Ta vare på vegkapitalen Kommunevegdagene 2008 Kristiansand 6.5.2008 Paul Senstad Institutt
Innhold Kort om ATI Kommunal vegstandard Politisk aksept av vegstandarden Inventering av kommunalt vegnett (lengde, mengde) Tilstand, etterslep Levetider ulike vegobjekter Lokal prisbank (bestiller) Beregnet vedlikeholdsbehov Hovedplan veg Tradisjonell asfaltkontrakt Funksjonskontrakter asfalt i Danmark innspill Eksemplet fra Nord-Odal
Institutt - ATI 115 medlemmer pr. 1.1.2008 MASKIN- - PRODUSENT Antall: 8 OLJESELSKAP Antall: 5 KOMMUNER Antall. 62 ARENA MELLOM BESTILLERE, ENTREPRENØRER (TILVIRKERE) KONSULENTER Antall: 4 FORVALTNINGS- ORGAN Antall: 2 ENTREPRENØRER Antall: 25 LEVERANDØRER AV VARER OG TJENESTER Antall: 9
Institutt - ATI En medlemsforening for konsulenter, entreprenører, råvareleverandører, oljeselskaper og byggherrer, herunder 25 entreprenører og 62 norske kommuner. Et kompetansesenter for FoU og dokumentasjon av asfalt. Skal bidra til generell utvikling av fagområdet drift og vedlikehold ovenfor medlemsmassen. Tilby faglige nøytrale råd på asfalt og d&v Utfører sertifisering av asfaltproduksjon.
For mer informasjon om ATI gå til: www.asfaltteknisk.no ATI
d&v-standard og kravspesifikasjoner Drifts- og vedlikeholdsstandard for kommunale veger (VBT), 1995. Norsk Kommunalteknisk Forening. => www.kommunalteknikk.no Statens vegvesen www.vegvesen.no håndbøker (hb. 111) mal for asfaltarbeider/ konkurransegrunnlag kommunale nettverk?
Temahefte Prosesskode, driftsog vedlikeholdsstandard (1995) Utarbeidet av Vegforum for byer og tettsteder (VBT)
Ansvar for oversikten på det kommunale vegnettet Status av tilstand og behov på vegnettet et kontinuerlig og langsiktig behov Det er et levende vegnett som jo skal brukes og tilbys 24 timer Da vil det hele tiden oppstå drifts- og vedlikeholdsbehov Vinterdriften = budsjettvinneren Vedlikeholdsbehov normalt ut fra levetiden på de ulike vegobjekter og mengden/antall av de ulike objektene
Eksempel vedlikehold av vegdekker Hvor lenge holder et asfaltdekke inntil et standard minimumsnivå? Har du selv dokumentasjon på lokal dekkelevetid? Nord-Gudbrandsdalen ÅDT: 300-600 Eller hvor lenge bør et vegdekke holde? Og hva koster dette lokale skattebetaler pr år?
Eksempel, vegdekker Oppretting + nytt slitelag: 70 kr/m2 Vegbredde: 5 meter Meterpris: 350 kr/ løpemeter veg Kilometerpris: 350.000 kr/ km
Eksempel, vegdekker Forventet dekkelevetid: 20 år Årlig avskrivning: 3,50 kr/m2/år Årlig avskrivning: 17,500 kr/km/år I tillegg: løpende vedlikehold (slaghull osv) Totale vegnett: 90 km Årlig vedlikeholdsbehov: 90 x 17,500 = 1,575 mill kr pr år Lokal vedlikeholdsstandard har altså en årlig prislapp/ kostnadsnivå. Vedlikeholdsstandarden bør derfor behandles/ forankres politisk.
Kostnadsberegning dekkevedlikeholdet på vegnettsnivå Oppdeling av vegnettet i ulike dekketyper, dekkekostnader, levetider Gjenta beregningene på det hele kommunale vegnettet Aggregert årlig behov: x mill kr/ år
Dekkelevetider hb. 111 Saliggjørende for byggherren: samlede årlige kostnader (for samme kvalitetsnivå til vegbruker). [kr/km/år] Byggherren har forventninger til varens levetid. Dekkelevetid er beskrevet som en forventning og som en forsterkningsparameter i Hb. 018
Dekkestrategi - katalog Eksempel for ÅDT 1500-3000 nr dekketype forutsatt levetid (år) dekke oppretting punktoppretting årskostnad (kr/m2) planfresing traufresing A B C D E F G sum egen sum 1 Agb11 75 kg/m2 13,8 3,06 1,82 3,06 1,15 2,11 1,34 1,63 2,58 4,88 2 Agb16 100 kg/m2 17,0 3,39 1,57 2,64 0,99 1,81 1,15 1,40 2,22 4,95 3 Ma16 100 kg/m2 15,5 3,31 1,67 2,82 1,06 1,94 1,23 1,50 2,38 4,98 4 Ab11 75 kg/m2 15,0 3,32 1,71 2,88 1,08 1,98 1,26 1,53 2,43 5,03 5 Agb11 90 kg/m2 15,4 3,36 1,68 2,82 1,06 1,94 1,24 1,50 2,38 5,03 6 Ma11 75 kg/m2 12,3 3,06 1,99 3,34 1,25 2,30 1,46 1,78 2,82 5,05 7 Ma11 90 kg/m2 13,9 3,32 1,81 3,05 1,14 2,09 1,33 1,62 2,57 5,13 8 Ab11 90 kg/m2 16,6 3,68 1,59 2,67 1,00 1,84 1,17 1,42 2,26 5,26 9 Ab16 110 kg/m2 18,2 4,10 1,49 2,51 0,94 1,73 1,10 1,34 2,12 5,59 10 Ab11 tynnd. 45 kg/m2 13,3 3,33 1,87 3,15 1,18 2,17 1,38 1,67 2,66 5,99 11 Ab11 60 kg/m2 13,3 2,93 1,87 3,15 1,18 2,17 1,38 1,67 2,66 6,08 12 Agb11 60 kg/m2 12,1 2,74 2,01 3,39 1,27 2,33 1,48 1,80 2,86 6,13 13 Ma11 60 kg/m2 10,6 2,79 2,23 3,76 1,41 2,59 1,65 2,00 3,18 6,56
Vurdering av forsterkningstiltak Virkelig dekkelevetid i forhold til forventet (normert) dekkelevetid F = virkelig/ normert (faktor) F = 8 år/ 25 år = 0,33
Levetidsfaktor behovet for forsterkning Levetidsfaktoren gir grunnlaget for å vurdere om det er behov for forsterkning av vegen. Levetidsfaktor > 0,7: dekkelevetiden er akseptabel Levetidsfaktor 0,5 0,7: dekkelevetiden er ikke akseptabel, forsterkning bør vurderes. Levetidsfaktor < 0,5: det er behov for nærmere analyser for å bestemme årsaken til manglende bæreevne
Levetidsfaktor Levetidsfaktoren indikerer om det er behov for forsterkning og sier noe om hvor mye for svak overbygningen er. Men levetidsfaktoren sier ikke hva som er årsaken og hva som bør gjøres. Befaring for å vurdere andre dekkeskader enn det vi leser ut fra måling av spor og jevnhet.
Skilt, leskur, rekkverk, gatesluk, vegmerking, grøfterensk, kantklipp, vegdekker.. Type objekter Vedlikeholds- og anskaffelseskostnader (lokal prisbank) Antall/ mengder Antatt levetider Årlige vedlikeholdskostnader + driftstiltak
Et vegnett uten etterslep har altså et definert behov Løpende driftsbehov (vinter, renhold, grøntanlegg/ kantklipp osv) Vedlikeholdsbehov for å opprettholde minimum/ vedtatt standard
Etterslep Etterslep = Akkumulert forsømt vedlikehold Reparasjon eller utskifting av vegobjekter med for dårlig standard Etterslepet kommer i tillegg til det ordinære løpende vedlikeholdet
Utvikling dekketilstanden på riksvegnettet Lengde (km) 27 300 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Denne delen av riksvegnettet har svært god, god eller middels dekketilstand Dårlig Svært dårlig 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Forbruk vegdekker (Hp 6 - Asfalt) - Riksveger Økning også for 2007 endelige tall ikke klare 1300 1200 Mill. kr. (2007 prisnivå) 1100 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008*
Institutt ATI
Forfallet er stort, og vokser? Du er mer eller mindre overlatt til deg selv Lite hjelp å få hos myndighetene. De har ikke penger, stiller ikke krav og har ingen myndighet over ditt lokale vegnett. Ingen nasjonal minimum vegstandard. Ingen øremerkede midler til vegformål (tas av kommunens frie inntekter). Det er heller ikke en lovpålagt oppgave å vedlikeholde vegnettet. Du må selv få oversikten over det samlede behov. Hvis du ikke har oversikten, er det heller ingen andre som har den kunnskapen.
Kamp om kommuneøkonomien Den som best synliggjør behovet eller konsekvensene av udekket behov kan bli budsjettvinner Har du gitt opp så taper du i allefall Hvordan er dialogen og kommunikasjonen med bevilgende myndighet? Hvilket språk bruker du? Blir du forstått? Møtes dere? Får du presentert ditt syn? Ber du om et budsjett en gang hvert år for varighet 12 måneder? Hva blir da presentert, prioritert og hvorfor?
Dialog med bevilgende myndigheter (1) Hvem gjør prioriteringene? Gir du politikerne anledning til å velge blant dine fremsatte forslag? Eller presenterer du det samlede behovet? Eller er etterslepet så hinsides stort at du unnlater å presentere dette? Har du selv oversikten? Du må utfordre bevilgende myndighet!
Dialog med bevilgende myndigheter (2) GSV til barneskolen, nye fortau i sentrum, universell utforming, nye boligstrøk, reasfaltering av veger,? Med tilhørende prislapper. La politikerne få føle din kjøpekraft. Eller er det du selv som faginstans som alene prioriterer? Og ber om et normalt/ forventet budsjett?
Hovedplan - samlet behov Miljøbehov? Ny gågate? Heving av standard på lokale punkter? Geometriske forbedringer? Ulykkespunkter? Investeringsbehov? Driftsbehov Vedlikeholdsbehov Etterslep Hovedplan = det samlede behovet over en gitt periode
Hovedplan - samlet behov Gjør deg forutsigbar, også internt i egne rekker. Dette innebærer intern faglig behandling og prioritering. Da går fagenheten i takt. Spill på lag med politikerne ved å fremlegge dokumentasjon på et samlet behov. Kvitter ut gjennomførte tiltak i langtidsplanen vis effekten av din tildelte kjøpekraft. Du bør alltid ha en langtidsplan nye behov vil alltid dykke opp. Forutsigbarhet - Ikke sjokker politikerne
Det nytter se på Drammen! Registrert tilstand (les: etterslep) Beregnet verdien av etterslepet. Kostnaden for istandsetting/ utskifting av vegobjektet Vegdekker, forsterkning, drenssystem/ gatesluk, fortau, bruer, veglys (PCButskifting, intelligente lys) Beregnet etterslep: 210 mill kr.
Politisk behandlet Hovedplan vei og trafikksikkerhet Vedtatt å bevilge 210 mill kr over investeringsbudsjettet neste10 år (Bortfalt 1. år grunnet høye renteutgifter på kommunalt lån på 1,8 mrd kr) 210 km kommunalt vegnett Etterslep lik 1 mill kr pr km veg (!)
Fotografering av kommualt vegnett, inventering av vegnett
Målebil 2 - ViaPhoto Målebilen egner seg til småveger og gater, samt g/s-veger. Tar bilder i begge retninger samtidig pr 10. meter eller pr. 20 meter veg Tar bilder i jpeg. format og kan åpnes i de fleste billedvisningsprogrammer Gatenavn, kilometer, tid/dato og GPS koordinater knyttet til hvert bilde. Ny programvare med flere visningsmuligheter
Dekkeskader Veioppmerking Vegetasjon Grøfting Skilter + mye mer Alle bilder blir stemplet med: Dato / tid Stedsangivelse
Skjermbilde fra ViaPhoto Desktop Bilder begge retninger
Bruk bildene til planlegging av tiltak.
Bruk bildene som dokumentasjon.
Man får et godt bilde av vegen og dens omgivelser.
Status fotografering av kommunalt vegnett pr. april 2008 Oslo Hamar Lillehammer Molde Bardu Lenvik Bergen Orkdal Hitra Alta Kvinherad Tysnes (Stord) Gjøvik Moss Nes Askim Kristiansand Hammerfest Larvik Lindesnes Vennesla Mandal Sandefjord Drammen Sande
Reseptorientert asfaltkontrakt med enhetspriser I tillegg til en avtalt tonnpris beskriver byggherren i detalj hvilken vare og tiltak som skal leveres. Byggherren bestiller og kjøper tonnasje. Byggherren har gjennom spesifiserte resept tatt ansvaret for valg av produkt og produktets bestanddeler/ sammensetting.
Tilbudsskjema fra en norsk kommune- asfaltarbeider Arbeider mm Maskinlegging av Agb 8, 11 og 16 Maskinlegging av Ab 8, 11 og 16 Maskinlegging av Mykasfalt Maskinlegging av Ska-masser med fiber Tillegg for klebing Tillegg for håndlegging (0 3 tonn pr dag) Tillegg for håndlegging (>3 tonn 10 tonn pr dag) Enhet tonn tonn tonn tonn m2 tonn tonn Pris pr. enhet
Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Pris (mengde x enhetspris) AGB 11 Legging av ca. 80-100 kg/m2 Ferdig utlagt. tonn 1400 AGB 16 Legging av ca. 80-100 kg/m2 Ferdig utlagt. tonn 800 AG 11 Legging av ca. 70 kg/m2 tonn 120 KLEBING m2 20 000 JUSTERING AV KUMLOKK stk 17 Tilbudssum
Reseptorienterte asfaltkontrakter, forts Oppgjør etter utført mengde for begge parter. Beskriv krav til tykkelser, veiesedler, leggekart, skjøter og klebing Ikke foreta oppgjør kun på grunnlag av areal (m2). Skal oppgjøret reguleres utfra faktisk utlagt tykkelse (kg/m2)?
Statens vegvesen Asfaltkontrakter med funksjonsansvar Region øst for Statens vegvesen går foran I samarbeid med entreprenører Basert på erfaringen med to kontrakter i 2005, to nye kontrakter utført i 2006 og enda tre nye i 2007 og foreløpig en i 2008
Målsetting 2012 Vegdirektoratets mål: 50% på høytrafikkvegnettet (ÅDT over 5000) i 2012 10% på lavtrafikkvegnettet (ÅDT opp til 5000) i 2012
Funksjonskontrakter (parsellnivå) Kontraktsform for å motivere til og utvikle bransjen (noe mer enn å produsere i hht byggherrens resepter), anledning til å komme med lokale konkurransefortrinn/ teknikker/ kunnskap og erfaringer. Byggherren satser på å høste frukter av dette. Byggherre: kartlegge og presentere vegens tilstand og historikk. Presentere krav til ferdig veg, samt akseptabel tilstand i kontraktsperioden/ reklamasjonstiden.
Funksjonskontrakter (parsellnivå) Tilbyder: Analysere vegens sykdom og kartlegge/ identifisere vegens (differensierte?) behov fra a til b. Forstå kravene som er stilt til i kontrakten mhp oppgradert veg, spor, jevnhet, tverrfall, vegbredde, drenering osv. Kontraktsperiode, tilstandsregistrering, oppgjør (inkl. bonus og trekk).
Funksjonskontrakter (parsellnivå) Byggherren fastsetter reklamasjonsperioden Byggherren stiller krav til initial jevnhet ved ferdiglagt (ferskt) dekke Entreprenøren velger (dekke)tiltak (omfang) Entreprenøren tilbyr sin egen sporgaranti i sitt tilbud
Hva kjennetegner kontraktene? Kontrakten kan ha en lang reklamasjonsperiode. 5 12 år avhengig av ÅDT Entreprenøren garanterer spordybden ved utløpet av reklamasjonsperioden. Garantert spordybde innvirker på konkurranseforholdet Ut fra spordybde beregner vegholder forventet dekkelevetid. Gunstigste tilbud: tilbudet med laveste årlige kostnader for vegholder over forventet levetid
Hvilken sporgaranti vil asfaltentreprenøren gi 7 år etter reasfaltering av denne parsellen?
I reklamasjonsperioden skal dekket være uten skader. Ved utløpet av reklamasjonsperioden. Spor bedre enn garantert gir bonus Spor dårligere enn garantert gir trekk
Bonus/ trekk Bonus: 75% av byggherrens besparelser som følge av forlenget dekkelevetid Trekk: 1,2 x tapet av dekkelevetid
Hvilke andre krav gjelder? Entreprenøren angir tiltaket innenfor visse begrensninger Betalingsregler for overforbruk/underforbruk Jevnhet: som for vanlige asfaltkontrakter Skal ikke forekomme: - Slaghull, inkl dårlig midtskjøt, - Dårlig heft til underlaget - Dårlig friksjon Tverrfall: rettes opp bare i den grad byggherren har råd Sprekker: krav, egne regneregler
Asfaltkontrakter med tilstandskrav Ikke alle veger er godt egnet: Starter med veger med ÅDT > 3000 Vegfundamentets beskaffenhet er like viktig Krav til byggherren: Informasjon om vegen! Tidligere dekketiltak Tidligere registrert tilstandsutvikling
Funksjonskontrakter dekkevedlikehold, Danmark (1) Kommunalt vegnett: 60.000 km Antall kommuner: 264 (98 kommuner pr. 1.1.2007 etter kommunereformen) Første funksjonskontrakt på amtsnivå (fylke): 1998 (parsellnivå) Første funksjonskontrakt på kommunesiden: Rønnede kommune i 2002 (vegnettsnivå, 145 km veg)
vd 13 2 Funktionsudbudsoversigt DK 7 carl bro dato Kommuner fa. pris km. udbudte m² løbetid 08-08-01 Rønnede NCC 30.800.000 145,0 696.749 14 år 12-06-02 Farum Afl. NCC 35.000.000 123,0 507.906 10 år 15-11-02 Skibby PANKAS 42.770.280 99,0 535.377 15 år 14-02-03 Holbæk COLAS 100.000.000 254,0 1.520.000 15 år 10-03-03 Videbæk LMK 39.000.000 141,0 790.000 15 år 11-03-03 Præstø HCM 29.000.000 145,0 710.466 15 år 23-04-03 Møn NCC 65.000.000 267,0 1.301.000 16 år 04-06-03 Herning NCC 32.145.500 127,0 752.676 15 år 16-06-03 Jelling inkl. grusveje LMK 32.921.881 150,0 646.800 15 år 29-10-03 Vestbjerg COLAS 16.085.000 33,7 301.228 15 år 06-11-03 Slagelse by A LMK 62.219.944 126,0 1.052.561 15 år 06-11-03 Slagelse land A LMK 32.859.678 188,0 842.000 15 år 08-12-03 Hashøj PANKAS 25.744.425 170,0 726.556 15 år 10-12-03 Bramminge Afl. NCC 63.751.007 271,0 1.534.032 15 år 03-03-04 Aabybro COLAS 37.500.000 191,4 1.190.776 15 år 30-03-04 Fladså HCM 27.888.545 157,0 776.741 15 år 19-05-04 Lemvig COLAS 49.875.000 374,7 1.836.921 15 år 24-08-04 Tornved PANKAS 29.789.000 126,3 676.758 15 år 19-10-04 Odder LMK 29.007.146 157,9 620.820 15 år 26-10-04 Harboøre-Thyborøn Afl. COLAS 17.998.007 51,0 315.098 14 år 22-06-05 Korsør lic. res. NCC 29.253.963 145,5 828.130 15 år 07-12-05 JST Jernløse, Svinninge & COLAS Tølløse 78.400.000 351,5 1.829.662 14 år sum 22 5 907.009.376,95 3.401,0 17.950.319
Funksjonskontrakter dekkevedlikehold, Danmark (2) Pr. mars 2006: 22 kommuner 17.950.000 m2 907.000.000 Dkr 4 kr/ m 2 / år
Funksjonskontrakter dekkevedlikehold, Danmark (3) Egnet der dekketilstanden/etterslepet er stort. Stor frihet i valg av tiltak. Byggherren stiller krav gjeldende i hele kontraktsperioden. Normalt 10-15 år. Normalt har entreprenøren ansvaret for alle veger med faste dekker i kommunen. Entreprenøren iverksetter tiltak forut for utløsende krav pr. parsell. Garantitid lik 5 år på nylagte dekker for dekker som legges i løpet av kontraktens 5 siste år.
Funksjonskontrakter dekkevedlikehold, Danmark (4) Entreprenørens tiltak og tilbud pr. parsell aggregeres opp for alle parsellene, og omgjøres til faste årlige kostnader for kontraktsperioden. Dette blir kontraktens betalingsplan. Gjenstand for normale reguleringer. Faste årlig avtalte beløp utbetales i hele kontraktsperioden. Funksjonskontrakter = en langsiktig finansieringsform.
Betalingsplan
Hva annet har den danske kommunen oppnådd? Entreprenøren skal til enhver tid vedlikeholde og opprettholde hele vegnettet i hht kommunal dekkestandard Lappe hull og skader + full reasfaltering (etter behov, når behovet oppstår) Kommunen får fjernet etterslepet Utgiftene er kjent ved kontraktsigneringen
Skadespoint = 5
Skadespoint = 15
Krav til skadespoint Vedl. niveau 1 Maksimalt Skadespoint 2,0 Lappeprocent 10 2 2,5 30 3 3,0 50
Hva gjorde Nord-Odal kommune? Kommunen avspist med magre årlige budsjetter Etterslepte økte Utpekte parseller med etterslep Felles-befaring med entreprenør for å avklare tiltak pr parsell Avtale med asfaltentreprenør om gjennomføring av tiltak på en sesong Politisk aksept på nedbetaling over 10 år Avtalte priser inkl lapping av lokale dekkeskader neste 10 år Avtalte priser justeres etter NIBRO-renten (fremtidig inflasjon) Fellesbefaring med kommunen hver vår