak av kalkstein i Veltjord.

1 SAMMENDRAG 2 2 MALSETTING 5 3 ARBEIDSMETODE 6 4 BRANSJENS BETYDNING I NORDLAND 8 4.1 Historisk utvikling 8 4.2 Sysseiwtting og verdiskapning i mineralsektoren 8 4.3 Konklusjon 10 5 MINERALSKE RESSURSER I NORDLAND 11 5.1 Ressurspotensialet generelt 11 5.2 Forekomster i drift 12 5.3 Særtrekk for bransjen 18 5.4 økonomisk potensiale til forekomster i drift 20 5.5 økonomisk potensiale til forekomster som ikke er i drift 22 54 Konklusjon 29 6 MULIGHETER OG BARRIERER FOR VIDERE VEKST 31 6.1 Meninger fra 10 aktive bedrifter. 31 6.2 Vurderinger av muligheter og barrierer 34 6.3 Konklusjon 48 7 VEKSTPROGNOSER 52 7.1 Historisk utvikling og bransjens egne prognoser 52 7.2 Konklusjon 53 8 HANDLINGSPLAN MED BUDSJETT 54

s \ 1N1 DRAC Grunnlaget kan liii ec11.111*11,c1 hir rc, 11,11:..11 rup),s1va Nordland er trolig Norges rikeste region når det gjelder naturressurser som fisk, vannkraft, natur og mineraler. I tillegg ligger interessante olje- og gassfelter utenfor kysten av fylket. Natur og beliggenhet gir oss imidlertid mange næringsmessigeulemper. Det er derfor viktig at man utnytter de regional og nasjonalefordeler på en bevisst og kraftfull måte, selv på områder der en nasjonalnæringspolitikkmangler. Bransjen har stor betydning for Nordland 11.i! furslcil:111 1,- I Bergverkssektoren har lange tradisjoner i Nordland, og er det nest største fylket i landet når det gjelder råvareproduksjon av mineraler. Omsetningen for mineralnæringener også betydelig dersom man sammenlignermed primærnæringene fiske og landbruk. For 1994 er førstehåndsomsetningen i Nordland for fisk (ikke oppdrett), landbruk og bergverk henholdsvis 1340, 1210 og 906 millionerkroner. I motsetning til landbruk og fiskeri har bergverkssektoren ingen direkte næringsstøtte. Undersøkelser viser at ringvirkningseffektenfra bergverkssektoren er av samme størrelse som selve basisproduksjonen, noe som tilsier at direkte og indirekte sysselsetterbergverksnæringeni fylket ca. 2100 personer knyttet til primærproduksjonalene. Det er produksjon i 3 malmgruver, 10 industrimineralforekomster og 10 natursteinsforekomster. I tillegg er det sammenhengendedrift ved ca. 145 uttak av sand, grus og pukk. Med bakgrunn i forekomstenes kjente volum og dagens priser på råvarene representerer disse et økonomisk potensiale på 30-40 milliarder kroner. Dette potensialet er i hovedsak basert på produksjon av råvarer. Med en økende bearbeiding av disse ressursene, og hensyn tatt til potensialet til forekomster som ikke er i drift, har Nordland et betydelig vekstpotensiale. ti Bransjensegne vekstprognoser viser at råvareporduksjonenvil øke fra 902 mill,kroner i 1995til 1050 mill,kroner i år 2000. Dette tilsvarer en økning på ca. 15% Det er i første rekke industrimineralersom bidrar til denne økningen, men også bedrifter som produserer naturstein forventer en vekst. Konkurransedyktigelektrisk kraft er nødvendig `NP pli elll I ale11/ IlciNI,v 1.1.11111) 'int-i. Den fordel som vi har hatt i Norge -og ikke minst i Nordland- med økt konkurranseevne ved hjelp av konkurransedyktig kraft forsvinner i akselrerende tempo. Norsk vannkraft må betraktes som en nasjonal strategisk ressurs ut fra den konkurransekraft den har gitt og kan gi næringslivet.det betyr ikke at kraften bør subsidieres,men at pris til norsk industri må baseres på et "kost-pluss" prinsipp og ikke på markedspris. Dersom vi nytter europeisk markedspris "importerer" vi de sentraleuropeiske kraftproblemer, med tilhørende priser. For eksempel vil framtidige CO2-avgifterpå kull, olje og gass brukt til kraftproduksjon 2

reflekteres i markedsprisen,og således indirekte også tillegges pris på ren norsk vannkraft! Unødvendig transport av elektrisk kraft over lengre avstander gir miljømessige og kostnadsmessige ulemper på grunn av store effbkttap og utbyggingskostnader. Kraftprisen innen Norge og mot utlandet må gjenspeile dette slik at den reelle kostnadsmessige fordel ved å legge kraftkrevende industri nær kraftkilden kan utnyttes. Det er ikke støtte til distrikts Norge vi ber om. Tvert imot! Vi påpeker den naturlige rolle de kraftproduserende og ikke minst Nordland, bevisst må innta til beste for norsk økonomi og miljø Norsk natur og beliggenhet gir oss tilstrekkelig med næringsmessige ulemper. Vi bør ikke følge vår trang til stadig å konstruere oss "handicaps"selv der naturen er på vår side. Prisen på elektrisk kraft og dens forutsigbarhet er helt vesentligefor de fleste bedriftene som driver eller har planer om økt foredling av sine råstoffer. Etter arbeidsgruppens mening bør fylkeskommunen aktivt bruke det konkurransefortrinn som ligger i bruk av rimelig fylkeskommunal konsesjonskraft for å øke foredlingsgraden. Dette er trolig et av de viktigste virkemidler for næringsutvikling.pr. 1. august 1996 er all konsesjonskraft tildelt. Etter 1. mai 1997 vil bare ca. 25 GWh være fordelt, dvs at 123 GWh er disponibel.dette har man nå en enestående mulighettil å nytte strategisk. Arbeidsgruppenanbefalerderfor at: bedrifter i etableringsfasen og som er basert på foredling av sine produkter, eller bedrifter som har planer om økt foredling, bør få mulighet til å søke om fylkeskommunalkonsesjonskraft som strategisk utviklingsmiddel!\ifii,u,! 1.1,1.111 i..:4 fylkeskommunenbør ta kontakt med kommuner i fylket som har tilgang på konsesjonskraft for å få disse til å drive næringsutvikling etter samme modell, dvs bevisst å bruke tilgjengeligkonsesjonskraft til etablering av nye bedrifter. Nordland bør -som landets nest største kraftfylke og nest største mineralfylke-ta opp de nevnte nasjonalstrategiskepunkter angående ulempen med en europeisk markedspris og utjevnet transportpris til politisk behandling med Nærings- og energidepartementet. Målsettingen er å få nasjonale myndigheter til å bruke kraften på samme strategisk viktige måte som Nordland og kommunenei fylket. Sikre tilgang på mineralskeråstoffer Både på grunn av den vekst vi har og den videre vekst vi ser mulighet til innen industrimineralerog naturstein, og på grunn av at de malmforekomstersom er i drift i dag kun har reserver for 5-15 års videre drift, er leting etter drivbare ressurser svært viktig. Derfor bør fylkeskommunensette igang konkrete aktiviteter som fører til: 3

11111 Ir4 tik.ano pa hjeryk I.C1)1.11-,C1 at Nordlandsprogrammets kartlegging etter mineralressurser fortsetter ut over 1999 at nasjonalemidleri større grad tilføres prospektering samarbeidmed Kola for økt råstofftilgang utarbeidelseav arealplanerfor å sikre ressurser for framtidigdrift at leting etter og undersøkelser av ikke-mutbaremineralerblir gjort lettere endring av mineralloven slik at båndlagte og konsesjonslåste ressurser blir frigjort Avklar forretningsmessigemuligheter (; ing hand i hand Nordland har med stor sannsynlighettilgang til store uutnyttede mineralressurser som kan være grunnlag for forretningsmessigdrift. Det er en ubalanse innsatsmessig mellom "geologisk avklaring" og "forretningsmessig avklaring" slik at man ikke har fått optimal forretningsmessigutnyttelse av potensialet. Det anbefales sterkt at Nordland fylkeskommune starter aktiviteter for at informasjon fra bl.a. Nordlandsprogrammet blir bearbeidet videre i en avklaring angående muligheter for forretningsmessigdrift. Geologiske funn må t,k ttte, "oversettes" til forretningsmessige muligheter. Der hvor driftsmuligheter birt r dcr kunktirklart kan begrunnes ved bl.a. å påvise konkurransekraft,bør det innledes søk etter firmaer, investorer eller ressurspersoner med tanke på etablering av 1,.untentert., ran,d,ntrikan bedrift (Jfr. mulighetsavklaringsom ble utført i 1995 for kvartsforekomster på Drag før etablering av Norwegian CrystallitesAS). Foredling krever kompetanse fltcc Cr lipa - Kombinasjonenav konkurransedyktig kraft og råstoffer er utgangspunkt for mineralbasert foredlingsindustri, som f.eks. mikronisering hos Rana Gruber AS). Foredling gir økt sysselsettingsmessigog økonomisk avkastning enn råvareeksport. Foredling medfører også oppbygging av nisjepreget kompetanse som på sikt kan sikre kontinuitet selv når råstoffer tar slutt og må erstattes av importerte. Derfor anbefales det fylkeskommunenå aktivt bidra til: 1.ntlipcianNe r in2.niensi;2, L Støtte oppbygging av et miljø der mikronisering og produksjon av høyreneprodukter er utgangspunktet Samarbeidmed høgskolen i Bodø for utdanning innen ressursøkonomi og bransjerelevantmarkedskunnskap Oppbygging av en bransjerelevant prosessteknisk linje ved høgskolen i Narvik Støtte opplæringividereutdanningi steinfaget ved Fauske videregående skole 4

Som et ledd i oppfølging av "Strategisk næringsplan 1996-99" har Nordland fylkeskommune ønsket å utarbeide en "Handlingsplan for mineralske ressurser". Handlingsplanen omfatter malmer, industrimineraler, naturstein samt sand, grus og pukk. Mandatet for arbeidsgruppen har vært. "Arbeidsgnappen skal utarbeide en handlingsplan for mineralske ressurser som skal være Nordland fylkeskommunes dokument for arbeidet med denne sektoren fram til år 2000. Handlingsplanen skal konkretisere mulighetene og foreslå tiltak samt budsjett for disse". Målsettingen har vært å kartlegge bransjens potensiale og vekstmuligheter, de barrierer som hindrer utvikling av dette potensialet, samt å foreslå tiltak. Gruppen har hatt nytte av samarbeid med bedrifter i og utenfor Nordland fylke, og av det arbeid som bl.a. Norges geologiske undersøkelse har utført i Nordlandsprogrammet" og Senter for Næringsutvikling i "Kraft/mineralprosjektet". I tillegg er det innhentet informasjon fra SSB, Bergvesnet og andre organisasjoner. Arbeidsgruppen har bestått av: Ove Aanensen Arne Bjørlykke, Sturla Steinsvik, Arne B. Vaag, Arne Qvam, Ola Torstensen, AKOA AS (leder av gruppen) adm.dir. Norges geologiske undersøkelse admdir. Hustadmarmor AS utviklingssjef Statskog SF tidl. verksdirektør Norcem Kjøpsvik AS lkeszeolog (sekretær) For at vi som utenforstående gruppe skulle kunne sette oss inn i fylkeskommunens muligheter og begrensninger har vi tillatt oss for en kort tid å ansette oss som "styre" for Nordland fylkeskommunes "datterselskap" for forretningsområdet "Mineralske ressurser". Vår arbeidsmetode og våre forslag til tiltak er styrt av denne innfallsvinkelen. 5

3 ARBEI Dti 1-0D Arbeidsøruppen har forsøkt å få en egenforståelse for betydningen av mineralbransjen i forhold til de andre basisnæringer i Iket (fiskeri, oppdrett, landbruk etc.). Dette er i hovedsak gjort for å kunne rangere denne bransjens nåværende og fremtidige betydning for fylkeskommunen -og dermed dens tildelte oppmerksomhet. Nedenforstående modell har vært grunnlaget for vår tenke- og arbeidsmåte, og modellen danner også grunnlaget for oppbygging av rapporten: POTENSIALE i områder med drift idag BARR1ERER VEKST- SOM HINDRER MULIGHETER VEKST hvor Nordland I bestaende fylkeskommune bedrifter ikke har innfyltelse i områder som hvor Nordland gjennom etableikke er i drift idag fylkeskommune ring av nye har innflytelse bedrifter 1.11.14\ I\ C 1+, B XRRII R1 R det første arbeidsområdet "Potensiale" anslår vi det økonomiske potensiale for eksisterende bedrifter, og mulig potensiale til de viktigste forekomster som ikke er i drift. Dette er nærmere beskrevet i kap. 4 "Mineralske ressurser i Nordland". det andre arbeidsområdet "Barrierer" lister vi opp de hindringer som industrien og arbeidsgruppen mener er hemmende for utvikling av potensialet. I det tredje feltet "Vekst" viser vi tii vekstmuligheter for forekomster i drift, og for de forekomster som ikke er i drift. Vekstmulighetene er delt inn i 2 grupper: Vekst ved historisk trendforlengelse basert på statistikk for de siste 5-10 årene Bransjens egne vekstprognoser basert på typiske bedrifier i fylket Basert på de barrierer som er framkommet har arbeidsgruppen så listet opp de tiltak som må gjøres for å utnytte potensialet, og der &Ikeskommunen bør og kan ha en sentral rolle Vi har bygd opp "Forslag til tiltak" på følgende måte: 6

Fordi (her beskrives bakgrunnen med utg.pkt i muligheter og barrierer) skal Nordland fylkeskommune (her beskrives mål) ved hjelp av (her beskrives konkrete tiltak som skal oppfylle målsettingen) For at handlingsplanen ikke skal bli en typisk "skrivebordsrapport" har vi sett det som nødvendig å ta kontakt med utvalgte aktive og sentrale bedrifter i bransjen for å få deres mening om: bedriftens status, historisk utvikling og vekstplaner bedriftens muligheter barrierer for videre vekst bedriftens mening om hva Nordland fylkeskommune kan hjelpe til med Informasjonen er framkommet i samtaler med bedriftens ledelse, og bedriftene er valgt for å få en stor spredning med hensyn på bedriftsstørrelse og produktområder. Vi har lagt vekt på at det hele skal munne ut i forslag til tiltak som er: fl,, men av stor overordnet betydning kwilirete egnet til å utlose handling, og lette å følge opp Etter arbeidsgruppens vurderinger kan fylkeskommunen stille opp med følgende "verktøy" eller hjelpemidler for å fierne barrierene og utløse den vekst som ligger i bransjen: Pas irke rammehetingelser - direkte - indirekte I ilfure - støtte fra egne midler - støtte indirekte I'eke 1a inlikuhrier - avklare forretningsgrunnlaget - avklare interessen for realisering 7

4 BRANS.II:VN BE 11 DNING I NORID \ ND 4.1 Historisk utvikling Den første gruvedrift i Nordland begynte på 1600-tallet i Ballangen med utvinning av kobber, i tradisjonen nevnt som "Bals kobberverk". Bergverket fikk sitt "privilegium" av Christian IV i det samme tidsrom som de store bergverkene i Kongsberg (seily)og Reros (kobber) fikk sine privilegier. Med en voksende industri i Europa steg interessen for malmer og mineraler. På 1800-tallet og fram til 1920 var det en omfattende malmleting (skjerping) i store deler av fylket, og en rekke gruver ble igangsatt -og nedlagt- i denne perioden. "Norges fjell skal betale Norges gjeld" var et velkjent slagord. Sølv ble funnet og utvunnet i Svenningdal og jernmalmer ble drevet i Ofoten. Senere på I900-tallet var det prøvedrift og permanent drift på en rekke forekomster på Helgeland (gull, sink, krom), Salten (kobber, jern, molybden, nikkel), Ofoten (bly, sink, jern, kobber) og LofotenfVesterålen (jern/titan, grafitt). Synkende metallpriser forårsaket nedleggelser, men noen gruver utviklet seg og overlevde nedgangstidene. Disse vokste seg fram til livskraftige bedrifter som fram til idag har vært runn ilarer i Ikets nærin sliv. Et eksempel på en slik bedrift var Sulitjelma Gruver, som ble etablert i 1887 av svenske interesser. En stund var bedriften Nord-Europas største kobberverk, med over 2000 ansatte. Tidlig på 1970- tallet ble imidlertid overskudd snudd til underskudd på grunn av fallende kobberpriser, og driften stanset opp i 1991. En annen viktig ressurs er Dunderlandsdalens jernmalmforekomst som var med på å danne grunnlaget for den store industrireisingen i Mo i Rana. Etter vekslende drift fra tidiig på 1800-tallet vedtok Stortinget i 1946 at det skulle bygges et norsk jernverk i Rana, der tilgang på energi fra distriktets vannressurser samt jernmalm var viktige forutsetninger. I 1955 ble driften av Norsk Jemverk AS satt igang, mens den malmbaserte delen av stålproduksjonen ble besluttet stanset i 1988. Fra å være et typisk metallprodusende fylke har Nordland utviklet seg til idag å være en hovedprodusent av industrimineraler i Norge. Fylket har idag en vesentlig produksjon av mineraler som dolomitt, kalkstein, kvarts og talk. Lengst tradisjon har Norcem Kjøpsvik, som ble etablert i 1918 (Nordland Portland Cementfabrik AS). Nordland har også lange tradisjoner på uttak av bygningsstein som granitt og marmor. Produksjon av den verdenskjente fauskemarmoren ble satt igang allerede på 1880-tallet, og Ankerske er idag den største produsenten av naturstein i fylket. Ifølge "Ressursregnskap for sand, grus og pukk" som NGU laget i 1986 er Nordland det fylket i landet som har størst forbruk av sand, grus og pukk til vei- og anleggsformål. Nordland har også størst forbruk pr. innbygger av disse ressursene. 4.2 Sysselsetting og verdiskapning i mineralsektoren I følge Norges Bergverksdrift (utgis av Bergvesnet) var Nordland i 1993 landets 4. største bergverksfylke når det gjelder omsetning og 3. største fylke i antall sysselsatte. Bare Finnmark, Rogaland og Vestfold var større. Dataene er imidlertid mangelfulle, og ikke helt sammenlignbare. Blant annet er ikke data fra Norcem Kjøpsvik medregnet. Denne statistikken omfatter heller ikke bedrifter med mindre enn 10 ansatte. Dermed vil flere av de bedrifter som produserer naturstein falle ut. De samme gjelder de fleste produsenter av sand og grus. 8

På grunn av arbeidet med denne utredningen har arbeidsgruppen innhentet mer eksakte tall for 1994 for bergverksnæringen i Nordland. Sammenlignbare tall er også hentet inn fra andre fylker slik at det er mulig å få et mer nøyaktig bilde av bransjen. Med bakgrunn i data fra bedriftene har vi beregnet førstehåndsomsetningen for 1994 på. og antall direkte sysselsatte for samme periode er 1..- 1denne oversikten har vi også inkludert foredling av kalkstein (for Nordland vil det si produksjon av klinker og sement hos Norcem Kjøpsvik). Videre har vi mottatt data fra NGU når det gjelder omsetning og sysselsetting for produksjon av sand og 1000 grus. Sammenlignet med andre bergverksfylker i 800,e. Norge er det da bare 600 More og Romsdal som er storre, mens Nordland 400 - og Finnmark er omtrent like store. For Møre og 200-, Romsdal er Hustadmarmors produksjon av kalk- 0- Møre& Finnmark steinsslurry til papirindustrien i Europa et vesentlig bidrag. Figur 1 viser tallene for førstehåndsomsetningen Fig. 1 Råvareproduksjon kr) av mineraler i Mere og Romsdal, for Nordland, Møre og Nordland og Filmmark fylke i 1994. Romsdal og Finnmark i 1994. Romsdal Nordland Selv om man sammenligner med viktige næringer i Nordland som fiske og landbruk, ser vi at 1 1994 hadde landbrukssektoren i Nordland enforstehåndsomsetning på 1210 mill. kroner (jordbruk og skogbruk), mens tallene for fiskerisektoren i 1994 var på 1.340 mill. kroner. Her er ikke oppdrett medregnet. For 1994 var landbruksstøtten på 400 mill. kroner (direkte tilskudd, produksjonstillegg etc.) i Nordland. Det har ikke vært 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Førstehåndsverdi Statlig støtte Fisk Landbruk Mineraler Fig. 2: Forstehåndsverdi og statlig stotte (mill, kr) for fiskeri (ikke oppdrett), landbruk og bergverk i Nordland i 1994. mulig å få eksakte tall for fiskeristøtten for Nordland alene, men for landet samlet var den i 1994 på 184 mill. kroner. Et anslag for Nordland alene er 37 mill. kroner (20%). Det fins ingen direkte næringsstotte for bergverkssektoren slik som man har for fiskeri og landbruk. Bergverksnæringen er svært mekanisert, gir store volum og store tonnasjer. Dette medfører at etterspørselen etter andre tjenester som transport, vedlikehold og service er stor. Det er gjort analyser 9

som viser at ringvirkningene har en multiplikator på 2 sett i relasjon til basisproduksjonen (NIBRrapport 1982:7, "Mineralressurser, sysselsetting og bosetting", Tor Selstad), dvs, at direkte og indirekte sysselsetter bergverksnæringen i fylket ca. 2100 ersoner kn ttet til rimær roduksjon alene. En god del av mineralressursene foredles lokalt. Sand, grus, pukk og sement gir produkter som ferdigbetong, betongelementer og asfalt. I NordIand gir foredling av sand, grus og pukk arbeid til ca. 400 personer (over 40 bedrifi'er) med en produksjonsverdi på over 450 mill. kroner pr. år. Mineraler fra Nordland inngår også som en viktig del av ravarebehovet til prosessindustrien i fylket, både til gjødsel, ferrosilisium, ferrokrom og stål. Her er det imidlertid vanskelig å si hvor mye mineralene utgjør av den totale produksjonsverdien. Totalt omsetter prosessindustrien i Nordland for ca. 3 600 mill. kroner pr. år, og sysselsetter nærmere 1800 personer. Ringvirkningene fra prosessindustrien er enda større enn fra bergverksnæringen. 43 Konklusjon Bergverkssektoren har lange tradisjoner i Nordland, og var i 1994 det nest største fiaketi landet når det gjelder råvareproduksjon av mineraler. Omsetningen for mineralnæringen er også betydelig dersom man sammenligner med primærnæringene fiske og landbruk. For 1994 er førstehåndsomsetningen i Nordland for fisk (ikke oppdrett), landbruk og bergverk henholdsvis 1340, 1210 og 906 millioner kroner. I motsetning til landbruk og fiskeri har bergverkssektoren ingen direkte næringsstøtte. Dersom vi sammenligner de samme bransjene når det gjelder sysselsetting ser vi at denne er 4-5 ganger større innen fiske og landbruk enn for mineraler. Mineralnæringen er derimot svært mekanisert, slik at behovet for service og transport er stort. Undersøkelser viser at ringvirkningseffekten fra bergverkssektoren er av samme størrelse som selve basisproduksjonen, noe som tilsier at direkte og indirekte sysselsetter bergverksnæringen i fylket ca 2100 personer knyttet til primærproduksjon alene. Det har vært vanskelig å beregne i hvor stor grad mineraler produsert i Nordland videreforedles her og hva dette utgjør når det gjelder verdiskapning og sysselsetting. En god del av disse inngår helt eller delvis som råvarer i prosessindustrien. Mye av råvarene i prosessindustrien importeres, mens en god del mineraler som kvarts, dolomitt og kalkstein kjøpes fra fylket. Det er god grunn til å anta at 10-15% av verdiskapningen på 3.600 mill, kroner i prosessindustrien kan relateres til mineraler produsert i Nordland. Videreforedling av sand, grus og pukk står alene for en verdiskapning på over 450 mill. kroner (betong og asfalt), og sysseisetter bortimot 400 personer. 10

NIIERALSKE: RESS1 12SER I \ORDLA D Dette kapitlet gir en oversikt over mineralindustrien i Nordland og aktiviteter som pågår idaå Videre er det gitt en oversikt over type mineraler som produseres, antall ansatte og omsetning ved den enkelte bedrift og bedriftene samlet. Arbeidsgruppen har også forsøkt å beskrive bransjens særtrekk. Kapitlet tar også for seg potensialet eller verdien av de viktigste mineralene i Nordland. Både på forekomster som er i drift idag, og på forekomster som ikke er i drift. Dette vil aldri kunne bli helt eksakt, men vil være omtrentlige betraktninger for å kunne få et tilnærmet bilde av: volum av forekomstene (i mill. tonn) økonomisk potensiale til forekomster i drift gi et bilde av potensialet til forekomster som ikke er i drift For de forekomster som er i produksjon har vi anslått om produktene er råvarer, halvfabrikata eller ferdige produkter. 5.1 Ressurspotensialetgenerelt Berggrunnen i Nordland spenner over et stort spekter, både når det gjelder alder og sammensetning. 30% av fylket består av prekambriske granitter og gneiser med alder fra 1000 til ca, 3000 millioner år. Resten av berggrunnen ble utformet under den kaledonske fiellkjedefoldning for 4-500 millioner år siden. Her består bergartene i hovedsak av omdannede sedimenter som vi nå finner som glimmerskifre, glimmergneiser og kalkspat- og dolomittmarmor, og i mindre mengde omdannede vulkanske bergarter. I disse bergartene har det så trengt inn yngre granitter og gabbroer. På kontinentalsokkelen utenfor Nordland skjuler det seg trolig store olje- og gassforekomster. Som det eneste sted i Norge kan vi på Andøya finne sokkelbergarter av jura-kritt alder (150 mill. år) på fastlandet. Et karakteristisk trekk ved geologien i fylket er i Ingen andre fylker har slike ressurser av disse mineralene. Bruksområdet for dolomitt og kalkstein er stort, men av de viktigste kan nevnes fyllstoff i maling, plast og gummi, og som råstoff til produksjon av gjødsel og magnesium. Nye bruksområder og ny teknologi gjør at disse industrimineralene vil bli meget interessante i årene som kommer. Bare i løpet av de siste 5-6 årene er det satt igang uttak av dolomitt og kalkstein på 3 steder (Legavlen, Seljeli og Velfiord), og det foregår omfattende undersøkelser etter nye forekomster. Ved Fauske har det pågått produksjon av fargebåndet marmor (Norwegian Rose) i over 100 år. Dette er en marmor som ikke finnes noen andre steder i verden. Omfattende kartlegging har påvist Norwegian Rose-liknende og andre forekomster av fargebåndet marmor flere steder i Nordland, og det pågår nå prøvedrift flere steder. Det har også vært tatt ut granitt i en rekke brudd, dog i mye mindre omfang enn uttak av marmor. I Nordland finnes det flere steder granittforekomster med store volum og som kan ha lave driftskostnader. Disse kan representere vekstmuligheter. Selv om Bleikvassli Gruber idag sliter med lave priser på sine produkter har området fra Bleikvassli til Rana potensiale for funn av drivbare forekomster av sink o bl. Selskapet har idag et omfattende samarbeid med NGU/Nordlandsprogrammet både for å finne nye reserver i nærheten av gruven, og for å få vurdert potensialet i regionen. 1l

I de sørlige områdene av Nordland finnes det flere mineraliseringer av gull, og områdene må betraktes som anomale når det gjelder dette metallet. Mest kjent er forekomsten i Kolsvik i Bindal kommune. Det er også funnet interessante mineraliseringer av gull i Mofiellet ved Mo i Rana. Nordland har også forekomster av jern og jern/titan. 1 likhet med den utvikling vi ser hos Rana Gruber med produksjon av pigment, vil man på sikt kanskje kunne utnytte disse jernmalmforekomstene til produksjon av spesialprodukter. Av andre mineraler som finnes i frlket kan nevnes glimmer, grafitt, kvarts, kvartsitt og granat. En interessant utvikling er også at Norwegian Crystallites har kjøpt det tidligere produksjonsanlegget til MinnorCo på Drag i Tysfiord. Tidligere forsøk på å produsere såkalt superren kvarts herfra har ikke lyktes. Før Norwegian Crystallites beslutning om kjøp ble tatt ble det gjennomført grundige studier i markedet. Flere steder langs Nordlandskysten finnes det lett tilgjengelige områder med potensiale for pukk. Flere steder vil bli undersøkt nærmere i løpet av 195/96 i regi av NGU/Nordlandsprogrammet. Med bakgrunn i frlkets store potensiale for mineralske ressurser har det tidlig fått prioritet fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) når det gjelder kartlegging av berggrunnen. NGU satte også igang et geologiske undersøkelsesprogram i samarbeid med Nordland fylkeskommune i 1992. Hovedmå1settingen for Nordlandsprogrammet er finne nye økonomiske mineralressurser, samt å bidra med å kartlegge tilleggsreserver for eksisterende bergverk. Programmet har en budsjettramme på 12-15 mill. kroner pr. år, og programperioden vil være fram til år 2000 (se forøvrig kap 5.2.10). Kraft /mineral prosjektet pågikk i perioden 1993-95, og hadde som målsetting å etablere ny virksomhet i Nordland basert på mineraler og ttmelig kraft. Prosjektet var et samarbeid mellom Senter for næringsutvikling, Nordland fylkeskommune, bedrifter og industriattacheen i Tyskland (og delvis Frankrike). Erfaringene herfra har bevisstgjort både bedrifter og offentlige aktører om mulighetene som ligger I prosjektrettet arbeid med basis i våre naturlige fortrinn. Norwegian Crystallites' interesse for kvartsen på Drag skyldes feks i stor grad de teknologiske og markedsmessige undersøkelser som ble utført i regi av dette prosjektet. 5.2 Forekomsteri drift I Nordland er det tilsammen 22 bergverksbedrifter i drift. I tillegg kommer 115 bedrifter som produserer sand og grus, samt 30 bedrifter som produserer pukk. I dette avsnittet har vi delt mineralindustrien inn i 4 hovedgrupper: malmer, industrimineraler, naturstein og byggeråstoffer (sand, grus og pukk). Oversikten gjelder bare for primærproduksjon av mineraler. For å kunne få rimelig sikre data, og for å kunne sammenligne med andre friker og bransjer har vi tatt utgangspunkt i tall fra 1994 når det gjelder ansatte og omsetning. For oversiktens skyld har vi også tatt med bedrifter som er etablert etter 1994. Data fra disse er satt i parentes, og ikke medregnet i summen over ansatte og omsetning for bransjen. 12

5.2.1 Malmer Produksjonen av malmer foregår i 3 gruver: BEDRIFT ETABL. ANSATTE OMSETN1NG PROD. kr) RANA GRUBER (1964) 170 120 R/H BLEIKVASSLI GRUBER (1950) 90 37 R/H NIKKEL & OLIVIN 1988 80 88 R/H SUM 340 245 Tabell I: Oversikt over gruveselskaper i Nordland som produserer mahnimalmkonsentrat. (R= råvare, El=halvfabrikat) Rana Gruber produserer jernmalm (slig) som hovedprodukt. Dette selges til stålindustrien i Tyskland og Frankrike. I løpet av de siste 10 årene har bedriflen utviklet et svart pigment basert på magnetitt-jernmalmen (jemmalm består av hematitt og magnetitt). Dette produktet har en pris på 50-60 ganger verdien av slig. Pigmentet brukes bit som fargestoff i maling og betong, samt til kopieringssverte Rana Gruber er blant de teknologisk ledende i verden på produksjon av slikt pigment, og produksjonen har et HiNJbiiiinii I II11elft Lril Bedriflen har nå utviklet en teknologi som gjør det mulig å lage rødt pigment med bakgrunn i svart pigment. Omsetningen for produksjon av pigment (ca. 22 mill. kr i 1994) er iberegnet i tallene for Rana Gruber. Bleikvassli Gruber produserer sink- og blykonsentrat, der sink utgjør 80% av omsetningen. Av produktene selges 50% av sinken til Norzink i Odda, mens resten (inkl. bly) eksporteres til Europa. Den malmen man driver på idag har et marginalt metallinnhold. Dette -sammen med lave sinkpriser- gjør at selskapet er i en vanskelig ressursmessig og økonomisk situasjon. Selskapet driver idag i egen regi og sammen med NGU undersøkelser for å finne bedre malm i nærheten av gruven. Nikkel & Olivin eies idag 70% av det finske selskapet Outukumpu OY, som også er avtaker av nikkelkonsentratet. De resterende 30% eies av Nordlandsbanken. Malmreserver er på 5-6 år, avhengig av nikkelprisene. 5.2.2 Industrimineraler Det er idag tilsammen 10 produsenter av industrimineraler i Nordland. Rana Grubers produksjon av pigment kan på grunn av bruksområdet regnes som et industrimineral. Hovedtyngden er på dolomitt og kalkstein, men det produseres også kvarts, kvartsitt og talk. 13

Produsenter av industrimineraler: BEDRIFT ETABL ANSA1TE OMSETNING mill. kr FRANZEFOSS BRUK (1971) 30 25 ) NORCEM KJØPSVIK AS (1918) 155 HAMMERFALL DOLOMITI" (1934) 250 LØGAVLEN DOLOMTIT (1988) 60,) SELJELI DOLOMITT (1991) 60 ALTERMARK TALCGRUVE (1932) 35 15 RANA GRUVER (pigment) (1985) 15 22 VATNET KVARTS (1980) 4 2 MÅRNES KVARTSITT (1970) 10 5 NORSK MARMOR 1995) (25 24) PROD, z)xxzxx7:i SUM 294 357 Tabell 2: Oversikt over selskaper i Nordland som produserer industrimineraler. (R= råvare, H= halvfabrikat, F= ferdig produkt) Det produseres dolomitt 4 steder i fylket. Franzefoss Bruk (Ballangen), Hammerfall Dolomitt (Sørfold), Løgavlen Dolomitt (Fauske) og Seljeli Dolomitt (Vefsn). De 3 sistnevnte eies av Norwegian Holding i Bergen. Dolomitt har en rekke anvendelser bl.a. som jordforbedringsmiddel, fyllstoff i maling, gummi, plast og glassikeramisk, til gjødselproduksjon og som slaggdanner i stålindustrien. 11.:1 I:- Norcem Kjøpsvik AS produserer sement fra kalkstein i Kjøpsvik. Selskapet har hittil vært eiet av Aker, men eies nå av det svenske selskapet Scancem AB. Aker eier igjen 33% av Scancem. I tillegg til leveranser av sement innenlands, eksporteres mer enn 50% sement og klinker til USA og Afrika. I tillegg har Norsk Marmor AS nå satt igang drift på kalkstein i Velfiord i Brønnøy kommune. Norsk Marmor AS -som eies av Hustadkalk- startet produksjon i Velfiord i 1995, og leverer nedknust kalkstein til Hustadmarmors anlegg ved Molde. I 1996 planlegges et uttak på 600 000 tonn kalkstein. 1, I ILI LI k.til L'IJ! Talk brukes som fyllstoff i bl.a. papir, plast og maling. Ved Norwegian Talc Mineral AS' anlegg Altermark Talcgruve tas det årlig ut 30-35 000 tonn talk. Forekomsten er begrenset, men det er påvist reserver på ca. I mill, tonn i nærheten. Mårnes Kvartsitt leverer kvartsitt til Elkem Salten Verk (ferrosilisium) og Elkem Rana (ferrokrom). Bedriften eies av Elkem. Reserver for 10-20 år. Ved Vatnet Kvarts (Bodø) er det et lite uttak av kvarts til silisium-metall produksjonen hos bl.a. Ila Lilleby 5.2.3 Naturstein Det er idag 11 bedrifter som driver med uttak av naturstein hovedsak råblokk for eksport. Noen av disse produserer også halvfabrikata og/eller ferdige produkter. Det er 2 selskaper som driver med bare bearbeiding. 14

BEDRIFT EFABL ANSATTE OMSETNING PROD, (mill, kr) ANKERSKE (1885) 70 35 R/F LODINGEN STE1NINDUSTRI (1986) 10 5 R/F KOLORITT MARMORBRUDD (1973) 5 3 F/R NORSK NATURSTEIN (1989) 4 3 F DESIGN SAULO (1994) 5 3 F CRYSTALITE MARMORBRUDD (1993) 3 1 F STATSKOG NATURSTEIN (1995) (5) prffvedrift R NORDLAND ROSE MARMOR (1995) (3) (3) R/F TYSFJORD GRANITT (1995) (2) (0,7) R FAUSKEMARMOR (1995) (7) (2,5) R EVJEN GRANITT 1995 1 0,5) R/F SUM 47 54 Tabell 3: Oversikt over selskaper i Nordland som produserer naturstein. Selskaper startet opp etter 1994 er satt i parentes, og ikke medregnet i "sum". (R= råvare, H= halvfabrikat, F= lerdig produkt). Produksjon av naturstein i Nordland har i første rekke vært på flere typer av marmor, men også på forekomster av granitt. Ankerske har over 100 års tradisjon på uttak og foredling av marmor. I tillegg til uttak av flere varianter av fargebåndet marmor -der Norwegian Rose er den mest kjentehar bedriften egen fabrikk på Fauske. Der Koloritt Marmorbrudd idag tar ut rødstripet marmor ble det rundt århundreskiftet tatt ut stein til Nordland Psykiatriske Sykehus i Bodø. Nordland Rose Marmor i Skjerstad er nyetablert i 1995, og tar ut marmor som har likhet med Norwegian Rose. Crystalite Marmorbrudd i Saltdal har bare sporadisk produksjon. Flere selskaper er igang med leting etter eller reve roduks.on å marmor flere steder i fylket. Statskog Naturstein har i 1994/1995 testet en lys gul/rød marmor i Skjerstad, og leter etter flere varianter i samme området. Fauskemarmor (datterselskap av Norwegian Holding) har satt igang produksjon av rød fargebåndet marmor like i nærheten av Ankerske sitt brudd i Løgavlen (Fauske). Ankerske har i samarbeid med NGU/Nordlandsprogrammet kartlagt flere funn av fargebåndet marmor i Ballangen. Her vil det i 1996 bli undersøkt en hvit marmor. Det har tidligere vært uttak av marmor flere steder på Helgeland. Her kan nevnes hvit marmor på Tjøtta og i Velfjord, samt grønnblå marmor i Bindal. Tidligere var det en rekke granittbruddi drift, og flere bygninger rundt om i fylket er bygd av slik stein. Idag er det bare Lødingen Steinindustri som er i permanent produksjon på en mørk "granitt" (monzonitt). Her lages det også gatestein og kantstein til det nord-norske markedet. Det er imidlertid flere steder igang prøveuttak av granitt. Statskog Naturstein er igang med prøvedrift på en rød granitt i Steigen, Tysflord Granitt AS har siden 1994 hatt sporadiske leveranser av en rosa granitt, og det har over flere år vært tatt ut mindre volum av en lys grå granitt fra Evjen i Beiam. Evjen Granitt planlegger nå produksjon av gatestein og kantstein. Statskog Naturstein har tatt ut et prøveparti med grå/hvit porfyrgranitt i Vevelstad. Det er nå etablert en steinfaglig utdanning på Fauske videregående skole ( 20-kurs). Tilbudet gjelder hele Nord-Norge, og de første fagbrev er allerede utstedt. Det er også lagt fram skisser på Fauske til et Norsk Marmorsenter. Det er videre tatt initiativ fra Lødingen kommune for å få etablert et "Steinsenter" i Lødingen. Steinsentret vil avholde seminarer og legge tilrette for produksjon av steinprodukter for nasjonale og internasjonale skulptører/billedhuggere. Det kan også være ak- 15

tuelt med et samarbeid med Fauske videregående skole for å bygge opp kompetanse og gi tilbud til videreutdanning innen det gamle steinhåndverket. 5.2.4 Sand, grus og pukk Det er vanskelig å skaffe nøyaktig oversikt over produksjonen av byggeråstoffer. Mange av bedriftene er små, og finnes ikke i offentlig statistikk. I 1985 laget NGU et ressursregnskap på disse råstoffene i Nordland fylke, basert på opplysninger innhentet fra Grusregistret. De data som framkommer når det gjelder antall bedrifter, antall ansatte og omsetning er fra dette ressursregnskapet, men erfaringsmessig er dataene tilstrekkelig for bruk også idag. Oversikten viser at det er 115 uttak av sand og grus i drift, og at disse vc>i ir 27C1Kft.c111,:l. ornsjtcl- i& i 2 [ndi kroner. Tilsvarende tall for produksjon av pukk er 30, 77 og 130. Mesteparten av dette går til lokalt marked i kommunen eller i fylket. BEDRIFT ÂrSATTE OMSETNING SAND/GRUS: 115 (DRIFT) 270 120 123 (DELVIS) PUICK: 30 RIFT) 77 130 SUM 347 250 Tabell 4: Oversikt over antall selskaper i Nordland som produserer sand, grus og pukk. Dersom vi summerer de overstående data kommer vil til følgende hovedtall for mineralnæringen i Nordland: ANTALL BEDRI FT ER SYSSEI SME TO tal. OMSETNI G 22 (bergverk) 1028 906 145 (sand, grus, ukk i drift Tabell 5: Sum antall "bergverksbedrifter" i Nordland, med oversikt over antall sysselsatte og total omsetning. 16

5.2.5 Oversikt over bedrifter innen bergverkssektoren i Nordland Fran zefoss B k genikkel &Olivin Lødinge n St einindu stri Tysfjord Gra nitt orcem Kjø psvik Norwegian Crysta Ntes SiSteige n Gran itt am m erfall Dolomitt Løgavlen Do lomi Vatn et K va 11 nk erske a uskem armo r Norsk N atu rst eine Nordla nd Roseil.ba rm or olalitt M armorbrud d Desig n Sa ulo Mårne s Kvartsittbrun Gran dd itt Evje tatsko g Natu rstein Crys alite M armo rbru dd Ahterma rk Talcgruve lerana Gruber Seljeli Do b mitte leble ikvassli Gru ber Norsk M armo r Fig. 3: Oversikt over produsenter av mineralske ressurser i Nordland (1996). 17

5.3 Særtrekk for bransjen Marked Prisen på metaller varierer mye, både styrt av konjunktursvingningeneog av tilgang i forhold til etterspørsel. Svingningerpå metallprisenefår direkte innvirkningpå råstoffprodusentene,og fører ofte til problemer for mange av gruveselskapene.lengre perioder med høy pris på et metall fører gjerne til høy prospekteringsaktivitetmed finin av nye reserver, som igjen fører til større produksjon og lavere priser. Det motsatte skjer ved en lang periode med lave priser, da reservene avtar fordi ingen prospekterer etter metallet. Prisene på endel metallerbestemmespå metallbørser. Den viktigste er London Metal Exchange(LME), hvor det handles med kobber, tinn, bly, sink, aluminiumog sølv Når det gjelder markedsutsikterfor metalleneer disse like vanskeligeå forutse som for andre råvarer. For de flesteselskaperselges også metallenei utenlands valuta, noe som kan påvirke salgsprisen svært mye. På grunn av de store svingningenepå metallpriservil det være svært vanskelig for små lokale aktører å etablere seg i dette markedet. Det er de store nasjonal og multinasjonale malmprodusentene som dominerer denne bran.sjen. Også for drift på små forekomster av edel- og høyteknologimetaller. For industrimineraler og naturstein foregår salget som for vanlig handelsvirksomhet,der pris avtales mellomselger og kjøper, avhengig av kvalitet og foredlingsgrad.salg av disse produktene krever en mye større kunnskap om markedet, og større salgsinnsatsenn det gjør for metaller. For industrimineralerer det også en økende tendens til at mindre selskaper kjøpes opp av storre nasjonale eller internasjonale konserner. Disse sitter med inngåendekunnskap om markedet, og har også nødvendigegenkapitalog teknologi til å kunne utvikle de produktene som markedet krever. Produkter Tradisjonelt har produsenter av malmer,industrimineralerog naturstein i Nordland/Norgevært leverandører av råvarer. For malmgruvene har bearbeidingenstort sett vært begrenset til knusing, flotasjon, pelleteringog lignendebearbeiding.i løpet av de senere årene har det vært lagt vekt på en økende produksjon av spesialprodukter og derigjennomøkte priser. Produksjon av spesialprodukter og større utnyttelse av avgangen("avfallet") vil trolig være avgjørendefor at malmgruvene skal overleve i Nordland på sikt. Her vil våre kraftressurser spilleen sentralt rolle. Ved spesialiseringvil det legges mer vekt på å finne frem til produkter som den enkelte kunde ønsker. Det må derfor satses mer på produkt- og prosessutviklingslik at man tilpasser seg kundenes behov For en god del av industrimineralene kan man si at det foregår en foredlinginneniandsfeks. når disse er råvarer til produksjon av gjødsel, ferrosilisiumog magnesiumsom igjen eksporteres som halvfabrikataeller ferdige produkter. Av de mineralenesom eksporteres er det bare en mindre del som foredles før de skipes ut. Trenden er imidlertiden utviklingmot mer foredlete produkter. Generelt sett er utviklingstendensenefor industrimineraler små volum, høy pris og hoyteknologiske produkter med stor renhet og spesiellefysikalske/kjemiskeegenskaper. Dette vil kreve sterkere satsing på mineraloppredningog prosessering. I8

økt bruk av kalkstein (kalsiumkarbonat) for fremstilling av spesielle papirkvaliteter. Her har Nordland et stort råstoffpotensiale behov for "nye" mineraltyper bedre utnyttelse av "avfallsprodukter" Krever mer optimalisering og bedre utnyttelse av råvareressursene Tradisjonelt sett har naturstein fra Norge vært solgt som blokker via agenter til det europeiske markedet. Næringen har derfor i mindre grad hatt kontakt med sluttbrukerne og deres behov. Det er en økende interesse fra steinnæringen å komme inn i markedet med mer foredlede produkter både internasjonalt og nasjonalt. Dette krever større kunnskap om markedet og mer kapital enn ved salg av blokk. Vi må imidlertid være oppmerksom på at det er produsenter av blokk som hittil har tjent best penger, og at for svært mange nyoppstartede brudd er blokksalg eneste vei å komme igang på. Mange av de forsøk man har hatt på produksjon av foredlet naturstein i Norge/Nordland har strandet på grunn av lite kapital, kunnskap om markedet og for dårlig markedsundersøkelser. Det er imidlertid ikke noe som tilsier ai det ikke er mulig å produsere halv- eller helfabrikata naturstein i Nordlandfor salg pa et internasjonalt marked. Transport En forekomsts drivverdighet er avhengig av hvor den ligger i forhold til markedet og hvilke transportmidler som må benyttes for frakt av produktene Betydningen av beliggenhet er større jo billigere produktet er. Og karakteristisk for de fleste produktene er at de er svært tunge og har stort volum. Nordland fylke er langt og smalt, og skjæres ofte av dype fiorder. Dette er klart et fortrinn fordi mulighetene til å finne forekomster som ligger nært sjøen -og dermed lett tilgjengelig for båttransport- er store. Nærhet til sjoen er et konkurranseforminnsom kanskje ikke er nok framhevet i denne bransjen. Til en viss grad oppveier det den ulempen det er å ofte ligge langt unna markedet. Fraktomkostningene er av relativt mindre betydning for høyprisprodukter. Mil.ø/forurensnin Det ligger i sakens natur at bergverksdrift ikke kan utføres uten synlige inngrep i naturen. Spesielt er aktiviteten synlig under selve driftsperioden. Med de lover som idag regulerer denne næringen, bl.a. plan- og bygningsloven bør det være mulig å drive i denne bransjen uten å bli betraktet som en "miljøsynder". Gjennom lovverket er det mulig å minimalisere sporene etter at driften opphører (igjenfylling, beplanting, etc). En økende forståelse for næringens behov -og ikke minst næringens betydning- vil bety mye for om vi skal ha bergverksdrift i Irene som kommer. Store befolkningskonsentrasjoner og knappe ressurser på kontinentet har fart til meget strenge krav til denne næringen i disse landene. Med bakgrunn i situasjonen i Europa bør vi utnytte våre egne store uutnyttende arealer og interessante mineraler til å produsere produkter for dette markedet, gjerne sammen med selskaper fra disse landene 19

H risiko/lan levetid Drift på ikke forn are ressurser krever omfattende og systematiskfor å opprettholde eksisterende bedrifter og å finne og utvikle nye forekomster. Prospektering generelt -og maimprospektering spesielt- er kapitalkrevendeog svært risikofylt.ofte tar det 10 år eller mer fra en forekomst blir funnet til den kan settes i drift. Bare for å finne en muligforekomst kan det være nødvendig med millioninvesteringer.videre detaljkartlegging,analyserog boringer før prøvedrift kan settes igang krever ytterligere millioninvesteringer.vi ser av den grunn at leting etter metaller i stor grad er overlatt til de store multinasjonaleselskapene. For å trekke til seg industri med nødvendigmarkedskompetanse,teknologisk kunnskap og kapital til å utvikle potensiellemineralressurseri Nordland er vi avhengigav at det offentlige utfører regionalegeologiske undersøkelserlik den som NGU/Nordlandsprogrammetnå gjennomfører. Dette er basisinformasjonog tildels detaljinformasjonsom må være tilstede for å fange interessen fra industriselskaper. Karakteristisk for mangebergverksbedriflerer at når en produksjon først er startet opp har den ofte en svært lang levetid. SulitjelmaBergverk produserte i over 100år, Ankerske AS ble etablert i 1885,Norcem Cement i 1918, HammerfallDolomitt i 1934og AltermarkTalcgruve i 1932. For å nevne noen. Det er ingen grunn til å tro at nye etableringeri denne bransjenvil endre på denne trenden, kanskje hellertvert imot. Strenge miljøkrav,store investeringerog høy risiko må nødvendigvisgjøre slike etableringertil langsiktigeinvesteringer. Eierstruktur Tradisjonelt har bergverksindustrieni Nordland hatt store innslagav utenlandske eiere. I første rekke gjelder dette for maimgruvene,og det vil ikke være galt å si at mange av disse har vært bygd opp av utenlandsk kapital. I ettertid har disse vært overtatt av staten eller av private interessenter. Idag eies både Rana Gruver og BleikvassliGruver av private, mens Nikkel & Olivin eies av og finske Outukumpu OY (70%) og Nordlandsbanken(30%). De fleste produsenter av industrimineraleri fylket er eid av sør-norske firma/konserner.noen av disse konsernene er igjen eid helt eller delvisav utenlandske interessenter,bl.a. eies Altermark Talcgruve av sveitsiskeomya, Norcem AS eies av svenske Scancem AB, og Hammerfall Dolomitt, LøgavlenDolomitt og SeljeliDolomitt eies av Norwegian Holding i Bergen (80%) og sveitsiske Omya (20%). Det er ønskeligmed bedrifter med en større andel lokale eierinteresser, eller med norske eierinteresser/eierstrukturog norsk adresse. Men dagens tøffe marked vil nradvendigvisføre til at store internasjonale eiere med risikovillig kapital og hoy kompetanse vil dominere mineralbransjen i årene som kommer. Arbeidsgruppenser at en synliggjøring og tilretteleggingav våre naturlige ressurser og fortrinn vil være svært viktig for å få disse interessentene på banen. 5.4 Økonomisk potensiale til forekomster i drift I dette kapitletser vi på det økonomiskepotensialetil forekomstersom er i Oversiktenviser bedrift/mineraltype,kjentereserver(tonnasje),gjennomsnittligravareverdi/konsenuatverdi og derav det økonomiske potensialet. Tallene er fra 1994! På grunn av endringer i markedspriser, og fordi vi 20

har vært nødt til å angi gjennomsnittspris for noen mineraledkonsentrater vil dette bare bli omtrentlige betraktninger, og må brukes som dette. Tallenemå ikke betraktessom eksakte. 5.4.1 Malmer Forekumst I onna-!!!!: i Kon,J!!trat\!,n-d! Okonomisk A1-114 0111- I urekonrgen. inineral nint linul nn (F)B. kr Icnn) porcnknaki s2111uly Lvrtci!!:11!)!!!!t!!) (mill kr) (mill kr) Rana Gruber 15 110 1275 85 15 Bleikvassli Gr. 1 1600 210 35 6 Nikkel & Olivin 5 3300 450 80 6 SUM 1935 Tabell 5: Okonomisk potensiale for produsenter i Nordland av malmkonsentrater De bedriftene som tar ut malmer og produserer metallkonsentrater har et forekomstpotensiale på nærmere 2 milliarder kroner. Dette tar da utgangspunkt i at hele den kjente forekomsten utnyttes basert på dagens produksjon og priser. Oppborede reserver i f.eks. Rana Gruber derimot er på 250-300 mill. tonn, men man trenger en betraktelig høyere konsentratpris på jemslig for å kunne ta ut større deler av denne malmen. Siden 1964 har driften stanset ved 3 malmbergverk i Nordland, mens bare ett nytt er satt i drift. Som vi ser av tabell 5 har de gjenværende gruvene bare 5-15 års levetid igjen, da basert på dagens priser og teknologi. 5.4.2 Industrimineraler 1.orek!. nr,i nutwra: I unnah2! H :i[ni Ita,mcpli< i I 1113 k: 1, OkonNiusl, ) r,,,tcr::-.1:11:.: \ r11:?llit-.21n:j: (null h.1) rorekom.lcn, I -,.:LI ian Dolomitt 135 65 8775 85 103 Kalkstein 105 40 4200 53 råvare) 79 Altermark 200-300 Tak ruve 1..snitt 250) 250 15 16 Rana Gruver i ment 1 600 1100 55 20 Mårnes Kvartsitt 2 75 150 5 30 Vatnet Kvarts 0,4 200 80 2-3 25 SUM 14555 Tabell 6: Okonomisk potensiale for produsenter av industrimineraler i Nordland Her har vi slått sammen mineraltypene dolomitt og kalkstein i grupper. Dette er gjort etter oppfordring fra bedriftene. Det må her presiseres at tallene på råvarepriser et gjennomsnitt for den enkelte forekomst/mineraltype. For noen av selskapene har vi fått data som er priser levert til egne verk. Leveranser på det åpne marked vil trolig være høyere. Når det gjelder "økonomisk potensiale" og 21

"årlig omsetning" på kalkstein er tallene for Norcem Kjøpsvik basert på råvarepris, og ikke pris på sement. Potensialet for pigment hos Rana Gruber er avhengig av produksjonen av jemmalmslig, men produksjonen av pigment vil kunne vare noen år lengre på grunn av oppbygging av råvarer på lager. Årlig omsetning for pigmentproduksjonen er basert på både svart og rødt pigment. Produksjon av rødt pigment vil starte opp i løpet av kort tid. Tabell 6 viser at den tendens som man har i Norge generelt, også er gjeldende for Nordland &Ike. Nemlig at det er en økende vekst og et stort potensiale når det gjelder industrimineraler. 5.4.3 Naturstein Her har det vært vanskelig å vurdere potensialet til den enkelte forekomst. Dette skyldes at det bare et fåtall bedrifter som har undersøkt sine forekomster i detalj. Det er også viktig å presisere at økonomisk potensiale er basert på salg av råblokk. Arbeidsgruppen har stipulert følgende potensiale for naturstein: I orokonm. 1-(-umas3o Mahll),:t(11 Okonnimsk Asim.om- l'or..,,kon)h)mm-: minel ( m3 I ( ki pr nr, ) potomialc. setnum 1,2,.21)(1())) ) (null kr) (null kr) Marmor 200000 10000 2000 41 49 Granitt 500000 6000 3000 14 214 SUM 5000 Tabell 7: Økonomisk potenmale for produsenter av naturstein i Nordland. Det har ikke vært mulig å beregne et økonomisk potensiale på sand, grus og pukk. Ut fra et stadig strengere kvalitetskrav må man anta at ressursene av sand og grus har et begrenset potensiale; ihvertfall når man snakker om råstoff til høykvalitetsprodukter. Det er en trend at knuste masser (pukk) i økende grad overtar som råstoff for disse. Til lokalt forbruk vil imidlertid alle disse massetypene kunne brukes som &Ilmasser og til formål som ikke stiller så høye kvalitetskrav. Det er vanskelig å antyde noe økonomisk potensiale for disse ressursene, men dette vil trolig ligge mellom 5-10 milliarder kroner. Samlet settfor forekomster som er i drift kan vi derfor antyde et økonomisk potensiale på ca 30 milliarder kroner! 5.5 Økonomisk potensiale til forekomster som ikke er i drift I kapittel 4.4 viser vi at de forekomster som er i drift representerer et stort vekstpotensiale. I Nordland er det også registrert en rekke forekomster som ikke er i drifi, men som helt klart representerer et betydelig potensiale. Arbeidsgruppen har imidlertid funnet det vanskehg å sette tall på det økonomiske potensialet for disse forekomstene. Vi har derfor valgt å gi en mer beskrivende framstilling av mulighetene som disse representerer, og samtidig gi en oversikt over utvalgte forekomster og deres volum/tonnasje. De vurderinger som er gjort er utfra dagens priser og dagens teknologi. 22

5.5.1 Malmer I Nordland har vi en stor spennviddei bergartenes dannelsesalder(2700-100 mill,år) og geologisk miljøsom favoriserer opptreden av et stort spekter av forskjelligemalmer.det er derfor ikke underlig at mange malmtyperfinnesanriket i forskjelligebergartsenheter innenforfylket. Det har vært produsert eller produseres metaller som jern, kobber, sink, bly, nikkel, molybden og sølv samt gull og kobolt som biprodukter fra gruver i fylket, mens det har vært forsøkt drift på jern-titan, krom, mangan og gull. I løpet av de siste 20-25 års malmletinger det også funnet minealiseringerav vanadium, wolfram, uran, beryllium,yttrium og sjeldnejordartsmetaller som igjen har ført til funn av mindre konsentrasjonerav platina-metaller,tinn, zirkonium, niob og scandium. I Nordland kan noen av disse føre et metallinnholdog ha et volum som er økonomisk drivverdig. Bortsett fra nikkelforekomstentil Nikkel & Oliviner det imidlertidikke gjortfunn av drivverdige eller satt igang drift på forekomster av malmi løpet av de siste 10-20 årene i Nordland For å kunne vurdere hvilke metaller som kan være mulige økonomiske forekomster må vi stille oss følgende spørsmål: Finnes det kjente forekomst-typer som under de rette forhold kan bli lønnsommenok for drift (f.eks Bleikvassli-typen) Finnes det i Nordland geologiske miljøereller tegn til geologiske prosesser som andre steder i verden har gitt grunnlag for lønnsomdrif) Fins det metalleri de kjente forekomster som hittil ikke har vært utnyttet slik at ellers uøkonomiske forekomster kan drives med overskudd Jernmalmer Jernmalmene som Rana Gruber driver på i Dunderlandsdalener de største i den kaledonske fiellkjede(4-500 mill.år gamle). Disse er godt undersøkt, og det vil neppe bli satt igang drift på andre forekomster for produksjon av tradisjonelljernmalm enn den som Rana Gruver driver idag. Selskapetsutviklingav nedmalt malmtil pigment krever høy teknologisk kunnskapog mye energi, og er et godt eksempel på hvordan en tradisjonellmalmkan videreutviklestil et høyteknologisk produkt med bakgrunn i lokale fortrinn. Vi kan likevelikke regne med noen funn av drivverdigeforekomster av jernmalmi Nordland. Jern-titan-vanadium Av metallenejern, titan og vanadiumer titan og vanadium de mest attraktive. Særligtitan har interessante markedsutsikter. Selvåg-malmeni Vesterålen inneholder25% jern, 2,5% titan og 0,15% vanadium.i 1981ble forekomsten vurdert av Elkem på metallenejern/titan med da fimnet til ikke å være økonomisk lønnsom. Idag er det stor interesse forjern-titan forekomster med lavt innholdav magnesium.dersom de undersøkelsenesom nå pågår på forekomsten er positive i denne sammenheng,vil Selvågforekomstenha et betydeligpotensialefor produksjon i framtiden. Forøvrig er det viktig å få vurdert om jern-titan forekomster i Lofoten og Vesterålen har kjemiskeeller geologiske/mineralogiskefortrinn for altemative anvendelsersom f eks varmemaginiseringog kullseparasjon(heavymedia). 23

Krom-nikkel- o latinametaller Både krom og platinametallerer strategisk viktige, med Syd-Afrikaog tidligere Sovjetunionen som de dominerendeprodusentland. Flere kjente forekomster av krom på Helgelander neppe økonomisk interessantebåde på grunn av for liten kjent tonnasje og for lave gehalter. Et unntak kan være de store forekomstene av olivinholdigebergartene i Velfiord, dog uten at det her er kjent økonomiske kromittmineraliseringer. Nikkel & OlivinAS driver idag uttak på nikkel i Rånafeltet(Ballangen).Forekomsten er den største reserven i Norge. På de kjente reservene gjenstår det ennå 5-6 års drift med dagens produksjon. Det er ikke påvist økonomiskemineraliseringerutenfor dagens driftsområde, men selskapet driver idag aktiv nikkelprospekteringi de gruvenære områder. I dette arbeidet spiller Outukumpu en viktig rolle. Trolig er Rånaområdet det eneste området med muligheterfor funn av nye mkkelmineraliseringer i Nordland. NGU har gjort undersøkelseretter platina-metalleri Nordland såvel som i landet forøvrig, men hittil er det ikke påvist økonomisk interessante forekomster. En omfattende undersøkelseer utført i Rånafeltet, men med negativt resultat. Det er også registrert at noen av de små kromforekomstene på Helgelandhar økonomiskegehalter, men reserveneer for små. Kobber-sink-blv Skal man kunne drive en kisforekomstmed de vanlig legeringsmetallenekobber, sink og bly må en opp i et kombinertmetallinnholdpå 5-10% med dagens teknologi og priser. Dette kjenner vi idag ikke til i noen forekomster av betydning i Nordland. Et kombinert metallinnholdpå over 5-10% kan gjøre forekomster drivverdige selv om tonnasjen bare er 1-2 millionertonn området mellombleikvassliog Rana er det muligheterå finnedrivbare forekomster med sink og bly. Det pågår nå et samarbeidmellombleikvassligruver og NGU/Nordlandsprogrammeti de gruvenære områdene. I tillegg pågår en regional kartleggingi et større geografiskområde. Vi må imidlertidvære klar over at slike regionale undersøkelser-og oppfølgende detaljundersøkelser - er svært ressurskrevende Kobberforekomstene i Sulitjelmaer blant de største i landet, men driften ble nedlagt i 1991 på grunn av dårlig lønnsomhet.det er idag en økende interesse internasjonaltfor å ta ut slike type metaller ved hjelp av luting, enten direkte i fielleteller av nedknust masse. Konsulentfirmaet Norex MiningLtd i Sulitjelmahar siden 1985jobbet med å kunne lute ut kobber ved hjelpav bakterieholdige løsninger.prosjektet er risikofyltog kostnadskrevende,og en større partner vil være nødvendigfor evt. å få bekreftet mulighetenefor slik produksjon. Potensialeter meget stort dersom man greier å utvikle en teknolow som gir lønnsomproduksjon. Forretningsideen bør nå testes mot norske eller internasjonaleinvestorer. Elkem har også mutet store områder i Sulitjelmafor å se på mulighetenefor produksjon av bl.a. gull ved hjelpav bakterier. Kisforekomster i Nordland har vanligvisen anrikningav edelmetallersom gull og sølv. Med et betydelig bidrag fra disse metallenetrenger en lavere innholdav kobber. sink eller bly for å ha en økonomisk drivbar forekomst. Det er påvist forholdsvishøyt innholdav gull i kismalmeri 24

Tiltvik-Storjord området i Tysfiord, Mofielletog andre forekomster i Ranaregionen samt i Rombaksvindueti Narvik. Gullforekomster Gullførendearsenkis-mineralseringerha stor utbredelse i søndre del av Nordland (Helgeland), men de er generelt for små til å være av økonomisk interesse. De største og rikeste mineraliseringene er Kolsvik og Reppen i Bindal kommuneog Stavassdal, Svenningdalog Jamtfielleti Grane kommune. NGU/Nordlandsprogrammet har de senere årene gjort omfattende vurderinger av forekomsten i Kolsvik, og anbefalernye analyserog boringer før de endelige konklusjoner trekkes. Det bør nå jobbes med å få inn tilstrekkeliggeodata og/eller få inn eventuelle utenlandske/norske investorer på banen. eknolo i metaller/andremetaller Det som kjennetegnerheyteknologi metaller er hizrypris og lav etterspørsel sammenlignetmed tradisjonelle metaller. Produksjonsenhetenefor disse metalleneer små, og ofte et biprodukt av annen metallproduksjon.i en mer og mer spesialisertteknologi med superledere, sterke metaller, lette metallerog metaller med spesiellvarmeledningsevneog temperaturbestandigheter det et betydelig potensiale for bruk av slike metaller. I Høgtuvaområdet nord for Mo i Rana er det funnet reserver av metallet beryllium.metallet brukes i kjernekraftindustrien,innen romfart og i elektriske brytere. De påviste reserver er ikke store nok til tønnsomdrift. NGU/Nordlandsprogramrnethar også påvist berylliumpå Tjeldøya. 5.5.2 Industrimineraler Nordland er et av de mest betydningsfullefylkenenår det gjelder produksjon av industrimineraler. Geologiske sett er Nordland kanskje det mest spennendeområdet i landet når det gjelder mulighetene for funn av nye forekomster av industrimineraler.etter arbeidsgruppensvurderinger vil trolig industrimineralerpå sikt overta "hegemoniet"på vegne av de tradisjonellemalmforekomstene. Dolomitt o kalkstein Områder av dolomill og kalkstein (Icarbonater)er dominerende i deler av fylket,og det er idag drift på 6 forekomster av disse mineralene.av anvendelsesområderhvor det forventes betydelig ekspansjon er til kalking av surjord og vann, som fyllstoffinnenplast- og fiberprodukter, gjødsel og til produksjon av magnesiummetall og spesialpapir. Av forekomster hvor det er gjort relativt omfattende undersøkelserer Granåsen i Vefsn, Ertenvåg i Gildeskål,Kvitblikkpå Fauske, Ljøsenhammereni Skjerstad og Velfiordi Brønnøy. Hver for seg har forekomster av disse mineraleneofte forskjelligeegenskaper som kan gjøre dem veleønet på sine spesiellemarkeder. Kalksteinfra Velfiordenhar vært kjent i nesten 100 år. Først idag har man en teknologi som gjør det muligå utnytte forekomstene her i kommersiell sammenheng.i Granåsen er det også en betydeligmineraliseringav brucitt (magnesiumholdigmineral), men dette er ennå ikke funnet økonomisk interessant. 25

I Nordland fins det store områder med dolomitt og kalkstein som ikke er tilstrekkelig kartlagt. I Nordlandsprogrammetvil disse mineralenebli særlig vektlagt i årene som kommer, enten av programmet alene eller i samarbeidmed industriselskaper.arbeidsgruppenanbefalerat denne kartleggingen får høy prioritet i Nordlandsprogrammet. Olivin Det er flere olivinforekomsteri Nordland. Rånafeltet i Ballangenog Nevernes i Brønnøy er godt undersøkt. Olivinhar mange anvendelserbl.a. til framstillingav jernpellets, i stålframstilling og til bruk som støperisand og sandblåsing.norge er idag verdens største produsent av olivin (Møre og Romsdal), og konkurransen er hard. Idag er kanskjeden mest interessante utvildingsprosjektetå kunne lage produkter av olivinavgangenfra Nikkel& OlivinAS i Ballangen. Det bør initieresen forretningsmessigavklaring av denne avgangen. Kvarts Økende etterspørsel etter kvartsbaserte høyteknologiprodukter(solceller,lampeglass,optisk fiber, etc) har ført til et stigende behov for spesiellekvartskvaliteter.høye markedspriservil ofte kunne tillate de høye investeringskostnadersom er forbundet med en høyteknologiforedlingsprosess På Drag i Tysfiord finnesdet kvartsforekomster som har høy kvalitettil spesielleformål. Minnor/MinnorCo greide ikke å produsere superren kvarts med fortjeneste. Etter sonderende tekniske og markedsmessigeundersøkelserhar Norwegian Crystalliteskjøpt anlegget for å starte slik produksjon. Det er trolig at spesiellegranitter og kvartsforekomstenebåde i Tysfiord og Harnarøy-og kanskjeellers i Nordland-vil kunne egne seg til produksjon av høyren kvarts. NGU har satt igang et prosjekt for å kartlegge den krystallkjemiskekvaliteten på kvarts fra kvartsforekomster og granitter til bruk som superrent råstoff Det er idag drift på kun en kvartsforekomst i Norge, nemligved Vatnet Kvarts i Bodø kommune Kvartsen fra denne forekomsten går til framstillingav silisiummetall. Det bør undersøkes hvorvidt kvartsen fra denne forkomsten kan brukes som råstoff til høyverdigekvartsprodukter Kvartsitt Den elektrometallurgiskeindustrieni Norge er storforbruker av kvartsitt og kvarts i sin produksjon. Mye av dette importeres fra utlandet, og den eneste produksjoneni Norge er på Mårnes i Gildeskålog i Tana (Finnmark).I tillegg er Sauvassakslai Rana undersøkt nærmere de senere årene. Det er også kjent en stor forekomst i tilknytningtil kalksteinressursenei Kjøpsvik. På grunn av økende kvalitetskravfra industrienvil en oppredningav råstoffet trolig være nødvendig for at nye kvartsittforekomster skal kunne komme inn på dette markedet. Hvorvidt dette vil øke konkurranseevnentil de forekomster som er i drift er usikkert. Talk De mest kjente forekomster av talk er i området Melfiord- Langvatnet-Sjonai Rana hvor Norwegian Tak idag driver en gruve i Altermark Nye forekomster er registrert i samarbeidmellom Norwegian Tak og NGU/Nordlandsprogrammet,slik at reservegrunnalgetav talkmalmi 26

regionen kan være betydelig større enn de påviste reservene ved Altermark. Noen av disse undersøkes videre i regi av selskapet Glimmer Det er økende interesse for bruk av glimmer som &Ilstoff i bl.a. plast. Det er et betydelig potensiale i Nordland for bergarter med høyt innhold av glimmer Ved Rendalsvik i Meløy var det i mange år utvinning av glimmer (muskovitt). Idag er driften nedlagt, men forekomsten er godt kartlagt og absolutt en reserve for framtiden. Her er ny teknologi og mineralpriser avgjørende for videre drift. Det har også vært tatt ut storflakig glimmer rundt Råna-feltet i Ballangen. Glimmerrike bergarter er ellers kjent fra ytre Rana og Stødiområdet på Saltfiellet. Videre har avgangen fra Bleikvassli Gruver et høyt innhold av glimmer, men utvikling av produkter fra denne er foreløpig lagt på is Granat Granat er et vanlig mineral i mange omvandlete bergarter, spesielt glimmerskifre og gneiser. Granat brukes spesielt som slipemiddel, til sandblåsing og til hydra-cut. Markedet er ikke spesielt stort, men det er interessant at det idag ikke er noen produsent i Vest-Europa av dette mineralet. Med bakgrunn i forespørsler fra markedet og i gode muligheter for funn av granatforekomster av tilstrekkelig størrelse i Nordland er det satt igang søk etter bergarter med dette mineralet i kystområdene fra Rana til Steigen. Arbeidet skjer i samarbeid mellom NGU/Nordlandsprogrammet og industriselskap Grafitt Det har tidligere vært drift på grafitt bl.a. på Jennestadi Sortland og Rendalsvik i Meløy. I de senere årene er det kartlagt nye reserver av god kvalitet grafitt i nye forekomster i Sortland. Arbeidet er utført av Hammerfall Dolomitt i samarbeid med NGU/Nordlandsprogrammet. Drift her vil være avhengig av bl.a. bedre pfiser, og vil trolig bli sett i sammenheng med driften på Skaland på Senja. Leire Tidligere har det vært produksjon av tegl flere steder i &Iket. Råstoffet for tegl er leire. På Fauskemyrene har NGU/Nordlandsprogrammet kartlagt reservene,og forsøkt å karakterisere leirkvaliteten mineralogisk. Idag utnyttes leire derfra som pluggmasse i smelteverksindustrien (Elkem) Det er potensiale for andre anvendelser av leire som råstoff, bl.a. som tegistein. 27

I tabell 8 er det gitt en oversikt over noen av de mest interessante forekomstene av industrimineraler som ikke er i drift. Forekomtm lincral Tonnasje tonn Kvitblikk (dolomitt) Granåsen «Ertenvå «Nevemes «> 100 80-100 15 I0-20 Løsenhammeren dol. > 30 Innd r (kalkstein) 70 Kvandal «10 Velf ord-t e «> 100 Granåsen (brucitt) 20 Rendalsvik (,limmer) 2-3 Jennestad ( n-afitt) 0,7 Råna 50 Velf ord «2-5 Tabell 8: Oversikt over noen viktige forekomster av industrirnincraler (i mill tonn) som ikke er i drift. 5.5.3 Naturstein Det finnes en rekke registreringerav naturstein i Nordland. Det er imidlertidbare noen av disse som man kan si er skikkeligundersøkt når det gjelder mengde og kvalitet. Det som kjennetegner natursteinspotensialeti fylket er store områder med såkalte karbonater (dolomitt og kalkstein) hvor det opptrer forekomster av marmor med varierende kvalitet og mengde.endel av disse marmorforekomsteneer unike i vedenssammenheng,f eks. Norwegian Rose fra Fauske. I Nordland har det også vært tatt ut både granitt/gneis og skifer flere steder i fylket.mye av dette har vært benyttet til lokale formål som broer, murer og kaier. Noe har også vært eksportert til andre deler av landet eller utlandet, dog i mindre skala enn for marmor. Forøvrig er det et stort potensialet på massiv stein (granitt, gabbro, granitter og andre spesielle/særegnebergarter) i fylket Marmor Produksjon av marmor er en over 100-årigtradisjon i Nordland. Tidligere har det vært drift på flere forekomster av fargebåndet og hvit marmor i Salten, Ballangenog på Helgeland.Nye forekomster, også av Norwegian Rose-type er funnet og satt i drift/prøvedrift. I>., :, både i Salten, Ofoten og Helgeland.Det bør utføres en bredere leting etter forekomster i regi av Nordlandsprogrammet. Granittimassiv stein Granitter vil neppe kunne oppnå samme høye prisnivå i markedet som f eks. Norwegian Rose I Nordland ligger imidlertidgranittene ofte i store massiver som gjør at produksjonskostnadene kan bli betydelig lavere enn for marmor. Stort volum, lave produksjonskostnaderog lite skrot- 28

stein vil være fortrinn for ellers lavprisedegranitter. Som for marmor er det ennå mange områder som ikke er skikkelig kartlagt med hensynpå disse bergartene. Det finnes også endel særegne gneiser og skifre som kan ha et potensiale på markedet, feks. granat-holdig gneis fra Rana som vil bli testet i markedet. 5.5.4 Pukk På grunn av strenge miljøkravog begrensede ressurser er det en økende etterspørsel etter importerte byggeråstofferfra flere av de store landene i Vest-Europa (Tyskland, England, BeNe- Lux og Frankrike). Myndighetenei disse landenehar tatt initiativmot NGU for å se på mulighetene for eksport fra Norge. På grunn av sin nærhet til markedene har det i flere år vært eksportert pukk (knust stein) til disse landene fra Sørlandet og Rogaland. Langs kysten av Nordland ligger der flere storre potensielle forekomster av kalkstein/dolomitt, gabbro eller andre høykvalitetsbergarter som på sikt vil kunne være aktuelle for dette markedet. Også østkysten av USA er nevnt som et muligmarked. Endel lokaliteterblir nå undersøkt av NGU/Nordlandsprogrammet. Slike forekomster til eksport vil nødvendigvismåtte være av stort format og dermed vises i terrenget, men de representerer også betydeligeverdier. 5.6 Konklusjon Berggrunnen i Nordland spenner over et stort spekter, både når det gjelder alder og sammensetning. De eldste prekambriskebergartene er bortimot 3 milliarderår gamle (Vesterålen), mens de yngste jura-kritt bergartene er ca. 150millionerår gamle (Andøya). Dette store spektret gjenspeilerseg igjen i form av en stor variasjonav mineralressurser.et karakteristisk trekk ved geologien i fylket er store områder med kalkstein,dolomitt og marmor. Nordland er det fylket i landet med flest malmgruveri drift, og det fylketmed størst variasjon i produksjon av industrimineraler.til tross for at vi nok må si at mineralnæringen i Nordland er basert på salg av lite bearbeidedeprodukter, er det en økende interesse for større grad av bearbeiding. Det var i 1994produksjon på 3 malmgruver,9 industrimineralforekomster og 6 natursteinsforekomster. Idag er antallet økt når det gjelder produsenter av industrimineralerog naturstein. Med bakgrunn i forekomstenes kjente volum og dagens priser på råvarene representerer disse et økonomiskpotensiale på bortimot 22 milliarderkroner. I tillegg var det mer eller mindre sammenhengendedrift ved 145 uttak av sand, grus og pukk. Det har ikke vært muligå beregne tilsvarendetall for disse forekomstene, men det er grunn til å anta at potensialet her vil være 5-10 milliarderkroner. Det totale økonomiske potensialetfor mineralforekomstersom er i drifl i Nordland er da på ca. 30 milliarderkroner! Dette potensialet er i hovedsak basert på produksjon av råvarer. Med en økende bearbeidingav disse ressursene ligger her et betydelig vekstpotensiale Ut fra dagens situasjonhar malmforekomstersom er i drift i Nordland ikke reserver for mer enn 5-15 år. Bortsett fra nikkel i Ballangener det ikke påvist nye økonomiske malmforekomster i fylket de siste 10-20 årene 29

I Nordland finnes det en rekke mineralforekomstersom ikke er i drift, men som sannsynligvis representerer et betydelig potensiale. Av praktiske årsaker ønsker vi ikke å sette tall på disse, men hellergi en beskrivelseav de mest interessante og kjente forekomstene. Det er viktig at man har i bakhodet det økonomiske potensialet til forekomster i når man vurderer potensialet til disse som ikke er i drift malmer området mellombleikvassliog Rana har potensiale for fimnav drivbare forekomster med sink og bly kobberforekomstene i Sulitjelmarepresenterer et betydeligpotensiale dersom man greier å utvikle en teknologi for luting av kobber, og som gir lønnsomproduksjon jern-titan forekomster i Lofoten/Vesterålenhar et betydeligpotensiale for produksjon as titan i framtiden Råna er det eneste området med muligheterfor flinnav nikkelmineraliseringeri Nordland gullmineraliseringeni Kolsvikbør presenteres for mulige investorer industrimineraler dolomitt og kalkstein er dominerendei deler av fylket. Det fins store områder hvor disse mineraleneikke er skikkeligkartlagt avgangen av olivin fra Nikkel& Olivini Ballangener en interessant utviklingsmulighet det er muligat spesiellegranitter og kvartsforekomster i Nordland kan egne seg til produksjon av høyren kvarts området ved Altermark i Rana kan ha potensiale for større talkforekomster markedet for glimmerer voksende. Det er et betydelig potensiale i Nordland for bergarter med høyt innholdav glimmer kjente grafittforekomster i Vesterålenvil på sikt være aktuelle som råstoff det er potensiale for anvendelseav leire både som pluggmassei smelteindustrienog andre anvendelser, f eks. tegl. naturstein/pukk potensialet for å finne nye økonomiskeforekomster av marmor er gode både i Ofoten, Salten og på Helgeland granittforekomster med store volum og lave produksjonskostnader finnesflere steder i fylket langs Nordlandskystenkan det ligge mulige forekomster av høykvalitetsbergarter som egner seg til eksport av pukk 30

I dette kapitlet tar vi for oss de muligheter som utvalgte bedrifter ser for å få vekst og hvilke barrierer som hindrer denne veksten. Videre har arbeidsgruppen brukt denne informasjonen sammen med annen input og egne meninger for vurdering av muligheter og hindre som er av stor betydning for bransjen. 6.1 Meninger fra 10 aktive bedrifter. Arbeidsgruppen har ikke ønsket å trekke egne konklusjoner uten å kontakte etablerte bedrifter. Vi har bevisst lagt vekt på bedrifter med tradisjon, storrelse, utviklingspotensiale og/eller som er i en interessant utvikling. Noen av de bedriftene vi har besøkt har lang tradisjon i fylket (Norcem, Ankerske, Bleikvassli Gruver, Koloritt Marmorbrudd) mens andre er forholdsvis nyetablerte (Hustadmarmor/Norsk Marmor, Lødingen Steinindustri, BM Trading). Norwegian Holding representerer i dette tilfellet 3 bedrifter, mens Rana Gruver både driver tradisjonell og høyteknologisk produksjon. Hustadmarmor -som er representert gjennom Norsk Marmor i Velfjord- er Europas største produsent innen sitt område. Tilbakemeldingene fra bedriftene skulle derfor være meget representativ for mineralnæringen i Nordland. 6.1.1 Typiske utsagn fra bedriftene I de åpenhjertige samtalene vi hadde med bedriftene var det mange felles oppfatninger hva som var mulighetene og hindrene for videre vekst. På de områdene hvor bedriflene følte at barrierene var spesielt store kom det ofte fram klare budskap om hva de mente om saken. Vi har valgt å ramse opp de mest typiske utsagn som kom fra en eller flere av disse bedrifter: Kompetanse Man trenger tid til å bygge opp et industrielt miljø Fylkeskommunen bor legge ned en stor innsats for å få til et samarbeid mellom Kola-regionen og industri fra Nordland 1Nordland bør vi satse på egne krefter Sivilingeniørutdanningen i Narvik viktig for å bygge opp kompetanse innen minealer og foredling av disse Teknologi Å beherske teknologien gir konkurransekraft Det er vanskelig å få kvalifiserte folk i ledelsen Forskere får ikke "poeng" for næringslivsrettede resultater Med Norsk Forskningsråds policy er det lettere å tilskudd til en gruppe bedrifter enn en bedrift alene. Bedrifter med høyteknologiprodukter vil dermed kunne bli offer for industrispionasje Energi Energipris bør bli forutsigbar på en annen måte. Ser med gru på framtiden Strømpris er en av de viktigste ting fylkeskommunen kan jobbe med 31

Veksten ligger i produksjon av energikrevende spesialprodukter Forretningsideen vår var basert på forutsetninger om rimelig kraft. Dette holdt ikke stikk Våre konkurrenter i deler av Europa har samme strømpris som oss, basert på norsk gass Kraftpris på 20-30 øre/kwh vil være ødeleggende for oss En økning i strømpris vil få uheldige konsekvenser for bedriften - også på et innenlandsk marked Kavital Kapital er ikke noe problem Hvis vi skulle fulgt SND's råd om å knytte til oss en partner fra starten av ville bedriften fortsatt vært en råstoffleverandør SND stiller drepende krav om industripartner Prosoektering Midler til ressursundersøkelser er viktig. Det er viktig å finne nye mineralressurser Leting etter nye reserver er ikke bare en mulighet, men også en nødvendighet Det er ønskelig med mer støtte til malmleting. Kontinuiteten bør styrkes Transoort Vi ser muligheter for å selge andre produkter i de samme transportkanalene som vi har idag Det er et stort konkurransefortrinn å ligge nært havet Transportstøtten bør også gjelde for mineralbedrifter Hjelp til bygging av større kai vil medføre lasting av større båter og dermed lavere frakter og mulighet for å nå markeder lengre unna Vi ønsker oss i en annen og riktigere industrigruppe (transportstøtte) Bearbeidin vekst mifo Vi ville hilse velkommen en bearbeidingsbedrift for marmor i Nordland De som driver med produksjon og salg av råvarer bør bli enda bedre på dette, og ikke nødvendigvis satse på videreforedling Det er mulig å konkurrere på foredlet stein Vi har klare vekstplaner, men båndlagte rettigheter hindre dette Vi ser ingen hensikt i vekst Miljøaspektet er dratt for langt fra myndighetenes side 6.1.2 Bedriftenes meninger i sammendrag I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om de sentrale og felles muligheter/barrierer som bedriftene har pekt på. Disse har vi så satt opp i en tabell som beskriver det mulighetspotensialet som bedriftene ser og hvilke barrierer som hindrer dem i å utnytte disse. For at vi skal kunne uttykke vår oppfatning av forskjell når det gjelder barrierenes og påvirkningsmulighet for Nordland fylkeskommune har vi gitt disse faktorer størrelser fra 0 til 10, der 10 er av særdeles stor betydning. Der hvor produktet av barnerenes betydning og fylkeskommunens på disse er størst, bør også resul- 32

tatforventningen ved gjennomføring av fylkeskommunens tiltak være størst. Tallene antyder kun grovt vektlegging og resultatforventning. Sammendrag av de sentrale/felles muligheter og barrierer: MULIGHETS- BARRIERER BARRIER- P/WIRK- HVORDANKANFYLKES- RESULTAT- POTENSIALE ENES NINGS KOMMUNENHJEIPETIL FORVENT- BETYDNING MULIG- NINGVED HETFOR TILTAK NFK Produktforedling/ F folk 5 5 utdannin i Nordland 5x5 = 25 Bedret infrastruktur ses^onskraft Patentbes else spesialprodukter Strømpris 10 10 Lave/forutsigbar pris på kon- 100 2 Den nas.onale kr ris 20 I 0 0 Større kai, 5 Støtte til bygging av kai 10 Transportstø 3 9 tte kostnader 3 Like støttevilkår for hele nærin slivet Drift på nye Rettigheter 5 5 Hindre båndlegging av rettigheter forekomster Kapital til 10 Bidra til at prospekteringsstetmalmletin, 5 ten o rettholdes 50 Samarbeid med Risiko 3 7 Prosjekt-og utviklingsmidler 21 import av mineraler Russland ang. Tillit i markedet Lav kompetanse om markedet SND 3 10 Politisk støtte 30 2 5 Utdanning 10 Rasjonalisering K ital 4 7 Økonomisk støtte SND 28 Mangel på f folk 4 5 Utdanning i Nordland 20 25 Tabell 9: Beskrivelse av det muhghetspotensialet som bergverkshedriftene i Nordland ser, og hvilke harrierer som hindrer dem i å ulftyttedisse 33

6.2 Vurderinger av muligheter og barrierer Med bakgrunn i innspillfra industribedrifteneog arbeidsgruppensegne vurderinger har vi gått nærmete inn på de viktigste mueghetcrog barrierer og kommet med forslag til hvordanfylkeskommunen kan bidra til at hindrene fiernes,og mulighetenefor vekst realiseres 6.2.1 Elektrisk kraft Elektrisk kraft har vært et strategisk virkemiddelhelt fra starten på industrireisingeni landet. Med utbyggingenav kraftressursenefra århundreskiftetfulgte oppbygging av en mineralforedlende industri i distriktene. Vannkraften ble var viktigste ressurs, og ny teknologi ble utviklet i Norge til elektrokjemiskog elektrometallurgiskproduksjon. Industrienbenyttet for en stor del importerte mineralskeråstoffer i en produksjonav kunstgjødsel,karbider og metaller som var sterkt eksportorientert, og som etterhvert ble betydelig i intemasjonalmålestokk Nærhet til kraftressurseneskapte sterke industrisarnfunnfeks. i Mo, Glornfiord,Sørfoldog Kjøpsvik. Kraften var også utbygd i lokalsamfunnet,eid av bedrifteneog satt inn i produksjonen til selvkost. I Nordland står denne næringenfor en stor del av eksportverdienefra fylket. Etterhvert er rammevilkåreneendret. Hjemfallslovenga staten rett til å kreve et bedriftseid kraftanlegg tilbakelevertetter 60 års drift. Norcem Kjøpsvik"mistet"sitt verk i 1978,og har idag en betydelighøyere kraftpris For mineralforedlendeindustri basert på lokale mineralerhar vi imidlertidikke hatt sammeutviklingen. Unntaket må være sementproduksjoneni Kjøpsvik.Med bakgrunn i den kompetanse som dagens prosessindustribesitter og med utgangspunkt i importerte og egne mineraler,bør det være et meget godt grunnlag for en videreutviklingpå dette området Det er de kraftintensivebedriftene,som f eks. Norcem Cement og prosessindustriensom står for den største verdiskapningeni bergverksbransjeni Nordland. Rana Grubers produksjon av pigmenter bygger på egenutvikletog ledende teknologi, basert på lokale naturressurser av jernmalm og rimeligel-kraft. NAKO's etableringi Narvik for foredlingav importerte mineraler fra Kola, og Norwegian Crystalitesvidereutviklingav kvartsproduksjon på Drag er foredling av spesialprodukter som bør gis maksimaloppmerksomhet.dersom slike etableringerskal ha muligheter for å lykkeser det avgjørendeat "rammebetingelsene"er velutvikledeog gode. Nordland fylke har rimeligelektrisk kraft som et naturlig konkurransefortrinnsom bør utvikles for å etablere slik industri Omstillingav Rana-samfunnetvar muligved brukav kraftsom strategiskvirkemiddel.1780gwh frigjortjemverkskraftbidrotil en vellykketomstilling.100gwhstår fortsattudisponert,og ved Nænngsdepartementetsneitil strategiskprisingvidereutviklesfortsattnegativerammevilkår. Når det gjelderforedlingog produksjonav spesialproduktersignaliserteflereav bedrifteneat prisen på elektriskkrafti tidensom kommerkan bli en storbarriere.ved størregrad av foredlingvil energiandeleni de flestetilfellerøke. For RanaGruberhar rimeligenergihittilvært et stort konkurransefortrinnved produksjonav pigment.når avtaleneom leveranserav kraftskalreforhandles etter 2005 er det høystusikkertom dagenspris kanvidereføres,og hvorlangavtaletidmankanfå. Ifølge RanaGrubersledelsevil reforhandlingav avtalenværeen kritiskmilepælfor videreproduk- 34

sjon av spesialprodukter. I et presset marked vil dette kunne få store konsekvenser for bedriften. For Norcem Kjøpsvik og NAKO vil konsekvensene være lik den for Rana Gruber. Det er hos disse bedriftene det ligger, og hvor foredlingsgraden er størst! For å få en oversikt over utviklingen på kraftprisene i Norge har arbeidsgruppen tatt for seg prisene fra 1985 og fram til 1996. Videre har vi gjort en sammenligning med tilsvarende priser i Sverige og Tyskland for samme periode. Som fig. 3 viser har det vært en økning i pris på strøm til industri i Norge fram til 1992 selv om den ikke har vært stor. Dersom vi sammenligner med Sverige og Tyskland ser vi en tilsvarende utvikling for disse landene, men økningen er enda større, og til fordel for Norge. 70 60 50 40 30 Norge Sverige Tyskland 20 10 0 ro ry) Fig. 3 Utvikling av pris på elektrisk kraft (ore pr. KWh) til industrien (gjennomsnitt) i Norge, Sverige og Tyskland i perioden 1885-1996. I 1992 fikk vi en ny energilov i Norge. Hensikten med loven var å få fritt salg og distribusjon av kraft både til industri og husholdning. Målsettingen var å få større konkurranse og dermed gunstigere priser for kundene. Dersom vi sammenligner gjennomsnittspriser for kraft til industrien for Norge, Sverige og Tyskland (fig. 3) ser vi at i 1993 blir prisforskjellen mindre, dvs at vår konkurransekraft med bakgrunn i elektrisk kraft reduseres. Konkurransefordelen i forhold til Sverige blir sågar omtrent null fra 1993. Etter etablering av den norsk/svenske kraftbørsen ligger nå prisen på elektrisk kraft på omtrent samme nivå i begge landene. Vi ser at vårt kraftbaserte konkurransefortrinn ovenfor Tyskland -vårt viktigste marked for eksportvarer- avtar! Den fordei som i har hal i or),e ikke minsl i ordland- l'd hjelp asokt konkurransee%ne HCI1110111 konkurranseds ktio kratd forssinner i akselrerende lempo (fio. 3). Norsk vannkraft må betraktes som en qualcy1, 1, ut fra den konkurransekraft den har gitt, og videre kan gi næringslivet. Det betyr ikke at kraften bør subsidieres, men at pris til norsk industri må baseres på et "kost-pluss" prinsipp og ikke på markedspris. Dersom vi nytter europeisk markedspris "importerer" vi de sentral-europeiske kraftproblemer, med tilhørende priser. For eksempel vil framtidige COravgifter på kull, olje og gass brukt til kraftproduksjon reflekteres i markedsprisen, og således indirekte også tillegges pris på ren norsk vannkraft! 35

Norsk natur og beliggenhet gir oss tilstrekkelig med næringsmessige ulemper. Vi bør ikke følge vår trang fil stadig å konstruere oss "handicaps" selv der naturen er på vår side. Konsesjoner for eksport av kraft må på dette grunnlag vurderes meget strengt. Unødvendig transport av elektrisk kraft over lengre avstander gir miljømessige og kostnadsmessige ulemper på grunn av store effekttap og utbyggingskostnader. Kraftpfisen innen Norge og mot utlandet må gjenspeile dette slik at den reelle kostnadsmessige fordel ved å legge kraft(energi-) krevende industri nær kraftkilden kan utnyttes. Det er ikke støtte til distrikts Norge vi ber om. Tvert imot! Vi påpeker den naturlige rolle de kraftproduserende fylker bevisst må innta til beste for norsk økonomi og miljø. Pris og dens forutsigbarhet på elektrisk kraft er en fellesnevner for de fleste bedriftene som driver eller har planer om økt foredling av sine råstoffer. Etter arbeidsgruppens mening burde fylkeskommunen aktivt bruke det konkurransefortrinn som ligger i bruk av rimelig fylkeskommunal konsesjonskraft for å øke foredlingsgraden. Dette er trolig et av.! Figur 4 viser tilnærmet mengde tilgjengelig fylkeskommunal konsesjonskraft sammenlignet med tildelt konsesjonskraft. Pr. I. august 1996 er all konsesjonskraft tildelt. Etter I. mai 1997 vil bare ca. 25 Gwh være fordelt, dvs at 123 Gwh er disponibel. Av den totale kraftmengde på 148 Gwh overtar kommunene en mengde som tilsvarer ca. I% pr. år avhengig av økt forbruk i den enkelte kommune. Dette forhold er ikke tatt med i figuren. 160 140 120 100 80 60 40 20 1980 1985 1990 t1,7. 1995 20 2995 2010 F47-91gjengelig fylkeskommunal konsesjonskraft (G Akt)./ 1TOelt fylkeskornmunal konsesjonskraft (Glnik) Fle. 4. -Filgjengelig og iildeit fylkeskommunal konsesjonskraft i pertoden 1980-2010 Den konsesjonskraft som Nordland fylkeskommune får tilgjengelig for strategisk bruk fra 1997 er betydelig når vi sammenligner med 5 sentrale mineralbedritters behov: BEDRIFT FORBRUK GWh Norcem ler3 svik 71 Rana Gruber 70 NAKO 10 Norwe ian Holdin 2,5 Norsk Marmor 3 (økende) Tabell 10: Stromforbruk til 5 sentrale mineralbedrifter i Nordland 36

Dersom økt foredling er en ønsket målsettingi denne bransjenvil en bevisst bruk av fylkeskommunal konsesjonskraftvære et viktig virkemiddel.arbeidsgruppenvil derfor anbefaleat bedrifter i etableringsfasenog som er basert på foredling av sine produkter,, eller bedrifter som har planer om en økt foredling,bør få mulighettil å søke om fylkeskommunalkonsesjonskraft som strategisk utviklingsmiddel Arbeidsgruppenvilforeslåfølgendetiltakfor å utnytteelektriskkraftsom konkurransefortrinnfor næringsutviklingi Nordland: I Fylkeskommunenbør i større og større grad frigjøre den konsesjonskraftman disponerer for å fremmeetablering og vekst av mineralforedlendebedrifter hvor kraft utgjør en betydelig del av de totale produksjonskostnader. Konkurransedyktigekraftpriservil være et sterkt stimuli for både norske og internasjonalebedrifter til å etablere seg i Nordland. 2. Dersom økt foredling er en ønsket målsettingi denne bransjenvil en bevisst bruk av fylkeskommunal konsesjonskraftvære et viktig virkemiddel Arbeidsgruppenvil derfor anbefale at bedrifter i etableringsfasenog som er basert på foredlingav sine produkter, eller bedrifter som har planer om en stor grad av foredling,bør få mulighettil å søke om fylkeskommunal konsesjonskraft som strategisk utviklingsmiddel. 3 Med bakgrunn i overnevnte tiltak bør fylkeskommunenvidere ta kontakt med kommuner som har tilgang på konsesjonskraftfor å få disse til å drive næringsutviklingetter samme modell, dvs bevisst å bruke tilgjengeligkonsesjonskrafttil etableringav nye bedrifter. 4. Nordland bør -som landets nest største kraftfylkeog nest største mineralfylke-ta opp overnevnte nasjonalstrategiskepunkter angående ulempenmed en europeisk markedsprisog utjevnet transportpris til politisk behandlingmed Nærings- og energidepartementet.målsettingen er å få nasjonalemyndighetertil å bruke kraften på sammestrategisk viktige måte som Nordland og kommunenei fylket. Og det er ikke snakk om å subsidierekraften, men å bevisst bruke den slik at samfunnetfår igjen større verdier enn om kraften eksporteres som en råvare. Fylkeskommunenkan bare lykkes i denne strategien mot nasjonalemyndigheter dersom kommunenespillerpå lag. 6.2.2 Stotte til prospektering Prospekteringsstøttenhar som formålå oppmuntreselskaper til å leteetter nyemineralforekomster i Norge. Støttenøremerkesover Næringsdepartentetsbudsjett,og forvaltesav Bergvesnet.Støttebeløpet har variertmellom3,5-5 mill.kronerpr. år. Fram til 1990var ordningengjeldendekun i Nord-Norge,mensden etter 1990omfatterhele landet.den økonomiskerammenfor prospekteringsstøttenhar imidlertidikkehatt en tilsvarendeøkning. For de av bedfiftenesom har behovfor å øke reservene,ellerbedriftersom er aktivefor å finnenye forekomsterog mineraltyperer støttetil mineralletingav stor betydning.leting etter mineralerog malmer er risikofylt,kostnadskrevendeog tidkrevende. Det er ikke uvanligat det tar over 10 år fra en forekomst blir fimnettil den settes i drift. Støtte til slik prospekteringer derfor av stor betydning både for å påvise nye forekomster og å finne nye reserver for selskaperi drift. Arbeidsgruppenhar også erfaringmed at offentligstøttetil rnineralletinger av storbetydningfor engasjementfra utenlandskeselskaper.i tilleggtil dengenerelleøkonomiskestøttengir dettesignaler 37

om at næringen prioriteres og sees på som viktig av myndighetene. I et videre perspektiv tilsier dette -både for norske og utenlandske selskaper- at også andre spilleregler er lagt positivt til rette for slik aktivitet, slik at man tør å satse langsiktig. En utvikling av prospekteringsstøtten i Norge i perioden 1990-1995 framgår av nedenforstående tabell:,. 60001 5CO3, 4003 14 3000 I 2000 10001 0 1990 91 1992 1993 1994 1995 1 Fig. 5: Utvikling av prospekteringsstotten i perioden 1990-1996,og Nordlands andel av denne (1000 kr). Utviklingen av størrelsen på prospekteringsstøtten har vært beskjeden siden 1990. I 1995 ble den også tatt bort fra Næringsdepartementets budsjett. Etter sterkt påtrykk fra bl.a. Bergvesnet er den nå tilbake igjen på statsbudsjettet, og det er bevilget 5 millioner kroner for 1996. En årlig ramme på 5 mill, kroner til prospektering for hele landet er imidlertid altfor lite! For landet som helhet ble det i 1996 søkt om støtte til 47 prosjekter. Totale kostnader i disse 47 prosjektene var på 32,4 mill. kroner, hvorav det var søkt om støtte på 15,9 mill. kroner. Fra Nordland ble det søkt om støtte på over 6 mill. kroner til 15 prosjekter. Bare 4 av disse har fått innvilget støtte; tilsammen 1,4 mill. kroner (se fig. 5).. for at de prosjekter som planlegges skal kunne bli gjennomført. Vi har grunn til å tro at støtten til prospektering i Sverige og Finland både direkte og indirekte er forholdsvis større enn i Norge. I tillegg kommer at kartlegging av ressurser i disse to landene er kommet lenger, og at vi dermed har større sannsynlighet for interessante nye funn i Norge/Nordland. Etter at Sverige og Finland ble medlemmer i EU har vi ratt Interreg II som bl.a. skal bidra til næringsutvikling over landegrensene på Nordkalotten. Interreg II kan også gi mulighet for samarbeid med bedrifter på andre siden av grensen når det gjelder prospektering. Men vi vet at det er en rekke bedrifter i Norge som ikke ønsker eller trenger sarnarbeid med andre utenlandske bedrifter for å påvise og utvikle nye malm- og mineralforekomster. Det er viktig at norske myndigheter ikke bruker slike multinasjonale avtaler til å la være å støtte enkeltselskaper i Norge eller fra utlandet som ønsker å lete etter mineraler her til lands (jfr. prospekteringsstøtten). Det må være bedriftsøkonomiske og -strategiske vurderinger som ligger til grunn for slikt samarbeide (og dermed støtte), og ikke økonomiske støtteordninger. 38

I tillegg til at støttebeløpet i Norge er for lite, er regelverket også med på å disfavorisere de bedrifter som jobber aktivt for åfinne nye reserver i nærheten til den forekomsten der driften pågår. De råvareintensive bedriftene vi hadde samtaler med signaliserte sterkt at prospekteringsstøtten ikke bare måtte gjelde nye forekomster, men også forekomster/mineraliseringer nær eksisterende drift. Nasjonaløkonomisk må det være viktig at grunninvesteringer i bygninger og utstyr kan utnyttes videre ved at det gjøres nye funn i tilstrekkelig nærhet. Prospekteringsstøtten utdeles 1 gang pr. år, gjerne i februar/mars. På grunn av beløpets beskjedne størrelse er dette naturlig, all den tid man da kan vurdere flere søknader opp mot hverandre. Av hensyn til behovet for løpende prospekteringsarbeide, og ikke minst med hensyn til den prisdrivende effekt en slik ordning har, ber arbeidsgruppen om at man vurderer muligheten for en mer tids navhengig søknadsfrist. Dette vil være særlig aktuelt dersom rammen for prospeheringsstøtten økes slik vi har foreslått. "witen bor til.t.,,totten til prospckterino il 15itilil. kroner ;11.111;da denne i de med pa a oi,:tarturunnlau for n) irksumbet oo for Ith ideke n eksisterende \ irk- 1111111CI. De111121 na arbeides for at det 1 :1 han ois prospelderinuotte til undersokel.er 11;Ve opp til forehmuster det i dau drift pa fordi dene lonn:ontitel.messiu,;1111',1 kunne slike ull prospelderino, liffie \ r hele arel. Dls1 11;11' 111111;:tel'e \ CI' 2111.little fra \ til bedriner soni tti'iei Ininerailetino. Sa lenge den stathue prolwkteringsslotten er for ht't. mener arbeids2ruppen at.tind ma bidra med linathierinu a \ prolwiderinarbeider. 6.2.3 Mineralrettigheter I Nordland er det lange tradisjoner på å lete etter malmer og mineraler. For malmer (mutbare mineraler) er dette styrt gjennom Lov om bergverk av 30. juni 1972 (bergverksloven), og innebærer at første finner har førsterett til å undersøke forekomsten uten avtale med grunneier. En slik muting kan has i 7 år. Dersom man ikke går over i neste fase -som er utmål- faller denne førsteretten bort. For industrimineraler og naturstein (ikke mutbare mineraler) må finner/selskap ha egen avtale med grunneier før undersøkelse kan settes igang. Dersom det skal gjennomføres omfattende undersøkelser må vedkommende også ha konsesjon fra offentlige myndigheter (Bergvesnet, andre). Slik konsesjon er ofte tidsbegrenset til 3-5 år før den faller bort. Men dersom avtalen ikke er tidsbegrenset, kan "erverver" båndlegge en forekomst over mange år selv om vedkommende ikke har konsesjon. I Nordland har vi eksempler på avtaler som ble inngått allerede rundt århundreskiftet, og som fremdeles er gyldige. På grunn av at Nordland er særlig rik på dolomitt, kajkstein og marmor har disse mineralene i mange år vært i fokus for slike problemstillinger. Med den økende interessen for ikke mutbare mineraler i &Iket vil det kunne dukke opp konflikter på disse mineralene i årene som kommer. Dagens minerallovgivning må sies å være tildels uoversiktelig, komplisert og ufullstendig. For det første er regelverket fordelt på mange lover, og for det andre er det stor forskjell når det gjelder leting etter og utvinning av malmer sammenlignet med f.eks. industrimineraler og naturstein. For de to sistnevnte gruppene har regelverket heller ikke kunne hindret båndlegging og spekulasjoner på interessante forekomster. 39

Arbeidsgruppenkonstanterer at dagens minerallovgivningikke har utviklet seg på samme måte som situasjonenforøvrig i denne næringen Med en økende interesse for industrimineralerpå bekostning av interessenfor malmervil det være nødvendigmed en grundig gjennomgangav det gjeldende regelverk. Spesieltgjelder dette for I, _ s, _ Næringsdepartementethar nedsattet eget Minerallovutvalgsom skalgå gjennomhele dennorske bergverkslovgivning.nordlandflylkeskommunebør arbeidefor at undersøkelserog igangsettelseav drift på forekomsterav industrimineralerog natursteingjøresenklere.dersomdetteblirvedtatti den nye Minerallovenbør også "gamle"avtalersom førertil at mineralressuserblir båndlagtog låst, bli underlagtsammeregelverksom nyeavtaler. Uttak og salg av sand og grus (Iøsmasser)representererstore verdieri fylket.forvaltningenav disse ressursenekan man derimotikkesi er god nok, noe som i førsterekkeskyldeset for dårlig lovverk. Som kap. 3 "Bransjensbetydningi Nordland"viser foregår dette uttaket i regi av en rekke mindre bedrifter,som gjerne har annen aktivitetved siden av. Resultatet vises i form av mange mindre sår i naturen,dvs uttaksstedersom i mange tilfellerikke har vært gjennomnoen form for reguleringeller kontroll.denneproblematikkmå også arbeidesinn i nyminerallov. Fylkeskommunenehar med virkningfra I. april 1993også fått delegertmyndighettil å tildelekonsesjoner for undersøkelserog uttakav sand, grus og skjellsandunderhavnivå(dypereenn 5 meter). Denne myndighetenhar tidligere vært underlagt næringsdepartementet.det ser ut til å være en økende interessefor uttak av slikemasserfra havbunnen,noe som både skyldesat disse masseneer forholdsvisrimeligog enkleå ra fatt i og krever liten bearbeiding.undersøkelserog uttak av disse ressursenereiserimidlertiden rekkespørsmål: gir konsesjon til undersøkelse av slike forekomster automatisk rett til uttak skal andre ha rett til å undersøke de samme forekomstene, som da allerede kanskjeer i drift kan man gi flere konsesjoner for drift i sammeområdet, eller er det den som først får konsesjon for uttak som har eneretten hvilke krav skal man stilletil søker vil uttak av masser fra havbunnengi uheldige markedsmessigekonsekvenserfor uttak med liknende masser på land Arbeidsgruppen vil anbefaleat fylkeskommunenser på mulighetenefor å få utarbeidet en plan for forvaltningav undersjøiskemasser av sand, grus (fiordbotner, fiordarmer) og skjellsand (havbunnen fra 5-30 m). Dette bør skje i samarbeidmed kommunene,fiskerimyndighetene, fylkesmannenog andre interesseorganisasjoner.det bør her vurderes å gjøre tildelingerav slike konsesjoner på liknendemåte som innenoljeindustrien,der man på forhånd har valgt ut område som er interessante, men som er uten eller med begrensedekonsekvenser for annen virksomhet ;it or(ii;hul hil,e,loininune nærinere pa lhor oinfattemle probleniel Ined \ 111:111 Lomiiiiii nied til sentra- :e I lkel\ ejt-cill:)111.1rbeldel ;Ilin \,11,4el>,t,111 'Il101 Clity)t' ;1\ i()()1). bilf ',11111111:11 ;1`. N;i11d,,r1 -ij&il..,iiui;1 1.4!,C1' halk " ter Le4 tirldtt L 11111. 40

6.2.4 Stette til utviklings- og teknologiprosjekter Det er igang mange interessante prosjekter i Nordland der økt foredlingsgrad,høyteknologiog nytenking står sentralt. Både Rana Gruber og NAKO er eksempler på bedrifler som hhv. er ledende teknologisk på produksjon av spesialprodukterav et tradisjonelt råstoff, og som importerer og foredler et sjeldentog etterspurt mineralpå verdensmarkedet. Nyetableringenav Norwegian Crystalitespå Drag i Tysfiord vil minstvære av samme teknologiske vanskelighetsgrad. Felles for disse prosjektene er store utviklingskostnader,høy risiko og høy kompetanse. Støtte til slike utviklingsprosjekterbør prioritereshøyt fra offentligemyndigheterog finansieringsinstitusjoner.kontakt og samarbeidmed forsknings-og utdanningsinstitusjonerer også viktig Men det er ikke alltid at de økonomiske støtteordningenefor slike prosjekter fremmerdenne utviklingenpå en tilfredsstillendemåte. Ved økendegrad av foredlingvil kunnskapog 211 121 I væreet betydeligkonkurransefortrinnsom må beskyttesmotkonkurrerendebedrifter. GjennomNFR'steknologiprogramNORMINhar bedriftenemulighettil å søke offentligstøttefor å øke teknologikunnskapen.slikeprogrammerer imidlertidofte basert på samarbeidsprosjektermellom flerenorskebedrifterder mansøker å løsefellesproblemer.støttegis sjeldentil enkeltbedrifter. For de bedriftenesom er i frontnår det gjelderteknologiskutviklinger detteet stortproblem. Både RanaGruverog Hustadmarmor/NorskMarmorpresiserteat dersomderes teknologiskeutfordringerskalløsesi samarbeidsprosjekterkan manrisikereat viktigkunnskapblirtilgjengeligfor andre, også konkurrenter. Den heinshn som Liaei uiii Full apenhel moi kunkurrenter i leknolo2iposiehler ei ilia fjernes for ordlands spesialisene indust ri skal kunne dra full n nasionale forshniu2spro2ranuner. 6.2.5 Transport Da mineralindustriensprodukterofte må transporteresmed båt, er nærhet til sjo et stort konkurransefortrinn. Er båtenførst lasteter det i mangetilfellerbåtensstørrelsesom avgjørhvorlangtman kan transporterelastenfør prisenpå produktetblir forhøy. For flereav bedriftenei Nordlander dette tilfelle.med størreproduksjon,større båterog dermedmer effektivdriftvil mankunnenå markedersom er utilgjengeligeidag.i sliketilfellerer størrelsepå kaiavgjørende.med dagensregelverk vil det imidlertidvære vanskeligå gi støttetil bedriftersom er enebrukereav slik kai. Når det gjeldertransportfallerogså de flestebergverksbedrifteneutenfortransportstøtteordningen. Både fordide har "tunge"produkter,og fordide oftekommeri feil"industrigruppe".somnoenbedrifter utnyktedet. Dersoin transporkloden hi opprenholdt soni kompensasjun for lan2 Iransporlas stand markedd..irheuls2ruppen :inhefale at det foretas trn a iftdnio2en sei i fra mineralbransjens side. Det er helt klare signaler fra bedrifteneat de føler at systemet idag ikke fungerer rettferdig. Foredlete mineralprodukter må få samme transportstoue som andre industriprodukter 41

6.2.6 Oppbygging av strategiske videreforedlingsbedrifter i Nordland Det er idag bare begrensetforedlinginnenproduksjonav naturstein.detteskyldesnokbåde tradisjoner, og at man i de flestetilfellerer avhengigav råblokkproduksjonvedoppstartav et natursteinsbruddog sombasis for å få økonomii driften.økendemarkedskunnskapog bedreøkonomi gjør imidlertidat enkeltebedrifter ser på mulighetenfor å øke foredlingsgradenav naturstein.mens andre innrømmerat detteer en annenformfor "business"enn produksjonog salg av råblokk,og at de hellervil bli bestmuligpå dette.på bakgrunnav de samtalervi haddemed de utvalgtebedriftene er vi av den oppfatningat wan bor t sffitte en ijmle,iileiu urunnlaom for en beari cidino.bedrifi i ute i 11111L,ICi11, Et sliktinitiativmå imidlertidværebasert på et godt gjennomarbeidetforretningskonseptfor å bli betraktetseriøst. Med bakgrunn i egenutvikletteknologi, egne råvarer og rimeligkraft har Rana Gruver lagt grunnlaget for en produksjon av pigment(ekstremt nedmaltjernmalm) som teknologisk er blant de beste i verden innen dette felt. Dersom Norwegian Crystaliteslykkes i å få igang produksjon av superren kvarts på Drag vil dette være en produksjon av minst samme vanskelighetsgrad. Høy teknologisk kompetanse, rimeligkraft og egne mineralerkan danne grunnlag for flere slike bedrifter i Nordland Arbeidsgruppen anbefalerderfor at fylkeskommunen a utrede mulitzlielene for a 1)..UL!,t Li nmm der mikroniserilm ou,elektin irhnino a renhet ora(l ined tanke Npe,iellk mineraler elememer er ulltan2iminktet. I tillegg til egne mineraler bør også import av mineralerfra eks. Kola danne mineralgrunnlaget.bm Tradings gode kontakter i Russland vil være interessante i så måte. 6.2.7 Arealdisponering Vi ser idag et økende press på naturen som "ressurs", både de som vil utnytte de ressurser som vi finner her og de som vil verne naturen for kommende generasjoner. Det er også en økende tendens at man nå "disponerer"arealene til forskjelligeformålgjennom feks. kystsoneplaner, arealplaner, etc Nordland er et meget rikt mineralfylke,noe vi ser i form av en mer mangfoldigmineralindustri enn i noe annet fylke i Norge. Mange forekomster er kartlagt og funnet interessante, og nye vil bli funnet og satt i drift når teknologiske og markedsmessigeforhold tilsier det. Dersom Nordland skal opprettholde sin posisjon som et av landets ledende mineralfylkerer det særdelesviktig at områder som har stort økonomisk mineralpotensialeikke blir båndlagt til annet bruk. Arbeidsgruppen ser på det arbeid som Nordlandsprogrammet/NGUnår gjennomførerfor å oppgradere kunnskapenom mineralpotensialetsom særdelesviktig. De data som her framkommer vil gi viktig informasjonfor mange år framover om de ressursene som denne næringen er avhengig av. Det er derfor meget viktig at denne informasjonså tidlig som muligblir gitt videre til fylkeskommunaleog kommunalemyndigheterslik at denne kan innarbeidesi arealog reguleringsplaner. I ;)r.11rinnader wedti111,;rkl,keli2. smri im en dair ikke -dhponeres- uhe i,e;1 ttl :mdre Uumnal. re ulmiene tra f.el; Nordiand.prourammet n tte. til i ise Inor framtidi2 ortlimlae tor mineralba er; muringsvirksonillet fin%. \ rheid%gruppen ;mbetaler ;tt det It 42

til a for \ malland INIke 02 for (Icti enkeitc koillaiane lapet 1996-19')". et Nitlitdukaillent itar oraliamkproulanilitel ferdio i 11 2111rn 6.2.8 Miljo Uttak av mineralerer et naturinngrep som det vil være umulig å skjule helt. Både selve uttaket, og også deponering av restprodukter fra produksjonen. Det er ingentvil om at bergverksnæringen har sine "svinpå skogen", men endel av dagens krav fra myndighetenekan i noen sammenhenger synes"hysteriske"og vitne om liten forståelse for næringen.dersom mineralbransjen skal få den plass den fortjener i dagens samfunnmå det til en større forståelse og bedre samspill fra begge parter. Det bør stilles strenge krav til hvordan en forekomst startes opp, drives og avsluttes. Og at utvikling av området i driftsfasenkan dokumenteresfor drift settes igang. Men for strenge krav til en virksomhet under selve driftsfasenkan gjøre driften urasjonellog verste fall- ulønnsom. Det bør være forståelse for at bergverksdriftbåde vises og høres, men at krav til det endelige produkt -et nedlagtdriftsområde- både er i henhold til godkjente planer og ser ordentlig ut. Det er idag strenge krav til mineralindustrienbåde når det gjelder deponering av restproduktene, og oppbevaring av boreslam/spillolje.og det er klart at de restprodukter som er forurensende -også avgang med feks. tungmetaller-må behandles deretter. Det er imidlertiden stor utfordring å ra til en fra selve hovedproduksjonen.denne utfordringen gjelder ikke bare bedriften som driver ut forekomsten, men også for samfunnet. Et godt eksempeli så måte er avgangenfra produksjon av ferrosilisium,som idag er blitt til en god inntektskildefor disse selskapene i form av mikrosilika. Arbeidsgruppen vil peke på følgende viktige momenter: en større offentliginnsats -sammenmed bedriftene- vil kunne gi store gevinster såvel økonomisk som miljømessigved å se på mulighetene iii 1112,11P. f' i fr:t 111111(13iiir det bør bli mulig for bedriftene til å tate i 1"aad både til utviklingav ny industri basert på restprodukter, og til rehabiliteringav driftsområder \ ti akcinic tita ikke uteil idet c ti ii Lirillisi)r(idtliurr fra dentle brathcii lilit betraldei forurensitino 6.2.9 Avklaring av muligheter for etablering av nye bedrifter (grunnlagsavklaringer) De tidligere nevnte muligheterog barrierer har i hovedsak sitt utgangspunkt i relasjon til eksisterende drift. Vi er imidlertidofte for fokusert på å finne nye mineralforekomsterog i for liten grad på å koble den kunnskap vi har opp mot forretningsmuligheter.næringsutviklingut fra potensialet til forekomster som ikke er i drift (se avsnitt 4.5) er et r Her danner resultatene fra Nordlandsprogrammetog eksisterendegeofaglig informasjonet viktig utgangspunkt. Den informasjonsom her framkommerforeslås bearbeidet videre i en avklaring 43

angående muligheterfor forretningsmessigdrift. Geologiske funn/potensiale-f eks framkommet i Nordlandsprogrammet-må "oversettes" til forretningsmessigemuligheter.der hvor driftsmuligheterklart kan begrunnes ved bl.a. å påvise konkurransekraft, bør det innledessøk etter firmaer, investorer eller ressurspersoner med tanke på etableringav bedrift(ifr. mulighetsavklaring som ble utført av Kraft/mineralprosjektet i 1995for kvartsen på Drag). Vi har forsøkt å vise denne modellenved hjelp av følgende figur: NORDLANDS- MULIGFIETS- SØK ETTER BEDRIFTS- PROGRAMME AVKLARING ETABLERING og annen GEOLOGISK INFORMASJO Avdekkergeologisk angåendegntnnlag firmaer, investorer sett interessante for forretnings- ogleller kompetanse forekomster og messig drift for oppstart av drift muligheter Arbeidsgruppen har i denne utredningen ikke gjort noen dyptgående analyse hvor mulighetene er størst, men følgende muligheterer naturlige kandidater for en slik avklaring: Nye produkter av olivinavgangenved Nikkel & Olivin Gullpotensialeti Kolsvik Oppbyggingav et teknologimiljøfor mikroniserte produkter i Mo i Rana Bioteknologiskutvinningav kobber in situ Eksport av pukk (II i ILI dcli UfItlLc,0III.1.1(. 1' I \?I'di:i;111Spfl),, L1 1111H ellet in 6.2.10 Nordlandsprogrammet 1 1991 vedtok NGU's styre at arbeidet i såkalte samordnete geologiske undersøkelsesprogrammer skulle videreføres i Nordland. Nordlandsprograrnmetstartet opp i 1992 og varer fram til år 2000. Programmet har som målsetting Hii..:!,:ti. t.. (sand, grus og pukk). Leting etter egnede forekomster av grunnvann til vannforsyninger også en del av programmet. Programmet har et årlig budsjett på 12-15 millionerkroner, hvorav Nordland fylkeskommunebidrar med 1 mill.kroner pr. år. Resten finansieresav NGU, kommuner og industrien. Første halvdelav programmet har vært konsenterert om å etablere gode databaser, bl.a. ved å innhente nye data og informasjonom allerede kjente forekomster/regioner,og å kvalitetssikre disse. Etterhvert som nye data kommer fram i perioden vil disse bli lagt inn i databasen. 44

I perioden 1996-2000vil det bli en økende innsats på kartlegging av mineralressursene.med bakgrunn i Nordlandsgeologi og industri er det naturligat den største innsatsen kommer innen malmer, industrimineraler,naturstein og byggeråstolter.også grunnvann vil bli tillagt oppmerksomhet. I tillegger det en begrenset innsats mot geoturisme/geoinformasjon. Det er et utstrakt samarbeidmellomnordlandprogrammetog industriselskaperi fylket/landet. Det er ikke tvil om at programmet har hatt stor betydningfor den aktivitet og de resultater vi idag ser på mineralsektoreni Nordland. I tillegg til generell datainnsamlinghar programmet store samarbeidsprosjektermed industrien på flere regionale prosjekter for å vurdere ressurspotensialet av bl.a. kalkstein, marmor, granat og talk. Nordlandsprogrammethar også bidratt med objektundersøkelserpå forekomster som senere er kommet i driff bl.a. kalkstein i Velfjord, prøvedrift på marmor i Skjerstad og granitt i Vevelstad samt detaboringer av talk i Altermark. Nordlandsprogrammet har en sentral posisjon når det gjelder å skaffe tilveie grunnlagsdata for framtiden i form av databaser. Databasene er investeringenfor at industrien skal finne det interessant ti komme til Nordland for å lete etter mineraler iframtiden. I tillegg har programmet hatt en svært viktig rolle for å initiere til selskapers aktivitet i fylket på interessante objekter, og å bistå disse i arbeidet med innledendeundersøkelser. Når programmet avsluttes i år 2000, og NGU "trekker" seg ut av fylket vil det ennå være mange uavklarte spørsmålom geologiske interessante områder og forekomster. Med bakgrunn i den store betydningsom Nordlandsprogrammethar idag, vil arbeidsgruppen anbefalefylkeskommunen å arbeide for at NGU fortsatt holder et høyt nivå i de mest lovende områdene i Nordland også etter år 2000. Argumentasjonenfor dette har selvsagt sin bakgrunn i det store økonomiske potensialet som er her (se kap. 5 "Mineralskeressurser i Nordland"), og at man hurtigere vil kunne få realisert dette potensialet med en høy aktivitet fra NGU. Fylkeskommunen bør sammenmed NGU arbeide for å få øremerkede statlige midler til dette arbeidet. 11 1 1H 111 thli11 1 1-.1/.1 vn. li 2, 11.1. 1111 11 1 6.2.11 Samarbeid mot Kola-regionen Kola-området er et av verdens mest interessante området når det gjelder mineraler.over 1000 forekomster av mineralerog malmerer registrert; noen av dem blant de største i verden. Området spilleren meget viktig rolle som leverandor av mineralråstoffertil industrieni Russland, både av kobber, nikkel,kobolt, jernmalm, sjeldnejordartsmetaller, fosfat, kalkstein/sement, glimmer og naturstein. Man regner imidlertidmed at bare halvpartenav potensialet er utnyttet idag Etter Sovjetunionensfall har det vært stor interesse for disse ressursene fra utenlandske selskaper, også norske. Norsk Hydro har i mange år vært medeier i et gruveselskap som produserer apatitt til selskapets gjødselproduksjonbl.a. i Glomfiord. Videre har Hydro satt igang produksjon av sjeldnejordartsmetaller i Glornflordbasert på apatittråstoffet. Sydvarangervurderer også mulighetenefor å utnytte nærheten til denne regionen til å styrke aktiviteten i Kirkenes. 45

På begynnelsenav 1990-talletengasjerteNarvik-selskapetBM Trading seg mot gruveindustrien på Kola. Selskapet inngikken rekke avtaler om salg/tradingav mineralertil Europa og resten av verden. I noen av avtalene inngikkogså overføring av norsk/vestligproduksjonsteknologi og utstyr. Samarbeideter kommet lengst med gruveselskapetkovdor, og for et av biproduktene i produksjonen-baddeleyitt- har BM Trading førsterett til salg av dette i hele verden. I dag er selskapet NAKO AS etablert. Selskapet eies av BM Trading, Kovdor GOK og Olivin AS, og planleggerproduksjon av foredlet baddeleyitt i Narvik i løpet av 1996/97.BM Trading har et godt renommehos gruveindustrienog myndighetenepå Kola. De mange og verdiffillemineralressursenepå Kola er et godt grunnlag for et samarbeidmellom norsk og russisk industri, og vil kunne spilleen viktig rolle for en positiv utviklingav Eurpoa. Vår nærhet til dette området sammenmed vårt teknologiske, industrielleog markedsmessige nivå medfører et ansvar og en stor utfordring for Nordland Dersom vi med våre fortrinn kan utnytte ressursene på Kola til beste for begge regionene, vil utviklingspotensialetvære meget stort. Utdanning av russiske ingeniørerved Høgskolen i Narvik vil gi grunnlag for et nettverk av norsktalende fagfolk som kan utnyttes i denne sammenheng. jnblir N11111111.11111, 1 ilo (N. lit'l ely,tputelp,ialet %aniarbeid for i(i((111112 l 11`%NtIfll'r fra Kola. 6.2.12 Kompetanseoppbygging Tilgang på eller mulighettil å utvikle kompetanse er avgjørendefor å være best. Dette gjelder også for mineralnæringen.en sterk grad av spesialiseringinnennisjer hvor man har fortrinn vil gi gode muligheterfor å lykkes. Rana Grubers pigmentproduksjoner et slikt eksempel. Utvikling av kompetanse kan skje på flere nivåer. I det offentlige/nasjonalenivået som eks. hos SINTEF, NGU og universitetene,ved den enkelte bedrift eller i regioner som har spesielle fortrinn. "Lokalt" tilbud til kompetanseoppbyggingsom er rettet spesielt mot bransjener etablert ved Fauske videregåendeskole. Her kan natursteinsnæringenidag ra tilbud om opplæring/videreutdanning i steinfaget (uttak, produksjon og foredling)med påfølgendefagbrev. Dette er et meget viktig skritt for å høyne kunnskapsnivåettil steinnæringenbåde i Nordland og i Nord Norge. Dette tilbudet må Nordland fylkeskommunegi sin fulle støtte i tiden framover. Dersom vi i Nordland greier å utvikle den fordel som vi idag har med konkurransedyktigkraft til å videreforedle våre mineralressursertil spesialprodukter med høy verdi, vil dette være et område hvor man lokalt bør bygge opp spesialkompetanse.rana Gruber er blant de ledende bedrifter i verden for mikronisering(ekstrem nedmaling)avjernmalm. Bedriftenligger i et område med rimelig kraft (ihvertfallennå!) og meget godt utviklet infrastruktur(kaier,jernbane, industriområder, etc). Dermesituasjonenbør utnyttes til å videreutvikleselskapetsteknologi til nedmaling av andre harde mineraler,både fra Nordland eller andre deler av Norge/Kola/Europa. I tillegg til å bygge opp og utvikle videre denne spesialkompetanseni forretningsmessig sammenheng,vil et slikt miljøog stedets konkurransefortrinnkunne være en magnet for andre bedrifter til å etablere seg i området for produksjon av lignendespesialprodukter. 46

Fiskeri, oppdrett, ofie/gass,vannkraft, reiseliv/naturog mineralskeressurser gjør Nordland til I. Kunnskapenom disse ressursene og deres økonomiske og samfunnsmessigebetydning bør derfor være tillagt stor betydning.denne kunnskapen vil være et viktig bidrag både når det gjelder forvaltningav ressursene, og når det gjelder regionens politikk og påvirkningi forhold til nasjonalemyndigheter.videre vil kunnskap om markedet og markedsutviklingvære viktig. Arbeidsgruppenser den økonomiskehøgskolen i Bodø som viktig i sammenhengmed utdanning innen ressursøkonomi/markedskunnskap. I en utviklingmed en stadig mer automatisert og teknologisk basert produksjon av mineraler (og også annen industri) vil det bli et, såkalte prosessoperatører. Arbeidsgruppenvil anbefaleat fylkeskommunenser på mulighetenetil å utvikle maskinlinjenpå ingeniørutdanningenved sivilingeniørutdanningeni Narvik, og særlig linjen for produktutformingsteknikk Videre bør det vurderes å utvikle en prosessteknisklinje ved Høgskolen i Narvik. Denne bør inkludereprosess og automatiseringi industrien. I området finnes det relevante bedrifter som ligger gunstig til for eventuelt praktisk samarbeidmed utdanningen. Her kan nevnes LKAB Narvik, LKAB Kiruna, Norcem Kjøpsvik, Norwegian Crystallites Drag, Nikkel & Olivin,Franzefoss Bruk og NAKO lba i wbb.1:ilibk.riw2cm b frambulbis kuiniwbuischblio 1,:Irtb±i.LueN. dutb-. 6.2.13 Bevisstgjoring av bransjens betydning for Nordland, og profilering av Nordland som mineralfylke Som vi har beskrevet i kap 3 "Bransjensbetydningi Nordland" har bergverksindustrien (spesielt malmgruvene)spilt en sentral rolle i utviklingenav mange lokalsamfunni Nordland spesielt og i hele fylketgenerelt. Rundt disse samfunneneble det -delvis for bergverkets egen regning- bygd opp skoler, kirker og helsepleie.og bergverket var en betydeligog velkjent faktor i utviklingav næringsliveti fylket I løpet av 1970-årenebegynte en økonomisk og strukturell endring å finne sted, og mindre gruver i Nordland/Norge fikk store vanskeligheteri å konkurrere med større utenlandskekonserner. I Nordland har nedleggelsenav SulitjelmaBergverk, MofielletGruver og Norsk Jernverk (jernmalmfra Rana Gruver) vært mest i fokus i de senere årene. Og dette har etter arbeidsgruppens meninghatt stor betydningfor samfunnetssyn og holdningtil denne bransjen. Det som imidlertidikke er så kjeni er at til tross for nedleggelsenav store malmbergverkhar verdiskapningen og sysselsettingeni bransjen stort sett vært økende i landet som helhet. Dette skyldes i stor grad utviklingav nye forekomster, spesielt av industrimineraler.og dette er en trend vil forsterke seg i årene som kommer. Og som vi har beskrevet i kap. 4 "Mineralskeressurser i Nordland" har Nordland et stort potensialeav disse mineralene.arbeidsgruppenser det som en stor utfordring, både for næringen selv og for "samfunnetnordland" som har slike interessante ressurser, å synliggjøremineralnæringensbetydning og muligheter. 47

Hensikten med dette avsnittet er tosidig: I. bransjen den nod% endige prioritering fra t Ikeskonnnunens side 2. Ilidra "mineraitylket \ ordland" Profileringen til s idere t,els%t og etalilering i bransjen s ed a 1111011111:ITnasjonalt og int erna.jmialt om foreslåsbygd opp omkring informasjonpå disse 3 områdene: Nordland er Norges mineralfylkenr. 1 både når det gjelder volumog mangfold Nordland har et unikt faglig miljø mot pigmenter, høyteknologiskproduksjon mot halvlederindustrien og andre industrimineraler Fylkeskommunengir orientering om muligheter for etablering og støtte vha meget gunstige kraftpriser til foredlende industri 6.3 Konklusjon Bergverksnæringeni Nordland gir selv uttrykk for store muligheterog vekstpotensialer for framtiden. Næringen ser også klare barrierer som vil være avgjørendefor om utvilklingenskal være status quo eller om vi skal greie å utnytte vekstpotensialet. Med bakgrunn i innspillfra bedriftene og arbeidsgruppens egne vurderinger vil peke på følgende muligheter for å realisere vekst: Elektrisk kraft I. Fylkeskommunenbør i større og større grad frigjøre den konsesjonskraftman disponerer for å fremmeetableringog vekst av mineralforedlendebedrifter hvor kraft utgjør en betydelig del av de totale produksjonskostnader.konkurransedyktigekraftpriser vil være et sterkt stimulifor både norske og intemasjonalebedrifter til å etablere seg i Nordland. Dersom økt foredlinger en ønsket målsettingi denne bransjenvil en bevisst bruk av fylkeskommunal konsesjonskraftvære et viktig virkemiddel.arbeidsgruppenvil derfor anbefaleat bedrifter i etableringsfasenog som er basert på foredling av sine produkter,, eller bedrifter som har eller har planer om en stor grad av foredling, bør få mulighettil å søke om fylkeskommunalkonsesjonskraft som strategisk utviklingsmiddel. Med bakgrunn i overnevnte tiltak bør fylkeskommunenvidere ta kontakt med kommuner som har tilgang på konsesjonskraftfor å få disse til å drive næringsutviklingetter samme modell, dvs bevisst å bruke tilgjengeligkonsesjonskrafttil etableringav nye bedrifter. Nordland bør -som landets nest største kraftfylkeog nest største mineralfylke-ta opp overnevnte nasjonalstrategiskepunkter angåendeulempen med en europeisk markedsprisog utjevnet transportpris til politisk behandlingmed Nærings- og energidepartementet.målsettingen er å få nasjonalemyndighetertil å bruke kraften på sammestrategisk viktige måte som Nordland og kommunenei fylket. Og det er ikke snakk om å subsidierekraften, men å bevisst bruke den slik at samfiumetfår igjen større verdier enn om kraften eksporteres som en råvare. Fylkeskommunenkan bare lykkes i denne strategien mot nasjonalemyndigheter dersom kommunenespiller på lag. 48

Prospektering Staten bør øke støtten til prospektering til 15 mill, kroner årlig da denne i de aller fleste tilfeller er med på å gi startgrunnlag for ny virksomhet og for utvidelse av eksisterende virksomhet. Det må nå arbeides for at det også kan gis prospekteringsstøtte til undersøkelser nær opp til forekomster det i dag er drift på fordi dette lønnsomhetsmessig jo vil gi størst uttelling. Selskaper bør kunne søke om prospektefingsstette gjennom hele året. Det har tidligere vært gitt støtte fra SND til bedrifter som driver mineralleting. Så lenge den statlige prospekteringsstøtten er for lav, mener arbeidsgruppen at SND må bidra med finansiering av prospekteringarbeider Mineralrettigheter Arbeidsgruppen anbefaler at Nordland fylkeskommune ser nærmere på hvor omfattende problemet med mineralrettigheter er i Nordland, og at man kommer med innspill til sentrale myndigheter i saken. Det er også viktig at fylkeskommunen kommer med et gjennomarbeidet oppfaming til Minerallovutvalgets innstilling, som vil foreligge i løpet av 1996. Likeledes bør man se nærmere på forvaltningen av sand, grus og skjellsand av forekomster som ligger både over og under vann. Utviklings- og teknologiprosjekter Den hemsko som kravet om full åpenhet mot konkurrenter i teknologiposjekter er må fiemes for at Nordlands spesialiserte industri skal kunne dra full nytte av nasjonale forskningsprogrammer. Transport Dersom transportstøtten blir opprettholdt som kmnpensasjon for lang transportavstand til markedet, vil arbeidsgruppen anbefale at det foretas en skikkelig gjennomgang av ordningen sett fra mineralbransjens side Oppbygging av strategiske videreforedlingsbedrifter i Nordland Nordland fylkeskommune bør aktivt støtte undersøkelser av grunnlaget for en felles bearbeidingsbedrift innen naturstein. Videre bør fylkeskommunen ta initiativ til å utrede mulighetene for å bygge opp et miljø der rnikroniseringog produksjon av høyrene mineraledelementer er utgangspunktet. Arealdisponering For at områder med et tilstrekkelig stort potensiale ikke "disponeres" ubevisst til andre formål, må resultatene fra f eks Nordlandsprogrammet nyttes til å vise hvor framtidig grunnlag for mineralbasert næringsvirksomhet fins. Arbeidsgruppen anbefaler at det tas initiativ til å utarbeide en arealplan for Nordland fylke og for den enkelte kommune i løpet av 1996-1997, og et sluttdokument når Nordlandsprogrammer er ferdig i år 2000. Miljo Vår økende miljøbevissthet må ikke uten videre føre til at restprodukter fra denne bransjen blir betraktet som forurensning Videre bør man legge grunnlaa for en økt næringsutvikling basert 49

på restprodukter fra mineralnæringen, bl.a. ved at det blir mulig å avsette midler i fond med dette som formål. Avklaring av muligheter for etablering av nye bedrifter (grunnlagsavklaring) For å dra ftfll nytte av den grundige undersøkelse som skjer i Nordlandsprogrammet -og av andre muligheter- må det tas initiativ til forretningsmessige grunnlagsavklaringer med etterfølgende søk etter firmaer/investorer. Arbeidsgruppen har i denne utredningen ikke gjort noen dyptgående analyse hvor mulighetene er størst, men følgende muligheter er naturlige kandidater for en slik avklaring. Nye produkter av olivinavgangen ved Nikkel & Olivin Gullpotensialet i Kolsvik Oppbygging av et teknologimiljø for mikroniserte produkter i Mo i Rana Bioteknologisk utvinning av kobber in situ Eksport av pukk Nordlandsprogrammet Det er viktig at Nordlandsprogrammet får sin naturlige fortsettelse etter år 2000 ved å holde et hayt nivå i de mest lovende områdene. Fylkeskommunen bør sammen med NGU arbeide for å få øremerkede statlige midler til dette arbeidet. Dette vil videre gi grunnlag for gjennomføring av den type grunnlagsavklaringer for forretningsmessig drift som er beskrevet i kap. 6.2.9.) Samarbeid med Kola-regionen Nordland fylkeskommune bør jobbe aktivt sammen med industriselskaper og myndigheter for å kunne utnytte det vekstpotensialet som ligger i et samarbeid for foredling av mineralske ressurser fra Kola Kompetanseoppbygging Da kompetanseoppbygging i mineralnæringen er særdelesviktig bør det framtidige kompetansebehov kartlegges, og fylkets utdanningstilbud tilpasses dette Arbeidsgruppen vil peke på følgende Hogskolen i Bodø i sammenheng med utdanning innen ressursøkonomi/markedskunnskap maskinlinjen på ingeniørutdanningen ved sivilingeniørutdanningen i Narvik, og særlig linjen for produktutformingsteknikk utvikling av en prosessteknisk linje ved Høgskolen i Narvik. Denne bør inkludere prosess og automatisering i industrien opplæring/videreutdanning i steinfaget (uttak, produksjon og foredfing) med påfølgende fagbrev ved Fauske videregående skole 50

Profilering av bransjen Fylkeskommunen må gi bransjen den nødvendige prioritering, og bidra til videre vekst og etablering i bransjen ved å informere nasjonalt og internasjonalt om "mineralfylket Nordland" Profileringen foreslås bygd opp omkring informasjon på disse 3 områdene: Nordland er Norges mineralfylke nr. 1 både når det gjelder volum og mangfold Nordland har et unikt faglig miljø mot pigmenter, høyteknologisk produksjon mot halvlederindustrien og andre industrimineraler Fylkeskommunen gir orientering om muligheter for etablering og støtte vha meget gunstige kraftpriser til foredlende industri 5I

EKSIPROG OSFR Vekstprognosene skal gi et bilde av den utviklingensom har vært innen bergverksindustrieni Nordland i løpet av de siste 10 årene, samt utviklingenfram til år 2001 basert på bedriftenes egne prognoser. 7.1 Historisk utvikling og bransjens egne prognoser For å ra et inntrykk av framtidenfor denne næringenhar vi sett på utviklingenfra 1985 og fram til idag, og sammenholdtdette med bransjensegne tall for perioden 1994-2001 Det har vært svært vanskeligå finne eksakte historiske data fordi flere av bedrifteneikke inngår i statistikken. Vi har derfor valgt å se på produksjon av sand, grus og pukk som konstant, dvs, en årlig omsetning på 250 mill.kroner. Likeledes har vi for perioden 1985-1991valgt å stipulere omsetningentil Norcem Kjøpsviktil 175 mill.kroner. I møter og samtaler med bedriftene i Nordland har vi fått tilgang på bedriftenesegne prognoser fram til år 2000. Også her har vi vært nødt til å gjøre endel antakelser for omsetningeverdien for sand, grus og pukk, som vi har satt konstant til 250 mill.kroner. Forøvrig er tallene og utviklingen ovenfor er basert på data fra de største og viktigste bedriftene i Nordland. For endel mindre bedrifter har vi for enkelhets syn satt konstante verdier utfra den omsetningde har idag Dette er i første rekke produsenter av naturstein. 1200 1000 800 600 400 200 0 IldS" Ferstehendsverdi min.ress kr) Bedrtftenes egne prognoser I (mdl. kr) Fig. 6: Historisk utvikling av bergverksbransjen i Nordland i perioden 1985-1994. og bedriftenes egne prognoser tbr perioden 1994-2001. Av store endringer som gjør seg gjeldende fra 1985 og fram til 1993 er bl.a. nedleggelsenav Mofiellet Gruver i 1987 og SulitjelmaBergverk i 1991, og etableringenav Nikkel& Olivin i 1989. Produksjonen ved Norcem Kjøpsvikkom i fifildrift i 1993 etter innkjøringav den nye tørrfabrikken som startet høsten 1992 Arbeidsgruppen vurderer bedriftenes prognoser som nøktern. Vi er videre kjent med at andre større aktører ser på Nordland som interessant både når det gjelder mulighetenefor produksjon av malm (sink, gull) og industrimineraler,men vi har valgt å ikke ta disse med i denne progno- 52

sen. En positiv utviklingav kvartsproduksjon på Drag i Tysfiord vil også bidra til økt vekst i perioden Man må imidlertidvære oppmerksom på at for de største av bedriftene er omsetningensvært avhengig av utenlandskvaluta, i første rekke US dollar. I overnevnte prognose vil vi derfor peke på den vanskeligesituasjonensom BleikvassliGruver er i. Videre vet vi at Nikkel& Olivin har kjente reserver for 5-6 år (1994). Basert på bransjens egne vekstprognoser ser vi at det forventes en økning i omsetningsverdien for bergverkssektoren fra 1994til år 2000 på ca. 150mill.kroner, dvs en økning på ca. 16%. Det som i første rekke bidrar til denne økningener produksjon av industrimineraler,men også naturstein. For malmerser vi ingen umiddelbarevekstmuligheter,og vi må regne med at den tradisjonelle mamlvirksomhetenvil avta. Eventuellevekstmuligheterfor produksjon av pukk for eksport er helt avhengigav transportkostnadenes betydningfor produktprisen 7.2 Konklusjon På grunn av nedleggelsenav store bedrifter som SulitjelmaBergverk og MoftelletGruber har det vært en nedgang i omsetningsverdienfor bergverksbransjeni Nordland i perioden 1985-1993 Bransjens egne vekstprognoser viser imidlertidat råvareproduksjonenvil øke fra 902 mill.kroner i 1995til 1050 mill.kroner i år 2000. Dette tilsvarer en økning på ca. 15%. Det er i første rekke industrimineralersom bidrar til denne økningen, men også bedrifter av naturstein forventer en vekst 53

8 HANDLINGSPLAN MED BVDSJETT I dette kapitlet vil arbeidsgruppenkomme med forslag til tiltak med påfølgendebudsjett og fordeling av ansvar. Uten at vi har lagt noen "matematisk"nøyaktighet i våre prioriteringermå rekkefølgen av forslagenebetraktes som arbeidsgruppens prioriteringgjort ut fra forventet økonomisk og sysselsettingsmessigeffekt for Nordland. 8.1 Fk I RISK KR I SOM NIIDD11, FOR NÆRINGSI VIMING BAKGRUNN (fordi ): Nordland har store uutnyttende kraftressurser som gir rimeligog miljøvennligelektrisk kraft rimelig og stabil elektrisk kraft er et viktig konlcurransefortrinnfor å øke foredlingsgraden av mineralskeråstoffer til spesialprodukter. Dette medfører igjen til økt kompetanse, og dermed til utviklingav varige konkurransefortrinn elektrisk kraft vil gi et økonomisk og sysselsettingsmessigbedre resultat ved å produsere og eksportere foredlete mineralprodukteristedenfor å sende kraften ut av fylket den intemasjonalefordel vi har i form av konkurransedyktigkraft minsker med akselrerende fart MÅL (skal Nordland tlkeskommune) : sørge for at mineralforedlendeindustri får tilgang på rimeligkraft over akseptabletidshorisonter TILTAK (ved hjelp av.): aktiv bruk av fylkeskommunalkonsesjonskraftfor å fremme etableringog vekst av mineralforedlende bedrifter heldigvisutløper nå bestående kontrakter slik at konsesjonskraft(128 GW11)fra 1997 kan brukes som strategisk virkemiddel å ta kontakt med kommuner i fylket som har tilgang på konsesjonskraftfor å få de til å drive næringsutvildingetter samme modell legge opp en strategi for å komme i dialog med Nærings- og energidepartementetmed den begrunnelse at dette er et strategisk virkemiddelfor næringsutvilding Det er viktig at fylkeskommunenselv utarbeider en offensivstrategi i dette arbeidet, og at dette blir politiskog administrativtforankret. Dette bør skje i løpet av høsten 1996/våren 1997. Fylkeskommunenvil sammenmed næringslivetog NHO være sentrale drivkrefter i arbeidet. TIDSROM: 1996 1997 1998 1999 2000 BUDSJETT: 50.000 300.000 300.000 300.000 0 ANSVARLIG: Nordland fylkeskommune GJENNOMFØRES AV: Nordland fylkeskommunei samarbeidmed bedriftene/nii0 54

8.2 TILIAK FOR AVM..\12ING AN. FORREININGSMESSIGE NIULIGIIEFER BAKGRUNN (fordi...): Nordland fylke har med stor sannsynlighetstore uutnyttede mineralressursersom kan være grunnlag for forretningsmessigdrift Nordlandsprogrammetbidrar i økende grad til å påvise nye interessante forekomster det er ubalanse mellom"geologiskavklaring"og "forretningsmessigavklaring"slik at man ikke får optimal forretningsmessigutnyttelse av potensialet bedriftene har interessante utviklingsmuligheter foredling til spesialprodukterbasert på bl.a. prisgunstig elektrisk kraft gir økt verdiskapning restprodukter fra næringenkan gi grunnlag for lønnsom drift MÅL (skal...): Nordland fylkeskommuneta initiativtil oppstart av bedrifter basert på påviste forretningsmessige muligheter TILTAK (ved hjelpav...): gjennomføringav prosjekt hvor forretningsmessigemuligheteravklares i følgende faser: konkurransekraft/unikhet(kvalitet, volum, spesielleegenskaper, etc) i forhold til tilsvarende forekomster globalt sett lønnsomhetsvurderingbasert på marked, ressursen samt investerings-og driftskostnader søk etter firmaer, investorer og kompetanse (marked, teknologi). Tiltaket gjennomføresparallelt med Nordlandsprogrammetfram til år 2000, og styres/administreres av en utvalgt gruppe ressurspersoner som velges av fylkeskommunen.kostnadene vil dekke både administrasjonav ressursgruppen, og selve kostnadene ved mulighetsavklaringen. TIDSROM: 1996 1997 1988 1999 BUDSJETT: 50.000 300.000 300.000 300.000 ANSVARLIG: Nordland fylkeskommune GJENNOMFØRES AV: ressursgruppe valgt av fylkeskommunen 55

I1 UR \ IDI 1:1 1.01:1\(.; \ \ DSPROCIZIC\1\1111 BAKGRUNN (fordi ): Nordlandsprogrammethar stor betydning for den aktivitet og de resultater vi idag ser i mineralsektoren i fylket Nordlandsprogrammethar en sentral posisjon for å skaffe grunnlagsdata for framtiden programmet spiller en svært viktig rolle for å initiere til selskapers aktivitet i Nordland når Nordlandsprogrammetavsluttes mot år 2000 vil det ennå være uavklarte spørsmål om geologiske interessante områder og forekomster programmets fortsettelse etter år 2000 vii spille en viktig rolle dersom den type grunnlagsavklaringer for forretningsmessigdrift som er beskrevet i kap. 6.2.9 skal kunne gi full uttelling MÅL (skal ): Nordland fylkeskommunearbeide for at Nordlandsprogrammetfår sin naturlige fortsettelse etter år 2000 T1LTAK (ved hjelp av.): argumentasjon for at det store økonomiske potensialet for minealersom er i Nordland utnyttes best med en høy aktivitet fra NGU støtte fra næringsliveti Nordland sammen med NGUjobbe for å ffiøremerkede statlige midlertil dette arbeidet TIDSROM: 1996 1997 1998 1999 2000 BUDSJETT: 0 0 0 50 000 I 000 000 ANSVARLIG: Nordland fylkeskommune GJENNOMFØRES AV: Nordland fylkeskommunesammenmed NGU 56

H)RI ;)1.1 (; \1n 1 BAKGRUNN (fordi ): mesteparten av våre mineralressurser eksporteres ubearbeidet til utlandet, både av malmer, industrimineraler og naturstein Nordland har flere sterke konkurransefortrinn som tilsier at det er mulig å øke graden av videreforedling på flere råvarer fra Nordland det er interesse fra industrien til å støtte seriøse initiativ som bidrar til å øke verdiskapningen nærhet til mineralressursene på Kola er et gunstig utgangspunkt for samarbeid for mineralforedling MÅL (skal Nordland fylkeskommune..): ta initiativ til å se på muligheten for videreforedling av naturstein basert på lokale råstoffer støtte oppbygging av et miljø der mikronisering og selektiv økning av renhetsgrad med tanke på ekstraksjon av spesielle mineraler/grunnstoffer er utgangspunktet bidra til økt samarbeid mellom mineralbedrifter på Kola og bedrifter som vil etablere seg i Nordland for produksjon av spesialprodukter TILTAK (ved hjelp av..): ta kontakt med 3-4 naturstein produsenter i fylket for å se på muligheten for samarbeid om felles bearbeidingsbedrift innlede samarbeid med ledende aktører/miljøer i Nordland innen mikronisering av mineraler bruke kontakter og kompetanse til BM Trading og andre bedrifter for å få innpass på Kola for mineralforedlende bedrifter, dvs, gi disse politisk "drakraft", forsikring og utvidelse av råstofftilgang Tiltakene vil bli utført av personer med tilstrekkelig forretningsmessig og markedsmessig kompetanse til slikt arbeid Det er svært viktig å trekke med seg bedrifter i Nordland eller andre deler av landet TIDSROM: 1996 1997 1998 1999 BUDSJETT: 25 000 200 000 200 000 25 000 ANSVARLIG: Nordland fylkeskommune GJENNOMFØRES AV: Ressursgruppe valgt av fylkeskommunen 57

I 11 1 \IC1,() R oko O NIKKL slurtrolzw\rm s BAKGRUNN (fordi...): leting etter mineralerer risikofylt,kostnadskrevendeog tidkrevende arbeidet med teknologiske nyvinningerkan vanskeligløses gjennom gjeldende regelverk i NFR/NORMIN-programmet transport av mineralerer kostnadskrevende på grunn av tyngde og stort volum MÅL (skal Nordland fylkeskommune. ): sørge for at statens/offentligengasjement i prospekteringsfasenøkes betraktelig det settes igang en diskusjonom offentligestøtteordningers funksjonalitet dersom ordningenmed transportstøtte opprettholdes skal man vurdere hvordan støtteordningene kan utvikles slik at den også blir tilpasset bergverksnæringen TILTAK (ved hjelpav...): ta kontakt med Nærings- og energidepartementetog Bergvesnet for å få økt den statlige støtten til prospektering kontakt og samtaler med NFR/NORMIN angående feks. oppstart av forskningsprogrammer legge fram forslag til endringertil regelverk for SND, f eks. støtte til prospektering aktiv bruk av transportstøtteordningen, og å få plassert bedriftene i den bransjegruppede hører hjemmei Tiltakene konkretiseresog gjennomarbeidesgodt, og legges fram til politiskbehandlingfør de påpekte instanserblir kontaktet. Arbeidet skjer i nært samarbeidmed næringen TIDSROM: 1996 1997 1998 1999 BUDSJETT: 0 20 000 20.000 0 ANSVARL1G: Nordland fylkeskommune GJENNOMFØRES AV: Nordland &Ikeskommunesammenmed næringslivet 58

I 11 1 I :11; ( )11'111 (it.1 \ 1.11 \ 11'1. 1 \ 1. 1 BAKGRUNN (fordi...): tilgang på, eller mulighetfor å utvikle kompetanse er avgjørende for å være best kunnskapen om naturressursene og deres økonomiske og sammfunnsmessigebetydningbør være tillagt stor betydning: når det gjelder forvaltningav disse ressursene når det gjelder regionens politikk og påvirkningi forhold til nasjonalemyndigheter kunnskap om marked og markedsutviklinger viktig det vil bli et økende behov for personer inne automatikk, såkalte prosessoperatører MÅL (skal Nordland &lkeskommue ): tilpasse fylketsutdanningsbehovtil en mer spesialisertmineralnæring T1LTAK (ved hjelpav..): støtte natursteinnæringenstilbud og opplæring/videreutdanningi steinfaget ved Fauske videregående skole støtte oppbyggingav et miljøder mikroniseringog produksjon av høyrene produkter er utgangspunktet samarbeid med høgskoleni Bodø for utdanning innen ressursøkonomiog bransjerelevant markedskunnskap oppbygging av en bransjerelevantprosessteknisk linjeved høgskolen i Narvik TIDSROM: 1996 1997 1998 1999 BUDSJETT: 0 50 000 25 000 0 ANSVARLIG: Nordland fylkeskommune GJENNOMFØRES AV: Nordland fylkeskommunesammenmed skolemiljøetog bedrifter 59

; t r BAKGRUNN (fordi..): det er stort press på arealene på grunn av konkurrerende interesser båndlegginger og blir et tiltakende problem om man ikke har et totalperspektiv en tidlig og bevisst påvirkningfra fylkeskommunenøker styringsmulighetene Nordlandsprogrammetvil fram mot år 2000 gi en bedre oversikt over mineralressursene Nordland skal opprettholde sin posisjon som landets ledende mineralfylke MÅL (skal Nordland fylkeskommune ): lage en arealplan for mineralskeressurser ha en høy profileringav ressursgrunnlaget sørge for at arealplanenblir tatt med i kommunal forvaltning... TILTAK (ved hjelp av ): å etablere en database for mineralskeressurser utvikle et digitalt kartverk som kommunenekan bruke utvikle et operativt dataverktøy for arealplanensom gjør det lett tilgjengeligog forståelig for brukerne. Tiltaket settes igang så snart mineraldatabasenefor Nordland er ferdig utviklet på NGU, dvs i løpet av 1997.Når Nordlandsprogrammeter ferdig skal det lages en helt oppdatert arealplan som kan brukes av både kommuneneog fylket. Nordland fylkeskommunevil være ansvarligfor at arbeidet med'arealplanenblir igangsatt, mens det vil være NGU/Nordlandsprogrammetsom utfører arbeidet. TIDSROM: 1996 1997 1998 1999 2000 BUDSJETT: 0 100.000 50.000 0 100.000 ANSVARLIG: Nordland fylkeskommune/ngu GJENNOMFØRES AV: NGU/Nordlandsprogrammet 60

FoRi \\ i.sm BAKGRUNN (fordi ): dagens lovverk er tildels uoversiktelig, komplisert og ufullstendig minerallovgivningen har ikke utviklet seg på samme måte som næringen forøvrig det er mange lover som regulerer næringen lovverket for ikke-mutbare mineraler skaper ofte konflikter lovverket for uttak av sand og grus er ikke tilpasset de store verdier disse ressursene representerer Nordland fylkeskommune har fått delegert ansvaret for å gi konsesjon til undersøkelser og uttak av undersjøiske forekomster av skjellsand, sand og grus MÅL (skal...): Nordland fylkeskommune se nærmere på hvordan lovverket ftmgerer i Nordland, og komme med innspill til sentrale myndigheter i denne saken TILTAK (ved hjelp av ): komme med en gjennomarbeidet oppfatning til Minerallovutvalgets innstilling argumentere for at leting etter og undersøkelser av industrimineraler og naturstein blir gjort lettere tildelte konsesjoner bør ha en tidsfrist for igangsettelse av drift utarbeide en plan for forvaltning av undersjøiske massser av sand, grus og skjellsand TIDSROM: 1996 1997 1998 1999 BUDSJETT: 100.000 130.000 0 ANSVARLIG: Nordland fylkeskommune GJENNOMFØRES AV: Nordland fylkeskommune, kommuner og bedrifter/organisasjoner 61

8.9 SAN1LETBUDSJETT Dette avsnittet gir en oversikt over det totale budsjett som arbeidsgruppenanbefalersom i tilknytning til "Handlingsplanen" AKTIVITET 1996 1997 1998 i 1999 2000 Elcktrisk kraft som middel for næringsutvikling 50.000 300.000 300.0001 300.000 0 Avklaring av forretningsmessige muligheter 50.000 300.000 300.000 I 300.000 0 + Vidcreføring av Nordlandsprogrammet 0 0 ' 01 50.000 1.0.60.000 Økt foredling av våre mincralressurser 25.000 200.000, 200.0001 25.000 0 Tilpasning av okonomiske støtteordningcr 0 20.000 20.0001 0 0 Oppbygging av kompetanse i Nordland 0 50.000 25.0001 0 0 Disponcring av arcaler 0 100.000 50.000 i 0 100.000 Dtbedring av lovverket 100.000 130.000-01 0 0 SUM 225.000 1.100.0001 895.000 675.000 1.100.000 62