TITTEL SINTEF RAPPORT Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 930 057 MVA EVALUERING AV PÅSATTE BRANNER I NÆRINGSBYGG I 1996 OG 1997 FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. NBL A02106 Åpen Gundla Kvam, Berit Svensen Arbeids-og administrasjonsdepartement (AAD), Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG 22N215.01 51 (+14 og 8) ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) i:\pro\22n215\rapport_påsatt_brann_naeringsbygg. doc Jan P. Stensaas Anne Steen Hansen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG 2002-02-18 Kjell Schmidt Pedersen Denne rapporten omhandler en evaluering av 236 branner i næringsbygg i 1996 og 1997, som politiet har kategorisert som påsatt, for å undersøke hva det er som karakteriserer disse brannene. Under gjennomgangen av politidokumentene for de påsatte brannen ble en rekke karakteristiske trekk registrert. Eksempler på slike karakteristiske trekk er for eksempel klokkeslett, ukedag og måned for brannen, type næringsbygg, stedstype, opplysninger vedrørende oppdagelsen av brannen, personskader, materielle skader, arnested, antall arnesteder, visuelle og kjemiske spor, bruk av hjelpemidler, hvem er brannstifteren, brannstifterens alder og kjønn, dominerende motiv for ildspåsettelsen, politiets begrunnelse for at de mener at brannen er påsatt og påtalemyndighetenes behandling av saken. På grunnlag av registrerte data, er det gjennomført en analyse av hyppigheten av de ovennevnte karakteristiske trekk for alle brannene sett under ett, og avhengig av type næringsbygg. På denne måten er det blitt etablert profiler for påsatte branner i næringsbygg. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Analyse Analysis EGENVALGTE Ildspåsettelse Incendiary fire Næringsbygg Industry, trade and public buildings
2 INNHOLDSFORTEGNELSE EVALUERING AV PÅSATTE BRANNER I NÆRINGSBYGG I 1996 OG 1997...5 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER...5 1 INNLEDNING...11 1.1 Bakgrunn...11 1.2 Målsetting for evalueringen...11 1.3 Definisjon av begrepet påsatt brann...12 1.4 Dominerende motiv for ildspåsettelse...12 2 ETABLERING AV BRANNSTIFTERPROFILEN...13 2.1 Hovedgrupper av kjennetegn for påsatte branner i næringsbygg...13 2.1.1 Generelt...13 2.1.2 Bygningen...13 2.1.3 Oppdagelse og melding av brannen...13 2.1.4 Brannskadene...13 2.1.5 Brannen...14 2.1.6 Brannstifteren...14 2.1.7 Politiets begrunnelse for å konkludere med at brannen er påsatt...15 2.1.8 Brannvesenets rapportering...15 2.2 Antakelser og forutsetninger som blir lagt til grunn i evalueringen...15 2.3 Datagrunnlaget for branner i næringsbygg i 96 og 97...16 3 RESULTATER...17 3.1 Fordeling av branner etter brannsted og type næringsbygg...17 3.1.1 Brannsted...17 3.1.2 Type næringsbygg...20 3.1.3 Rommet eller området for arnestedet...22 3.2 Oppdagelse av brannen...23 3.2.1 Hvem oppdaget og hvem meldte brannen?...23 3.2.2 Hvordan ble brannen meldt?...23 3.2.3 Branntilstanden ved oppdagelse...23 3.2.4 Årsaken til oppdagelse av brannen...23 3.3 Brannskader...23 3.3.1 Personskader...23 3.3.2 Materielle skader...24 3.4 Opplysninger om brannen...25 3.4.1 Tidspunkt på døgnet, ukedag og måned for brannen...25 3.4.2 Antall påviste arnesteder og plassering av arnestedet for brannen...28 3.4.3 Visuelle spor på arnestedet...28 3.4.4 Benyttede hjelpemidler ved ildspåsettelsen...28 3.5 Brannstifteren...29 3.5.1 Hvem er brannstifteren...29 3.5.2 Antall personer som deltok i ildspåsettelsen...29 3.5.3 Alders- og kjønnsfordeling...30 3.5.4 Sinnstilstanden til brannstifteren...31 3.5.5 Bruk av rusmidler i forbindelse med ildspåsettelsen...31 3.5.6 Tidligere ildspåsettelser...32 3.5.7 Ble brannstifteren brannskadet?...33 3.5.8 Dominerende motiv for ildspåsettelsen...33 3.6 Politiets begrunnelse for at brannen er påsatt...35
3 3.6.1 Taktiske og branntekniske årsaker...35 3.6.2 Politiets konklusjonsgrad...35 3.6.3 Hva er det politiet baserer sin konklusjon på?...35 3.6.4 Fordelingen mellom henlagte og ikke henlagte brannsaker...36 3.6.5 Påtalemyndighetens grunn for henleggelse av brannsaker...36 4 KARAKTERISTISKE TREKK AVHENGIG AV NÆRINGSBYGGTYPE...38 4.1 Generelt...38 4.2 Skoler...38 4.3 Barneskoler...38 4.3.1 Brannstedet...38 4.3.2 Tidspunktet for brannen...39 4.3.3 Hvem er brannstifteren...39 4.3.4 Dominerende motiv for ildspåsettelsen...39 4.3.5 Påtalemyndighetenes avgjørelse av de påsatte brannene...39 4.4 Sykehus...40 4.5 Psykiatriske sykehus...40 4.5.1 Brannstedet...40 4.5.2 Tidspunktet for brannen...40 4.5.3 Brannskadene...40 4.5.4 Hvem er brannstifteren...41 4.5.5 Dominerende motiv for ildspåsettelsen...41 4.5.6 Påtalemyndighetenes avgjørelse av de påsatte brannene...41 4.6 Fengsler...41 4.6.1 Brannstedet...41 4.6.2 Tidspunktet for brannen...42 4.6.3 Brannskadene...42 4.6.4 Hvem er brannstifteren...42 4.6.5 Dominerende motiv for ildspåsettelsen...42 4.6.6 Påtalemyndighetenes avgjørelse av de påsatte brannene...42 4.7 Produksjonsbedrifter...43 4.7.1 Brannstedet...43 4.7.2 Tidspunktet for brannen...43 4.7.3 Brannskadene...43 4.7.4 Hvem er brannstifteren...43 4.7.5 Dominerende motiv for ildspåsettelsen...44 4.7.6 Påtalemyndighetenes avgjørelse av de påsatte brannene...44 4.8 Butikkhandel...44 4.8.1 Brannstedet...44 4.8.2 Tidspunktet for brannen...45 4.8.3 Brannskadene...45 4.8.4 Hvem er brannstifteren...45 4.8.5 Dominerende motiv for ildspåsettelsen...45 4.8.6 Påtalemyndighetenes avgjørelse av de påsatte brannene...45 4.9 Lager...46 4.9.1 Brannstedet...46 4.9.2 Tidspunktet for brannen...46 4.9.3 Brannskadene...46 4.9.4 Hvem er brannstifteren...46 4.9.5 Dominerende motiv for ildspåsettelsen...46 4.9.6 Påtalemyndighetenes avgjørelse av de påsatte brannene...47 4.10 Bygninger i forbindelse med jordbruk...47
4 4.10.1 Brannstedet...47 4.10.2 Tidspunktet for brannen...47 4.10.3 Brannskadene...47 4.10.4 Hvem er brannstifteren...47 4.10.5 Dominerende motiv for ildspåsettelsen...48 4.10.6 Påtalemyndighetenes avgjørelse av de påsatte brannene...48 4.11 Karakteristiske trekk ved andre typer næringsbygg...48 4.11.1 Generelt...48 4.11.2 Idrettsbygg...48 4.11.3 Restaurant/kafé...49 4.11.4 Barnehager...49 4.11.5 Religiøse organisasjoner og kirker...50 REFERANSER...51 VEDLEGG A: TABELLER TIL KAPITTEL 3...A1 VEDLEGG B: TABELLER TIL KAPITTEL 4...B1
5 EVALUERING AV PÅSATTE BRANNER I NÆRINGSBYGG I 1996 OG 1997 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER GENERELT: I påtaleinstruksen kapittel 7, 7-4 står følgende: Ved brann skal det foretas etterforskning av årsaken, selv om det ikke er grunn til mistanke om straffbare forhold. Alle branner skal altså etterforskes av politiet for å finne brannårsaken. Ifølge brannårsaksstatistikken fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) var henholdsvis 17,5 og 18,4 % av brannene i næringsbygg i 1996 og 1997 påsatt. Grunnlaget for DBEs brannårsaksstatistikk er data om brannårsak for branner i næringsbygg rapportert fra politi- og lensmannsetaten etter at brannårsaken er påvist. Datagrunnlaget for evalueringen av påsatte branner i næringsbygg i 1996 og 1997 har vært utlånte politidokumenter for de branner som politiet, ifølge DBEs statistikk, har kategorisert som påsatt. Dokumenter fra politiets åstedsundersøkelse, vitneavhør, brannrapport, rapport fra det lokale elektrisitetstilsyn og eventuelt andre sakkyndige uttalelser er gjennomgått. Evalueringen bygger på en gjennomgang av totalt 236 påsatte branner i næringsbygg for årene 1996 og 1997. Disse brannene utgjør ca 90 % av brannene i næringsbygg som politiet har kategorisert som påsatt for disse to årene. DEFINISJON AV PÅSATT BRANN: En påsatt brann defineres her som en brann som er forsettlig påsatt, det vil si en brann som er påsatt med vilje. Branner som skyldes uaktsomhet eller uhell, defineres ikke som en påsatt brann. Branner som ikke har hatt noe bestemt motiv, slik som branner forårsaket av barns lek med ild, branner anstiftet av personer i psykisk ubalanse, eller av personer som hadde svekket dømmekraft, blir derimot definert som påsatte branner. MÅLSETTINGEN FOR EVALUERINGEN: Målsettingen for denne evalueringen har vært å undersøke hva det er som karakteriserer branner i næringsbygg som har fått betegnelsen påsatt. Det skal etableres en slags profil, som på en kortfattet måte beskriver typiske kjennetegn ved påsatte branner i næringsbygg. DOMINERENDE MOTIV: De dominerende motivene for påsatte branner i næringsbygg fordeler seg slik som vist i figuren til høyre. Det fremgår her at manglende motiv er det klart mest dominerende motivet for påsatte branner i næringsbygg, med 100 av 236 påsatte branner (42 %). Deretter følger hærverk med 55 branner (23 %). Påsatte branner motivert ut fra vinning, hevn og selvmord, utgjorde henholdsvis elleve, åtte og fire branner i perioden. I så mange som 50 branner (21 %) var det ikke mulig å bestemme hva motivet var for ildspåsettelsen. 4 8 11 Motiver for påsatte branner i næringsbygg 50 Manglende motiv Hærverk 100 Vinning Hevn Selvmordsbrann Ukjent 55
6 Manglende motiv Branner som blir påsatt uten noe bestemt motiv, fordeler seg slik som vist i figuren til høyre. Branner som blir påsatt på grunn av at brannstifteren var i psykisk ubalanse 26 24 i gjerningsøyeblikket utgjorde klart majoriteten av brannene påsatt uten motiv. Psykisk ubalanse er den nest største enkeltårsak Svekket dømmekraft Psykisk ubalanse Barns lek med ild til ildspåsettelser i næringsbygg, etter hærverk. Dette er primært branner påsatt av pasienter på psykiatriske sykehus eller av innsatte i fengsler, som er i en eller annen form for psykisk krise i gjerningsøyeblikket. 39 Blant hundrede brannene påsatt uten motiv, var det også inkludert 11 branner som skyldtes uaktsomhet, men som politiet likevel hadde kategorisert som påsatt. Ifølge definisjonen på påsatt brann (se foran) skulle egentlig ikke disse vært inkludert i denne analysen. I 80 % av tilfellene hvor svekket dømmekraft var årsaken til at brannen ble påsatt, hadde brannstifteren brukt rusmidler, som regel alkohol. Branner med vinning som motiv hadde følgende fordeling (med den prosentvise andelen av det totale antall påsatte branner i parentes): a) Forsikringssvindel: 2 branner (1 %) b) For å skjule annen kriminalitet: 9 (4 %) c) Bygningsstripping (brenne ned huset i stedet for å rive det): 0 (0 %) Det var ifølge politiet bare to branner i næringsbygg i toårsperioden som ble påsatt med forsikringssvindel som motiv. Dette utgjør mindre en enn én prosent av de påsatte brannene i næringsbygg. De resterende ni vinningsmotiverte påsatte brannene ble primært gjennomført for å skjule annen kriminalitet, det vil si innbrudd i bygget. PERSONSKADER: Det var generelt små personskader i forbindelse med påsatte branner i næringsbygg. I 97 % av brannene var det ikke personskader. Det omkom bare én person i løpet av perioden, mens to personer fikk lettere forbrenningskader, og seks personer ble lettere røykskadet. MATERIELLE SKADER: Brannvesenets anslåtte skadebeløp Brannskadene ble generelt svært 16 3 begrenset i de fleste påsatte brannene i 20 næringsbygg. Dette fremgår av figuren kr 0? (ingen utrykning) til høyre, som viser brannvesenets anslåtte skadebeløp etter brannen. På 9 kr 0-10' kr 10'-100' kr 100'-250' grunnlag av rapport om politiets åstedsundersøkelse og tilhørende illustra- 19 109 kr 250'-500' Over kr 500' sjonsmappe kunne vi fastslå at det var Ukjent (ikke oppgitt) bare skader ved arnestedet i 63 % av brannene i næringsbygg, og i 90 % av disse brannene var skadene temmelig minimale. Det var skader i hele 60 arnestedsrommet i 27 % av brannene. På grunnlag av diagrammet over kan en grovt anslå at ca 20 % av brannene medførte store brannskader (dvs over kr 100 000). Halvparten av brannene hadde et skadebeløp under kr 10 000.
7 Minst var brannskadene i psykiatriske sykehus, hvor ingen av brannene førte til store skader, og 96 % hadde skader under kr 10 000. BRANNSTEDET: Figuren til høyre viser hvordan de påsatte brannene i næringsbygg fordelte seg på de fire største byene her i landet, på byer forøvrig, på tettsteder, på landet og på typiske ødemarksstrøk. Det fremgår av figuren at det var ingen branner i ødemarksstrøk, og svært få branner på landsbygda i forhold til antall branner i storbyer, byer og tettsteder. Det var flest branner i storbyer, etterfulgt av de øvrige byene. Det klart hyppigste arnestedsområdet for branner i næringsbygg var på utsiden av bygget. TYPE NÆRINGSBYGG: Figuren til høyre viser en fordeling av de påsatte brannene etter typen næringsbygg. En ser at de fleste påsatte brannene skjer i skoler (40 branner), etterfulgt av sykehus (35), butikkbygninger (31), produksjonsbedrifter (20), bygninger knyttet til jordbruket (14), lager (13) og fengsler (12). Antall/andelen branner (-/%) Antall branner (-) 87 62 36.9 % 74 31.4 % 64 27.1 % 11 4.7 % Storby By Tettsted Land Ødemark 35 13 31 40 10 Stedstype 20 11 6 5 Sykehus/omsorg Lager Butikk Skoler/undervisning Barnehage Produksjon Idrett Religiøse organisasj. Kiker Hotell/overnatting 3 14 7 10 4 0 12 15 Jordbruk Fritid Restaurant/kafe Gatekjøken Fengsel Annet Bygninger i forbindelse med næring Hvis en derimot ser på antallet branner pr tusen bygninger av hver bygningstype, får en et så høyt tall som 50,8 branner i fengsler, 8,7 branner på sykehus, 6,2 branner på restaurant/kafé, 3,0 branner på skoler og 2,4 branner i bygninger for butikkhandel. TIDSPUNKTET FOR BRANNENE: Figuren til høyre viser at litt mer enn hver fjerde påsatte brann skjedde mellom midnatt og kl. 4 om morgenen. Noen flere branner enn gjennomsnittet (39 branner, vist med tykk vannrett strek) skjedde også mellom klokka 16 og 24. Det fremgår av figuren til høyre at de fleste påsatte brannene i næringsbygg skjedde på lørdager og søndager. På de andre dagene var antallet under gjennomsnittet (34 branner, vist med tykk, vannrett strek). De fleste påsatte brannene i næringsbygg fant sted mellom lørdag kveld og søndag morgen. Antall/andelen branner (-/%) Antall/andelen branner (-/%) 45 42 Gjennomsnitt: 39 37 25 25 26 % 16 % 11 % 11 % 18 % 19 % 00.00-04.00 04.00-08.00 08.00-12.00 12.00-16.00 16.00-20.00 20.00-24.00 Tidsintervall (kl.) 50 46 Gjennomsnitt: 34 26 32 31 24 27 11 % 14 % 10 % 13 % 11 % 21 % 19 % Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Ukedag
8 Månedene fra og med februar til og med juni, samt september måned, var antallet påsatte branner i næringsbygg over gjennomsnittet. Mars var måneden med flest påsatte branner, mens juli var den måneden med færrest påsatte branner i næringsbygg. Det er også verdt å merke seg at desember måned, hvor det ellers er mange branner, var en måned hvor antallet påsatte branner lå under gjennomsnittet. HVEM ER BRANNSTIFTEREN? Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Den største gruppen brannstiftere, Måned bortsett fra den ukjente brannstifteren (40 % av brannene), var barn/ungdom som var ansvarlig for 22 % av brannene. Hvis man utelukker brannene med ukjent brannstifter, var ungdom ansvarlige for hver tredje brann i næringsbygg. Pasienter, fortrinnsvis på psykiatrisk sykehus, eieren av næringsbygget og innsatte forårsaket henholdsvis 13, 3 og 5 % av brannene. ALDER, KJØNN OG SINNSTILSTAND TIL BRANNSTIFTEREN: Figuren over til høyre viser at blant de påsatte brannene med kjent alder på brannstifteren, var de fleste i alderen mellom ti og tjue år (41 branner). Deretter følger etter tur brannstiftere i tjueårsalderen, tredveårsalderen og førtiårsalderen. Aldersgruppen 15-50 år var ansvarlige for klart de fleste påsatte brannene blant de med kjent alder på 21 20 brannstifteren. Det var imidlertid, som det 5 0 fremgår av figuren til høyre, mange branner der alderen til brannstifteren var ukjent. Av figuren nedenfor til høyre fremgår det at det var nesten tre ganger så mange menn som kvinner eller barn. Kvinner og barn var ansvarlige for nøyaktig like mange påsatte branner i næringsbygg i løpet av toårsperioden 96/ 97. Brannstifteren hadde normal sinnstilstand i hver tredje brann, mens vedkommende var i psykisk ubalanse i hver femte brann. Han var ruspåvirket i 13 % av brannene, som regel på grunn av alkohol. I nesten halvparten av brannene (44 %) var sinnstilstanden imidlertid ukjent. 28 % av de mannlige og 33 % av de kvinnelige brannstifterne var beruset. Ingen av brannstifterne under 15 år var påvirket av rusmidler. Antall/andelen branner (-) 15 Antall branner (-) Antall/andelen branner (-) 21 28 21 25 23 13 17 21 Gjennomsnitt: 20 18 18 16 6 % 9 % 12 % 9 % 11 % 10 % 6 % 7 % 9 % 7 % 8 % 8 % 81 34 % 31 22 19 4 3 111 0 4 5-9 10-14 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 Over 60 Ukjent Alderen på brannstifteren 28 28 12 % 12 % Menn Kvinner Barn under 15 år 101 42 % Ukjent
9 TIDLIGERE ILDSPÅSETTELSER/PYROMANI: 17 % av brannstifterne hadde tidligere gjennomført ildspåsettelse. Det var imidlertid sjelden snakk om pyromani, men mer om hvordan visse personer, som regel psykiatriske pasienter, reagerte når de var i psykisk ubalanse. PÅTALEMYNDIGHETENES AVGJØRELSE AV SAKENE: Påtalemyndighetene avgjorde de 236 gjennomgåtte brannsakene på følgende måte: - Henlagt på grunn av manglende opplysninger om gjerningsmannen: 102 saker (43 %) - Henlagt på grunn av at mistenkte var under 15 år: 16 ( 7 %) - Henlagt på grunn av gjerningsmannens strafferettslige tilregnelighet i gjerningsøyeblikket: 24 (10 %) - Henlagt på grunn av bevisets stilling: 19 ( 8 %) - Henlagt på grunn av mangel på bevis: 11 ( 5 %) - Andre årsaker til henleggelse: 17 ( 7 %) - Avgjort utenfor straffesak (f.eks. i forliksråd): 4 ( 2 %) - Påtaleunnlatelse: 9 ( 4 %) - Domfellelse: 33 ( 14 %) - Ukjent: 1 ( 0 %) Sum brannsaker: 236 (100 %) 82 % av sakene ble altså henlagt av politiet, mens 18 % medførte enten dom eller påtaleunnlatelse for brannstifteren. BRANNVESENETS ANSLÅTTE SKADEBELØP VED PÅSATTE BRANNER I NÆRINGS- BYGG: Av tabellen nedenfor fremgår det at skadene ved påsatte branner ofte er store i jordbruket og som regel små i psykiatriske sykehus. Brannvesenets anslåtte skadebeløp Type næringsbygg Mindre enn kr 10 000 Større enn kr 250 000 Barneskole: 54 8 Psykiatriske sykehus: 96 0 Butikkhandel: 39 23 Produksjonsbedrifter: 23 20 Jordbruket: 29 36 Lager: 23 23 Gjennomsnitt for næringsbygg: 49 16 BRANNSTIFTERPROFILER: I evalueringen av påsatte boligbranner ble det etablert brannstifterprofiler avhengig av motivet for ildspåsettelsen. Profilen for de ulike typer brannstiftere ser imidlertid ut til å være mer avhengig av typen næringsbygg som blir påtent, enn hva motivet for ildspåsettelsen var. De karakteristiske trekkene for de påsatte brannene varierer avhengig av om det er en skole, psykiatrisk sykehus eller butikk i forbindelse med varehandel som ble påtent. Vi har derfor sett på de seks typene næringsbygg med de fleste påsatte brannene. Tabellen på neste side viser typiske trekk ved ildspåsettelser i disse seks typene næringsbygg.
10 Karakteristisk trekk/type næringsbygg: Brannstifterprofiler for forskjellige typer næringsbygg: Barneskole Psykiatrisk sykehus Butikkhandel Produksjonsbedrifter Jordbruk Lager Antall branner: 26 22 31 20 14 13 kl. 16.00- kl. 00.00- kl. 00.00-16.00-20.00 kl. 20.00 - Relativt jevnt 24.00 (62 %), 04.00 (40 %), 04.00 (45 %) (43 %), 04.00 (46 %) fordelt over Tidspunkt for søndag/ søndag søndag tirsdag lørdag (33 %), døgnet, brannen: lørdag (35 %/ (23 %), (30 %), (43 %), jevnt fordelt lørdag (31 %) 23 %), sept./ jevnt fordelt jevnt fordelt mars/mai over året. juni (23 %) okt. (23/19 %) over året. over året. (29/29 %) Brannsted: Arnested: Typiske branntekniske spor: Skadebeløp 1 : - under kr 10 : - over kr 250 : Hvem er brannstifteren? Alder og kjønn på brannstifteren: Sinnstilstand: Rusmidler? Tidligere ildspåsettelser? Motiv: Storby (46 %) Utvendig (54 %) Brent papir, anlagt bål (papir, søppel) Små 54 % 8 % Barn/ungdom generelt (33 %), elever (20 %) og ukjent (40 %) Gutter under 15 år (35 %), ukjent (50%) Normal (38 %), ukjent (50 %) Nei (42 %) ja (8 %) Ja (12 %) Nei (38 %) Hærverk (54 %), barns lek med ild (27 %) Storby (27 %) Byer (50 %) Pasientrom (68 %) Brent sengetøy (50 %), gardin (14 %) Svært små 96 % 0 % Pasient (95 %) Kvinne (55 %) Mann (32 %) Psykisk ubalanse (91 %) Jevnt fordelt på storby, by, tettbygd strøk Utvendig (30 %), butikklokale (13 %) Stor ansamling av brennbart materiale Middels 39 % 23 % Ukjent (65 %) Kjent person (23 %) (Eier/ansatt: 0 %) Som regel ukjent (58 %) Nei (100 %) Ja (45 %) Nei (36 %) Manglende motiv (psykisk ubalanse: 86 %) Ja (16 %) Nei (19 %) Hærverk (40 %) oppmerksomhetsmotivet (20 %) Byer unntatt storby (40 %), tettsted (35 %) Utvendig (45 %) Brennbar væske middels/store 23 % 20 % Barn/ungdom (35 %) ukjent (30 %) ansatt (20 %) 15-50 år (50 %), mann (40 %) Normal (40 %) ukjent (35 %) Nei (50 %) ja (15 %) Ja (25 %) Nei (45 %) Manglende motiv (55 %) (barns lek med ild, svekket dømmekraft) Land/ tettsted (36/36 %) Høylåve Ingen store 29 % 36 % Eier/barn og ungdom/ ukjent (29/29/ 29 %) 15-40 år (43 %) Mann (40 %), kvinne (20 %) Nei (50 %) ja (14 %) Ja (14 %) Nei (50 %) Manglende motiv (64 %) (barns lek med ild, svekket dømmekraft) Storby (46 %) Inne på lageret (77 %) Ingen middels/store 23 % 23 % Ukjent (54 %), ungdom (31 %) Ukjent (46 %), 15-40 år (31 %) Ukjent (46 %), svekket dømmekraft (23 %) Nei (15 %) ja (31 %) Ja (15 %) Nei (23 %) Manglende motiv (svekket dømmekraft /ukjent 46/46 %) Saken henlagt? Ja (96 %) Ja (91 %) Ja (77 %) Ja (60 %) Ja (79 %) Ja (92 %) Manglende opplysn. om Tvil om gjerningsmann Manglende opplysninger Manglende opplysninger Manglende opplysninger Manglende opplysninger gjerningsm. strafferettslig om gjerningsmannemanneningsningsmannen om gjernings- om gjer- om gjer- Henlagt på (61 %), barn tilregnelig i grunn av: under 15 år gjerningsøyeblikket (61 %) (30 %) mannen (69 %) (27 %) Dømt: 0 % (64 %) Dømt: 9 % Dømt: 13 % Dømt: 20 % (29 %) Dømt: 14 % Dømt: 0 % 1 Brannvesenets anslåtte skadebeløp (i tusen kroner) etter brannen. Dette står i brannrapport som brannvesenet sender til DBE etter brannen.
11 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Alle branner skal ifølge påtaleinstruksen kapittel 7, 7-4 etterforskes av politiet for å finne brannårsaken. Her står blant annet følgende: Ved brann skal det foretas etterforskning av årsaken, selv om det ikke er grunn til mistanke om straffbare forhold. I første rekke skal etterforskningen gjennomføres av det lokale politikammer eller lensmannskontor, eventuelt med assistanse fra KRIPOS. Andre brannårsaker enn ildspåsettelse blir også fastlagt så langt det lar seg gjøre. Andre brannårsaker kan være: bar ild (røyking, levende lys, aske fra ildsteder og askebeger, fyrstikker, fyrverkeri), elektrisk årsak, feil bruk av elektrisk utstyr, eksplosjon, selvtenning, lynnedslag og annet (friksjon, varmestråling og varmeledning, utstyr for flytende og gassformig brensel etc.). Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) fører offisielle statistikker basert på løpende innrapportering fra alle kommunale brannvesen, samtlige politikamre og lensmannskontorer. Det er i første rekke rapporter fra politiet og brannvesenet (brannrapport) som danner grunnlaget for DBEs brannstatistikk for bolig- og bygningsbranner. Ifølge brannstatistikk fra DBE /1/ var 13,9 og 14,4 % av alle branner i Norge påsatt i 1996 og 1997. Når det gjelder branner i næringsbygg var 17,5 og 18,4 % av brannene ifølge politiet påsatt i disse to årene. Det var henholdsvis 126 og 139 påsatte branner i næringsbygg i Norge i 1996 og 1997, altså totalt 265 branner som ble meldt inn til DBE av politiet og brannvesenet. 1.2 Målsetting for evalueringen Målsettingen for denne evalueringen av branner i næringsbygg i 1996 og i 1997 har vært å gjennomføre analysen på samme måte som evalueringen av påsatte boligbranner for samme periode /3/. Det vil si å undersøke hva det er som karakteriserer branner som har fått betegnelsen påsatt. Man skal prøve å etablere en slags profil, som på en kortfattet måte beskriver typiske trekk eller kjennetegn ved påsatte branner i næringsbygg. Slike kjennetegn kan for eksempel være typisk tidspunkt for de påsatte brannene (typisk tidspunkt på døgnet, ukedag og måned), type næringsbygg og stedstype, bygningsmessig skadeomfang, personskader, opplysninger vedrørende oppdagelsen av brannen osv. En viktig del av målsettingen har også vært å kartlegge hvilke fremtredende motiv som ligger bak påsatte branner i næringsbygg i 1996 og 1997. Videre prøver vi å karakterisere typiske brannstiftere etter alder, kjønn, sinnstilstand ved ildspåsettelsen, samt kartlegge i hvilken grad rusmidler er involvert i påsatte branner i næringsbygg. Selve datagrunnlaget for denne evalueringen har vært politiets rapporter, det vil si politiets åstedsundersøkelse, vitneavhør og diverse andre politirapporter, samt brannrapport og rapport fra det lokale elektrisitetstilsyn. I denne forbindelse vil det også være interessant å finne ut hvilke kriterier som politiet legger til grunn når de kategoriserer en brann som påsatt.
12 1.3 Definisjon av begrepet påsatt brann Norges branntekniske laboratorium as (NBL) har i denne undersøkelsen lagt til grunn samme definisjon på begrepet påsatt brann som en arbeidsgruppe oppnevnt av Justisdepartementet i juni 1994 benyttet i sin rapport /2/. Arbeidsgruppen definerer påsatt brann som alle branner som er anstiftet med vilje. De branner som skyldes ulik form for uaktsomhet faller således utenfor. Imidlertid har arbeidsgruppen valgt å inkludere branner som skyldes barns lek med fyrstikker, lightere og lignende, selv om denne type brannårsak ikke omfattes av definisjonen. Selv om arbeidsgruppen ikke definerer uaktsomhet som en påsatt brann, har politiet en tendens til å definere også slike branner som påsatt. I denne analysen er det gjennomgått 11 branner som politiet har gitt betegnelsen påsatt, men hvor det fremgikk at årsaken var uaktsomhet eller uhell. Disse er her likevel tatt med, og de faller inn under gruppen manglende motiv. 1.4 Dominerende motiv for ildspåsettelse Ifølge arbeidsgruppen nevnt over, kan motivene for påsatte branner deles inn i følgende to hovedgrupper, med tilhørende undergrupper /2/: I. Brannstiftelse som ikke er forbundet med personlighetsavvikende tilstand, men som er målrettet og har et rasjonelt forståelig motiv: Vinningsmotiv (for eksempel forsikringssvindel) Hærverk/vandalisme (samt trang til spenning/dramatikk) Hevn/revansjelyst Oppmerksomhetsbehov/heltesyndromet Politisk/ideologisk motivert Selvmordsbrann II. Brannstiftelse forbundet med personlighetsavvikende tilstand: Psykiske forstyrrelser/psykotiske tilstander Svekket dømmekraft (rusmidler, psykisk utviklingshemming). Personlighetsforstyrrelser (psykososial krise/akutt stresstilstand/krisepreget situasjon) Pyromani Noen mennesker tenner på bygninger for å ta sitt eget liv. I enkelte tilfeller kan dette være en målrettet, mer eller mindre nøye planlagt handling. Denne handlingen kan imidlertid også være en spontan handling, som ofte er utløst av en person i psykisk ubalanse, eller at vedkommende er påvirket av rusmidler.
13 2 ETABLERING AV BRANNSTIFTERPROFILEN 2.1 Hovedgrupper av kjennetegn for påsatte branner i næringsbygg 2.1.1 Generelt Politidokumentene fra branner som har fått betegnelsene påsatt i 1996 og 1997 er gjennomgått og nødvendig informasjon for å beskrive disse brannene er innhentet. Denne informasjonen kan deles inn i følgende syv hovedgrupper av opplysninger /4/: 1. Bygningen og bygningens beliggenhet 2. Oppdagelse og melding av brannen 3. Brannskader 4. Brannen 5. Brannstifteren 6. Politiets begrunnelse for å kategorisere brannen som påsatt 7. Brannvesenets rapportering 2.1.2 Bygningen Denne hovedgruppen, som beskriver selve brannbygningen og brannstedet, kan deles inn i følgende typer informasjon: Stedstype (storby, mindre by, tettsted, land, ødemark) Type næringsbygg (bygg i forbindelse med helse og omsorg, undervisning, butikkhandel, produksjon, jord- og hagebruk, husdyrhold, politi, retts- og fengselsvesen, kafeer, gatekjøkken o.l., idrett, lager, barnehager, fritidsvirksomhet, bygg- og anleggsvirksomhet, religiøse organisasjoner og kirker, samt hoteller, pensjonater etc.) Næringsbygg som er i bruk/ikke i bruk. 2.1.3 Oppdagelse og melding av brannen Denne hovedgruppen omfatter både data vedrørende oppdagelse og melding av brannen, samt branntilstanden ved oppdagelse. Gruppen kan deles inn i følgende kategorier av informasjon: Hvem oppdaget brannen (folk i bygningen, naboer, forbipasserende, brannstifter)? Hvem meldte brannen (folk i bygningen, naboer, forbipasserende, brannstifter)? Meldt ved hjelp av telefon, ved å varsle andre, eller ved bruk av brannvarsler. Årsaken til oppdagelsen av brannen (lyd, lukt, visuelt, røykvarsler). Branntilstanden ved oppdagelse og ved brannvesenets ankomst (røykutvikling, brann i del av objekt, overtent, brann slokket). 2.1.4 Brannskadene Denne hovedgruppen, som omfatter både personskader og materielle skader som følge av brannen, kan deles inn i følgende typer informasjon eller karakteristiske trekk:
14 Antall skadete personer Antall omkommet Forbrenningsskader og/eller røykskader, samt andre skader (beinbrudd, sjokkskader etc.) Skadeomfanget på bygget inndeles i følgende grader: Skade ved arnestedet Skader i hele arnestedsrommet Hele boenheten er skadet Alternativ inndeling av skadeomfang: Ubetydelige materielle skader Store materielle skader Noe mellom ubetydelige og store materielle skader. 2.1.5 Brannen Denne hovedgruppen beskriver karakteristiske trekk ved selve brannen og politiets funn av branntekniske spor. Denne gruppen kan deles inn i følgende typer informasjon: Ukedag og måned for brannen. Tidspunkt på døgnet (klokkeslett). Antall påviste arnesteder og plassering av arnestedet(-ene). Visuelle spor etter ildspåsettelsen (for eksempel visuelle spor etter bruk av brennbar væske, bruk av lunte, anlagt bål, stor ansamling av brennbart materiale, brannvifte, innbrenning, brannstiftelse ved hjelp av lunte for å spre brannen til andre steder i bygningen, store brannskader i forhold til antatt mengde brennbart materiale i arnestedsrommet, anlagt bål). Påvisning av anvendelse av hjelpemidler i forbindelse med ildspåsettelsen (brennbar væske, stearinlys, sigaretter, papir, fyrstikker/lighter, forkludring av det elektriske ledningssystemet/andre elektriske apparater og opplegg, brannbombe, andre hjelpemidler). Type brennbar væske, hvis slik væske ble benyttet ved ildspåsettelsen. 2.1.6 Brannstifteren Denne hovedgruppen beskriver brannstifteren. Den kan deles inn i følgende typer informasjon eller karakteristiske trekk: Hvem er brannstifteren Alder Aldersgruppe (yngre enn 15 år, mellom 15 og 50 år, eldre enn 50 år) Kjønn (mann, kvinne, barn under 15 år) Sinnstilstand (normal, psykisk ubalanse, svekket dømmekraft (rusmidler, psykisk utviklingshemming, aldersdemens)) Antall tidligere brannstiftelser Ble brannstifteren brannskadet som følge av brannen? Motiv for brannstiftelsen: - Vinningsmotiv (forsikringssvindel, skjule bevis i forbindelse med annen kriminalitet (tyveri/innbrudd), bygningsstripping (nedbrenning av hus for å lette rivningsarbeidet) - Hærverk/vandalisme - Hevn/revansjelyst/sjalusi - Selvmord - Oppmerksomhetsmotivet/heltesyndromet
15 - Politisk/ideologisk - Manglende rasjonelt motiv (barns lek med ild, psykisk ubalanse, svekket dømmekraft) - Pyromani 2.1.7 Politiets begrunnelse for å konkludere med at brannen er påsatt Det er også interessant å fastlegge hvilke kriterier politiet legger til grunn når de kategoriserer en brann som påsatt, og med hvilken sikkerhet de fastslår at brannen er påsatt. Politiet baserer vanligvis sine konklusjoner på følgende typer informasjon og konklusjonsgrader: Taktiske årsaker (tilståelse, vitneuttalelser, økonomi/stor gjeld, nytegning av forsikring, for å skjule annen forbrytelse, indisier osv.) Branntekniske årsaker (flere arnesteder, bruk av hjelpemidler i forbindelse med ildspåsettelsen, visuelle spor osv). Hvilke av følgende seks konklusjonsgrader til politiet har den aktuelle brannsaken fått: 1) Brannen er påsatt, 2) er etter all sannsynlighet påsatt, 3) er sannsynligvis påsatt, 4) kan være påsatt., 5) er ikke påsatt, 6) kan ikke trekke noen entydig konklusjon. Dette er konklusjonsgrader som en arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet i mai 1997 foreslår at politiet skal benytte /7/. Er konklusjonen til politiet basert på: 1) tilståelse, 2) kjemiske funn, 3) visuelle spor/funn, 4) utelukkelse av andre mulige brannårsaker, 5) taktisk bevismateriale. Påtalemyndighetens avgjørelsesårsak, det vil si henleggelse- eller domfellelseskode. 2.1.8 Brannvesenets rapportering Opplysninger fra brannrapport (DBE) som for eksempel: brann meldt kl., uttrykning kl., fremme kl., brann slokket kl., tilbake kl., antall km til brannstedet, anslått skadebeløp og branntilstanden ved brannvesenets ankomst, samt vær og vindforhold under brannen. 2.2 Antakelser og forutsetninger som blir lagt til grunn i evalueringen Det er gjennomgått i alt 236 branner i næringsbygg som politiet har kategorisert som påsatt. Det er i utgangspunktet antatt at alle disse brannsakene er påsatt. NBL kan ikke på grunnlag av politidokumentene, overprøve politiets konklusjoner i en brannsak hvor NBL ikke har gjennomført en brannteknisk åstedsundersøkelse. Politiets konklusjoner i brannsakene er altså lagt til grunn for de opplysninger som vi har registrert. Hvis den mistenkte i saken ble siktet for forsikringsbedrageri, antar vi at motivet for ildspåsettelsen var forsikringsbedrageri. Dette gjelder selv om vedkommende ikke ble dømt for ildspåsettelse. Bare et fåtall branner ender nemlig med domfellelse av brannstifteren. Når det gjelder motivet for ildspåsettelsen, er det imidlertid svært sjeldent at det står nevnt spesifikt i politidokumentene. Her må vi etter skjønn selv definere hva som er motivet i hvert enkelt tilfelle. Hvis det for eksempel oppstår brann i søppelbeholder i forbindelse med bygget, og saken er blitt henlagt på grunn av mangel på opplysninger om gjerningsmannen, defineres motivet som hærverk/vandalisme, når det ikke er andre, mer sannsynlige motiv.
16 I påsatte branner hvor brannstifteren har vært i psykisk ubalanse i gjerningsøyeblikket, og ikke noe annet motiv fremgår av saksdokumentene, antar vi at brannen er påsatt uten noe bestemt motiv, det vil si som en følge av sinnstilstanden psykisk ubalanse. NBL har ikke vært i stand til å avgjøre på grunnlag av politidokumentene, om siktede har vært psykotisk, psykisk forstyrret eller hatt personlighetsforstyrrelser. Vi har valgt å samle disse tilstandene inn under betegnelsen psykisk ubalanse. I mange saker har ildspåsetteren, som det også fremgår av politidokumentene, også vært klart psykotisk (schizofren, paranoid etc.). I evaluering av påsatte boligbranner fant vi ingen tilfeller hvor motivet var pyromani. Pyromani blir her definert som en tvangspreget tendens til å tenne på, og hvor ildspåsettelsen utløser opphisselse (evt erotisk) eller spenningsutløsning hos den som tenner på, og oftest gir en følelse av tilfredsstillelse etterpå. /7/ I evalueringen av branner i næringsbygg var det noen saker hvor blant annet den siktede tidligere var dømt for pyromani. I de aktuelle sakene var det også snakk om ildspåsettelse ved pyromani. Det fremgikk også at disse personene var i tydelig psykisk ubalanse ved ildspåsettelsen. Det dominerende motivet for disse påsatte brannene ble imidlertid satt til pyromani, selv om disse brannen også kunne ha blitt kategorisert under manglende motiv, med psykisk ubalanse som undergruppe. Begrepet svekket dømmekraft er i denne evalueringen brukt om brannstiftere som i gjerningsøyeblikket i første rekke har hatt svekket dømmekraft på grunn av bruk av rusmidler (primært alkohol), men også på grunn av alderdom (aldersdemens) eller sykdom generelt, samt om psykisk evneveike personer. I de sistnevnte tilfellet har personen virket noe forvirret, tilbakestående, noe psykisk evneveik eller ustabil psykisk sett. I en del saker har det fremgått tydelig at de aktuelle personer har brukt relativt store mengder alkohol. Hvis det ikke har vært andre åpenbare motiv for ildspåsettelsen, har vi i valgt å anta at brannen har sin årsak i svekket dømmekraft på grunn av rusmidler. 2.3 Datagrunnlaget for branner i næringsbygg i 96 og 97 Datagrunnlaget for denne analysen av påsatte branner i næringsbygg inneholder kun branner hvor både politi og brannvesen har rapportert til DBE. De branner hvor brannvesenet ikke har rykket ut, men bare politiet, er ikke tatt med i denne analysen av branner i næringsbygg. Det er tilsammen gjennomgått 236 branner i næringsbygg som politiet har kategorisert som påsatt i henhold til opplysinger fra DBEs brannårsaksstatistikk 11 av brannene kan imidlertid ikke karakteriseres som påsatt, i det brannen skyldtes uaktsomhet eller uhell. De 236 brannene som er gjennomgått og analysert i dette prosjektet, utgjør tilsammen ca 90 % av de totalt 265 brannene i næringsbygg som politiet har kategorisert som påsatt i 1996 og 1997. Dette er akkurat samme prosentandel som de 371 gjennomgåtte og analyserte påsatte boligbrannene utgjorde i en tidligere analyse av påsatte branner utført av NBL /3/.
17 3 RESULTATER 3.1 Fordeling av branner etter brannsted og type næringsbygg 3.1.1 Brannsted Fordeling på storby, by, tettsted, land og ødemark Med brannsted mener vi her beliggenheten til brannstedet, det vil si om brannstedet ligger i en storby, by, tettsted, på landsbygda eller i ødemark. Begrepet storby begrenser seg i denne rapporten til byene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Det er knyttet en stor usikkerhet til definisjonen av spesielt de tre siste kategoriene. Dette fordi det ikke finnes en klar, entydig, offisiell definisjon eller oversikt over hvilke steder som faller inn under begrepene tettsted, landsbygd og ødemark. Figur 3.1 og tabell A.1 i vedlegg A viser antall branner og den prosentvise fordelingen av branner samlet for 1996 og 1997, avhengig av brannstedets beliggenhet. Det fremgår av figuren at de fleste påsatte brannene i næringsbygg (37 %) finner sted i en storby. 31 og 27 % av brannene i finner sted i henholdsvis byer og tettsteder. Bare knapt 5 % av brannene finner sted på landsbygda. Ingen branner i næringsbygg ble påsatt i ødemark. Det siste er naturlig fordi det svært sjeldent blir etablert næringsvirksomhet i typisk ødemarksstrøk. 87 Antall/andelen branner (-/%) 74 64 11 36,9 % 31,4 % 27,1 % 4,7 % 0 Storby By Tettsted Land Ødemark Stedstype Figur 3.1: Grafisk fordeling av påsatte branner i næringsbygg i 1996 og 1997 samlet etter stedstype (jf tabell A.1). De 87 brannene i de fire storbyene her i landet, som er gjennomgått i denne analysen, fordelte seg på følgende måte:
18 Tabell 3.1: Antall påsatte branner i næringsbygg i de fire storbyene her i landet, samt antall branner pr 100 000 innbyggere i hver by. Innbyggertallene gjelder pr 01.01.2001 (avrundet nedover), bortsett fra Oslo, som gjelder for 01.01.97. Storby Antall branner Innbyggertall /6/ Antall branner pr 100 000 innbyggere Oslo: 59 495 000 11,9 Bergen: 25 230 000 10,9 Trondheim: 12 145 000 8,3 Stavanger: 9 105 000 8,6 Sum: 87 Gjennomsnitt for landet 2 : 6,0 Det fremgår av tabellen at Oslo og Bergen skjedde det nesten dobbelt så mange påsatte branner i næringsbygg som gjennomsnittlig for landet. For byene Trondheim og Stavanger skjedde det ca 40 % flere branner enn gjennomsnittet for landet. I Kristiansand ble det, som vi skal komme tilbake til i dette avsnittet, påsatt så mange som nesten 23 branner pr 100 000 inbygger. Dette skulle tydelig indikere at påsatte branner i næringsbygg primært er et problem i de større byene her i landet. Fordeling på fylke Figur 3.2 viser fylkesvis fordeling av de påsatte brannene. Det må her bemerkes at datagrunnlaget i figuren er alle brannene som var inkludert i oversikten NBL har fått oversendt fra DBE. Tallene er altså ikke begrenset til bare de brannene som NBL har mottatt og gjennomgått politidokumentene for. Figuren inkluderer også de 27 brannene som ikke ble gjennomgått og analysert av NBL. Figur 3.3 viser tilsvarende antall branner pr hundrede tusen innbyggere i hvert fylke. 59 Antall branner (-) 17 25 3 2 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Fylke 13 4 6 5 Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder 24 25 29 Figur 3.2: Fordelingen av de påsatte brannen i næringsbygg med hensyn på fylkene i Norge. I figuren er alle påsatte branner inkludert. Det vil si alle branner som er innrapportert av politiet til DBE i 96 og 97. 1 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 11 14 4 10 9 Sør-Trønderlag Nord-Trønderlag Nordland Troms Finmark 3 2 Basert på innbyggertallet i Norge pr 01.01.97 /6/.
19 Antall branner pr 100 000 innbygger 7.0 5.6 11.9 1.6 1.1 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland 5.6 Gjennomsnitt: 6,0 5.0 3.7 1.9 Buskerud Vestfold Fylke 15.8 6.9 6.8 0.9 Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane 4.6 5.4 3.1 4.2 Møre og Romsdal Sør-Trønderlag Nord-Trønderlag Nordland 6.0 4.0 Troms Finmark Figur 3.3: Fordelingen av antall påsatte branner i næringsbygg i 96/ 97 pr hundrede tusen innbygger i hvert fylke (antall branner er i henhold til statistikk fra DBE /1/). En ser av figuren at Vest-Agder fylke overgår selv Oslo i antall påsatte branner pr 100 000 innbyggere, med nesten 16 branner pr 100 000 innbyggere. Dette høye antallet branner i forhold til innbyggertallet i Vest-Agder, skyldes for en stor del at det var så mange som 16 påsatte branner i Kristiansand by i løpet av toårsperioden. Pr 01.01.01 var det 73 087 innbyggere i Kristiansand. Hvis man antar at det var ca 70 000 innbyggere i snitt i Kristiansand i perioden 96/ 97 /6/, var det så mange som 22,9 branner pr 100.000 innbygger Kristiansand i løpet av toårsperioden. Dette er nesten fire ganger så mange branner som gjennomsnittet for landet. De påsatte brannene i Kristiansand fordelte seg på følgende måte avhengig av typen næringsbygg: Psykiatrisk sykehus: 5 branner Vanlig sykehus: 2 Institusjon for psykisk utviklingshemmede: 1 Grunnskole: 5 Produksjonsbedrift: 2 Butikkhandel: 1. Sum: 16 branner Vi ser at det var svært mange branner på sykehus generelt og i grunnskolen. Det mest påtagelige ved brannene ved sykehusene i Kristiansand var at det var nesten utelukkende kvinner av utenlandsk opprinnelse (vietnamesisk), som var i psykisk ubalanse. Disse anstiftet brann som regel ved å tenne på sengetøy eller gardinen på rommet sitt.
20 3.1.2 Type næringsbygg Inn under fordelingen av bygningsbranner etter typen næring har vi også valgt å ta med fordelingen mellom påsatte branner i næringsbygg som ikke er i bruk, i forhold til næringsbygg som er i bruk. Tabell A.3 viser at ca 5,5 % av de påsatte brannene i næringsbygg ble påsatt i næringsbygg som ikke var i bruk, mens nesten 94,5 % av bygningene var i bruk ved ildspåsettelsen. Figur 3.4 og tabell 3.2 viser en grovfordelingene av de påsatte brannene etter type næringsbygg. I figuren har en slått sammen bygninger innenfor flere type næringsvirksomhet av beslektet karakter. For eksempel psykiatrisk, somatisk sykehus, pleie og omsorg, er slått sammen til Sykehus/omsorg i figur 3.4. Begrepet skole/undervisning omfatter barneskole, ungdomsskole, videregående skole og folkehøyskole, mens fengsel omfatter både vanlig fengselsanstalter og politiarrest. Av figuren ser en at de klart fleste påsatte boligbrannene skjedde i bygninger i forbindelse med skole/undervisning, med 40 branner (17 %). Deretter følger sykehus/omsorg, med 35 branner (15 %), varehandel med 31 branner (13 %) og i produksjonsbedrifter (9 %). Tabell A.3 viser en mer detaljert over de påsatte brannene i næringsbygg fordelt på forskjellig næringsvirksomhet. Antall branner (-) 35 13 31 40 10 20 Sykehus/omsorg Lager Butikk Skoler/undervisning Barnehage Produksjon Idrett 11 6 5 Religiøse organisasj. Kiker Hotell/overnatting 3 14 Jordbruk Fritid 7 10 4 12 15 Restaurant/kafe Gatekjøken Fengsel Annet Bygninger i forbindelse med næring Figur 3.4: Fordelingen av påsatte branner i næringsbygg for årene 1996 og 1997 etter type næringsbygg. Tabell A.2 viseren en mer detaljert fordeling av brannene i næringsbygg etter typen næringsbygg. Tabell 3.2 viser antallet branner pr tusen næringsbygg av hver type. Det fremgår her at verdiene varierer fra 0,04 for jordbruk, til over 50 for fengselsbygg. En feilkilde kan være antallet bygninger av hver type næringsbygg, fordi typene næringsbygg som DBE benytter i sin brannstatistikk ikke alltid samsvarer med definisjonen som Statistisk sentralbyrå (SSB) benytter i sin statistikk over bygningsmassen i Norge. For eksempel når det gjelder begrepet lager i tabell 3.2, så omfatter det både lagerbygg og garasjebygg. Ettersom det finnes en del garasjebygg her i landet (eksklusive private garasjer i forbindelse med boliger), ville antall branner pr hundrede tusen innbyggere blitt noe høyere, dersom garasjebyggene hadde vært utelatt.
21 Det samme gjelder for skoler, hvor tallene som SSB oppgir i tabell 3.2 omfatter bygninger for undervisning og forskning, inklusive museum og bibliotek. Sykehus omfatter sykehus, gamlehjem, hjem for psykisk utviklingshemmede og lignende. Barnehager omfatter også barnehjem og feriekoloni. Videre omfatter kirker også krematorium og gravkapell. Bygninger i jordbruket omfatter foruten fôrlager, også hus for storfe, gris, høns, kylling, kalkun, sau, geit og pelsdyr, lagerrom (potet, grønnsak), redskapshus og garasje, veksthus, og andre landbruksbygg. Tabell 3.2: En oversikt over antall branner i forskjellige typer næringsbygg, antall næringsbygg og antall branner pr tusen næringsbygg, avhengig av typen næringsbygg. Type næringsbygg Antall bygninger pr pr 1000 Antall branner Antall branner Andelen av i '96 og '97 alle brannene 01.01.97 /6/ bygninger Sykehus/omsorg: 35 14,8 4042 8,7 Lager: 13 5,5 43275 0,3 Butikk: 31 13,1 13183 2,4 Barnehager: 10 4,2 4732 2,1 Skoler/undervisning: 40 16,9 13508 3,0 Produksjon: 20 8,5 39770 0,5 Idrett: 11 4,7 4191 2,6 Religiøse organisasjoner: 6 2,5 - - Kirker: 5 2,1 3033 1,6 Hotell/overnatting: 3 1,3 1159 2,6 Jordbruk: 14 5,9 358434 0,04 Fritid: 7 3,0 - - Restaurant/kafé: 10 4,2 1610 6,2 Gatekjøkken: 4 1,7 1830 2,2 Fengselsbygg: 12 5,1 236 50,8 Sum: 236 100,0 Gjennomsnitt: 6,4 Selv om antallet branner pr tusen bygninger kan være en del for lave, spesielt for lager- og skolebygninger, samt til dels også for bygninger i forbindelse med jordbruk, gir tallene likevel en relativ god indikasjon på hvor det hyppigst fant sted branner i næringsbygg i Norge i 96 og 97. Gjennomsnittstallet pr tusen bygninger ligger på ca 6,4 branner. Hvis vi imidlertid ser bort i fra fengselsbygg, hvor det fant sted ekstremt mange branner pr tusen bygninger, blir gjennomsnittet 2,7. Det fremgår av tabell 3.2 at bortsett fra fengsler, skjedde det også relativt mange branner på sykehus og i restauranter/kaféer. At det skjer relativt mange branner i slike bygninger, kan forklares primært med at personbelastningen for disse byggene er høy. Det vil si at det er samlet forholdsvis mange mennesker i disse bygningene nærmest kontinuerlig over hele døgnet. Videre er sykehus (spesielt psykiatriske sykehus) og fengsler fylt opp med personer som ofte kan være i en slags krisesituasjon eller i psykisk ubalanse. Det er i denne analysen, samt i analysen av påsatte boligbranner, vist at en vesentlig andel av de påsatte brannene i bolig- og næringsbygg nettopp blir påsatt av mennesker i akutte krisesituasjoner eller i psykisk ubalanse. Det faktum at det fant sted så få branner i landbruket og i lagerbygninger, kan ha sin forklaring i det motsatte, nemlig at personbelastningen for disse byggene var svært lav. Antallet timer hvor det oppholder seg personer i disse bygningene, var svært lavt i forhold til i fengsler og sykehus.
22 3.1.3 Rommet eller området for arnestedet De viktigste rommene eller områdene for arnestedet i forbindelse med påsatte branner i næringsbygg var som følger: Utvendig: 71 branner Lagerlokale: 23 Kontor: 6 WC: 15 Pasientrom 20 Kjeller: 6 Fengselscelle: 12 Butikklokale: 5 Kafé/restaurant: 5 Gatekjøkken: 3 Inngangsparti: 7 Låve/fjøs: 10 Produksjonslokale: 15 Klasserom: 9 Annet: 29 Sum: 236 Vi ser her at utvendig er det klart viktigste stedet hvor ildspåsettelsene skjer i forbindelse med branner i næringsbygg. Når det gjelder de brannene som ble påsatt på utsiden av næringsbygget, så fordelte de seg på følgende måte: Brann utvendig som har spredd seg til bygningen: 36 branner Utvendig vegg/tak av næringsbygg: 16 Utvendig container: 8 Utvendig skur: 7 Utvendig inngangsparti: 4 Sum: 71 At arnestedsområdet var lager i flere branner enn det var branner i lagerbygninger (13 branner), skyldtes at branner på lager i andre næringsbygg, slik som i butikker, ble påtent. Et annet hyppig arnested for påsatte branner i næringsbygg var WC. Det var blant annet en del branner på skoler, religiøse organisasjoner og sykehus som hadde WC som arnested. Inngangspartiet, enten innvendig eller utvendig inngangsparti, ble også relativt ofte påtent ved skoler, butikker og kirker.
23 3.2 Oppdagelse av brannen 3.2.1 Hvem oppdaget og hvem meldte brannen? Det fremgår av tabell A.4 i vedlegg A at de fleste brannen ble oppdaget av personer i bygningen eller av røykvarsler/brannalarmanlegg. Like mange branner, det vil si 56 branner (24 %), ble oppdaget av enten personer i bygningen eller røykvarsler. Deretter følger forbipasserende med 47 branner (20 %) og naboer med 27 branner (11 %). Bare én brann ble oppdaget og meldt av brannstifteren. I omtrent hver femte brann (21 %) var det ukjent hvem som oppdaget brannen. En tilsvarende fordeling som hvem av oppdaget brannen har man naturlig nok også for hvem som meldte brannen (se tabell A.5). Den største forskjellen er at brannen ble meldt i større grad av personer i bygningen, fordi ikke alle røykvarslere var knyttet til automatiske brannvarslingsanlegg. 3.2.2 Hvordan ble brannen meldt? Av tabell A.6 fremgår det at brannen ble meldt ved hjelp av telefon i 53 % av brannene i næringsbygg, mens 21 % av brannene ble meldt ved hjelp av automatisk brannvarslingsanlegg koblet direkte til brannvesenet. Branner som ble meldt ved hjelp av automatisk brannvarslingsanlegg var som regel branner på forskjellige offentlige institusjoner, slik som sykehus, skoler og fengsler. Automatiske brannvarslingsanlegg virket å være meget effektive med hensyn til å varsle brannen, slik at skadene (personskader og materielle skader) som følge av brannen som regel ble svært begrensete i så og si alle tilfellene. 3.2.3 Branntilstanden ved oppdagelse Branntilstanden ved oppdagelse var brann i del av objekt i litt over halvparten av brannene (53 %) i næringsbygg, mens i 20 % av brannene var branntilstanden røykutvikling. I vel 1 % av brannene var brannen slokket. I 25 % av brannene var branntilstanden ukjent ved oppdagelse. 3.2.4 Årsaken til oppdagelse av brannen Brannen ble oppdaget visuelt i knapt 40 % av brannene i næringsbygg (se tabell A.8). Røykvarsleren var årsaken til oppdagelse i nesten hver fjerde brann, mens lukt og lyd var årsaken i henholdsvis nesten 5 og 8 % av brannene. I 23 % av brannene var det ukjent hva som var årsaken til oppdagelse av brannene i næringsbygget. 3.3 Brannskader 3.3.1 Personskader Det var personskader i vel 3 % av brannene. Det omkom bare én person ved branner i næringsbygg i løpet av 1996 og 1997. Vedkommende var pasient ved et eldresenter som ble påtent fra utsiden, for å lede oppmerksomheten bort fra en annen påsatt brann i et pakkhus i nærheten. Til sammenligning omkom 8 personer ved påsatte boligbranner i samme periode. I alt fikk to personer forbrenningsskader, mens seks personer fikk røykskader (se tabell A.9).