ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN

Like dokumenter
HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

Data og statistikk 35

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

ÅRSPLAN I MATTE FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Grunntall 3a og 3b Grunntall 4a og 4b

arbeide med konkreter praktisk arbeid stasjoner uteskole pc samtale samarbeid gruppearbeid arbeide i læreverket andre skriftlige oppgaver

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall 6a og b Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35

Lokal læreplan matematikk 3. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

Årsplan Matematikk trinn

Årsplan matematikk 3. trinn

Årsplan i matematikk 4.klasse,

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

Årsplan i matematikk for 3. trinn 2017/2018

Emnebytteplan matematikk trinn

Årsplan Matematikk 3.trinn Uke: Tema: Kunnskapsløftet sier:

Årsplan i matematikk for 6. klasse

Matematikk årstrinn Smøla kommune

PRØVER OG STØRRE SKRIFTLIGE/MUNTLIGE ARBEIDER: Småtester i gangetabell m.m. test etter hver avsluttende kapittel. Uke EMNE Lærestoff Kompetansemål

Årsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret

Årsplan i matematikk for 5. klasse

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk for 5.klasse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK: SKOLEÅRET 2016/2017

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Rolf Eide (8A og 8B) og Halldis Furnes ( 8C) Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan i matematikk 4. klasse,

Årsplan i matematikk for 5.klasse

Årsplan i matte for 4. trinn 2015/2016

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele. fire regneartene.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2013/2014

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Årsplan i matematikk 4. klasse,

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 3. trinn 2014/2015 Kompetansemål KL- 06

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan lese av og plassere i rutenett og koordinatsystem.

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

Årsplan i matematikk 3.trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 3. trinn 2017/2018 Kompetansemål KL- 06

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018

Årsplan i matematikk 4. klasse

Årsplan: Uke Tema

Lokal læreplan «Matematikk»

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hilde Sollie

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Årsplan i matematikk for 5.klasse

Oppgavebok blir ofte brukt som leksebok. Kapittel prøve i uke 35 Arbeidsark i uke 36

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand og Line Maria Bratteng Læreverk: Multi 3A og 3B, Multi oppgavebok.

ÅRSPLAN I MATTE 3. og 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole

Årsplan «Matematikk» Årstrinn: 4. årstrinn. Lærere: Cordula Norheim, Kjetil Kolvik, Åshild Ruud. Kompetansemål. Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Matematikk, barnetrinn 1-2

Læringsmål: Eg skal kunne..

Årsplan «Matematikk» Kompetansemål. Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Hele året

o Ukentlige tilbakemelding på lekser Kapitel prøve i uke 35 Individuelle arbeidsark i uke 36

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Kompetansemål etter 2. trinn

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 4.trinn Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Espen. Karl Johans Minne skole

Årsplan i matematikk for 8. trinn

Årsplan i matematikk for 6.klasse

Årsplan i matematikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE

- lese og skrive tallene til plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet

Årsplan i matematikk, 4.trinn,

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Timetal. Grunnleggjande ferdigheiter. Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt. BARNESTEGET årssteget: 560 timar

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Årsplan 2017/2018 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

Oppgavebok blir ofte brukt som leksebok

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Kristi Drabløs

Periodeplan OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN. Kristiansand

Årsplan i matematikk for 5. klasse

Lokal læreplan 4.trinn

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

ÅRSPLAN Laudal skole

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse

Transkript:

«På strand vil vi være, mestre og lære i skog og i fjære» ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN Strand oppvekstsenter avd. skole 2017-2018 Lærer: Janne K. Nordmo GRUNNLEGGENDE FERDIHETER I FAGET Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei verkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen. I matematikk forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale om matematikk. Det inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål og argumentere ved hjelp av både eit uformelt språk, presis fagterminologi og omgrepsbruk. Det vil seie å vere i samtalar, kommunisere idear og drøfte matematiske problem, løysingar og strategiar andre. Utvikling i munnlege ferdigheiter i matematikk går frå å delta i samtalar om matematikk til å presentere og drøfte komplekse faglege emne. Vidare går utviklinga frå å bruke eit enkelt matematisk språk til å bruke presis fagterminologi og uttrykksmåte og presise omgrep. Å skrive i matematikk inneber å beskrive og ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar. Vidare vil det seie å lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram som er tilpassa mottakaren og situasjonen. Skriving i matematikk er ein reiskap for å utvikle eigne tankar og eiga læring. Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. Å lese i matematikk inneber å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape meining i tekstar frå daglegliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekstar. Matematikkfaget er prega av samansette tekstar som inneheld matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Lesing i matematikk inneber å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte informasjon frå ulike element i tekstar. Utvikling i å lese i matematikk går frå å finne og bruke informasjon i tekstar enkelt symbolspråk til å finne meining og reflektere over komplekse fagtekstar avansert symbolspråk og omgrepsbruk. Å rekne i matematikk inneber å bruke symbolspråk, matematiske omgrep, framgangsmåtar og varierte strategiar til problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt både i praktiske, daglegdagse situasjonar og i matematiske problem. Dette inneber å kjenne att og beskrive situasjonar der matematikk inngår, og bruke matematiske metodar til å behandle problemstillingar. Eleven må òg kommunisere og vurdere kor gyldige løysingane er. Utvikling av å rekne i matematikk går frå grunnleggjande talforståing og å kjenne att og løyse problem ut frå enkle

situasjonar til å analysere og løyse eit spekter av komplekse problem eit variert utval av strategiar og metodar. Vidare inneber dette i aukande grad å bruke ulike hjelpemiddel i berekningar, modellering og kommunikasjon. KOMPETANSEMÅL I FAGET ETTER 4. ÅRSTRINN FORDELT PÅ HOVEDOMRÅDENE I FAGET HOVEDOMRÅDER I FAGET Tall Geometri Måling Statistikk -beskrive og bruke plassverdisystemet for hele tall, bruke positive og negative hele tall, enkle brøker og desimaltall i praktiske sammenhenger og uttrykke tallstørrelser på -gjøre overslag over og finne tall ved hjelp av hoderegning, tellemateriell og skriftlige notat, gjennomføre overslagsregning og vurdere svar -utvikle, bruke og samtale om ulike og subtraksjon av flersifra tall både i hodet og på -utvikle og bruke varierte metoder for multiplikasjon og divisjon, bruke de i praktiske situasjoner og bruke den lille multiplikasjonstabellen i hoderegning og i oppgaveløsning -finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, velge regneart og grunngi valget, bruke tabellkunnskap og utnytte sammenhenger mellom regneartene, -kjenne igjen, beskrive trekk ved og sortere sirkler, mangekanter, kuler, sylindrer og polyeder -tegne, bygge, utforske og beskrive geometriske figurer og modeller i praktiske sammenhenger, regnet teknologi og design -kjenne igjen, bruke og beskrive speilsymmetri og parallellforskyvning i konkrete situasjoner -lage og utforske geometriske mønster og beskrive de muntlig -lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både og uten digitale verktøy -gjøre overslag over og måle lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinkler, samtale om resultata og vurdere om de er rimelige -bruke ikke-standardiserte måleenheter og formålet å standardisere måleenheter og bruke og gjøre om mellom vanlige måleenheter. -sammenligne størrelser ved hjelp av passende måleredskaper og enkel beregning, presentere resultata og vurdere om de er rimelige -løse praktiske oppgaver som gjelder kjøp og salg -samle, sortere, notere og illustrere data på formålstjenlige måter tellestreker, tabeller og søylediagram, og uten digitale verktøy, og samtale om prosess og framstilling 2

vurdere resultatet og presentere løsninga -kjenne igjen, eksperimentere, beskrive og videreføre strukturer i tallmønster -bruke matematiske symbol og uttrykksmåter for å uttrykke matematiske sammenhenger i oppgaveløsning ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN FAST RUTINE HVER UKE: (Jobbe klokka og kalenderen i morgensamlingen gjennom hele året) TEMA PERIODE KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING FOR LÆRING subtraksjon uten tierovergang subtraksjon tierovergang Uke 34-36 Uke 37-39 og 40 Beskrive plassverdisystemet valget -Løse praktiske oppgaver som gjelder kjøp og salg Beskrive plassverdisystemet Jeg vet hva som er enerplass og tierplass til et tall Jeg vet hva som er nabotall (før og etter) til tall fra 0-50 Jeg kan fortsette på en tallrekke Jeg vet hva større enn og mindre enn betyr, og kan sette inn tegnene mellom to tall Jeg øver meg på å forstå Jeg kan finne halvparten av et tall Jeg kan finne det dobbelte av et tall Jeg kan regne + og tall som har to sifre Jeg kan regne penger Jeg kan lage en regnefortelling Jeg vet hva tvillingtall er Jeg vet hva halvparten og dobbelt så mye av ett tall er Jeg kan regne penger Jeg at addisjon = pluss Jeg vet at subtraksjon = minus - kapitelprøver ). LÆRINGSRESSURS 5-21 Smartboard Tierstaver Penger Varer til å leke butikk Tallinje s.23-47 Tierstaver Penger LÆRINGSSTRAT EGI OG METODE (praktisk, variert relevant) Spill Bruke tegning som læringsstrategi for å forstå konkuranser. 3

HØSTFERIE UKE 41 Multiplikasjon: 2-, 3-, 4-, 5-, og 10- gangen subtraksjon oppstilling valget -Løse praktiske oppgaver som gjelder kjøp og salg 42-45 Beskrive plassverdisystemet valget. -Bruke tabellkunnskap om rekneartene og utnytte enkle samanhenger mellom rekneartene. - Gjentatt addisjon som multiplikasjon. -Oppdage, beskrive og videreføre tallmønster. Uke 46-49 Beskrive plassverdisystemet valget Jeg vet at multiplikasjon= ganging Jeg vet hvor tierplassen og enerplassen er Jeg kan plassere tall opp til 100 på tallinja Jeg kan bruke tallinja når jeg regner Jeg kan fortsette en tallrekke Jeg øver meg på 2-, 3-, 4-, 5-, og 10 - gangen Jeg øver meg på å bli raskere til å regne i hodet Jeg kan lage regnefortellinger til gangestykker Jeg kan løse enkle Jeg øver meg på å bli raskere til å regne i hodet Jeg vet hvor tierplassen og enerplassen er Jeg kan regne tiere Jeg kan regne tosifra tall Jeg kan hvordan jeg tenker når jeg regner + og -. Varer til å leke butikk Tom tallinje Tallinje tall 49-73 Numicon Gangekort 75-95 Numicon Bruke tegning som læringsstrategi for å forstå 4

Geometri og måling Kalkulatoren Repetisjon Uke 50-51 JULEFERIE UKE 52 Geometri og UKE 1-3 måling Kalkulatoren Repetisjon Måling og statistikk Uke 4-7 Kjenne igjen, bruke og beskrive speilsymmetri -Tegne, bygge, utforske og beskrive geometriske figurer og modeller -Kjenne igjen og beskrive trekk ved sirkler, mangekanter, kuler, sylindre og polyeder -Gjøre overslag over og måle lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinkler, samtale om resultatene og vurdere om de er rimelige Samle, sortere, notere og illustrere data tellestreker, tabeller og søylediagram, og kommentere illustrasjonene -lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både og uten digitale verktøy kjenne igjen, beskrive trekk ved og sortere sirkler, Jeg vet forskjell på to- og tredimensjonale figurer Jeg kan telle kanter og hjørner på en figur Jeg kan hvordan et prisme, en kule og en sylinder ser ut Jeg kan tegne et rektangel Jeg kan tegne et kvadrat jeg kan tegne en todimensjonal figur Jeg kan tegne en tredimensjonal figur Jeg vet hva speiling er Jeg vet hva en rett vinkel er Jeg vet navnet på de 12 månedene i året Jeg vet noe om hvordan vi lager en undersøkelse og setter resultatene inn i et diagram Jeg kan lese av resultater i et søylediagram Jeg kan navnet på noen tredimensjonale figurer (kule, terning, sylinder, kjegle og prisme) -. - 97-? Praktisk materiell som geometriske former, l- og dl- mål, kalkulator??? - 121 Praktisk materiell som geometriske former, l- og dl- mål, kalkulator Tusen millioner 3B s. 5-21 Praktisk materiell som geometriske former konkurr. læringsv. til å ma for Bygge gemetriske former i ulike materialer samarbeid kunst- og håndverk ute og inne konkur. matte for Bygge geometr. former i ulike materialer samarbeid kunst- og håndv. ute og inne konkurr. læringsv. til å matte for Undersøkelser 5

VINTERFERIE UKE 8 subtraksjon 0-1000 Multiplikasjon 6-, 7-, 8-, og 9- gangen Uke 9-10-11 Uke 12 14-15 og 16 mangekanter, kuler, sylindrer og polyeder Løse praktiske oppgaver som gjelder kjøp og salg - Beskrive og bruke plassverdisystemet for hele tall, bruke positive og negative hele tall --Velge regneart og grunngi valget -Bruke multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon i praktiske situasjoner Jeg kan regne penger Jeg vet hvor hundrerplass, tierplass og enerplass til et tall er Jeg vet hva et positivt tall er Jeg vet hva et negativt tall er Jeg kan lese av et termometer Jeg vet forskjellen på oddetall og partall Jeg kan løse i matematikk Jeg vet at ganging er gjentatt addisjon Jeg kan noen gangestykker i 6-, 7-, 8-, og 9- gangen.. Tusen millioner 3B s.23-49 Penger Praktisk materiell til å leke butikk Radiusbøker og Tusen millioner 3B s. 51-67 Gangekort Radiusbøker og Numicon samarbeid Huskeregler Samarbeid PÅSKEFERIE UKE 13 Måling Uke 17-20 Gjøre overslag over og måle lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinkler. - om resultater ved overslag, og om de er rimelige. -Bruke ikke-standardiserte målinger og formålet Jeg vet at det er 60 minutter i en time Jeg vet at det er 30 minutter i en halv time Jeg vet at det er 15 minutter i et kvarter Jeg vet at den korte viseren på klokka er timeviser Tusen millioner 3B s. 69-89 Radiusbøker og deres Klokker (store og små) 6

Divisjon, brøk og desimaltall Repetisjon å standardiserte målinger, og gjøre om mellom vanlige målinger. -Sammenligne størrelser ved hjelp av passende måleredskaper og enkel beregning og uten digitale hjelpemidler, og samtale om dette. -Gjøre overslag over og finne tall ved hjelp av hoderegning, tellemateriell og skriftlige notater, gjennomføre overslagsregning og vurdere svar 21-24(25) - Bruke den lille gangetabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjoner. - Beskrive plassverdisystemet for hele tall, bruke positive og negative hele tall, enkle brøker og desimaltall i praktiske sammenhenger og uttrykke tallstørrelser på ulike måter Jeg vet at den lange viseren på klokka er minuttviser Jeg vet at 1 m er 100 cm Jeg kan fortsette en tallrekke Jeg kan sette inn tallene fra 0-100 på tallinja Jeg kan runde av et tall til nærmeste tier og hundrer Jeg vet at divisjon er deling Jeg kan lage regnefortellinger divisjon Jeg vet hva ½ er (jeg kan dele noe på to) - ) Linjal, målbånd og tommestokk Tusen millioner 3B s.91-121 Radiusbøker og deres Praktisk materiell eks. mat til å dele opp Med forbehold om endringer. Strand skole, aug 2017 7