Resultater fra Barnetråkk i Bydel Grorud. Om Barnetråkk s 2 Kart med resultater s 3-10 Hovedfunn s 11 Konklusjoner og anbefalinger s 12

Like dokumenter
Resultater fra barnetråkk 2017

Barnetråkk for elever i 5 (6) og 9 klasse, Sauda. Formål med Barnetråkk: Resultat:

Notat om Barnetråkk Nærbø 2017, sentrumsområdet

Nes kommune. Barnetråkk Årnes

Barnetråkk Tema: Trafikksikkerhet

Ås kommune BARNETRÅKK PÅ RUSTAD SKOLE, 6. TRINN SEPTEMBER 2016

Barnetråkk i Halsa Kommune 2018

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning

Ås kommune BARNETRÅKK PÅ ÅSGÅRD SKOLE, 6. TRINN SEPTEMBER 2016

Ås kommune BARNETRÅKK PÅ BRØNNERUD SKOLE, 6. TRINN SEPTEMBER 2016

Notat. Barnetråkk Longyearbyen 16.juni 2015

Barnetråkk Resultatrapport Februar Utarbeitet av: Mats Marthinussen, Byplan

Ås kommune BARNETRÅKK PÅ ÅS UNGDOMSSKOLE, 8. TRINN SEPTEMBER 2016

BARNETRÅKK. Registrering av barn og unges arealbruk i Rennesøy. Gjennomført september 2017.

DIGITALT BARNETRÅKK. Hva er Barnetråkk?

Anne Line Grimen Etat for boligforvaltning

2015/

2015/

Han understreket at det ikke er et spørsmål om staten skal ha en rolle, men hvilken rolle staten skal ha i fremtidige områdesatsinger.

RAPPORT. Barnetrakkregistrering Bringedalsbygda oppvekstsenter, Herøysund

Høringsuttalelse til kommuneplan Nordre Follo fra Barn og unges kommunestyre i Oppegård og Barne- og ungdomsrådet i Ski

Reidun Vibstad, Romsås flerbrukssenter Synnøve Lund, Grorud og omegn pensjonistforening

Barn, unge og planlegging Steinkjer, 9. april 2010 Barnetråkk i praksis Else Bjørke Sturla Skancke. Plan og kultur

Fortelling 1 VI HAR MANGE FØLELSER

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

MIN SKAL I BARNEHAGEN

Veileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"

Groruddalssatsingens målsetninger for Programområde 3 Bolig-, by- og stedsutvikling - Områdeløft og stedsutvikling (PG3A)

Områdeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov. Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand

Ungdata-undersøkelsen 2017 for Selsbakk skole

Jack Grimsrud (AP) Maren Rismyhr (Rødt) observatør Jon Julius Sandal (V) observatør Pulendran Kanagaratnam observatør fra sak 52/11

Groruddalssatsingen - politisk møte 24. august 2012 Tema 2: Områdeløft. Karin Lindgård ass.reg.dir.husbanken, Region øst

OMRÅDELØFT. Veitvet - Sletteløkka

Saga: Skolehund, terapihund og redningshund

Wenche Hansgaard (A) Karl Watne (Ammerud pensjonistforening) Cecilie Kjølnes Skar, prosjektleder for områdesatsningen på Ammerud

Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/688 Camilla Skjerve-Nielssen 516.2

Innsatsområde LYS OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD, TRONDHEIM KOMMUNE. Trondheim sammenfatning v/programleder Hilde Våbenø Markussen.

KONKURRANSESTART 3. OG 4. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Anders Ørnø Røberg-Larsen (Ap) Pulendran Kanagaratnam (SV) Thusyanthy Ganechandra (Ap)

Bergen Kommune. Åsane, gnr 216 bnr 119 m.fl. Eidsvåg skole Nasjonal arealplan ID: 1201_ Barnetråkkregistrering

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

SPØRRESKJEMA OM FYSISK AKTIVITET 1. TRINN

BARNETRÅKK I RANDABERG

KONKURRANSESTART 1.OG 2. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:

Sp.mål 1: Er du..? Sp.mål 2: Du går i..? Sp.mål 3: Hvordan kommer du deg til skolen? 67 Går/sykler. Kjører buss

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Bydelsprogram Valgprogram Stavanger SV.

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line.

Brukermedvirkning for mer inkluderende by- og stedsutvikling Ingvil Aarholt Hegna, seniorrådgiver arkitektur og byutvikling på DOGA

Noen Tanker By Ahmed Abuowda

KONKURRANSESTART. 5., 6. og 7. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:

Hva kan du gjøre for å styrke VENNSKAP og INKLUDERING på Sinsen skole? Illustrasjon: Tomas Drefvelin/Redd Barna

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Pusegutten. Bryne den 13. september 2010 Oddveig Hebnes

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

NILS-ØIVIND HAAGENSEN. Er hun din? Roman FORLAGET OKTOBER 2016

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Kvam

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG

Byuvikling og områdesatsing: Om Oslos områdepolitikk

!!! Erasmus rapport for utveksling til Universitetet i Riga vårsemester 2016.!

Månedsbrev for Ekornstubben Oktober 2015

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

TOMTER OG BOLIGER PÅ RAUMYR. Bo på Kampestad. Solrike, luftige tomter med god utsikt. Kort vei til sentrum.

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Ingen vet hvor haren hopper

Månedsbrev fra Elgtråkket juni 2018

Oslo kommune Bydel Grorud. Protokoll 3/11

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud»

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Notat Til : Deltakende team - parallelloppdrag Fra : Drammen kommune, Byplan

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver

Oppvekstmiljø. En god barndom er en investering i en bedre og mer bærekraftig fremtid for oss alle

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Barnetråkk -Sagstad Skule

GID NAVN STEDSTYPE BESKRIVELSE USERID SKOLENR 2 Plass Ønsket møteplass Huseby. 944 ungdomsskole 1 Plass Ønsket møteplass Huseby

Ordliste. Dari/pashto. Norsk Mysterium. Påskeegg. Detektiv. Mistenkt. Vitne. Spor. Skjegg. Bevis. Hår. Øyne

Barnetråkk Beisfjord, Håkvik og Ankenes

Arkitektur som virkemiddel for å få flere til å gå og sykle til skolen

Natasa Stevanovic (Ammerud aktivitetssenter)

Ungdata junior Meløy kommune

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Et eventyr av den danske forfatteren H.C. Andersen. Det var en deilig dag ute på landet. Det var sommer og varmt, det var

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Månedsplan\ Goliat. Oktober UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 40 2 Grupper: Kreps sos.komp\gruppe Barn født 2013\2014 på tur.

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud

Ung i Telemark Kjersti Norgård Aase Telemark fylkeskommune

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Høringsnotat «skolestruktursaken» fra elevrådet ved

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Jack Grimsrud (A) Ingen. Ingen

Periodereferat FSK uke 48-52

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr

Transkript:

Resultater fra Barnetråkk i Bydel Grorud Om Barnetråkk s 2 Kart med resultater s 3-10 Hovedfunn s 11 Konklusjoner og anbefalinger s 12

Barnetråkk Barnetråkk er et digitalt verktøy som brukes til å samle inn informasjon fra barn om nærområdene deres. Verktøyet er utviklet av Norsk Designog arkitektursenter (DOGA). Hensikten med Barnetråkk er å styrke barns stemme i byutviklingen. Gjennom kartlegging får man bedre kunnskap om hvor barn oppholder seg, hvilken vei de bruker til skolen og hvordan de synes det fysiske og sosiale nærmiljøet fungerer. Verktøyet er mest egnet for barn som går siste del av barneskolen. Bydel Grorud ønsket bedre faktagrunnlag til uttalelse i plansaker på vegne av barn. Samtidig så vi muligheten til å få mer kunnskap som kan brukes i planlegging av egne tiltak og prosjekter, spesielt innen fysisk opprusting, ved å gjennomføre Barnetråkk. Utdanningsetaten og skolene ble kontaktet og viste interesse og samarbeidsvilje. Det var avgjørende for gjennomføringen. Barnetråkk ble gjennomført i april-mai 2016 på de 6 skolene med passende alderstrinn i bydelen: Ammerud, Bjøråsen, Grorud, Nordtvet, Rødtvet og Tiurleiken. Hver skole deltok med 2 klasser. Elevene som deltok varierte i alder fra 9-12 år. Totalt deltok 215 barn. Registrerte steder pr skole Ammerud 301 Bjøråsen 410 Grorud 281 Nordtvet 342 Rødtvet 678 Tiurleiken 270 Totalt: 2282 Registrerte veier: 421 Bydelens ressursgruppe Områdeløft Ammerud (programleder, prosjektleder) Avdeling for samfunn og nærmiljø (helsekonsulent, analysesjef) Avdeling for NAV og oppvekst (barn og unges representant i plansaker) Flere deltakere fra avdelingene deltok i gjennomføring på de ulike skolene. Kategorier Barna satt på hver sin datamaskin under gjennomføringen. De brukte ulike merkelapper til å markere steder på et digitalt kart. I tillegg ble de oppfordret til å legge inn beskrivelser. Disse kategoriene var definert: Positive Negative Aktiviteter Liker Fint sted Misliker Mørkt Ballspill Ski Fin park Fint hus Skumle folk Sint hund Sykling Skateboard Fin skog Fin utsikt Støy Søppel Møteplass Svømming Trafikk Vil endre Lekeplass Shopping Brukergrensersnittet som barna jobbet i. Se barnetråkk.no for testversjon av verktøyet. Barna bestemte hvilke av merkelappene de ville bruke, og kunne sette samme merkelapp flere steder på kartet. Barna kunne registrere flere veier de bruker. Aking Skøyter 2

Positive markeringer -Liker å leke her, jeg spikker, leker med venner og lager små hytter - Jeg har bodd her siden jeg ble født og elsker huset - Jeg liker stedet der jeg bor - Når jeg går ut av blokka og til siden, rett ned trappa er det en park som er veldig fin - Her er det en fotballbane og det er mange barn som spiller eller leker - Jeg liker skolen veldig vi lærer mye og trivselen er super og lærerne er så så så snille - Det er fin skog her på grunn av man trenger ikke være redd for å gå dit alene - Her kan man bade og grille og kose seg med venner og familie - Her er det fin utsikt, spesielt tidlig morgen på en lørdag/søndag - Jeg liker fotball så spiller jeg her veldig ofte :----) - Perfekt utsikt - Det er deilig å svømme der - Hvor jeg bor har jeg en veldig fin utsikt. Jeg ser mye av byen og mye av Ravnkollbakken - Denne skogen er en veldig fin skog fordi det er en skog som har mye dyr og det er en frisk skog -Her liker jeg å bo - Dette er Grorudparken. Det er en veldig fin park. - Jeg liker dette stedet fordi jeg går på korps med bestevennen min - GØY -Jeg liker meg der fordi vennene mine er her og vi har det bra -Jeg vil ta vare på skolen min - Det er det fineste stedet jeg noen gang har sett - På bondegården liker jeg å se dyr -Jeg liker biblioteket for der er det beste stedet for meg i min bydel Steder jeg liker 3

Negative markeringer - Romsås - Om kvelden er det skummelt der, og folk som er fulle skrivker. Jeg og mange andre av vennene mine løper forbi når klokka er rundt 5 til 6 tiden - Det er skumle folk i senteret men mest utafor - Folk som følger etter deg hvor enn du går om natta og morgenen romsås senter - Det er skumle folk og jeg tør ikke gå der - Det pleier være skumle folk i senteret - Sykehjemmet ved Romsås senter skremmer meg og mine venner - Mange skumle folk i senteret og utenfor. Jeg har hatt hendelser og familien min. Hadde ønsket at det er mere vakter på romsås sånn at foreldrene kan være rolig av å vite at barna er ute med sikkerhet av vaktene - Der er ikke så gøy å være på parkeringsplassen for det er mange skumle folk der - Det er også skumle folk i nærheten - I senteret er det noen ganger skummelt og være foreksempel da jeg skal besøke vennene mine som bor der nede så må jeg komme opp igjen så det er skummelt noen ganger Tiurleiken skole - Det er sykehjem der, skumle folk - Det er skumle narkomaner 4 Skolevei Skumle folk/misliker Andre negative markeringer

Ammerud Markeringene gjelder Huken pukkverk - Det er veldig mange lastebiler som kjører her hver dag - Om vinteren er det veldig mørkt her. - Det er et fint sted men om vinteren etter trening eller når man har vært ute så er det veldig mørkt - Det er en mann som strirrer skummelt på oss jeg føler meg redd. Jeg blir alltid redd da jeg ser han. Han ser alltid på meg. Jeg føler ikke meg vel når jeg går ut og leker - Mennesker som kjefter på oss når vi leker bak blokka med ball - Fulle menn - Her er det mange skumle folk - Det er en hund som skremmer meg og vennene mine når vi går hjem - Det er mange skumle folk ved førsteblokka og de går rundt omkring ved 2blokka og 1blokka - I det siste har det begynt å bli flere narkomane på dette stedet som bor i denne blokka 5 Skumle folk/misliker Andre negative markeringer

Kalbakken - Det er barna som bråker - Ved siden av denne butikken kommer det skumle folk og narkofolk - Det er litt for lite gatelys - Det er mørkt tidlig på morgenen på vinteren - Søppel og stank - En mann med svarte klær - Det er skumle folk der ): - Det er noen ganger noen folk som er litt skumle som går på kvelden ute. Jeg føler meg ikke så trygg. 6 Skumle folk/misliker Andre negative markeringer

Rødtvet - Her er det altid noen folk som skriker og det liker jeg ikke helt men det går bra fordi jeg er vant med det - Det er litt støy og bråk i klassen min - Det er skumle folk bak Kiwi på Rødtvet - En truet meg og vennene mine - jeg møter veldig ofte fulle folk - Jeg har sett flere skumle menn her - Her er det en skummel dame - Det er mørkt det er kaldt om vinteren er det mørkt og kaldt 7 Skumle folk/misliker Andre negative markeringer

Grorud park og senter - Her møtte jeg en superskummel person som så ut han skulle drepe meg - Det er et litt dårlig senter - Ved inngangen er det skumle folk som røyker OSV - Det pleier være ganske skumle folk på veien, som snakker med barna og røyker eller ser på barna eller rundt og er skumle Se kart om trafikk - Fordi på natta er det folk som røyker, snuser og alkohol - Sure folk som klager når vi går der - Her på Rasmusbakken er det kjempemørkt - Det er noen ganger noen som roper på meg og jeg kjenner dem ikke, og det er noen som drikker 8 Skumle folk/misliker Andre negative markeringer

Trafikk - Her er det mye trafikk, og alt for mye biler som parkerer på veien - Det er mye biler der og kan kanskje påkjøre en person - Sprenger stein her og er mange lastebiler som er farlige her (Huken) - Når jeg står skolepatrulje er det mange folk som går på rødt og det er mange biler som kjemper om å komme fort til jobben - Det er mye lastebiler som kjører fort - MYYE trafikk - For mye trafikk :-( 9 Skolevei: Bjøråsen Tiurleiken Grorud Ammerud Nordtvet Rødtvet Trafikk

Lys og søppel Mørkt Søppel 10

Funn fra gjennomføringen Oppsummert: Barna som deltok på Barnetråkk liker nærområdet sitt, men svarene viser også svært tydelig konkrete steder hvor mange barn mistrives på grunn av skumle folk og hvor det sosiale miljøet rundt bolig og skolevei ikke er bra nok. Svarene gir informasjon om mangler i de fysiske omgivelsene, for eksempel hvilke steder barna synes det er mørkt eller mye trafikk, men gir også mye informasjon om problemer som ikke kan løses kun gjennom fysisk planlegging. Positive markeringer Barn i alder 9-12 bruker det umidddelbare nærområdet. De beveger seg ikke langt fra der de bor. Barna har stort sett markert områder de liker helt i nærheten av der de bor. Det er for eksempel ingen som bor på Rødtvet som markerer at de liker steder på Ammerud, Grorud eller Romsås. Barna er positive til nærområdene der de bor Det er mange positive markeringer og fine beskrivelser av steder som barna liker. Liker er den nest mest brukte merkelappen (etter ballspill). Barna som bor i nærheten av Grorudparken og Svarttjern er fornøyde med disse. Badevannene er godt likt og mange oppgir at de bruker dem Svømming i vannene på sommeren og på badene er den nest mest oppgitte aktiviteten. Badestedene trekker også barn fra litt lenger unna. Likevel er det eksempelvis slik at barna fra Nordtvet kun oppgir å bade på Vesletjern, mens barna fra Grorud kun bruker Badedammen og Steinbruvann. Negative markeringer Romsås senter Barna opplever senteret som utrygt. De skumle menneskene som er der oppgis som hovedårsaken til utrygghet. Det er kjent at det i senteret bor mennesker med rusproblemer. Noen av beboerne har utagerende adferd og oppleves som truende. Åpenlys salg, kjøp og bruk av narkotika foregår rundt senteret. Se også rapport om kartlegging av ungdomsmiljø rundt Romsås senter («Er det egentlig så ille?», Bydel Grorud 2016). Skolebarna har ikke mulighet til å unngå området i og rundt senteret, fordi det er deres skolevei. Tiltak for å gi barna en trygg skolevei bør prioriteres. Barna etterlyser selv flere voksne/ vakter på senteret. Ammerud Blokkområder oppleves som negative på grunn av skumle mennesker. Mange oppgir at de liker nærområdene, men barna synes det er skummelt blant annet på grunn av fulle folk, narkomane og aggressive enkeltpersoner. Rødtvet Det er plasser og veier på Rødtvet som bør undersøkes nærmere fordi barna har markert utfordringer. Mange av barna svarer at det er mørke områder, spesielt langs Apalløkkveien og rundt skolen. De mener at det er skumle mennesker bak Kiwi (Rødtvet borettslag). Kalbakken og Nordtvet Det er områder på Kalbakken og Nordtvet som bør undersøkes nærmere fordi barna har markert utfordringer. Kalbakkenfeltet oppleves mørkt. Mange av barna på Nordtvet har skoleveien sin over plassen. Det er markeringer om utrygghet på grunn av skumle folk på ulike steder. Grorudparken og Grorud senter Barna sier at det er skumle folk rundt Grorud senter og ved parken. Noen barn synes at folk rundt senteret oppfører seg ubehagelig. Barna liker Grorud park godt, men de misliker at det er fulle folk der. 11

Konklusjon og anbefalinger For å skape gode levekår og livskvalitet for befolkningen er ett av målene til bydelen å skape attraktive, trygge nærmiljøer (Strategisk plan 2014-17). Hvis man skal nærme seg dette målet er det naturlig å bruke barnas opplevelser, særlig rundt bomiljø og skolevei, som et utgangspunkt for å finne forbedringsmuligheter. Noen plasser er vi i følge barna langt unna målet om trygt nærmiljø. Dette er områder og utfordringer som er godt kjent fra før av, men utfordringene blir ekstra tydelige når de ses gjennom barnas beskrivelser. Stedene som barna har markert at de liker er stort sett helt i nærheten av der de bor. For bydelen betyr det kanskje at når vi skal jobbe for attraktive, trygge nærmiljøer, må vi tenke små og distribuerte tiltak heller enn større prestisjeprosjekter for å nå barn i denne aldersgruppa. Ressursgruppa anbefaler at bydelen jobber videre med funnene ved å følge opp med konkrete tiltak i de relevante tjenestene. Det er naturlig å se på hvordan vi kan kople ulike arbeidsområder i bydelen sammen for å adressere målsetning om attraktive, trygge nærmiljø. I et av delprogrammene i Groruddalssatsingen 2017-2027 skal bydelen jobbe med nærmiljø gjennom områdeløftmetodikk. Det anbefales at resultatene fra Barnetråkk inngår som del av analysegrunnlaget når man skal definere innsatsområder og prosjekter i den nye Groruddalssatsingen. - Rapporten «Er det egentlig så ille?» (Bydel Grorud, 2016) presenterer en kartlegging av ungdomsmiljøet på Romsås. I rapporten etterlyses bedre helhetlig innsats rundt Romsås senter og det pekes på at sammensetningen av mennesker tilknyttet senteret skaper et mangfold av utfordringer. Kan man se funnene fra ungdomskartleggingen og Barnetråkk i sammenheng? - Hvordan kan vi sørge for at barn på Tiurleiken opplever skoleveien som trygg? - Vi har etablert flere større aktivitetsområder. Dette er kanskje ikke tilstrekkelig for å bygge trygge nærmiljøer for barn. Kan vi gjøre mer, i samarbeid med borettslag, skole og resten av kommunen, for å gjøre boområdene bedre? Resultater som går på temaer utenfor bydelens ansvarsområder distribueres til relevante aktører. Det gjelder for eksempel kart over trafikk og skolevei til Plan- og bygningsetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten, og kart over søppel og lys til Bymiljøetaten. Bydelen vil bruke resultatene løpende i uttalelse til plansaker. Resultatene kan også brukes som argument for opprettholdelse av svømmetilbud og for god skjøtsel rundt badevannene. Barnetråkk gir ikke data som kan brukes til å måle utvikling. Det vil likevel kunne gi en pekepinn på om utfordringsbildet er endret dersom man gjentar Barnetråkk etter noen år. Verktøyet er under videreutvikling slik at det vil bli enda bedre å bruke i framtiden. Noen spørsmål bydelen kan stille seg i arbeidet videre er: - Hvordan jobber vi for å skape gode oppvekstvilkår - også på og rundt Romsås senter, i blokkområdene på Ammerud og de andre markerte områdene i registreringen? - Hvilke muligheter finnes gjennom bedre bruk av våre egne virkemidler (spesielt boligtildeling)? - Hvordan kan samarbeid med Husbanken, Boligbygg og andre gi bedre nærmiljø? For eksempel rundt konsentrasjon og plassering av bolig og kvalitet på boligmassen. 12