FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

Like dokumenter
FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

Juni FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2002 NORGE. Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Norge Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn. i perioden

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/ Senter for innovasjonsforskning

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

Forskning i Norden. Nøkkeltall

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

FoU-statistikk og indikatorer

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?

Nøkkeltall 2015 økonomi

Resultater av norsk forskning

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Det flerkulturelle Norge

Internasjonale trender

FoU-statistikk og indikatorer

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005

Internasjonale FoU-trender

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic Countries

Kolumnetittel

Metalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering

EFPIA Disclosure Code - Kort introduksjon og spørsmål til implementering

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik

FoU i Nord-Norge status, Hvorfor og hvordan

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge?

Fra ord til handling Industrien som forskningsaktør

Statistikk årsrapport, Nærings-ph.d.

Norway. Museum Statistics for Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall

FoU-aktivitet i utenlandskontrollerte foretak

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018

FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv

Bibliometri i studier av forskning

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

Nye publiseringstall. Susanne Mikki, UB

Forskning og innovasjon for grønn omstilling: Hva sier tallene?

og

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

Treffer Langtidsplanen?

9. Forskning og utvikling (FoU)

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?

Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

NORGES FORNYBARMÅL FOR 2030

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/ Tone Fløtten

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Forskningsbarometeret områder. resultater 3. investering. mennesker. samarbeid. trender

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Bo Sarpebakken. Mars 2015

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag

Europeisk integrasjon anno 2013: Utfordringer og muligheter. Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Partnerforums høstkonferanse 2013

6 Tabelldel. 6 Tabelldel

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Terje Bruen Olsen. April 2013

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2018

Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap. v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI Cecilie Aagestad

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i Mill. kr.

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Bo Sarpebakken. Mars 2017

The Research Council of Norway, grants and levels of research

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/ Tone Fløtten

Transkript:

2014 FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid

Utgitt av Adresse ISBN ISSN NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB 5183, Majorstuen NO-0302 Besøksadresse: Wergelandsveien 7 978-82-327-0001-1 0805-8393 www.nifu.no

FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2014

Innledning Denne tabell- og figursamlingen med FoU-statistikk og indikatorer har utkommet årlig siden 1997. Den er også tilgjengelig i elektronisk form på http://www.nifu.no/statistikk/. En bredere dekning av innsats- og resultat faktorer finnes i publikasjonen «Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2013» (Indikatorrapporten), utgitt av Norges forskningsråd. Nettversjonen av Indikatorrapporten oppdateres fort løpende, mens den trykte 2014-publikasjonen kommer ut i september 2014. Se også NIFUs statistikkbank, www.fou statistikkbanken.no, hvor man kan sette sammen egne tabeller. Nedenfor er det redegjort nærmere for FoU-statistikken og for datakildene. Alle utgifter er oppgitt i løpende priser der ikke annet er angitt. Hvem utarbeider FoU-statistikken? FoU-statistikk for Norge utarbeides etter avtale med Norges forskningsråd. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsk ning og utdanning (NIFU) har statistikk ansvaret for universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene, mens Statistisk sentralbyrå har ansvaret for næringslivet. NIFU har også ansvar for å sammenstille dataene til total FoU-statistikk for Norge. For næringslivet og instituttsektoren, samt helseforetakene, gjennomføres årlige undersøkelser og for universitets- og høgskolesektoren annethvert år. For alle sektorer utarbeides årlige hovedtall. Mer informasjon fremgår av NIFUs internettsider: http://www. nifu.no/statistikk/. Hvordan utarbeides FoU-statistikken? OECD har utarbeidet felles retningslinjer for hvordan medlemslandenes FoU-statistikk skal lages. Retningslinjene er nedfelt i «Frascati-manualen» (The Measurement of Scientific and Technological Activities: Proposed Standard Practice for Surveys on Research and Development «Frascati Manual 2002», OECD 2002). NIFU har oversatt og utgitt utdrag av manualen med særlig

vekt på defini sjoner og avgrensning av FoU (2004). Norsk FoUstatistikk utarbeides på bakgrunn av spørre skjema til enhetene og administrative registre. Undersøkelsen om FoU-aktivitet i næringslivet omfatter alle foretak med 50 eller flere sysselsatte. I tillegg inngår et utvalg av foretak helt ned til 10 sysselsatte. Før 1995 inngikk hovedsakelig foretak med flere enn 50 sysselsatte. Tallene fra og med 1995 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. I universitets- og høgskolesektoren foretas totalundersøkelser. Undersøkelsesenheten er det enkelte institutt og annen tilsvarende grunnenhet. Supplerende informa sjonskilder er blant annet tidsbruksundersøkelser, institu sjonenes sentraladministrasjoner, Norges forskningsråd og medisinske fond. Instituttsektoren dekkes også ved totalundersøkelser med spørreskjemaer til forskningsinstitutter og andre institusjoner med FoU i sin virksomhet. I tillegg utarbeides estimater over FoUressursene ved muséer. Data om helseforetakenes ressursbruk til FoU samles inn gjennom et eget rapporteringssystem, der spørreskjema sendes det enkelte helseforetak. Rapporteringssystemet er fra og med 2007-årgangen samordnet med FoU-statistikken.

Definisjoner av forskning og utviklingsarbeid (FoU) Forskning og utviklingsarbeid er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. Som en generell regel skal alt arbeid som kommer inn under forskning og uviklingsarbeid inneholde et nyhetselement. FoU inndeles i følgende aktivitetstyper Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring og som er rettet mot: å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. Sektorinndelingen Norsk FoU-statistikk presenteres sektorvis med næringslivet, universitets- og høgskolesektoren (inkl. universitetssykehus) og instituttsektoren (inkl. øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus). Universitets- og høgskolesektoren tilsvarer OECDs higher education sector. Foretakssektoren, business enterprise sector, omfatter både næringslivet og den del av instituttsektoren som betjener næringslivet (bransjeinstitutter, næringslivsorienterte oppdragsinstitutter etc.). Resten av instituttsektoren svarer til government sector og private non-profit sector (PNP). PNP-sektoren er svært liten som utførende sektor i Norge og er derfor inkludert i government sector i OECDs statistikk. I noen fremstillinger trekkes helseforetakene ut, og universitetssykehus og helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner presenteres samlet.

Datakilder Statistikk over forskerpersonalet i universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene er basert på NIFUs Forsker personalregister, som inneholder oversikt over forskere/ faglig personale og høyere administrativt personale. Forskerpersonalregisteret oppdateres årlig. Hvert år utarbeider NIFU anslag over bevilgninger til FoU over statsbudsjettet. Data om internasjonal FoU-statistikk er hentet fra OECDs Main Science and Technology Indicators og OECDs statistikkbank på nett. Opplysninger om doktorgradsstudenter og doktorgrader avlagt i Norden og Baltikum finnes i NORBAL, en database som drives av NIFU. Doktorgradsstatistikken baseres på NIFUs register over avlagte doktorgrader i Norge. Doktorgradsregisteret opp dateres to ganger per år. Bibliometridataene er hentet fra databasen Web of Science, som utarbeides av Thomson Reuters i USA. Patentdata er hentet fra Patentstyret, og bearbeidet av NIFU.

Hovedpunkter Totale FoU-utgifter i Norge beløp seg til 48,0 miliarder kroner i 2012, mot 45,4 milliarder kroner i 2011. FoU-utgiftene utgjorde i 2012 1,65 % av BNP, som i 2011. I OECD-området gikk i gjennomsnitt 2,37 % (2011) av BNP til FoU, og tilsvarende for EU 28 var 1,95 %. Per innbygger brukte Norge 9 174 kroner til FoU i 2011. Danmark og Sverige brukte henholdsvis 11 190 og 12 692 kroner. Helseregion Sør-Øst hadde i 2012 både de høyeste driftsutgiftene til forskning og utviklingsarbeid, og størst FoU-andel av helseforetakene. Fra 2013 til 2014 var det en realøkning i de anslåtte bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett på 4 %. Siden 2001 innebærer det en realøkning på 57 %. Økningen er størst for departementer med mindre næringsrelevans. Drøye 66 000 personer deltok i FoU i Norge i 2012. Av disse var rundt 46 700 forskere/faglig personale. 40 % var kvinner, og kvinneandelen var høyest ved ved universiteter og høgskoler der andelen kvinner var ca. 46 %. 33 % av det samlede forskerpersonalet hadde doktorgrad. Andelen med doktorgrad var høyest ved helseforetakene (49 %). I 2013 ble 36 % av doktorgrader i Norge avlagt av personer med utenlandsk statsborgerskap. I perioden 2010 2013 kom den største andelen med utenlandsk statsborgerskap fra Asia. Norske forskere publiserte 11 405 artikler i internasjonale tidsskrifter i 2012. Dette utgjorde 2,3 artikler per innbygger, mot 2,7 artikler for Danmark og 2,1 og 2,5 artikler for hhv. Finland og Sverige. Relativ spesialiseringsindeks for 2012 viser at vitenskapelig publisering i Norge var konsentrert om disiplinene geovitenskap og teknologi (=0,5), miljøvitenskap og -teknologi (=0,3) og helsefag (=0,3) sammenlignet med verdensgjennomsnittet (=1). I 2010 utgjorde patentsøknadene innlevert av store norske bedrifter i Norge 26 prosent av norske patentsøknader.

Innhold FoU-utgifter 1 Etter utførende sektor. Norge. 1970 2012 2 Etter institusjonstype og finansieringskilde. Norge. 2012 3 Etter finansieringskilde og utførende sektor. Norge. 2012 4 Som andel av BNP etter hovedfinansieringskilde, utførende sektor og per capita. Utvalgte OECD-land. 2012 5 Etter utførende sektor. Norden. 2012 6 FoU-utgifter og FoU-årsverk i instituttsektoren etter fylke. 2012 7 Totale driftskostnader og driftskostnader til FoU ved helseforetakene etter type helseforetak og region. Norge. 2012 FoU i statsbudsjettet 8 Anslåtte FoU-bevilgninger i vedtatt statsbudsjett per stortingsperiode og departementsgruppe. Norge. 2001 2014 9 Nasjonal finansiering (bevilgninger) av transnasjonalt koordinert FoU. Utvalgte land. 2013 FoU-personale 10 Personer og FoU-årsverk etter institusjonstype. Norge. 2012 11 Forskere/faglig personale som deltok i FoU etter institusjonstype. Norge. 2012 12 Kvinneandel blant professorer totalt og for medisin og helsefag, samt for overleger. Ved UiO, UiB, NTNU og UiT og ved universitetssykehusene. 1977 2013. Norge 13 Kvinneandel blant forskere i universitets- og høgskolesektoren og blant rektorer ved universiteter eller tilsvarende institusjoner. 2010. Utvalgte land 14 Avlagte doktorgrader etter kjønn. Norge. 1980 2013 15 Avlagte doktorgrader etter statsborgerskap på disputas tidspunktet og opprinnelsesregion. Norge 2010 2013 Bibliometri/publisering 16 Vitenskapelig publisering. Antall artikler 2012 per 1 000 capita og relativ siteringsindeks. Utvalgte land. 2008 2011 17 Publiseringsprofil (RSI) med utvalgte disipliner. Norge. 2012 Innovasjon/patenter 18 Innleverte patentsøknader fra norske foretak etter foretaksstørrelse. Norge. 2001 2010

1 FoU-utgifter i Norge etter utførende sektor i perioden 1970 2012. Faste 2010-priser. Mill. kr 20 000 Næringslivet Universitets- og høgskolesektoren Instituttsektoren 15 000 Stiplede linjer viser sektorene uten helseforetak 1 10 000 5 000 0 1970-72 -74-77 -79-81 -83-85 -87-89 -91-93 -95-97 -99-01 -03-05 -07-09 2012 1 Helseforetak i UoH-sektor (universitetssykehus) og i instituttsektor (øvrige helseforetak og private ideelle sykehus). Kilde: NIFU/SSB, FoU-statistikk

2 FoU-utgifter etter institusjonstype og finansieringskilde. Norge i 2012. Mill. kr. Institusjonstype Totalt Næringslivet Offentlige kilder Andre 1 Utlandet Totalt Totalt Herav: Totalt Herav: Herav: oljeselskaper Forskningsrådet EUkomm. Næringslivet 21 176 17 445.. 977 412 575 2 183 89 Instituttsektoren 2 Herav: Næringslivsrettede inst. Offentlig rettede inst. 11 213 2 326 509 7 139 2 800 583 1 165 420 3 939 1 617 362 1 570 1 056 242 510 216 7 273 709 146 5 569 1 743 341 654 204 Universiteter og høgskoler³ 12 528.............. Helseforetak Herav: Universitetssykehus Totalt Øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus 3 127 39-2 880 168 185 23 18 2 511 29-2 305 162 155 22 18 616 10-575 6 30 1 0 48 044.............. 1 Omfatter private fond, gaver, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet. 2 Uten helseforetak. 3 For universiteter og høgskoler finnes kun totaltall for 2012. Kilde: NIFU/SSB, FoU-statistikk

3 Totale FoU-utgifter etter finansieringskilde 1 og utførende sektor. Norge. 2012. Prosent av totale FoU-utgifter. Totale FoU-utgifter 2012: 48 043 mill. kr. Finansieringskilder for forskning og utviklingsarbeid (FoU) Offentlige kilder 46% Næringslivet 42% Utlandet 8% Andre 4% Forskningsrådet 12% 0,7% 1,3% UoHsektor 1,3% 23% 6% 1% 6% 10% 5% 2,4% 0,9% 1,2% 36% 4,5% Inst.- 1,2% sektor Universitets- og høgskolesektoren 31% Instituttsektoren 25% Næringslivet 44% Utførende sektorer for forskning og utviklingsarbeid (FoU) ¹ For universiteter og høgskoler er beløpene estimert på bakgrunn av fordelingen på finansieringskilder fra 2011. Kilde: NIFU, FoU-statistikk

4 FoU-utgifter som andel av BNP (%) etter hovedfinansieringskilde og sektor for utførelse samt totalt per capita (NOK). Utvalgte OECD-land i 2012 eller sist tilgjengelige år 1. Land FoU-utgifter som andel av BNP (%) FoU-utgifter per capita Totalt Utførende sektor Finansieringskilde Foretakssektor² UoHsektor Offentlig sektor Offentlige kilder Nærings livet Andre kilder NOK Canada 1,73 0,8 0,7 0,2 0,6 0,8 0,3 Danmark 2,98 2,0 0,9 0,1 0,9 1,8 0,3 Finland 3,55 2,4 0,8 0,3 0,9 2,2 0,4 Frankrike 2,25 1,4 0,5 0,3 0,8 1,2 0,2 Irland 1,72 1,2 0,4 0,1 0,5 0,8 0,4 Island 2,40 1,3 0,6 0,5 1,0 1,1 0,3 Japan 3,39 2,6 0,4 0,4 0,6 2,6 0,2 Kina 1,98 1,5 0,2 0,3 0,4 1,5 0,1 Norge 1,65 0,9 0,5 0,3 0,8 0,7 0,2 Russland 1,12 0,6 0,1 0,4 0,7 0,3 0,1 Storbritannia 1,72 1,1 0,4 0,2 0,5 0,8 0,4 Sverige 3,39 2,3 0,9 0,2 0,9 2,0 0,5 Tyskland 2,89 2,0 0,5 0,4 0,9 1,9 0,1 USA 2,79 1,9 0,4 0,5 0,9 1,6 0,3 Østerrike 2,84 1,9 0,7 0,2 1,1 1,2 0,5 Totalt OECD 2,37 1,6 0,4 0,4 0,7 1,4 0,3 EU - 28 1,95 1,2 0,4 0,3 0,7 1,0 0,2 6 231 11 190 12 192 7 346 6 617 8 229 10 416 1 575 9 174 2 319 5 380 12 692 10 639 12 647 10 972 7 640 5 816 1 Der det ikke finnes oppdatert statistikk dekker dataene 2011 (Frankrike, Island, Japan, Norge, Sverige, Tyskland, OECD, EU 28). 2 Omfatter i Norge næringslivet og næringslivsrettede institutter i instituttsektoren. Kilde: OECD Main Science and Technology Indicators 2013-2

5 FoU-utgifter i Norden etter utførende sektor. 2002 1 og 2012 1. Mill. kr og prosent. Mill. kr 120 000 100 000 27% 80 000 20% 60 000 32% 22% 40 000 19% 31% 23% 20 000 27% 16% 27% 69% 66% 70% 69% 57% 53% 57% 52% 77% 68% 0 2002 2012 2002 2012 2002 2012¹ 2002 2012 2002¹ 2012 Danmark Finland Island Norge Sverige 1 2001-talll for Sverige. 2011-tall for Island. Kilde: OECD Main Science and Technology Indicators 2013-2 Universitets- og høgskolesektoren Offentlig og PNPsektor Foretakssektor

6 FoU-utgifter og FoU-årsverk i instituttsektoren etter fylke. 2012. FoU-utgifter i instituttsektoren: Totalt: 11 828 mill. kr Over 20 prosent 10 20 prosent 2 10 prosent Under 2 prosent Nordland Troms¹ Finmark FoU-årsverk: Totalt: 9 232 Møre og Romsdal Telemark Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Oslo: 30% Sogn og Fjordane Akershus: 17% Hordaland Rogaland Vest- Agder Aust- Agder Oppland Buskerud Hedmark Oslo Akershus Østfold Vestfold Hordaland: 14% Sør-Trøndelag: 14% 1 Inkluderer Svalbard. Kilde: NIFU/SSB. Kartgrunnlag: Statens karverk Under 2 prosent Finnmark : 0.5% Hedmark: 0.5% Buskerud: 0.5% Sogn og Fjordane: 0.6% Vest-Agder: 0.7% Aust-Agder: 0.9% Nord-Trøndelag: 0.9% Telemark: 1% Nordland: 1.2% Oppland: 1.3% 2 10 prosent Vestfold: 2% Rogaland: 3% Østfold: 3% Troms¹: 5% Møre og Romsdal: 5%

7 Totale driftskostnader¹ og driftskostnader til FoU ved helseforetakene i Norge 2012 etter type helseforetak og region. Mill. kr. Helseregion Universitetssykehus 2 Helseforetak og private, ideelle sykehus for øvrig Totale driftskostnader Driftskostnader FoU-andel Totale drifts- Driftskostnader FoU-andel 4 3 til FoU 4 kostnader 3 til FoU Helse Midt-Norge 7 848 203 2,6 8 527 54 0,6 Helse Nord-Norge 6 110 208 3,4 7 068 36 0,5 Helse Sør-Øst 25 772 1 651 6,4 38 621 465 1,2 Helse Vest 14 248 540 3,8 6 262 40 0,6 Totalt 53 978 2 601 4,8 60 478 596 1,0 1 Tabell etter regnskapsprinsippet; driftskostnader inkluderer avskrivninger. 2 Omfatter Oslo universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Helse Bergen HF, Helse Stavanger HF, St. Olavs hospital HF og Universitetssykehuset Nord-Norge HF. 3 Kilde: Regionale helseforetak og private, ideelle sykehus. 4 Kilde: NIFU / Ressursbruk til FoU i helseforetakene.

8 Anslåtte bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett etter departementsgruppe. Norge. 2001 2014. Mill. kroner, faste 2010-priser. Mill. kr, faste priser 20 000 18 000 16 000 Øvrige departementer 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 Næringsrettede departementer, inkl. SkatteFUNN¹ 4 000 2 000 Næringsrettede departementer¹ 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2 1 Næringsrettede departementer er definert som Kommunal- og moderniseringsdep., Landbruks- og matdep., Nærings- og fiskeridep. og Olje- og energidep., eller deres forløpere. 2 2014: Foreløpige tall, bygger på Regjeringens anslag i Prop S.1. (2013-2014). Kilde: NIFU, statsbudsjettanalysen

9 Bevilgninger til transnasjonalt koordinert FoU 1. Totalt og som andel av totale bevilgninger til FoU. Utvalgte land. 2013 eller sist tilgjeng elige år. Mill. Euro og prosent. Prosent Totalt transnasjonalt. Mill. Euro 10 8 Venstre akse Bilaterale eller multilaterale offentlige FoU-programmer. (Eks: NordForsk) Europeiske transnasjonale offentlige FoU-programmer. (Eks: ERA-NET, ESA) FoU-utførerende transnasjonale offentlige institusjoner. (Eks: CERN) DE 1 000 800 6 600 4 400 2 200 0 0 Malta Litauen Luxembourg Kroatia Portugal Estland Danmark Irland Slovakia Norge Kypros Polen Bulgaria Ungarn Slovenia Nederland Spania Tsjekkia Finland Tyskland Sverige Østerrike Storbritannia Latvia Hellas Island Belgia 1 Nasjonal finansiering av offentlig transnasjonalt koordinert forskning er en del av anslåtte bevilgninger til FoU (GBAORD); til transnasjonale offentlige forskningsutførende institusjoner eller transnasjonale offentlige forskningsprogrammer. Kilde: Eurostat, Ilibrary

10 Antall personer og FoU-årsverk etter institusjonstype i Norge i 2012. Institusjonstype Næringslivet FoUpersonale Personer pr. 01.10.2012 Totalt Herav: Forskere/ faglig personale Teknisk/ adm.pers. Totalt FoU-årsverk Herav: Forskere/ faglig personale 24 730 16 460 8 270 16 062 11 375 Instituttsektoren¹ 10 939 7 666 3 273 8 650 6 274 Herav: Næringslivsrettede institutter 2 942 2 170 772 2 562 1 957 Offentlig rettede institutter 7 997 5 496 2 501 6 088 4 317 Universiteter og høgskoler 25 505 19 071 6 434 10 247 8 530 Helseforetak 4 911 3 550 1 361 2 748 1 662 Herav: Universitetssykehus 3 771 2 830 941 2 166 1 325 Øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus 1 140 720 420 582 337 Totalt 66 085 46 747 19 338 37 707 27 841 1 Uten helseforetak i instituttsektoren. Kilde: NIFU/SSB,FoU-statistikk

11 Forskere/faglig personale som deltok i FoU i Norge etter institusjonstype i 2012. Totalt Med doktorgrad 1 Samlet Kvinner Samlet Kvinner Institusjonstype Næringslivet Antall Antall % Antall % Antall % 16 460 5 172 31 1 988 12 420 8 Instituttsektoren 2 Herav: Næringslivsrettede institutter Offentlig rettede institutter 7 666 3 094 40 3 626 47 1 321 43 2 170 655 30 1 077 50 306 47 5 496 2 439 44 2 549 46 1 015 42 Universiteter og høgskoler Herav: Universiteter Vitenskapelige høgskoler m.fl. Statlige høgskoler 19 071 8 741 46 8 124 43 3 034 35 11 991 5 117 43 6 031 50 2 201 43 1 826 788 43 697 38 237 30 5 254 2 836 54 1 396 27 596 21 Helseforetak Herav: Universitetssykehus Øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus 3 550 1 613 45 1 731 49 693 43 2 830 1 269 45 1 487 53 595 47 720 344 48 244 34 98 28 Totalt 46 747 18 620 40 15 469 33 5 468 29 ¹ Omfatter også lisensiatgrad. ² Uten helseforetak i instituttsektoren. Kilde: NIFU/SSB, FoU-statistikk

12 Kvinneandel blant professorene totalt og for medisin og helsefag ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, samt for overleger ved universitetssykehusene. 1977 2013 1. prosent. Prosent 40 Professor, medisin og helsefag Overlege, universitetssykehus Professor, alle fagfelt 30 20 10 0 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 Foreløpige tall for 2013. Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret

13 Andel kvinner blant forskere i universitets- og høgskolesektoren og blant rektorer ved universiteter eller tilsvarende institusjoner. Utvalgte land. 2010. Prosent. Prosent 50 40 Kvinneandel Forskere i UoHsektor Rektorer 30 20 10 0 Sverige Island Finland Norge Kroatia Latvia Slovenia Frankrike Bulgaria Estland EU-27 Belgia Danmark Litauen Sveits Tyskland Italia Nederland Slovakia Romania Tsjekkia Østerrike Tyrkia Kilde: Women in Science database/she Figures 2012, Eurostat

14 Avlagte doktorgrader etter kjønn og kvinneandel. Norge. 1980 2013. Antall og prosent. Antall doktorgrader Kvinneandel prosent 1 500 60 1 250 50 1 000 40 750 30 500 20 250 10 0 0 1980-82 -84-86 -88-90 -92-94 -96-98 -00-02 -04-06 -08-10 -12 2013 Kilde: NIFU, Doktorgradsregisteret Kvinner Menn Kvinneandel

15 Avlagte doktorgrader etter statsborgerskap på disputastidspunktet. Etter år og opprinnelsesregion. Norge. 2010 2013. Antall avlagte doktorgrader i Norge totalt Avlagt av utenlandske statsborgere 2010-2013 (N=1 824) 1 600 1 400 Ikkenorsk Norsk Norden: 11% 1 200 1 000 800 600 28% 33% 35% 36% Afrika: 14% Øst-Europa: 12% Vest- og Sør- Europa: 24% 400 72% 67% 65% 64% 200 Asia: 33% 0 2010 2011 2012 2013 Latin-Amerika: 3% Nord-Amerika: 3% Australia og New Zealand: 0,3% Kilde: NIFU, Doktorgradsregisteret

16 Vitenskapelig publisering i utvalgte land. Antall artikler 2012 per 1000 capita¹ og relativ siteringsindeks 2008 2011². 160 150 140 130 120 110 100 90 80 Kina Japan Frankrike Tyskland Sør-Korea USA Storbritannia Irland Østerrike Belgia Canada Nederland Finland Norge Australia Danmark Sverige Sveits Relativ siteringsindeks 2008 2011² Størrelsen på sirklene er proporsjonal med antall artikler i 2012 totalt 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 Antall artikler 2012 per 1 000 capita¹ ¹ Antall artikler i 2012 per 1 000 innbyggere i 2011. ² Relativ siteringsindeks for artiklene publisert i perioden 2008-2011. Verdensgjennomsnitt = 100. Kilde: Thomson Reuters/CWTS Web of Science. Beregninger: CWTS/NIFU

17 Relativ spesialiseringsindeks (publiseringsprofil) for Norge 2012. Utvalgte disipliner innen naturvitenskap, teknologi, helse og medisin. Elektroteknikk og telekommunikasjon Maskin- og romfartsteknikk 0,4 0,2 Helsefag Klinisk medisin Energiforskning og -teknologi Psykologi Relativ spesialiseringsindeks for Norge viser hvilke områder Norge spesialisert seg innen Byggteknikk og konstruksjon 0,0 Biomedisin Verdensgjennomsnitt -0,2 Datateknikk og informatikk -0,4 Basal biovitenskap Matematikk Biologi Astronomi og astrofysikk Miljøvitenskap og -teknologi Fysikk og materialvitenskap Kjemi og kjemisk teknologi Landbruks- og matvitenskap Geovitenskap og teknologi Kilde: Thomson Reuters/CWTS Web of Science. Beregninger: NIFU.

18 Innleverte patentsøknader¹ fra norske foretak etter foretaksstørrelse. Norge. 2001 2010. Antall søknader 900 800 700 Størrelse på foretak Store foretak Mellomstore foretak Småforetak 600 500 Mikroforetak Uten registrert sysselsetting 400 300 200 100 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 1 Figuren er basert på koblinger mellom data på patentsøknader fra Patentstyret og foretaksregisteret (BoF), som er gjort av NIFU i samarbeid med SSB. Kilde: Patentstyret / SSB

18 Patent applications¹ filed in Norway by Norwegian firms by firm size. 2001 2010. Number of applications 900 800 700 Firm size Big firms Middel sized firms Small firms 600 500 Micro firms No registered employment 400 300 200 100 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 ¹ The presentation is based on links between data on patent applications from the Norwegian Industrial property Office and the Norwegian business registry (BoF), which is done by NIFU in cooperation with Statistics Norway. Source: The Norwegian Industrial Property Office / SSB

17 Relative specialization index (publishing profile) for Norway 2012. Selected diciplins within natural sciences, technology, medical and health sciences. Energy science and technology Psychology Relative specialization index Electrical engineering and 0.4 Health sciences telecommunication for Norway shows 0.2 Clinical medicine diciplins of specialization. Mechanical engineering and aerospace Civil engineering and construction 0.0-0.2 Biomedical sciences World average Computer sciences -0.4 Basic life sciences Mathematics Biologi Astronomy and astrophysics Environmental sciences and technology Physics and materials science Chemistry and chemical engineering Agriculture and food science Earth sciences and technology Source: Thomson Reuters/CWTS Web of Science. Computations: NIFU

¹ Number of articles in 2012 per 1000 capita in 2011. ² Relative citation index for artikles published between 2008 and 2011. World average = 100. Source: Thomson Reuters/CWTS Web of Science. Computations: CWTS/NIFU. 0.0 0.5 1.0 1.5 2.0 2.5 3.0 3.5 Number of articles 2012 per 1000 capita¹ 80 Japan 90 Relative citation index 2008 2011² South Korea Size of circles are proportional to the number of articles in 2012 in total China 100 110 France Austria Finland 120 Germany 130 Belgium Sweden Ireland Canada Norway Australia 140 USA United Kingdom Netherlands Denmark Switzerland 150 160 16 Scientific publishing for selected countries. Number of articles 2012 in total and per 1000 capita¹ and relative citation index 2008 2011².

15 Awarded doctoral degrees in Norway 2010 2013 by citizenship and region of origin. Number of awarded doctoral degrees in Norway in total: Awarded to foreign citizens 2010-2013 (N=1 824) 1 600 1 400 1 200 Non- Norwegian Norwegian Nordic countries: 11% 1 000 800 600 28% 33% 35% 36% Africa: 14% Eastern Europe: 12% Western and Southern Europe: 24% 400 72% 67% 65% 64% 200 0 2010 2011 2012 2013 Asia: 33% Latin America: 3% North America: 3% Australia and New Zealand: 0.3% Source: NIFU, Doctoral degree registry

14 Awarded doctoral degrees in Norway by sex. 1980 2013. Number of doctoral degrees Womens share (per cent) 1 500 60 1 250 50 1 000 40 750 30 500 20 250 10 0 0 1980-82 -84-86 -88-90 -92-94 -96-98 -00-02 -04-06 -08-10 -12 2013 Source: NIFU/The Doctoral Degree Register Women Men Womens share

Source: Women in Science database/she Figures 2012, Eurostat Sweden Iceland Finland Norway Croatia Latvia Slovenia France Bulgaria Estonia EU-27 Belgium Denmark Lithuainia Switzerland Germany Italy Netherlands Slovakia Rumania Czech republic Austria Turkey 0 10 20 30 Female heads 40 Researchers in HES 50 Womens share Per cent 13 Share of female researchers in the higher education sector (HES) and share of female heads of universities or assimilated institutions. Selected countries. 2010.

1 Preliminary figures for 2013. Source: NIFU 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0 10 20 30 Professors, medicine and health Chief Physician, university hospitals Professors, all fields of science 40 Per cent 12 Womens share of professors at the universities of Oslo, Bergen, Trondheim and Tromsø in total and within medicine and health, and amongst chief physicians at university hospitals. 1977 2013 1.

11 Researchers/academic staff (head count) in Norway by type of institution: 2012. Doctorates and women. Totalt Doctorate holders 1 Type of institution Industrial sector Total Women Total Women Number Number % Number % Number % 16 460 5 172 31 1 988 12 420 8 Institute sector² Of which: Research inst. serving enterprises Government sector Universities and univ. colleges Of which: Universities Spec. university institutions etc. State university colleges 7 666 3 094 40 3 626 47 1 321 43 2 170 655 30 1 077 50 306 47 5 496 2 439 44 2 549 46 1 015 42 19 071 8 741 46 8 124 43 3 034 35 11 991 5 117 43 6 031 50 2 201 43 1 826 788 43 697 38 237 30 5 254 2 836 54 1 396 27 596 21 Health trusts Of which: University hospitals Health trusts and private, non-profit hospitals 3 550 1 613 45 1 731 49 693 43 2 830 1 269 45 1 487 53 595 47 720 344 48 244 34 98 28 Total 46 747 18 620 40 15 469 33 5 468 29 1 Also includes licenciates. ² Excluding hospitals. Source: NIFU/Statistics Norway

10 R&D personnel by type of institution in Norway. 2012. Head count and full time equivalents (FTE). Type of institution Industrial sector Head count by 01.10.2012 Total Of which: R&D personnel Researchers/ academic staff Tech. & supp. staff Total Full time equivalents Of which: Researchers/ academic staff 24 730 16 460 8 270 16 062 11 375 Institute sector 1 Of which: Research instit. serving enterprises Government sector Universities and univ. colleges 10 939 7 666 3 273 8 650 6 274 2 942 2 170 772 2 562 1 957 7 997 5 496 2 501 6 088 4 317 25 505 19 071 6 434 10 247 8 530 Health trusts Of which: University hospitals Health trusts and private, non-profit hospitals² 4 911 3 550 1 361 2 748 1 662 3 771 2 830 941 2 166 1 325 1 140 720 420 582 337 Total 66 085 46 747 19 338 37 707 27 841 ¹ Excluding hospitals Source: NIFU/Statistics Norway, R&D statistics

1 National public funding to transnationally coordinated research is defined as the total budget funded by the government (GBAORD) directed to transnational public R&D performers and transnational public R&D programmes. Source: Eurostat, Ilibrary Malta Litthuainia Luxembourg Croatia Portugal Estonia Denmark Ireland Slovakia Norway Cyprus Poland Bulgaria Hungary Slovenia Netherlands Spain Czech Republic Finland Germany Sweden Austria United Kingdom Latvia Hellas Iceland Belgium 0 0 2 200 4 400 6 600 8 800 10 Bilateral or multilateral public R&D programmes (eg. NordForsk) Europe-wide transnational public R&D programmes (eg. ERA-NET, ESA) Transnational public R&D performers (eg. CERN) Left axis: Percentage of GBAORD DE 1 000 Per cent Total transnational Mill. Euro 9 National public funding to transnationally coordinated research 1. Total and as a share of Government budget appropriations or outlays for R&D (GBAORD). Mill. Euro and per cent.

8 Government budget appropriations or outlays for R&D (GBAORD) in Norway by groups of ministries and budget term. 2001 2014. Mill. NOK. Fixed prices. Mill. NOK, fixed prices 20 000 18 000 16 000 Other ministries 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 Business oriented ministries¹, incl. SkatteFUNN 2 4 000 2 000 Business oriented ministries¹ 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 3 1 Business oriented ministries includes Min. of Local Government, Min. of Agriculture and Food, Min. of Trade, Industy and Fisheries, Min. of Petroleum and Energy. 2 SkatteFUNN is a taxincentive arrangement. 3 Preliminary results. Source: NIFU

7 Current expenditure¹ and current R&D expenditure in Norwegian health trusts by type of health trust and region in 2012. Mill. NOK. Region University Health trust hospitals 2 without university function Total current Current R&D % expenditure 3 expenditure 4 R&D Total current Current R&D % expenditure 3 expenditure 4 R&D Mid Norway 7 848 203 2.6 8 527 54 0.6 Northern Norway 6 110 208 3.4 7 068 36 0.5 South-Eastern Norway 25 772 1 651 6.4 38 621 465 1.2 Western Norway 14 248 540 3.8 6 262 40 0.6 Total 53 978 2 601 4.8 60 478 596 1.0 1 According to the accountant principle, current expenditure includes depriciation. 2 Includes Oslo University Hospital HF, Akershus University Hospital HF, Bergen Health Trust HF, Stavanger Health Trust HF, St. Olav hospital HF and University Hospital Northern Norway HF. 3 Source: Regional health trusts and private, non-profit hospitals. 4 Source: NIFU, use of resources in the health trusts.

6 R&D expenditure and R&D full time equivalents (FTE) in the institute sector. 2012. Per cent. R&D expenditure in the institute sector Total: 11 828 mill. NOK Over 20 per cent 10 20 per cent 2 10 per cent Under 2 per cent Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Telemark Vest- Aust- Agder Agder Buskerud Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Vestfold Nordland Troms¹ R&D full time equivalents Total: 9 232 Akershus: 17% Hordaland: 14% Finmark Oslo: 30% Sør-Trøndelag: 14% Under 2 per cent Finnmark : 0.5% Hedmark: 0.5% Buskerud: 0.5% Sogn og Fjordane: 0.6% Vest-Agder: 0.7% Aust-Agder: 0.9% Nord-Trøndelag: 0.9% Telemark: 1% Nordland: 1.2% Oppland: 1.3% 2 10 per cent Vestfold: 2% Rogaland: 3% Østfold: 3% Troms¹: 5% Møre og Romsdal: 5% ¹ Inkludes Svalbard Source: NIFU, R&D statistics

5 R&D expenditure in the Nordic countries by sector of performance. 2002 1 and 2012 1. Mill. NOK. Mill. NOK 120 000 100 000 27% 80 000 20% 60 000 32% 22% 40 000 19% 31% 23% 20 000 0 27% 16% 27% 69% 66% 70% 69% 57% 53% 57% 52% 77% 68% 2002 2012 2002 2012 2002 2012¹ 2002 2012 2002¹ 2012 Denmark Finland Iceland Norway Sweden 1 Reference year: Sweden: 2001, Iceland: 2011. Source: OECD - Main Science and Technology Indicators 2013-2 Higher education sector Governand PNP ment sector Business enterprise sector

4 R&D expenditure as a percentage of the Gross Domestic Product (GDP) by source of funds and sector of performance in 2012. Country Total Sector of performance Source of funds Industry Other Industrial sector² R&D expenditure as a percentage og GDP R&D expenditure per Higher ed. sector Government sector Government capita NOK Austria 2.84 1.9 0.7 0.2 1.1 1.2 0.5 10 972 Canada 1.73 0.8 0.7 0.2 0.6 0.8 0.3 6 231 China 1.98 1.5 0.2 0.3 0.4 1.5 0.1 1 575 Denmark 2.98 2.0 0.9 0.1 0.9 1.8 0.3 11 190 Finland 3.55 2.4 0.8 0.3 0.9 2.2 0.4 12 192 France 2.25 1.4 0.5 0.3 0.8 1.2 0.2 7 346 Germany 2.89 2.0 0.5 0.4 0.9 1.9 0.1 10 639 Iceland 2.40 1.3 0.6 0.5 1.0 1.3 0.3 8 229 Ireland 1.72 1.2 0.4 0.1 0.5 0.8 0.4 6 617 Japan 3.39 2.6 0.4 0.4 0.6 2.6 0.2 10 416 Norway 1.65 0.9 0.5 0.3 0.8 0.7 0.2 9 174 Russia 1.12 0.6 0.1 0.4 0.7 0.3 0.1 2 319 Sweden 3.39 2.3 0.9 0.2 0.9 2.0 0.5 12 692 United Kingdom 1.72 1.1 0.4 0.2 0.5 0.8 0.4 5 380 USA 2.79 1.9 0.4 0.5 0.9 1.6 0.3 12 647 Total OECD 2.39 1.6 0.4 0.3 0.7 1.4 0.2 7 640 EU 28 1.95 1.2 0.5 0.3 0.7 1.0 0.2 5 816 1 Where 2012 data is not available,t date of reference is 2011 (France, Iceland, Japan, Germany, Norway, Sweden, OECD, EU 28). Source: OECD - Main Science and Technology Indicators 2013-2

3 Total R&D expenditure in Norway by source of funds 1. 2012. Per cent. Total R&D expenditure 2012: 48 043 mill. NOK. Source of funding for research and development (R&D) in Norway Government 46% Industry 42% Abroad 8% Other 4% Research council 12% 0,7% 1,3% HES 1,3% 23% 6% 1% 6% 10% 5% 2,4% 0,9% 1,2% 36% 4,5% Inst.- 1,2% sector Higher education sector (HES) 31% Institute sector 25% Industrial sector 44% Performing sectors for research and development (R&D) in Norway 1 For universities and colleges source of funds are estimated based on the distribution in 2011. Source: NIFU, R&D statistics

2 R&D expenditure in Norway by type of institution and source of funds. 2012. Million NOK. Total Industry Type of institution Government Other 1 Abroad Total Totalt Of Which: Total Of Which: Research council of Norway Of Which: oil-companies EUcomm. Industrial sector 21 176 17 445.. 977 412 575 2 183 89 Institute sector 2 Of which: Research inst. serving enterprises Government sector 11 213 2 326 509 7 139 2 800 432 1 165 420 3 939 1 617 362 1 570 1 056 242 510 216 7 273 709 146 5 569 1 743 341 654 204 Universities and colleges 3 12 528.............. Health trusts 3 127 39-2 880 168 185 23 18 Of Which: University hospitals Health trusts and private, non-profit hospitals 2 511 29-2 305 162 155 22 18 616 10-575 6 30 1 0 Total 48 044.............. 1 Includes private funding, own funds and tax deduction fund SkatteFunn in Industrial sector. 2 Excluding hospitals. 3 Only totals available for universities and colleges for 2012. Source: NIFU/Statistics Norway, R&D statistics

1 R&D expenditure in Norway by sector of performance: 1970 2012. Fixed 2010-prices. Mill. NOK 20 000 15 000 Industrial sector Higher education sector Institute sector Hospitals Dotted lines show sectors excl. hospitals 1 10 000 5 000 0 1970-72 -74-77 -79-81 -83-85 -87-89 -91-93 -95-97 -99-01 -03-05 -07-09 2012 1 Hospitals in the higher education sector (university hospitals) and institute sector (other health trusts and private, non-profit hospitals). Source: NIFU/Statistics Norway, R&D statistics

Table of contents R&D expenditure 1 By sector of performance. Norway. 1970 2012 2 By type of institution and source of funds.norway. 2012 3 By sector of performance and source of funds. Norway. 2012 4 As a percentage of the GDP by source of funds, sector of performance and per capita. Selected OECD-countries. 2012 5 In the Nordic countries by sector of performance 6 And R&D full time equivalents (FTE) in the institute sector 7 Current expenditure and current R&D expenditure in health trusts by type of health trust and region. Norway. 2012. Government budget appropriations or outlays for R&D 8 GBAORD by ministry and budget term. 2001 2014 9 National public funding to transnationally coordinated research R&D personnel 10 By type of institution in Norway. 2012. Head count and full time equivalents 11 Researchers by type of institution. Women and doctorates. Norway. 2012. Head count 12 Womens share for professors at the four major universities in total and within medicine and health, and amongst chief physicians at university hospitals. Norway. 1977 2013 13 Share of female researchers in the higher education sector (HES) and share of female heads of universities or assimilated institutions. Selected countries. 2010. 14 Awarded doctoral degrees in by sex. Norway. 1980 2013 15 Awarded doctoral degrees by citizenship. Norway. 2010 2013 Bibliometrics 16 Number of articles 2012 in total and per 1 000 capita and relative citation index. Selected countries. 2008 2011 17 Relative specialization index (publishing profile). Selected diciplins. Norway. 2012 Innovation/patents 18 Patent applications filed in Norway by Norwegian firms by firm size. 2001 2010

Highlights Total R&D expenditure in Norway amounted to 48.0 billion NOK in 2012, an increase from 45.4 billion NOK in 2011. R&D expenditure in 2012 amounted to 1.65 % of GDP, as in 2011. In the OECD area the average R&D share of GDP was 2.3 per cent, corresponding to 1.95 per cent for the EU-28. Norway spent 9 174 NOK on R&D per capita in 2011. Denmark and Sweden spent 11 190 and 12 692 NOK, respectively. In 2012, in Healh region South East, both the level of current R&D expenditure and share of R&D were higher than in the other regions. Government budget appropriations or outlays for R&D (GBAORD) increased in real terms of 4 % from 2013 to 2014. The real increase from 2001 to 2014 was 57 %. Less business-oriented ministries increased the most. About 66 000 persons participated in R&D in Norway in 2012. 46 700 were researchers/academic staff. 40 % were women, and the share of women was highest at universities/university colleges, with approx. 46 % women. 33 % of the total research staff were doctorates. In 2013, 36 % of new doctoral degrees in Norway were awarded to candidates with a foreign citizenship. 2010 2013, the highest share of candidates with a foreign citizenship came from Asia. Norwegian scientists published 11 405 articles in international journals in 2012. This represented 2.3 articles per capita compared to 2.7 articles for Denmark, and for Finland and Sweden, 2.1 and 2.5 articles respectively. Relative specialization index 2012 shows that scientific publishing in Norway specialized within the diciplins earth sciences and technology (=0.5), environmental sciences and technology (=0.3) and Health sciences (=0.3) compared to the world average (=1). In 2010 patent applications from big Norwegian firms registered by the Norwegian property Office were 26 per cent of Norwegian patent applications.

Other data sources Statistics on R&D personnel in the higher education and institute sectors are based on NIFU s Register of Research personnel. The register is updated annually. International R&D statistics are extracted from the OECD s Main Science and Technology Indicators and the OECD online database. Information about doctoral students and awarded doctoral degrees in the Nordic and Baltic countries is from NORBAL, a database operated by NIFU. The doctoral degree statistics are based on NIFU s Norwegian Doctoral degree register, which is updated biannually. Bibliometric data are extracted from the database Web of Science prepared by the Thomson Reuters in the U.S. This database contains worldwide publication and citation statistics. Patent data are from the Norwegian Industrial Property Office.

Basic definitions of research and experimental development (R&D) Research and experimental development (R&D) comprise creative work undertaken on a systematic basis in order to increase the stock of knowledge, including knowledge of man, culture and society, and the use of this stock of knowledge to devise new applications. Three types of R&D may be distinguished: Basic research is experimental or theoretical work undertaken primarily to acquire new knowledge of the underlying foundation of phenomena and observable facts, without any particular application or use in view. Applied research is also original investigation undertaken in order to acquire new knowledge. It is, however, directed primarily towards a specific practical aim or objective. Experimental development is systematic work, drawing on existing knowledge gained from research and/or practical exper-ience, which is directed to producing new materials, products or devices, to installing new processes, systems and services, or to improving substantially those already produced or installed. Sector classification Norwegian R&D statistics are generally presented divided into three sectors: Industrial sector, institute sector and higher education sector. The higher education sector, university hospitals included, corresponds to the OECD higher education sector. For international comparisons business enterprise sector includes the industrial sector as well as non-profit research institutes serving enterprises. In national statistics, these business-oriented research institutes are included in the institute sector, which also covers the government sector and private non-profit sector (PNP). The PNP sector is relatively small in Norway, and is therefore merged into the government sector in international statistics presentations. In this publication, health trusts are sometimes presented apart.

The survey on R&D activity in the industrial sector covers all companies with 50 or more employees. In addition, the survey includes a sample of companies with a minimum of 10 employees. Prior to 1995, the survey only included companies with 50 or more employees. Statistics on the Industrial sector from 1995 onwards are therefore not comparable with previous years. In the higher education sector each individual department or corresponding equivalent unit is surveyed. Supplementary sources of information include surveys on staff time distribution, information on personnel and expenditure from the institutions central administration, information from the Research Council of Norway, and from medical foundations. The institute sector is also fully covered by exhaustive surveys. Questionnaires are sent to research institutes and other institutions that are expected to perform R&D activities. R&D performed at museums is estimated. Statistics on R&D resources in health trusts (university hospitals and other hospitals), are collected through a separate, national reporting system. Since the 2007 edition, the reporting system for health trusts has been integrated with that for national R&D statistics. In international R&D statistics, university hospitals are included in the higher education sector, while other hospitals are included in the government sector/institute sector.

Introduction This booklet, containing tables and figures on R&D statistics and science and technology indicators, has been published annually since 1997. The web-edition can be found at www.nifu.no/en/ statistics/. A broader coverage of S&T input and output data is also published annually in the Report on Science and Tech nology Indicators for Norway by The Research Council of Norway. The 2014 -edition will be published in September. The 2013-edition also included an abridged english version. The internet version of the report is regularly updated. You may also find information at www.foustatistikkbanken.no. All expenditures are given in current prices, unless otherwise indicated. In 2012 1.00 PPP US$ = 8.8 NOK (Main Science and Technology Indicators 2013-2, OECD). By April 2014 1 Euro = 8.2 NOK. Who prepares the R&D statistics? NIFU and Statistics Norway carry out the statistical surveys on resources devoted to R&D in Norway. NIFU is responsible for collecting, processing and disseminating statistics and indicators regarding the institute sector (see classification on page four) and the higher education sector, while Statistics Norway is responsible for the industrial sector. NIFU is also responsible for compiling the information into national totals for Norway. In the industrial and institute sectors, and the health trusts, annual statistical surveys are carried out. In the higher education sector the survey is carried out every second year. For all sectors main figures are presented annually. Further information may be found at: w ww.nifu.no/en/statistics/. How are R&D statistics compiled? Norwegian R&D statistics are compiled in accordance with the international guidelines proposed by the OECD in the Frascati Manual (The Measurement of Scientific and Technological activities: Proposed Standard Practice for Surveys on Research and Experimental Development Frascati Manual 2002, OECD 2002). R&D statistics for Norway are based on administrative registers and questionnaires sent to the R&D performing units in each sector.

Science and Technology Indicators R&D statistics 2014

Published by Address ISBN ISSN NIFU Nordic Institute for Studies in Innovation, Research and Education PB 5183, Majorstuen NO-0302, NORWAY Visiting address: Wergelandsveien 7 978-82-327-0001-1 0805-8393 www.nifu.no

2014 Science and Technology Indicators R&D statistics