Bergindustri i Norge Georessurser og Geokunnskap Hvordan bruker vi dem? Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK

Transkript

1 Bergindustri i Norge Georessurser og Geokunnskap Hvordan bruker vi dem? Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK

2 Sølv var like ettertraktet som gull alllerede for 7000 år siden Sølvmalm Trådsølv fra Kongsberg

3 Det myke rene Hva gjorde gamle grekere på Kongsberg for 3000 år siden? Sølv Det myke rene I 1987 fant kongsbergmannen Johan Jarnæs en uvanlig helleristning ved Kongsberg. Skriftekspert Kjell Aartun tydet innskriften. Den ble identifisert å tilhøre den minoiske Linear A-skriften. Her sto: Det myke rene Det måtte bety Sølv!

4 Men gruvedrift på Sølv og Kobber ble først en viktig næringsvei i Norge på 1600-tallet da Kong Christian IV ( ) etablerte Kongsberg Sølvverk i 1623 og bygget Norges første vei fra Bargernes til Kongsberg! Kvikne Kobberverk i 1632 Røros Kobberverk i 1644

5 Senere kom disse kjente bergverkene Åpnet år Nedlagt år 1654 Løkken Verk (Cu, svovelkis) Næs Jernverk (Fe) mange fler 1748 Folldal Verk (Cu) Blåfarveverket, Modum (Co) Sulitjelma gruber (Cu, Fe, Zn) Sydvaranger (Fe) Fosdalen Bergverk (Fe) -1999

6 Eksempler på nedlagte gruver

7 Kongsberg Sølvverks Bergseminar Grunnlagt 1757 Verdens eldste bergakademi oppført 1786

8 Jens Esmark ( ) Var lærer på Bergseminaret og ble Norges første professor i geologi ved Universitetet i Christiania 1814

9 NTH etablert 1910 NTNU fra 1996 Bergavdelingen - Tekniske geofag Fra åpningen i 1910

10 Norge Geologiske Undersøkelser NGU Etablert 1858 i Oslo. Fra 1962 i Trondheim

11 NGU har 225 ansatte Her Sivilingeniør Peer-Richard Neeb

12 Bergindustri i Norge 2010 Våre georessurser deles i fem grupper: 1. Industrimineraler kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvarts, dolomitt 2. Naturstein Larvikitt, granitt, marmor, skifer, murestein 3. Byggeråstoffer sand, grus, pukk, vassbyggestein, leire 4. Metalliske malmer Jern, nikkel, molybden, ilmenitt-titan 5. Energimineraler Steinkull, torv

13 Mineralråstoffene i bruk

14 Salgsverdi av de viktigste mineraltyper

15 Eksportverdi av de viktigste mineraltyper

16 Bergindustriens tall i mill tonn - NOK 11 mrd Industrimineraler: NOK 2,6 mrd Metalliske malmer: NOK 1,8 mrd Byggeråstoffer pukk og grus: NOK 4 mrd Naturstein: NOK 0,5 mrd Vassbyggestein: NOK 0,9 mrd Kull (SNSG): NOK 1,4 mrd Ant. prod.steder: Ant. Bedrifter: 790

17 1. Industrimineraler. Kalk Hustadmarmor, Elnesvågen

18 Fra kalkstein til glanset papir

19 2. Naturstein. Prydstein Lundhs AS, Larvik Eksempel på lys larvikitt fra Tvedalen - "Blue Pearl"

20 Larvikitt: Universitetsbiblioteket, UiO

21 3. Byggeråstoffer. Tilslag, pukk Norsk Stein AS, Jelsa i Suldal

22 4. Metalliske malmer. Ilmenitt Telnes, Jøssingfjord Titani AS, Sokndal På kjøretøyet skal storfolk kjennes

23 5. Energimineraler. Kull Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS

24 Georessurser for fremtiden Fastlands-Norge er kjent for mange typer spesielle mineralressurser av stor verdi: Metalliske mineraler: Titanmalm, Jern, Kobber, Molybden Industrimineraler: Olivin; ultraren kvart; natursteinene larvikitt og anortositt med fargespill Byggråstoffer: Alle harde, seige bergartstyper langs kystlinjen som egner seg til vassbyggestein, pukk og grus. Samlet verdi for alle tilgjengelige mineralressurser er anslått å være ca 1500 mrd kroner

25 Forvaltning av georessursene Institusjoner: Norge Geologiske Undersøkelser Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Lovverk: LOV nr 101: Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)

26 Bergindustriens kunnskapsressurser forvaltes av bergingeniører og geologer 1. Må ha kunnskap i Tekniske geofag 2. Må kunne bruke berggrunnens verdier til beste for samfunnet 3. Må kunne bygge sikre tunneler og fjellanlegg 4. Må kunne forutsi og forhindre skred og ras 5. Må kunne produsere de geo-materialer samfunnet trenger i dag og i fremtiden 6. Må derfor ha den beste utdanning til formålet

27 Tekniske Geofag Sivilingeniørutdanningen på NTNU Masterprogram: 5 år År 1 og 2 studeres: Naturvitenskapelige fag, geofag og IT Etter to år velges en av to studieretninger: 1. Ingeniør- og miljøgeologi 2. Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi

28 Tekniske Geofag Anno 2011 Sivilingeniørutdanningen på NTNU Spesialisering i ett av fire fordypninger: 1. Ingeniør- og miljøgeologi Ingeniørgeologi og bergmekanikk Miljø- og hydrogeologi 2. Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi Mineralproduksjon Teknisk ressursgeologi

29 Ingeniør- og Miljøgeologi Hovedprofil: Ingeniørgeologi og bergmekanikk Yrkestittel: Ingeniørgeolog Planlegging og bygging av sikre veier, tunneler, undersjøiske tunneler og fjellanlegg: Forhåndsundersøkelser med fokus på sikkerhet Identifisere rasfarlig eller utett fjell Foreskrive nødvendige sikringstiltak Risiko for fjell-, stein-, jord- og snøskred i åpent terreng Risiko for og konsekvenser av jordskjelv, flom og tsunami Riktig materialvalg: Telefarlighet: Riktig gradering av bærelagsmasser Kvalitet av tilslag: hardhet, seighet, ruhet, gradering

30 2. Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi Hovedprofil: Mineralproduksjon Yrkestittel: Bergingeniør Bergingeniører må ha god kunnskap om: Mineraler og malmer Geofysiske metoder og kjerneboring Drift av gruver og dagbrudd Fjellsprengningsteknikk Foredlingsteknikk Bergingeniører må ha gode lederegenskaper

31 Litt om fjellanlegg og sikkerhet i dagens Norge

32 Vann i Romeriksporten 1998 Vannet rant i strie strømmer da Romeriksporten ble bygget.

33 Ras i Hanekleivtunnelen E18 1. juledag 2006 Rasmassene dekket tunnelen opp til en høyde av anslagsvis 2,5 meter over kjørebanen. Foto: Statens vegvesen/ivar Jon Tunheim.

34 Brann i Oslofjordtunnelen 23. juni 2011

35 Geologia Norvegica 1657 Beretning av Slottsprest Mickel Pedersøn Escholt Kraftig JORDSKJELV skjer den 24. april Episenteret lå i ytre Oslofjord Et like kraftig JORDSKJELV skjer samme sted den 23. oktober Vurder til styrke 5,4. Begge skjelv ble merket over hele Østlandet og gjorde store skader.

36 Fra Kongsberg til Norge i dag Bergsmenn vi Æro