Avhengighet *l rusmidler Hvordan forstår vi det? Terje Simonsen Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF
2 Biolologisk perspektiv Hva skjer i hjernen? Psykologisk perspektiv Hvorfor gjør vi de valgene vi gjør? Sosiokulturelt perspektiv Hva betyr de ytre rammevilkårene?
3 Arv og miljø bestemmer vår personlighet Arv Vår genetiske utrustning Miljø Stabil - unik for hvert menneske Våre opplevelser i ulike situasjoner til ulike tider i livet Variabel - unik for hvert menneske Former oss - bidrar til vår erfaring
4 Alle kroppslige funksjoner (friske og syke prosesser) har et biologisk substrat. Når vi kjenner smerte eller har ubehag, må smerten/ ubehaget ha en biologisk tilhørighet. Sentralnervesystemet er avhengighetens biologiske substratet. Mange faktorer påvirker prosesser i sentralnervesystemet.
5
6 CNS et superkomplekst system Sentralnervesystemet - mer enn 85 milliarder nerveceller Hver nervecelle står i kontakt med flere tusen andre nerveceller Mulighet for komplekse nettverk, som lagrer informasjon om våre opplevelser.
7 Opplevelser En opplevelse karakteriseres av de stimuli som kommer til hjernen via syn, lukt, smak, hørsel og berøring, i en gitt situasjon. Etter at hjernen har bearbeidet de innkomne stimuli, iverksettes en respons ved at det sendes utgående stimuli til ulike effektororganer. Inngående stimuli og iverksatte responser evalueres og samordnes. Du hører brølet av en løve - på kino/i jungelen Du venter en ubehagelig opplevelse
8 Sentralnervesystemet Stimuli i sentralnervesystemet fører til frigjøring av signalmolekyler som binder til spesifikke mottakersteder på en mottagende nerve, som derved påvirkes til å øke eller dempe signalaktiviteten. Dette er det basale grunnlaget for alle våre opplevelser.
9 Opplevelser lagres i hjernen i form av endringer i hjernens struktur. Endringene er bærer av informasjonen i opplevelsen
10 Dannelse av nye synaptiske kontaktpunkter (koblingspunkter) mellom nevroner Endringer i komplekse molekylstrukturer i nevronene
11 Varighet Intensitet Forventet/uventet Behagelig-/ubehagelig Opplevelsens dimensjoner har betydning for hvordan opplevelsen påvirke oss
12 Summen av informasjonen knyttet til alle våre opplevelser, danner til enhver tid vår erfaringsbank, en vesentlig personlig ressurs
13 Motivasjon Våre samlede opplevelser av vår eksistens i samfunnet gir oss vanligvis tilstrekkelig motivasjon til å være fornøyde.
14 Påvirkning av opplevelser Om vi har et tilstrekkelig sterkt ønske om andre opplevelser enn de vi forventer å få, må vi iverksette tiltak endre atferd Finne nye aktiviteter, nye sosiale nettverk Undersøke effekten av rusmidler Bruke rusmidler i slik grad at vi utvikler avhengighet Få tanker om ekstreme handlinger - suicid
15 Avhengighet En tilstand der en person gir så høy prioritet til enkelte elementer i sin atferd, at det fortrenger annen adferd som personen tidligere syntes hadde stor verdi. Prioriterer å skaffe og å bruke rusmidler.
16 Biologisk perspektiv på avhengighet Rusmidler modulerer nevronal funksjon i hjernen ved at rusmidlene binder til spesifikke reseptorer Akutt effekt - rusopplevelse Akutt endring i impulsaktivitet Kronisk effekt - rusatferd Mer varig endring i impulsaktivitet Endring i reseptorsammensetning Endring i reseptortetthet
Nevronal endring ved rusmiddelbruk 17 Normalstatus Opioidagonist (tidlig) Opioidagonist (sent) Uten opioidagonist (sent)
18 Konsekvens av rusmiddelbruk Det som tidligere opplevdes som viktig får redusert belønningskraft og etter hvert lavere prioritet motivasjonen for å opprettholde tidligere atferd reduseres. Opplevelsene ved bruk av rusmidler oppfattes som så vesentlig at rusmiddelbruken får førsteprioritet. Mange endrer av denne grunn vesentlige komponenter i sin adferd når de utvikler avhengighet.
19 Elementer i avhengighet Utvikling av avhengighet til rusmidler har et tilleggsaspekt som annen avhengighet mangler Rusmiddelavhengighet Påvirkning ved direkte effekter av rusmidlene nevronal modulering Påvirkning relatert til forventning om opplevelser av rusmidlene Spilleavhengighet Påvirkning relatert til forventning om opplevelser av spillingen
20 Nevronal endring ved bruk av rusmidler Den nevronale moduleringen som skjer med bakgrunn i bruk av rusmidler, danner grunnlag for forståelse av Toleranseutvikling Abstinensplager
21 Toleranseutvikling En effekt som utvikles over tid ved gjentatt tilførsel av et stoff og som fører til at stoffdosen må økes for å oppnå tilnærmet samme effekt som tidligere, eller for å holde borte uønskede effekter
22 Abstinensplager Psykiske og fysiske ubehagelige reaksjoner på at konsentrasjonen av et stoff er redusert under en kritisk grense for den personen som har brukt stoffet Kraftigst Etter opphør av store og hyppige doser Ved bruk av potente midler Etter bruk av stoffer med kort eliminasjonstid
23 Annimasjonen Hjernen er et flipperspill fremstiller på en symbolsk måte prosesser i hjernen som påvirkes av rusmiddelbruk https://www.youtube.com/watch?v=zfipynxzxem
24 Biologisk perspektiv på avhengighet Bruk av rusmidler fører til modulering av nevronal funksjon i spesifikke områder i hjernen.
25 Psykologisk perspektiv på avhengighet Hvorfor gjør vi de valgene vi gjør? Jeg drømte om tusen nye veier, men våknet og valgte den gamle. - hvorfor er endring så vanskelig
26 Litt mer om opplevelser Alle lever i en sosial kontekst og utsettes for mellommenneskelige opplevelser som gir oss erfaring av ulikt slag gjennom hele livet. Vår opplevelsesbaserte erfaring danner grunnlaget for hvordan vi møter nye utfordringer.
27 Gode opplevelser Gode opplevelser preger oss og gir grunnlag for god psykisk helse med mental robusthet og evne til å takle de utfordringene vi møter gjennom livet Omsorg trygghet vennskap anerkjennelse Vi opplever å ha reelle valgmuligheter
28 Sterke, vonde opplevelser Vonde opplevelser preger oss og gir grunnlag for dårlig psykisk helse med redusert evne til å takle de utfordringene vi møter gjennom livet. Omsorgssvikt Seksuell mishandling/vold Katastrofer/store tap Krigshandlinger Dårlig psykisk helse (eks. PTSD)
29 Mangel på opplevelser Det som ikke oppleves kan ikke lagres i nevronale nettverk Den som ikke har lært kinesisk forstår ikke kinesisk Vi utvikler ikke kognitiv evne til å forstå det kinesiske Mangel på opplevelse/læring av empati gir (trolig) mangel på informasjon om empati i nevronale nettverk som empatisk praksis kan uttrykkes gjennom Vi utvikler ikke kognitiv evne til å forstå empati Mangel på opplevelser gir mangel-adferd
30 Opplevelsens dimensjoner Noen opplevelser synes å danne mer manifeste og varige strukturer enn andre opplevelser, slik at de huskes lengre Drømmer/ Innholdet i en tekst/ Sykling Intense opplevelser preger oss og varer, noen gir sykdom Ulike personer preges ulikt
31 Repetering forsterker Gjentakelse av samme eller tilnærmet samme opplevelse øker trolig styrken, stabiliteten og varigheten av endringer i nevronale strukturer som bærer informasjonen i opplevelsen. Repetering danner manifeste strukturer som bærer informasjonen knyttet til opplevelser
32 Ak*vering av *dligere opplevelser Enkelte nåtidige opplevelser (lydinntrykk/synsinntrykk/lukter) kan aktivere tidligere opplevelser som har gjort inntrykk på oss Vold/mishandling eller kan føre til gjentakelse av tidligere adferd En sprøytebruker ser en sprøyte
33 Ønsket om behag/å fjerne ubehag Mange opplever i perioder sterkt ubehag (angst, psykiske spenninger, tankekaos og bekymringer) Rusmidler kan reduserer ubehag Opplevelsen at ubehaget reduseres eller blir borte, er så vesentlig for mange at de ønsker å gjenta bruken Opplevelsen av at ubehag forsvinner er behagelig
34 Mestring av ubehag Rusmiddelbruk kan på denne måten forstås som en måte å mestre følelsesmessig ubehag på. Så snart en forsøker å avslutte bruken, aktiveres ubehaget, gjerne tydeligere enn før bruken startet.
35 Ensidig erfaringsbakgrunn I tilfeller der rusmiddelbruken oppleves som en vesentlig, eller som eneste måte å redusere ubehag på, blir gradvis erfaringen forsterket om at det ikke finnes noe annet som hjelper like godt eller bedre. Ved en slik praksis får brukeren en ensidig erfaringsbakgrunn for å løse problemene. Jo lengre denne handlemåten varer, jo mer manifest blir den - det blir vanskeligere å bryte mønsteret.
36 Psykologisk perspektiv på avhengighet Personens opplevelser og erfaringer som fører til at en velger å bruke rusmidler, holder etter hvert personen i et fast grep etter som avhengigheten utvikles.
37 Sosiokulturelt perspektiv på avhengighet En sosiokulturell betraktning av rusmiddelavhengighet hevder at de sosiale og kulturelle forholdene som personer lever under er hovedårsaken til utvikling og opprettholdelse av avhengighet.
38 Personer som er utilpass i ordinære miljøer Mobbeoffer, manglende sosiale nettverk, ensomhet oppsøker/havner ofte i marginaliserte miljøer og tilpasser seg miljøets krav og funksjonalitet
39 Miljøer som avviker fra legale/lovlige miljøer Andre verdinormer Ofte ulovlig/kriminell aktivitet Redusert deltakelse i legale miljøer Økt grad av svart økonomi Egne sosiale nettverk
40 Den hierarkiske tilpasning i miljøet Makt og anseelse i marginaliserte miljøer som tillegges håndtering og bruk av rusmidler og deltakelse i slike systemer, skaper en opplevelse av identitet og tilhørighet. Denne identiteten forsterkes ved at man gradvis mister kontakt og fellesskap med legale miljøer.
41 Uniformering - gjenkjenning Deltakere i et rusmiddelbelastet miljø lokalt, gjenkjenner og finner enkelt fram til brukere i fremmede miljøer. Gjenkjennelsesevnen skjer ved en forståelse av fellestrekk i språkkoder, kleskoder og generell atferdskoder. Innad i brukermiljøene utvikles ofte et velartikulert og forståelig språk som uttrykker makt, mens dette språket utad oppleves som støtende og uforståelig Klær er til en viss grad karakteristiske Oppholdssteder, bruk av trusler og makt er karakteristisk
42 Rituelle elementer Bruk av ulike koder i marginaliserte miljøer forsterker gruppetilhørigheten hos den enkelte og virker forsterkende på gruppens fellesskapsritualer. Med bakgrunn i denne formen for uniformering blir gjenkjenning mulig og relativt enkel for de som kjenner miljøet fra innsiden. Redusert evne blant deltakere i legale miljøer til å gjenkjenne marginaliserte miljøer, gjør at de lettere kan opprettholde aktiviteten, delvis skjult.
43 Sosiokulturelt perspektiv på avhengighet De sosiale og kulturelle forholdene som personer lever under er hovedårsaken til utvikling og opprettholdelse av avhengighet.
44 Samlet Det biologiske perspektivet Nevronal modulering Det psykologiske perspektivet Opplevelse og erfaring Det sosiokulturelle perspektivet Rammevilkårene
45 Samforståelse Er det mulig at erfaring/læring og de inntrykk en får gjennom bestemte rammevilkår ikke gir nevronal modulering? Ulikhetene i betraktning er eventuelt knyttet til hvor vidt rusmidlene gir en egeneffekt i tillegg til de opplevelsene som rusmiddelbruken gir.
46 Ulike synspunkter Det viktige med ulikheten i synspunkter på hvordan rusmiddelavhengighet utvikles og opprettholdes, er hvordan betraktningene leder til ulike tilnærminger som kan benyttes for å forebygge og behandle rusmiddelavhengighet og hvilke resultater de ulike tilnærmingene gir.
47 Biologisk behandlingsstrategi Medikamentell substitusjonsbehandling buprenorfin eller metadon av opioidavhengige, metylfenidat, atomoksetin eller amfetamin av pasienter med ADHD-lignende sykdommer naloxon og noen andre stoffer i behandlingen av alkoholavhengige. Nevrobiologisk tilnærming danner rasjonale for bruk av medikamentell substitusjonsterapi ved avhengighet og for moderne bruk av psykofarmaka ved psykiatriske lidelser.
48 Psykologisk behandlingsstrategi Metodene har til hensikt å forandre tenkningen og resonneringen hos avhengige slik at den avhengige kan velge andre løsninger i sin adferd enn å løse ubehag og problemer med å innta rusmidler. Tanken er at den avhengige skal kunne avslutte bruken av vanedannende legemidler, legale og illegale rusmidler.
49 Sosiokulturell behandlingsstrategi Tar utgangspunkt i at rammevilkårene for rusmiddelavhengige må endres for å oppnå endringer i rusmiddelbruken. Den oppfatningen deles både av de med biologisk og de med psykologisk perspektiv.
50 Samordning av behandling Det er for tiden en økende forståelse for at god behandling av rusmiddelavhengige krever en samordning av de enkelte betraktningsmåtene og behandlingstilnærmingene for derved å kunne gi en individualisert behandling til den heterogene gruppen som rusmiddelavhengige representerer.
51 Samordning av behandling..?.. Substitusjon Medikamenter Tanke- og erfaringsterapi Motiverende intervju, Mentalisering, Kognetiv terapi Endrede rammevilkår Bolig, økonomi, aktivitet, sosiale nettverk
52 Etisk dilemma.. Finnes det andre sykdommer der en har kunnskap om hvilke tiltak som bidrar i tilfriskningen, hvor det er større diskrepans mellom det en vet hjelper og de tiltakene en er villig å iverksette