Lærerveileder Frøspiring og vekst

Lærerveileder Innhold Lærerveileder 1. økt... 2 Lærerveileder 2. økt... 5 Lærerveileder 3. økt... 10 Lærerveileder 4. økt... 14 Lærerveileder 5. økt... 17 Lærerveileder 6. økt... 20 Undersøkelser ute... 21

Lærerveileder 1. økt 1. økt Alle trær har vært et lite frø Merknad Oppstart Fortell elevene at de nå over seks økter skal ha treets frøspiring og vekst som tema. Dette skal de lære om både ved å gjennomføre forsøk, og ved å lese og skrive. På den måten vil de også lære hvordan man lærer, og hvordan forskere jobber. Elevene skal samarbeide to og to. Heftet deles ut til hver elev. Be elevene skrive navnet sitt på heftet, og avtal hvor det skal oppbevares. (Det er viktig at det ikke glemmes igjen hjemme.) Til elevene: Heftet ; ett eksemplar til hver elev Merknad: Det er lagt opp til mye samarbeid i undervisningsforløpet «.» Organiser elevene i grupper på to, som igjen kan slås sammen til grupper på fire. Kongler Nøkkelspørsmål Før lesing 10 min Lese 1 Del ut kongler til elevene. Alle elever er kjent med kongler, men hva vet de egentlig om kongler? Og hva lurer de på om kongler? Elevene skriver inn sine spørsmål og det de lurer på om kongler i heftet sitt. Formålet er å aktivere forkunnskaper og forberede elevene på at de skal lære om kongler. Nøkkelspørsmål skal tydeliggjøre hva som er øktas læringsmål. Læreren skriver øktas nøkkelspørsmål på arket Grantreets blomstring og frødannelse. Arket henges opp på veggen eller tavla. Velg gjerne en vegg hvor arkene kan henge oppe gjennom alle seks øktene. Hvordan blir et frø til? Hva er et frø? Har grana blomster? Hvor lang tid bruker en grankongle på å modnes? Elevene aktiverer forkunnskaper ved å svare på påstander (enig/uenig) Deretter skal elevene lese overskrift og bildetekst se på illustrasjoner og ut i fra det lage to spørsmål om hva de tror teksten vil gi svar på. Lese Grantreets blomstring og frødannelse elevene leser to og to sammen; de leser annethvert avsnitt høyt for hverandre etterpå leser de hver for seg og markerer ord de synes er vanskelig å forstå til slutt diskuterer de sammen de vanskelige ordene og prøver å komme frem til betydningen Til elevene: Kongler; minimum én kongle per to elever Merknad: Et alternativ er å samle kongler sammen med elevene i forkant av denne økten. Se Lærerveileder Undersøkelser ute Vil dere jobbe med bjørk, kan dere selvfølgelig samle rakler. Til kunnskapsveggen: Grantreets blomstring og frødannelse (A3-ark) Merknad: For de som ønsker å jobbe med henholdsvis bjørk eller furu: Frøken Betula: s. 10 + 28 29 Fru Pinus: s. 24 27

Begreper 1 Nøkkelsetninger Noe tid bør brukes på en felles, muntlig gjennomgang av begrepene elevene ikke forstår. Bakerst i heftet er det lagt til rette for at elevene kan lage sin egen ordliste. Deretter skal hver elev jobbe med begrepet kime vha. figuren egen forklaring bruke ordet i en setning lage en tegning Kimen er anlegget til en ny plante, i plantens frø. Ordet kime brukes også i overført betydning som kilden til eller starten på noe nytt. Nøkkelsetninger forteller sentrale ting vi ønsker å huske. Læreren noterer nøkkelsetningene på A3-arket Grantreets blomstring og frødannelse, som da er svaret på nøkkelspørsmålene som ble presentert i starten av økta. Et frø blir til ved at sædcellen fra hannblomsten befrukter eggcellen hos hunnblomsten. Et frø består av frøblad, kime, frøhvite og frøskall. Grana har små blomster som sitter i hann- og hunnkongler. Frøene hos grana modnes om høsten, og slippes fra kongla innen våren. Viktige begrep: Eggcelle Sædcelle Pollen Dekkfrøet Nakenfrøet Kimen Frøhviten Frøblad Merknad: Hvis det er for mange begrep av gangen som er ukjente for elevene, bør de få hjelp til å plukke ut noen få (maksimum fire, inkludert kime).) Begrepsfiguren kan også gis som lekse Merknad: Hvis elevene har andre spørsmål som de ikke har fått svar på, noteres disse bak i heftet på siden «Dette lurer jeg på». 60 min Vedlegg: Grantreets blomstring og frødannelse (skrives ut i A3 størrelse)

Grantreets blomstring og frødannelse Nøkkelspørsmål Nøkkelsetninger

Lærerveileder 2. økt 2. økt Å forske på frø Merknad Oppstart Repeter fra sist gang ved å gå gjennom påstandene der elevene skulle svare enig eller uenig. Frø Å forske er å stille gode spørsmål 10 min Grana har blomster. (Enig) Trær produserer eggceller og sædceller. (Enig) Frøet til grana heter kongle. (Uenig. Kongla er granas blomst, der hannblomsten danner pollen og hunnblomsten danner frøemner.) Når kongla detter på bakken, betyr det at frøene er modne. (Uenig. Frøene modnes mens de sitter i kongla, og slippes når kongla åpner seg. På den måten kan frøene fraktes et stykke med vinden. Når konglene detter på bakken, er de som regel tomme for frø.) Nå har elevene lært noe om hvordan et frø blir til. Men hvordan blir frøet til en plante? Del ut frø til elevene. Alle elever er kjent med frø, men har de tenkt over hvor stort mangfold det er av frø? Hva vet de om frø? Og hva lurer de på om frø? Elevene fyller ut i heftet hver for seg. Hva trenger et frø for å spire? Fortell elevene at for å finne ut det, skal de jobbe som forskere. Men hva vil det si; hvordan jobber forskere? Elevene skal nå tegne og beskrive med egne ord hva en forsker gjør. La de så dele med resten av klassen det de har tegnet og skrevet. Det kommer sikkert mange gode og riktige forslag til hva en forsker gjør. De fleste assosierer en forsker med en som gjør laboratorie- eller feltarbeid. Forskning innebærer derimot mye mer enn det, og begrenser seg heller ikke bare til naturfagene. Etter å ha gitt tilbakemeldinger på elevens forslag, still spørsmålet: Hva begynner all forskning med? La elevene tenke seg om et øyeblikk, og så fortsett: Vi har lett for å tenke at forskernes jobb er å finne svar. Men noe av det viktigste en god forsker gjør, er å stille gode spørsmål. Hvis ingen hadde lurt på noe, ville heller Til elevene Forbered bokser med frø; én boks per to elever. Gjerne et mangfold av frø, for eksempel: erter solsikkefrø valmuefrø pinjekjerner mandler peanøtter hasselnøtter frø fra epler kokosnøtt mais (pop corn) ris Merknad Alle eksemplene er matvarer. Kan elevene tenke seg hvorfor frø har blitt en så viktig matkilde for mennesker? (Svaret ligger i frøhviten, som er veldig næringsrik.) Til kunnskapsveggen Spør om skog (A3-ark) Merknad Spør om skog er en tjeneste som tilbys av Skoleskogen (www.skoleskogen.no). Alle som vil kan sende inn spørsmål om noe de lurer på om skog, og så svarer vi så godt vi kan!

ingen forsket på noe. Vi skal derfor øve på å stille spørsmål. Heng opp plakaten Spør om skog og forklarer at den skal henge der mens dere jobber med temaet skog. Der kan elevene skrive opp det de lurer på. På slutten av hver time kan elevene se om de har fått svar på noen av spørsmålene. Dersom det er et spørsmål elevene ikke finner svar på, kan det sendes inn til Skoleskogen. Dersom det er mange spørsmål, kan det tas avstemning innad i klassen. Det spørsmålet som får flest stemmer, sendes inn til Spør om skog. Slik jobber en forsker Hva er en hypotese 1 Læreren gjennomgår lista Slik jobber en forsker. Formålet er å få frem at forskning er mye mer enn det arbeidet som gjøres på laboratoriet eller ute i felt. En viktig del av forskning er å ta til seg kunnskap gjennom å lese, og å skrive og publisere det man har forsket på, og dessuten dele med andre forskere og diskutere funnene. Ved å gå gjennom punktene med elevene ved slutten av hver økt, bevisstgjøres elevene på hva det vil si å jobbe som forsker. Hypotese er kanskje ukjent for elevene. Fortell at en hypotese er det man tror er svaret på spørsmålet man har stilt, og at elevene skal få lage sin egen hypotese i denne timen. Gå gjennom eksemplet. Formålet er å trene elevene på å tenke som forskere, og at skal de forstå hva en hypotese er. Spørsmål Er det hjemmebakt brød eller brød fra butikken som holder seg best? Erfaring Kanskje har du selv erfart at brød fra butikken ofte kan oppbevares mye lenger enn brød dere har bakt selv. Kunnskap Kanskje du vet at matvarer fra butikken har flere tilsetningsstoffer enn det man lager hjemme. Logiske tankegang Kanskje de som lager brødet tilsetter et stoff som gjør at brødet holder seg lenge uten å mugne. Hypotese Hjemmebakt brød vil mugne raskere enn brød kjøpt på butikken. NB! En hypotese må også være mulig å teste. Kan vi teste denne hypotesen? Til kunnskapsveggen Slik jobber en forsker Viktige begrep Hypotese Erfaring Logisk tankegang

Test Du plasserer en skive med brød av hver type i hvert sitt tomme syltetøyglass. La det stå på kjøkkenbenken, og kontroller med jevne mellomrom. Å lage en hypotese 1 Avslutte 60 min Formålet er at elevene skal tenke gjennom hva de tror et frø trenger for å spire, sette ord på den erfaring og kunnskap de har, og så formulerer en hypotese. Når det gjelder erfaringer, hjelp gjerne elevene i gang ved å stille dem følgende spørsmål: Tenk på planter dere har hjemme i stua. Hvor står de? Hva trenger de? Kanskje har du vært med og sådd frø til kjøkkenhagen hjemme? Eller har du erfaring med å så karsefrø ved påsketider. Hva trenger de for å spire? Gå gjennom Slik jobber forskere. Formålet er å få elevene til å reflektere over at de har jobbet som forskere. Har vi svart på noen av spørsmålene om skog? Merknad Gjøre ferdig hjemme hvis de ikke blir ferdige på skolen Vedlegg: Spør om skog (skrives ut i A3 størrelse) Slik jobber forskere (skrives ut i A3 størrelse eller vises på skjerm)

Spør om skog

Slik jobber forskere Lure på noe. Stille spørsmål Lese mye og finne ut hva som allerede finnes av kunnskap på dette temaet. Tilegne seg kunnskap Bruke den kunnskapen og de erfaringene man har, til å skrive en hypotese Undersøke hypotesen Stemte hypotesen? Trekke konklusjon Dele resultatet med andre Diskutere med andre Samarbeide med andre

Lærerveileder 3. økt 3. økt Systematisk testing av hypotese Merknad Frø fra Elevene samarbeider i grupper på fire. (Men hver elev fyller Til elevene skogstrær Forbered bokser med frø; én boks per ut i eget hefte.) elevgruppe. Gran-, furu eller bjørkefrø, samlet i skogen selv, eller fra Frøverket. Del ut frøene fra skogstrær. Har elevene noen spørsmål? Bli enige om hypotese 10 min Lage forsøksoppsett 2 Elevene får anledning til å skrive opp spørsmålet sitt på arket Spør om skog. Elevene leser hypotesene de lagde i økt 2 for hverandre og diskuterer om de er enige med hverandre. Målet er nå at de skal diskutere seg frem til én hypotese som gruppa kan bli enig om. Læreren skriver hypotesene på arket Hva trenger et frø for å spire - Hypoteser, og henger det opp på veggen. Sett frem utstyret slik at elevene kan se det. Les hypotesene gruppene har kommet frem til. Ta faktor for faktor og diskuter med elevene hvordan dette kan testes. Bruk tenk-par-del metoden: Tenk (elevene skal tenke på et spørsmål som du gir i 30-60 sek) Par (elevene skal dele sine tanker om spørsmålet til sidemannen når læreren sier par) Del (elevene skal slutte å snakke, rekke opp hånda og dele sine tanker med de andre i klassen etter hvert som de får ordet fra læreren. Skrives opp på tavla etter samme mal som i elevenes hefte: Vi skal teste om frøet trenger: Utstyr vi trenger Slik gjør vi Til kunnskapsveggen Hva trenger et frø for å spire? - Hypoteser Til elevene Forbered bokser med utstyr; én boks per elevgruppe: frø skål bomull/papir jord lystett bøtte Se vedlegg Hva trenger et frø for å spire? Tips til lærer Utføre forsøket 10 min Avslutte 60 min Formålet er å gi elevene trening i og forståelse for hvordan en hypotese kan testes systematisk. Hver gruppe får sin faktor som de skal teste. De må skrive opp i heftet hva de trenger og hvordan forsøket skal gjennomføres. Hver gruppe gjennomfører sitt forsøksoppsett. Etterpå lager elevene en tegning av forsøksoppsettet. Det er viktig at de forklarer hva de har tegnet i egen bildetekst. Gå gjennom Slik jobber forskere. Formålet er å få elevene til å reflektere over at de har jobbet som forskere. Har vi svart på noen av spørsmålene om skog? Viktig begrep Faktor Merknad Kan ev. gjøres/avsluttes hjemme Vedlegg: Hva trenger et frø for å spire? Hypoteser (skrives ut i A3 størrelse) Hva trenger et frø for å spire? Tips til lærer

Hva trenger et frø for å spire? Før forsøket: Hypotese Etter forsøket: Stemte hypotesen?

Tips til lærer Hva trenger et frø for å spire? Kompetansemål naturfag samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater undersøke og diskutere noen faktorer som kan påvirke frøspiring og vekst hos planter Det er mange faktorer som kan påvirke spiringsevnen til et frø, og i dette forsøket vil ikke elevene kunne forske på alle. Formålet her er å komme frem til de mest grunnleggende faktorene, som fuktighet og varme. Om frøet i tillegg trenger lys, vil variere med frøtypen. Noen frø er avhengige av en kuldeperiode før de kan spire, og andre må gå gjennom tarmsystemet på visse dyr før de er spiringsvillige! Så det er mange ulike tilpasninger i naturen. Spiringsevnen vil også påvirkes av frøtetthet, frøets gener, og alderen på frøet. Elevene vil sannsynligvis foreslå at frøet trenger jord. For å spire, trenger ikke frøet jord, det er først for den videre vekst at dette trengs. Men det er naturlig å ta med dette som en av faktorene som testes. For å få til en systematisk testing av faktorene vann, jord, lys og varme, trenger man forholdsvis mange oppsett, se tabell. Siden dette forsøket krever relativt mange oppsett, foreslår vi at oppsett 0 6 fordeles på gruppene, slik at både oppgaven og resultatene blir overkommelige for hver gruppe. Diskuter med elevene hvorfor forsøk nr. 0 må gjennomføres. Det er for å være sikker på at det er det vi føyer til, som gjør at frøet spirer, og ikke at det ville spirt uansett. Hvis elevene tror frøet trenger sollys og vann, er det ikke nok med oppsett nr. 3 Hvorfor? Det er viktig å bare endre én faktor av gangen. Hvis et frø som får sollys og vann spirer, vet vi ikke om det var fordi det trenger begge deler. For å teste om frøet trenger sollys og vann, må både oppsett nr. 0, 1, 2, og 3 gjennomføres. Nr. Hypotese Jeg tror frøet trenger Dette vil vi teste Da trenger vi Plassering 0 Frøet får ingenting Skål med frø I klasserommet under lystett bøtte 1 Sollys Frøet får sollys Skål med frø Vinduskarm 2 Vann Frøet får vann 3 Vann og sollys 4 Vann og jord 5 6 Vann, jord og sollys Vann, jord og varme Frøet får vann og sollys Frøet får vann og jord, men ikke sollys Frøet får vann, jord og sollys Frøet får vann, jord, men ikke varme Skål med frø på bomull, dynk med vann Skål med frø på bomull, dynk med vann Skål med frø på torvbrikett, dynk med vann Skål med frø på torvbrikett, dynk med vann Skål med frø på torvbrikett, dynk med vann I klasserommet under lystett bøtte Vinduskarm I klasserommet under lystett bøtte Vinduskarm I kjøleskap

Noen elever vil kanskje foreslå at frøet trenger luft, og det er helt korrekt. Det trenger oksygen. For å teste dette, må man i så fall fjerne lufta rundt frøet, men det er veldig komplisert. Dette er derfor utelatt i forsøksoppsettet. Ved alle forsøkene som utføres i klasserommet, vil det være varmt nok for at et frø vil spire. For å teste om frøspiring er avhengig av varme, må vi derfor fjerne varme. Det kan gjøres ved å plassere et frø (med vann) i kjøleskapet. Til de frøene som skal ha vann, pass på at det ikke går tomt for vann. Det er også viktig å ikke gi for mye vann, for da vil kanskje frøet drukne. Bruk gjerne flere frø i hver skål. Det gjør resultatene sikrere. La gjerne frøene stå i to uker før dere trekker konklusjonen om hva frøet trenger for å spire. Hos noen frø, for eksempel erter, vil de skuddene som spirer under bøtta bli lange og lyse i fargen. Det er fordi de tror de er nede i bakken og kjemper for å komme seg opp. Klorofyll trenger de ikke før de kommer opp til sollyset, derfor blir de ikke grønne. Men dersom de etterpå får stå i sollys, vil man se at planten blir grønn. Hos grana er frøbladene grønne med en gang, selv i mørke.

Lærerveileder 4. økt Det er viktig at elevene noterer dato og hva de observerer. Å ta gode notater er en viktig del av felt-/labarbeidet for en forsker. Dersom vannet har tørket ut hos et frø som egentlig skal ha vann, kan det være nyttig å notere. Før lesing 10 min Lese Lag bildetekst 1 Begrep 10 m in Når frøet spirer, vil det etter hvert utvikle seg til et tre. Læreren skriver øktas nøkkelspørsmål på arket Hvordan vokser et grantre? Arket henges de opp på kunnskapsveggen Vokser et grantre både i høyden og i bredden? Hvordan vokser greinene og stammen? Vokser et grantre like mye hele tiden? Elevene samarbeider to og to. De skal studere bildeserie om treets vekst og diskutere seg imellom: - Hva handler dette om? - Hva er det bilde av i hver rute? Formålet er å aktivere forkunnskap, forberede elevene på hva teksten skal handle om, og å se hvor mye illustrasjoner kan fortelle oss. Elevene leser hver for seg: Slik vokser et grantre. Elevene samarbeider to og to. Elevene leser annethvert avsnitt høyt for hverandre. Etter hvert avsnitt stopper de opp og fyller ut bildetekst der de klarer (de tomme boksene under illustrasjonene). Noe tid bør brukes på en felles, muntlig gjennomgang av begrepene elevene ikke forstår. Deretter skal hver elev jobbe med begrepet skudd vha. figuren egen forklaring bruke ordet i en setning lage en tegning Et skudd er betegnelsen på en ny grein som vokser frem («skyter frem»). Det kan enten være fra knopp, eller fra en stamme eller grein som er blitt kuttet. Andre betydninger er - avfyring med våpen - spark/kast av ball mot mål Til kunnskapsveggen Hvordan vokser et grantre Frøken Betula: s. 12, 16, 20, 22, 24 Fru Pinus: s. 8 10, 15, 16, 29 Viktige begrep Spire Frøblad Knopp Greinkrans Skudd 4. økt Treets vekst Merknad Resultater fra Frøet vil bruke 1 2 uker på å spire. Her må det derfor Merknad spiringsforsøket passe mengde vann. Det må ikke tørke Følg nøye med på frøet slik at det har en gjøres en vurdering av om det er hensiktsmessig å undersøke. Men de fleste elever vil være ivrige etter å se ut, men heller ikke være for mye, for da om det har skjedd noe. vil frøet drukne. Nøkkelspørsmål Nøkkelsetninger Læreren ber elevene komme med forslag til nøkkelsetninger. De bør skrives opp på tavlen. Deretter må

10 min elevene bli enige om å plukke ut fire nøkkelsetninger som skal skrives in på A3 arket Hvordan vokser et grantre. Mulige nøkkelsetninger: Grana vokser i både høyden og i bredden. Når grana vokser i høyden, vil det dannes en ny greinkrans. Når grana vokser i bredden, vil stammen utvide seg, og det dannes en ny årring. Hvor mye grana vokser, kommer an på hvor godt den trives. I år med lav temperatur eller med lite nedbør, blir det mindre vekst. I år med dårlig vekst, vil skuddet bli kortere og årringen smalere. Avslutning Har vi jobbet som forskere? (Har vi stilt spørsmål? Lest og lært oss nye ting? Diskutert med andre?) Spør om skog? Har vi svart på noen av spørsmålene? Er det noen som har noen nye spørsmål? Vedlegg: Hvordan vokser et grantre (skrives ut i A3 størrelse)

Hvordan vokser et grantre? Nøkkelspørsmål Nøkkelsetninger

Lærerveileder 5. økt 5. økt Hva trenger et tre for å trives? Merknad Resultater fra spiringsforsøket La elevene få litt tid til undersøke om frøet spirer. Dato og notater om hva de observerer fylles ut i tabellen s. 11 i heftet deres. Før lesing 10 min Ved å tenke seg om, vil de fleste elever ha en formening om hva som påvirker et tre. Dette er en fin øvelse for snakke om og visualisere hva som påvirker et tre. Tegn et tre på tavla, der også røttene synes. Spør deretter elevene: - Hva vil påvirke dette treet? Få dem gjerne til å se for seg at de selv er treet som står ute i skogen. Hvordan har treet det? Hva vil det like, og hva vil det ikke like? Etter hvert som elevene kommer med forslag, tegnes det inn rundt treet. Tegn det også på «riktig plass»: vann tegnes nede i jorda rundt røttene, mens CO2 tegnes i lufta rundt bladene. La ikke-levende faktorer samles på den ene siden, og levende, som elg som beiter eller trost som har rede i greinene, samles på hver sin side. Når dere ikke kommer på flere ting som påvirker treet, spør elevene om de ser hva som er felles for faktorene på høyre side og hva som er felles for faktorene på venstre side. Dra deretter en strek gjennom treet, fra topp til bunn, som skiller levende faktorer fra ikke-levende. Merknad/Til kunnskapsveggn Tegn gjerne treet på et stort ark som kan henges opp på veggen. A3-ark vil bli for lite. En mulighet vil være å bruke en gråpapirrull. Se vedlegg Tips til lærer Hva vil påvirke et tre? Lese 1 Formålet er å aktivere elevenes forkunnskaper om hva et tre trenger. Elevene leser Hva trenger et tre for å vokse leses høyt i klassen på rundgang. Viktige begrep Energi Næring CO2 Frøken Betula: s. (6, 8), 18, 26 Fru Pinus: s. 11 14, 17, 22 Venn-diagram 1 Skrive sammenlignende tekst 1 Å jobbe med Venn-diagram er en god metode for å sette i system de kunnskapene elevene har. Det første Venndiagrammet tas i fellesskap. Det neste kan elevene fylle ut selv. For å kunne skrive en sammenlignende tekst, må elevene først analysere egenskapene til de to organismene. Her får de øvd på å overføre systemet fra venndiagrammene til en tekst med overskrift, innledning, hoveddel og avslutning. Sammenliknende tekst om hvitveisen og grantreet skrives i felleskap på tavlen. Sammenliknende tekst om grantreet og mennesket skrives alene, gjerne som et hjemmearbeid, hvis de ikke blir helt ferdig på skolen. Se vedlegg Likheter og ulikheter mellomhvitveis og grantre Merknad Kan ev. gjøres/avsluttes hjemme Vedlegg: Tips til lærer Hva vil påvirke et tre? Likheter og ulikheter mellom hvitveis og grantre

Tips til lærer Hva vil påvirke et tre? Tegn et tre på tavla Si til elevene: Et tre er en levende organisme, og vil være helt avhengig av omgivelsene rundt seg. Gi eksempler på faktorer som påvirker treet, og si gjerne noe om hvordan dette påvirker treet. Elevene tenker i stillhet, diskuterer så to og to og deler deretter ideene i plenum Etter hvert som elevene kommer med forslag, skrives eller tegnes de rundt treet. Bruk litt tid på å diskutere hvordan denne faktoren påvirker treet. Gruppér gjerne forslagene med levende faktorer på den ene siden, og ikke-levende på den andre, men uten å ha satt dette som overskrift. Når dere er ferdige, kan du trekke streken gjennom treet og spørre elevene om de klarer å se hva faktorene på den ene siden har felles, i motsetning til de på den andre siden. Slik kan man gjøre elevene oppmerksomme på at treet påvirkes av både levende og ikke-levende faktorer. Et tre påvirkes av omgivelsene, og samtidig er det slik at et tre vil påvirke sine omgivelser. Det vil gi skygge, kanskje bolig eller rasteplass, det vil binde jorda og hindre erosjon, det vil bidra til rent grunnvann. Og noen faktorer har et samspill med treet uten egentlig å påvirke det. For eksempel en fugl som lager et rede, dyr som finner hvile i treets skygge, moser og lav som vokser på treet, fugler som bruker tretoppen som hvileplass eller utkiksplass. Forslag til faktorer: Ikke-levende (abiotisk) sol luft (CO 2 og O 2) temperatur vind nedbør vann jordsmonnet næringsstoffer i jorda Levende (biotisk) mennesker og dyr som spiser frø og frukt mennesker som høster ved og fôr hakkespett som lager bolig hjortedyr som beiter biller og andre insekter som finner mat eller bolig i treet sopp og andre mikroorganismer som kan gi sykdom andre trær (konkurrere om sol, vann, næringsstoffer) forurensing

Likheter og ulikheter mellom hvitveis og grantre Hvitveis Gran Liten Urt (blomst) Har blader Har blomster Myk stilk Dekkfrøet Lever kortere Ser den bare om våren Kan plukkes og bli til en fin bukett Planter Levende Trenger CO 2 og vann Trenger sol og varme Trenger næring Vanlige arter i Norge Stor Tre Har barnåler Har kongler Hard (forvedet) stamme Nakenfrøet Lever lenger Grønn hele året Kan hogges og bli til tømmer Skrive sammenlignende tekst Overskrift Innledning Hva er likt? Hva er forskjellig? Sammenligning av hvitveis og grantre Ved å sammenligne hvitveis og gran, kan man se at de har mange like egenskaper. De skiller seg også fra hverandre på mange måter. Både hvitveis og gran er levende organismer. De er planter som trenger CO 2, vann og sol. De trenger også næring og varme. Begge er vanlig arter i Norge. Selv om hvitveis og gran har mange likheter, er de også forskjellige. Hvitveisen er en liten urt (blomst), mens grana er et stort tre. Hvitveisen har blader, blomster og myk stilk, mens grana har nåler, kongler og stiv stamme. De tilhører ulike grupper. Hvitveis tilhører de dekkfrøete plantene. Grana tilhører de nakenfrøete plantene. Hvitveisen dukker opp om våren, og blir borte i løpet av sommeren. Grana ser vi hele året. Grana lever mye lenger enn hvitveisen. Avslutning Hvitveis og gran har ulike bruksområder. Hvitveis kan plukkes og bli til en fin bukett, mens grana kan hogges og bli til tømmer. Selv om både hvitveis og gran er planter, ser vi at de er veldig forskjellige fra hverandre.

Lærerveileder 6. økt 6. økt Resultater fra frøspiringsforsøk Merknad Resultater fra spiringsforsøket Diskutere resultatene i fellesskap 1 La elevene få litt tid til undersøke om frøet spirer. Dato og notater om hva de observerer fylles ut i tabellen s. 11 i heftet deres. Når elevene gjør forsøk, er det viktig å sette av tid til å samtale om hva de gjorde, og hvorfor de gjorde det på den måten. Resultatene fra forsøk bør diskuteres i fellesskap. Først da blir det læring, og ikke bare en «gjøring». Hvilke frø spirte, og hvilke spirte ikke? Kanskje er ikke svaret ja eller nei, men «I denne skålen var det mange frø som spirte. Mens i denne var det nesten ingen.» Å regne ut spiringsprosenten kan være interessant! Var resultatene som forventet? Og hvis ikke, hva kan det skyldes? Var det noe i forsøket som burde vært gjort annerledes? Skrive rapport 30 min Spør om skog 10 min 60 min Den sammen gruppa som samarbeidet om å utføre forsøket, kan samarbeide om å skrive rapport. Men hver elev skriver sin egen rapport i heftet. Har elevene fått svar på spørsmålene de har stilt? Hvis ikke, kan klassen velge et par spørsmål som sendes inn til Spør om skog. Nettsidene www.skogveven.no og www.skoleskogen.no har en funksjon som heter «Spør om skog». Der kan spørsmålet sendes inn!

Undersøkelser ute Her er forslag til aktiviteter og undersøkelser som kan gjøres ute, tilknyttet de ulike øktene. 1. økt Alle trær har vært et lite frø Samle kongler Første delen skal handle om blomstring hos gran, og for å få i gang tankeprosessen, skal elevene få studere kongler. Disse kan elevene være med ut og finne selv. Dette kan være alle mulige slags kongler. Det kan også gjerne være kongler fra andre trær enn gran, og kongler med spor etter dyr. Samle frø Når kongla er blitt brun og peker nedover, er frøene modne. Frøene slippes mellom oktober og en gang på senvinteren, etter et par dager med varmt vær. Frø fra gran vil derfor som regel være lettest å finne på senvinteren og tidlig vår, for da kan man finne frø på snøen. Kongler som faller på bakken, er gjerne allerede tomme for frø. Konglene må derfor høstes fra treet. Utfordringen her er at konglene sitter i toppen av treet. Løsningen kan være et hogstfelt; her kan man være heldig å finne tretopper på bakken, med kongler som ikke har åpnet seg. Ta disse med hjem (eller på skolen). Ved å legge konglene et varmt sted natten over, vil de åpne seg, og frøene frigjøres. De kan for eksempel legges oppå en varmtvannsbereder, eller i en stekeovn på ca. 40 grader. 4. økt Treets vekst Veksten foregår om våren og sommeren. I løpet av denne perioden vil treet legge på seg (få en tykkere stamme) og få nye skudd i toppen og på greinene. Denne veksten kan beregnes ved å måle treet først en gang om vinteren, og dernest en gang til mot slutten av sommeren. Hvor mye treet har lagt på seg? Her er det treets diameter som må måles. Å gjøre dette med en vanlig linjal er mulig, men vil ofte bli upresist. I skogbruket bruker man en klave. Har man ikke tilgang på det, er en god løsning å bruke et målebånd til å måle stammens omkrets. Når man kjenner omkretsen, kan diameteren regnes ut med følgende formel: d = fordi O = d O Figur 1 Klave Hvor mye har treet vokst i høyden? Her er det to muligheter. Enten kan man måle hele treets høyde, fra rot til topp. Den andre muligheten er å knyte en garnbit helt øverst i toppen. Når høsten kommer kan man så måle fra garnbiten og ut til spissen. Dette viser hvor mye treet har vokst.

Hvor mye har treet vokst i bredden? Greinene får nye skudd hvert år. For å måle veksten her, kan man om vinteren knyte en garnbit helt ytterst på greina. Når høsten kommer kan man så måle fra garnbiten og ut til spissen. Dette viser hvor mye treet har vokst. Vær nøye med å fjerne garnbitene når de ikke lenger skal brukes. Dersom garnet er av bomull eller ull vil det brytes ned av seg selv, men det vil tross alt ta en stund, og kan i mellomtiden skade treet. I tillegg, eller istedenfor, kan man finne treets alder og høyde: Måle høyden på et tre Ved hjelp av en pinne som er minst like lang som armen, kan man ved hjelp av denne metoden finne treets høyde: Hold pinnen på strak arm slik at avstanden fra hånda til toppen av pinnen, er lik avstanden fra hånda til øyet ditt. Du kan sjekke det ved å legge pinnen langs armen din. Hvis enden når din skulder, så passer det. Hold pinnen loddrett på strak arm. Da er avstanden mellom øye og hånd (a) lik pinnens høyde fra hånda og opp (b). Det dannes altså en trekant der a = b. Når du står slik med pinnen skal den dekke treet den skal verken være lengre eller kortere. Flytt deg nærmere eller lengre unna, til du finner passe avstand. Hele pinne skal dekke treet fra nederst ved bakken til toppen. Mål avstanden fra deg bort til treet. Den er lik høyden på treet. Lurer du på hvorfor? Trekantene abc og ABC har parvis like vinkler, og er derfor formlike. Avstanden fra øyet ditt til der du holder pinnen (a), er den samme som lengden av pinnen fra merket og opp (b). Når a = b, er også A = B. Avstanden fra deg til treet (A) = treets høgde (B). Figur 2 Alt du trenger for å måle høyden på et tre, er en pinne like lang som armen din. (Tegning: Eva Wullf)

Finne treets alder På gran- og furutrær inntil 7 9 m høyde, kan man finne treets alder ved å telle greinkranser. Den sikreste måten å finne treets alder, er å telle årringer. I et bestand vil trærne ha samme alder, og dersom et tre er felt, kan man finne alderen til trærne omkring ved å telle årringene på stubben. Dersom treet ikke skal felles, må man bruke et bor. Det er et hult bor, som bores inn i treet ved rota. Når boret trekkes ut igjen, får man med en sylinder med kjerne fra treet. Strekene er årringene, og ved å telle disse, finner man treets alder. Figur 3 Her telles årringene på prøven som er tatt med boret. Er det gode vekstforhold? Ved å ta treets høyde og dele på treets alder, kan man finne hvor mye treet har vokst i gjennomsnitt per år. Tips: Dersom iskogen, en applikasjon for iphone, har ulike verktøy som kan brukes til å måle treets høyde og diameter. 5. økt Hva trenger et tre for å trives? Forskerspiren på nettsidene www.uteskolen.no gir flere forslag til forskning ute. Ett av dem handler om fotosyntese: Forsøk med fotosyntese Fotosyntesen er avhengig av lys og karbondioksid. Hva skjer om plantene ikke har tilgang til dette? 1. Legg en murstein eller en planke i gresset ei uke. Hva har skjedd med gresset og hvorfor? 2. Lim en fryseteip på ett blad. La den sitte på i 3 dager før den fjernes. Hva har skjedd og hvorfor? 3. Sett en liten potteplante inn i et syltetøyglass. Hva har skjedd etter ei uke?