Barne- og familietjenesten 2012

Like dokumenter
Barne- og familietjenesten barneverntjenesten Driftskomiteen

Levanger kommune ORIENTERING FORMANNSKAPET BARNEVERNTJENESTEN

Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal

Levanger barneverntjeneste Barne- og familietjenesten

ISK/BAFA/Barneverntjenesten: 15 årsverk ( 8620 b 0-18)

Melding til barneverntjenesten

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen

Barnevernets målsetting og oppgaver

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Fastlegens rolle i en barnevernsak

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015

Barneverntjenesten i Bærum. Informasjon til samarbeidspartnere

Taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten

Tiltakskatalog barnevern

Levanger kommune, Barne- og familietjenesten november Barne-og familietjenesten

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald

Tidlig inn Barneverntjenesten ETS

Eidsvoll barneverntjeneste - status Presentasjon i Hovedutvalget for helse og omsorg

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

BARNEVERNET. Til barnets beste

Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

Opplysningsplikt til barneverntjenesten (meldeplikt)

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder

Hva gjør barnevernet når en mottar en bekymringsmelding?

Barneverntjenesten i Bærum

15. Barnevern Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer. Kommunenavn. Bydelsnummer. Bydelsnavn.

Barne- og Familietjenesten, Heimdal

Barnevernet - til barnets beste

Frokostseminar 14. desember Mari Hagve, konst. Barnevernsjef Ane Fjellanger, fagleder barnevernvakt

BARNEPERSPEKTIVET. Søke å se og forstå barnets situasjon slik barnet selv opplever den Er dette mulig uten å snakke med barnet?

Barneverntjenesten i Ytre Namdal

Tilsyn i helsestasjon og skolehelsetjenesten - helsepersonellets meldeplikt til barnevernet Hva har vi sett? v/jorunn Lervik

INNHOLD 9. Innhold. Innhold. Forord... 7

Høringssvar fra Sandnes kommune - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester.

Hvordan skrive gode meldinger til barneverntjenesten Ane Fjellanger, avdelingsleder Stina Austefjord, fagleder

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

HVEM KAN HJELPE JESPER?

Nytt i barnevernretten. Lovendringer Forskrifter, ingen Rundskriv Lovforslag Høringer m.m Lovtolkninger

Gjennomgang av barneverntjenesten i Levanger

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Landsstyremøte. Skien, juni 2015

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner

Barnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Ruskonferanse Geiranger 5.mai 2009 TIDLIG INNSATS FOR BARN SOM LEVER MED RISIKO

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

Grunnloven og FNs barnekonvensjon

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Byrådssak 258/14. Statusrapport for barnevernet 2013 ESARK

Tverrfaglig samarbeid barn og ungdom

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov

Regnskapsrapport Levanger barneverntjeneste, Barne- og familietjenesten, pr

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Støtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger

Forholdet mellom barnevernloven og barneloven. Fylkesmannens fagsamling, Statens Hus

«Hva skal barn bestemme?»

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM BARNEHAGENE I KRAGERØ KOMMUNE OG VESTMAR BARNEVERNTJENESTE

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

FAGDAG «BARN SOM PÅRØRENDE»

Søknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet

Samarbeid mellom Bufetat og kommune roller og ansvar

Styrersamling barnehager. 2. november 2017

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Meldeplikt til barnevernet

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Endringer i barnevernloven - bedre rettssikkerhet Prop. 169 L ( )

Høring. Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester

Samvær til besvær RETRAUMATISERING OG REAKSJONER SOM UTFORDRING VED SAMVÆR TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN

Modell for tidlig innsats

Er du bekymret for et barn eller en ungdom?

Hjelpetiltak i hjemmet

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Innspill til barnevernslovutvalget

2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier

Innledning Bokas oppbygning... 14

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Barneverntjenesten i Asker. Rapportering til Komité for oppvekst, januar 2014

Fosterhjem mars 2013

Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer i Lov 17. juli 1992 Nr. 100 om barneverntjenester (Barnevernloven) med tilhørende forskrifter.

Informasjon om Barneverntjenesten

Fattigdomsbekjempelse fra barnevernets ståsted. Ingrid Blindheim Barnevernleder i Moss

Land Barnevern- tjenesten som sviktet på alle områder. v/ Seniorrådgiver Jorunn Ødegårdstuen

Om kvalitet og kvalitetsbegrepet i barnevernet en første oppsummering om begrepet kvalitet til internt bruk i prosjektgruppen

Målselv kommune HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGER OMSORGSSVIKT, VOLD OG OVERGREP MOT BARN

Barneverntjenesten i Ytre Namdal

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst

Omsorgssvikt av barn

Barnevernets fokus på fysisk helse hos barn og unge?

Akuttarbeid i barnevernet. Anders Henriksen, seksjonssjef barneversnavdelingen

Land barneverntjeneste

MST-CAN: helhetlig behandling til familier der barna blir utsatt for vold og / eller omsorgssvikt

Transkript:

Kommunalsjef oppvekst Barne- og familietjenesten 2012 Enhetsleder Barnevern Helsestasjonsog skoleh.tj Førskoleteam Ped.psyk. tjeneste Barne- og familietjenesten 2012 1

Overordnet prinsipp for alle tjenester: «barnets beste» «Alle tiltak for barn skal være til barnets beste. Barn har rett til å bli hørt, eventuelt gjennom en representant, i saker som angår det.» (barnekonvensjonen, art. 3) Barna er sårbare tjenestemottakere Umyndige, og (i bv-saker) ofte ikke nære pårørende som kan eller skal ta valg for seg Avhengig av stedfortreder som ivaretar barnets interesser Hva som er barnets beste er ofte et stridsspørsmål, og kan komme i konflikt med foreldrenes interesser. Hvert barn og hver familie er unik, og hva som er barnets beste forandrer seg over tid. Viktig å ha et mulighetsfokus, vurdere muligheter for endring i familien, og skape mestring for foreldre og barn. Der barnets behov for omsorg og beskyttelse i praksis ikke er forenlig med foreldrenes interesser, må barnets interesser og behov gå foran. Barne- og familietjenesten 2012 2

Trender og utfordringer «Skarpere» lovverk Forskning og kunnskap Økning i antall meldinger Yngre barn Større kompleksitet i sakene-mer krevede for barnevernet Kommunal vs statlig bærekraft Barne- og familietjenesten 2012 3

Skarpere lovverk Lov om barneverntjenester: Spesifikk på saksbehandling, tiltak og partenes rettigheter. Alle saker er en «potensiell rettssak», og krever dokumentasjon. Rapport til Fylkesmannen hvert kvartal. Eksempler på endret lov de siste år: Strengere krav til dokumentasjon-eks fra samtaler med barnet. Tydeligere ansvar for enslig mindreårige Meldeplikt for alle offentlig ansatte. Styrket ettervern for unge over 18. Tilbakemelding til melder Individuell plan Styrking av individuelle rettigheter i forb. med institusjonsopphold (særlig beskyttelse)-eks beskyttelse ved menneskehandel NÅ: NOU 12:5: «Det biologiske prinsipp»- åpne for adopsjon ved 2 års alder? Egen familiedomstol og egen støtteperson for foreldre som har mistet barn gj barnevernssak. Barne- og familietjenesten 2012 4

Forskning og kunnskap Stadig økende mengde kunnskap om de alvorlige konsekvensene som dårlige oppvekstvilkår kan ha for barn. Det er i dag ikke lenger et spørsmål om oppvekstvilkår kan ha store negative konsekvenser for barn, men mer hvilke typer oppvekstvilkår som gir hvilke konsekvenser, hvilke faktorer som har dempende eller forsterkende effekter, hvilke type symptomer som er risiko for senere skjevutvikling, og andre mer detaljerte spørsmål. Hvordan går det med «barnevernsbarna»? dårligere økonomi lavere utdannelse svakere tilknytning til arbeidsmarkedet lavere inntektsgrunnlag høyere forekomst av somatisk og psykisk sykdom enn den øvrige befolkningen (Rambøl 2012, forvaltningsreformen) Har hjelpen kommet for sent? Barne- og familietjenesten 2012 5

Forskning og kunnskap om barns utvikling 1. Betydningen av tidlige erfaringer, og samspillet mellom gener og miljøet i forhold til utvikling av hjernen og individets atferd. 2. Tidlige relasjoners sentrale rolle som kilde til støtte og tilpasning eller risiko. 3. De omfattende ferdigheter, komplekse emosjoner og essensielle sosiale ferdigheter som utvikles de første leveårene. 4. Muligheten for å øke et positivt utviklingsløp gjennom godt planlagte intervensjoner (Shonkoff & Phillips, 2000). Barne- og familietjenesten 2012 6

5 000 Norge: Økning i antall nye meldinger (+64% på 8 år) 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 0-2 år 3-5 år 6-12 år 13-17 år 18 og eldre 1 500 1 000 500 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Barne- og familietjenesten 2012 7

Veksten i barnevernet de siste 15-20 årene skyldes i stor grad en økning i antallet barn som mottar hjelpetiltak i hjemmet. Nær 84 prosent av alle barn og unge som mottok tiltak fra barnevernet i 2011, mottok hjelpetiltak. Barne- og familietjenesten 2012 8

Levanger: Utvikling saksmengde (30% på 5 år) 300 250 200 150 Nye meldinger Barn med tiltak totalt Hjelpetiltak i hjemmet Tiltak utenfor hjemmet 100 50 0 2007 2008 2009 2010 2011 Barne- og familietjenesten 2012 9

Utfordringeri Levanger Vi vet noe om situasjonen i Levanger, etter utredninger fra KomRev og RO (2008/2009) Særlige utfordringer knyttet til et flerkulturelt samfunn med flere avdelinger på mottaket og mange flyktninger under 18 år Tilflytting til kommunen for å ha nærhet til sykehuset, særlig psykiatrisk avdeling Aktive samarbeidspartnere som melder til barnevernet Satsing på og utvikling av barneverntjenesten Storbyfenomen ift problemområder Høyere reelt innbyggertall i Levanger pga HiNT Barne- og familietjenesten 10 2012

Yngre barn En ønsket utvikling- brudd med «vente og se-holdning». Henger sammen med økt kunnskap om små barns utvikling. Tidlig intervensjon Barne- og familietjenesten 2012 11

Økt kompleksitet i sakene Mer sammensatte sakerblandingsproblematikk Mer kompliserte familieforhold Høyere intensitet- tøffere klima Det har gått for langt før tiltak settes inn Barne- og familietjenesten 2012 12

Kommunal vs statlig bærekraft Barnevernet har «vokst kommunene over hodet»? Bevilgninger ikke i takt med reell kostnadsutvikling. Økt saksmengde gir en eskalerende kostnadsstøm i mange parallelle linjer. (ansatte, utredninger, rettsapparat, reiseutgifter, tiltaksutgifter) Varslet ny oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommune og stat. Barne- og familietjenesten 2012 13

15,45 årsverk barnevernstjenesten 5,80 årsverk tiltaksarbeidere Småbarns- og fosterhjemsteamet Ungdomsteamet Barnevernledelse EM, flyktninger, innvandrerteamet Tiltaksteamet Barne- og familietjenesten 2012 14

1-1 Lovens formål Lov om barneverntjenester Å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett til Å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår Barne- og familietjenesten 2012 15

3-1 Forebyggende virksomhet Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. Barneverntjenesten har et spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. Barne- og familietjenesten 2012 16

4-1 Hensynet til barnets beste Det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen 4-2 Meldinger til barneverntjenesten Barneverntjenesten skal snarest og innen en uke gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelse 4-3 Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet Barne- og familietjenesten 2012 17

Hva innebærer opplysningsplikten? Aktiv meldeplikt Passiv opplysningsplikt Enhver form for omsorgssvikt, også det mer diffuse; samspill, rusmistanke, psyke uten diagnose «Grunn til å tro», ikke visshet, men mer enn en vag mistanke, ikke etterforskning Meldeplikten er en personlig plikt for den enkelte Meldeplikten gjelder uansett om (mange) andre også har meldeplikt Ny bestemmelse i bvl. 6-7 a om barnevernets tilbakemelding til melder Barne- og familietjenesten 2012 18

Hvem melder bekymring? 250 2010 255 2011 130 2012/1 Barne- og familietjenesten 2012 19

Hvorfor melder de? Foreldrene Barnehagen Helsestasjons- og Skolehelse tjenesten Konflikter mellom foreldre Uenige Foreldrene om samvær Bekymring for barnets atferd Bekymret for barnets utvikling i fht alder Barnets atferd Situasjonen i hjemmet Foreldrenes fungering Omsorgssvikt, mishandling Adferdsavvik hos barnet Rus Foreldrenes psykiske helse Barne- og 20

Grunnlaget for meldinger Atferdsavvik hos barnet Forhold i hjemmet Omsorgssvikt/ mishandling Annet Grunnlaget for vurdering av tiltak er hvordan foreldrenes og familiens vansker virker inn på omsorgssituasjonen Barne- og familietjenesten 2012 21

Når barnevernet mottar en henvendelse Bekymringsmelding Mottas skriftlig eller muntlig, kan være anonym Meldingen gjennomgås innen 1 uke, to mulige utfall: Henleggelse eller undersøkelse Undersøkelse Frist for gjennomføring er 3 mnd (6 mnd) To mulige utfall Henleggelse, saken avsluttes Vedtak om hjelpetiltak Grupper av tiltak: Endringstiltak, kompenserende tiltak og kontrolltiltak Barne- og familietjenesten 2012 22

Kroniske foreldrekonflikter er også alvorlig omsorgssvikt Barne- og 23

Barnevernets hjelpetiltak basert på frivillighet Råd og veiledning Familie- og nettverkstiltak Hjemmekonsulent/miljøarbeider TFF (trening i foreldreferdigheter) PMTO (Parent Management Training) MST (multisystemisk oppfølging) Barnehage/SFO Leksehjelp Fritidsaktiviteter Støttekontakt Besøkshjem Bidra til at barn får tilbud om utdanning Ansvarsgruppemøter Tilsynsfører Økonomisk bistand til barnet Rusmiddelkontroll Nettverksmøte Familieråd Plassering i familiesenter/mødrehjem Gi barnet anledning til å bo utenfor hjemmet Plassering i fosterhjem eller institusjon for kortere tid jfr.4-4 5. ledd Oppfølging av ungdom etter fylte 18 år Barne- og familietjenesten 2012 24

Utvikling i antall meldinger og saker Årstall 2010 2011 2012 30.06.12 Meldinger i løpet av året 250 255 130 Avsluttede undersøkelser 170 135 95 Barn tiltak i løpet av året 256 256 Tiltak i hjemmet (f.2510) 166 169 Tiltak utenfor hjemmet (f. 2520) 90 87 Nye plasseringer siste år 4? 12 11 Henlagte meldinger 72 87 46 Barne- og familietjenesten 2012 25